Tjensvoll i Stavanger - Glimt fra bydelens historie

TJENSVOLL - glimt fra bydelens historie

Versjon uten figurer.

Dokumentet er laget i 6.3.1999, men lagt på internett 15.9.2002.

TJENSVOLL

Tjensvoll slik vi regner det i dag er begrenset av Madlaveien, Mosvatnet, Ullandhaugveien, Folkeviseveien og grøntarealet ned til krysset mellom Morgedalsveien og Madlaveien. Fra gammelt strakte Tjensvoll seg over Madlaveien, til det som var Lassatjernet og som nå er fotballbanene på Lassa. Tjensvoll strakte seg også et lite stykke langs Eiganesveien mot byen. Grensen mot Ullandhaug gikk parallelt med Ullandhaugveien, men ikke helt bort. Fra 1950 har Tjensvoll endret seg fra å bestå av gårder, til å bli en tettbygd bydel.

NAVNET TJENSVOLL

Oluf Rygh (1915) drøftet hva første delen i navnet Tjensvoll kunne bety. For å kunne tolke navnet riktig er det viktig ikke bare hvordan navnet skrives i dag, men også hvordan det er skrevet i de historiske dokumentene vi har og hvordan navnet uttales.

I de eldste skriftlige kildene vi har om Tjensvoll i 1563, 1606 og 1616 ble navnet skrevet "Thiemsuoldt". I 1610, 1638 og 1651 er det skrevet "Tiemsuold". I 1617 ble navnet skrevet som "Thiennsuolldt". I 1639 er navnet skrevet "Tiemswold". I 1650 er navnet skrevet "Tiemsuld". I 1668 og 1723 ble navnet skrevet som "Tiemsvold". I 1801 er det skrevet som "Tiensvold". Uttalen var omkring år 1900 "Kjæ’nnsvådl". Uttalen har altså med tiden blitt mer lik skrivenormalen.

Navnet kommer av hankjønnsordet "hjalmr" som kan bety hjelm, høystakk eller stakkformet høyde. Når navnet som her forekommer sammen hannkjønnsordet "vollr" eller et annet ord av samme betydning, mente Rygh at det var mest naturlig å tenke seg betydningen : stakk. I såfall har Tjensvoll da det fikk sitt navn, trolig vært brukt som eng hvor en hadde høystakker. Vi kan nok likevel ikke se helt bort fra at navnet kan vise til en stakkformet høyde.

Gardsnavn som er korte, som Berg, Haug og Bø regner en som gamle navn. Sammensatte navn som Tjensvoll regner en blant en yngre gruppe, men uten at navnet her gir mange holdepunkter. Tjensvoll er neppe det opprinnelige gardsnavnet, men et tedsnavn som overtok som gardsnavn.

GEOLOGI

Bergrunnen på Tjensvoll består av fylitt eller leirglimmerskifer, som det også kalles. Det er en bergart som er lett å smuldre opp, den inneholder ofte kalk og gir godt jordsmonn for plantevekst. Løsmassene over fjellet består av delvis forvitrede masser, rester fra løsmasser som var i eller under isen da den forsvant for over 10.000 år siden og på toppen som regel et lag med organisk materiale, som mold.

STEINALDEREN

Utgravninger på Hundvåg og på Rennesøy tyder på at vår landsdel var den som først ble bosatt etter istiden. Også på Tjensvoll og i vår nærhet er det gjort funn etter de første menneskene. Steinalderen varte fra isen forsvant til omkring 3.800 år siden. Knut Fægri (1936) har tatt jordprøver fra bunnen av Lassatjernet. Ved å ta prøver fra bunnen av tjernet, fikk han prøver som var uforstyrret av senere jordbruksaktiviteter. I lagene fant han kornpollen lang nede. Ved å vurdere lagene, viste han at det kan ha vært korndyrking i nærheten allerede for om lag 4500 år siden. Funnene på Tjensvoll kan da dels være fra fangst- og jegerfolk, men også etter folk som kan ha drevet jordbruk.

På 1930-talet fant Gerhard Stokdal flintredskaper (registreringsnummer S9699) under pløying av åkeren på bruk 1 på Nedre Tjensvoll. De ble funnet under pløying av åkeren nord for huset på garden. Det var et endefragment av en flintdolk og en uregelmessig flintflekke. Dolken var avslått i den ene enden og skrått avbrutt i den andre. Den er nå 52 mm lang, 44 mm i bredde og 10 mm i tykkelse (AmS-Museotek). Flekka er et redskap som en brukte til å tilberede skinn med. Den hadde en konveks retusj på den ene enden og bruksspor langs sidekantene. Den var 74 mm lang, 23 mm bred og 10 mm tykk.

Ved Lassatjernet, fant Bjarne Asheim en skaftehullsøks (registreringsnummer S9697) av sandstein. Funnstedet ligger på det som engang var en del av Tjensvoll. Ordet skaftehullsøks viser til at det var et hull i steinen for å få plass til et skaft. Den ble funnet omlag 75 cm under overflaten i overgangen mellom myr og dyrket mark. Øksa er nok mellom 3800 år og 6000 år gammel. Den var 137mm lang, 60 mm i høyde og bredde. Den hadde en forvitret brunfarget overflate og en senere slipt overflate på den ene siden (AmS-Museotek).

BRONSEALDEREN

Selv om noen har drevet jordbruk i yngre steinalder, kan vi si at våre forfedre for om lag 3500 år siden gikk over til å bli fastboende bønder. De bosatte seg i hovedsak i områder hvor det var sandjord, da den var lettdrenert. Sola er et slikt område som ble bosatt tidlig. Det er usikkert om det har vært fast bosetning på Tjensvoll på denne tida. Garden er liten i størrelse og den har heller ikke sandjord. Vi har likevel et funn, der alderen er ubestemmelig, men som kan være fra bronsealderen. Bronsealderen regner en fra 3.800 år til 2.500 år siden.

Ser vi på grensene mellom Madla, Tjensvoll og Ullandhaug kan en bruke den til å si noe om hvilke garder som har hørt sammen. Ullandhaug og Tjensvoll grenser slik inn mot Madla at vi må gå ut fra disse to gardene en gang har hørt sammen til en gard. Madla og denne garden har vært i bruk samtidig. Det kan også være at denne garden har vært større og omfattet Stokka eller en annen nabogard. Denne garden har så blitt delt opp. Ut fra navnet er det ikke urimelig å tenke seg at Stokka er opphavsgården. En kan ha hatt åkrene der. På Tjensvoll har en hatt engene - der en slo graset som en trengte som vintermat til dyra og Ullandhaug kan ha vært et beiteområde. Ved slutten av bronsealderen kan vi likevel se for oss bosetning både på Tjensvoll og Ullandhaug.

