NATURFORHOLDENE
PÅ VØRING
Av Arne Kvitrud, Sondre Nordheimsgate 9, 4021 Stavanger.
Dokumentet er laget til NIF kurs i Dypvannsteknologi - Vøringplatået, Oslo, 21-22.11.1995, men lagt på internett 27.9.2002.
Versjon uten figurer
INNLEDNING
Jeg har her laget en sammenstilling av kunnskap om naturforholdene på Vøring. Det kan være gjort andre undersøkelser som jeg ikke har tilgang på.
Jeg har avgrenset meg til området med vanndyp som er større enn 500m og mindre enn 2000m, det vil si platået og skråningen. Jeg har videre begrenset meg til området mellom 64 og 68 grader nord. Jeg kaller i denne framstillingen hele dette område for Vøring.
Vurderinger om naturforholdene bør suppleres med numeriske modeller, satelittobservasjoner og sammenlikninger med bølge- og strømmålinger på Haltenbanken og Trænabanken. Dette er ikke gjort i særlig grad i denne presentasjonen.
DATAGRUNNLAG
Datagrunnlaget for meteorologi for Vøring er enestående fordi en har hatt værskipet Polarfront (posisjon MIKE) på lokasjon 66 grader nord og 2 grader øst siden 1949.
Datagrunnlaget for strøm på Vøring er ganske beskjedent. Det er målt bølger og meteorologiske data fra 8.7.1989 til 30.3.1991 med retningsbøyer (NORWAVE og WAVESCAN) på lokasjon 67 grader 16' nord og 5 grader 35' øst.
Værskipet Polarfront (posisjon MIKE) har målt inntil ganske nylig med shipborn waverider på lokasjon 66 grader nord og 2 grader øst. Det er i tillegg målt med waverider ved siden av Polarfront i to perioder ( 14.9.89-14.11.1989 og 1.2.91-1.7.1991). Sammenlikninger viser at bølgedataene fra værskipet i perioder er feil. Bølgehøydene var i perioder omkring dobbelt så store som det som ble målt fra på Polarfront (Barstow, 1991). Det er ikke noe tegn på at det er noe galt med dataene i perioden fram til 1988 (Barstow, 1991). Det blir i tillegg gjort meteorologiske observasjoner på skipet og herunder vindmålinger.
OD har målt strøm i ett år (30.3.1989-30.6.1990) i lokasjon 67 grader 16' nord og 5 grader 35' øst. Det ble gjort med RCM (800 m,1200m og 1430m og ADCP i området 0-300m. Vanndypet var 1440m. Videre er det igangsatt strømmålinger på 800m dyp (1.6.1995- ca 1.6.1996) i posisjon 65 grader nord og 5 grader øst. Det blir brukt RCM og ADCM. ODAP har fått utført målinger på noen steder i skråningen opp til 800m vanndyp.
For jordskjelv er det en god database (SEISNOR) som går fra 1991 og som har med seg alle jordskjelv av betydning. Disse skjelvene er også godt dokumentert. En har også eldre databaser. Rapporteringen av disse er ikke så god, men de største skjelvene er godt dokumentert.
VIND
Vøring er i et område hvor vestlige vinder dominerer. Lavtrykk dannes normalt i Nordatlanteren; langs den såkalte Polarfronten. Polarfronten er grensen mellom kald polarluft og varm subtropisk luft. Lavtrykkene beveger seg så i nordøstlig retning. Høytrykksområder finner en i hovedsak i islagte områder (Arktis) og omkring 30 grader nord. Trykkgradiene i disse områdene er størst om vinteren (Bjerke mfl, 1990).
Ulike personer har gjort analyser av vindforhold på Vøring :
|
Målested |
Måleperiode |
Referanse |
Vindhastighet-100 år |
|
Polarfront |
1949-72 |
Olsen (1974) |
42 m/s (10 min middel) |
|
Polarfront |
1949-76 |
Marex (1980) |
41 m/s (10 min middel) |
|
Hindcast |
1955-81 |
Børresen (1987) |
35 m/s (10 min middel) |
|
Vøring |
1989-91 |
Schjølberg (1992) |
30 m/s (3 timers middel) |
|
Hindcast |
1955-90 |
Bjerke mf (1992) |
47 m/s (10 min middel) |
|
Polarfront |
1949-93 |
Harstveit
mf (1994) |
38 m/s (3-5 sek vindkast) |
En rimelig hundrårs vindhastighet vil være omlag 35 m/s midlet over 10 minutter og i 10m høyde. Verdiene er i samme størrelsesorden som det en får fra Nordsjøen og Haltenbanken.
Vindforholdene på Vøring er ikke verre enn på andre deler av sokkelen.
Polare lavtrykk
Et større forskningsprosjekt er utført av flere norske institusjoner og firma for å undersøke polare lavtrykk (Lystad, 1986). Det er lavtrykksdannelser som dannes i grenseområdet mellom is og hav i nordområdene. De er små i størrelse - typisk 100 til 500 km - og er vanskelige å oppdage og varsle. Det mest utsatte området er området fra Lofoten til Nordkapp. Det er likevel observert flere polare lavtrykk også på Vøring.
Høyeste målte vindhastighet i noe norsk polart lavtrykk er 35 m/s i 10 m høyde og midlet over 10 min. En av konklusjonene fra prosjektet var at det var lite trolig at polare lavtrykk ville gi høyere vindhastighet enn vanlige stormforhold. Ekstremverdistatistikk gav 38 m/s for Tromsøflaket, med en årlig sannsynlighet for overskridelse på 10-2 (Houmb og andre, 1986). Fordi dette er basert på data for ett større område vil ekstremverdiene for en bestemt lokasjon være lavere enn dette. På Vøring vil en trolig ha lavere verdier enn på Tromsøflaket.
Ved prosjektering av innretninger er polare lavtrykk da ikke noe stort problem. De fører ikke til økte ekstremestimat av vindhastighet, bølgehøyde, lufttemperatur eller ising (Houmb og andre, 1986).
På den andre sida skaper polare lavtrykk vanskeligheter for operasjoner og planlegging av operasjoner over lang tid. Et tilfelle er Norsk Hydros boring på blokk 7321/9-1 høsten 1988. To polare lavtrykk førte da til borestans i 22 timer (Halleraker, 1988).
Vindspekter
Med bakgrunn i målinger på Frøya (Andersen og Løvseth, 1993) veiledningen om vindspektra og en del andre vindparametre endret.
Det er rimelig å bruke samme type spektra, fordelinger og parametre på Vøring som det er gitt i veiledningen.
Vindlaster
For strekkstagkonstruksjoner som Snorre og Heidrun var vind viktige i lastberegningene. En strekkstagkonstruksjon vil på Vøring typisk ha egenperioder i jag og svai på 150-300 sekunder og i giring på 100-200 sekunder ( i henhold til Stein Fines, Saga 10.8.1995). En slakkforankret innretning vil ha enda høyere egenperioder. Ved slike perioder er det et viktig dynamisk bidrag i vinden. Bidraget blir også større med økende egenperiode.
