Tjensvoll skolekorps 50 år-

1949-1999

 

 

Femti år er gått siden seks gutter ble plukket ut som de første medlemmer av Tjensvoll Skolekorps.  Læreren plukket oss ut fordi vi hadde god sangstemme, minnes Svein-Inge Thime, en av guttemusikantene fra 1949. Han sluttet i korpset etter to år, og har senere gjort seg mest bemerket ved å blåse i dommerfløyta på all verdens fotballbaner.  Korpset har også gått en lang vei siden den famlende starten. Det største steget kom på 70-tallet da korpset etter lang strid endelig ble åpnet for jenter. Nå er jentene i flertall i et livskraftig miljø med trommer, blåsere og godt humør. Dagens musikanter og støtteapparatet rundt korpset stopper i år opp og ser seg tilbake. Men vi er alt på vei mot nye utfordringer. For full musikk.

 

Tjensvoll skolekrets

 

Tjensvoll  skolekrets i 1949 var annerledes enn dagens både når det gjaldt innbyggertall og utstrekning. Skolekretsen lå i Hetland kommune og omfattet Nedre og Øvre Stokka i nord, via Nedre Tjensvoll til Øvre Tjensvoll og Ullandhaug i sør. Det var store avstander og lang skolevei for de som bodde i ut­kantene. Jordbruk var fra gammelt av viktig i dette om­rådet, og var det fremdeles i 1949. Stavanger kom­mune hadde økende behov for boligarealer, og pres­set begynte å bli merkbart, men Tjensvoll var fremdeles en landsens skolekrets.

 

Tjensvoll skole

 

Skolen lå i 1949 i Eiganesveien nr. 175. Tjensvoll har hatt skolebygg der siden 1885. I 1897 ble den brukt som skole for første og andre klasse. De andre gikk på Holen skole i Schankeholen. I 1907 ble Holen skole nedlagt. I 1916 ble det bygget et nytt skolebygg på Eiganesveien. Fortsatt står denne bygningene like ovenfor Essostasjonen. Det var her korpset hadde sine øvelser de første årene. I 1949 var elevtallet ca. 150 fordelt på 5‑6 lærere.

 

Opptakten

 

17. mai 1945 var det fred. Følelsene var sterk og ekte. Etter fem års tysk okkupasjon kunne jube­len slippes løs. Barnetoget gikk gjennom byens gater under faner og klingende spill. Tjensvoll skole gikk uten eget korps med det norske flagget i spissen, men ønsket om egen fane og eget musikkorps var sterkt. Slike ønsker var farget av samtiden og av den nære fortid. Gjennom store deler av trettitallet og gjennom krigen var faner, marsjer og korps et viktig propagandaredskap. Det var ingen tilfeldighet at tyskerne hadde med seg korps som marsjerte rundt i norske byen 9. april 1940. En brukte samme type virkemidler også hos andre, og faner, marsjer og korps var en viktig del av nasjonale selvhevdelsen i landet etter krigen. Det var virkemidler for å vise nasjonalfølelsene.

 

Ved skolen var det en aktiv skoleforening som arbei­det for skolens ve og vel. Foreningen bestod av mødre til skolens elever. Først av alt skaffet de skolen en fane. Hovedmotivet var her en vipe og teksten «Vårsol og von».

 

Formannen i foreningen Rannveig Sværen tok kontakt med sko­lestyrer Aksel Skretting i 1948 for å få et eget musikkorps. Skretting gav sitt samtykke til prosjektet. Han og skolens sanglærerinne Jakobine Abrahamsen medvirket siden aktivt til å få fort­gang i saken.

 

Ka­pital ble skaffet til veie gjennom utlodninger, hvor ge­vinstene i all hovedsak bestod av hjemmelagde håndarbeider og kaker. Det ble sendt rundskriv til husstandene i skolekret­sen, hvor det ble bedt om økonomisk støtte til innkjøp av instrumenter. Pengene strømmet inn, og ved juletider 1948 ble de to første instrumentene kjøpt inn. Det var to velbrukte basser av typen Helikon. Det ble siden kjøpt inn 6 trompeter.  Interessen var stor blant skolens gutter. Jenter fikk ikke bli med i korpset. Det skulle ennå gå mange år før en fikk jentene med.

 

For å plukke ut kvalifiserte kandidater foretok man klassevise sangprøver, hvor det ble sunget så vel felles­sang som solo. Under sangen gikk skolestyrer Skret­ting og fru Abrahamsen rundt og lyttet, og gjorde sine notater. Spenningen var stor. Seks husstander fikk forespørsel fra skolen om deres gutter ville være med i korpset. Skolestyrer Skretting gikk på besøk og spurte foreldre om de hadde an­ledning til å bli med i korpset. De seks guttene som ble plukket ut for opp­læring var: Einar Askildsen, Rasmus Haukali, Bjørn Hellevik, Ingmar Kristoffersen, Svein Inge Thime og Bjørn Petter Thorsen.

 

Den første korpsøvelse

 

Som korpsets første dirigent ble Jon Wold ansatt. Han spilte på den tid trompet i Stavanger Byorkester. Opplæringen ble lagt opp som en kombi­nert undervisning i notelære og blåseteknikk. Wold var en dyktig og grundig instruktør, og allerede etter et halvt år spilte hver av musikantene sin lille solo­stubb på et av skolens foreldrelagsmøter. Lønn til di­rigenten ble betalt av den enkelte og ble innkrevd på hver øvelse. Jon Wolds tid i korpset ble av kort varighet. På grunn av sitt arbeide måtte han dessverre slutte våren 1950. Ut fra de forutsetninger som var, hadde han imidlertid gjort et grundig og skikkelig arbeide.

 

Fra høsten 1950 ble Alf Johan Aareskjold ansatt som dirigent. Som euphoniumblåser var han velkjent som solist ved forskjellige konserter. Han hadde en usedvanlig vakker tone i sitt instru­ment samtidig som han var en glimrende teknikker. Han var sterkt påvirket av engelske brass band, deres spesielle klang og spille­stil.

 

Tonedannelse, tonekvalitet og korpsets klang ble satt i høysetet. For å utvikle disse egenskaper gjorde Aareskjold utstrakt bruk av engelske hymner i sitt repertoarvalg. På disse tider var dette nærmest å regne som en liten revolusjon innen skolekorpsmusikken. Grunnla­get ble her lagt for det som siden har vært varemer­ket for Tjensvoll skolekorps, klang og musikalitet. ‑ Aareskjolds dyktighet og entusiasme smittet fort over på musikantene. Allerede etter kort tid gjorde korpset seg bemerket gjennom sin spille­stil. Besetningen den første tiden var ikke rent brass band. Korpset hadde to pikkolofløyter, samt et meget uvanlig instrument i korpssammenheng, nemlig sopransaxofon. Etter som tiden gikk, ble det et rent brassband.

 

17. mai 1951

 

Besetningen begynte å komme på plass fra høsten 1950. Nye musikanter kom til, og man arbeidet intenst for å få korpset i spillbar stand til 17. mai 1951. Re­pertoaret var ikke stort. Foruten engelske hymner var det nasjonalsangen, Sønner av Norge og marsjen Gut­tene kommer. Utallige marsjøvelser rundt "heila‑halla" Stokka og Tjensvoll måtte til for å få synkronisert spilling og marsjering. Det å holde et jevnt tempo var vanskelig.

