Sammendrag av skjøter og andre dokumenter om eiendommer i Stavanger 1600-tallet (Summary of documents concerning properties in Stavanger 17th century)

 

Arne Kvitrud, Sondre Nordheimsgate 9, 4021 Stavanger.

 

Versjon 1.4.2017. Under utarbeidelse! Ikke korrekturlest! (Draft document)

 

Retur

 

Listen nedenfor er sammendrag fra blant annet

·         Bang A Chr: Den norske kirkes geistlighed i reformations-aarhundredet, Kristiania, 1897.

·         Bing Just: Stavangers brevkiste, Historisk Tidsskrift, bind 29, rekke 5 bind 8, 1930-1933.

·         Brandrud Andreas: Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630, utgivet for Det norske historiske kildeskriftfond, Kristiania, 1901, - se http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=stavdomkap

·         Bærheim Anders, privatarkiv 1, Statsarkivet i Stavanger,

·         Bærheim Anders: Eksteriører fra Garman & Worses by, Ætt og heim, 1959

·         Dahl Eyvin: Hvem var skredderborger Peder Lauridzen i Stavanger omkring 1700, Ætt og heim, 1959 og 1960.

·         Elgvin Johannes: privatarkiv 149, Stavanger Byarkiv (forkortet med SBA).

·         Elgvin Johannes: En by i kamp, Stavanger bys historie, 1536-1814, Stavanger, 1956.

·         Erichsen A E: En retsag fra 1618 som bidrag til Stavanger Kongsgaards historie, Stavanger, 1896.

·         Erichsen A E: Samlinger til Stavangers historie, bind I og II, Stavanger, 1903 og 1906,

·         Erichsen A E: Samlinger, Privatarkiv 110 (PA 110), Stavanger Byarkiv,

·         Frimann Christopher: Stiftelser og gaverbrev i kongeriget Norge, anden del, København, 1777.

·         Gundersen Erik: Stavanger rettsprotokoller 1617-1722 i utdrag etter A E Erichsens og Axel Kiellands manuskripter, Samlinger til Stavangers historie, tredje bind, Dreyer forlag, Stavanger, 1953,

·         ”H A” (Harald Aurenes?): Personregister til Stavanger pantebøker nr 1-III 1682-1713, Statsarkivet i Stavanger, 1960,

·         Hodne Kåre Oddleif: Grågås, Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca 1620, Kristiansand, 1986.

·         Jåthen, 1958…

·         Kielland Axel C., privatarkiv, Stavanger Byarkiv (SBA),

·         Kielland Axel C.: Familien Kielland, 1897,

·         Næss Hans E: Samlinger til Stavangers historie, bind IV, Stavanger, 1971,

·         Kildeskriftavdelingen ved Riksarkivet i Oslo (forkortet med KA)

·         Lexow Jan Henrik: Skiftet etter Anders Rosenov, Stavanger Museums årbok, 1952.

·         Lexow, 1969…

·         Norsk Riksregistranter (forkortet med NRR) - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=riksreg4 (for bind 4 – for andre bind endre det siste tallet i adressen!)

·         Norske Herredagsdombøker (Forkortet med NHD)

·         Rostrup Randi, Per Inge Rotvoll Tautra og Eldar Myhre: Susanna Rasmusdotter – ektemennene og slekta hennar, Ætt og heim, 2001.

·         Statsarkivet i Stavanger (SAS): Panteregister AC2,

·         Statsarkivet i Stavanger: Pantebøker for Stavanger.

·         Vinje Samuel V: Anna Reimer, En Stavangersk salmedikterinne og hennes brev Ao. 1704, Ætt og heim, 1961, side 13.

Samt en rekke dokumenter og dokumentsamlinger.

 

Sammendragene er gjort etter beste skjønn. Som med all håndskrift har hver person sine særegenheter! Originalene vil normalt inneholde mer informasjon enn det som er i sammendragene nedenfor, og når det er nødvendig bør en sjekke originalene.

 

? eller … er mine tegn når jeg ikke forstår hva som er skrevet.

Når jeg for eksempel har jeg skrevet: ”side 47b(-48b)” betyr det at jeg har fotografert av en del sider i pantebøkene, de sidetallene som er satt i parentes er sider jeg ikke har kopiert, og hvor teksten fortsetter på neste side.

 

Navnene er til en viss grad normalisert.

 

Husene hadde ikke adresser, noen gatenavn var i bruk, men de fleste hus ble stedsplassert ut fra bydel (Holmen eller Kuholmen, Bakken, Østervåg, Uren, Skagen, Torget, Kleven, Stranden og Sandviken) og hvem som var naboer.

 

Kildene er oppgitt i parentes like etter datoen. Noen steder har kilden opplysninger uten dato. For eksempel betyr da ”1686” at opplysningen står mellom to opplysninger fra 1686, og da trolig er fra 1686.

 

1600

 

26.3.1600 (Digitalarkivet diplomsamling side 63428, Kiellands samlinger, pakke 2, side 27 og 31, og NRA, KA, regeste med referanse til NRA journalnummer 526/1879) solgte borgerne Nils Knutsen – gift med Anne Jensdatter, og hennes sønner av første ekteskap Laurits og Jens Hanssønner – brødre, en grunn og bolverk til lagmann Morten Nilssen og hustru Barbra Trondsdatter for 36 riksdaler.  Morten Nilssen og Nils Knutsen hadde bygd et ildhus sammen. De gjorde en avtale om denne. Lagmannen og Nils Knutsen var naboer. Årlig grunnleie. Lest i retten april 1635.

 

1601

 

19.4.1601 (NRR 3, side 645) fikk lagmannen Jakop Jørgensen en øde plass og hage med noen gamle forfalne og gjenstående stykker mur som kaltes den gamle Bispegård. Han kunne der bygge sin våning og residens. Skal gi årlig grunnleie til Kongen.

 

I 1601 (Bang, 1897, side 237, med referanse til en sak fra 1618 –-> sjekk Erichsen!) kjøpte Knut Mikkelsen hagen til Kongsgård ved Breiavatnet.

