Folkung

 

© Arne Kvitrud, Sondre Nordheimsgate 9, 4021 Stavanger.

Dokumentet er laget i 1998, men lagt på internett 16.9.2002.

Retur

 

 

I en jordebok for Munkeliv kloster i Bergen fra omlag år 1500 er det oppført at klosteret fikk 6 månedsmatabol i Vangsnes, som biskop Oluf fikk av Elling “Flockungh” for tienden i Gaupne. Oluf var biskop i perioden 1434-48. Elling “Folkwng” er også omtalt en gang til i samme jordeboka. Han hadde gitt biskop Aslak (i Bergen) 10 månedsmatabol i “Wlwinsakre” (DN X nr 255). Aslak var biskop i perioden 1408-28. Samtidig får vi vite at “Wlfuildha” (Ulvhild) også hadde gitt 12 månedmatabol i Ullinsaker til klosteret. Det kan ha vært mor, søster, kona eller en annen nær slektning til Elling. I flere skriv fra 1333 og utetter møter en Erling Folkungsen som vitne i Luster. I seglet står det likevel Erling Torgildsen. Det kan være at faren het Torgild, men at han hadde Folkung som kallenavn eller ættenavn og at sønnen da ble kalt for Folkungsen.

 

Navnet Folkung møter en i Sverige som ættenavnet på den svenske kongeætta på denne tida. Gillingstam (1966) skriver at Folkunger i eldre kilder betegner stormenn som er beslektet med eller avstammer fra Folke Jarl, som levde omkring år 1200. I 1362 møter en Erling Torgildsen som eier i Øvre Kvamme i Borgund. Dette er eiendeler han hadde etter Eindride Kvite og Birgitte på Kvam (Kvitrud, 1998). Elling Folkung som levde omkring 1420-40 kan da være sønnesønnen til Erling Torgildsen. Vi vet ikke hvordan han var i slekt med Kvams-ætten.

 

I 1393 (RB, s 404) ga en Eivind “Follunger” er del av en gard til en kjerke på Romerike. Om han hørte til samme slekta vet vi ikke.

 

kjelder.htm