 

Uniformer hadde man ikke råd til. Musikantene stilte med mørke blå bukser, hvit skjorte og mellom­blått slips. Til hodeplagg ble det innkjøpt mørke blå alpelue med sølvlyre som merke.

 

17. mai 1951 tonet nasjonalsangen ut over skolegården, spilt av skolens eget musikkorps. De kunne stolte, som hadde startet det hele. Ikke mindre stolte var musikantene, foreldrene og sko­lestyrer Aksel Skretting. Den gang marsjerte skolen i samlet tropp til byen for å delta i barnetoget. Allerede denne første 17. mai gjorde korpset seg positivt bemerket for sitt spill.

 

Det først korpsstyret

 

Etter hvert som korpset vokste var det mange oppgaver å løse. Musikantenes foreldre ble engasjert i korps­arbeidet, og det endte med at ansvaret for korpset gikk fra skoleforeningen over til et styre valgt av foreldrene. I tillegg hadde skolen en repre­sentant med. Sverre Hellevik ble korpsets første formann fra høsten 1951 til høsten 1955. Sammen med de øvrige skolekorps i Hetland fikk en be­vilget et fast årlig beløp til støtte for kommunens skolekorps og en årlig støtte fra Hetlandsbanken.

 

Uniformene var som dagens med unntak av ho­deplagget. Det var amerikanskinspirerte marineluer. Luene var påsydd korpsets merke. Korpset debuterte med sine nye uniformer 17. mai 1952. Opp­gavene ble flere og flere for styret, og tiden var inne for å få mødrene på banen.

 

Mødreklubben

 

Driftige mødre fant ut at de ville danne en klubb, som kunne hjelpe korpset økonomisk og ha tilsyn med og utdeling av uniformer. 27. november 1953 ble det holdt et konstituerende møte hvor det møtte tolv mødre. Det ble valgt et styre med Karen Haukali som den første formannen. Mødreklubben holdt møte en gang i måneden. Mottoet for styret og mødreklubben ble "ALT FOR GUTTENE". Dannelsen av mødreklubben betydde også mye for det sosia­le miljøet i korpset.

 

Turneer og stevner

 

21. og 22. mai 1952 deltok korpset på sitt første musikkstevne. Det var guttemu­sikkstevnet i Haugesund. Stormønstringen var en opplevelse og ble til stor inspirasjon både for musi­kanter og ledere. Stevnet ble av­sluttet med defilering og konsert på Haugesund Sta­dion. Igjen høstet korpset lovord for sine musikalske prestasjoner.

 

Det ble innledet et samarbeide med de øvrige skoler i Hetland kommune. Det resulterte i at det ble arrangert egne Hetlandstevner. Tjensvoll skolekorps stod som arrangør 14. juni 1953. Det var opp­marsj og defilering på S.I.F. Stadion med avsluttende konsert og konkurranse.

 

Første gang korpset var utenfor Rogaland var ved Guttemusikkorpsenes Landsstevne på Gjøvik 27. og 28. juni 1953. Stevnet samlet 7000 musikanter fra hele landet. Korpset reiste med buss til stevnet langs Sørlandet via Drammen og Oslo til Gjøvik. Hjemreisen gikk over Hardanger­vidda, ned Måbødalen og til Stavanger. På veien holdt korpset konsert i musikkpaviljongen i Dram­men bypark. Programmet hadde stor spennvidde, fra engelske hymner til Gjøkvalsen. Stevnet på Gjøvik ble avviklet i en drepende varme (30 grader). Stevnet ble av­viklet over to dager, med avspilling av til sammen seks fellesnummer og 19 kretsnummer. Alle lagre av byens mineralvann‑ og iskremfabrikker ble tømt. Stevnet ble en stor opplevelse, og minnene om mange episoder fra turen var mange og gilde.

 

Korps og korpsmiljø

 

For å oppnå gode musikalske resultater er en avhengig av at flere forutsetninger er til stede. Først og fremst må man ha dyktige og engasjerte dirigenter for å skape et godt musikalsk miljø. Dernest må man ha et støtteapparat som kan lage et godt og trivelig sosialt miljø. Disse forutsetninger var i høy grad til stede i Tjensvoll sko­lekorps også den gang. Jon Wold og Alf Johan Aare­skjold som dyktige dirigenter, ildsjelene og pionere­ne i mødreklubb og korpsstyret. 

 

 

 

«Lysere tider» 1954‑1962

 

Perioden 1954‑62 var preget av fremgang på mange områder. Folk flest fikk bedre «rå», som igjen gjorde det lettere å drive korpset rent økonomisk. Våren 1955 hadde korpset sin første radiokonsert i NRK under Alf. J. Aareskjolds ledelse. Denne begivenhe­ten ble tilbørlig kommentert i den lokale presse.

 

1955 ble det mange og store endringer. Nils Haara overtok som midlertidig dirigent om høsten. En del av de eldste medlemmene sluttet, og 16 nye kom til. Det var en stri tørn for diri­genten med så mange nye medlemmer i korpset, men Haara fikk sving på korpset på kort tid.

 

Det var ikke uvanlig at fremmøtte foreldre ble loppet for noen kroner til nye noter. Som kvittering ble vedkommendes navn skrevet på hver av stemmene. En kan fremdeles finne rester av slike notesett i arkivet.

 

Korpset hadde i denne perioden stor aktivitet når det gjaldt konserter og spilleoppdrag.

 

Marineluene ble i 1956 skiftet ut med skyggeluer. En del av de yngste medlemmene hadde nok ørene sine å takke for at de overhodet kunne se når de var ute og mar­sjerte.

 

Da Tjensvoll skole flyttet i 1956, fikk korpset overta skolestyrer Skrettings gamle klasserom til øvelseslokale. Dette ble pusset opp av foreldrene. «Spelå» ble enda i mange år øvelseslokale for korpset.

 

Jubileer

 

Korpset var fem år i 1954 og hadde sin første jubileums­konsert. Konserten var i Ynglingens tidligere lokaler ved Madlaveien. På dette tidspunktet hadde allerede korpset markert seg som et av de ledende i landet. Kritikkene i avisene var overveldende, og korpset ble spådd en «stor» musikalsk fremtid.

 

1959 var igjen jubileumsår for korpset. Tiårs ju­bileumskonserten ble avholdt i Ynglingen. Korpset fikk fine kritikker og mange lovord for sitt spill. Det ble holdt taler, og Haara fikk mye ros for det arbeidet han hadde nedlagt i korpset. Mødreklubben overrakte sin gave til korpset ‑ en tamburmajorstav.

 

Stevner og turer

 

Sommeren 1954 deltok korpset på to stevner. Det var stevnet for Rogaland krets på Sandnes, og krets­stevnet for Agder i Mandal. Til Mandal var korpset invitert som gjestekorps. Her deltok Nils Haara for første gang som reiseleder og hjelpedirigent.

 

Korpset reiste ikke på stevne i 1955. I stedet ble det arrangert egen turné gjennom Hardanger til Voss, med retur  via Bergen til Stavanger. Korpset besøkte en mengde småsteder underveis og ble meget godt mottatt.