 

19.10.1601 (NRR III, side 645) fikk lagmann Jakop Jørgensen bevilget en øde plass i Stavanger. Da lagstolen ikke har en residens som han kan ha sine våninger og værelser i hadde Laurits Kruse og Jørgen Eriksen skrevet til kongen. Han fikk en øde plass og hage med noen gamle, forfalne og i stykker murer som kalles den gamle Bispegården. Han kan her bygge sin residens, uten skade for kongen og byen. Han kan nyte, bruke og beholde en del av ødejorden for å bygge seg en våning og residens på. Årlig grunnleie til kongen.

 

1602

 

19.10.1602 (Brandrud, 1901, side 470-471) leide domkapitlet ut til Willum Jonsen og hans hustru Ragnhild Østensdatter flere tomter i Stavanger for to riksdaler i året:

a)      den Willum Jonsen selv bor på (29,5*24 alen),

b)      en hage ute med Jens sagmester (31*25 alen),

c)      tomten med bolverket ved avdøde Østens gård ved Grimsåkeren, - fra sjøen og opp til gaten (13 alen),

d)     den tomten avdøde Østen Jonsens sjøhus står på (26*20 alen),

e)      den store hagen mellom Povel skriver og Egbert Jesperson (60*29,5 alen).

Grunnleien betales årlig ved Mikkelsdag to gode riksdaler.

 

19.10.1602 (Brandrud, 1901, side 470) ble hagen som Bernt Falenkamp leide i 1599, leid videre til Willum Jonsen.

 

1603

31.8.1603 (NHD for 1622, side 58) pantsatte Hans Teiste til Kristen Kristensen Trane gårdene Aksdal og Lofthus i Hardanger.

 

24.9.1603 (Kiellands samlinger, Pakke 7) fikk Barbra Trondsdatter enke etter Morten Nilsen festebrev på Skeie på Hundvåg.

 

1604

 

1605

 

3.6.1605 (NRR IV, side 117-118) fikk lagmannen Bergen Jakop Jørgensen bevilling til å selge og avhende bygningen han hadde satt på Bispegårdens grunn, og som hadde tidligere hadde fått bevilling å sette opp.

 

26.7.1605 (Erichsen, 1903, side 121 og Kiellands samlinger pakke 2) ble det satt opp et grunnbrev om Arnegård.

 

1606

 

29.1.1606 (Brandrud, 1901, side 472) leide Bernt smed tredjeparten av grunnen som Kristen Daffinsen nå har til underholding av kapitelet. Det ligger mellom Kristoffer skredders hus (hvor han bor) og hospitalets åker. I lengde 43 norske alen og i bredde fra Kristoffer skredders hus til Hospitalets vei – så langt det kan tåles. Grunnleie en riksdaler.

 

16.3.1606 (KA regeste) ga Jens Mikkelson kvittering til Barbra Trondsdatter for betalt grunnleie for huset på Marken, som Nils skredder bor i, og for et stabbur på Arnegård (i Stavanger). Han lover å flytte skrivekammer på Arnegård når hun ønsker. Påtegnet 13.1.1668.

 

8.12.1606 (Brandrud, 1901, side 162-163) ble det gjort en avtale mellom sokneprest Knut Mikkelsen og Kristen Daffinsen om en åker mellom Kristoffer skredders bolig og Hospitalsveien. I år var det satt hus på åkeren. Bernt smed leide tomta.

 

I 1606 (Brandrud, 1901, side 472-473) fikk presten Kristen Daffinsen gift med Malene Thomasdatter livbrev på Kannikkgjerdet med åkrer, eng og kvernsted. Videre bruke fisket i bekken fra Mosvatnet, som går gjennom Kannikgjerdet. Det var to riksdaler i årlig grunnleie. Når leien var såpass stor, var nok eiendommen rimelig stor.

 

I 1606 (Kielland, samlinger, pakke 2, legg 3) betalte Asser Endresen leding av fem hus på Arnegård.

 

1607

 

11.3.1607 (Kiellands samlinger pakke 4b og Gundersen, 1953, side 31) skjøte fra Knut Sigmundstad til Jakop snekker (avdød i 1628). Tinglyst 20.3.1628. Peder Aamundsens kjøpebrev på et stykke av hans hage 24.4.1618. Mats skredders hustru skjøte til Anne Gjert Snebbes 12.2.1629 på grunn og eiendom.

 

8.7.1607 (NHD for 1607, side 83-85) var striden mellom Peder Hanssen og Morten Nilssens enke Barbra Trondsdatter opp. Det var om en grunn som Morten Nilssen hadde bebygd og som Barbra Trondsdatter nå bor på. Den strekker seg langs ned ut med byens brygger. Den hadde tilhørt biskop Hoskuld (død ca 1537). Hoskuld hadde hatt smie og en sjøbod på tomta. De hadde så rotnet ned, og plassen sto øde. Det ble vist til en dom fra Stavanger fra 1595. 2.4.1595 hadde Kristoffer Grønn fortalt på Rådstuen at kongen tok alt Hoskuld hadde i forlening. I 1595 ble det avsagt en dom i Stavanger. Videre et domsbrev 1.8.1599 i Stavanger. Likevel hadde Peder Hanssen krevd at Morten Nilssen skulle fjerne sin bygning av hans grunn. Han ville der selv la bolverket henlegge. 8.8.1599 hadde de målt opp eiendommene og funnet noen alen som Morten Nilssen hadde bygd og innsatt sin hus på grunnen, og som Peder Hanssen mente å eie. Morten Nilssen fikk beholde plassen og grunnen i sin bredde og lengde som han hadde bebygd. Grunnleie til kongen.

 

9.8.1607 (NRR IV, side 226-227 og Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3, side 46) fikk Jørgen Kaas befaling til påny å restaurere og oppbygge den plass og grunn ved Domkirken det som Kongsgården tidligere hadde stått på med nødvendige hus og værelser som han og hans etterfølgende lendsmenn kunne ha sin bolig i. Lagmann Jakop Jørgensen – som var flyttet til Bergen – hadde hatt sine værelser der. Det skal skje med lavest mulig kostnad.

