Av Arne Kvitrud, Sondre Nordheimsgate 9, 4021 Stavanger.
Dokumentet er laget i 2002, men lagt på internett 3.4.2003.
I slektshistorisk litteratur om Rogaland har en laget omfattende utredninger av denne slekten – som noen kaller Gard Toresons ætt og andre lagmannsætten. Det er en sammenstilling av de få opplysningene en har, sammen med en lang rekke hypoteser og forutsetninger. Jeg har gjort et mer begrenset utvalg av personer som en kan knytte til Gard Toreson.
I 1374 (Valand, 1979, side 159) testamenterte fru Ramborg Knutsdatter en del eiendommer til Alvastena kloster i Sverige. Hun forlangte til gjengjeld å bo i sankt Birgittas hus sammen med en tjener. Om dette er Ramborg Knutsdatter som var gift med Gard Toreson er tvilsomt. Beskrivelsen synes å tyde på at dette var en eldre enke som gikk i kloster i sine siste leveår. Det er nok da lite trolig at det var Ramborg som giftet seg med Gard Toreson. Gard Toresons kone ble heller ikke titulert med ”fru”.
14.2.1385 i bispegården i Stavanger (DN I nr 493) gir Ogmund Finnson - kongens og rikets drottsete i Norge, sin fru Katarina Knutsdatter gårdene Eidsa og Tolga til fri eiendom. De er til erstatning for de 100 lødige mark sølv, hun hadde brakt Ogmund i medgift. Vitner er biskop Olav, Jorund Arneson og Ivar Sveinson lagmann i Ryafylki. 12.11.1407 (Dahl, 1946, side 15, med referanse til Diarium Vaztenense) døde Katarine Knutsdatter i Vadstena kloster i Sverige. 20.1.1408 i Stavanger (DN I nr 614) hadde Gard Toreson på sin kone Ramborg Knutsdatters vegne anmeldte fru Katarina Knutsdatters død. Lagmannen Eirik Gunnarson i samråd med biskop Håkon og domkapitlet dømte at Ramborgs barn, fru Katarinas tre ektefødte søstersønner, for å være hennes rette arvinger av alt løst og fast gods, inntil nærmere slekt meldte seg. Brevet er bevitnet av Svein Torgylson, Asulv Torkelson, Anund Herleikson, Håkon Jonson korsbrødre i Stavanger, Jesse Krabbe fogd til biskop Jakop i Oslo, Halvard Olavson og Brynjulf Olavson.
Når det er sønnene til Ramborg som arver tanten og ikke mora, så viser det at de to søstrene enten ikke hadde samme far eller ikke hadde samme mor. Når begge er døtre av Knut-er, hadde de nok felles far, men forskjellig mor. Faren var Knut Algotson som bodde i Sverige (Sollied, 1942, side 124). Om Knut Algotson, se Dahl (1947, side 24ff) og Engen (1984).
14.5.1409 i Båhus slott (DN I nr 619) er Gard Toreson på Gauta-Tolga (et bruk på garden Gard på Talgje?) ombudsmann for alle fru Katarina Knutsdatters arvinger. Katarina var enka til Ogmund Finnson. Gard Toreson avstår godvillig Hesby og det som er tillagt Hesby, til kong Eirik, dronning Margareta og kongedømmet i Norge. Videre avstår de all annen arv som fru Katarina Knutsdatter hadde etter Ogmund Finnson, da kongedømmet hadde krav på det.
21.5.1409 på Båhus slott (DN I nr 620) kunngjør biskop Jakop
i Oslo, Hans Krøpelin, Anund
Lang og Jes Jakobson, at dronning Margareta ga Gard Toreson på Gauta Tolga i
Ryfylke valget mellom rettergang og et vennlig forlik om arven etter Ogmund
Finnsons enke fru Katarina Knutsdatter. Han valgte å gjøre et forlik. De gjenta
så dokumentet av 14.5.1409.
I 1412 (Dahl, 1946, side 15) døde Ramborgs søster fru Ingegerd Knutsdatter. Hun var abbedisse i Vadstena kloster i Sverige.
7.9.1418 i Eik (DN IV nr 806) kunngjør Styrm Bårdson prest i Sokndal, Guttorm Salvason og Alf Rolfson lagrettemenn, at Gard Toreson på Anund Geirmundsons vegne (se under Madla) betalte Brynhild Halvardsdatter kjøpesummen for gården Kråkeberg i Skutenes.