Omkring 1960 fant Peder Salomonsen en fingering av bronse (Registreringsnummer S10182) i Bjørnstjerne Bjørnsonsgata 17. Den ble funnet i utgravde masser for huset på eiendommen. Den er hvelvet på yttersiden og plan på innsiden. Den har en ytre diameter på 23 mm. Vekta er 3,9 gram (AmS-Museotek).

JERNALDEREN

De husene en har prøvd å rekonstruere på Ullandhaug er omlag 1600 år gamle. Vi vet ikke sikkert om Tjensvoll var bygd på denne tida, men det er sannsynlig. Vi har også funn fra Tjensvoll, som kan være fra denne tida.

Omkring 1880 (Fadnes mfl, 1981) ble noen gravhauger på Nedre Tjensvoll utjevnet. Der fant en noen rustne gjenstander, som ble kastet. I tillegg fant en to betalingsringer av gull. Betalingsringer var spiralformede og en klippet av det en trengte til å betale med. Gravhaugene lå nær toppen av Morgedalsveien. Det var også en gravhaug litt lengre oppe, men hva den inneholdt er ukjent.

Senere fant Kurt Kløgetvedt en del av en spiralring av gull i Kunstløpveien 22 (registreringsnummer S9644). Den ble funnet omlag 40 cm nede i bakken, under hagearbeid. Den var uthamret til et tynt smalt bånd. Den hadde flat innside og hvelvet overside. Diameteren var 16mm, bredden 2 mm og vekta var 1,5 gram.

Funn av gull er sjeldent og tyder på at det kan ha bodde rike og mektige folk på Tjensvoll, samtidig med at husene på Ullandhaug var bosatt.

I løpet av 500-tallet ble likevel Tjensvoll og Ullandhaug avfolket sammen med store deler av landet. Årsaken til avfolkingen er det delte meninger om. Den tolkingen en oftest viser til er pestene som rammet Europa fra 541 til 767 (Benedictow, 1993, s 20). En viser også til at oppløsningen av Romerriket førte til sammenbrudd i handelen i Europa og gav nød da viktige handelsvarer forsvant.

En omreisende som hadde vært på Jæren og Stavanger-halvøya på 600-talet ville ha møtt lite folk. Gardene lå som regel langt fra hverandre. De hadde store områder til rådighet for beiting, enger og åkrer. Kom en igjen tre hundre år senere ville en ha funnet gårder over alt, mest trolig også på Tjensvoll. Det ble drevet et intensivt jordbruk der en måtte bruke de områdene en hadde best mulig.

I løpet av vikingtiden (år 800 til 1000) har nok Tjensvoll blitt bosatt igjen. Vi må tolke et gravfunn som at det har vært bosetting, og kvernsteinen som at det har vært dyrket korn på Tjensvoll. Bosetningen har nok ikke kommet før på 900-tallet, da Tjensvoll er en liten gård.

Gravfunnet er en gravurne av kleber. Den er nå i Bergen Museum (registreringsnummer B 3034). Den var 125 mm høy og 125 mm over munningen og er et fint arbeid. Den hadde kuleformete sider og "forsiret bånd under randen". Sidene var glatte og jevnt tykke. Urnen var halvfylt med brente bein. Urna er et tegn på en lokal begravelse på Tjensvoll i førkristen tid, hvor den avdøde ble kremert (kilde AmS-museotek). Kleber er brukt like tilbake til bronsealderen, men ble mest brukt i vikingtiden. Urnen er nok mest trolig fra 900-tallet.

Det er funnet en kvernstein på Nedre Tjensvoll (bruk nummer 28) laget av silimanit glimmerskifer. Kvernøyet smalner av fra oversiden og er trangest mot den flate undersiden. Den har en diameter på 340-350mm. Kvernøyet er på 40mm. Det var en rund overligger og har trolig vært en del av håndkvern. Alderen er trolig høy da den er en håndkvern og den er laget av glimmerskifer uten granater. Granater er svært harde steiner, som når de er i glimmerskiferen lager en velegnet flate til å male korn med. Når en malte korn med kvernsteinen ble rester av steinen (steinmel) blandet inn i melet. Silimatitt glimmerskifer er likevel hardere og mer velegnet enn den leirglimmerskiferen vi har i berggrunnen her på Tjensvoll. Kvernsteinen er nok produsert utenfor Rogaland.

MANNEDAUDEN I 1349 OG PESTENE FRAM TIL ÅR 1600

Den store mannedauden ("Svartedauden") i 1349 ble på mange måter et vendepunkt på Tjensvoll, som for resten av landet. Et samfunn som hadde vært gjennom en vekstperiode siden 700-tallet ble nå plutselig rammet av en pest. Det var en byllepest som var forårsaket av bakterier. Bakteriene levde på lopper, som igjen bodde på rotter. Når loppene bet rottene ble de smittet og døde. Når rotta døde søkte de etter nye rotter. Når det ikke var flere rotter igjen søkte de etter nye muligheter, en del bosatte seg på mennesker.

Pesten startet i Kina i 1343. Den første pesten kom til Europa fra Nord-Afrika eller Asia i 1347. Den spredte seg fra Sør-Italia og nådde Storbritannia og Danmark i 1348. I mai eller juni 1349 brøt pesten ut fra Oslo-området. Den spredde seg så ut fra Oslo, og nådde det meste av Østlandet og Sørlandet i løpet av sommeren og høsten 1349. I august eller september kom det et skip til Bergen, med smitten ombord. Fra Bergen spredde så smitten seg uavhengig av pesten på Østlandet. Vi vet ikke om Stavanger fikk smitten fra Østlandet eller Bergen, men senhøsten 1349 var pesten kommet til Stavanger og Tjensvoll. Det siste vi hører om pesten i Norge var i Stavanger i januar 1350. Da var nok pesten over. Da pesten hadde lagt seg var omtrent en tredjedel av de som bodde i Norge døde (Benedictow, 1996).

Pesten i 1349 ble den første av pestene som kom med jevne mellomrom fram til begynnelsen av 1600-tallet. I alt kjenner vi til 26 pestepidemier i skriftlige kilder i denne tida. Dette er minimumstall, og det virkelige tallet på pester har nok vært større. En kan nok regne med at en hadde en pest i gjennomsnitt minst hvert tiende år, i hele perioden 1349-1600. Dersom det ikke var pester ville en normalt regne med om lag 25 år før en fikk tilbake en befolkningsmessig tilstand slik den var før pesten. Når den opptrådte oftere, fikk en en nedgang i folketallet. Folketallet gikk noe opp mellom hver pest for å falle igjen hver gang det var pest. Folketallet tok trolig ikke til å øke igjen før i første halvdel av 1500-tallet.