 

1608

 

8.8.1607 (Bing, 1933, side 522) ga kong Kristin IV mens han var i Stavanger Eiganes til Stavanger by.

 

15.8.1608 (Brandrud, 1901, side 180) ble det gjort noen avtaler om Pedersgjerdet. Pastor Jens Jørgenson og skolemester Mattis Henriksen skulle ha halvparten hver av en åker i Pedersgjerdet. Videre skal biskoppen, soknepresten, medhjelperen og skolemesteren ha fjerdeparten hver av enga i Pedersgjerdet. 15.8.1608 (Brandrud, 1901, side 180) byttet pastor Jens Jørgenson og skolemester Mattis Henriksen retter. De fikk hver halvparten av grunnleien av en plass Kristoffers enke nå har (leie 4 mark), og halvparten av en åker i Pedersgjerdet. Kristen Daffinsen skal ha grunnleien av den åkeren som Bernt smed har bygd på.

 

15.8.1608 (Brandrud, 1901, side 180) hadde Kristen Daffinsen lyst sine hus og grunner tverrs over og nordenfor biskopens residens til salgs. Ingen ville kjøpe. Han kunne nå selge til hvem han ville.

 

17.9.1608 (KA-regeste) stevnet Marette Svendsdatter borgerske i Bergen ved fullmektig Morten Bertelsen: Madelena Svendsdatter på Vatne for en grunn i Stavanger. Det var kommet fra henne i hennes barndom. Hun hadde ikke fått dokumenter fra hennes verge Jakop Sørensen. Hun hadde stevnet Hr Daniel Pedersen, avdøde Hr Jens Pedersens barns fullmektig, Samuel Pedersen og Jakop Sørensen på sin kvinne Elline Pedersdatters vegne. De hadde ikke møtt ved lovlig stevning. De fikk bot. Undertegnet lagmann Povel Leth. 16.10.1608 ble dette lest for Madelene på Vatne og Samuel Pedersen, i nærvær av Henrik på Stangeland og Reier på Trones. 4.10.1608 ble dokumentet lest for Jakop Siversen personlig i Stavanger, Jørgen Riber, mester Arnt og Peter Karstensen borgere i Stavanger. 18.11.1608 lest for Hr Daniel Pedersen på Vansø.

 

1609

14.1.1609 (DN XV nr 695) - Bak på dokumentet fra 20.4.1561…. står det: ”Anno 1609 thenndt 14. Januarij lest på Staffwannger Raadstoffue for rette”.

13.10.1609 (Digitalarkivet, diplomsamling, side 63428, Kiellands samlinger pakke 2, side 27 og KA-regeste) eide lagmann på Steigen Peder Hanssen til Bertnes grunner i Stavanger. En av grunnene var nest vestenfor grunnen som Jesper Bagger bor på. Her sto to gamle hus som Peder Hanssens fullmektig borger i Bergen Peder Kristensen solgte til borger Nils Høg for ni riksdaler. Borgermester Søren Jenssen hadde fått to menn til å taksere dem. Nils Høg kunne fritt rive dem eller mot årlig grunnleie reparere og bebygge og forbedre dem.

 

15.10.1609 (KA – regeste) var Peder Hanssens eiendom pantsatt til kongen. 4.7.1612 hadde han ikke levert sine atkomstbrev fra seg. Nils Høg skulle betale grunnleie til kongen.

 

1610

 

 

1611

 

 

1612

 

30.4.1612 (Brandrud, 1901, side 476) leide Kristen Trane og Anne Jensdatter av kapitelet en grunn på Torget med hus og bygninger som han hadde kjøpt av Bertil Lampe. Det er nord for Torvet og sør for Vågen. Vest for Daniel Kristensens hus og øst opp til Gårdsbryggen. Grunnleie en riksdaler eller 64 skilling danske betales Mikaelsdag (29.9) årlig.

 

4.7.1612 på Kongsgård (Digitalarkivet, NRA diplomsamling, side 63440 og KA, regeste) gjør Jørgen Kaas befalingsmann over Stavanger det kjent at ettersom Peder Kristensen Wiburigh (borger i Bergen) på nå avdøde lagmann i Steigen Peder Hanssen (Schønnebøl) til Tertnes’ vegne 10.10.1609 forpliktet seg til å komme med lovlig adkomstbrev og segl på den grunnen Nils Høg her i Stavanger bor på. Dette brevet er enda ikke avlevert. Nils Høg forbys å betale grunnleie til Peder Hanssen eller hans arvinger. Grunnen bør følge kongen som har pant i grunnen og ikke har fått noen rett i den.

 

15.7.1612 (Brandrud, 1901, side 474) leide borger Thomas Lett av kapitelet en grunn nord for sankt Annas gård – som biskopen nå bor i. Tverrs over gaten og sør for presten Kristen Daffinsens nye hus og grunn. Den er i lengde fra gate til gate 56,25 norske alen og i bredde fra den vestre side over til gaten 21,5 norske alen. Ned til ildhuset 19 norske alen. Ned til gaten i øst mot det hus Mikkel Madssen bor i 19 norske alen. Grunnleien var 5 riksmark. En riksdaler regnes som 74 skilling danske. Aas (1925, side 16) skriver at 15.7.1612 ble Jørgen Eriksens gård omtalt som St Annas gård (feil!!). Dito Elgvin (1956, side 53).

 

4.12.1612 (Brandrud, 1901, side 478) leide borgeren Tittche gildemester en grunn på Grimsakeren av kapitelet mellom Peter Kastenson og Jon Østensons grunn. Lengde ved sjøen var 18 norske alen, i bredde 20 norske alen. Grunnleien var 0,5 riksdaler.

 

1613

 

9.2.1613 (Kiellands samlinger pakke 2, side 28 og KA-regeste) ga Jørgen Kaas to grunnbrev til Svend Hanssen og Gregers Aslefson på en ødegrunn på Kokkegrunnen. Den lå nedenfor gaten til sjøen. Den var langs med gaten i øst og vest. Grunnen var overalt med gater i øst og i vest 44 alen og langs sjøen 24 alen. Mester Klaus Lauritsen tilforhandlet seg grunnen, som kalles hans hustru Maren Pedersdatters odelsgrunn av Sven Hanssens arvinger og Knut Nilsen skredder, som igjen hadde skjøte fra Gregers Aslaksens enke. 9.4.1634 ble det inngått forlik at Knut Nilssen skulle avstå sine retter til mester Klaus for 50 riksdaler. Husene var brent i den store brannen. Ved oppmåling i 1634 var grunnen 40 alen og 24 alen.

