© Arne Kvitrud, Sondre Nordheimsgate 9, 4021 Stavanger.
Dokumentet er laget i 1998, men lagt på internett 16.9.2002.
Det var på 1600-tallet mange i Luster som brukte familienavnet Frakk. Gardsnavnet Frakkstu på Dalsøyri var også etter Frack-ætten. Vi kjenne til Frakk-ene tilbake til 1400-tallet i Bergen, men det er et stort hull på 1500-tallet. Bruken av etternavnet Frakk og fornavnet Peder i begge tidsperioder indikerer at det er en slektsmessig forbindelse, men kildene sier ikke noe bestemt.
I 1476 (Sollied, 1926, s 48 med henvisning til “Hans. Urk. X s 336) er Erlend Andersen Frak rådmann i Bergen. Knut Helle kaller ham for Erlend Andresen Frak. Det er første gang vi hører noen bruker Frakk-navnet.
1.8.1487 (DN II nr 938) bekrefter biskopen i Bergen Hans (Teiste) at hederlige kvinne Ingeborg førte fram vitner for at hennes morsøster Ragndid hadde mottatt leie for Bergs badstue, mens hun selv var på Færøyane. Det var hennes rette arv og odel. Når han hadde bodd på Færøyene er det mulig at Frakk-ætten også kom fra Færøyene, men det blir helst spekulasjon. 28.9.1488 (DN V nr 936) solgte Peder Frack på vegne av sin hustru Ingeborg Eriksdatter halvparten i Bergs badstue i Bergen til kapitelet i Trondheim. Mellom vitnene er rådmannen i Bergen Erlend Frakk og Eidride Rustung. Sollied (1928, s 222) gir Peder Frak navnet Peder Andersen og sier at han var væpner. Denne badstuen er også kjent fra flere andre dokumenter. 2.1.1432 (DN V nr 609) ga Arvid Ingeldsen halve badstuen oppå bergene i Bergen til korsbrødrene i Nidaros. 13.9.1446 (DN V nr 740) leide Berdor Eriksen bort Bergs Badstue i Bergen for seks år. 14.10.1493 (DN V nr 962) ga ridderen og høvedsmannen på Bergenhus Otte Madsen sin del av Bergs badstue ved Martinskjerka i Bergen til kapitelet i Trondheim.
28.9.1488 (Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen) brukte Erlend og Peder Andresen Frakk disse seglmerkene. Merket til Erlend er utydeligt.
25.7.1489 (DN II nr 955) er lagmannen Erlend Frakk med riksrådet og velger kong Hans sin sønn, Christian, til Norges konge. 11.9.1490 (DN VIII nr 426), 30.9.1490 (DN V nr 952), i 1494 (Hamre, 1949, s 115), 26.2.1504 (DN IX nr 548) og i 1505 (Sollied, 1932, s 222) er Erlend Frakk lagmann i Bergen.
Dette er de kildene vi har om den eldre Frakk-familien som hørte hjemme i Bergen. I 1563 (NLR III s 129) er Trond bonde på garden “Frackisthun” i Dalesoknet. Dette er første gang vi ser Frakk-navnet brukt i Luster. Om Trond tilhørte Frakk-ætten vet vi ikke, men han bruker ikke noe fornavn vi ellers kjenner fra ætten. I 1522 er det trolig samme garden som blir omtalt som Franstun. Det kan også være at skrivemåten i 1522 er upresis og at det skulle ha vært Frakstu både i 1522 og 1563. Bonden i 1522 het Amund, som heller ikke er noe kjent Frakk-navn.
17.7.1590 klager bøndene i Luster på futen Peder Frost. En av klagene går ut på at en fattig og simpel mann som het Gunnar Frack bodde på Søvde. Bruket hadde en årlig leie på en løpe smør. For denne ga han i tredje års bygselsavgift den beste kua han eide, 1,5 gamle daler og et mårskinn. Han fikk likevel ikke beholde garden og måtte flytte. Til saken legger de til at far til kona hans, var syk og bodde hos dem. Faren måtte også flytte fra Søvde og var nå blitt en “Stakkar”. Trolig ble han nå sendt på legd. 1591 (Espeland, 1944, s 91) bodde en Gunner Frack i Prestegarden i Kvinnherad. Om det er samme mann vet vi ikke.
Vi møter en Nils Pedersen Frakk i 1594 (Espeland, 1944, s 91). Han studerte da i Rostock og i 1595 (Espeland, 1944, s 91) var han kappelan i Nedstrand i Ryfylke. Han var altså sønn av en Peder, som altså bruker dette gamle Frakk-navnet.
En annen Peder Frakk møter vi i perioden 1603-24 på Øvrebø i Gaupne (Øiane, 1991, s 358 og Sollied, 1932, s 222). I 1605 ble mange av de som bodde i Luster stevnet for å gjøre rede for noe soknepresten Anders Jonsen skulle ha sagt i en preken. Mellom de som ga vitnemål var Peder Frack på Øvrebø. Peder vitnet at presten i prekenen sin hadde sagt at en fut skulle ha vært senket i fjorden (Bergen Domkapitels Forhandlingsprotokoll, 1605-1624, s 10-13).