1521 var det ingen bebyggelse på Tjensvoll (Lagnaden, 1947, vedlegg side 7). I omegnen rundt Stavanger ser vi ar det var bebyggelse på byøyene, på Gausel, Jåtten, Tasta og Madla. Garder som Hinna, Auglend, Hillevåg, Ullandhaug, Tjensvoll og Stokka lå øde. Vi vet ikke når Tjensvoll ble lagt øde, men det har nok vært i løpet av 1300-tallet.

Tjensvoll ble tatt i bruk igjen omkring 1550. I 1563 var Tjensvoll bosatt sammen med mange av de andre gardene rundt Stavanger som Gausel, Jåtten, Hinna, Ullandhaug, Stokka og Tasta.

Tidlig i september 1566 startet pesten i Bergen. Omkring hver fjerde innbygger i Bergen døde. Pesten nådde nok også Stavanger. Tjensvoll som var en liten gard, har da blitt fraflyttet, for i 1567 bodde det ikke lengre noen her. Folkene på Tjensvoll har enten strøket med i pesten eller de har brukt anledningen til å flytte til en større gard som har blitt ledig. I 1606 bodde det igjen folk på Tjensvoll.

1600-TALLET

Når vi i dag ser oss omkring på Tjensvoll er det hus overalt. Tidlig på 1600-tallet var Tjensvoll delt i to garder - Øvre og Nedre Tjensvoll. I andre halvdel av 1600-tallet ble også Øvre Tjensvoll delt i to i en periode. En overslag over antall hus kan vi få i 1617.

Borgermesteren i Stavanger stevnet i 13.9.1617 (Aurenes, 1953, s 69-70) til ting på Nedre Tjensvoll for å se om garden var blitt vedlikeholdt av Gjermund Tjensvoll i henhold til Norges lover. Gjermund Tjensvoll møtte da han var leilending på garden. En leilending er en bonde som ikke var selveier, men som leide jorda. De så da over fehuset og sauehuset (smalehuset) samt låven som mannen tresket i. Bygningene var under tak, men var ganske falleferdige. Kostnaden for å forbedre det ble satt til tre daler eller 3 lauper (46,8 kg) smør i varer. Deretter så de på boden som også var ganske falleferdig. Det ville koste en halv daler å rette den opp. Så gikk de til stuehuset som var ganske forfallet. Det ville koste ti riksdaler å bygge opp igjen et nytt. Huset var fem meter lang. Til slutt så de på ildhuset - et grovkjøkken. Det var også ganske falleferdig. Til sammen krevdes det 23,5 riksdaler for å få bygningene i lovlig stand. Seks hus var det altså på Nedre Tjensvoll. Med Øvre Tjensvoll kan det da ha vært 10-15 bygninger på Tjensvoll i 1617. Hvor mange som bodde på Tjensvoll får vi ikke vite, men det kan ha vært i størrelsesorden ti personer.

Øvrighetspersoner som prest og fut hadde på 1600-tallet rett til å bli fraktet dit de skulle av bøndene i det området de reiste i. Bøndene måtte da slippe det de hadde i hendene og hjelpe. Nektet de, fikk de bot. Presten eller futen måtte henvende seg til en skyss-skaffer, som ordet med skyss. Hvem som skulle skaffe skyss, gikk på omgang. 12.2.1617 (Aurenes, 1952, s 54) ble det bestemt at Lasse på Tjensvoll skulle være "skaffer" det året.

Fra 1618 til 1624 (Aurenes, 1953) var Lasse Tjensvoll domsmann - lagrettemann - på tinget i Jåtten (Jåttå) skipreide. Lagrettemennene var bønder. De fikk som dommere innflytelse i lokale saker, men risikerte å bli stilt ansvarlig om de dømte uriktig. Lensmannen var den lokale håndhever av lov og rett. Lensmennene ble valgt mellom bøndene, men stillingen var ikke noe yrke. Lønna var fritak for noen skatter. Et stort antall saker var oppe på tinget. Vi tar med et eksempel på en sak som var oppe på tinget 12.2.1617 (Aurenes, 1953, s 54). Gjermund Tjensvoll hadde kjøpt en hest av Karen Hansdatter. Den hadde så dødd. Karen nektet for å ha solgt hesten. Saken ble ikke nevnt mer, så trolig har de blitt forlikte.

I 1653 ble Ole på Nedre Tjensvoll, Ole og Salomon på Øvre Tjensvoll stevnet til ting av lensmannen. De hadde ikke betalt arbeidspenger til jordeieren. Alle tre var leilendinger som leide hver sin gard på Tjensvoll. Bøndene betalte en rekke avgifter til jordeieren. En avgift når bonden leide jorda første gang - førstebykselen. Det ble så betalt en avgift hvert år - landskyld. Landskylden ble på Tjensvoll betalt i korn, som var det viktigste jordbruksproduktet på garden. Hvert tredje år måtte leiekontrakten fornyes. Bonden betalte da tredjeårsbygsel. De fleste avgiftene var lovregulert, men det var en del avgifter som var gjenstand for forhandlinger mellom partene. Bonden kunne ha plikt til å arbeide på garden til jordeieren eller å fø dyr for jordeieren. I 1653 var arbeidsplikten i mange tilfeller erstattet av en avgift - arbeidspenger. Det var altså denne avgiften til jordeieren, bøndene på Tjensvoll ikke hadde betalt.

Seglmerkene til Gjermund på Nedre Tjensvoll i 21.3.1615 og til Lauritz på Øvre Tjensvoll i 1668 (Engen, 1959 og 1964). Den første G-en i seglet viser til Gjermund. Den andre G-en viser til at farens fornavn også begynte på G - kanskje Gjermund? L-en viser til Lauritz og P-en til farens navn (Peder). Lauritz het da Lauritz Pedersen.

Marit Pedersdatter på Nedre Tjensvoll var gift med Torger Klementsen (Jaathun, 1958 s 140-144). De hadde seks barn som vokste opp. Barna var født trolig på 1620- og 1630-tallet. Ser vi på barna deres og hvor det ble av dem, ser vi at bare en av dem (Peder) ble boende på Tjensvoll. De øvrige flyttet til Randaberg (Ola), Røyneberg (Salve), Revheim (Marit), Gausel (Karen) og Sande på Randaberg (Gunvor). Folk var ikke mer stedbundne enn de er i dag, og de flyttet når de giftet seg, eller til steder der de kunne få arbeid, men de fleste flyttet ikke så langt vekk. Få flyttet lengre enn til naboprestegjeldet.