 

9.2.1613 (Digitalarkivet, NRA diplomsamling, side 63441) ga Jørgen Kaas grunnbrev til borger Gregers Aslefson på den parten av en ødegrunn mellom hustru Barbra og Gjert Bruer, og langs gaten i vest. 22 alen fra Giert Bruers smau og langs flomålet fra hustru Barbra Baads smau nest opp til hennes hus og vester ad 12 alen. Årlig grunnleie til kongen. Lest for retten i Rådstuen 27.12.1632 og 27.4.(?).1636.

 

23.2.1613 (Erichsen, 1903, side 123) ble det laget et vurderingsbrev av avdøde Peter kippers hus, hage og fehus ved Breiavatnet. 18.3.1613 (Erichsen, 1903, side 123) ga Jakop Sørensen grunnbrev til Peder Kristensen Holm på samme. 10.6.1613 (Erichsen, 1903, side 123) ga Jørgen Kaas skjøte på samme grunn, bygning og eiendom til Peder Kristensen Holm.

 

13.9.1613 (Brandrud, 1901, side 475) leide borger Nils Jakopson Høg en grunn på Grimsåkeren mellom Annekens - enka til Jon Østensen - hus som Laurits Brorson bor i, og Kristen skredders hus på den andre siden. I lengde fra øvre gate til den nedre gate 31 norske alen og 21 norske alen fra nedre gate til ut på sjøen. I bredde over og nedenfor 15,5 norske alen. 40 skilling danske i grunnleie. Gjertrud i Vikedal enken etter presten Peder, skal ha leien i sin levetid.

 

1614

 

31.3.1614 (Brandrud, 1901, side 243) hadde Willum Jonsen hus og sjøbod på Grimsåkeren. 

 

31.3.1614 (Brandrud, 1901, side 243-244 og Kiellands samlinger pakke 2) fikk Mats Olufsen Svale, - gift med en datter til avdøde prest Knut Mikkelsen, domkapitlets brev på to grunner på Grimsageren. For samme grunnleie som Knut. Den ene var mellom Odd tømmermann og Peder i Bakken. Den ene er i lengde ved den øvre ende 33 norske alen og ved den nedre ende 27 norske alen. Den andre ligger nedenfor Almangaten ut til sjøen mellom Willum Jonsens hus og hans sjøbod. I lengde fra øst til vest 35 norske alen. Den første hadde en grunnleie på 22 skilling og den andre på 35 skilling eller tre slettemark og ni skilling.

 

25.10.1614 (Erichsen, 1906, side 146) hører vi at det var badstue, ildhus og fehus.

 

9.11.1614 (Kiellands samlinger pakke 2) var Nils Høg og Jesper baker naboer. Høgh hadde bygget et hus og for en tid siden kjøpt av Jesper baker en hageplass. 22.4.1616 (Kiellands samlinger pakke 2) var Jesper baker og Nils Høg fortsatt naboer. Han hadde for en tid siden kjøpt en hageplass av Jesper. Høg hadde bygget et hus.

 

9.11.1614 (Digitalarkivet, NRA diplomsamling, side 63442, Kiellands samlinger pakke 2, side 27, KA med referense til NRA journalnummer 526/1879 og Erichsen, 1903, side 186) ga Jørgen Kaas på Kongsgård grunnbrev og skjøte til lagmann Morten Nilssens enke hustru Barbra Trondsdatter på en tomt ved Torvet som hennes hus står på. I lengde langs ut fra Gårdsbryggen fra øverst av kjellermurene og til Gjert Brouers sjøbod (i en annen variant: langs med Gårdsbryggen) 43 norske alen og i bredde (øst-vest) 17,5 norske alen. Grunnleie til kongen 3,5 mark 4 album slette penger.

 

25.11.1614 (Brandrud, 1901, side 477-478) laget domkapitlet et åpent brev. Borger Povel Hanssen og hans formann hadde brukt en av kapitelets grunner på Grimsåkeren. Povel Hanssen hadde latt lagmannen Povel Let nedlegge et bolverk hvor det allerede er atskillige hus og bygninger påført. Det er gjort med samtykke av kapitlet og i nærvær av borgermester Søren Jenssen, og rådmennene Povel Pedersen og Bernt Berntsen. Povel Let fikk leie en del av den øvre grunnen og innhegnet åker. Povel Lett skal bruke og beholde begge grundene. Den øvre grunnen strekker seg i lengde øst og vest fra nedre gate og til den øvre vei 76 norske alen. I lengde på den nedre grunn nedenfor gaten og i øst ut til sjøen til det ytterste bolverk 21 norske alen. Bredden på begge grunner langs gaten i sør og nord fra borgermesteren (Søren Jenssen?) planke og grunn nord på er 34,5 norske alen. Grunnleie 6 riksmark = 1,5 riksdaler.

 

I 1614 (Bærheim, 1959, side 49) fikk Nils Hofsmed 1,5 skilling for å utbedre broa over Skolebekken.

 

I 1614-15 (Erichsen, 1906, side 146) slo Nils ved Skolebekken gras av plassen der de bleker på, for Hospitalet. Tre skilling lønn.

 

1615

 

 

1616

 

18.2.1616 (NRR 4, side 572, jamfør side 576-577) fikk Jørgen Kås beskjed om å levere fra seg gården som fulgte med stillingen innen Phillipi Jakobidag. Gabriel Kruse skulle overta.

