Komp i Rogaland

Av Arne Kvitrud, Sondre Nordheimsgate 9, 4021 Stavanger.

Dokumentet er opprinnelig laget i 2002, men revidert 29.9.2003.

Retur

 

Espedal (1932) og Valand (1971, side 107) prøver hypotetisk å knytter Olav Komp til slekten Kamp, men det er slik jeg ser det ikke vist til noe annet grunnlag for en slik knytning enn likheten i navnene. Siden Komp er skrevet konsekvent med ”o” eller ”u”– er det vanskelig å se at det kan være noen feilskriving.

 

Sollied (1942, side 80) skriver at Eyvind Tormodson som forekommer i 14 dokumenter i perioden 1383-1429 må ha båret tilnavnet Kump. Han hadde en stjerne i sitt seglmerke.

Olav Komp på Obrestad

 

I 1554 (NRJ V side 343) ga Olav Komp 25 daler til arbeidet med gjenoppbygging av domkjerka i Stavanger.

 

I 1563 (NLR III, side 11) skattet en Olav på Obrestad, men om det var Olav Komp vet vi ikke. 7.10.1565 (NRR 1, side 475) ber kongen flere menn blant Olav Komp på Åbustad (Obrestad) om å undersøke en del forhold i Bjerkreim. Måten kongen henvender seg til Oluf Komp (og de øvrige tilsier) at Oluf Komp kan ha hatt en offentlig funksjon – fogd?

 

I 1567 (NLR V side 72) byttet Olav Komp 3,5 pund korn fra Bergenhus for to naut.

 

I 1572 i Oslo lagting (Huitfeldt-Kaas, 1895, side 3) fortalte Tollak Mauritsson at Olav Komp hadde brent hans odelsbrev. Det ble ikke opplyst hvilke garder dette var for. I 1578 (Edland, 1971, side 146 – uten kildeangivelse) eide Oluf Komp i Rotveldt i Egersund.

 

Obrestad er kjent fra noen få andre dokumenter. 28.6.1579 (NRR II side 346) fikk Jens Pederson til Bro forleningsbrev fra kongen på Obrestad gård på Jæren, som lagmannen Kosmos Arildson hadde hatt før. 14.8.1580 (NRR II, side 392) fikk Kosmos Arildson forlening på gårdene Bro, Obrestad og Norland.

 

28.3.1625 (Aurenes, 1953, side 264) tilbød Ole Fuglestad Olav Komps arvinger å innløse Rotveldt som de mente de var odelsberettiget til, men som de ikke hadde bevist med noen odelsbrev. Ole Fuglestad eide Rotveldt også i 1624. Navnet på arvingene er ikke oppgitt. Oluf Fuglestad var da åpenbart ikke arving etter Oluf Komp. Valand (1971) har en teori om arvefølgen etter Olav Komp basert på eiendelen i Rotveldt. Siden Rotveldt åpenbart ikke var eide av Oluf Kumps arvinger i 1625, blir slike hypotesene svært usikre.

 

I 1634-35 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte en Oluf Kump leding i Stavanger. Hvilken Oluf Komp det da her er snakk om i forbindelse med odelen i Rotveldt, blir da også usikkert. Det kan ha vært en eller flere som het Oluf Komp i perioden mellom de to vi kjenner.

 

knytning enn likheten i navnene. Siden Komp er skrevet konsekvent med ”o” eller ”u”– er det vanskelig å se at det kan være noen feilskriving.

Oluf Kump i Stavanger

 

I 1634-35 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte en Oluf Kump leding i Stavanger. Hvilken Oluf Komp det da her er snakk om i forbindelse med odelen i Rotveldt, blir da også usikkert. Det kan ha vært flere som het Oluf Komp i perioden mellom de to vi kjenner.