I en skatteliste fra 1664-66 (Ætt og heim, 1972, s 61) er det oppført at det var to garder på Øvre Tjensvoll. På den ene garden bodde Lauritz Pedersen (40 år) og Elias Lauritzsen (5 år). På den andre garden bodde Salmon Reinertsen (57 år) og Ole (12 år). På Nedre Tjensvoll bodde 44 år gamle Ole Pedersen. Bare mennene ble telt opp i denne tellingen, så folketallet på Tjensvoll kan ha vært omkring 10-15 personer.

PERIODEN 1700-1865

I 1701 var Tjensvoll delt i Øvre og Nedre Tjensvoll. På Nedre Tjensvoll bodde Peder Jakobsen, som var 40 år, sønnen Peder som var 4 år og Johannes Jakobsen som hadde brukt garden før. På Øvre Tjensvoll bodde 54 år gamle Elling Eriksen, den 30 år gamle stesønnen Salve Larsen og Peder (Ætt og heim,1970, vedlegg, s 309). Kvinnene ble ikke tatt med i tellingen, men med seks menn har folketallet på Tjensvoll ved århundreskiftet trolig vært omkring 12-15 personer. Det var bare igjen ett bruk på Øvre Tjensvoll.

I 1754 (Ætt og heim, 1961, s 90) bodde Peder Jacobsen sammen med tre barn på Nedre Tjensvoll. På Øvre Tjensvoll bodde Børe Faltinsen med sine to stebarn. Det bodde da altså sju personer på Tjensvoll.

I 1801 ble det foretatt en folketelling i hele landet. På Tjensvoll var det tre gardsbruk med en bonde på hvert bruk. I tillegg hadde kona på Nedre Tjensvoll foreldrene boende på garden. I alt bodde det 22 personer på Tjensvoll - sju på Øvre og 15 på Nedre Tjensvoll. Folketallet hadde altså blitt omtrent doblet på Tjensvoll i løpet av 1700-tallet.

I 1865 var det på Tjensvoll seks gardsbruk. På fem av gardene var det selveiere og på den sjette var det en forpakter. Bøndene hadde altså nå i hovedsak kjøpt gardene sine. Til sammen bodde det 35 personer på Tjensvoll. Vi finner for første gang en som hadde et yrke, som ikke var knyttet til gardsdrift. Det var Hans Mauritssen som var smed. Vi kan se for oss at han hadde smie på Tjensvoll. Ser vi på husdyrholdet hadde bøndene ni hester, 35 storfe og noen ganske få sauer. Det var åkerbruket som var det viktigste grunnlag for inntekter. Vi ser at det ble dyrket bygg, rug, havre og poteter. De største avlingene kom det fra potetene, men korndyrkingen var også viktig.

De fleste som bodde på Tjensvoll i 1865 var ikke født på Tjensvoll og heller ikke i Hetland herred, men var innflyttere. Det var folk født i Lom i Gudbrandsdalen, Bryne, Klepp, Sandnes, Stavanger, Sola, Hå, Egersund og Høgsfjord. Den kraftige folketallsøkningen på 1800-tallet førte til at mange flyttet, noen til Amerika, andre bosatte seg i byer og i nærheten av byene - som på Tjensvoll. I 1865 hadde de vært i en periode der folketallet på Tjensvoll økte, men fortsatt var innvirkningen av byen beskjeden.

På slutten av 1800-tallet begynte Stavanger by å vokse for alvor. Det fikk også stor innvirkning på Tjensvoll hvor en etter hvert fikk mange som bosatte seg og som jobbet i byen.

VÅR FRUES SOKN

Fram til 1286 var trolig Domkjerka soknekjerke for Tjensvoll. Da ble Vår Frues kjerke (Mariakjerka) bygget på det som nå er Domkjerkeplassen i sentrum av Stavanger. Kjerka er nå revet, men plasseringen av grunnmuren er markert med steiner. Tjensvoll soknet da til Vår Frues kjerke. Før reformasjon i 1537 ble Stavanger, Vår Frues sokn og Randaberg slått sammen til et sokn, med Domkjerka som soknekjerke. Årsaken var den kraftige folketallsreduksjonen som følge av pestene.

1. januar 1849 ble en del av Frue sokn og hele Randaberg sokn skilt ut og opprettet som eget prestegjeld, Frue. Prestegjeldet fikk samtidig nye grenser. I 1854 ble Hetlandskjerka på Storhaug ferdig. Den var soknekjerke for Tjensvoll. På gravlunden rundt kjerka er det fortsatt flere graver fra Tjensvoll. 4.4.1930 ble Tjensvoll lagt til Domkjerka.

I oktober 1919 begynte Solborg folkehøgskole. Det var misjonsorganisasjonene i Stavanger og omegn som sto for tiltaket. Skolen har en klar kristen forankring, i motsetning til mange andre folkehøgskoler som er "frilyndte". Første skoleår var det 63 elever (Alsvik og Alsvik, 1993). Nå har skolen 130 elever. Skolen er en de folkehøgskolene i landet som har størst søkning, med omlag 400 søkere i året.

FRA LANDSBYGD TIL DRABANTBY

I år 1900 var innvirkningen av byen stor. Folketallet på Tjensvoll hadde vokst kraftig de siste tiårene og var på 171 personer. Det var 114 personer på Nedre Tjensvoll og 57 på Øvre. I tillegg til bønder og de som var knyttet direkte til jordbruksaktiviteter finner vi folk som arbeidet på vognfabrikken på Hillevåg, hermetikkfabrikker og gartneri, som tømmermann, handelsmenn, kontorist, redaktør i avisa "Stavangeren" (Håkon Moe), lærer, kjører, sjømann og skredder, og med husflid,. Endringene fra tellingen i 1865 var markert. Det var som vi husker bare en mann på Tjensvoll som hadde et "by-yrke" i 1865. Endringen har kommet i løpet av 1870- og 1880-årene. I 1891 var det folk på Tjensvoll med byyrker som skredder, sjømann, vaskekone, sypike og slakter. I 1914 hører vi for første gang om industrivirksomhet på Tjensvoll. Tjensvoll Iskompani skar is, trolig i Mosvatnet på vinterstid som ble fraktet til hermetikkindustrien i byen.