 

22.4.1616 (Digitalarkivet, NRA diplomsamling, side 63444, Kiellands samlinger pakke 2, KA og Elgvin, PA 149, boks 1 – ref dipl NRA) var Jesper baker og Nils Høg naboer. Nils Høg hadde for en tid siden kjøpt en hageplass av Jesper. Høg hadde bygget et hus, som Jesper mente var for nært hans ildhus. Forlik i nærvær av seks borgere og lagrettemann Povel Hansen, Thomes Kristoffersen, Willum Barkeland, Kristen Brudersen, Mikkel Krøger og Oluf Jensen og byfogd Jakop Sørensen. Seglmerker under.

 

28.7.1616 (Erichsen, 1902, side 168) ga byfogd Jakop Sørensen grunnbrev til Mikkel glarmester på den grunn Anders Jenssen Bunde bodde på 16.1.1630. 16.11.1617 (Erichsen, 1903, side 168) ga hustru Barbra Trondsdatter skjøtebrev til Mikkel glarmester på samme eiendom.

 

1617

 

2.3.1617 (Kiellands samlinger pakke 4b og pakke 2, side 32) pantsatte Jakop Sørensen til Garbrand Smith borger i Bergen for gjeld 423 riksdaler 3 mark sine to våninger – den ene som Vendel Lampe gullsmed bor i. Den andre nest opp til like ved deres tilliggende hager og herligheter med en brannfri kjeller, som lå mellom våningene, ovenfor de hus byfogden selv bor i. 1.3.1620 kjøpte Jakops enke tilbake en våning med hage og kjeller.

 

19.3.1617 (Gundersen, 1953, side 2) omtales biskopens brygge.

 

31.3.1617 (Erichsen, 1903, side 12-13) hadde Willum Jonsen og Anders Rostocker (Rosenov) en voldgiftssak om en grunn på Grimsageren. De hadde eiendommer mot sjøen. Willum Jonsen skulle ha fra sine hus som de tidligere hadde stått og ut på det gamle bolverket 3 norske alen til en båtstø. Grunneier var nok kapitelsherrene.

 

7.5.1617 (Dahl, 1960, side 95) utstedte Tore Toresen tidligere byfogd i Stavanger et adkomstbrev til en tomt på Skagen. Han solgte til borgermester Søren Jenssen.

 

15.5.1617 (Kiellands samlinger pakke 9-13 og Gundersen, 1953, side 16) pantsatte Jesper Egbertsen til Hans Jenssen sine hus og eiendommer mellom Jakop Sørensen på den ene side og avdøde Asser Enersen på den andre side.

 

17.5.1617 (Erichsen, 1903, side 16) er skriverstuen omtalt. Erichsen skriver at den var på Kongsgård.

 

25.6.1617 (Kiellands samlinger pakke 4b) hadde Hans Simensen kjøpebrev på den grunnen som lå opp til Margrete Svendsdatters grund og gård.

 

1.7.1617 (Erichsen, 1903, side 52 og Kiellands samlinger pakke, side 32) pantsatte Eskes Mette hus og hage til Bernt Berntsen for 32 riksdaler 28 skilling.

 

11.9.1617 (Erichsen, 1903 side 52) pantsatte Evert baker sin gård til Bernt Berntsen for 76,5 riksdaler.

 

17.9.1617 (Kiellands samlinger pakke 4b) ville Jesper Baker betale sin grunnleie, som hadde stått i tre år - mot kvittering fra Peder Hanssens (i Steigen) arvinger.

 

16.11.1617 (Erichsen, 1903, side 168) ga hustru Barbra Trondsdatter skjøtebrev til Mikkel glarmester.

 

1618

 

12.2.1628 (Gundersen, 1953, side 31-32) skjøtet Anne Jakopsdatter til Anne enke etter Gjert Snebbes en gård og eiendom.

 

16.2.1618 (SAS, lensarkiv 1569-1680, boks 16) fogden til Jørgen Kaas: Rasmus Lauritsen hadde i Jørgens fravær kjøpt av avdøde Knut Mikkelsens arvinger hage og bygninger 16.2.1615. Den strekker seg utenfor Kongsgård og ender i Breiavatnet på dens østre side. Videre var den langs en liten gate som gikk til Breiavatnet. Grunnleie til kongen. Jørgen Kaas solgte den nå videre til Jonas Jenssen og hans hustru som ”fri og frelselig” eiendom.

 

24.4.1628 (Gundersen, 1953, side 31) kjøpte Peder Åmundsen en del av sin hage.

 

19.8.1618 (Erichsen, 1896, side 16) hadde presten Jonas Jenssen latt bygge sitt nye hus ved den gamle Kongsgårds mur. For nær mente fogden. 22.6.1618 hadde det vært en oppmåling av tomta. Jonas hadde ikke fulgt sitt kjøpebrev. Han skulle ha tre alen i bredden til Aallgaten (Erichsen skrev at det er hovedgaten som gikk forbi Kongsgård og Domkjerka og til Kleven), men hadde for liten avstand. Han hadde mer enn kjøpebrevet langs den gamle gårds grunn 11 alen, og langs den lille gate som løper til Breiavatnet 14 alen, som skal være innhegnet. Breiavatnet er å anse som alene Kongsgårdens. 16.2.1615 fikk Jonas Jenssen skjøtebrev. Han hadde kjøpt hagen av Knut Mikkelsens arvinger. Kongen hadde tillatt at han fikk bygge i hagen. Årlig grunnleie til kongen. Ett år etter at huset var bygd, lot Gabriel Kruse sette hus på den gamle øde Kongsgårds mur. Husene var bygd med gavlene mot hverandre. Jonas måtte flytte huset.

 

2.11.1618 (Kielland pakke 2, side 32 og pakke 4b) hadde rådmann Bernt Berntsen nylig latt oppføre en bygning på en grunn leid av kongen.

 

19.11.1618 (Kiellands samlinger pakke 4b og Gundersen, 1953, side 4) hadde Povel Hanssen hage opp mot Kleven.