Vindspekteret med vindhastighet 40 m/s og 10m over havflaten. Spekteret basert på målinger på Frøya er her sammenliknet med Harrisspekteret (etter Odd Jahn Andersen).
Olufsen og Nordsve (1994) angir at for en boreriser med 0,5m diameter, er den første egenperioden på 1500m typisk omkring 58 til 78 sekunder. Dynamisk vindbelastning vil her kunne gi bevegelser på konstruksjonene; som igjen kan gi tilleggseffekter i boreriseren.
BØLGER
Ekstremverdier
Generelt har man lave hundreårsbølger sør i Nordsjøen. Tallverdien vokser når man beveger seg nordover og størst verdi får man i et område fra nordlig del av Nordsjøen til Trænabanken. Hundreårsverdiene avtar så igjen nordover. I Barentshavet er verdiene sammenliknbare med det som finnes i den sørligste delen av norsk sokkel. Hundreårsverdiene har også forandret seg over tid fordi en etterhvert har fått flere målinger og et bedre statistisk grunnlag.
Torsethaugen (1985) angir basert på målinger fra Polarfront midlere Hm0 for perioden som 2,3m og Iden (1995) angir 2,2 m. Største målte signifikante bølgehøyde (HS) var 15m for Polarfront i perioden 1980-93 (Iden, 1995).
Ulike personer har gjort analyser av hundreårs bølgeforhold på Vøring :
|
Målested |
Måleperiode |
Referanse |
HS-100 år |
|
Polarfront |
1982-84 |
Torsethaugen
(1985) |
14,9m |
|
Polarfront |
1982-88 |
Barstow
(1990) |
16,5m |
|
Vøring |
1989-91 |
Schjølberg
(1992) |
16,1m |
|
Vøring |
1989-91 |
Bjerken mfl (1994) |
16,3m |
Selv om kvaliteten av dataene fra Polarfront er usikker, virker en hundreårsbølge i størrelsesorden av 16,5m rimelig. Det er ikke noe tegn på at det er noe galt med dataene fra Polarfront i perioden fram til 1988 (Barstow, 1991).
En signifikant bølgehøyde på 16,5m er større enn det som brukes for Heidrun og Norne.
Bjerken mfl (1994) angir en overgangsfaktor på 1,25 mellom de signifikante bølgehøydene med årlig sannsynlighet for overskridelse på 10 -4 og 10 -2. Det er større enn det som er angitt i veiledningen.
Generelt synes bølgehøydene å øke med avstanden fra land, som angitt i figuren på neste side (OD, 1992). For feltet Foinaven vest av Shetland skal en dimensjonere med en signifikant bølgehøyde med returperiode på 100 år på 18m (Grant mfl, 1995).
Enkeltbølger
Bjerken m.fl (1994) angir at forholdet mellom H-10.000 og H-100 for Vøring er 1,25. De har en enkeltbølge H-100 = 31,3m og TP-100 = 17,5 sek. Enkeltbølgen er beregnet med en overgangsfaktor på 1,92 fra den signifikante bølgehøyden. Ved bruk av 16,5m signifikant bølgehøyde får en på samme måte en hundreårsbølge på 31,7m.
Signifikant bølgehøyde og tilhørende peakperiode med en årlig sannsynlighet for overskridelse på 10 -2 (OD, 1992).
Bølgeperioder
En del halvt nedsenkbare innretninger har ofte egenperioder like i overkant av 20 sekunder og for eksempel Troll-olje har en egenperiode på 26 sekunder i hiv. Egenperioden vil være tilnærmet uavhengig av vanndypet.
Torsethaugen (1985) angir basert på målinger fra Polarfront midlere TP på 10,0 sek. Iden (1995) angir 7,5 sek. Største målte peakperiode (TP) var 19 sekunder for Polarfront i perioden 1980-93 (Iden, 1995). Om en korrigerer dataene fra Polarfront med målingene fra bøyene vil en ha mange observasjoner med peak periode over 20 sekunder (Barstow, 1990). Det er da grunn til å tro at energien i bølger med perioder over 20 sek er noe større på Vøringplatået enn på Haltenbanken og Trænabanken (Barstow, 1990).
En må gjør regning med flere avbrudd i boringen på grunn av lange bølgeperioder enn det en er vant med.
Formen på bølgene
De senere årene er det gjort en god del undersøkelser for å se på formen på enkeltbølger. Løken mfl (1992) skriver at frontsteilheten og formen på bølgen er viktige for ringing. Natvig (1992) skriver at for Heidrun får ringing gir bølger med steil front, men som ikke bryter. Enkle freakbølger som ikke bryter med en steil front og en ikke så steil bak gir ringing. Når flere høye bølgekammer opptrer samtidig blir det mindre ringing. Det er derfor klart at den horisontale skjevheten er av stor betydning for ringing.
Vartdal et al (1989) har i WADIC eksperimentet på Ekofisk i november 1985 sett på fronsteilheten. Det er en betydelig forskjell mellom radar og bøyemålinger. Radaren gir langt større frontsteilhet enn bøyene ved signifikant bølgehøyde større enn 5m. Frontsteilheten er mellom 0,05 og 0,3 med en middelverdi rundt 0,15 for signifikante bølgehøyder større enn 5m. Det vil si at resultater som er basert på bøyer, gir bølger som er for lite steile i fronten.
Konklusjonen må være at skeivhet i bølgen i retning av bølgebevegelsen har betydning for ringing og at slike skjevheter også er tilstede i havbølger. Data fra bøyer bør ikke brukes.
Bølgelaster
Det store vanndypet gjør at en kan få egenperioder på konstruksjoner som en ikke er vant med. Det kan også være at det dukker opp nye laster som en i liten grad er klar over, jf ringing som ble oppdaget i forbindelse med dyptvannsløsninger (3-400m) med egenperioder på 4-5 sekunder.
Første ordens bølgelaster er i liten grad påvirket av vanndypet. Lastene blir da ikke større på Vøring enn andre steder; forutsatt samme størrelse på bølgene.
Utmatting
Om en ser på fordelingen av bølger for Vøring; har en flere større bølger enn andre steder på sokkelen. Avhengig av hvilken type innretning en har vil betydningen av dette på utmatting variere. Vøring vil nok likevel for de fleste konstruksjoner være mer utsatt for utmatting enn andre steder på sokkelen.
Springing og ringing
Springing har sin bakgrunn i skipsvibrasjoner. Båter som skulle trafikkere den smale St Lawrence kanalen, ble bygget lange og myke. Når disse båtene kom i åpent farvatn fekk de ei ubehagelig vertikal bevegelsene på grunn av bøying. Dette fikk det engelske navnet springing. Ordet springing er avledet av det engelsk ordet "spring" som tyder fjør. Dersom en måler springing, ser det ut som en bakgrunnsstøy i målingene (med en lav verdi).