 

Korpset deltok i 1956 på landsstevnet i Skien. Det deltok omlag 11.000 musikanter. Turen var vellykket, og korpset fikk mange lovord for sitt fine spill.

 

I 1957 deltok korpset på stevnet for Rogaland krets i Egersund.

 

1958 var et nytt «landsstevneår». Korpset hadde stor aktivitet på «basarfronten» for å kunne foreta en reise helt til Trondheim. Korpset holdt blant annet konsert hvor inntektene uavkortet gikk til sommerturen. Turen gikk med tog via Oslo. Det var en del episoder som nok deltakerne husker. En fikk en bass i hodet under togrei­sen, som kom fra øverste bagasjehylle. Han så resten av turen ut som en enhjørning, med en stor kul i pannen. Videre ble en del av medlemmene matforgiftet i Trondheim. En del slike små episoder greide likevel ikke å ødelegge en vellykket tur.

 

I 1959 reiste korpset på to stevner. Først stevnet for Rogaland krets i Sauda og så  videre til Bergen hvor korpset var gjester ved Drage­fjellets Guttemusikkorps 50 års jubileum.

 

Sommeren 1961 deltok korpset på landsdelsstevnet i Arendal. Etter stevnet reiste korpset på utenlandstur for første gang. Det var med buss gjennom Sverige og Danmark. Først krysset man grensen til Sverige. Det var uvant med venstrekjøring og flere kjørefelt. Et besøk på Liseberg var en opp­levelse og shopping i Gøteborg var storslått, nytt og spennende. Fergeturen til København var enda en opplevelse. Sjokolade og drops ble kjøpt i store mengder. Det var mye å se i København. Korpset spilte utenfor Carlsberg og ble etterpå vist rundt. Tivoli og Dyreparken ble også besøkt. Det store høydepunktet var likevel da korpset spilte i Stadsradiofonien. Her ble det gjort et opptak som korpset selv fikk høre i radioen i bussen på hjemturen.

 

I 1962 deltok korpset på stevnet for Rogaland.

 

 

Veien videre 1963‑1976

 

Mødreklubben

 

Mødreklubben var fortsatt en viktig støtte for korpset. Møtene ble fortsatt holdt en gang i måne­den, først på «Spelå», gamle Tjensvoll skole og fra 1964 på lærerværelset på den nye skolen. Korpset beholdt «Spelå» som øvelseslokaler og flyttet til den nye skolen først i 1974.

 

Det ble lagt ned mye arbeid i flotte håndarbeider, og høydepunktet var høstens basar som ble en årviss gjenganger. Den ble som regel holdt på Solborg. Her var det både folksomt og til tider svært livlig ‑ og det ga mange kjærkomne penger i kassen.

 

Julemøtene var populære med godt fremmøte. God mat og mange fine gevin­ster gjorde sitt til at pengene satt løst. Tre julemesser ble holdt. Steintroll, løpere, sokker og jule­trepynt ble tryllet frem fra flittige hender gjennom hele året. Mange besøkte messen, og salget var fantas­tisk. Det var mye strev og mye moro. Ved senere arrange­menter som bingokvelder, hagefester på skolen ‑ en forløper til senere 17. mai arrangementer ‑ og St. Hans feiring på Limahaugen, var mødrene med bi­stand fra fedrene på plass med kaker, kaffe, pølser, is og brus, og salget gikk strykende.

 

Haustmarken var et kapittel for seg. Da bøndene kom til Hillevåg med sine dyr og fruktkasser, var mødrene der med brus og pølser fra pølsevogn. Kilo­meter av pølser gikk unna, og pengene strømmet inn. Etter noen år ble det likevel slutt. Mødrene hadde etter hvert gått ut i arbeidslivet, og det var umulig å skaffe nok mødre til betjening av salget.

 

I 1963 var det behov for nye av uniforme­ne. Nye uniformer ble kjøpt inn. En ekstra fornyelse måtte også til i 1972 da jente­ne kom med. Da måtte det skjørt til, for det passet seg ikke for jenter å gå i bukser! Men årene gikk, og etter hvert ble det bukser på jentene også.

 

I 1977 kjøpte mødrene nye terylenejakker til musikantene. Et par år etter ble også bomullsreserve‑ og aspirantjakker pakket vekk, og koking, stiving og stryking var en saga blott.

 

Økonomien i korpset var ikke alltid like god. I 1963 ble det også valgt en økonomikomitè som arrangerte utlodninger for å rette opp økonomien. Flaskeinnsamling ble prøvd. Alt som ble samlet inn, fra melkeflasker til tomme ølbokser. Inntekten ble riktig bra. Bingo var en ny idé. Men dette slo ikke noe særlig godt an og ble etter kort tid avsluttet. Styret bestem­te seg da for å starte med juletresalg. Salget startet julen 1972, og korpset kjøpte sine første juletrær på Tasta for 5 kr. stykket. Foreldrene stilte opp for både hogging, henting og salg. I mange år ga juletresalget kjærkomne penger i korpskassen.

 

Salg av julenek var en ny tanke og kunne kanskje blitt en suksess. Nekene ankom imidlertid en måned før salget skulle starte og gav de arme styremedlem­mene et oppbevaringsproblem. Daværende formann hadde god plass i garasjen, og nekene ble stablet der. Men det var landlig på Tjensvoll. i de dager, og fra områdene omkring fant musene uten problemer frem til dette formidable kornlageret. Det var noen pjuske­te strå en hadde til salgs det året. Juleneksalg ble ingen tradisjon. Forskjellige jobber gav penger i kassen og desem­ber 1969 kunne styret kjøpe nye notestativer til alle musikantene. De gode, gamle stativene av tre ble satt bort. Foreldrene ble også engasjert i forbindelse med stevnene i Stavanger.

 

Jentene kommer med

 

Korpset hadde siden starten i 1949 bare bestått av gutter. Dette var tradisjon, og har røtter tilbake til de første musikkorps som ble stiftet. Noen få jenter hadde riktignok fått være med som flaggbærere og tamburmajorer.

 

I 1950- og 1960‑årene åpnet det ene korpset etter det andre for jenter. Tross heftige argumenter fra arge motstandere tok Tjensvoll skole­korps i 1970 opp jenter. Over 50 jenter meldte seg. Styrets tanke var da å ha ett jente­korps og ett guttekorps. Dette ble aldri forsøkt da søknaden til Stavanger Formannskap om en en­gangsstøtte på 15000 kr. og tilskudd til dirigentlønn ble avslått. Det var mange innlegg om dette i avisene, både for og imot.  Stavanger Aftenblad hadde til og med en helsides reportasje om saken. Men ved neste opptak ble både jenter og gutter tatt opp som aspi­ranter, og i august 1972 var de første jentene på plass i korpset. Mottoet «Alt for guttene» var foreldet. Jen­tene var kommet for å bli.

 

Jubileer og jubileumskonserter

 

Solborg Folkehøyskole ble flittig benyttet ved korpsets arrangementer. Både korpsets 15‑årsjubileumsfest i 1964 og 20-­årsjubileumsfest i 1969 ble avholdt her. På 15‑årsfesten ble Nils Haara tildelt Norges Musik­korps Forbunds Fortjenestemedalje. Da korpset hadde 25‑årsjubileum i 1974, ble tradi­sjonen brutt, og festen ble holdt i Atlantic Hall. Det ble en verdig jubileumsfest med konsert, taler og blomsteroverrekkelser til stifterne og dirigentene.