 

22.11.1618 (Digitalarkivet, NRA diplomsamling, side 63446, Kiellands samlinger pakke 2, Valand, 1964, side 64, Erichsen, PA110 IV Stavangerenia, Elgvin, 1956, side 452 og 54, og Elgvin, PA 149, boks 1) bevilget Gabriel Kruse på kongens vegne rådmann Bernt Berntsen og Idken Svendsdatter en av kongens grunner i Stavanger som Bernt Berntsen bodde på. Svend Pedersen (Kielland skriver at det er trolig svigerfaren.) hadde fått grunnbrev datert 8.7.1578 på Kongsgård fra befalingsmann Henrik Brokkenhus. Grunnen var bebygd og innhegnet. Den var fra søndre side, fra den nedre gate til den øvre gate. I øst og vest var det 46,5 alen, på den nordre side 41,5 alen. Bredden ved Allgaten mot sjøen – sør og nord – 29 alen. Bredden mot den øvre gate var 30 alen, alt målt i norske mål. Opprinnelig grunnleie 16 lybske skilling, men nå forhøyet med 10 skilling danske, siden grunnen var blitt forbedret.

 

28.11.1618 (Brandrud, 1901, side 479-480) leide borger Anders Povelson Rosenov og hans hustru Susanne Olsdatter to grunner på Grimsåkeren av kapitelet. De hadde kjøpt av Mats Olssen – tidligere lagmann i Stavanger. Den nedre var på den ene siden mot sjøen mellom Villum Jonsens hus og grunn på begge sider. Den strakte seg opp til gaten 43 norske alen. Ned til sjøen 37 alen. I bredde så langt som Willum Jonsens bulverk er utlagt i øst 33,5 alen. Den andre grunnen tvers over gaten mellom Odd tømmermanns hus og grunn i øst og Peder i Bakken i vest. I bredden 27,5 alen ved nedre gate. Ved øvre gate 34,5 alen. I lengde i vest 28,75 alen. Grunnleie en slett daler eller 64 skilling danske.

 

8.12.1618 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3, side 46) fikk sokneprest i Stavanger Jonas Jenssen kongens tillatelse til å la husene (ved Kongsgård) stå. Han hadde bygd sine hus opp til Kongsgårdens mur. 12.12.1618 (Erichsen, PA110, nummer 43, side 305-306 med referanse til ”Kancelliet”) forpliktet Jonas Jensen seg (i saken av 19.8.1618 se over). 19.12.1618 (NRR 4, side 741) ble Jonas Jensens forpliktelser registrert i København. Denne er noe kortere enn den av 12.12.1618, men med samme innhold.

 

1618-19 (Kiellands samlinger pakke 3) fikk Bernt Berntsen bot for ulovlig bygging mot Allmindegata.

 

1619

 

16.1.1619 (Erichsen, 1903, side 30) er rustkammeret på gården (Kongsgård) omtalt.

 

10.3.1619 (Erichsen, 1903, side 35 og Kiellands samlinger pakke 2) var Kristen skredder på Grimsageren og Jens (Pedersen) feldbereder naboer.

 

24.6.1619 (Kiellands samlinger pakke 3-2) pantet Johan Bager den gården han bor på til Villum Jonsen for 113 riksdaler – beregnet til 32 lybske skilling.

 

6.9.1619 (Erichsen, 1903, side 52) pantsatte Anders Jonsen sitt hus til Bernt Berntsen for 35 riksdaler.

 

20.9.1619 (Kiellands samlinger pakke 2 og Erichsen, 1903, side 122) solgte rådmann Willum Jonsen hus, grunn og våning til Willum Key skomaker bodde på 6.3.1626.

 

21.11.1619 (Brandrud, 1901, side 483) leide Peder Ormsen av domkapitelet en grunn like vest for Jorenholmen. Den er ved den grunn som borgermester Søren Jenssen i Gabriel Kuses fravær, biskopen, Villum Jonsen og Jesper Egbertsen på de fattiges vegne leide til Peder Ormsen . Grunnen er fra Hospitalsgjerdet ut til Almenningen. Grunnleien er en slett mark eller 16 danske skilling.

 

1620

 

1.3.1620 (Erichsen, 1903, side 67-68) hadde enken Kirsten Pedersdatter kjøpt et hus med haug og kjeller ovenfor de hus hun bor i.

 

1.3.1620 (Erichsen, 1903, side 67-68) hadde Kirsten Pedersdatter pantsatt til Garbrand Smith i Bergen en våning med hage og kjeller - over gaten fra de hus der hun bodde nå.

 

5.5.1620 (Erichsen, 1903, side 370-371) kjøpte Jesper Egbertsen sankt Oles klostergrunn. Grunnbrev av 18.3.1588 på pergament fra Gjert Werding. 4.7.1667 var Salomon Endresen i besittelse av disse adkomstbrevene.

 

31.8.1620 (Kiellands samlinger pakke 4b) var det strid mellom Povel Lett og Thomas Lett om et stolsete i Domkjerka. Thomas hadde gitt et avkallsbrev på sin mors arv.

 

10.10.1620 (Kiellands samlinger pakke 2, side 32 og Gundersen, 1953, side 10) solgte Peder Ommundsen sin gård og våning til Henrik Rikleifsen – Jørgen Kaas fullmektig.

 

17.10.1620 (Erichsen, 1903, side 61) Jesper baker beklaget at han i langsommelig tid ikke hadde fått betalt grunnleie, da ingen krevde den. Den mannen i Bergen som hadde mottatt grunnleien i Bergen tidligere ville ikke motta den.

 

25.10.1620 (Kiellands samlinger pakke, side 32) Jesper baker hadde i lang tid ikke kunne betale grunnleie da ingen ville motta den. Den mannen i Bergen som tidligere hadde mottatt den ville ikke.

 

14.12.1620 (SAS, PA 11, pakke 9 legg skjøter) skjøter rådmannen i Bergen Rasmus Lauritson til Fredrik Albertson og hans arvinger. 14.12.1620 (Erichsen, 1896, side 19 – med referanse til et skjøte i Alexander Kiellands eie og Erichsen, PA110, IV) solgte Rasmus Lauritssen den gården han tidligere hadde bebodd. Videre en hage under Kleven. Kjøperen var Jokkum Joakimsen gullsmed og hans hustru Maren Willumsdatter. Videre solgte han en sjøgrunn på Grimsageren på vegne av Fredrik Albretsen. Den er nedenfor den våning Fredrik Eiden bodde før. Jokkum Jokkumson skulle betale den sedvanlige grunnleien til grunnherren.