I 1423 på Hesby (DN XXI nr 297) kunngjør lagmannen Gard Toreson i Ryfylke, sysselmannen Guttorm Eivindson på Lista, og lagrettemenn et forlik mellom ridderen Eindrid Erlendson - høvedsmann på Tønsberghus og sysselmann over Ryfylke, på vegne av Finn Torgeirson, og Bergulv Arneson på vegne av hans hustru Jorunn, - om garden Aske på Bru.
Stillingen som lagmann kan han ikke ha hatt lengre enn fra 1419. Han har nok stillingen en stund ut på 1420-tallet, men hvor lenge er usikkert. Trolig har han dødd i løpet av 1420-tallet.
Dahl (1942, side 43) skriver at Gard Toreson hadde et våpenmerke med en halv lilje og en ørneklo. Valand (1968, side 100) beskriver våpenmerket som en løvefot med tre tær. Steinnes (1969, side 53) skriver at det ikke er kjent noe våpen etter Gard Toreson. Det siste er nok dessverre rett.
Som vi kan lese av dokumentene har Gard Toreson mest trolig bodd i Stavanger. I perioden som lagmann kan vi være rimelig trygg på at han har bodd i Stavanger. Garden Gaute Tolga som han skrives til får vi tro er en gard han har hatt skattefritak for – en setegard. Vi kan likevel ikke helt utelukke at han kan ha bodd der. Noen slektshistorikere plasserer ham på garden Berge, men det finnes ikke noe kildebelegg for det.
29.9.1450 (Brandt, 1852, side 354) kjøpte Olav Nilsson ett mannsverk i Gard av Aslak Østenson. I 1451 (Brandt, 1853, side 354) solgte Tore Gardson og Torgeir Anundson, med samtykke av Katarina Gardsdatter - hans kone, tre mannsverk i Gard (på Sør-Talgje) til Olav Nilsson.
13.4.1450 i Stavanger (DN IV nr 919) gir Tore Gardson og
hans hustru Ragnhild
Eyvindsdatter hva de eide i Vormster til biskop Gunnar av Stavanger for sjelene
til sine
slektninger.
29.9.1450 (Brandt, 1852, side 354) kjøpte Olav Nilsson ett mannsverk i Gard av Aslak Østenson. I 1451 (Brandt, 1853, side 354) solgte Tore Gardson og Torgeir Anundson, med samtykke av Katarina Gardsdatter - hans kone, tre mannsverk i Gard (på Sør-Talgje) til Olav Nilsson.
Figur 40: Seglmerket til Tore Gardson i 1450 (Ætt og heim, 1950, framsidebildet og Sollieds våpenbok V nr 74). Et foto av seglmerket er gjengitt hos Jakobsen (2002).
4.7.1467 i Stavanger (DN XV nr 91) stadfester biskop Alf det makeskiftet, som biskop Sigurd (Bjørnson) gjorde med Tore på Berge i Høle. Tore fikk en del av Haukelid i Høle og Stavanger bispestol en del i Holte i Strand. Det er gjort forsøk på å sette likhetstegn mellom Tore Gardson og Tore på Berge. Det blir svært hypotetisk når det bare er bygd på fornavn. Sigurd Bjørnson var biskop i perioden 1454-1461.
Tore Gardson kan være sønn til lagmannen Gard Toreson. Tore var da trolig også bosatt i Stavanger. Han er da trolig født før 1408 og hadde minst to brødre til.
20.5.1513 på Lista (DN V nr 1013) er det et dokument som er kjent i to varianter. I den ene er følgende lagrettemenn listet: Gudelug Amundson, Assull Tørgerson, Arnulf Heljeson, Tord Gardson, Rolf Olavson og Krage Redulson. Denne Tore Gardson er listet som lagrettemann og middels gammel i forhold til de øvrige (han er midt i opplistingen). I den andre varianten er han listet enda lengre bak. Dersom det hadde vært den samme Tore Gardson som over ville han nok ha vært listet først. Han kan likevel ha vært en sønnesønn til Tore Gardson, men det er mer rimelig at det ikke er noen som helst sammenheng mellom disse. I 1519 og 1521 (Engen, 1984, side 88) er det en Gard på Undeberge. I 1521 ga han mer enn 40 mark i skatt. Det har vært gjettet på at han kan være en etterkommer etter Tore Gardson, men det er hypotetisk.
Vi kan da ikke føre slekten til Gard Toreson mer enn ett ledd videre, med en noenlunde rimelighet - til Tore Gardson og Katarina Gardsdatter.