Ringing fikk navnet sitt av de som prosjekterte den første strekkstag-platformen, Hutton på engelsk sektor. Virkningen likner det som skjer om en slår på ei bjølle. Ringing bygger seg opp etter noen få sykler. Etterpå blir bevegelsene raskt dempet ut. Ringing er et sjeldent fenomen og opptrer typisk en eller to ganger hver time i ekstreme stormer.
For Snorre gav springing samla det største bidraget til utmatting. Under modellforsøkene med Heidrun fant en kraftig ringing. Det kom som en tilleggslast til de største lastene (100 års verdier) og bidro bare i liten grad til utmatting. Tilsvarende resultater ble senere funnet på Draugen og Troll. Tilsvarende fenomener har en også på en del lastebøyer.
Et større forskingsprosjekt har vært utført for å finne metoder til å forutsi slike svingninger med analytiske metoder. Utførende har vært SINTEF og DnV. Til nå kan en bare med rimelig nøyaktighet forutsi ringing belastningene på bunnfaste konstruksjoner som Draugen og Troll. Det er grovt bygd på at en må gjøre tidsserieanalyser, bruke lastmodellen fra MacCamy-Fuchs og kinematikken fra Wheeler stretching. For storvolumkonstruksjonen på Heidrun er en ikke kommet i nærheten av modellresultatene enda. Det tyder på at en må finne andre fysiske forklaringer for ringingen her.
For en strekkstagkonstruksjon på Vøring vil en typisk styre egenperioder i hiv, stamping og rulling til 3-5 sekunder (i henhold til Stein Fines, Saga 10.8.1995). De vil være utsatt for ringing i disse svingeformene. Betydningen av ringing vil også avhenge en god del av tyngdepunket for konstruksjonen. Et lavt tyngdepunkt vil gi mer ringing enn et høyt.
Anvendt på Vøring vil betydningen av springing og ringing være avhengig av den konstruksjon som velges. Omfattende modellforsøk og instrumentering av innretningen offshore kan være nødvendig.
Langsomt varierende
laster
Bølgedrift er relatert til differansen i bølgefrekvenser, mens springing/ringing er knyttet til summen av bølgefrekvenser. Samvirke mellom to bølgekomponenter gir en last som virker ved differansen av enkeltbølgenes bølgefrekvenser. I prinsippet er det en uendelig mengde kombinasjoner av bølger som i sum kan gi en gitt frekvens som svarer til en egenperiode.
Natvig (1993) skriver at det er :
a)
variable væting,
b) det kvadratisk hastighetsleddet i Bernoullis likning,
c) innkommende og reflekterte bølgefelt,
d) translasjons og rotasjonsbevegelser av konstruksjonen
som gir langsomt varierende laster. Unntatt pkt d) er de alle lite avhengige av vanndypet. En må kunne vente at horisontalbevegelsene av en TLP blir større dess dypere det er.
En strekkstagkonstruksjon vil på Vøring typisk ha egenperioder i surge og sway på 150-300 sekunder og i jaging på 100-200 sekunder (i henhold til Stein Fines, Saga 10.8.1995). Grovt kan en anta at egenperiodene er proposjonal med kvadratrota av vanndypet. En slakkforankret innretning vil ha enda høyere egenperioder. Troll-olje har egenperioder i surge og sway på ca 180 sekunder og i jaging på 125 sekunder. En har da noe erfaring i nedre område av det en kan forvente på Vøring. På Troll-olje ble det rapportert om bra samsvar mellom modellforsøk og analyser (KDOC, 1992).
Dagens kunnskap synes å gi en rimelig god analytisk forutsigelse av langsomt varierende bevegelser også for de vanndyp som en kan forvente på Vøring. Modellforsøk vil likevel være nødvendig om en er utenfor områder som regnemodellene er testet for.
STRØM
Den nordatlantiske strømmen som transporterer varmt vann inn i Norskehavet går gjennom renna mellom Færøyene og Shetland i nordøstlig retning. Mellom Island og Færøyene møter det atlantiske vannet den Øst-Islandske strømmen som transporterer kaldt vann fra nord for Island og sørøstover mot sentrale deler av Norskehavet. I Norskehavet dukker den Øst-Islandske strømmen inn under de atlantiske vannmassene. På Vøring følger det atlantiske vannet topografien. En del av strømmen dreier nordøst mot Jan Mayen. I dette området vil en få en blandingssone mellom atlantisk og arktisk vann (Melle mfl, 1993). Kyststrømmene ligger mellom Atlanterhavsstrømmen og land. Når en kommer ut i skråningen mot Vøring er det Atlanterhavsstrømmen som dominerer.
Disse strømmene blir så innfluert av vær og tidevann.
Overflatestrøm i Norskehavet og omkringliggende havområder (Melle mfl, 1993).
Forsøk på å simulere matematisk havstrømmene på Vøring har så langt ikke vært vellykket når det gjelder å beregne brukbare verdier på strømhastighetene (Martinsen mfl, 1995 og Furevik, 1995). Modellene forteller likevel mye om de generelle strømningsmønstrene. Det er også bare målt strøm på vanndyp over ca 500m på noen ganske få steder. Det er :
|
Stasjon |
Posisjon |
Dybde |
Måleperiode |
Høyeste målte hastighet nær overflaten |
100 års strøm nær overflaten |
Referanse |
|
E1 |
66°56' N 08°07' Ø |
600m |
5 uker |
89
cm/s |
*130
cm/s |
Christiandinis mfl (1985) |
|
E3 |
65° 42' N 05° 34' Ø |
650m |
1 uke |
- |
- |
Orvik mfl (1985) |
|
H12 |
64° 24' N 05° 52' Ø |
800m |
2 måneder |
44 cm/s |
*90
cm/s |
Mathisen
mfl (1986) |
|
H13 |
65° 05' N 05° 37' Ø |
600m |
2 måneder |
73 cm/s |
*110
cm/s |
Mathisen
mfl (1986) |
|
H2 |
65 27' N 05 47' E |
497m |
4 måneder |
32 cm/s |
*50
cm/s |
Volent
(1988) |
|
Vøring 1 |
67° 16' N 05° 35' Ø |
1440m |
1 år |
77 cm/s |
130
cm/s |
Schjølberg
(1992) |
|
Vøring 2 |
65° 00' N 05° 00' Ø |
800m |
Målinger startet 1.6.95. Planlagt for 1 år |
- |
- |
- |
* = verdi beregnet av meg - noen av estimatene er svært usikre på grunn av korte måleperioder.
Som tabellen viser er det store lokale variasjoner. Gjennomsnittstrømmen i området er lav. Det meste av strømmene er da forårsaket av meteorologiske forhold i samvirke med havbunnstopografien. De korte måleperiodene for en del av målingene gir også tilfeldige utslag på beregnede ekstremverdier. Dette er kun noen få målesteder. En vil nok lokalt kunne forvente seg enda høyere ekstremverdier enn det som er vist over.
Hovedtrenden fra de numeriske simuleringene og fra målingene er at det ofte er en sterk overflatestrøm i skråningen i nord-nordøstlig retning.