 

I forbindelse med jubileer var det selvsagt også jubileumskonserter. Disse ble avholdt i Atlantic Hall med fullsatt sal. Korpset fikk mye ros og god kritikk. På 25‑års jubileums­konserten medvirket også Tjensvoll Old Boys Korps. I referatet etter konserten stod det: "Korp­set hører uten tvil til eliten av skolekorps i byen, noe konserten i går ga et tydelig bevis for. Korpsets dyk­tige leder gjennom de fleste av de 25 årene, Nils Haara, har all ære av sitt ensemble. De prestasjonene de ga prøve på i går, vitner om høy musikalitet, disi­plin, dyktighet og ikke minst hardt arbeid".

 

Stevner

 

Korpset deltok på en rekke stevner. Rogaland skolekorpsstevne ble i 1963 arrangert i Stavanger. Korpset ble invitert til 40 ‑ års jubileumsstevnet til Lillestrøm Guttemusikk­korps samme år. På Lil­lestrøm fremførte Tjensvoll skolekorps «Indian Sum­mer» av Eric Ball, og hadde dessuten oppmarsj i byen. Turen hjem gikk over Hardangervidda.

 

1964 deltok korpset i landsstevnet i Oslo. Her deltok i alt 24.000 musikan­ter. Stevnet ble det største og siste landsstevnet. Mu­sikantene kom til Oslo med ekstratog fra hele landet. For mange av musikantene var dette det første møtet med hovedstaden. Nysgjerrigheten og gleden var stor. Hva skal en si når fem gutter med blanke øyne spør om å få springe opp og ta på slottet?

 

I 1967 deltok Tjensvoll Skolekorps på Rogaland skolekorpsstevne som ble arrangert i Sandnes. 1968 var et aktivt år for korpset med i alt 20 opp­tredener i tillegg til landsdelsstevnet som var lagt til Bergen.  Året etter var korpset på musikkstevne i Egersund.

 

I 1971 deltok korpset på landsdelsstevnet i Sta­vanger og året etter stod deltakelse i krets­stevnet på Bryne på programmet.

 

Korpset deltok i skolekorpse­nes kretsstevne i 1975 i Stavanger.

 

Utenlandsturer

 

Sommeren 1965 ble Tjensvoll skole­korps inviterte til en internasjonal musikkfestival i Almelo i Holland. Gleden hos guttene var enorm. Øvelsesprogrammet ble laget av guttene selv og det var forberedelser med intensiv øving flere dager i uken. Det var krevende nummer for et skolekorps, men inspireren­de for guttene.

 

Konkurransen foregikk i strålen­de vær foran et stort publikum. Nervene var nok litt på høykant da korpset entret podiet, men de spilte bedre enn de noen gang hadde gjort før. Tjensvoll skolekorps fikk som eneste deltaker en førstepremie med juryens lovtale. Korpsets medlemmer lå langt foran i dyktighet enn hva alderen skulle tilsi. Hjemme ble korpset møtt på skolen av foreldre, representanter fra skole, kommune og andre korpsinteresserte. De hadde lest om korpsets bragder i avisen. Det ble flagget på Tjensvoll den dagen.

 

Fire år etter var korpset igjen på reise. I forbindelse med musikkstevnet i Egersund i 1969 reiste korpset derfra direkte til Danmark. Her ble det holdt en del konserter, og overnattingen var som vanlig på ungdoms­herberger.

 

I 1971 var korpset i Danmark, Tyskland og Holland. Det var så varmt at luftingen måtte foregå gjennom bussdøra. Formannens plass var på motorkassen som kombinert dørvokter og kartleser. Enkelte ganger var formannen for opptatt med å vokte døra. Han glemte å se på kartet, slik at musikantene fikk seg noen eks­traturer. I Rotterdam ble det holdt konsert i sjømannskir­ken.

 

I 1974 deltok korpset i Musical Festival i Edin­burgh. Det ble også holdt konsert i Princess Street Gardens. Utenom musikalske opptredener ble det tid til besøk i African Safari Park og Edinburgh Castle. Turen gikk videre til Harlow via en liten landsby som heter Knarresborough. Her ble musikantene tatt vare på av stedets Rotary Club. Under oppholdet i Harlow ble det holdt flere konserter. Et besøk i sjø­mannskirken i London stod også på programmet.

 

I 1975 var korpset klar for deltakelse i The international Festival of Youth Brass and Symphonic Bands in Cardiff and London. Det ble brukt fly begge veier. Lederen for arrangørene var ingen ringere enn tidligere statsminister Edward Heath. Festivalen ble åpnet 11. august i Cardiff  og forgikk fram til 21. august med konserter hver kveld. Korpset fikk også spille med internasjonalt kjente dirigenter. Resten av festivalen foregikk i London 22. ‑ 24. august. I løpet av tiden i Cardiff ble det snekret sammen et gigantkorps på 100 deltakere. Om lag 20 musikanter fra Tjensvoll var med her. Dette korpset spilte i Royal Albert Hall i London 24. august under ledelse av Charles Mackerras, som var sjef for Paris Opera. Det ble en uforglemmelig opplevelse.

 

Lokale arrangementer / aktiviteter

 

1. og 17. mai var alltid vårens høydepunkter for både musikanter og foreldre. 17. mai spilte korp­set ofte ved Frihetsmonumentet om morgenen og i Bethania om kvelden ‑ i tillegg til barnetog og eventuelt folketog. I 70‑årene deltok korpset med konserter på Nærlandsheimen, Åna kretsfengsel og Bakkebø.

 

Hver jul i en årrekke spilte musikantene på julemøtet til bystyret ved arrangementet i Atlantic Hall. I den anledning vanket det både middag og honorar. Som regel var det også julekonsert i Het­landskirken og i Atlantic Hall. I 1972 deltok korpset i Tonica Championship der det ble en andre plass. Tjensvoll skolekorps gjorde flere radioopptak for NRK. Opptakene ble sendt på riksnettet og var et bevis på korpsets ferdigheter.

 

 

 

Mot nye høyder  1977‑1989

 

 

Også i hele denne perioden var Nils Haara korpsets dirigent. Hans evner, egenskaper og innsats var som før den viktigste forutsetning for miljøet og det nivå korpset hadde. Tjensvoll skolekorps var en sentral del av livet hans.

 

Flere ganger i året ble det holdt helgesemi­narer, dels på skolen og dels med overnatting på skoler eller leirsteder i distriktet. Spesielt var seminar­aktiviteten stor før konkurranser og utenlandsreiser.

 

Som i alt frivillig arbeid på kultursektoren for barn og ungdom, står foreldrenes innsats sentralt. Det å kunne skape et sosialt attraktivt miljø for alle som støtter opp om korpset, er en av de viktigste oppga­vene for et korpsstyre - foreldrenes innsats er «halve korpset».