 

I 1620 (Kiellands samlinger pakke 2) bodde Hans Nilssen på Koholmen.

 

Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 73) hadde Kristen Daffinnsen bebygd noen grunner nedenfor Hospitalsåkeren mot sjøen, som han hadde livbrev på. I tillegg har han den del av Jon Riskes grunn – nordenfor den samme grunn som Thomas bor på. Kristen Daffinnson hadde livbrev. Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 74) av samme grunnepart ga Thomas Lett i grunnleie til Hospitalet på fem slettemark og 12,5 skilling.

 

Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 73) betalte Ommund ved Skolebekken grunnleie til domkapitlet 0,5 riksmark.

 

Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 73) betalte Steffen skomaker ved Skolebekken grunnleie til domkapitlet på 1,5 riksmark.

 

Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 73) betalte Las grader (??) ved Skolebekken grunnleie til domkapitlet 0,5 riksmark.

 

Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 73) betalte Rasmus grader ved Skolebekken grunnleie til domkapitlet 0,5 riksmark.

 

Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 73) betalte Las møller ved Skolebekken grunnleie til domkapitlet 0,5 riksmark.

 

Om lag 1620 (Hodne, 1986, side 73) hadde Kristen Daffinsen fribrev for seg og sin kone i deres levetid på en kapitels jord straks ved Kirkegården. Han hadde bodd der i mange år.

 

Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 73) hadde Kristen Daffinnsen bebygd noen grunner nedenfor Hospitalsåkeren mot sjøen, som han hadde livbrev på. I tillegg har han den del av Jon Riskes grunn – nordenfor den samme grunn som Thomas bor på. Kristen Daffinnson hadde livbrev. Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 74) av samme grunnepart ga Thomas Lett i grunnleie til Hospitalet på fem slettemark og 12,5 skilling.

 

Om lag 1620 (Hodne, 1986, side 73) hadde Kristen Daffinsen fribrev for seg og sin kone i deres levetid på en kapitels jord straks ved Kirkegården. Han hadde bodd der i mange år.

 

Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 73) betalte Jonas Jenssen en riksmark i leie til domkapitlet i Stavanger for en del av Breiavatnet.

 

Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 73) betalte hustru Barbra leie til domkapitlet i Stavanger for en del av Breiavatnet. Leien var en riksmark.

 

Omkring 1620 (Hodne, 1986, side ..) eide Stokka og Eikanes prebende. Hetland grunner ved Nausten 6 riksmark, av den grunn Barbra klokkers med sine barn bor 1,5 riksmark 2 skilling. Presten Jakop på Jåsunds gård 14 skilling.

 

Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 74) fikk medtjeneren i Domkjerka en riksdaler av Bernt smeds grunn.

 

Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 74) betalte Søren Jenssen 8 slette mark 1 skilling i leie til domkapitlet av hustru Berrites grunn på Skagen.

 

Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 74) betalte Jakop Sørensen 5 riksmark i grunnleie på Skagen.

 

Omkring 1620 (Hodne, 1986 side 74) betalte Mester Jens Jørgensen (gift med Kirsten Kristensdatter Trane) 4 riksmark i grunnleie på Skagen til domkapitlet.

 

Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 74) betalte Willum Jonsen 1,5 rdl i grunnleie til domkapitlet i Stavanger for en del av Torget.

 

Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 74) betalte Kristen Trane en riksdaler i grunnleie til domkapitlet på Torget.

 

Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 74) betalte Hans Kortsen en riksdaler til domkapitlet i grunnleie for en eiendom på Torvet.

 

Omkring 1620 (Hodne, 1986, side ..) eide Stokka og Eikanes prebende Willum Barkelands grunn som han bor i 1 riksmark grunnleie.

 

Omkring 1620 (Hodne, 1986, side ..) eide Stokka og Eikanes prebende Mikkel Madsens grunn sammen med skolemesteren 3 riksmark 2 skilling.

 

Omkring 1620 (Hodne, 1986) fikk skolemesteren og medtjeneren hver grunnleie av fjerdeparten av Pedersgjerdet på en halv slettemark, et stykke mark i samme gjerde som kaldes Kampen på 8 skilling og halve grunnleien av den plassen Mikkel Matsson bor på for 3 riksort.

 

Omkring 1620 (Hodne, 1986, side ..) fikk soknepresten fjerdeparten av grunnleien av Kannikkgjerdet på 0,5 riksdaler.

 

1621

 

13.1.1621 (Kiellands samlinger pakke 2) ble det vitnet at Torn Sørensen hadde noe innenfor Anders Rosenou.

 

18.1.1621 (Gundersen, 1953, side 10) hadde Willum Jonsen en kjellerhals mot Torvet.

 

26.1.1621 (Erichsen, 1903, side 185-186) er Willum Jonsen grunnbrev like ved Gårdsbryggen i halvtvende alen + ett kvarte i sør og nord + i bredde halvatten + ett kvarte alen og i øst og vest.

 

9.2.1621 (Erichsen, 1903, side 66 og Kiellands samlinger pakke 4b) skjøtet Laurits Brorson et stykke grunn på Grimsåkeren til Kristen Gundersen. Domkapitlet eide grunnen. Domkapitlet ville ikke selge tomta. Den lå nest østen opptil Kristen Gundersens sjøhus.

 

28.8.1621 (Erichsen, 1903, side 70 og Kiellands samlinger pakke, side 32) solgte Thomas Lett sitt hus og eiendom til borger Willum Anderssen.

 

26.10.1621 (Erichsen, 1903, side 185) fikk Willum Jonsen skjøtebrev på Gårdsbryggen på Torget i Stavanger fra Henrik Bille på kongens vegne. Etter grunnbrevet fra 21.11.1621 var grunnen målt like ved Gårdsbryggen 19,75 alen i sør og nord. I bredde 17,75 alen i øst og vest retning. Willum hadde bygd en sval på bryggen. 21.12.1621 fikk han ha den til påske, men måtte så rive.

 

21.12.1621 (Erichsen, 1903, side 73) hadde kemner Kristen Gundersen stevnet Willum Jonsen for en sval han hadde bygget på Gårdsbryggen. Han var bevilget av lensherren å ha den der til påske. Willum Jonsen forpliktet seg til å overholde dette.