I 1865 kjøpte Stavanger kommune Mosvatnet, som drikkevannskilde for byen (Bærheim, 1959). I 1928 ble Tjensvollbassenget vedtatt utbygd. Det er et stort vannbasseng, som fortsatt er i bruk og som ligger mot grensen til Madla. Det er sprengt ned i fjellet og 22.000 kubikkmeter stein ble fjernet. I mai 1930 kunne en pumpe opp vann fra Stokkavatnet til bassenget (Alsvik og Alsvik, 1993). Fra bassenget fikk en trykk på vannet når det skulle videre ned i Stavanger. Mosvatnet hadde til da vært drikkevann for Stavanger, men med Tjensvollbassenget ble det slutt. I 1959 ble Stokkavatnet erstattet med vann fra Gjesdal, men bassenget på Tjensvoll ble beholdt. Nå bygges en ny tilførselsledning til bassenget, som skal gå gjennom Haugtussa. Det har ført til stor diskusjon om trasévalget.

Hetland kommune (herred) var en kommune som lå rundt Stavanger. Den dekket blant annet byøyene, Tasta, Stokka, Tjensvoll, Ullandhaug og Hillevåg. I 1953 fikk Stavanger en del av Tjensvoll. Det var området mellom dagens Tjensvoll skole og Mosvatnet. I årene etter ble dette området bygd ut - i hovedsak med rekkehus. Grunnmurene ble satt opp på dugnad og husene ble finansiert gjennom husbanken. I 1970 bodde det over 800 mennesker i dette området.

I 1960 hadde Stavanger om lag 53.000 innbyggere og hadde igjen behov for mer arealer.

I 1965 ble Madla og Hetland kommuner, med blant annet Tjensvoll og Ullandhaug en del av Stavanger. Folkeveksten de neste to tiårene kom da også i disse nye bydelene. I 1969 ble det laget en utbyggingsplan for Tjensvoll. I 1972 startet utbyggingen og fram til 1980 var Tjensvoll i hovedsak utbygd, slik vi kjenner bydelen i dag. Tjensvoll blir fra denne tiden en drabantby til Stavanger. Noe av det mest særegne av husbyggingen på Tjensvoll er Haugtussa. Byggestilen med tette lave hus var noe helt nytt i landet.

Folketallet på Tjensvoll nådde en topp i 1980. Siden har den vært rimelig stabil, stort sett med i underkant av 6000 innbyggere. I 1987 forsvant Tjensvoll formelt som egen bydel. Tjensvoll ble en del av Hillevåg bydel.

Offentlig ansatte i stat, fylkeskommune og kommune er den klart største gruppen av sysselsatte på Tjensvoll. Den nest største gruppen er de som ansatt med handelsvirksomhet, som i butikker.

De første elleve månedene i 1998 kom om lag 5% av alle politianmeldelser i Stavanger fra Tjensvoll. I forhold til folkemengden, var tallet på anmeldelser nær gjennomsnittet for Stavanger. Den klart største gruppen av anmeldelser er tyverier. Det anmeldes nesten ett tyveri fra Tjensvoll hver dag. Ser en derimot på skadeverk og tagging er det til nå i år bare anmeldt 28 saker. Det er nok vesentlig mindre enn det var omkring 1990. Tallet på anmeldte legemsskader er svært lavt, - mindre enn en i måneden.

TJENSVOLL EN "RØD" BYDEL

Med sosial boligbygging, hvor det var viktigst å skaffe mange og funksjonelle boliger, var det ikke grunnlag for store eller dyre boliger. Finansieringen av utbyggingen gikk i stor grad gjennom Husbanken, og innen de rammer som banken satte til størrelser. Det var mange unge innflyttere og det var mange arbeidsfolk. Mange som fikk bolig var også folk med sosiale problemer. Ved valg markerte Tjensvoll seg tidlig som en "rød" bydel. Mange stemte Arbeiderpartiet og partiet hadde også i mange år sitt eget lokallag på Tjensvoll. Tjensvoll var i 1997 fortsatt "rødere" enn gjennomsnittet for Stavanger. Trenden i resultatene er likevel at forskjellene mot resten av Stavanger jevner seg noe ut.

Ved kommunevalget i 1995 var det bare 57% av befolkningen på Tjensvoll som stemte. Av 4347 stemmeberettigede var det bare 2477 som avga stemme.

FRA RELIGIØS ENSRETTING TIL MANGFOLD

Da Stavanger la under seg Hetland kommune, bestemte en seg til var å opprette et nytt prestegjeld. En stor del av byens framtidige befolkning skulle bo der. Tjensvoll prestegjeld ble opprettet 15.2.1967. Den første soknepresten tiltrådte denne datoen. Prestegjeldet besto av Stokka, Tjensvoll og Ullandhaug. 1.7.1978 ble soknet grenseregulert mot Madla. 1.4.1980 ble Tjensvoll og Stokka delt. Madlaveien dannet grensen mellom sokna.

Kjerka ble tegnet av Byarkitekten i Stavanger og den ble innviet 4.5.1978. Den ble bygget i murstein og inneholder to menighetssaler med 300 sitteplasser. I 1999 er det planer om å utvide kjerka i retning mot Solborg folkehøgskole.

Den er bygget som arbeidskjerke med mange bruksmuligheter. Det er og har også vært mange tilsluttede foreninger: sangkor, speideren, barnehage og førskole i kjelleren, barneforeninger, søndagsskole, ungdomsklubber, kjerkeringer, opplegg for eldre på dagtid, julemesser, ferieklubb og mye annet. Våren 1998 ble det feiret 20 års jubileum i speideren.

Departementet vedtok i 1992 å slå sammen menighetene Madlamark og Tjensvoll til Madlavoll prestegjeld, med én sokneprest. Da soknepresten i Madlamark menighet gikk av i 1997 ble stillingen som kapellan er lyst ut på Madlamark, og prestegjeldene ble slått sammen.

Ved slutten av 1970-tallet ble Den norske kirkes autoritet og særstilling svekket. Årsaken var i hovedsak knyttet til kvinnebevegelsens kamp for selvbestemt abort, men også til indre stridstemaer i kjerken som demonutdrivelser og kvinners likestilling. Utover fra 1980-tallet har vi fått et større mangfold. Flere er blitt medlemmer av sekter, vi har fått innflyttere med andre religioner og en del er blitt med i Human Etisk Forbund.