Det vil kunne bli sterk strøm og det er store variasjoner av strømhastigheter i området. Det vil være nødvendig å gjøre omfattende målinger på aktuelle lokasjoner for konstruksjoner der strøm er av betydning.
Tidevannsstrøm
Numeriske beregninger (Gjevik mfl, 1990) og målinger viser at tidevannsstrømmene er lave; mindre enn 10 cm/s.
Strømprofil
Schjølberg (1992) angir følgende strømprofil for hundreårsverdier på Vøring 1:
|
Dybde fra overflate |
Midlere hastighet (cm/s) |
Midlere retning (grader nord) |
Største målte hastighet (m/s) |
Beregnet 100 års strømhastighet (m/s) |
|
- 75 m |
3 |
106 |
0,77 |
1,30 |
|
- 290 m |
3 |
117 |
0,64 |
0,85 |
|
- 800 m |
4 |
185 |
0,48 |
0,72 |
|
- 1200 m |
5 |
185 |
0,42 |
0,73 |
|
- 1430 m |
3 |
173 |
0,37 |
0,50 |
Ved de anledningene hvor en hadde de høyeste målte hastighetene var det noe endring av strømretningen med dybden. Endringen var likevel liten. Det vil derfor være rimelig rett og på den sikre siden å anta at strømretningen er den samme i hele profilet.
Maksimal strøm forekommer ikke samtidig i alle dyp. Det er likevel ikke gjort noen samtidighetsvurderinger som pr i dag gir grunnlag for å dimensjonere for lavere verdier enn det som framkommer av tabellen over.
Om en har behov for lavere samtidig strøm er det likevel et visst potensial i å gjøre slike analyser. Analysene må i såfall være basert på målinger på den aktuelle lokasjonen.
Operasjonell strøm
De største strømhastigheten som er målt på Vøring er høye og sammenliknbare med de verdier som en har i Troll-området. Slike høye strømhastigheter vil influere på innretninger og påvirke nøyaktigheten i arbeid de gjør. Det vil også øke kollisjonsfaren mellom innretninger og fartøy. De høyeste hastighetene er likevel så uvanlige at det unntaksvis vil bli problemer.
I juli 1995 hadde en en hendelse på Troll A der sterk og skiftende strøm førte til en ukontrollert frakobling av broa mellom innretningen og flotellet like ved. Flotellet lå da kun på dynamisk posisjonering.
Ved Foinaven er det lagt vekt på å få gode bunnstrømsmålinger (Grant mfl, 1995). Det kan være nødvendig å ha bunnstrømsmålinger for innstallering av boreriser også ved leteboring. Behovet må vurderes.
Strømlaster
Da bølgelastene avtar raskt med dybden vil strømlastene dominere for mesteparten av vannsøylene.
For en boreriser angir Olufsen og Nordsve (1994) at med 0,5m diameter er den første egenperioden på 1500m typisk omkring 58 til 78 sekunder.
Virvelavløsning rundt stigerør vil kunne opptre som in-line (i bevegelsesretningen) med redusert hastighet (U*Tn/D) større enn ca 1 og som tverrsvingning med redusert hastighet større enn ca 4. For en boreriser vil en få virvelinduserte tverrsvingninger i første svingform ved svært lave strømhastigheter (=4*0,5m/65s). Modellforsøk viser at tverrsvingningene forsvinner når reduserte hastigheter blir større enn ca 8. Selv her er hastigheten lav og en vil skjelden få tverrsvingninger; og når det inntrer vil lasten være liten. Utmatting vil neppe være noe stort problem. Grunnen er at utsvinget blir omtrent det samme i alle svingeformer - ca en rørdiameter.
Høyere svingeformer blir likevel utsatt, da de har lavere egenperioder. Beregninger gjort at Nils Terje Nordsve (september 1995) viser at en lett får utmatting med høyere svingeformer. Høyere svingeformer vil gi kortere lengder for hver utsvingning, større bøying og større spenninger.
Dersom en har flere risere i en gruppe (to eller flere) vil en i tillegg kunne få effekter som gjør at området for virvelinduserte tverrsvingninger (redusert hastighet) vil øke kraftig (se f eks Overvik mfl, 1983). Tverrsvingningene vil kunne skje ved langt høyere redusert hastighet og vil kunne bli dimensjonerende også i første svingform.
Dynamisk strøm
Normalt antas det at strømhastigheten er konstant innenfor en 10 min periode. Målinger på norsk sokkel viser likevel at det også kan være variasjoner innen denne 10 min perioden som indikerer at det kan være energi på spesielle perioder som i visse tilfeller kan gi resonans. Dette er lite utredet og betydningen er usikker.
På Vøring ligger relativt varmt og salt Atlanterhavsvann over kaldt Norskehavsvann. I denne sonen kan det dannes interne bølger. Det er bølger som dannes i grenseflaten mellom væsker med ulik tetthet hvor væskene beveger seg i motsatt retning av hverandre (Cooper, 1986). Bølgene vil få perioder i området flere minutter. Tetthetsforskjellene er likevel moderate på Vøring slik at eventuelle bølgedannelser trolig vil bli liten.
Erosjon
De tilfeller en til nå har av erosjon på norske innretninger har skjedd i områder hvor en har sandbunn (Idland, 1993). Selv med sterk strøm er det lite trolig at en får erosjon av betydning på Vøring da grunnforholdene i hovedsak må forventes å være bløt normalkonsolidert leire.
VANNSTAND
Oversiktskart over vanndypet utenfor Midt-Norge.
Batymetri
Normalt for kartleggingsformål av vanndyp sikter en seg inn på en nøyaktighet på omlag pluss/minus 1% av vanndypet. For Vøring vil en slik nøyaktighet gi en usikkerhet på 5 til 20m. Det kan nok i mange sammenhenger være for mye. Med riktig instrumentvalg og god kontroll av lydhastigheten i vann kan denne usikkerheten reduseres en god del. En må nok likevel leve med en større usikkerhet i vanndypsbestemmelsene, enn hva en er vant med fra andre deler av sokkelen.
Havbunnen består i stor grad av bløt leire. Sjansen for å treffe på større steiner i de øvre lagene er små. Lengre nede kan en nok treffe på stein i lag som er avsatt i istidene. De må da ha vært inne i isfjell.
Tidevann
Vannstanden består av flere komponenter som normalt er ute av fase, men som av og til kommer i fase med hverandre slik at bidragene kan summeres. Numeriske simuleringer (Gjevik mfl, 1990) viser at tidevannsamplitudene for noen tilfeldig utvalgte punkter blir (cm) :
|
Komponent |
M2 |
S2 |
N2 |
K1 |
SUM |
|
64 N 2 Ø |
49 |
16 |
11 |
8 |
84 |
|
64 N 6 Ø |
61 |
20 |
13 |
8 |
102 |
|
66,5 N 7 Ø |
60 |
20 |
13 |
7 |
100 |
|
66,5 N 3 Ø |
50 |
16 |
11 |
7 |
84 |
Slike simuleringer blir generelt bedre dess lengre unna land en er; slik at verdiene for Vøring skulle være gode.
