Arne Kvitrud, Sondre Nordheims gate 9, 4021 Stavanger.
Dokumentet er laget i 1998 og lagt på internett 15.9.2002. Revidert med en forsiktig språkoppretting (stavekontroll i Microsoft word) og noen mindre tilføyelser. Revisjon 22.4.2010.
Versjon uten figurer.
Et diskusjonsforum for Kruckow finnes her: http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=16360&sok=kruckow&nr=9&antinnlegg=159&startnr=&antall=&spraak=#anker.
En rekke våpenskjold og en kortere framstilling av Kruckow-familien finnes på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Kruckow-ætten.
Våpenmerket til Kruckow-familien var lenge på tale som kommunevåpen for Luster, men ble valgt bort i sluttfasen. Hvem var så disse Kruckow-ene og hvorfor var det på tale som kommunevåpen? Jeg skal prøve å gjennomgå det vi vet om ætteforholdene i Kruckow-familien og vil legge hovedvekten på Johan Kruckow.
Kruckow-familier var det i Norge, Sverige, Danmark og Pommern i Tyskland. Den norsk slekten kan stamme fra de tysk Kruckow-ene. Grunnen til at en kan hevde det, er ut fra våpenmerkene som ble brukt. De norske og de pommerske brukte samme merke. Den danske Kruckow-ætten hadde to røde hummerklør i sitt skjold - se for eksempel i Lisbet Bryskes våpenbok - http://fynhistorie.dk/node/3019 (midt på siden). Mens den norsk Kruckow-ætten hadde det Pommerske våpenmerket: en hvit enhjørning over to røde bjelker i blått (Stene, 1932, s 140). Vi ser likevel at enhjørningsvåpenskjoldet også var i bruk på Lolland og i Slesvig, så det kan være at de kom til Norge via Danmark.
I 1285 (Munthe, side 401 med henvisning til G.F. Sartorius: Urkundlishe Gesh. des Ursprunges der Deutchen Hanse, videre J. M. Lappenberg 2 Th s 141 og 170-172, Thorkelins Diplomat t.2. s 142-143 og Mansee og J.F. Gaube’s Adels-Lexicon s 379) hører en om en Hassene de Cruckow i Pommern i Tyskland. Han var også til stede ved undertegnelsen av våpenhvileavtalen mellom Hansabyene og den norske kong Erik i 1293. Han er også omtalt i noen flere kilder samme år. Det var også (Genealogisches handbuch des adels, bind 97, 1989, side 2 med referanse til Pomm. Urk. Buch, S. 435 Nr. 486.) en ridder Crokau som omtales i Danzig 13.7.1292. Før vi kjenner Kruckow-er i Norge møter vi også (Leopold Freiherrn von Ledebur: Adelslexicon der Preussishen monarchie, Berlin, bind II (etter 1859), side 295) at Kruckow- navnet fra før 1339 i Toitin (Demmin) i Pommern. I det svenske diplomatariet finnes blant annet: Johan Krukow i Trelleborg 24. august 1366 - hertug Bogislaus' av Pommerns undersått (Lenke) og Lübeckborgeren Nicholaus Krukow 15. juni 1377 (Lenke).
I en jordebok for kjerker og geistlige i Oslo bispedømme, finner vi en innførsel som er gjort etter 1393 (RB, s 411) om at Eirik “Krugger” ga en del av garden Holte til Skedsmo kjerke. Om denne Eirik hørte til Kruckow-familien er han trolig den første av ætten vi vet om i Norge. “Krugger” kan da være en skrivemåte for Kruckow. Vi kommer på tryggere grunn når vi starter med Hans Kruckow.
Hans Kruckow
Kraft (1830, s 961) skriver at Ytre-Kroken tilhørte Hans Kruckow i perioden 1432-1453, men uten å oppgi kilde. Det er et åpent spørsmål om det er rett, da Kroken ser ut til å ha kommet inn i Kruckow-familiens eie ved Johan Kruckows ekteskap, nesten hundre år etter. Henvisningen til året 1432 er også uviss da det i dag ikke er kjent noe dokument om Hans Kruckow som er eldre enn 1442. Det kan da være at 1432 er en trykkfeil for 1442.
I 1442 (Edvardsen, s 127) var Hans Kruckow i Oslo og hyllet Norges nye konge - kong Christoffer av Bayern. 4.4.1443 betegner Hans Krukow seg som væpner (DN XXI nr 415) i et dokument utstedt i Trondheim. I 1444 (Edvardsen, s 127) fikk Hans Kruckow befaling fra kongen om å vurdere mottiltak mot utlendinger i Bergen. Det vil si mot hanseatene. Han var nok da bosatt i Bergen, og hatt en offentlig stilling der.
4.12.1444 skriver kong Christoffer (DN VIII nr 324) at i hans riksråd er blant annet væpneren Hans Kruckow. Hans er den siste som er omtalt på lista, noe som tyder på at han er den yngste av væpnerne i riksrådet. Det er første gang Hans er omtalt som riksråd. For å være i det norske riksrådet må Hans Kruckow ha vært av norske foreldre eller være gift med en norsk kvinne. Som vi skal se var han gift med en dansk kvinne, så Hans må da selv ha hatt norske foreldre.
10.12.1444 skriver kongen et nytt brev hvor Hans er omtalt som væpner og medlem av riksrådet (DN I nr 790). 25.9.1445 er “Hanes” Kruckow igjen omtalt i et brev fra kongen (DN VII nr 427). Han er da omtalt som “knape”, som er en lavadelstittel. Han er da omtalt foran en annen knape : Guttorm Eivindsen.
28.4.1446 (DN XVI nr 156) hadde herr. Otte Skinkel overlatt velbårne Hans Kruckow det gods Hans har innløst av Jesse Mikkelsen og Kjell Tuessens arvinger og en gard som tilfaller hans hustru Anne etter hennes far. Dette dokumentet er nå i det svenske statsarkivet. 22.7.1447 (DN II nr 775) avstår brødrene Henrik, Fredrik, Albert og Bylor Barsebek godset Morød på Fyn til svogeren Hans Kruckow og deres søster Anna. Unntatt er det deres søster Cecilie har i pant. De hadde likevel gjenløsningsrett. Stene 1932, s 140) skriver at det ikke er sikkert at dette er den samme som den norske Hans Kruckow. Dokumentet er i original i det danske Riksarkivet i København. Det hører til det såkalte Arna Magnussons Samling, men har opprinnelig hørt til den norske samlingen. Det tyder på at det er den norske Hans Kruckow dokumentet omhandler.
I et klagebrev som er laget etter februar 1447 (DN XVI nr 161) klager de tyske kjøpmennene i Bergen til befalingsmannen på Bergenhus herr Olaf Nilsen. “Erik Symensen Kruckowen” er en av dem det klages over. Han er medlem av riksrådet. Han nevnes i sammenhengen etter Erlend Eindridesen og Hartvig Krummedike, men foran Peter Nichelsen. I brevet fra 25.9.1445 er Erik omtalt før Hartvig Krummedike og Hans Kruckow. 26.9.1446 er han der også omtalt etter Erlend Eindridesen. Det er noe rart at Hartvig og Erik har byttet plass, men det kan ha sammenheng med at de tyske kjøpmennene ikke visste hvem som hadde høyest rang av dem. Senere i brevet er Erik Symensen (Sæmundsen) og Kruckowen omtalt hver for seg så det er neppe en person, men to. Da er det nærliggende å tro at “Kruckowen” er Hans Kruckow.
Fram til 1448 hadde Norge, Sverige og Danmark felles konge. I 1448 ble Christian (I) valgt til dansk konge og Karl Knutson til svensk konge. For nordmennene var det et viktig spørsmål hvem de skulle velge til norsk konge. I praksis sto valget mellom den svenske eller den danske kongen. Det dannet seg to gruppene blant de norske stormennene som støttet hver sin kandidat. I et møte i Oslo i februar 1449 var det et flertall som gikk inn for å velge kong Christian som norsk konge. Mellom dem som støttet Karl var Hans Kruckow, Erik Sæmundsen og erkebiskopen. Like etter samlet sju stormenn seg på Båhus festning i Båhuslen. De ville ha kong Karl til norsk konge. 26.2.1449 (Johnsen mfl, 1914-18, s 19) satte de opp et dokument. Det var blant annet. Erik Sæmundsen, Sven Eriksen, Erik Bjørnsen, Peter Nielsen, Hans Kruckow og Einar Fluga. De skriver at de har forbundet seg til kong Karl av Sverige for at Norge og Sverige skulle være sammen.
I mars 1449 valgte riksrådet i Norge likevel kong Christian til norsk konge (Benedixow, 1977). 17.6.1449 (Bjørkvik, 1997, s 178) kom svenskekongen - kong Karl - til Trondheim. Her kronet erkebiskopen ham til Norges konge. Karl dro etter kroningen tilbake til Sverige. Kroningen var i strid med flertallsvedtaket i riksrådet og en klar selvtekt fra erkebiskopen og kong Karl. Riksrådet ble da innkalt igjen med kort varsel til å møte i Marstrand. 3.7.1449 (DN III nr 806) er Hans Kruckow sammen med riksrådet i Marstrand. De melder til folk i Skienssysselet (Telemark?) at kong Christian er rett arving til tronen etter kong Erik (av Pommern). Dette er trolig ett av mange brev som ble sendt rundt til ulike landsdeler i Norge. Hans Kruckow hadde da snudd og var med og støttet vedtaket i riksrådet, men sammen med Olav Nilsson, Erik Bjørnsen og erkebiskopen beseglet han ikke brevet som ble satt opp. Vi må nok tolke det som at han ikke var helt enig i vedtaket, men at han innfant seg med at kong Christian var lovlig valgt.
30.5.1450 (STDNFSH, bind 1, s 400) var Hans Kruckow i Bergen og var med på en avtale mellom Norge og Danmark. Han er da ridder. Dette er første gang han er omtalt som ridder. For at Hans Kruckow skulle være ridder må han ha vært i Danmark en gang mellom juli 1449 og mai 1450 fått ridderslaget av kongen.
1.8.1450 (DN VIII nr 342) skriver 24 riksråder blant annet. “Johannes” Kruckow, at Christian II er lovlig konge og ikke kong Karl (Knutson). Kong Karls kroning i Trondheim er ugyldig og Christian II skulle nå krones. I opplistingen av riksråder var de nøye med at de ble listet opp i rett rang. De fornemste ble listet først og så lavere og lavere på rangstigen. Sammenlikner vi lista fra 1.8.1450 med 29.8.1450 er Johannes og Hans begge steder plassert på samme sted i opplistingen. Det er et klart tegn på at det er samme mann. I seglet som er avsatt på grønn voks, står det også “sigllv. hans crvko” - seglet til Hans Kruckow.
Seglet til Hans Kruckow 29.8.1450 (Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen)
31.3.1456 (DN III nr 834) er det vist til en dom som riksrådet gjorde i Trondheim. Dommen er udatert, men samme året ble Torleif biskop i Bergen. Stene (1932, s 141) skriver at det var i august 1450. Hans Kruckow og Herlaug Pedersen er blant riksrådene. 29.8.1450 (DN VIII nr 345) er Hans Kruckow omtalt som ridder og riksråd. Han er da ført som nr 14 av 19, det vil trolig si en av de yngste. På seglet står det “sigillv*hans*cruko*”- seglet til Hans Kruckow.
25.4.1453 (Johnsen mfl, 1914-18, s 77 med henvisning til erkebiskop Henrik Kalteisens kopibok) reiste erkebiskopen med følge, inkludert Hans Kruckow fra Bergen til Trondheim. På veien kom de i kamp med svensken Ørjan Karlsen og hans følge. Erkebiskopen med følge klarte seg og Ørjan flyktet etterpå til Jemtland med sine folk. Det var nok svenskekongen som sto bak dette overfallet. 1.6.1453 (DN VIII nr 349) er Hans Kruckow vitne i Trondheim. Han skriver under på Frostatingmennenes hyllingsbrev til kong Christian. Hans Kruckow har altså snudd helt om, men aksepterte han det? Det vet vi ikke sikkert. Like etterpå går han i kloster. Hvorfor han gjør det kan en bare spekulere i. Det kan være en usikker situasjon i Bergen med hanseatene og det kan være knyttet opp mot kongevalget. Det kan kanskje også være helt eller delvis religiøst betinget. Vi ser foran at Hans fulgte erkebiskopen i hans vurderinger ved kongevalget, og kan ha vært nært knyttet mot ham.