 

Øvelser, gruppeøvelser og seminarer

 

Antallet medlemmer i korpset fra 1979-89 varierte mellom 24 og 34. Øvelsesdagene har vært mandager og torsdager. I tillegg har det vært gruppeøvelser med Haara, hjel­pedirigent, innleide instruktører og de eldste av korpsmedlemmene.

 

Fra 1983 har korpset hver høst deltatt i de såkal­te Brass‑dagene. Dette er et helge‑opplegg arrangert av Auglend skolekorps, hvor internasjonalt kjente musikere medvirker som instruktører og dirigenter. Fellesøvelsene blir holdt i den gamle gymnastikk­salen på Tjensvoll skole. Til gruppeøvelser er klasse­rom brukt. Etterhvert som romsituasjonen på skolen ble bedre, fikk korpset sitt eget lagerrom til instru­menter og utstyr og også et eget korpsrom.

 

1981 ble skyggeluene byttet ut med alpeluer. Disse var mer praktiske på mange, men ikke helt problemfrie de heller.

 

"Og korpset det vet de fleste er ett av landets beste.." - Norgesmestrer i 1978

 

I perioden 1977 til 1989 har korpset mange fine pres­tasjoner å vise til i konkurranser.

 

I 1977 deltok korpset i landsfinalen om Tonika champion på Hamar og sikret seg 2. plassen med 91 poeng etter Trømborg skolekorps fra Mysen som vant med 93 poeng.,

 

I 1978 gikk Tjensvoll skolekorps helt til topps og ble norgesmestre i Grieghallen i Bergen. Riktignok delte korpset denne plassen med Tasta skolekorps som fikk samme poengsum.

 

I 1982 vant korpset Tonika‑konkurransen. I NM i Grieghallen ble korpset nummer tre i første divisjon. I 1985 vant Tjensvoll skolekorps kretsmesterska­pet i 1. divisjon. Korpset vant også Tonika‑konkurransen. I NM som ble holdt i Sandefjord, ble korpset nummer to. I alle konkurransene fikk korpset meget fine dommerkommentarer. Korpset deltok også i NM i 1986. Det ble første­plass i Tonika‑konkurransen med hele 97 poeng. I NM ble det tredjeplass med 94,5 poeng. I 1989 deltok korpset igjen i NM for brass band, 1. divisjon etter å ha kvalifisert seg i Tonika­konkurransen. Det ble på ny en tredjeplass. En flott pres­tasjon av unge musikanter. Honnør for fin klang og musikalsk fremføring var et fellestrekk i dommerkommentarene ved alle de konkurranser korpset deltok i.

 

Utenlandsturer

 

For musikantene står de mange utenlandsturer fram som de store høydepunkter i korpsets historie. Som hovedregel har korpset reist utenlands hvert annet år. Det som har gjort disse turene så vellykket, er at et musikalsk innhold på høyt nivå alltid har vært et hovedelement i opplegget.

 

I tiden 11. til 18. juli 1981 deltok korpset i en in­ternasjonal musikkfestival i Shrewsbury i England. Reisen foregikk med fly og buss. Musikantene ble innkvartert privat. For at de minste ikke skulle få for store problemer med språk og nye omgivelser, ble en stor og en liten musikant midlerti­dig spleiset som søsken. Det deltok musikkgrupper fra en rekke land, men Tjensvoll skolekorps ble utrolig populært. Programmet var i hardeste laget, et par konserter i byens omegn og stor kveldskonsert i en fullsatt kon­sertsal ‑ flere dager på rad. Ikke rart at noen små sloknet innimellom. At solistene stod på til siste konsert var en bragd! Det var ingen konkurranse, men et så bevisst og interessert publikum inspirerte både dirigent og mu­sikanter til å yte sitt aller beste.

 

I 1983 deltok korpset i en internasjonal ungdoms­musikkfestival i Wien. Reisen gikk med fly. Korpset gjorde en glimrende innsats i konserter, radioopptak og i en innlagt konkurranse der korpset oppnådde nest høyeste poengsum totalt, og fikk en egen pris som beste brassband. Det musikalske sammen med sightseeing i selve Wien og lengre utflukter gjorde at turen ble meget vellykket. På denne turen bodde korpset på hotell. Det var store forventninger til denne luksuriøse bomåte, men blant Wiens voldsomme prakt og overdådighet må man si at korpset bodde greit, men abso­lutt beskjedent på sitt Hotel Wolf!

 

Utenlandsturen i 1985 var busstur til Geneve, der korpset deltok i en internasjonal ungdomsmusikkfestival. I arrangementet deltok ca. 2000 musikanter fra 13 land. I en innlagt konkurranse ble korpset nr. 2 i brassband‑klassen. Under festivalen deltok korpset i store felleskonserter i en idrettshall og utenfor FN‑bygningen. Videre var det oppmarsj gjennom byen med felleskonsert i en stor park. Det var innlagt sightseeing med båt på Genfersjøen og busstur til Frankrike.

 

Etter invitasjon fra Norges Musikkorps Forbund re­presenterte korpset Norge under 17. mai feiringen i Stockholm i 1986. Turen var meget vellykket, og korpset fikk fin omtale både i NRK og i lokalavisene.

 

Sommeren 1987 dro korpset igjen til  England. Turen ble lagt opp med fly Stavanger ‑ London og med egen buss under oppholdet i England. Første mål på reisen var byen Winchester, der vi bodde privat. Korpset hadde to store konserter sammen med de lokale korpsene under det tre dagers lange oppholdet. Nevnes bør også spilling til midnatt natten ved borgermesterens "asleep‑out" ‑ i stum­mende mørke. Videre gikk turen til Exeter, der den ble avsluttet med en uforglemmelig utekonsert i feriebyen Ilfra­combe, under åpningen av The Channel Youth Arts Festival. Korpset samlet et fantastisk publikum og for første og hittil eneste gang måtte musikanter og diri­genter skrive autografer før publikum endelig gav slipp på dem.

 

Våren 1988 fikk korpset en henvendelse fra Forenin­gen Norden i Ikast om å delta i feiringen av kulturfestuken i september.  Fra de steg i land i Danmark til de forlot landet ble vi tatt hånd om på en fantastisk måte. Hele oppholdet i Danmark var gratis, betalt av Foreningen Norden og Ikast kommune. Korpset hadde noen travle dager. De spilte flere konserter, oppmarsjer og under åpningen av kulturfestuken. De hadde dessuten en felleskonsert med Ikast's eget brassband, hvor de blant annet spilte »Elegi» av Tonning Olsen sammen.

 

En henvendelse til Jyvåskylå, Stavangers venn­skapsby i Finland, var positiv, ‑ vi var hjertelig vel­kommen dit. Vi ble godt mottatt i Jyvåskylå. Nydelig vær, flotte bademuligheter, fine turer, shopping og besøk gjorde turen vellykket, selv om de musikalske utfordringene uteble. Turen fortsatte til Lappeenranta via Lahti. Høydepunktet på turen ble nok for de fleste dags­turen til Leningrad. Det ble en uforglemmelig dag med mange og ulike inntrykk. Tiden ble bare så altfor knapp. På turen hjemover ‑ var det konsert i Hel­singfors på en friluftsscene midt i sentrum. Korpset spilte godt, og det var mange som hørte på ‑ og som tydelig satte pris på det de hørte. Den siste kvelden ble til­brakt i Liseberg. En populær avslutning på en svært vellykket tur.