I 1965 ble Tjensvoll gravlund anlagt, og i 1995 ble kapellet innviet. Det ble i lokalpressen argumentert mot et stålkors som var hengt opp i lokalet. Kirkevergen hadde lovet at det skulle bli tatt hensyn til ulike livssyn i utsmykkingen av kapellet. Korset ble da sett på som et løftebrudd. Diskusjonen ble dempet da det ble anskaffet et teppe, som kunne henges over korset ved ikke kristne gravferder. Kirkevergen gikk også sterkt ut mot Human Etisk Forbund som hadde fått låne kapellet, men uten å fortelle at de ville lage sin egen innvielse av kapellet uavhengig av det Den norske kirke hadde foretatt. Tjensvoll kapell ble det første kapellet i Norge, som er innviet til bruk for Human Etisk Forbund.

Vi har også fått det første kjerkebygget på Tjensvoll, som ikke er knyttet til Den norske kirke. Apostolisk Tro, som er mest kjent for lysskiltet "Jesus verdens lys", har bygget sin kjerke ved siden av Tjensvoll skole.

KJERKEASYL

8. mars 1996 søkte tre iranere tilflukt i Tjensvoll kjerke. Det var da snakk om et tidsavgrenset kjerkeasyl til over påske samme år. De tre hadde fått sitt andre avslag på oppholdstillatelse og skulle ut av landet dagen etter. De ble boende i kjelleren på kjerka i over ett år, til 3. juli 1997.

De som bodde i kjerka var i stadig fare for å bli arrestert og sendt tilbake til Iran. Mens de bodde på Tjensvoll lot de seg døpe. Motivering og handlingen ble grundig diskutert i pressen da konverterte muslimer er i fare, dersom de returnerer til Iran. Penger til mat fikk de av frivillige gaver fra personer i menigheten. En menighet i Egersund hjalp også til.

I november 1998 ble fem iranere sittende igjen i Tjensvollkjerka etter gudstjenesten - to voksne og tre barn, som ønsket asyl i Norge. De bor der fortsatt og det er usikkert hvor lenge de blir.

"WELCOME TO THIS MESS"

Den gamle forsnakkelsen fra statsminister Oddvar Nordli : "Welcome to this mess", er nok slik mange på Tjensvoll opplever Oljemessa. Fra 1974 har det vært Offshore Northern Sea-messe (ONS). Hvert andre år er det oljemesse i Stavanger og årene i mellom er det i Aberdeen. Det er en vitamininnsprøyting for hele Stavanger. Mange på Tjensvoll har opplevd det som en mulighet til å leie ut hus eller rom for god betaling. For andre er det trafikkaos og parkerte biler over alt, hvor de ikke burde være.

Siddissenteret omfatter et 80 mål stort område. En stor del at messeområdet er anlagt på ei myr, og delvis også på en gammel fyllplass. Fyllplassen var Litla Mosvatnet som ble fylt igjen omkring 1970. Området var også i bruk før oljetida.

På området står huset Hansons minne, men de fleste vet ikke hvem det er et minne etter. Tegnelærer Bernhard Fredrik Hanson på Kongsgård skole (født 1821 og død 1883) bodde der. Han forvandlet området til et blomstrende eventyrrike. Han la 30 mål innmark under sine kunstnerhender. Han anla dammer der, hvor han drev med fiskeoppdrett. Arbeidet skaffet ham flere medaljer og utmerkelser. Han hadde også eksotiske dyr som elveskilpadder, en apekatt og en nesebjørn som gikk i hagen. Han hadde også en flott hage med mange piletrær (de Lange, 1918). Hagen og anlegget hans var mål for mange søndagsturer fra byen.

Gamle stedsnavn er også borte. Jørpelandsmarka er blitt til Siddishall-området. Stemmehagen, Litla Mosvatnet og Snippen er blitt parkeringsplass og plass for sirkus.

Siddishallen ble bygd først, senere har en fått flere andre bygg. Størst er Stavanger Idrettshall, med ståplass til 4000 på tribunene. Det har vært opp til 8000 personer i hallen samtidig. Årlig er det omkring 180.000 besøkende (Stavanger Aftenblad 13.2.1996). Tennishallen har årlig omkring 100.000 besøkende og Siddishallen 60.000.

Stavanger Indremisjon har søkt om å bygge en møte- og konferansesal med plass til nærmere 2000 personer like ved Stavanger Idrettshall, men om det blir noe av vet vi ikke enda.

SKOLENE

I 1855 var det tre skoler i Fruesoknet. De var på Blåsenborg, Tasta og Hetland. I desember 1883 ble det vedtatt å bygge et skolehus for Stokka og Tjensvoll skolekretser (Grude, 1914, side 1012-1017). Fra 1885 har Tjensvoll hatt skolebygg i Tjensvollkrysset - i Eiganesveien 175. I 1897 ble det vedtatt en endring av skolekretsene. Følgen av det var at en bygde Holen skole i Skankeholen. I 1907 ble det en ny kretsregulering og Holen skole nedlagt. I 1916 ble det bygget et nytt skolebygg på Eiganesveien. Fortsatt står denne bygningene like ovenfor Esso-stasjonen. I 1949 var det omlag 150 elever fordelt på 5-6 lærere.

Første byggetrinn på dagens Tjensvoll skole var ferdig i august 1956. Det var da 12 klasser. I 1966 ble andre byggetrinn ferdig med blant annet administrasjonsfløyen. I 1977 ble det foreløpig siste byggetrinnet ferdig. Det er den delen som gymnastikkhallen og biblioteket er i (Fadnes med flere, 1981).

Barnekullene på 1970-tallet var svært store. Mange unge hadde etablert seg, og det var behov for mer plass enn det Tjensvoll skole hadde. I 1977 var elevtallet på Tjensvoll skole rekordhøyt med 621 elever (Fadnes med flere, 1981). Etter hvert ble det så god plass på skolen, at det høsten 1993 også ble en hollandsk avdeling. Den hollandske avdelingen hadde i 1996 tjue barn (Stavanger Aftenblad 13.1.1996). I dag har Tjensvoll skole om lag 400 elever.

Skolen har hatt problemer med inneklimaet. En innemiljøundersøkelse i 1991 viste at Tjensvoll kom dårligst ut av alle skoler i Stavanger. Like før jul 1995 ble det bevilget 7,6 millioner kroner på å utbedre skolen, blant annet for å bedre inneklimaet. I 1996 og 1997 ble det utført en omfattende ombygging av skolen.

I 1993 tok Tjensvoll skole imot sine første seksåringer, som prøveskole. Obligatorisk skole for seksåringer begynte ved skolestart i august 1997. På utsiden av skolen har dette resultert i en liten lekeplass i et hjørne av skolegården.