8.10.1453 (DN VII nr 545) stadfester kong Christian (I) ridderen Hans Kruckows gave av alt løst og fast gods i Norge til Munkeliv kloster. Munkeliv kloster var da tilsluttet Birgittiner-ordenen. Hans Kruckow skal gå i klosteret. Han hadde tjent kongen og tidligere konger (bra). Han hadde da Sunnfjord len og fikk beholde inntektene av lenet selv så lenge han levde, selv om han gikk i klosteret. Munkeliv kloster skulle så ha dette lenet i ti år etter at Hans Kruckow døde. Det er siste gang vi hører om Hans Kruckow. Vi vet ikke når han døde eller hvor lenge Munkeliv kloster hadde Sunnfjord len. Det Hans gjorde var nok å få en pensjonistbolig i klosteret. Han kan også ha fått med seg tjenere og ektefellen om hun levde.
I 1455 ble Munkeliv kloster stormet og brent av hanseatene. De som bodde i klosteret ble enten drept eller de klarte å flykte. Det er mulig at Hans Kruckow ble drept der.
I 1462 (Akershusregisteret, nr 1675 s 111) ga kong Christian beskjermelsesbrev til Hans “Krussekop”. Utgiverne har gjettet på at det var Hans Kruckow, men det er svært tvilsomt.
Edvardsen (BHF, 1949/50, s 127) opplyser på 1600-tallet at Hans Kruckow i 1483 kronet kong Hans. Opplysningen ser svært merkelig ut, og kan neppe være rett! Det kan likevel ha vært en annen Hans Kruckow (sønnen?).
Kruckow-er mellom 1453 og 1505
I 1572 ble det laget en tavle - et epitafium - i Brønnøy kjerke i Nordland. Tavlen var over Kirsten Benkestok og mannen Axel Gyntersberg. På denne var det en våpenættetavle i fire generasjoner for hver av dem. Bruker vi denne ættetavla og ei ættetavle fra 1557 sammen med hvordan Henning Sollied og N. Stene har tolket våpenmerkene får vi:
Den øverste er Trond Torleifsen Benkestok. Faren Torleif Benkestok må ha vært gift med en kvinne av Kruckowfamilien. Det har vært vanlig å regne Adelus Eriksdatter som kona til Torleif. I 1505 ga Oluf Aslaksen som kom fra Vik i Sogn tre løpsbol i Høgi til sin “fencke” (kvinnelig slektning) hustru Adeludtz Eriksdatter (NHD 17.7.1604 side 56). Høgi var senere eid av Benkestok-familien. Det tyder på at Kruckow-ætten hadde røtter i Sogn tilbake til 1400-tallet. Oluf Aslaksen har vært i slekt enten med Kruckow eller Smør-ættene. Vi ser i 1520 at Lasse Kruckow da betaler inn en bot for Oluf Aslaksen. Oluf og Adelutz har nok likevel ikke vært nærmere i slekt enn søskenbarn, da de da ville ha brukt et annet ord enn frenke.
Adelus var nok enke i 1505. Mora har hørt til Smør-familien. Jordegodset som Trond Benkestok eide i Sogn har nok da trolig kommet fra morsslekta hans. Sollied (1932, s 290) mente at Adelus Eriksdatter først var gift med Hans Finnsen og da hadde sønnen Finn Hansen, og så med Torleif Benkestok.
Adelus kan tidsmessig ha vært en sønnedatter av Hans Kruckow og tante til Johan og Hans Kruckow. Manglende bruk av navnet Erik blant etterkommerne til Johan Kruckow taler imot at Hans, Johan og Adelus var søsken. Johan Kruckow og Trond Benkestok omtales heller ikke som nære slektninger. På den annen side ser vi at både Johan Kruckow og Trond Benkestok kaller hver sin datter for Adelus. Adelus Eriksdatter var også den første Kruckow vi kjenner med sikker tilknytning til Luster. Vi vet ikke om Hans Kruckow var knyttet til Luster.
Hans Kruckow
31.5.1505 (Stene, 1932, side 139) kjøpte Hans Kruckow og kona hustru Sunniva en del jordegods på Island. Med denne handelen havnet de midt inne i en omfattende strid på Island om hvem som hadde retter til et stort jordegod. En utførlig beskrivelse av rettstridene om dette godset er gitt av Kjellberg (1995). Fra dokumentene på Island får vi også høre om Hans Kruckow noen ganger. 17.5.1508 gjorde Bjørn Torleifsen det kjent på Vatnastjord på Island at han hadde gjort en avtale med biskop Gotskalk i Skålholdt. Biskopen har overtatt Bjørn sin gjeld til Hans Kruckow og hans hustru “Sunnifu”, mot å få det pantsatte jordegodset (Stene, 1932, side 139). 13.9.1508 ble det på Reykholar på Island (Stene, 1932, side 139) tatt opp vitnesbyrd om avtalen mellom Bjørn og biskop Gotskalk i Skålholt.
Edvardsen (BHF, 1951) forteller at Hans Kruckow høvedsmann på Bergenhus. Dette er skrevet ned omlag hundre år senere, og det er ingen samtidige kilder som bekrefter dette. Det er derfor svært usikkert om dette er rett. Høvedsmannene på Bergenhus var i hovedsak riddere, noe Hans neppe var. Han kan likevel ha vært stedfortreder i en kortere periode.
6.10.1512 selger Gaute Ivarson til sin “svoger” Hans Kruckow og til sin frenke (kvinnelige slektning) hustru Sunniva Eindridsdatter (“Endreydssdotther”) ni månedsmatabol i midttunet i Fresvik i Sogn og så mye som hans far hadde eid i Njøs på Systrand. Den siste var tredjeparten av 10 månedsmatabol. Hans farbrødre hadde solgt resten til “Torgyl(yg)sen”. Gaute vedkjenner å ha fått betaling. Brevet ble satt opp i Bergen (DN IV nr 1060). Når Gaute betegner Hans Kruckow som svoger kan det være slik vi i våre dager bruker ordet, men her er det brukt som betegnelse for at Gaute Ivarson og Sunniva Eindridsdatter var søskenbarn.
1.9.1514 er blant annet Hans Krukow “aff wapen” og Oluf Bagge lagmann i Steigen vitner i Bergen (DN II nr 1046).
Seglet til Sunniva Eindridesdatter (Ekkja, 1982, side 24)
14.3.1516 blir det vitnet at herr Alf Knutsen hadde kjøpt Tolstad av fru Kirstins (Taraldsdatter på Fet) arvinger. Det var året før herr Alf slo i hjel Hartvig Krummedikes fut i Hedemark Lasse Jenssen (Lasse døde i 1497). Ingen hadde avkrevd herr Alf (Knutson), fru Magnhild (Oddsdatter) eller herr Knut Alfson eiendommen før Hans Kruckow nå gjorde krav på den (DN I nr 1048). Hans Kruckow eller Sunniva må nok på en eller annen måte være i slekt med Kirstine Taraldsdatter på Fet eller Eindride Bottolfsen som er omtalt under Kvam.
I 1524 (Edvardsen, 1950/51, s 127) ble en dom om tiender stadfestet av kong Fredrik og erkebiskopen. Hans Kruckow hadde vært dommer, men når dommen ble avsagt vet vi ikke, men det har nok vært senest i 1516.
En gang mellom 23.12.1516 og 20.1.1517 er hustru Sunniva gift med Hans Kruckow omtalt i regnskapene til Bergenhus (NRJ, bind I s 62). 18.2.1517 (DI VIII nr 463) er det sak på Island om jorda som Bjørn Torleifsen hadde solgt til Hans Kruckow, men det ble slått fast at det var Bjørns lovlig farsarv. Det er mulig at vi kan tolke dokumentet som om Hans var i live. Det er i så fall siste gang.
Enka hustru Sunniva hører vi derimot om et par ganger de
neste årene. 14.10.1519 (NRJ bind I s 491) er bare hustru Sunniva omtalt i en
innførsel i regnskapene til Bergenhus. Det er rimelig å tro at Hans Kruckow er
død da, siden han ikke omtales. 16.4.1520(?) (NRJ bind I s 491) fikk hustru
Sunniva “på Strand” en løp smør (
Lasse Kruckow
I oktober (?) 1520 (NRJ bind I s 561) betalte Oluf Aslaksen (i Vik i Sogn) 23,2 lodd sølv i bot for en prest som han stakk ned. Lasse Kruckow fikk kvittering på Bergenhus for å ha betalt inn pengene. Lasse Kruckow skatter i 1521 (NRJ bind II s 566) en mark og fem voger ross (NRJ bind II s 650). Han skattet i Andenes. I 1522 (NRJ bind V, s 54) skattet Lasse Kruckow 21 voger “rotsse”. Det står ikke hvor han bodde.
Vi vet ikke hvem Lasse Kruckow var, men det er ikke urimelig at han var en bror av Hans Kruckow. Vi har ingen skriv som knytter Hans Kruckow direkte til Sogn, men det er mulig at vi må se det i sammenheng med at når Hans Kruckow dør, så finner vi Lasse Kruckow i årene etterpå. Når Lasse så forsvinner i kildene i 1522 er han nok da død like etter. Tiden er da moden for den tredje broren Johan Kruckow å opptre for fullt i kildene fra Sogn.
Johan Kruckow til Sørheim
Johan Kruckow er den person i Luster fra middelalderen som vi har flest kilder om. Han var medlem av kongens råd fra 1524 til sin død, og han må ha vært en svært betydningsfull politisk aktør. Han var med ved tre kongevalg. Ved sin konsekvente støtte til kongene i København var han også med på å legge forholdene politisk til rette for reformasjonen.
Innledning
I 1518 er Johan Kruckow omtalt første gang. Det var i regnskapet for Bergenhus. Bosted er ikke oppgitt, men han betalte en mark i skatt for et skip (NRJ nr 1 s 78) samt en mark og to skilling for 50 “astragh”. Han drev da trolig nordlandshandel (Stene, 1932, side 145). I 1519 (NRJ bind 1 s 343) betalte Johan Kruckow “i Sogn” 2,5 mark for 400 Hollandske mursteiner. Senere samme år (NRJ bind 1 s 453) fikk Johan Kruckow 400 mursteiner for betaling, men uten at betalingen er oppgitt. 30.8.1519 (NRJ bind 1 s 341) betalte Johan Kruckow 28,5 lot sølv i skatt. Han hadde da en formue på 570 mark. I 1521 skatter Johan Kruckow 37,5 lot sølv og 17 mark penninger (NRJ II side 566). Videre tre voger ross (NRJ bind II s 639). Han er oppført under Hjelmsøy i Finmark. Han hadde da en formue på 545 mark.
I 1524 hører vi for første gang om Johan Kruckow som politisk aktør. Johan Kruckow, Trond Benkestok og Erik Ormsen var da lensherrer i Sogn, hver med noen skipreider (Holmsen, 1937, side 102 med referanse til Nye Dansk Magazin VI, side 288-330).
Seglmerket til Erik Ormsen 6.4.1535 (Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen).
Valget av kong Fredrik som konge
Christian II styrte Norge egenrådig og det norske riksrådet ble etter 1515 ikke lenger tatt med på råd eller innkalt til møter. I 1521 ble makten til kjerka alvorlig knekket og erkebiskopen i Nidaros var i eksil. Kongemakten utøvet et voldsregime både i Danmark og i Norge. Store skatter ble lagt på folk for å finansiere kriger mot Sverige. I ettertid gir skattelistene likevel et første samlet inntrykk av hvem som bodde i Luster. Det er ellers en periode som er fattig på skriftlige kilder. I 1523 startet er opprør mot kongen i Danmark. Borgerkrigen endte med at kong Christian II flyktet. I Norge tok riksrådet over styringen og hadde sine første møter i Bergen i august 1524. Det er da vi møter Johan Kruckow for første gang som riksråd - medlem av kongens råd.