Tidevannsamplitudene er altså moderate. Generelt avtar tidevannsverdiene med avstanden fra Norskekysten.
Stormflo
Det er ikke gjort målinger på Vøring som kan fortelle om hvor stor stormflo en kan få på Vøring. Beregninger gjort av Bjerke mfl (1990) for Haltenbanken gir en vannstandsøkning på 45 cm fra lufttrykk og 40 cm fra vind og andre effekter; med en returperiode på 100 år. Bjerke mfl (1992) angir samlet stormsurge på 0,8 m for Vøring. Disse verdiene kan nok brukes som et første overslag også for vannstandsendringer på Vøring.
Høyden på bølgekammen
På Snorre ble det i modellforsøkene vist at bølgekammene kom høyere oppe enn det de hadde forutsatt. Det førte til en hevning av dekket. Likevel slo bølger opp i dekket på Snorre i to hendelser i 1993 og 1995. Økt bølgekam ble også vist på Heidrun i de modellforsøkene de gjorde i 1990. Det førte til en hevning av dekket her også. Tilsvarende ble vist på Draugen. Målingene her ga 5m høyere bølgetopp foran søyla enn forutsatt. På den halvt nedsenkbare innretningen på Veslefrikk har Statoil øket dypgangen i storm med 3 m; etter at dekket var blitt truffet av bølger ved et par anledninger.
Barstow, Bern og Krogstad (1992) angir at bøyer gir et helt annet bilde av forholdet enn målinger fra plattformer. Bøyene gir systematisk lavere verdier. De anser derfor bøyedata som ubrukbare for dette formålet. Tidligere vurderinger har i stor grad vært bygd på bøyedata; som da gir for symmetriske bølger.
Med bakgrunn i data fra Gullfaks C (Haver, 1992) vises det at bølgefordelingen er nær Gaussiske. Han får en skeivhet på 0,15 med et standardavvik på 0,07. Videre en kurtosis på 3,09 med et standardavvik på 0,24. Haver viser også at kurtosis varierer lite med steilheten. Disse verdiene bør også kunne brukes som grunnlag for simuleringer og modellforsøk for Vøring.
Skjevhets koeffisienten uttrykker symmetriegenskapene til fordelingen. En økning i koeffisienten indikerer at ekstremene øker. Fordelingen er symmetrisk når skjevheten er null. Positive verdier indikerer at fordelingen er skeiv mot høyre og negative verdier en skeivhet mot venstre.
Kurtosis koeffisienten uttrykker forholdet mellom små og store verdier. En økning i kurtosis koeffisienten indikerer at antall store verdier øker. For en Gaussisk prosess er kurtosis koeffisienten 3,0. Haver angir at en økning fra 3,0 til 3,1 øker bølgekammen med 0,3 til 0,4m.
MARIN BEGROING
En gjennomgang av observert begroing på norske jacket konstruksjoner i Nordsjøen (Dahle, 1995) viser gir følgende verdier for effektiv tykkelse på begroingen:
|
Middelverdi Standardavvik |
|||||
|
Vanndyp |
56-59° N |
59-61° N |
|
56-59° N |
59-61° N |
|
Over + 2 m |
0 |
0 |
|
0 |
0 |
|
+ 2 m til - 40 m |
49mm |
33mm |
|
24mm |
13mm |
|
-40m til -116m |
21mm |
16mm |
|
15mm |
8mm |
Tabellen viser at både middelverdier og standardavvik avtar når en beveger seg nordover i Nordsjøen. En vet likevel ikke i hvilken grad en kan ekstrapolere dette videre nordover til Vøring.
Det framgår ikke direkte av regelverket hvordan en skal velge tykkelsen på begroingen. Lastene skal likevel ha en årlig sannsynlighet på 10 -2. En beregning av kombinert sannsynlighet som også inkluderer begroingen kan derfor utføres. Normal praksis er likevel å ha marin begroing som en spesifisert verdi som ikke skal overskrides. Det vil være rimelig å legge seg på en høy verdi. Om en legger seg skjønnsmessig på middelverdien og to standardavvik får en for nordlig del av Nordsjøen 60 mm for området + 2 m til - 40 m og 30 mm for området fra -40m til
-116m. Det er trolig på den sikre siden å bruke disse verdiene også for Vøringplatået.
De vanligste typene som en finner på alle innretningene som ble undersøkt var blåskjell, kalkrørsmakk, anemoner, hydroider og sjøgras.
Erfaringer fra Snorre området (i henhold til Sveinung Finnset, Saga 1.8.1995) tilsier at det er nesten ingen begroing på 300m dyp. Grant mfl (1995) spesifiserer likevel en begroing på 40 mm i dyp fra 200m til 500m for Foinaven - vest av Shetland.
En vet lite eller ikke noe om hvordan marin begroing vil bli på havdyp over 300m. En må likevel vente at begroingen er liten.
TEMPERATURER
Lufttemperaturer
En har på værskipet Polarfront observert temperaturer ned mot -100C og opp til +170C (Iden og Tønnesen, 1988). For arbeidsmiljø, operasjon, dimensjonering, materialvalg og materialtesting har disse temperaturene innvirkning. Med de materialkvalitetene en har tilgang til i dag er temperaturen ikke noe stort problem, om en tar hensyn tidlig nok. Minimumstemperaturene er heller ikke så lave som i Barentshavet.
Lufttemperaturene skulle ikke gi nye utfordringer. Verdiene i veiledning om laster og lastvirkninger bør kunne brukes.
Sjøtemperaturer
Ved målingene på stasjon H2 (65 27' N 05 47' Ø) er det målt sjøtemperaturer opp til 13° C (Volent, 1988). Så en kan nok forvente at største sjøtemperatur i overflaten kan komme opp i 15°C. Skjematisk figur av vannmassene omlag 66 grader nord (Bakken mfl, 1975):
|
Atlanterhavsstrømmen utgjør oftest de øverste 500 til 800m av vannsøylen. I denne vannmassen er temperaturen oftest i område 5-8° C. Under disse vannmassene er det kalde arktiske vannmasser som dominerer. Mathisen mfl (1986) rapporterer at det er målt temperaturer på ned mot minus 0,9 grader i 600-800 meters dyp på stasjon H12 (64° 24' N 05° 52' Ø). Det er også målt slike lave temperaturer på Vøring. |
Sjøtemperaturen kan bli lavere enn null grader Celsius. Dersom nøyaktige temperaturopplysning er av betydning må det gjøres målinger på den aktuelle lokasjonen.