Rektorer ved Tjensvoll skole har vært :

Aksel Skretting 1948-1957

Fredrik Måseidvåg 1957-1963

Elias Vandvik 1963-1978

Lars Stensland 1978-1988

Åse Ravn Carlsen 1988-1993

Torunn Steensland Dahle 1993-1998

Anne Kristin Larsen 1998-

Det som opptar mange foreldrene, er sikring av skoleveien mellom Tjensvoll skole og Tjensvollsenteret med fortau. Til tross for lang og iherdig innsats har foreldrene ikke lykkes i å få kravet om trafikksikring inn på de kommunale prioriteringslistene.

Grendeskolene Mosvoll 1 og 2 ble brukt for de minste. Det startet uoffisielt i 1975, men fra fullt i 1976. Det var på det meste om lag 90 elever. Kjell Helgevold var rektor. Skolene ble så nedlagt, og ungene ble høsten 1986 overført til Tjensvoll skole. Mosvoll 1 er i dag bydelshus for Tjensvoll og Mosvoll 2 som lå like ved Haugtussa, er et beboelseshus.

I 1967 startet byggingen av Tjensvoll gymnas. Det har senere fått navnet St. Svithun gymnas, og i dag St Svithun videregående skole.

SKOLEKORPSET

Tjensvoll skolekorps ble stiftet 9.9.1949. I starten var det to velbrukte basser og seks trompeter. Det var i starten bare gutter med i korpset. Korpset har gjennom årene deltatt i flere konkurranser i inn- og utland. De har blant annet vunnet første divisjon i NM for brassband, Tonica Champion, kretsmesterskap, en internasjonal musikkfestival i Holland, fått pris som beste brassband på en internasjonale ungdomsmusikkfestivalen i Wien, og fått andre pris i brassbandfestivalen i Genève. De siste årene har de også flere førstepremier. I 1996 og 1998 vant de sin klasse i Stavanger Open. 17. mai 1997 vant de premien som best korps i barnetoget.

I 1989 laget den kjente britiske komponisten Roy Steadman Alan en komposisjon som hyllest til korpsets 40-års jubileum, og til dirigenten gjennom mange år - Nils Haara. "Tjensvollsangen" er også nært knyttet til Tjensvoll skole og skolekorpset. Den ble laget av Helene Hanssen, og ble framført første gang ved korpsets skolekonsert 17. mars 1986. Siden har den vært sunget ved mange arrangementer ved skolen.

Mer om skolekorpset

TJENSVOLLSENTERET

Fram til 1985 het den store matvarebutikken på Tjensvollsenteret Mattorget A/S (Informasjonsforlaget, 1981) og Mattorget Tjensvoll Supermarked A/S (Informasjonsforlaget, 1985) Så ble den til Goggen. I september 1989 gikk Goggen konkurs (Stavanger Aftenblad 27.9.1989), og Mauritz Helland overtok. Senere solgte Mauritz aksjene og "Mauritz" ble en del av Hakongruppen, men navnet ble beholdt. I 1996 ble navnet endret til ICA-Mauritz, med samme eiere, men med nytt navn for å bedre profileringen.

På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet var Tjensvollgjengen godt kjent. Ungdommer fra hele Stavanger samlet seg på Tjensvoll. Jevnlig var det hærverk med blant annet knusing av ruter og ødeleggelse av telefonautomater. I november 1990 var det organisert 30 voksne på Tjensvoll som gikk rundt på Tjensvoll annen hver fredag ("Natteravnene") (Stavanger Aftenblad, 13.11.1990). De gikk rundt i bydelen i grupper fra klokka 18 til 24 annen hver fredag. Voksenkontakten førte snart til at gjengen forsvant. Herjingene var slik at mange butikker sluttet og flyttet ut. Ved ruteknusing var egenandelene så store at utleggene ble svært store. Da Madlatorget sto ferdig flyttet mange dit, og Tjensvollsenteret ble en "spøkelsesby".

Mulige kjøpere og leieboere ble skremt av Tjensvollgjengen og kundene sviktet Tjensvoll. På det som i en periode var et "utdødd" senter, har optimismen kommet igjen de senere årene,. En lang rekke butikker har åpnet. Noen har klart seg bra, mens andre bare har blitt bare en kort periode.

Sommeren 1995 hadde postkontoret for første gang sommerstengt i 3 uker. De sluttet også med å motta og levere ut postpakker. Etter det ble det en kraftig nedgang i omsetning ved kontoret. Høsten 1995 var det en underskriftskampanje, mot å nedlegge postkontoret. Det ble også holdt folkemøter, for å få beholde kontoret. Maureen MacGregor reiste rundt til rikspolitikere og postverket for å få stanset nedleggingen, men til ingen nytte. Det ble også samlet inn 3000 underskrifter, som protesterte mot nedleggingen. Det er del av en rasjonalisering, som har foregått for Postvesenet over hele Norge. 1.6.1996 skulle postkontoret nedlegges for godt. Det ble startet forhandlinger med Mauritz om at de skulle drive postkontoret, men uten resultat. 31.12.1996 ble kontoret nedlagt for godt. 31.12.1996 ble det lagt ned krans foran postkontoret. Et trettitalls pensjonister sluttet da opp om en prosesjon til Postkontoret. Det ble holdt appeller og sunget selvkomponerte sanger til kjente salmetekster.

FRA FORBRUKSFORRETNING TIL BRUSTADBUA

Første gang vi hører om handelsvirksomhet på Tjensvoll var i 1891. Da det bodde en kreaturhandler her. Han reiste nok omkring og kjøpte opp husdyr som han solgte videre.

Handelsvirksomheten på Tjensvoll er i dag konsentrert om Tjensvollsenteret. Det har likevel vært kolonialforretningen noen andre steder - Tjensvollveien, Henrik Ibsens gate og i Kunstløpveien. Fra 1948 var J. Medhus kolonial på Tjensvollveien, så var det S Finnestad Kolonial. Den er nå nedlagt. Omkring 1920 var Skankeholen forbruksforretning i Schankeholen. Senere ble det Økonom.

Leas kolonial ble til Tjensvoll Snarkjøp. I mars 1997 anmeldte formannsskapet Tjensvoll Snarkjøp til politiet fordi butikken hadde åpent på søndager. Bensinstasjoner og storkiosker kunne selge dagligvarer på søndager, men ikke butikker. I juli 1997 henla politiet saken.

Våren 1998 vedtok Stortinget Sylvia Brustads forslag om at dagligvareforretninger under 100 kvadratmeter kan holde åpent søndager, og dagligvarebutikken på Tjensvoll befant seg med ett fire kvadratmeter innenfor lovens grense. I august 1998

skiftet Tjensvoll Snarkjøp navn og ble til Stavangers og landets første Brustad-bu.