5.8.1524 er det norske riksrådet med blant annet Oluf Bagge og Johan Kruckow samlet i Bergen. De sier opp si troskap mot kong Christian II og er nå klar til å velge seg en ny konge (DN IX nr 532). 19.8.1524 (Kjellberg, 1995, s 192) er Johan Kruckow væpner og medlem av riksrådet. Han er da dommer i en sak. 20.8.1524 er erkebiskopen, flere bisper og adelsmenn samlet i Bergen Blant dem er ridderen Vincent Lunge og væpnerne Oluf Bagge, Erik Eriksen og Johan Kruckow (DN XXI nr 130). 23.8.1524 velger riksrådet Fredrik I til Norge konge. Mellom dem som er til stede er Oluf Bagge, Erik Eriksen (med et gyldehorn i seglmerket) og Johan Kruckow “aff waben” (DN IX nr 534). Ut fra senere opplysninger var nok Oluf Bagge og Erik Eriksen gode venner og det ble senere inngifte mellom disse familiene.
23.8.1524 (DN I nr 1067) er riksrådet samlet, inkludert Johan Kruckow. De er ikke fornøyd med kong Fredriks valg av høvedsmenn i Norge og de anbefaler at Oluf Galle får Akershus i forlening.
2.9.1524 (DN I nr 1068) er væpneren Johan Kruckow i Bergen. Han er da med riksrådet som undersøker slektsforholdene i familien Rustung i forbindelse med en arvestrid. Det er den familien som broren Hans Kruckow var gift inn i med sitt ekteskap med Sunniva Endresdatter (Rustung). I dag ville han nok vært inhabil i den sak, men habilitetsreglene kan ikke ha vært så strenge her.
3.9.1524 (DN VII nr 591) er riksrådene inkludert Johan Kruckow, i Bergen. De skriver til innbyggerne i Finnmark at de har sagt opp Christian II og valgt Fredrik I til konge. De har nå pålagt en alminnelig skatt. Tilsvarende brev er nok også laget til de andre landsdelene, men uten at dokumentene er oppbevart. Etter dette har Johan reist til Danmark.
24.11.1524 (DN VII nr 594) skriver kong Fredrik I og dokumentet signeres av riksrådet, inkludert Johan Kruckow, at kongen vil håndheve riksrådets recess og håndfesting (en slags grunnlov). Johan Kruckow er omtalt sist av sju riksråder. Dokumentet er satt opp på Riberhus i Danmark. Det ble strid mellom kong Fredrik I og det norske riksrådet om hvem som skulle ha kontrollen over Akershus festning. Kongen ville ha inn danske adelsmenn i stillingen, mens det norske riksrådet ville ha nordmenn.
25.1.1525 går det norske riksrådet med blant annet Oluf Bagge, Erik Eriksen og Johan Kruckow (DN VIII nr 529) igjen god for herr Oluf Galle, som kongen mente hadde sympatier for svenskene. De var da i Bergen.
Striden med Vincent Lunge
Vincent Lunge var en dansk adelsmann. Han kom til Norge som sendemann for kong Fredrik (I) da en startet opprøret med kong Christian (II) i 1523. Han overtok som høvedsmann på Bergenhus, og hadde den viktigste administrative stillingen på Vestlandet. Vincent Lunge var gift med Margrete, datter av herr Nils Henriksen (Gyldenløve) og fru Ingerd Ottesdatter til Austrått. Hun er best kjent i romanene som fru Inger på Austrått. Med giftet fikk Vincent store eiendommer på Vestlandet, også i Luster. Fra 1535 vet vi at han eide i: Bolstad, Ormstun, Langen, Lingjerde, Kalhagen i Gaupne, Røneid, La i Jordanger sokn, Ulvanger, Øvre Jordanger, Josvanger, Nedre og Øvre Gjerløv (nå under Ugulen), Falkagjerde, Sterri og Oklevik. I tillegg eier han Æri-godset som oppfatter Lomheim og Kalhagen på Hafslo og Øvrebø i Solvoren (NRJ IV side 481-482).
Seglmerket til Vincent Lunge 21.10.1532 (Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen)
9.8.1524 (DN VIII nr 696) gir riksrådet inkludert Johan Kruckow vitnemål til Vincent Lunge om god framferd i Norge. Brevet er satt opp i Bergen. Forholdet mellom Johan Kruckow og Vincent Lunge er nok da fortsatt godt.
26.12.1525 (DN V nr 1046 og 1048) får Vincent Lunge kvittering fra kong Fredrik blant annet. for “landehjelpen” og av 5 skipreider som Johan Kruckow har med 14 rhinske gylden 30 nye mark 12 skilling danske, videre “halv tredje sinne” og 20 mark fra Trond Benkestok av 5 skipreider i Sogn og av Erik Ormsen 3 rhinske gylden, 11 mark 6 skilling danske. Bendixen (BHF 1923-24 side 46) sier at det er Dale, Marifjøra, Solvoren, Sogndal og Norum, men uten å oppgi kilde. Johan Kruckow var altså underlagt Vincent Lunge. Velde (1957, side 209) skriver at Erik Ormsen hadde Vik, Lavik og Årdal.
Johan Kruckow hadde altså fem skipreider i Sogn i forlening. Det vil si at han innkrevde alle statlige inntekter som skatter, bøter og leieinntekter av jordegods. For dette betalte han en viss årlig avgift, men beholdt selv resten. Dette var nok den viktigste inntektskilden som Johan hadde. Johan Kruckow betalte da inn sine avgifter til Vincent Lunge som så betalte dem videre til kongen. Vincent Lunge var en mann som var maktglad og som stadig prøvde å øke egne inntekter. Som høvedsmann har han tydeligvis etter hvert ment at skipreidene i Sogn burde han selv ha kontroll over, og ikke Johan Kruckow.
Forholdet mellom Vincent Lunge og de tre lensherrene i Sogn ble etter hvert dårlig. Vincent Lunge likte ikke at han ikke også hadde full kontroll over lenene i Sogn, og prøvde å få de andre vekk. I 1529 ble Trond Benkestok forlent med Härjedalen (Brandt, 1904, side 4, med henvisning til Thomle, 1896) og hadde nok da gitt opp Sogn. I 1526 er Erik Ormsen kalt fut da bøndene klager på ham til Vincent Lunge (Holmsen, 1937 side 102). Erik har nok da oppgitt sitt len, mot å få være fut der i stedet. Verre var det likevel for Vincent å bli kvitt Johan Kruckow. At forholdet var blitt dårlige ser vi alt i et brev (DN VII nr 618) Vincent Lunge skrev til erkebiskopen 31.1.1526. Han klager da blant annet på Johan Kruckow for ikke å ha sendt hjelp, da hans fut på Lista ble fanget av kong Christian sine folk. Vincent klaget også på at Johan Kruckow heller vil være hos sin kone og sine barn.
Sommeren 1528 skrev erkebiskop Olaf til kongen en framstilling av junker Nils Stenssen opphold i Norge høsten 1527 til våren 1528 (DN IX nr 612). Nils Stenssen utga seg for å være en svensk kongesønn, og klarte å bli gift med en annen datter av fru Inger på Austrått. Erkebiskopen forteller at da Vincent Lunge dro fra Fosen til Bergen, sendte han 40 mann av “Dalakarene” (Nils Stensons soldater fra Dalarne i Sverige) med sin leder (fut) for å slå i hjel Johan Kruckow. Johan kom seg unna i live, men gard og gods kom i deres hender, “hustru og barn går i bygden og tigger brød”. Det siste får vi helst tro var overdrevet.
17.4.1528 beskriver fru Ingerd Ottesdatter (Rømer) det dårlige forholdet mellom Vincent Lunge og Johan Kruckow (DN IX nr 607). Brevet er adressert til erkebiskopen. Vincent og Johan hadde gjort et forlik, men Ingerd mente at Johan ikke hadde holdt seg til forliket. Johan Kruckow skulle overlate “ det lenet” til Vincent Lunge, da Vincent igjen hadde fått kongens brev på det. Johan Kruckow skulle fritt kunne reise hjem til sin gard (Sørheim), men Vincent Lunge skulle få avgiftene fra lenet dette året.
23.4.1528 (DN VII nr 652) skrev Vincent Lunge et brev til erkebiskopen. Han sender også over et brev som Johan Kruckow hadde fått - et åpent brev til allmuen i “deres nådes stift”.
På våren 1528 må Johan Kruckow ha reist til kongen i Danmark for å klage sin nød. 11.6.1528 skriver kong Fredrik I til erkebiskop Olaf i Trondheim. Han forteller at Johan Kruckow hadde vært hos kongen og klaget sin nød. Kongen ber erkebiskopen hjelpe Johan Kruckow mot embetsmannen på Bergenhus, herr Vincent Lunge. Kongen viser til at Vincent Lunge sine folk hadde overfalt ham i hans gård og hus, jaget Johan, hans hustru, barn og tjenere bort og tatt hans bo og buskap (DN IX nr 610).
Vincent Lunge kom på kant både med Johan Kruckow og med kongen. Kongen hadde fått mange klager på Vincent. Kongen ga så Vincent Lunge sparken fra jobben på Bergenhus, men som erstatning (“fallskjerm”) for å gi fra seg Bergenhus fikk Vincent Lunge 17.10.1528 forleningsbrev på Sogn for 10 år, fra dags dato, mot en årlig avgift (NRR, bind 1 side 15-16). Kongen spesifiserer likevel ikke i brevet hva han legger i ordet “Sogn”.
4.3.1529 gjorde herr Vincent Lunge ved sin skriver Nils Gjordson regnskap for avgiftene til blant annet Sogn. I alt var det 763 mark (NRR 1 side 19). Sommeren 1529 skriver allmuen i Sogn et klageskriv til erkebiskopen på folkene til herr Vincent Lunge og fru Ingerd Ottesdatter over deres framferd i Sogn (DN IX nr 636). I 1529 hadde Johan Kruckow likevel fortsatt følgende skipreider i forlening: Dale, Marifjøra, Solvoren og Norum. (Stene, 1932, side 151 med henvisning til Arild Huitfeldt, som levde på slutten av 1500-tallet). Denne opplysningen er i motstrid med det fru Inger på Austrått skriver 17.4.1528 (DN IX nr 607). Det viser nok igjen til den uavklart striden mellom Johan Kruckow og Vincent Lunge.
Forholdet mellom Vincent Lunge og kongen bedret seg heller ikke, og etter nye klager hører vi 28.10.1529 at kongen har tatt fra Vincent Lunge “noen” len (DN XXII nr 151). Han får også beskjed at om kongen ikke får betaling innen 2.2 (1530) vil Sogn og Jemtland bli lagt inn under Bergenhus. 1.2.1530 (DN XII nr 152) skriver Vincent Lunge brev til den nye høvedsmannen på Bergenhus Eske Bille. Vincent skriver blant annet. at han har 10 års forleningsbrev på Sogn fra kongen, og mente derfor å ha rett på Sogn. 1.2.1530 (DN XXII side 144) skriver Vincent Lunge et nytt brev til Eske Bille. Eske hadde latt sin skriver meddele at han ikke kunne tillate at Vincent Lunge sin fut ble i Sogn. Eske ville overta Sogn i samsvar med kongens brev. Vincent mente at dette er i strid med kongens brev av 17.10.1528. Vincent skriver at han regner med å beholde Apostelkjerkens gods da kongen ikke skriver noe om dem. Han fraskriver seg samtidig Sogn, inntil videre. 17.2.1530 (BHF; 1925 side 218) inndrar så Eske Bille lenene til Vincent Lunge - deriblant Sogn.