 

Lokale konserter og arrangementer

 

En viktig del av korpsets liv er å medvirke i konserter og andre arrangementer. I perioden 1977 ‑ 89 har mye forandret seg. også på dette området, mens andre arrangementer har gått igjen. Hver jul og hver påske har korpset medvirket i konserter i Hetlandskirken under sokneprest Berthold Hindals myndige ledelse sammen med de andre korpsene fra gamle Hetland kommune. Et annet fast opplegg er kretsstyrets førjulskonsert der samtlige korps medvirker. Også for Tjensvoll skolekorps er 17. mai spillin­gen et høydepunkt. Dette gjelder ikke bare for musi­kantene, men minst like mye for alle langs togruten. I hele denne perioden har korpset hatt et fast innslag i Nasjonal fest for eldre i Bethania 17. mai. En fast tradisjon er spilling under en av gudstjenestene julaften i Tjensvoll kirke. De siste årene er det også blitt tradisjon at korpset gir en førjulskonsert i vestibylen ved Sentralsjukehuset. Hvert år har korpset stått som arrangør av flere konserter og har da invitert med andre skolekorps og voksenkorps. I en periode ble Solborg mye benyttet til konsertene. De siste årene er Lille konsertsal i Bjerksted flittig brukt. På tilsvarende måte er korpset invitert til å være med på konsertarrangementer til andre korps både i Stavanger og i distriktet. Oppdragsspilling som ved jubileer, åpning av større ar­rangementer og nybygg har det vært en del av. Dette har både vært god reklame for korpset og har gitt gode inntekter. De av korpsmed­lemmene som er elever ved skolen, spiller ved skole­gudstjenestene. De siste par årene er korpset enga­sjert til å gi skolekonserter. Fra korpsets side er dette sett på som et svært positivt tiltak for å gjøre korpset kjent på skolen og styrke samhørigheten mellom skole og korps.

 

Flere ganger i perioden fra 1977 til 1989 spilte korpset i NRK's korpsprogram. Dette er et bevis på kvalitet. Det er ytterst få andre skolekorps som har sluppet gjennom det nåløyet.

 

Et viktig årlig arrangement er den såkalte årsfesten som avholdes i september eller oktober. Her skjer ut­deling av «årsstjerner» til å feste på uniformen, tilde­ling av medalje og diplom etter 5 års medlemsskap. På årsfesten tas også farvel med de korpsmedlemmer som er sluttet i løpet av året.

 

I 1979 ble korpsets 30 års jubileum feiret med stor fest og konsert i Atlantic Hall. Alle tidligere medlemmer av korpset var innbudt, og mange kom. Tjensvoll Old Boys deltok også. Avisenes kritikere måtte fram med alle superlativene, og Tjensvoll skolekorps har vel neppe noen gang spilt bedre. Konserten karakte­riseres best ved å sitere kritikken i Rogalands Avis: "Bravo! o Takk Tjens­voll skolekorps!"

 

I 1985 ble årsfesten holdt i Misjonshallen med middag og påfølgende konsert, som en høytidelig markering av Haaras 30 års jubileum som korpsets di­rigent.

 

Det var tradisjon med egen juletrefest for korpset i romjulen. Det var så opphold noen år.

 

I 1989 ble det holdt 40 års jubileumsfest. Den kjente britiske komponisten Roy Steadman Alan laget en komposisjon som hyllest til korpsets jubileum, og til dirigenten gjennom mange år - Nils Haara.

 

Foreldreaktiviteter ‑ økonomi

 

Det var i denne perioden kommunalt tilskudd til di­rigentlønn, et mindre driftstilskudd, tilskudd til kjøp av instrumenter og et mindre årlig beløp av de kul­turmidler som bydelsutvalget formidler. Hoveddelene av inntektene måtte likevel foreldrene skaffe. Korpsets faste tilsynsvaktord­ningen ved skolen ga en fast og betydelig inntekt. Alle skolens elever var aktivt med som loddselgere ved de faste høstutlodningene. En annen hjørnestein i økonomien var 17.mai arran­gementet på Mosvangen, som korp­set har sammen med foreldrerådet.

 

Større rydde-, flytte- og vaskejobber har gitt bety­delige inntekter. Det samme gjelder loppemarkedet holdt på skolen, kunstsalg, flaskeinnsamlinger og ka­ketombolaer. I de opphetede årene i økonomien i midten av 80-årene hadde korpset betydelige inntekter gjennom sponsoravtaler. Denne inntektskilden forsvant på slutten av 1980-tallet. Alle inntektsbringende aktiviteter betyr mye for samholdet i korpset og den sosiale kontakt mellom foreldrene. Mødreklubben ble nedlagt i 1979. Alle foreldre ble da automatisk medlemmer av korp­sets foreldreforening.

 

Fanen

 

Fane til Tjensvoll skolekorps har vært på sakslisten til korpsets styre i mange år. En skoleklasse i tegning og forming på Bergeland vide­regående skole fikk i oppdrag å tegne utkast. To utkast skilte seg ut, og årsmøtet fikk velge. Det ble et lykkelig valg.

 

Banne­ret kostet 20.000,‑ kroner og ble laget av Eli Tunold. Søm og montasje tok lang tid ‑ veldig lang tid, og vi begynte etter hvert å forstå hvorfor faner og banner. blir dyre. Stoffet skulle tåle regn og sol, det måtte ikke krympe, tåle vask, og det måtte være slitesterkt. Det var også viktig at fargene passet til uniformene. Eli Tunold gjorde en kjempejobb, og banneret var klar til bruk til Danmarks‑turen på forsommeren 1988. Her hjemme ble den første gang brukt 17. mai 1989, og kommentarene var slik som vi håpet: "Finast i by'n".

 

Tjensvollsangen

 

"Tjensvollsangen" er nært knyttet til Tjensvoll skole og skolekorpset. Den ble laget av Helene Hanssen, og ble framført første gang ved korpsets skolekonsert 17. mars 1986. Siden har den vært sunget ved mange arrangementer ved skolen. Helene Hanssen var den gang med i styret til korpset. Den går på melodien "Daisy, Daisy..…":

 

Tjensvoll, Tjensvoll, - deg vil vi gi en sang.

Bli med alle, - så det blir kraftig klang.

Vi synger for Tjensvoll skole

og her er vår parole:

"La skolen bli

et sted der vi

har det aktivt og trivelig!"

 

Fag og lekser, det må vi også ha.

Sport og idrett synes vi òg er bra.

Og korpset, - det vet de fleste,

er et av landets beste.

Vi foreslår

at Tjensvoll får

et HURRA! Du er skolen vår!

 

Korpset som førtiåring - 90-tallet

 

Dirigenter, øvelser og seminarer

 

7 september 1990 tok korpset avskjed med Nils Haara som dirigent for korpset. Han hadde da hatt jobben i 35 år og gjort korpset til et av landets beste. Vi har likevel hatt glede av ham etterpå som hjelpeinstruktør. Trofast har han stilt opp hver uke, både som aktiv lytter til øvelsene hovedkorpset og som instruktør. Korpset setter meget stor pris på at Nils fremdeles er aktivt med i driften og håper at han stiller opp i mange år enda.