ALSTOR HOTEL

Under krigen ble det bygget et tysk offiserskasino på Tjensvoll. Etter krigen overtok Hetland kommune bygningen. I denne bygningen ble Alstor Hotell startet i 1950 av Arne Storhaug, derav navnet Alstor. L-en i Alstor er forbokstaven til Leif Storhaug, som var bror til Arne. Fra 1976 drev sønnen Per Storhaug hotellet fram til 1998.

I februar 1998 gikk hotellet inn som ett av First-hotellene i Norge. I alt har kjeden nå 52 hoteller, spredd på 47 ulike steder i Norge.

I dag har Alstor 81 rom, omfattende kursfasiliteter og spennende restauranter. Med en idylliske beliggenhet ved Mosvatnet og en hyggelig atmosfære, interiør og Alstors spennende kunstverk er det i dag et førsteklasses hotell. Hotellet har de senere år gjennomgått en betydelig oppgradering.

TRAFIKKSITUASJONEN

Mange områder på Tjensvoll er regulert som bilfrie og det har skapt et godt oppvekstmiljø for barna. Vi har likevel våre trafikkmaskiner. Madlaveien er inntegnet på et kart alt i 1791. Det var da en gang og ridevei. Madlaveien ble så bygd som kjørevei i 1895-96 (Bærheim, 1959). I 1898 ble det vedtatt å bygge vei fra bygrensen til Skankeholen og videre til Auglend. I 1899 ble Ullanhaugveien påbegynt, men ble ikke ferdig før i 1906-07 (Grude, 1914, s 1979 og 1082). Så seint som på 1950-tallet var det to grusveier som møttes i Tjensvollkrysset. Generell trafikkøkning og også utbyggingen av Renfast, har de siste årene ført til en kraftig trafikkøkning på Tjensvoll, og særlig på Madlaveien, Tjensvollveien og Henrik Ibsens gate. I 1997 var det daglig 40.000 biler som passerte Tjensvollkrysset. Det er nå diskusjon om å bruke mellom 40 og 45 millioner kroner til å bygge et nytt Tjensvollkryss. Utbyggingen er omdiskutert, og er foreløpig ikke kommet inn på veiplanene.

KILDER

En takk til Sigurd Tore Anda, Sveinung Bang-Andersen, Fredrik Hagemann, Helene Hanssen, Kjell Helgevold, Gyda Ree Jensen, Olav Kristiansen, Hans Eyvind Næss, Fridtjof Riis og Einar Skjæveland for hjelp og råd.

Alsvik Marit Karin og Jan Alsvik : Ullandhaug og Tjensvoll, Hafrsfjord forlag, Stavanger, 1993.

Arkeologisk Museum i Stavanger: Museoteket.

Aurenes Ola : Tingbøker for Jæren og Dalane, bind 1 (1613-1625), Stavanger, 1953.

Benedixow Ole Jørgen: Plague in the late Medieval Nordic Countries, Middelalderforlaget, Oslo, 1993

Bærheim Andreas: Fra Breiavatnet til Mosvatnet, Dreyermappen, 1959.

Engen Sigleif: Bumerker og segl fra Rogaland, band I og II, Stavanger 1959 og 1964.

Fadnes Harald, Lars Stensland, Rolf Torgersen og Elias Vandvik: Tjensvoll skole 1856-1981, Gammel skole i ny bydel, Stavanger, 1981

Fladby Rolf og Jon Ola Gjermundsen: Skattematrikkel 1647, bind X Rogaland fylke, Norsk Lokalhistorisk Institutt, Oslo, 1993.

Fægri Knut: Quartärgeologische Untersuchungen im westlichen Norwegen, biind 1, i Bergen Museums årbok 1935. Naturvitenskapelig rekke nr 8, Bergen 1936.

Gilje Bjørn Egil:

Madlamark og Tjensvoll ett prestegjeld, Stavanger Aftenblad, 3. juli 1997

Grude Martin Adolf : Jæderen 1814-1914, del 2, Sandnes, 1914.

Haaland R. A. : Hovedskattemandtal 1645.

Henriksen Magne :

Vil bryte flere lover, Stavanger Aftenblad 19. juli 1997

Informasjonsforlaget : Informasjon om Stavanger, Stavanger, 1981 og 1984

Jaathun J. J. : Peder Olsen-slekta på Jåtun, Ætt og heim, 1958

Jupskås Stein Halvor : Millionsatsing på ny storstue, Stavanger Aftenblad, 14. oktober 1997

Jupskås Stein Halvor :

Forfallet tiltar på messeområdet, Stavanger Aftenblad, 26. februar 1998

Kloster Louis, Lasse Bjerved, Ib Omland, Hild Sørby, Unnleiv Bergsgaard, Jenny-Rita

Næss: Verd å se i Rogaland, Stavanger, 1975

Kvalvåg Siv Helen :

Egen skolegård i skolegården, Stavanger Aftenblad, 2. august 1997

Kvalvåg Siv Helen og Stein Halvor Jupskås :

Strid om søndagsåpent snarkjøp, Stavanger Aftenblad, 6. mars 1997

Lange Eyvind de: Stavanger Museum gjennem 40 aar, Stavanger Museums Aarshefte for 1917, Stavanger, 1918.

Magnus Bente og Bjørn Myhre: Norges Historie, bind 1, Forhistorien fra jegergrupper til høvdingesamfunn, Oslo, 1976.

Nyberg Elin:

Klart for Brustad-bua, Stavanger Aftenblad, 12. august 1998

Randulff Elisabeth : De får bli, Stavanger Aftenblad, 3. juli 1997

Riksarkivet: Digitalarkivet, folketellinger 1801, 1865 og 1900.

Rygh Oluf: Norske Gaardnavne, bind 11, Kristiania, 1915.

Statistisk Sentralbyrå: Folke- og boligtelling 1980, 1103 Stavanger, Kongsvinger, 1981

Statistisk Sentralbyrå: Folke- og boligtelling 1990, 1103 Stavanger, Oslo-Kongsvinger, 1992

Stavanger Politikammer: Anmeldelser i følge STRASAK, per 2.12.1998

Storhaug Eldri :

Bor fortsatt i kjerkekjeller, Stavanger Aftenblad. 11. oktober 1996

Surnevik Per : En Rogalandskrønike, 1893-1993, Stavanger, 1993

Tronerud Liv og Randi Njå: Tjensvoll skolekorps, 40 år, 1949-1989, Stavanger, 1989.