Vincent Lunge klager så sin nød til kongen og vil ha saken opp til doms for Herredagen. 18.5.1530 skriver kong Fredrik til Eske Bille og ber ham vente med å ta lenene fra Vincent Lunge. Det skal behandles på Herredagen 2. juli (1530). Herredagen var landets øverste domstol, en slags Høyesterett (DN XXII nr 156). 27.5.1530 lister tre lagrettemenn på Stedje opp inventaret, som futen Truls Jude hadde etter den forrige futen Svend Bagge. Svenn var da trolig futen til Vincent Lunge, mens Eske Bille har erstattet ham med Truls Jude. “Jude” viser nok til at han var fra Jylland. Stedje var da bostedet for futene (DN III nr 1123). 15.7.1530 skriver kong Fredrik til Eske Bille at han igjen har forlent herr Vincent Lunge med Jemtland og Sogn, og ber ham overdra lenene igjen til Vincent sammen med de inntekter han har hatt av disse. Trolig har Vincent da vunnet saken i Herredagen (DN XXII nr 158). 15.9.1530 beklager Eske Bille til kongen at Sogn og Jemtland var tatt fra ham (BHF, 1925, side 243). 2.11.1530 skriver kong Fredrik at han fritar Eske Bille for alt ansvar for innbetalinger fra Sogn og Vardøhus len. (DN XXII nr 162).
20.9.1531 får herr Vincent Lunge kvittering for å ha betalt for blant annet Sogn for 1530 og 1531 (NRR 1 side 30). Vincent hadde altså fått tilbake Sogn, men striden med Johan Kruckow var uløst. 17.10.1531 fikk Johan Kruckow livbrev på følgende garder : Sørheim, Fortun, Høyheim, Fjøsne, Eide, Flahammar, Hæri, Talle, Kroken, Fimreite og Nordnes. De skulle være fritt for kongelig tynge (det vil si skattefrie) unntatt når andre gode menns tjenere betaler alminnelig landhjelp og skatt, da skal også bøndene på disse gardene gjøre det (NRR bind 1, side 27). Bøndene skal altså forsatt skatte, men Johan Kruckow som jordeier, slipper å skatte. Johan har neppe eid disse gardene i sin helhet, men har mer trolig eid deler av gardene.
17.12.1533 var Vincent Lunge i Marifjøra, hvor han skrev et brev til Eske Bille. Han forteller at han har vært på tinget på alle tingsteder innerst i sitt len Sogn. Da Vincent kom til Sogn var folk forskrekket på grunn av de saker som hadde vært mellom dem og ham. Da de hadde fått vite at Vincent ville holde den avtalen som Eske Bille og biskopen i Bergen hadde fått i stand, ble de vel tilfreds (DN XXII nr 254). Han forteller også at de brygger godt “Hamburgerøl” i Sogn, men han har ikke fått tak i noe enda.
Kongen var nok delvis skyld i striden mellom Vincent Lunge og Johan Kruckow, når han tydeligvis har gitt dem retter hver for seg, som ikke var samordnet. Det kan derfor være at når Johan Kruckow i 1531 får skattelette for en rekke garder i Sogn, så var dette kompensasjon for å gi fra seg skipreidene til Vincent Lunge. I 1533 ser vi at Vincent Lunge var i Marifjøra, og av det han skriver var det tydelig at det nå var en del av hans len. Når Johan Kruckow og Vincent Lunge var forlikte var det også grunnlaget for at de skulle kunne stå sammen i den neste politiske krisen.
Kong Christian kommer tilbake i Norge
I november 1531 kom den kong Christian (II) som var blitt avsatt i 1524, til Oslo med en stor styrke, for å igjen å erobre landet. Han tok kontrollen over store deler av Østlandet. Han fikk samtidig støtte fra erkebiskopen i Nidaros, og med det kontrollen over Midt-Norge og Nord- Norge. Erkebiskopen så på kong Christian som et middel til å motarbeide virkningen av Luthers lære.
2.2.1532 skriver Johan Kruckow “aff Sødrem” (på Sørheim) til Eske Bille (DN XVI nr 548) at han stadig venter på innkalling til riksrådsmøtet. Han har hørt at kong Christian II er kommet til Norge (det vil si Oslo). Han har også hørt at noen av hans tilhengere skal komme over fjellet til Sogn. Johan spør hva han skal gjøre. Han anbefaler samtidig sin sønn Jon for Eske Bille. Dette er nok en gest fra Johans side for å bekrefte sin støtte til Eske Bille og kong Fredrik. Vi må kanskje også se det i sammenheng med at Johan allerede sønnen Hans i “staben” til erkebiskopen. Han var sikkert plassert der av Johan som en del av sitt maktpolitiske spill mot Vincent Lunge noe tidligere, og som en metode for å skape allianser. Vincent Lunge og erkebiskopen var bitre fiender.
Mens mange norske stormenn enten støttet kong Christian eller ikke foretok seg noe, gikk altså Johan Kruckow og kretsen rundt ham aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). Det har tydeligvis vært et utvidet familieråd på Sørheim, hvor de har diskutert situasjonen. Hans Bagge og Johan Kruckow var “svogere”, Trond Benkestoks mor var av Kruckow-familien og Jon Teiste var svigersønn til Johan Kruckow. Det har nok vært en vanskelig beslutning. Vi ser at Johan Kruckow hadde sønnen Hans i tjeneste hos erkebiskopen og svogeren Kjell Tordsen var direkte involvert i krigshandlingene på kong Christians side. Jon Teiste var senest i desember 1531 ansatt av erkebiskopen som kjøkemester, med tilholdssted i Erkebispegården i Bergen. Når Jon Teiste nå støttet kong Fredrik må han ha tatt parti mot sin arbeidsgiver og med det brutt med ham. Vi finner heller ikke Jon Teiste senere omtalt som kjøkemester. Trond Benkestok ser vi også i årene før hadde arbeidet for erkebiskopen og drev røvertokter mot Vincent Lunge og fru Inger på Austrått. Trond Benkestok forteller også noen år senere at han etter dette ble frarøvet gods av erkebiskopens menn. Vi vet ikke hva som har veid tyngst i den beslutningen som ble fattet. Kong Fredrik hadde gitt Johan Kruckow en betydelig skattefordel like før. De kan også ha hatt dårlige erfaringer med kong Christians vannstyre før 1524. Det kan være at noen av dem var Lutheranere. Trond Benkestok ser vi likevel må ha vært tro mot den katolske læren like til erkebiskopen flyktet i 1537.
8.2.1532 svarer Eske Bille at han har mottatt brevet fra Johan Kruckow av hans svoger Hans Bagge. Han har drøftet brevet med biskopen Oluf i Bergen og Vincent Lunge. Eske anbefaler Johan sammen med sine venner Trond Benkestok, Hans Bagge og Jon Teiste å komme til Bergen (DN XVI nr 549). 9.2.1532 skriver Eske Bille til kong Fredrik I at erkebiskop Olaf har sluttet seg til kong Christian II. Han oversender også brevet fra Johan Kruckow av 2.2.1532 for å vise at kong Fredrik har støtte fra adelsmenn i Norge. Johan har også sendt sin svoger Hans Bagge, lagmann på “Stegit” til Eske. Han opptrer på vegne av Johan Kruckow, Hans Bagge, Trond Benkestok og Jon Teiste “etc” (DN XVI nr 550). 10.2.1532 skriver Eske Bille omtrent det samme til kongens hovmester herr Johan Rantzow (DN XIII nr 585).
1.3.1532 (DN IX nr 693) skriver Vincent Lunge til Eske Bille. Han hadde fått vite fra Johan Kruckows tjener at Kjell Tordsen en knabe fra Hedemark, var blitt skutt ved Elfsborg i kamp for kong Christian II mot kong Fredrik (I). Elfsborg var i nærheten av Göteborg. 10.3.1532 (DN IX nr 694) skriver Vincent Lunge til Eske Bille. Svenn Bagge forteller fra Sogn at erkebiskopen har bedt alle knaber og setesveiner i Sogn om å hylle kong Christian II. Vincent vil nå sende 10-12 karer til Sogn for å finne ut hva godfolk der inne vil foreta seg.
10.6.1532 (DN IX nr 703) var Johan Kruckow, Hans Bagge, Trond Benkestok og Jon Teiste på Bergenhus. De hadde tatt arrest i et skip fra erkebiskop Olav. Det ble nok gjort fordi erkebiskopen støttet kong Christian.
I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel i København. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå. I løpet av de neste årene ser vi at kongen belønner Johan Krukow med å gi hans to sønner Hans og Jon samt svigersønnen Jon Teiste og Trond Benkestok tittelen væpnere. De fikk altså samme adelstittel som Johan Kruckow. De som hadde støttet kong Christian, som erkebiskopen, kom svekket ut av maktkampen. For erkebiskopen og den katolske kjerka var det nå bare et tidsspørsmål før det var slutt.
24.11.1532 (DN XII nr 532) får “erlige og velbyrdige mann” Johan Kruckow det godset som hadde tilhørt Kjell Tordsen. Kjell var falt i slaget ved Elfsborg. Kjell Tordsen hadde satt seg opp mot kongen, så Johan Kruckow var nå på sin husfrues vegne arving til Kjell Tordsens gård Dyne i Viken og gardene Tjerne i Ringsaker og Ingeberg i Hedemark. Johan Kruckow og hans medarvinger skal beholde disse til evig eie. - Bakgrunnen for brevet er at kongen kunne ha konfiskert godset til Kjell, men gir det i stedet til Johans kone og hennes medarvinger.
Nytt kongevalg
10.4.1533 døde kong Fredrik I. Johan Kruckow blir da involvert i valget av ny konge.
24.7.1533 skriver Vincent Lunge til Eske Bille (DN X nr 655) blant annet om han har skrevet til Johan Kruckow om kongevalget. I august og september 1533 var Johan på et møte i riksrådet som var innkalt av erkebiskopen. De møttes på Bud i Romsdalen. Valget av ny konge ble da drøftet. Johan er da omtalt som “Johan Krogo af vapen” (DN IV nr 1101 +1102). Til møtet (DN X nr 670) får vi vite at Johan Kruckow hadde med et fat numme til erkebiskopen. Sammen med møtet i riksrådet har de også Herredag - landets øverste domstol. 9.8.1533 (DN IV nr 1102) er Johan Kruckow meddommer. I en annen domskjennelse 1.9.1533 (DN IV nr 1101) er blant annet væpnerne Johan Kruckow, Guttorm Nilsen, Hans Bagge og Finn Hansen vitner. Det ble også behandlet politiske saker og 4.9.1533 var Johan Krukow med på å utstede en stevning til tyskerne i Bergen om å møte på neste Herredag (NMI side 548).
Etter møtet på Bud har Johan reist til Oslo og 29.9.1533 stadfester han der en Alltingsdom fra Island (Kjellberg, 1995 s 361 og Stene, 1932, side 152 med henvisning til D. Island. nr IX nr 564).
Våren 1534 har han trolig vært hos erkebiskopen i Trondheim. Valget av ny konge har nok vært blant de sakene som har vært drøftet. 23.6.1534 (DN XVI nr 567 og 568) opplyser erkebiskopen, Nils Lykke og Johan Kruckow i et brev utstedt i Bergen, at de etter seks ukers reise ikke er kommet lengre enn til Bergen, og vil ikke rekke herredagen i København som starter 24.6.1534. De har bedt Eske Bille og kanniken Jens (Olufson) om å framføre deres unnskyldninger, og sender med dem deres fullmakter til kongevalget. Johan Kruckow har nok da vært i Trondheim, og så reist derfra med skip, for å komme til København. Samme dag gir erkebiskopen, Nils Lykke og Johan Kruckow i et brev utstedt i Bergen, fullmakt til de øvrige riksråder å velge en god konge for Norge (DN XII nr 547). De gir også samtidig en instruks til de frammøtte riksråder (DN XII nr 548 og DN XVI nr 566). Mens de var samlet, skriver de også samme dag (DN X nr 677 og 678), to brev om skatteinnkreving på Færøyene.
Mellom de som reiste til kongevalget i Danmark var Eske Bille og sønnen Hans Kruckow. På veien ble de tatt til fange av hanseatene, og ført til Lübeck. Hva Johan da foretok seg vet vi ikke, men 14.7.1534 (DN IV nr 1104) var han fortsatt i Bergen og underskriver et brev. Fangene ble ikke satt fri før i november samme år. I denne perioden hører vi ikke noe mer om Johan. Vi må tro at dette har gått inn på ham, og når vi møter ham igjen neste år, hører vi for første gang at han var syk.
Seglmerket til Johan Kruckow 14.7.1534 (Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen)
3.5.1535 (DN X nr 690) skriver Johan Kruckow til erkebiskopen og erkjenner å ha mottatt innkallelse til Herremøte og kongevalg, men kan ikke komme på grunn av øyesykdom.
