ISVINTEREN 1880-81
© Arne Kvitrud, Sondre Nordheimsgate 9, 4021 Stavanger.
Dokumentet er Publisert i "Oss Direkte" i 1992, men lagt på internett 15.9.2002.
Innledning
Under stor mediadekning borer nå Ross Rig like nord for Nordkap. Det er i et område som ligger sør for hundreårs isgrense for området. Det har likevel vært sjøis og isfjell sør for denne lokasjonen. I Øst Finmark har isfjell og sjøis, ved et par anledninger, vært observert nesten i fjøresteinene.
Særlig ille var det i 1881. Det var da i tillegg rekordkulde i sjø og luft, mange stormer, rekordmengder av snø og mange snøskred i omtrent hele Norge.
Isforholdene
Fra norske aviser i 1881 finner en mange opplysninger om isforholdene. Plukker vi ut et lite knippe av avismeldinger blir det :
I begynnelsen av februar 1881 kom det et isfjell inn til Kvaløya i Troms.
I mars 1881 dekket polarisen sørkysten av Island. All skipstrafikk med Island stanset opp.
26. mai 1881 fortalte flere fiskerer i Kvænangen at det på Gjesbøen lå is i flere mils lengde og med isbjørner på. Avisa syntes observasjonen var overdrevet.
14. juni 1881 lå polarisen omlag 20 km nord for Berlevåg. Tykkelsen var omlag 1,5m og strakte seg så langt en kunne skue fra fjelltopper ved Berlevåg.
16. juni 1881 ble det skrevet at en hadde en sett et isfjell som var 1,5 mil fra land utenfor Gamvik. Det var 1/8 mil langt, hadde tre tinder og en høyde på 80 til 100 fot. Dette var en av mange observasjoner av isfjell. I Berlevåg ble det sagt at det daglig drev isfjell forbi.
Værobservasjoner
I tillegg til avisreportasjene om isen kan vi også forholde oss til de mer vitenskaplige værobservasjonene. Igjen et lite knippe med observasjoner. 1881 hadde det laveste årsmiddel for lufttemperatur i Norge i tida 1867-1989. Nedbør og snødybdene i Tromsø i 1881 lå langt over den offisielle rekorden. I 1881 var det seksti drepte i snøskred i Norge. Vi har siden ikke hatt et så høyt tall. Det var i 1881 åtti dager med vindstyrke på stiv kuling eller mer på Utsira. I Gjesvær i Finnmark var sjøtemperaturen i overflaten 3-4 standardavvik lavere enn normalt, i hele perioden fra januar til juni 1881.
Hvorfor fikk vi så mye vær ?
Hva var så bakgrunnen for denne uvanlige vinteren som varte helt til juni 1881. Er det mulig at det kan opptre igjen?
En kan tenke seg både meteorologiske og oceanografiske forklaringer, eller en kombinasjon.
Oseanografer har ment at isforholdene i Barentshavet var styrt av sjøtemperaturen i et snitt mellom Sogn og Færøyene to år tidligere. Nå har vi ikke målinger fra dette snittet på 1800-tallet. Det var likevel målinger mellom Skottland og Færøyene. Målingene her tilsier at sjøtemperaturene både i 1881 og årene før var nokså normale. Målingene av sjøtemperaturen i overflaten i Gjesvær avviker likevel mer fra normalen enn lufttemperaturen. Det kan derfor være at også sjøtemperaturen var lavere enn normalt. Vi hører også i avisene om uvanlig sterk strøm utenfor Finnmark høsten 1880. Datagrunnlaget for å finne en oceanografisk forklaring er likevel dårlig.
Vi må derfor søke etter en meteorologisk forklaring. Normalt har en i vintermånedene et lavtrykk over Island. Det motsatte var tilfelle denne vinteren. For desember 1880 og januar 1881 var det i middel et høytrykk vest av Island. For Island var luftrykket i middel i januar 1881 mer enn tre standardavvik over normalen. Vest i Spania var det i januar derimot mer enn tre standardavvik under normalen. Plasseringen av høytrykkene må ha ført til en jevn strøm av av kald luft mot Norskehavet. I februar 1881 var det i middel høytrykk i Norskehavet. Det har igjen ført kaldluft inn mot Norskekysten. Observasjonene i Vardø tilsier at man fra mars 1881 igjen fikk lavtrykk i Barentshavet, men hvordan den midlere sirkulasjonen var er ukjent for oss.
Mest trolig kan denne vinteren forstås som et meteorologisk fenomen som starter med den uvanlige høytrykksdannelsen ved Island. Liknende høytrykksdannelser har vi også hatt senere, men ikke med fullt så store avvik fra normalen som dette året. Værsituasjonen kan følgelig slå til igjen, og islegge store deler av Barentshavet.
Konsekvenser
Hverken Ross Rig eller andre rigger som har boret i Barentshavet har vært dimensjonert for å bore i islagt farvann eller for kollisjoner med isfjell. En har basert seg på å koble fra og fjerne seg fra borestedet dersom isen nærmer seg.
Dersom en hadde valgt å ha boring uten hensyn til om det var is eller ei, måtte riggen ha blitt dimensjonert blandt annet "hundreårsisen ". Ved utarbeidelse av statistikk på is veier slike ekstreme år som 1881 tungt. Hendelsene dette året viser at det neppe finnes noen sørlig grense, for hvor langt sør isen kan komme, selv med dagens klima. Etter veiledning om laster og lastvirkninger bør en ta hensyn til både sjøis og isfjell omtrent fra Hammerfest og nordover.
Det kan likevel ikke forklare isfjellobservasjonen på Møre i oktober 1880. Det må derfor også ha foregått noe uvanlig også før januar 1881, uten at jeg har funnet noen god fortolkning.
Isfjellet som ble observert i Storfjorden må det ha kommet fra Øst Grønland og krysset nord for Island. Det er gjennom årene gjort flere isfjellobservasjoner til havs mellom Færøyene og Skottland så denne observasjonen føyer seg inn i rekken av dem.
Isfjellet ved Kvaløya kan ut fra strømretningene neppe ha kommet fra Barentshavet. Mest trolig er det fra Grønland og blitt ført til Norge av strøm og vind. Den kan kanskje settes i sammenheng med de samtidige isfjellobservasjonene sør for Island.
Isfjellene i Øst-Finnmark hørte naturlig sammen med polarisen og har nok sitt opphav fra Frantz Josefs Land. De har nok kommet samme veien som isfjellene som kom til kysten av Øst Finnmark og Kola i 1929.