SIKT
For en del operasjoner; både nautiske og aeronautiske vil redusert sikt være en begrensende faktor. På Vøring kan en stort sett vente god sikt, men dårligst i perioden juni-september. I juni kan det være sikt dårligere enn 1 km (tåke) i 5% av tida. Siktforholdene er likevel for hele året bedre enn for eksempel Ekofiskområdet og Tromsøflaket (Håland, 1978). Håland (1978) gir denne tabellen for hvor ofte sikten er mindre enn 1 km på Polarfront:
|
Periode |
jan |
feb |
mars |
april |
mai |
juni |
juli |
aug |
sept |
okt |
nov |
des |
hele året |
|
% av tid |
1 |
1 |
1 |
2 |
2 |
5 |
4 |
4 |
3 |
2 |
0,5 |
0,5 |
2 |
Sommeren 1995 var det langvarig skodde på Haltenbanken som stanset all helikoptertrafikk til Draugen. Mannskapsskifte foregikk da med båt til og fra land. Slike løsninger kan også bli aktuelle for Vøring.
IS OG SNØ
Sjøis
I 1822 lå havisen like nord for Færøyene (iht Geir Kjernli) og i juni 1881 lå isen nesten inne ved kysten av Finnmark. I havområdene mellom hvor det skjelden har vært folk er kunnskapen om de historiske isforholdene dårligere. En har imidlertid satelittobservasjoner fra omkring 1970; så en har et rimelig godt grunnlag i nyere observasjoner.
Om en fordeler de sørligste observasjonene hvert år langs meridianen som er 5 grader øst i perioden 1970-89 får en en fordeling som vist på figuren. Det er ikke noen ekstremverdifordeling som passer til en slik fordeling.
Dersom en i stedet bare ekstrapolerer på de verdiene som er sør for 75 grader nord; får en en hundreårsisgrense omlag ved 70-71 grader nord. Noe som ser rimelig ut. Ekstrapolerer en til en årlig sannsynlighet på 10 -4 med de samme dataene får en en isgrense omlag ved 68 grader nord. En er da utenfor hovedområdet for Vøring. På figuren under er isgrensene antydet.
Overslag over isgrenser med årlig sannsynlighet på 10 -2 og 10 -4.
Det skulle ikke være nødvendig å ta hensyn til laster fra sjøis før en kommer aller ytterst i Vøringområdet. Mer nøyaktige beregninger kan være nødvendige for innretninger som ikke kan eller skal flyttes.
Islaster
Det skadepotensialet havisen har er avhengig av flere parametre. Av de viktigste er tykkelsen på isen, relativ hastighet mellom is og innretning, de fysiske eigenskapene til isen og hvor store isflakene er (Mobil, 1988).
For en halvt nedsenkbar innretning av stål fikk en for Hibernia i Canada (Ringstad, 1988):
a) Lokale forsterkninger i plater i skroget var nødvendig.
b) Ved iskonsentrasjoner på under omlag 50% (areal av isflak delt på vannflate) gled isen lett forbi. Ved større konsentrasjoner tok isen til å pakke seg og ga store forankringskrefter.
Isfjell
Det er observert isfjell både ved kysten av Øst-Finnmark og sør for Island. De har trolig sine opphav fra henholdsvis Franz Josefs land og Grønland. Det er ikke rapportert isfjell på Vøring. Det skulle ikke være nødvendig å ta hensyn til slike laster.
Ising
Hyppigheten av værforhold som kan gi ising på Vøring er liten (Håland, 1978). Verdiene for ising som gitt i veiledning om laster og lastvirkninger kan benyttes.
OD sin anbefaling har sitt opphav i eit studium som Otter gruppa (1983) gjorde for Norsk Hydro til bruk på Oseberg. Disse verdiene er antatt å være generelt gyldig nord til ca 68 grader nord. Det som i praksis gir utslag er lasttilfelle 1 i veiledningen. Lasttilfelle 2 gir mye mindre laster. En teoretisk utredning av de modellene som er brukt er gitt av Horje og Vefsmo (1985). Da modellene mellom annet:
a) ikke tar hensyn til varmeegenskapene til innretningen
b) er bygd på erfaringer med små fiskefartøy som flytter på seg (Mertins)
er trolig modellresultatene som reflektert i veiledningen på den sikre sida.
Det er få observasjoner av ising på innretninger i petroleumsvirksomheten. Det skal ha vært observert ca 300 tonn is på Treasure Seeker 20-21.04.1981 på Haltenbanken. Observasjonen er likevel beheftet med stor usikkerhet og kan være en tierpotens for høy.
For vurdering av fartøyer i bevegelse kan en bruke Mertins (1968) diagram over ising. Dette er basert på 400 observasjoner fra tyske trålere i nord-atlantisk farvann. De ble gjort under tråling med 2-5 knop og moderat størrelse på fartøyene.
Snølaster
En bør kunne bruke 0,5 kPa for Vøring som for andre deler av sokkelen. 0,5 kPa er basert på målinger på Utsira. Knut Iden beregnet i 1984 at den største nedbørshøyden i løpet av ett døgn i form av snø var 21,9 mm. Tilsvarende for 2 døgn er 39,2mm. En Gumbelanalyse av årsekstremer ga verdier med en årlig sannsynlighet for overskridelse på 10-² på 37mm og 52mm for 1 og 2 døgn. 50mm svarer da grovt til 0,5 kPa. Bruk av disse tallene forutsetter at snø blir måket vekk i løpet av en til to dager om det skulle opptre. Dersom en bruker en ubemannet innretning bør det vurderes å bruke større verdier som er mer samsvarende med NS3479.
KLIMAENDRINGER
Diskusjonene om drivhuseffekter har gått høyt i flere år. En mener å kunne vise til en svak økning av temperaturen på jorda fra 1860 og fram til i dag. Enkelte mener at temperaturøkningen vil fortsette og forsterkes. Skadene på Ekofisk og Nordvestlandet i 1990 og 1992 kom etter flere år med uvanlig mange stormer og orkaner. De store stormskadene har også gitt grunnlag for diskusjon om vi i en varmere verden også kan forvente oss økt stormhyppighet. Med økte vindhastigheter kan en også få større bølger og økte hastigheter i strømmene i havoverflaten. I så fall, er vårt grunnlag for å dimensjonere innretningene fornuftige?
Flere forskningsmiljøer i Norge har gjennomgått data fra havområdene våre. De har lett etter trender for å se om det har skjedd reelle endringer - som skulle tilsi at en oftere fikk store bølger eller at de største bølgene ble større. For noen år siden ble det ut fra en lang britisk måleserie konkludert med at det var en klart økende trend i bølgehøydene. En tilsvarende trend kan en også vise til ut fra målinger på Tromsøflaket (Lie og Iden, 1990). Dette er likevel det eneste målestedet i våre farvann hvor en kan vise til noen klar trend, men lengden på måleserien er i denne sammenheng meget kort.
Det foregår en god del forskning for å undersøke hvilke følger en global temperaturøkning kan ha på stormklimaet og for å se om vi har noen endringer på gang. I Norge er Meteorologisk Institutt med på et større europeisk prosjekt (WASA) hvor en prøver å kartlegge stormklimaet i dette hundreåret. Været vil også i framtida variere fra år til år, men om en i framtida i gjennomsnitt vil ha flere stormer, det får vi nok neppe svar på med det første. Tiltak mot klimaendringer kan da bare bygge på et "føre var" prinsipp. Det er billigst å ta hensyn til klimaendringer på tegnebordet. Kostnadene ved senere endringer vil kunne bli svært store.