8.4.1536 er Johan Kruckow omtalt i et brev erkebiskopen skriver (DN XXII nr 285). 19.5.1536 skriver Johan Kruckow fra Sørheim (“Sødrem”) til Eske Bille. Han vil til tross for sin øyesykdom komme til Bergen i nær framtid for å forhandle viktige saker med Geble Pedersen (DN X nr 697). Det kan se ut som Johan i en toårsperiode har holdt seg på Sørheim.
1.6.1536 er Johan Kruckow på et møte i Bergen, der de hyller valget av Christian (III) som konge (BHF, 1925 side 261). 15.6.1536 er Johan Kruckow “aff waben” fortsatt i Bergen og bekrefter igjen skriftlig sammen med biskopen i Bergen at Christian den unge er valgt til Norges konge (DN XXII nr 303). 23.6.1536 (Kjellberg, 1995, s 387) er Johan Kruckow igjen med og skriver under på et hyllingsbrev til kong Christian (III).
Reformasjonen
8.4.1536 får vi vite at Vincent Lunge var blitt slått i hjel i Trondheim (DN XXII nr 285). Erkebiskopen skaffet av veie en av sine viktigste politiske motspillere, men samtidig var drapet så åpenlyst at det igjen svekket stillingen til erkebiskopen, både i forhold til kongen og blant makteliten i Norge.
30.10.1536 ble det gjort et omfattende vedtak i riksrådet i Danmark. Norge ble ikke lenger ansett som et eget rike, men en landsdel på linje med Jylland, Fyn og Sjælland. Samtidig ble reformasjonen vedtatt. Hvordan Johan Kruckow forholdt seg til vedtakene vet vi ikke, men det er ikke noe som tilsier at han motsatte seg vedtakene.
I et brev skrevet etter 27.11.1536 takker kong Christian (III) for hyllingsbrevet som var signert av blant annet Johan Kruckow (DN XXII nr 343). 11.12.1536 er Jon Teiste av våpen, på Sørheim (“Sørrom”). Han utsteder med Norges riksråds samtykke sitt hyllingsbrev til den nye kongen (DN II nr 1120). Jon Teiste har nok skrevet dette sammen med og i forståelse med svigerfaren Johan Kruckow. 13.12.1536 (DN X nr 699) er Johan Kruckow i Solvoren og skriver til Eske Bille. Han har vært med på å få folk fra fem skipreider til å samtykke i å betale en ekstraskatt. Han kan ikke gjøre noe mer med saken på grunn av sin øyesykdom. Det er siste gang vi hører om Johan Kruckow i live.
Avslutning og familien til Johan Kruckow på Sørheim
Fjerde dag etter påske 1539 var det skifte der Hans, Jon og Jørgen Kruckow skiftet med sine søstre Barbra (til Fet), Anna (på Kroken), Adeludtz (på Gjeresvik i Tysnes i Sunnhordland) og Karen Johansdøtre alt det jordegods som fantes etter deres avdøde foreldre (NHD bind V 10.7.1599, side 98-99). Jørgen og Karen hører vi ikke mer om, så de kan være døde unge - uten livsarvinger.
10.3.1529 (Stene, 1932, side 139 med Dipl. Island. som kilde) ga Johan Kruckow skjøte i Bergen til biskop Ogmund i Skålholt på Island på de jorder, gods og penger som Bjørn Thorleifson solgte til “min bror Hans Kruko” mot å få 600 mark. Hans Kruckow og kona hustru Sunniva (Eindridsdatter) fikk som vi har sett over, en del jordegods på Island i pant 31.5.1505. De må ha dødd uten livsarvinger og Johan selger jorda tilbake til Island. Vi har ingen direkte kilder som sier noe om hvem foreldrene til Hans, Lasse og Johan Kruckow var. Jeg kommer likevel tilbake til en hypotese på side 108.
Etter “gamle våpenbøker” (Sollied, 1932, side 279) skal Johan Kruckow ha vært gift med Gudrun Tordsdatter, som var datter til Tord Torgunson (Smør) og Bergitte Kjellsdatter til Tjerne. Det er ingen samtidige kilder som bekrefter dette, men det er heller ingen kilder som sier noe annet. Når Johan i 1532 ble arving etter Kjell Tordsen, som trolig var sønn til Tord Torgunson, virker ikke dette urimelig. I Hirtzholms våpenbok fra slutten av 1600-tallet (Kongelige bibliotek i København, Thottske samlinger 4to 1895) sies det (NM I s 279) at Adelus, hvis slektsnavn ikke oppgis, først var gift med Johan Kruckow og så med Hans Jensen (StdNFSH I s 405). Berg (1833, s 403) skriver at Gudrun Torsdatter hadde søstrene Tora gift med Eystein Bratt og Kjell Toreson som var gift med Agate Algutsdatter Kamp. En nærmere drøfting og hypoteser om denne slekten finner en hos Engebret Haugen (1968).
Gudmund Kruckow “i Sogn”
I et skriv fra 1528 eller 1529 (DN VIII nr 584) redegjorde Gaute Toraldsen for en del av det folkene til erkebiskopen hadde tatt i bytte fra Christoffer Trondsons koffert. Av dette hadde han gitt Gudmund Kruckow (“Kruko”) i Sogn tre mark i rede penger. Denne Gudmund Kruckow kan ha vært en slektning av Johan Kruckow, men det er usikkert. Det vi kan lese av brevet er at han må ha vært en av erkebiskopens menn. Omkring 1.10.1519 (Kjellberg, 1995, side 43) ber kongen Gudmund “Krog” om å stille med fire mann som krigshjelp. 24.2.1525 (DN I nr 1069) hører vi at erkebiskopens tjener Gudmund i 1518 mottok betaling for erkebiskopen. Det var i Roskilde i Danmark. I 1535-1536 (Seip, 1936, side 65 og 86) fikk Gudmund Kruckow svennelønn av erkebiskopen. I 1536 (Seip, 1936, side 136, 143 og 145) var han i Bergen. I 1537 (DN XII nr 571) er en Gudmund Eskildsen en av erkebiskopens menn.
Gudmund er ikke av de mest brukte navnene i Sogn. I 1563 var det en Gudmund på Loven i Aurland, men han eide ikke jord. Han da lite sannsynlig. I 1570 hører vi om en Anders Gudmundsen som var lagrettemann i Sogn (DN XI side 825). Om det er noen sammenheng med Gudmund Kruckow vet vi ikke.
Hans Bagge og
Baggetun
På Øvrebø i Gaupne og på Haugen i Jostedalen har de hatt stedsnavnet Baggetun. Navnet i Gaupne er omtalt i 1351 og var trolig etter Augmund Bagge som ga fire månadsmatabol til Gaupnekyrkja en gang mellom 1316 og 1336. Ser en i de kildene en har fra tiden 1300-1600 har jeg funnet omlag femti personer som brukte Bagge som familienavn, spredd over store deler av landet.
Hans Bagge var “svogeren” til Johan Kruckow (DN XIII nr 585). Ordet svoger ble på denne tiden brukt som et ganske vidtfavnende utsagn, og betydde at vedkommende var gift med en slektning. Vi ser at Gaute Ivarson og Hans Kruckow var svogere. I det tilfelle var Hans Kruckow gift med Gaute Ivarson sitt søskenbarn. Det kan ha vært en liknende forbindelse mellom Hans Bagge og Johan Kruckow. Berg (1833, s 429) skriver at Hans Bagge var gift med Birgitte Hartgenger. På hvilken måte Hans Bagge og Johan Kruckow var i slekt med hverandre kjenner vi ikke.
Hans Bagge er kjent i en lang rekke dokumenter. I mange av dem er han omtalt sammen med Johan Kruckow, uten at vi her skal gå inn på det. 15.6.1526 (NRR bind 1 s10) fikk Hans Bagge lagmannsembetet i Steigen etter Oluf Bagge. Berg (1833, s 429) skriver at i 1529 var forlent med Gauldalen. 22.3.1542 (NRR bind 1 s 64) fikk Stafan Anderson lagmannsstillingen i Steigen. Hans Bagge er nok da trolig død.
Seglmerket til Hans Bagge 31.7.1539 (Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen).
I år 1600 (Laberg, 1926 s 597-598) var en Oluf Bagge bosatt på Ornes. Han eide to meller korn i en gard i Årdal. Sønnen Skule Olufson overtok garden i 1620. Hvem Oluf ættet fra vet vi ikke, men det kan være at han var i slekt med Hans Bagge og Johan Kruckow. Verken i 1522, 1563 eller 1567 bodde det noen i Sogn som brukte Bagge-navnet. Vi kjenner likevel futen Sven Bagge på Stedje i Sogndal i 1530-32.
Finn Hansen “aff de Krukers slecht”
En del kilder knytter Finn Hansen til Kruckow-slekten og til Sørheim. Kildene er usikre, men vi skal se på det vi vet om Finn Hansen.
Berg (1833, s 405) skriver at Finn Hansen fikk Andenes len i 1529, men det virker tvilsomt da (NRR1, s 15) rådmennene i Bergen fikk forleningsbrev på Andenes 15.10.1528. Videre ser vi 17.1.1533 (NRR1, s 42) at biskop Olav i Bergen fikk forleningsbrev på Andenes. Er opplysningen rett, på han ha hatt lenet bare en kort periode.
4.4.1532 (DN VIII nr 679) er Finn Hansen vitne i Trondheim. Han er “erlig og velbyrdig mann”. Seglet er et adelig skjoldmerke med bokstavene “F.H.” over skjoldet. Høsten 1532 skriver Vincent Lunge om hva erkebiskopen hadde tatt fra ham (DN IX nr 712). Han forteller også om den tid Finn Hansens og Trond Benkestoks karer sammen med erkebiskopens tjenere hadde tatt verdier fra Vincents tjener Arne Torstensen. Høsten 1532 setter fru Inger på Østrått opp en liste (DN IX nr 713) over det erkebiskop Olav sine folk har tatt fra henne i perioden 1529 til 1532. Hun nevner også Finn Hansen til Brønnøy og Trond Benkestok til Alstahaug og “Røddhen”. Finn Hansen bodde altså på dette tidspunktet i Brønnøysund i Nordland.
I august 1533 (DN X nr 670) får vi vite at Finn Hansen var på Herredagen på Bud i Romsdalen. Han ga en tønne “Tyøst” øl (tørsteøl?), til erkebiskopen og 1.9.1533 (DN IV nr 1101) er blant annet Finn Hansen vitne ved et forlik.
11.6.1535 (DN XVI nr 577) faller dom i en sak i Trondheim. Finn Hansen stevnet sin hustrus mor, hustru Anna. Anna var først gift med Peder Svendsen, som nå er død. De hadde sameie, og Finn Hansens hustru Margrete, skulle ha halvparten av Samsal på Ringerike og Samsalgodset.
Sollied (1934, s 196) skriver at Finn Hansen ble lensherre på Andenes i 1535. Denne opplysningen ser også rar ut da Finn Hansen 4.3.1541 (NRR1, s 60) fikk forleningsbrev på Andenes len. Om han fikk Andenes i 1535, må det siste brevet ha vært et stadfestingsbrev. Det har likevel ikke noen henvisninger tilbake til 1535. 14.9(?).1549 (NRR1, s 117) fikk Jon Teiste brev på Andenes len som Finn Hansen hadde hatt før. 5.3.1550 (NRR1, s 121) gikk det brev til lensherrene fra kongen om å sende skip mot sjørøvere. Mellom de som fikk brevet var “Fin Hanssøn Annes” (Andenes) som skulle stille med to mann.
Finn Hansen har nok vært død omtrent 1550. 3.3.1582 (Berg, 1833, s 412) døde Margrete Pedersdatter.
4.3.1563 opplyser Absalon Pedersen at Finn Hansen var “aff de Krukers slecht”- av Kruckow-slekten
(NM I side 278).
Seglet til Finn Hansen 4.4.1532 (Riksarkivet,
Kjeldeskriftavdelingen) og Margrete Pedersdatter i 1581 (Munthe, 1928, s 163).