 

Nå kom en periode  hvor de tre neste dirigentene alle hadde trødd sine ungdomsår i Tjensvoll skolekorpset., nettopp under dirigent Nils Haara. 

 

Etter Nils Haara overtok Leif Verum Larsen dirigentstaven og hadde den fram til 1992. I 1992-93 var Mats Bryne dirigent for korpset, til Dag Egil Njaa  overtok høsten 1993. Dag Egil hadde året før vært hjelpedirigent i korpset, men fikk nå hovedansvaret. Dag Egil skulle i de neste fem årene være korpsets dirigent. På tross av sin unge alder klarte Dag Egil på en utmerket måte å lede korpset i disse årene, og han har er fortsatt hjelpeinstruktør i korpset.  Både mens han var dirigent og etter at han  sluttet som dirigent har han gjort lykke som komponist.  1.1.1998 overtok Jonas Skartveit Rogne som dirigent. Jonas har i den tiden som har gått vist seg som en dyktig dirigent, som korpset håper å få glede av i mange år framover. Jonas er selv en habil kornettspiller og spiller selv i Stavanger Brass Band - et av Norges beste korps.

 

Seminarer

 

Det har hvert år vært seminarer, ofte opp til seks i året.  Første seminar har vært like etter skolestart for å ta igjen det forsømte gjennom ferien og for å samspille de yngste med resten av korpset.  Høstseminaret har i disse årene alltid vært et ”reise vekk” seminar, og vi har vært på  Forsand, Rennesøy, Finnøy, Nærbø, Sauda og Tau i de senere årene. De fleste musikanter sitter nok igjen med mange gode minner fra disse seminarene, selv om de fleste nok har kommet hjem ganske trøtte etter å ha ranglet i flere netter. 

 

Det har ellers vært seminarer i forkant av konkurranser for å trene inn programmer til konkurransene. Disse har som regel vært på Tjensvoll skole. Skiseminar med og uten instrumenter har det også vært satt stor pris på.  Disse turene har vært lagt til Sirdalen. Skiturer og turer i skitrekket var meget populær aktiviteter. En stor opplevelse var det og da korpset ble filmet mens de hadde konsert i snøen. Det gikk over all forventning, selv om fingrer og oljen i instrumentene frøs.

 

Korset har også hatt musikkprosjekter. Et av de mest vellykkede var "Reise i musikken historie". En spilte i løpet av vinteren musikk fra ulike tidsepoker fra klassisk musikk til moderne popmusikk.

 

 

Deltakelse i konkuranser

 

I 1990 deltok korpset igjen i NM og fikk en fin andre premie i andre divisjon. I 1991 deltok korpset igjen i NM og da i første divisjon. Korpset fikk da tiendeplassen.

 

I 1992 var korpset på Sørlandets musikkfestival i Kristiansand. Parkkonserten og NM var de musikalske høydepunktene. Korpset fikk da en glimrende tredje plass i første divisjon i NM. Det var også tid til diskotek, bading og volleyball. Før hjemreisen var musikantene i Dyreparken.

 

Sommeren 1994 dro korpset på busstur til Kanalfestivalen i Telemark. 26 musikanter fikk en fin tur med blant annet kanaltur med M/S Victoria i Telemarkskanalen, show om kvelden og besøk av alpinisten Atle Skårdal.  Høydepunktet på turen var konkurransen der korpset vant første premie både musikalsk og for underholdningsverdi. I tillegg vant de også marsjkonkurransen. Gjett om musikantene var stolte. Kulturminister Åse Kleveland sto for premieutdelingen til det stolte korpset, under en tilstelning på Ulefoss hovedgård. På hjemturen var korpset og innom Sommerland i Bø.

 

I 1995 oppnådde korpset tredje plass i Stavanger Open i andre divisjon.

 

I 1996 var korpset på festival i Kragerø sammen med 65 andre korps og 2600 musikkanter. Fra Tjensvoll skolekorps deltok 24 musikkanter. Det var en konkurranse der korpset oppnådde en fin tredje plass. Korpset bodde på en skole sammen med Jåtten skolekorps.  Det var også tid til å gjøre andre ting, som midtsommerfest sammen med den kjente trompetisten Ole Edward Antonsen, sightseeing i Kragerø. Under festivalen var det og innlagt et skirenn. Mange hundre lass med snø var lagt ut til løype i sentrum av byen og hele den norske skieliten med Bjørn Dæhli og Thomas Alsgård i spissen deltok. Mang en stolt musikant kom hjem med mange autografer av de populære skiguttene. Under avslutningen på festivalen var det og så varmt at festivalledelsen måtte dusje musikantene med vannslanger i motbakkene opp til stadion hvor avslutningsseremonien skulle finne sted.

 

I 1996 og 1998 vant korpset sin klasse i Stavanger Open (henholdsvis andre divisjon og tredje divisjon).  I 1997 ble det fjerde plass i andre divisjon. Jonas husker godt sin første Stavanger Open med korpset i 1998. På foreldrekonserten kvelden før spilte korpset så dårlig at han mistet hele nattesøvnen. Dagen etter spilte de kjempebra og vant!

 

I 1998 var korpset i Vennesla. Det ble besøk i Dyreparken og togtur med den gamle Setesdalsbanen. På kveldene var det diskotek i Venneslahallen og muligheter for fotball og volleyball. På kveldene var det spøkelseshistorier til langt på natt, mens de eldste jentene fikk seg kavalerer som tok dem med på kino i Kristiansand. I konkurransen ble det en fin andrepremie i brass.

 

Utenlandsturer

 

Som før har korpset videreført tradisjonen med å ha en sommertur til utlandet annet hvert år.

Sommeren 1991 gikk turen til København og Gøteborg. 26. juni  dro bussen fra Stavanger. Fredag kveld var det konsert i tivoli i København. Lørdag var det sightseeing i kongens by. Søndag gikk turen videre til Gøteborg, og samme kveld var det konsert i Liseberg. Mandag var det parade sammen med de andre korpsene. Tirsdag var det konkurranse og hyggekveld i Liseberg.  Torsdag var musikkantene hjemme etter en lang kjøretur.

 

I månedsskiftet juni/juli 1993 besøkte tjue musikkanter England. Det gikk med båt til Newcastle. Mange av musikantene brukte tida foran spillemaskinene ombord. Etter ankomst måtte korpset vente i flere timer da bagasjen ikke dukket opp. Etter lang tid ble den endelig funnet bortgjemt i en container. Fra Newcastle bar det videre med buss  til Scarborough. Her ble vi innlosjert i et koselig hotell.  Tirsdag var det konkurranse og ”Norwegian musical evening”. På onsdag var det konsert i York. Det vakte stor lykke da korpset spilte Våren av Grieg.  Sjelden har det kommet så mange penger i instrumentkassen som ble satt fram foran korpset. Opplevelsene var mange i York, med besøk i katedralen og Vikingmuseet som de største. Ellers var korpset på flere turer i områdene rundt Scarborough, blant annet i smuglerparadiset Robin Hoods Bay og Flamingoland, en enorm fornøyelsespark. Badeland i Scarborogh ble og flittig benyttet.