Ved prosjekteringen av Troll "A" la A/S Norske Shell inn en økt vannstand på 30 cm for å ta hensyn til mulige klimaendringer. På verdensbasis var det visstnok første gang det er gjort offshore. Troll "A" er dimensjonert for å stå i 70 år. I 1992 ble det samme anbefalt - 30 cm, i lastveiledninger, som en verdi for år 2050. Videre har anbefales at en for nye utbygginger, som et "føre var" tiltak, legger til +0,03 grader Celsius i året på sommertemperaturen.
Når det gjelder stormklimaet har vi ikke våget å gi noen anbefalinger. Med det spinkle data- og modellgrunnlaget en har, vet en ikke om det blir verre. Kostnadene med å innarbeide økte bølgehøyder kan også bli store.
JORDSKJELV
|
Jordskjelvet i Kobe i 1995 er et av de jordskjelvene som har gjort mest materiell skade. Fra Kobe ble det meldt om et skjelv med størrelse på 7,2 på Richters skala . Jordskjelvet skjedde i et land hvor det jevnlig er større jordskjelv og hvor en har forberedt seg på jordskjelv. På tross av det ble det ufattelige skader på mennesker, hus, veier og industrianlegg. En kan da spør seg om måten en har forberedt seg på var god nok eller om jordskjelvet var så stort og usannsynlig at det var urimelig å gjøre forholdsregler for slike hendelser. Erfaringene fra Kobe tilsier at skadene i hovedsak skjedde på bygningsmassen som var eldre enn ca 1980 ( i henhold til Ove Tobias Gudmestad). Nyere bygninger klarte seg bra. Det er en indikasjon på at nyere beregningsmetoder gir fornuftige resultater. Beregningsmetodikken som anbefalt i veiledningen er moderne "anerkjente metoder" som brukes over hele verden. På kartet er det tegnet inn de jordskjelvene vi kjenner fra Norge som er større enn 5 på Richters skala. Flere av disse har vært i Vøringområdet. Bunnfaste innretninger på Vøring vil være utsatt for jordskjelvlaster. Verdiene i veiledningen gir et godt utgangspunkt for å fastsette dimensjonerende verdier.
Jordskjelv med styrke større enn 5,0 på Richters skala (Gudmestad, 1995) SKREDFARE OG HYDRATER I HAVBUNNEN Det er funnet at det har vært flere større skred i Eggakanten. Tre skred er observert de siste 35.000 årene; alle i samme gropa. Utløsende årsak til skredene er mest trolig jordskjelv (Bugge mfl, 1987). Gass i væskeform (hydrater) som har ligget i horisontale lag kan ha medvirket til at skredene fikk den store utbredelsen (Bugge mfl, 1987 og Jansen mfl, 1987).
Største utbredelse av skredene (Bugge mfl, 1987) De to etterskredene har skjedd i samme gropa som det opprinnelige skjelvet. De har begge kommet de siste 10.000 år. Ser en historisk på det, er det i rasgropa en årlige sannsynligheten som er større enn 10-4 for at slike skred skal opptrer. Om en befinner seg i rasgropa kan det være nødvendig å dimensjonere for nye skred. Om en ser på området utenfor skredområdet vil det nok komme store skred igjen, men sannsynligheten for at det skal skje og at det skal treffe en bestemt innretning er likevel så liten at en normalt kan se bort fra det. Det årlige sannsynligheten vil være mindre enn 10-4. Den lokal rasfaren i skråningen bør likevel vurderes. Innstallering av innretninger eller nedgraving av rørledninger kan endre den naturlige stabiliteten. Skredfare og hydrater er beskrevet mer utførlig i foredraget til Tom Bugge på dette kurset. TAKK OG HJELP Jeg har snakket med og fått råd fra følgende personer til dette foredraget : Steven Barstow, Lars Ingolf Eide, Tor Eidvin, Stein Fines, Sveinung Finnset, Ove Tobias Gudmestad, Knut Iden, Geir Kjernli, Lasse Lønseth, Tom Marthinsen, Jan Peter Mathiesen, Eilif Skomedal, Per Strass, Hans Jørgen Sætre, Helle Tønnesen og Torgny Vinje. Jeg er takknemlig for den hjelpen jeg har fått! |
REFERANSER
O J Andersen og J Løvseth : The Frøya data base for gale force maritime wind, foredrag EURODYN'93, Trondheim 1993, side 1091-1097.
E Bakken, J Lahn-Johannessen og J Gjøseter : Bunnfisk på den norske kontinentalskråningen, Fiskets Gang nr 34 side 557-565, 1975
S
F Barstow : Assessment of wave measurements from the weather ship Polarfront,
Oceanor rapport OCN R-90129, Trondheim 6.11.1990
S
F Barstow : Summary of work on shipborne wave recorder data from Mike
(Polarfront), Oceanor technical report, Trondheim 28.10.1991
S
F Barstow : Comparison of ship born wave recorder MK II, Oceanor notat,
Trondheim 20.8.1992
S
F Barstow, T-I Bern og Harald Krogstad : Wave crest analysis for the Draugen
field, Oceanor rapport OCN R-92093, 7.10.1992.
P
E Bjerke, O J Andersen, S K Haver og P Strass : Environmental conditions Vøring
plateau, feasibility study, Statoil, Stavanger, 14.07.1992
P
L Bjerke, M Mathiesen og K Torsethaugen : Haltenbanken area metocean study,
main report, NHL report STF60 A90055, Trondheim, 1990
S
Bjerken, O Haug, J P Mathisen og P Schjølberg : Sammendrag av Oljedirektoratets
målinger i Barentshavet og Norskehavet 1976-1992, Oceanor rapport OCN R-94026,
Trondheim 6.5.1994
T
Bugge, S Befring, R H Belderson, T Eidvin, E Jansen, N H Keynon, H Holtedahl og
H P Sejrup: A giant three-stage submarine slide off Norway, Geo-Marine Letters,
nr 7 side 191-198, New York, 1987
T Bugge : Bunnforholdene i Vøringsområdet, nye sedimenttyper, grunn gass og undersjøiske ras, NIF kurs Dypvannsteknologi - Vøringplatået, Oslo, 21-22.11.1995.
J
A Børresen : Wind atlas for the North Sea and the Norwegian Sea,
Universitetsforlaget, Oslo, 1987
S
Christianidis og K A Orvik : Current and hydrographic measurements,
Haltenbanken, Trænabanken, march-april 1984, ODAP report no 47, IKU, Trondheim,
6.9.1984
C
Cooper: An overview of currents in deep water, OMAE, New Orleans, 1986.
R M Dahle : Begroing på jacketkonstruksjoner i Nordsjøen, Stavanger, 1995
DNMI : Monthly mean sea ice charts, 1970-89, utgis månedlig fra DNMI, Oslo
T Furevik : Straumforholda på Vøringplatået, Norsk Hydro, Bergen, 27.6.1995.