Kraft (1830, s 772 med henvisning til J Frimanns Bergenske Fundaser 1ste Deel s 18) skriver at Finn Hansen skrev seg til Sørum (Sørheim). Berg (1833, s 405) skriver at Finn Hansen etter noen “Genealogier” skrev seg til Sørum gard, men om det var rett visste han ikke. Sollied (1932, s 196) skriver at Margrete Pedersdatter var datter av Peder Svendsen til Tjøttø og hustru Anne Amundsdatter (Kusse) til Samsal. Han skriver videre (1932, s 275 med henvisning til Hirtzholms våpenbok om slekten Rostvig) at Finn Hansen var sønn av Hans Jensen “ en dansk herremand, som aatte Adelus, hvilchen tilforn var gift med Johan Kruckow”. Finn og Margrete hadde barna Anne Finnsdatter på Samsal, Kirstine Finnsdatter, Adelus gift med Nils Jonsen Skak, Ingeborg Finnsdatter og Kirsten Finnsdatter gift med Nils Lauritsen og bodde på Øster og døde i 1574. Finn Hansen og faren hadde samme våpenmerke.
Jon Johansen Kruckow
2.2.1532 skriver Johan Kruckow til Eske Bille (DN XVI nr 548) at han anbefaler sin sønn Jon for Eske Bille. Jon har nok da gått i tjeneste hos Eske Bille. I 1533-1537 (Seip, 1936, side 30, 49, 69, 91 og 116) er han i Trondheim og får svennelønn hos erkebiskopen. 21.7.1535 (DN XI nr 624) er væpnerne Trond Benkestok og Jon Kruckow i Trondheim. Trond er omtalt som nummer to i lista og Jon er omtalt sist av de tilstedeværende væpnerne. De var da dommere i en sak. Jon har da fått væpner-tittelen. For å være væpner må han ha vært over 30 år. Han kan da være født kring 1500-1505. Skiftet etter Johan Kruckow i 1539 (NHD 10.7.1599, side 98) er siste gang Jon omtales, og han er nok død ikke lenge etter.
Hans Johansen Kruckow
Stene (1932) mente at den Hans Eriksen som vi møter som erkebiskopens tjener, var Hans Kruckow. Mennene som vi møter i Trøndelag er nok likevel to personer Hans Johansen Kruckow og en Hans Eriksen. Hans ville nok da blitt kalt konsekvent Hans Kruckow eller Hans Eriksen om det hadde vært en mann. I alder kan det også passe at Johan Kruckow har latt Hans gå i tjeneste hos erkebiskopen, på samme måte som han lar sønnen Jon gå i tjeneste hos Eske Bille. Hans Kruckow er nok da eldre enn Jon Kruckow.
6.11.1531 (DN VIII nr 653) skriver kong Christian II til Norges innbyggere at han er kommet til Norge for å befri landet. Vi har oppbevart en kopi som er forseglet med erkebiskopens segl. Bak på dokumentet står det Hans Kruckow, som kan tyde på at dokumentet har vært i hans eie. 3.12.1531 (DN VIII nr 658) skriver erkebiskop Olav til innbyggerne i Fosen, Edøy, Romsdalen og Sunnmøre at kong Christian II var kommet til Norge og hadde underlagt seg Øst-Norge. Christian II hadde sendt erkebiskopen noen brev, som erkebiskopen ba folk rette seg etter. Han sender brevet med Hans Kruckow og Mogens Arneson. Høsten 1532 setter fru Inger på Austrått opp en liste over det erkebiskop Olav sine folk har tatt fra henne i perioden 1529 til 1532. Hun nevner også det som ble tatt på Giske da hennes ombudsmann Oluf Andersen ble tatt til fange av Hans Kruckow (DN IX nr 713). Av dette ga Hans Kruckow tre mark til Åge Tordsen. Hans Kruckow har altså i denne perioden vært erkebiskopens medhjelper. I 1532 (Seip, 1936, side 6 og 28) fikk Hans Kruckow svennelønn hos erkebiskopen, mens han for 1533 er innført, mens siden strøket ut igjen.
I 1533 var væpneren Hans Kruckow (“Krwage”) dommer i en sak på Hamar om noe jordegods (Haugen, bind II, 1968 side 55). Når Hans på dette tidspunktet er blitt væpner har han nok forlatt erkebiskopen. Vi må tro at Hans Kruckow kan være født omlag år 1500.
I 1534 (Edvardsen, 1949/50 s 127) var Hans Kruckow som fullmektig for Norges riksråd på vei til København i forbindelse med kongevalget. Han ble tatt til fange av Hanseatene og ført til Lübeck. Han ble ikke satt fri før hertug Christian og Lübeck gjorde en avtale. 18.11.1534 ble Eske Bille løslatt i Lübeck (Stene, 1932, s 153), og Hans har nok også blitt løslatt da, om fortellingen er riktig.
30.1.1538 (DN XII nr 585) er Hans Kruckow domsmann i Oslo. 3.3.1539 (DN XVI nr 599) er Hans Kruckow vitne på Hov prestegard på Toten. Han møtte med fullmaktsbrev og befaling fra arvingene til Oluf Teiste. Omstendigheten ved drapet ble da avklart i de avhør som ble gjort. Så forsvinner Hans Kruckow ut av kildene for en periode på 14 år!!
I 1553 (Arnesen, 1937, s 65) var Hans Kruckow til Tjerne på Hamar gård i Hamar sammen med en rekke andre for å foreta ettersyn av alle biskopens bøker og brev. Det er første gang vi ser han skriver seg til Tjerne. Han er da fast bosatt på Østlandet. 19.7.1558 (DN VI nr 792) underskriver væpneren Hans Kruckow en avskrift av et forlik mellom innbyggerne i Fron i Gudbrandsdalen og Slidre i Valdres om retter til fiske i noen vatn.
19.12.1561 lister Absalon Pedersen opp en rekke bygarder i Bergen. Blant dem er “Krugegorden” (NMI side 196). Det er ikke urimelig at Hans eide denne, selv om han bodde på Østlandet. 27.8.1565 var det bryllup i Bergen mellom Brynhild Benkestok og Erik Hansen. Blant gjestene var “Hans Bagge Kruckow” (NM I side 291). Det var høyst uvanlig at noen hadde to slektsnavn. Det kan være at det mangler noe her og at det skal være: Hans Bagge og en Kruckow. Mest trolig er det da navnet Hans som mangler.
8.6.1567 var Hans Kruckow i Slidre i Valdres med penger og hester i forbindelse med krigen (DN XXII nr 549). I 1575 (Stene, 1932, s 155 med referanse til DAA) solgte Hans Kruckow med sin hustrus og sine barns samtykke eiendeler til sin søsterdatter Gudrun Jonsdatter (Teiste) og hennes ektefelle Jørgen Pedersen (Staur), som han arvet etter sin søster Barbara. I denne arven er nok garden Fet på Hafslo, som det senere blir strid om. Dette er siste gang vi hører om Hans Kruckow, han ble også den siste i rekken av Hans Kruckow-er.
Stene (1932, s 155) skriver at Hans Kruckow kan ha vært gift med Karen Asgautsdatter Kamp. Søster til Agate Asgautsdatter kan ha vært enke etter morbroren Kjell Tordsen, men jeg kjenner ikke kilden til denne opplysningen.
Anna Kruckow på Kroken
Anna Kruckow som var datter til Johan Kruckow var gift to ganger. Først var hun gift med Jon Teiste og så med Anders Nilsen. Han blir ofte omtalt med slektsnavnet Tordenkrans, selv om han selv ikke brukte dette navnet. Svært mange med røtter fra Luster kan spore sine aner tilbake til Anna Kruckow.
Jon Teiste
Våpenmerket til Teiste-familien (Munthe, 1928)
Teiste-familien er kjent fra en rekke skriv fra middelalderen. Ved å se gjennom dokumentene må en i hovedsak kunne si at Teistene hørte til i Midt-Norge og mange av dem var prester. Jon Teiste ble de første Teiste som hadde tilknytning til Luster og da gjennom sitt giftermål.
Thomle (1903, s 112) skriver at Jon Teiste var sønn til Oluf Teiste og hustru Kristine Skak til Kaupanger, men uten å oppgi kilde.
Erkebiskopens
ombudsmann og kjøkemester
Jon Teiste dukker første gang opp i kildene i 1526. Han var da bosatt i Bergen og var i tjeneste hos erkebiskopen, som ombudsmann eller setesvein. Han har håndtert erkebiskopens handelsinteresser i og fra Bergen. Samtidig kan han ha stått for innkrevingen av erkebiskopens leieinntekter fra gårder på Vestlandet. Han er omtalt i en rekke dokumenter.
11.5.1526 skriver Vincent Lunge et brev (DN VII nr 623). Han forteller at han har fått brev fra Jon Teiste om at det har vært opprør hos allmuen i Dalene og Ryfylke. Han har da tydeligvis vært i Rogaland. Høsten 1526 (DN IX nr 572) skriver Vincent Lunge til erkebiskopen blant annet om handelen med Amsterdam. Hans Bagge og Jon Teiste er da omtalt. 12.10.1526 hører vi at Jon Teiste er erkebiskopens ombudsmann i Bergen (DN VII nr 631). Vincent Lunge hadde da betalt ham 100 rhinske gylden som årsavgift av Trøndelag len.
Vi har ikke noen dokumenter fra 1527 , men 31.5.1528 (DN XI nr 486) er Jon Teiste omtalt. I en rekke dokumenter fra juni og juli 1528 er Jon Teiste ombudsmann for erkebiskopen (DN VIII nr 574, 575, 576, 578, 587 og 589, DN XI nr 486 og 615 og DN XVI nr 510). Det blir også sagt at han var ombudsmann på Erkebispegården i Bergen (DN VIII nr 576). Erkebiskopens menn hadde røvet en rekke handelsskip fra Amsterdam og Skottland og Jon Teiste måtte på vegne av erkebiskopen tilbakebetale det som var røvet. 24.7.1528 (DN XVI nr 510) får han også vite at et skip til erkebiskopen var blitt beslaglagt i Amsterdam. Den siste erstatningssaken ble avsluttet 1.9.1528 (DN VIII nr 579). Da inngikk Jon Teiste et forlik med en skipper fra Amsterdam, som ombudsmann for erkebiskopen.
30.8.1528 (DN IX nr 614) skriver fru Inger på Austrått til erkebiskopen fra Karmsund. Hun kaller da Jon Teiste for erkebiskopens ombudsmann. Hun har tilkalt Jon Teiste og bedt ham om å arrestere Jens Hansen. I september (?) 1528 (DN IX nr 611) bekjenner Johan van Kalken at han av Jon Teiste har fått 20,5 voger “råskjær” på vegne av herr Anders Nilsen. Johan takker erkebispen for god betaling. 25.4.1529 (DN IX nr 623) er Jon Teiste omtalt som erkebiskopens ombudsmann i Bergen. Han hadde vært hos fru Inger på Austrått og hatt samtaler med henne. Det kan være han har hatt et megleroppdrag for erkebiskopen. En gang i 1529 (DN IX nr 651) betalte Jon Teiste fisk til Hans Bagge som fru Ingri Ottesdatter hadde rett på fra Salten. 21.10. 1529 (DN XII nr 451) er Jon Teiste omtalt som erkebiskopens ombudsmann i Bergen. 8.3.1530 hadde Jon Teiste levert et brev fra Eske Bille til biskop Hoskuld i Stavanger om en arv (DN XXII nr 153).
31.3.1531 gir Eske Bille på Bergenhus en kvittering til erkebiskopens kjøkemester - ærlige og velbyrdige svenn Jon Teiste (DN VII nr 685). 13.4.1531 (DN X nr 633) er Jon Teiste omtalt som erkebiskopens ombudsmann. Vi finner altså at Jon Teiste blir omtalt med to ulike titler - kjøkemester og ombudsmann. Det er Eske Bille som konsekvent kaller ham kjøkemester, mens andre kaller ham ombudsmann.13.4.1531 (DN XI nr 568) skriver Eske Bille til erkebiskopen, og sender med Jon Teiste livets vann (“Aqua vite”), det vil si brennevin. 14.4.1531 (Berg og Lundh, 1833, s 51-52) omtaler Eske Bille erlige og velbyrdige Jon Teiste som erkebiskopens kjøkemester. 29.6.1531 (Berg og Lundh, 1833, s 61-62) skriver Bertil Prente i Helsingør et brev til erkebiskopen. Det vises her til Jon Teiste. 26.9.1531 (DN VII nr 690) omtaler Eske Bill Jon Teiste som erkebiskopens kjøkemester. 26.12.1531 (Berg og Lundh, 1833, s 75) skrev Eske Bille til erkebiskopen. Jon Teiste er omtalt som kjøkemester.