 

I juni 1995 reiste korpset igjen med Englandsbåten til Newcastle. De var denne gang i Edinburgh og  Scarborough. Turen nordover ti Edinburgh gikk gjennom det skotske høyland. I Edinburgh bodde vi i to små hoteller som lå like ved siden av hverandre  En skotte ved navn Tom var sammen med oss under hele opplegget i Skottland. Vi holdt konserter i Princess street og hadde omvisning på Edinburgh castle. I Scarborough lå vi på et hotell like ved siden av Tasta skolekorps. Vi var litt uheldige med været denne gangen og det viste seg at vinden blåste rett gjennom  hotellet. da var det godt at ulltepper ble utdelt til å ha over lakenet om natten. Det var konkurranser på fredag og konsert på lørdagen.  Det var også tid til besøk i vikingbyen York og i fornøyelsesparken Flamingoland. Korpset fikk ros av dommerne for fin musikk.

 

I 1997 var korpset i Gøteborg. I Solaruten sin buss gikk turen først til Sandefjord hvor vi tok ferje til Sverige hvor vi kjørte videre til Gøteborg. Vi var innkvartert på en stor videregående skole like ved det store stadionet Globen og Liseberg fornøyelsespark. Gøteborg var en vakker by og vi hadde blant annet en flott tur på kanalene. Litt shopping ble det og tid til i sentrum. Liseberg var vel den store opplevelsen for de fleste og halvannen dag gikk med her. Musikantene var i hundre og ville nesten ikke ut igjen.  Ellers vandret de eldste musikantene litt i byen på kveldstid, med turlederen ca. 50 meter bak. Korpset var og med i en uformell konkurranse, sett med norske øyne, i et stort kjøpesenter. Resultatlisten viste kun førsteplassen, men korpset gjorde likevel et solid inntrykk.

 

Lokale konserter og arrangementer

 

En viktig del av korpsets liv er å medvirke i konserter. En del har forandret seg, mens andre arrangementer har gått igjen. Fortsatt er 17. mai spillingen et høydepunkt. Dette gjelder ikke bare for musikantene, men minst like mye for alle langs togrutene. Korpset har i alle år spilt i egen bydel om morgenen og i barnetoget om formiddagen. Annet hvert år spiller korpset i folketoget. Spillingen på Mosvangen Aldershjem og under arrangementet på Mosvangen Camping er og fast.  En fast tradisjon er også spillingen  under en av gudstjenestene julaften i Tjensvoll kirke og ved skolegudstjenestene. Hvert år har korpset stått som arrangør av flere konserter og invitert til å være med på konserter til andre korps. Lille konsertsal i Bjergsted har vært brukt jevnlig. til konsertlokale. Hver advent har korpset medvirket i konserter i Hetlandskirken under sokneprest Hindals myndige ledelse, sammen med andre korps og sangkor. De siste årene har det vært spilling med nisseluer på Tjensvollsenteret, i anledning korsets juletorg. En periode på 90-tallet var det og spilling når cruiseskip ankom Stavanger.

Et viktig årlig arrangement er den såkalte årsfesten som avholdes i september eller oktober. Her skjer utdeling av ”årsstjerner” til å feste på uniformen, tildeling av medalje, diplom etter 5 års medlemsskap eller pokal.

 

På årsfesten tas også farvel med de korpsmedlemmer som er sluttet i løpet av året.

Det har også vært tradisjon med juletrefest i romjulen. I 1998 ble det ikke avholdt, men det var i stedet en konsert med påfølgende kaker og kaffe for hele familien i januar.

 

Foreldreaktiviteter - økonomi

 

Om lag ti prosent av driftsutgiftene får vi dekket ved offentlige tilskudd.  Resten av inntektene må foreldrene skaffe gjennom kontigenter og ulike former for dugnadsarbeid. Ulike former for inntektsgivende arbeid har vært prøvd, noen med hell og andre uten at inntektene sto i forhold til innsatsen. Det har hvert år vært utlodninger, loppemarked, flaskeinnsamling, spilleoppdrag, tilsynsvakt på skolen, 17. mai arrangementet på Mosvangen, samt betalte dugnader som ved flytting og vareopptellinger.  En har også hatt inntekter ved jul i sentrum, julemesse, juletorg, høstmesse, bydelsfest, børsebærere ved TV-aksjoner og ett år ved en kunstutstilling. Det blir mange aktiviteter i løpet av ett år hvor foreldre må stille opp.  Korps er svært kostbart med utgifter til dirigent, instruktører, instrumenter, vedlikehold av instrumenter, uniformer og uniformseffekter, noter, forsikringer, seminarutgifter og reiseutgifter.

 

Veien videre

 

Fra å fremme nasjonalfølelser etter krigen, har korpset og korpsmusikken måtte finne sin egen identitet. Repertoaret har endret seg, selv om en fortsatt spiller nasjonalsanger 17. mai.  Musikantene er unge, men repertoaret er krevende og setter store krav både til musikkanter og dirigent.

 

Korset spiller først og fremst i engelsk mønster med vekt på å få god klang. Klangen - "Tjensvollklangen" har også vært en av korsets sterkeste sider gjennom hele 90-tallet. Valg av krevende musikkstykker har også gjort sitt til for å utvikle ferdighetene til korpset.

 

Som annen fritidsaktivitet, er skolekorps blitt en stor forretning. De siste årene har korpset hatt et driftsbudsjett på flere hundre tusen. Dette har stilt strenge krav til driften. Det førte til at styreverv i korpset la beslag på en betydelig andel av fritiden. Det har spesielt vært for lederen av styret. De siste årene har en i stedet basert seg på selvstyrte grupper, med definerte arbeidsoppgaver. En har da klart å fordele arbeidsoppgavene på flere.

 

I generasjoner har de eldre musikantene hatt et spesielt ansvar for den musikalske oppdragelsen. Musikken skal formes, og dette skal gå i arv.

 

Det er ikke å legge skjul på at korpset har stadig økende konkurranse fra andre fritidsaktiviteter. Det gjelder tid til korpsøvelsene, seminarer og ikke minst hjemmeøvelser. Det er da viktig at korset også i framtiden kan møte utfordringene, og kan konkurrere med andre aktiviteter.

 

Ved 50-års jubileet er det godt å konstatere at det er en livskraftig jubilant som feires, som får nye og unge medlemmer. I jubileumsåret har korpset 24 medlemmer, fem juniorer og i tillegg 17 som tar grunnopplæringen. I tillegg til å være åpen for ny utvikling er det å håpe at korpset også i fremtiden tar vare på det beste i tradisjonen til nå: et samarbeid med Tjensvoll skole, høye krav til musikalsk kvalitet, godt kameratskap, og at virksomheten kan støttes av en aktiv og positiv foreldregruppe. Vi er inne i en tid hvor flere og flere korps sliter med rekrutteringen. Heldigvis har Tjensvoll skolekorps klart å holde på så mange at det er mulig å fylle de fleste stemmene i et brassband. Vi ønsker at flere musikanter går lenger i korpset enn i dag. Mange faller fra når de går på ungdomsskole og videregående. Heldigvis har vi i dag en flott gjeng med eldre musikanter, som vi håper fortsetter enda noen år. Det er en viktig spore for de yngre og det hever det musikalske nivået. 

 

Mer om Tjensvoll