B
Gjevik, E Nøst og T Straume : Atlas of tides on the Shelves of the Norwegian
and the Barents Seas, Universitetet i Oslo, 8.3.1990
C
K Grant, R C Dyer og I M Legett : Development of new metocean design basis for
the NW shelf of Europe, OTC 7685, Houston, 1995
O T Gudmestad : Jordskjelvrisiko i Norge, Naturen, Oslo, 1995
H Halleraker : Operasjon med "Ross Rig", brønn 7321/9-1, License 141, Norsk Hydro, Sandnes 8.12.1988.
K Harstveit og L Andresen : Ekstremvindanalyse for kyststrekningen Rogaland- Finnmark, DNMI rapport nr. 07/94 Klima, Oslo, 1.3.1994.
S
Haver : A discussion of the wave conditions in the Northern North Sea,
Technical note, Shell, Troll prosjektet, 18.12.1992.
I
Horjen og S Vefsnmo: Computer modelling of sea spray iceing on marine
structures, IFIP/IFAC Symposium, Automation for safety in shipping and offshore
petroleum operations - ASSOPO 85, Trondheim, juni 1985.
O
G Houmb, L Lønseth, P Schjølberg og B Vollan : Environmental conditions under
polar lows. Oceanor report OCN86022, Trondheim, 1986.
G
Hunstad : Drilling in very deep waters: Weather Conditions at the Vøring
Plateau, Norsk Hydro rapport R-052648, Bergen, 17.1.1994
L Håland : Bidrag til beskrivelse av klimaet på kontinentalsokkelen, DNMI, Oslo, 1978
K A Iden og H Tønnesen: Kart over lufttemperatur i området mellom Norge og Svalbard, DNMI, rapport 24/88 klima, Oslo, 1988.
K A Iden : bølgedata for Weather ship "MIKE" 1980-1993, på Miljødatasenteret i Oslo.
M A Idland : Erosjon rundt jacketer, Stavanger, 1993.
E
Jansen, S Befring, T Bugge, T Eidvin, H Holtedal og H P Sejrup: Large submarine
slides on the Norwegian continental margin: Sediments, transport and timing,
Marine Geology, nr 78, side 7-107, Amsterdam, 1987.
A
D Jenkins : Surface currents over the Norwegian continental shelf.
Intercomparison of measurement techniques and analysis of wind effects. ANODA
report no 22, SINTEF group, Trondheim, 1987.
KDOC
(=Kværner+Doris): Troll Olje, Seakeeping and towing model tests interpretation,
no storage concept, main report, rev 2F, Paris?, 13.11.1992
H N Lie og K A Iden : Mulig trend i midlere signifikant bølgehøyde (HS), DNMI rapport 21/90, Oslo, 1990.
A
E Løken, O Mo, O Faltinsen, E Huse og A Nestegård : Non linear wave loading
effects on offshore structures, Veritec report 92-3517, Oslo, 20.10.1992.
Marex: Environmental Conditions in the Norwegian Block 7/12. Marex report no 422, februar 1980. NB! Marex gir Weibullplot. Verdiene over er mine ekstrapolasjoner på Marex plottene.
E
A Martinsen : Hindcast of ocean currents, summary report, DNMI, Research report
no 7, Oslo, 7.3.1995
E
A Martinsen, H Engedahl, B Hackett, H Tønnesen, O Høvik og B Åndlandsvik :
Hindcast simulations of the ocean response to storm events for the Halten Bank,
Vøringplateau and Barents Sea, DNMI, Research report no 6, Oslo, 14.3.1995
T
Marthinsen og S R Winterstein : On the skewness of random waves, Proceedings of
the second (1992) international offshore and polar engineering conference, San
Francisco, USA, 14-19. juni 1992.
J
P Mathisen, P L Bjerke, RB Olsen og L Lønseth : Current measurements Halten -
Shelf Edge October- December 1985, ODAP report no 76, Oceanor, Trondheim,
15.5.1986
W Melle, T Knutsen, B Ellertsen, S Kaartvedt og T Noji : Økosystemet i østlige Norskehavet; sokkel og dyphav, Havforskningsinstituttet, Senter for marint miljø, Bergen, 1993.
H.O.
Mertins : Icing on fishing vessels due to spray, Marine Observer No.221, 1968.
Mobil
Oil Canada og Mobil Exploration Norway : A synopsis of Canadian cold water
environmental research, Stavanger, 1988.
B
J Natvig : A technical note on TLP ringing, Norwegian Contractors, Oslo,
24.9.1992.
B
J Natvig : TLP global motion analysis procedure, revisjon 0, Heidrun field
development project, Norwegian Contractors, Oslo, 20.1.1993
O A Olsen : Wind statistics for the North Sea and the Norwegian Ocean. DnV report 74-53-s. Datert 22.10.1974.Verdiene er omregnet til 10m høyde.
A
Olufsen og N T Nordsve : Deep water drilling risers in calm and harsh
environment, foredrag Fourth international offshore and polar engineering
conference, Osaka, Japan, 10-15.4.1994.
K
A Orvik, A D Jenkins og J P Mathisen : Analysis of current and hydrographic
data. Intensive survey Haltenbanken/Trænabanken 1985, Oseanografisk Senter,
rapport ODAP NO. 61, Trondheim, 10.9.1985.
Otter
gruppen : Oseberg Conseptual Study, Estimation of Loads due to platform icing,
Trondheim, 1983
T
Overvik, G Moe og E Hjort-Hansen : Flow-induced motions of multiple risers,
Journal Energy resources techology, vol 105, no 1, side 83-89, mars 1983
B Ringstad, Mobil, Houston : samtale med forfatteren om havis 15.11.1988
P Schjølberg : Miljøforhold i Barentshavet, Vøringplatået - periode : 1991, Oceanor rapport OCN R-92105, Trondheim 20.11.1992.
N
Spidsøe and D Karunakaran : Effects of super harmonic excitation to the dynamic
response of offshore platforms, E&P forum workshop on wave and current
kinematics and loading, Paris, 1989.
P
Steinbakke og Z Volent : Environmental data collection along the Norwegian
Coast, surface current measurements and hydrographic investigations on
Trænabanken, ODAP report no 58, Trondheim, 19.4.1985.
H
J Sætre : Meteorological and oceanographic conditions at Vøringplatået, Shell,
Stavanger, foredrag 31.1.1995.
K
Torsethaugen : Analysis of wave data from the weathership
"Polarfront" 1982-84. Summary report 1984, Oceanografisk Senter
rapport STF 59 A85004, Trondheim 15.1.1984.
L
Vartdal , H E Krogstad og S Barstow : Measurement of wave properties in extreme
seas during the WADIC experiment, Proceedings OTC, OTC 5964, Houston, 1989
Publisert av Arne Kvitrud på NIF kurs 1995.
For å få med figurer må du gå tilbake til
originalkilden.