Vi møter altså Jon Teiste fram til 1532 som erkebiskopens betrodde mann i Bergen og han utfører forskjellige oppdrag for erkebiskopen.
Jon Teiste som væpner
Som omtalt over, kom det våren 1532 til et brudd mellom Jon Teiste og erkebiskopen. De valgte hver sin side i striden da kong Christian prøvde å gjenerobre Norge. Høsten 1532 skriver Vincent Lunge om hva erkebiskopen hadde tatt fra ham (DN IX nr 712). Jon Teiste hadde nektet å utbetale på erkebiskopens vegne. Jon har nok da mistet jobben sin. Samtidig blir han vekke i kildene for en lang periode.
Etter at Jon hadde valgt side i striden om kong Christian må han ha blitt utnevnt til væpner, som er en lavadelstittel. Vi ser ham omtalt som “erlig og velbyrdig” også før den tid, men ikke som væpner før etterpå. Det blir likevel stort sett stilt om ham og vi møter ham bare i et par dokumenter etter den tid.
8.10.1541 får vi vite at 24 lagrettemenn fra ulike deler av Sogn var samlet i Lærdal for å svare på spørsmål i nærvær av Anders Skjælandsfar, lagmannen Mats Størsen og Jon Teiste om Æri-godset (DN XII nr 600). 30.7.1547 er Trond Benkestok og Jon Teiste med og underskriver flere brev i Bergen (DN XII nr 615-617). De tituleres da som “Riddermendtsmend”.
Sammen med Jon Teiste var det en lang rekke lagrettemenn fra Luster tilstede i Lærdal 8.10.1541. Ovenfor er de seglene som er fra Luster gjengitt. Fra venstre øverst og videre var det Peder Olsen, Ivar Skuleson, Gunder Torbjørnson og Oluf Anfinnson alle i Solvoren skipreide (Solvoren og Ytre Hafslo), Laurits Erikson fra Marifjøra skipreide (Indre Hafslo eller Gaupne) og Alf Torrysen fra Dale skipreide.
14.9(?).1549 (NRR1, s 117) fikk Jon Teiste brev på Andenes len som Finn Hansen hadde hatt før. 22.7.1553 er Jon Testeson lensmann over Andenes len. Han og andre lensmenn over mindre len skal følge hovedlensmannens befaling om skatteinnkreving (NRR bind 1 side 167-168). En må nesten gå ut fra at Jon Teisteson og Jon Teiste er samme person. 13.2.1555 er Jon Testeson fortsatt lensmann over Andenes (NRR bind 1 side 179). 20.2.1555 får Nils Trolle Andenes len (NRR bind 1 s 181). Jon er nok da død.
6.12.1562 gikk hustru Karine i kjerka for første gang etter at hun hadde født sitt første barn. Hun var “salige Jon Teistes datter thil Krogen i Sogn” (NM bind I side 209). 12.5.1570 kom det melding om at en av salige Jon Teistes sønner “thil Krogen”, med navnet Finn var falt utfor et fjell, og blitt drept. Han var på fuglejakt. Han hadde da vært hos skriver og fogd Jens Giske (NM I side 374). Jon Teiste og Anna Kruckow hadde altså to barn: datteren Karine og sønnen Finn. Anna Kruckow må så ha giftet seg igjen, senest i 1562 med Anders Nilsen.
Anna Kruckow og Anders Nilsson (“Tordenkrans”) på Kroken
17.6.1562 er Anders Nilsen til Kroken vitne i Bergen (DN V nr 1134). Når han skrev seg til Kroken er det et godt tegn på at han på dette tidspunktet var gift med Anna Kruckow. 30.8.1562 skrives Anders Nilssons, Barbra Kruckows og Adelus Kruckows grunnbrev over deres andel i Gullskoens åpne plass mellom Gullskoen og Atlegården i Bergen (Ekstrakt NHKI, original i Bergens Museum - Koren Wibergs manuskriptsamling).
18.8.1565 var Anders Skriver (“scriuere”) til Kroken fadder i Bergen. I samme lista over faddere finner vi også en Anders Skriver til Slottet (NM I side 288). Vi har altså to mann som omtales som Anders Skriver samtidig. Den andre er den danskfødte Anders Christensen, og det er ikke alltid like lett å skille dem når de omtales. 27.8.1565 var det bryllup i Bergen. Blant gjestene var Anders Skriver “Teste maag” og hustru Karin Teiste (NM I side 291). Hallkild Nielsen (1970, side 48) skriver at det var Anders Christensen (slotts)skriver, som i 1561 ble gift med datteren til Jon Teiste og Anna Kruckow.
4.10.1565 fikk Anders Nilsson i Kroken brev på Dale skipreide i Luster, mot å være lensmannen på Bergenhus hørig, og betale slik “Afgift, Tjeneste, Tynge og Besværing” som Erik Rosenkrans påla ham (NRR 1 side 470). 9.10.1565 er væpneren Jon Andersen til Fet og Anders Nilsson i Kroken vitne ved salg av en eiendel i Kaupanger (DN XII side 834). Anders Nilsson er ikke omtalt som væpner. Jon og Anders var trolig svogere, gift med hver sin datter av Johan Kruckow.
12.10.1565 skriver kong Fredrik II brev til blant annet Anders Nilsson “til Kroken” om å ordne opp i en trette om en jordeiendom i Sandviken i Bergen (NM I side 475 og Meyer, 1904 side 40). 1.1.1566 var blant annet Anders til Kroken på slottet i Bergen (NM I side 303). 11.3.1566 får vi vite at adelen som hadde vært forsamlet i Bergen dro hjem igjen etter forhandlinger om blant annet Sandviken. Blant dem er Anders Skriver til Krogen (NM I side 310). Om en her har ment at også Anders Skriver tilhørte adelen vet vi ikke.
10.9.1568 skriver kong Fredrik (II) til Anders Nilsson. Han får forlenget sin forlening med Dals prestegjeld. Da han har engasjert seg for kongens og rikets tjeneste mot landets fiender, får han slippe å betale en restants på avgifter for de siste to årene (NRR 1 side 606). Han har trolig ikke klart å betale avgiftene på lenet, og blitt fratatt lenet. 27.5.1570 fikk Otte Gallskjøtt forleningsbrev på Dals prestegjeld med tiende, leding og øvrige av kongens rettigheter. Han var fritatt for avgifter til kongen (NRR 1 side 655). Han var en dansk adelsmann som hadde gjort seg bemerket i krigen med svenskene. Han ble drept i Ribe i 1575.
6.9.1570 var det skifte etter Trond Benkestok i Bergen. Mellom de som var tilstede var Anders Nilszenn “paa Kragenn” (DN VI nr 805). 12.9.1570 var Anders “i Krogen” med på en grenseoppgang i Bergen på Jon og Tord Benkestok (på Jordanger) sine vegne (NM I side 383). Etter dette er det stilt om Anders Nilsen i mange år. Det kan tyde på at han har flyttet fra Bergen og til Kroken på heltid.
1594 møtte Henrik Munn i en sak i Bergen på vegne av salige Hans Teistes datter i en sak mot Anders Nilsson på Kroken. Anna Kruckow kunne ikke møte fordi hun var syk og skrøpelig av alderdom (Bergen Bytingsprotokoll i Riksarkivet).
10.7.1599 var det Herredag i Bergen (NHD 10.7.1599 side 100-101). Henrik Mund til Iden med fullmakt fra Anders Nilsson til Kroken og hans hustru Anne Kruckow, stevnet lesemesteren i Bergen Jens Christensen for to løpers leie i Indre-Kroken. Jens Christensen hadde tidligere vært prest på Hafslo. Henrik Mund mente at de var Anne Kruckows mors rette odel og eiendom. Han framla da mange gamle forseglete pergaments pantebrev, skjøtebrev og atkomstbrev, hvorfra han mente å bevise at Indre Kroken skulle vært solgt eller gitt til Anna Kruckows foreldre. Jens Christensen møtte da og fortalte om skrivet fra 22.3.1561 der Erik Rosenkrans på Bergenhus makeskiftet flere garder og deriblant Indre Kroken med Kapitelet i Bergen. Erik Rosenkrantz var den største jordgodseieren på Vestlandet på denne tida. Jens Christensen fortalte at det blant papirene til Erik Rosenkrantz også fantes skjøte og andre brev som viste at han hadde eid denne jorda. Da møtte også Hans Simenson på vegne av Fru Helvig Hardenberg og fortalte at hun med det første ville sende de brevene som hadde med saken å gjøre. Saken ble så avbrutt, og den ble begjæret til å starte igjen i år 1600. Da måtte begge partene og Hans Simenson ha med seg sine dokumenter. Vi vet ikke hvordan saken endte.
19.12.1607 var det skifte etter Anna Kruckow (NHD 30.6.1622 side 186) mellom Hans Teiste til Bjelland, Johan Andersen som var rådmann i Bergen og Carsten Jonsen til Førde i Volda (gift med Maren Jørgensdatter). Anna Kruckow var deres farmor eller mormor. Videre var Øllegård Pedersdatter arving på sitt barns vegne. Barnets far var Jon Andersen som igjen var sønn av Anders Nilsson og Anna Kruckow. Anna Kruckow eide da i Yttrekroken, Indrekroken, Søvde i Dale, Lingjerdet, Øvre Lingjerde, Yttri, Haug i Lærdal, Oppheim, Bringe, Bolstad, Rebni, Vallaker, Oklevik, Mo, Øvrebø, Loven, Ølnes og noe i bygarden “Gullskoen” i Bergen. Av alt dette godset finner vi bare Kroken blant Johan Kruckow sine eiendeler i 1531. Anna Kruckow og hennes to ektefeller har nok kjøpt en betydelig godsmengde i Sogn selv.
Per Gyldenbusk på Kroken
I 1563 skatter en Per Gyldenbusk på Kroken (NLR 3 side 129). Han er ellers ukjent. I 1553 (Achelis, 1932, s 233) ble en M. (=mester - det vil si presten) Christoffer Gyldenbusk “Neorhodius Nidrosia Norwegia” innmatrikulert ved Jena Universitetet i Tyskland. Noe mer vet jeg ikke om Gyldebusk-familien eller Per Gyldenbusk. Vi kan se for oss Per Gyldenbusk som ektefelle til Karen Kruckow, men det blir helst spekulasjon. Per Gyldenbusk er ikke ført som jordeier, så et ekteskap med noen i Kruckow-familien er nok lite trolig. Mer trolig har han vært en leilending for Kruckow-familien.
Jon Andersen Teiste til Indre Kroken og Eikum
Anna Kruckow og Anders Nilsen på Kroken har hatt sønnen Jon Andersen Teiste. Ingen av foreldrene brukte Teiste-navnet, men de har likevel brukt både fornavnet og etternavnet til Jon Teiste, da han ble oppkalt.
I 1593 på Dals alminnelige vårting og i et brev av 15.1.1594 klaget Jon Teiste til Kroken på vegne av sin mor og morsøster : hustru Anne og hustru Adeludtz Krukow, på en del jordegods som ikke var kommet med i skiftet i 1539 med deres brødre Hans, Jørgen og Jon Kruckow (NHD 10.7.1599, side 98). Selv om foreldrene levde skriver Jon Teiste seg til Kroken. Han kan ha fått forskudd på arven, eller bosatt seg på foreldrenes eiendom. Det kan være at Jon bodde på Indre Kroken og foreldrene bodde på Ytre Kroken. 13.11.1593 skriver Jon Teiste Andersen seg til Indre Kroken (Nicolaysen, 1852, s 263-269). Han ble stevnet av hustru Sophia Gyntersberg for noe odelsgods i Sunnhordland som hadde vært pantsatt og som hun mente var innløst. Jon Andersen tapte saken. Jon opplyser at hans morsøster fru Adelutz hadde innløst “det Færøyske gods”, men uten at det ble fortalt hva det var.
7.10.1600 skriver Jon Teiste seg “til Eig”. Han var da på Myklebostad der han er vitne ved et forlik (MRA, bind II, s 100). I 1604 hadde Jon Teiste (NHD 13.7.1604 side 33) for noen år siden tatt dette jordegodset uten lov og dom. Jon Teiste benektet dette. Jon blir også her kalt for “Jon Andersen paa Eyck”. Han har altså flyttet fra Kroken til en gard som het Eik, og som ikke var nærmere spesifisert. Vi ser at Eikum er skrevet som Eik og Eike på denne tiden. Det er trolig at han da hadde flyttet over fjorden for en kort perioden. I 1606 (NHD 3.8.1607) ble det avsagt dom mellom Jon Teiste og Hans Olufsen Teiste om arven etter Anne Kruckow.
I 1607 var futen Gjøde Pedersen på besøk hos Anna Kruckow på Kroken. Jon Teiste var der også. Gjøde behandlet da en pistol slik at den gikk av og traff Jon Teiste. Jon døde litt etter (Sandal, 1986, s 568).
8.8.1607 skrev kongen et brev til Nils Vind. Det var på Herredagen i Stavanger nylig blitt avsagt dom om at arven etter avdøde Jon (Andersen) Teiste skulle deles mellom hans hustru Fru Øllegård Pedersdatter og andre arvinger etter Jon Teiste. Kongen ber Nils Vind være verge for Øllegård under skiftet (NRR IV side 225). Øllegård var da altså enke etter Jon Teiste. Etterpå ble Øllegård gift med futen i Luster Peder Frost. Øllegård rakk også å gift seg med enda en grådig fut, men det er en annen historie.
2.4.1582 var blant annet Tord Benkestokk til Jordanger og Hans Teiste “til Fiidt” på befaring i Bergen (NRR II side 528 og Edvardsen side 101). Hans Teiste var altså en adelsmann med Fet (i Luster) som sin setegard. 25+29+30.6.1585 og 1.7.1585 er Hans Teiste til “Fitt” dommer ved herredagen (NHD, 1894, s 3-5, 16-22,27 og 32). 15.6.1583 (NRR II, side 528) var blant annet Trond Benkestokk til Jordanger, Hans Teiste til Fet og Kosmos Arildson lagmann i Stavanger og gransket eiendomsforhold i Bergen.
25.6.1585 var det en sak om “Fitt”. Samson Engelbretson på “Tønnel” i Vik i Sogn (Sollied, 1928, s 210) stevnet Hans Teiste “på Fitt” for herredagen for noen odelsbrev til “Fitt” i Luster i Sogn. Da saken ikke var pådømt i en lavere rett før, ble den avvist og sendt tilbake. Vi ser senere Samson som eier av Fet, så han må ha vunnet saken.
25.6.1585-7.8.1585 (NHD, side 3-35) var Hans Teiste på Fitt lagmann i Stavanger på Bergenhus. 24.8.1585 utnevnte kongen Hans Teiste “på Fit” til lagmann i Stavanger (NRR II side 619) etter Kosmos Arildson. 1.10.1585 (NRR II, side 624) ble blant annet lagmannen Hans Teiste bedt om å undersøke klagene mot Erik Munk. I 1587 (Engen, 1963, side 185) undertegnet lagmannen Hans Teiste til Fit et brev om laksefisket på Sele. 16.1.1588 (Kiellands samlinger pakke 2) møter vi lagmannen Hans Teiste til Fet, Hans Winche på Røreim, Kristen Trane, Gjert Mortenson, Povel Pederson, Hans Lauritzson – rådmenn, Nils Kristenson byfogd, Eilert Spekkmann, Halvor Olavson, Albert Pederson, Jon Willumson, Hans Johanson, Mogens Nilsson, Egbert Jesperson, Peder Kristenson, Peter Lypsius borgere og edsvorne lagrettemenn. 18.3.1588 (Brandrud, 1901, side 38-39) var superintendenten Jørgen Erikson, Kristoffer Grønn til Harestad, Hans Teiste til Fet lagmann i Stavanger med flere dommere i domkapitlet. 29.5.1588 (Brandrud, 1901, side 40) var Jørgen Erikson, Hans Teiste til Fet lagmann i Stavanger, Henrik Munn, med flere dommere i en sak i domkapitlet i Stavanger. 25.11.1588 (Tingbok for Ryfylke for 1622, folie 54) dømte Hans Teiste i en sak om Tveit i Årdal. de Fine (1987, side 86) skriver at i 1589 var Hans ”Kristi” lagmann i Stavanger. Det er trolig feil for Hans Teiste. 27.4.1590 (Dahl, 1953, side 119) var Hans Teiste dommer i en sak i Lund. 24.7.1590 (NHD, tilleggsbok, side 73 og 4.8.1594) var Hans Teiste dommer. I 1590 (Myhre, 1997, side 36) var Hans Teiste dommer i en arvesak om Sedberg. 15.1.1591 (NHD, 1599, side 204) hadde Hans Teiste lagmann i Stavanger dømt i en sak om gården Mortvedt i Skjold. I 1591 (Engen, 1963, side 181) er Hans Teiste dommer om Sele laksefiske.
Figur 58: Seglet til Hans Teiste i 1591 (Engen, 1963, side 181).
7.6.1591 ble Morten Nilsson lagmann i Stavanger, da den tidligere var død (NRR III side 180). Hans Teiste var da altså død. 23.10.1590 på Arnegård (Balle, 1961, side 33) i Stavanger undertegnet Morten Nilsson et skiftebrev. Morten Nilsson var på dette tidspunktet ikke utnevnt til lagmann.
I 1594 møtte Henrik Munn i en sak i Bergen på vegne av avdøde Hans Teistes datter i en sak mot Anders Nilsson på Kroken (Bastiansen, 2000). Thomle (1903, side 126) skriver at datteren til Hans Teiste het Anna Hansdatter Teiste og var gift med Trond Tordson Benkestokk og senere med Nils Jakopson Friis. Det har vært gjettet på at Hans Teiste kan ha vært gift med Øllegård Pedersdatter, men det er usikkert. 16.4.1613 (Tingbok for Indre Sogn i 1650) eide Øllegård Pedersdatter fem løper, en hud og åtte meller i Fet. Hun kan da ha arvet Fet etter Hans Teiste. Vi ser likevel at det også var andre eiere i Fet, så en kan lage flere forklaringer.
Det er rimelig å gjette på at Hans Teiste er sønn av Anna Kruckow og Jon Teiste.
Jørgen Hansen Kruckow til Tjerne
Jørgen Kruckow var sønn av Hans Kruckow og sønnesønn til Johan Kruckow. Selv om han ikke var bosatt i Sogn, ble han eier av et stort jordegods i Luster. Vi kjenner ham fra en rekke dokumenter.
7.10.1578 (NHD, 1893, s 286) fikk erlige og velbyrdige mann Jørgen Kruckow sammen med noen andre, i oppdrag på Herredagen i Oslo å undersøke noen klager i Ringebu. 16.9.1582 (Nilsson, 1868, s 138) ble Jørgen Kruckow gift med Margrete Brokkenhus. Hun var datter av Eilert Brokkenhus og Kirsten Eriksdatter Gyldenhorn. I august 1585 (NHD, 1894, s 88-111) er erlig og velbyrdig mann Jørgen Kruckow til Tjerne dommer ved Herredagen.
13.7.1589 (Nilsson, 1868, s 145) holdt Jørgen Kruckow til Tjerne bryllup for Jens Bugge og Zephretz. 30.11.1590 sendte kongen et brev til Axel Gyldenstjerne om en herremann ved navn Jørgen Kruckow som ville selge kongen noe gods, mot å få et len i Norge for sin livstid for 2000 dale r (NRR III side143-144). 8.6.1591 (Johnsen, 1929, s 105) er Jørgen Kruckow undertegner av hyllingen av den nye kongen. 8.9.1594 (Nilsson, 1885, s 290) var Jørgen Kruckow og Margrete Brokkenhus forlovere i Hovs kjerke på Toten. Vi får også opplysninger om gods som Jørgen Kruckow eier på Toten. 10.7.1599 er Jørgen Kruckow til Tjerne dommer ved Herredagen (NHD)
I 1593 på Dals alminnelige vårting og i et brev av 15.1.1594 klaget Jon Teiste til Kroken på vegne av sin mor og morsøster : hustru Anne og hustru Adeludtz Krukow, på en del jordegods som ikke var kommet med i skiftet i 1539 med deres brødre Hans, Jørgen og Jon Kruckow (NHD 10.7.1599, side 98). Klagen var rettet mot Jørgen Kruckow.
15.4.1594 ga Jørgen Kruckow bort en ødejord i Fimreite til sin svoger Gaute Torbjørnsen til Fimreite. Brevet er skrevet på Tjerne (Bergen Museum manuskriftsamling no 174.9). Dette kan være en av eiendelene som Johan Kruckow eide i 1531. Gaute var i slekt med Sunniva Eindridesdatter som var gift med Hans Kruckow.
19.4.1596 får vi vite at Jørgen Kruckow hadde pantet og gitt fra seg sitt gods til Ludvig Munk uten å ha tilbudt godset til tanten Adelus Kruckow eller andre av hennes slekt eller venner (NRR III side 413-414). 4.7.1598 sendte kong Christian IV brev til lagmannen i Bergen om å stevne fru Anne Kruckow og fru Adelitz Kruckow i forbindelse med deres trette med deres brorsønn Jørgen Kruckow “til N.” (!) om noe jordegods som ikke var blitt skiftet (NRR III side 536). 10.7.1599 var det Herredag i Bergen (NHD side 98-100). Henrik Mund til Iden på vegne av hustru Adelutz Kruckow til Gjeresvik hadde stevnet Jørgen Kruckow til Tjerne for jordegods som ikke var kommet med i skiftet i 1539. Jørgen påpeker for det første at kravet var kommet alt for seint, loven sier at en må klage senest tre år etter et skifte. For det andre mente han seg ikke lovlig stevnet. For det tredje mente han at han hadde øket sitt gods med årene. For det fjerde mente han at hans tante Hustru Adeludtz var pliktig å bevise at hennes avdøde far Johan Kruckow hadde eid i de gardene som hun nå gjorde krav på. - Henrik Mund kunne ikke bevise sine påstander og saken ble vist til hjemmetinget (i Dale?), om han kunne bevise det senere.
7.6.1601 døde Jørgen Kruckow til Tjerne. Han ble gravlagt 12.7 (!).1601 (Finne-Grønn, 1928, s 117).
Ludvig Munk var gift med Ellen Marsvin. Det godset Ellen eide i Sogn må vi tro kom fra Jørgen Kruckow. Det igjen kom nok fra Johan Kruckow da sønnen Hans og sønnesønnen Jørgen bodde på Østlandet og neppe hadde interesser i å kjøpe nytt jordegods i Sogn. Ser vi på det Ellen Marsvin eide i 1646 var det eiendeler i : Drægni, Fuhr, Flahammar, Sørheim, Hæri, Eide, Svangstu, Hauge, Fortun, Rønneid, Berge, Skår, Heltne, Haugen, Svendsøy, Kilen, Moen, Havreberg og Mørkri alle i Luster, samt Navaseter, Fimreite og Nordnes i Sogndal og Ljøsne i Lærdal. Hovedmengden av jordegods lå altså i gamle Luster kommune. Av Johan Kruckows eiendeler i 1531 kjenner vi igjen Flahammar, Sørheim, Hæri, Eide, Fortun, Fimreite og Nordnes. Vi savner likevel Høyheim, Fjøsne, Kroken og Talle på lista. Anna Kruckow ser vi eide i Kroken i 1607, men ikke noe i de andre gardene. Ved å lete blant senere eiere av Høyheim, Fjøsne og Talla kan vi da kanskje finne andre slektninger til Jørgen Kruckow. Vi kan her nevne at i 1601 solgte Engebret Samsonson Widekjær deler av Talle, Eide og Svangstu! I 1570 eide Trond Benkestok i Talle og Fimreite. Oluf (Lasseson) Fjøsne eide i 1618 i Fjøsne.