 

1622

 

27.4.1622 (Gundersen, 1953, side 13) kjøpte Nils Skaubo hus og grunn i Østervåg av Povel Lett for 20 riksdaler og en tønne sild.

 

10.7.1622 (Gundersen, 1953, side 15) omtales Trine i Klosteret, og om en som ville i Klosterhagen…

 

21.7.1622 (Erichsen, 1903, side 73) hadde Willum Jonsen en bygning på Gårdsbryggen

 

13.8.1622 (Erichsen, 1903, side 88-89 og Kiellands samlinger pakke 2) ble det lest et avhendelsesdokumentet fra presten Povel Trane til broren Kristen Trane på Nygård i Stavanger. 20.9.1661 (Kiellands samlinger pakke 7 og 2-3) Lisbeth Trane overtok så. Hun spurte da i retten om noen hadde rett til grunnleie, men svaret var nei.

 

3.9.1622 (Kiellands samlinger pakke, side 32) omtales almenningen Povel Skrivers brygge.

 

4.11.1622 (Kiellands samlinger pakke 2) pantsatte Steffen Hanssen sitt hus, hage og kjeller.

 

12.10.1622 (Digitalarkivet, NRA diplomsamling, side 63449, Erichsen, 1903, side 95 og Kielland samlinger pakke 2) makeskiftet Anne Ollertsdatter enka etter Eilert Brynning sitt hus og tomt med borgermester Nils Høg og hans hustru Kirsten Kristensdatter. Hennes eiendom var en ”fri frels” odelsgrunn. Nils Høg avhendet sitt iboende hus. Det var nest opp til Jesper bakers våning, gård og grund på den ene side, og langs opp med gaten mot Willum Barkelands hus og eiendom. Grunnleie. Vitner Søren Jensen, Bernt Berntsen, Willum Jonsen, Torn Sørensen og Jesper Egbertsen rådmenn.

 

27.10.1622 (Gundersen, 1953, side 18) pantet Rasmus Karnelisen hus og hage til Hans Jenssen Fåberg for 12 riksdaler.

 

30.10.1622 (Brandrud, 1901, side 482) leide lagmann Peder Ravn to grunner begge ytterst på Grimsåkeren. Den ene var i lengde fra allmenningen ut til sjøen 14 norske alen. I bredde nedenfor allmenningen ved sjøen 35 norske alen. Den andre i lengde fra allmenningen ved sjøen til almenningen under Kleven 81 norske alen og i bredde tvers over 60 alen. Povel Hanssen hadde den før. Leie 6 slette mark eller 96 skilling danske (= 1,5 riksdaler).

 

4.11.1622 (Kiellands samlinger pakke 2) pantsatte Steffen Hanssen til Hans Jenssen Fåberg sitt hus, hage og kjeller.

 

10.12.1622 (Erichsen, 1903, side 100) ble Henrik Billes missiv om blokkhuset på Kuholmen skulle på ny gjenoppbygges.

 

19.12.1622 (Gundersen, 1953, side 17) ”solgte” (eller tinglyste?) Povel Hanssen to grunner til lagmannen Peder Ravn. Den ene nedenfor huset han bodde i. Den andre var den nedre delen av Grimsageren.

 

I 1622 (Bærheim, PA1) omtales Blekedammen.

 

1623

 

14.3.1623 (Kiellands samlinger pakke 2) pantsatte Kirsten Pedersdatter sin hage og kjeller.

 

21.3.1623 (Gundersen, 1953, side 17) var det en sak mellom Kirsten M(ester?) Jenses og Willum Jonsen om mester Anders skipsbyggers hus på Kuholmen.

 

3.5.1623 (Gundersen, 1953, side 19) pantsatte Hans Nilssen i Koholmen sitt hus og hagegrunn.

 

2.7.1623 (Kiellands samlinger pakke 4b) hadde Nils Hofsmed solgt til Jens skredder en del av sin kålhage. Nils sønn Klaus hadde gjort arrest i grunnen for sin morsarv.

 

27.6.1623 (Erichsen, 1903, side 109) pantet Johan Svendsen til borger Henrik Gaasen i Bergen hans hus og eiendom i Stavanger. 12.7.1623 ble grunnbrevet på samme grunn tinglyst, samt Anniken Albertsdatter skjøtet på samme grunn.

 

12.7.1623 (Kielland, samlinger, pakke 4a) ble det lest grunnbrev. Skjøte til Anniken Albertsdatter på hage og eiendom. Pantebrev fra Johan Svendsen på samme til borger i Bergen Henrik Gåsen. Johan Svendsen skyldte denne 4700 og 2 tylfter bord som skulle betales til sankt Olavsdag.

 

12.7.1623 (Erichsen, 1903, side 109-11) ble det holdt besiktigelse mellom eiendommene til Willum Jonsen og borgermester Nils Høg. Det var en strid om grensen. Willum Jonsen betalte for en del av Nils Høgs tomt. Eiendommen grenset til den nedre gate (det vil si til Nedre Strandgate).

 

12-31.7.1623 (Erichsen, 1903, side 109-110) var det strid om grensene mellom eiendommene til Willum Jonsen og borgermester Nils Høgs odelsgrunn. Willum Jonsen betalte for en del av Nils Høgs tomt. Eiendommen grenset til den nedre gate.

 

31.7.1623 (Kiellands samlinger pakke 2) kjøpte Willum Jonsen av borgermester Nils Høg 5 fot og 2,5 kvarter til nedre gate - odelsgrunn som Willum Jonsens ildhus sto på.

 

27.8.1623 (Erichsen, 1903, side 111 og Kiellands samlinger pakke 4b) bød Eggert Eggertson i København sitt hus på Grimsageren til salgs. Hans hustru Karen Jonsdatter hadde arvet det etter sine foreldre.

 

22.9.1623 (Gundersen, 1953, side 19) pantet Kirsten Pedersdatter sin hage og kjeller for 133 slette daler.

 

27.9.1623 (Gundersen, 1953, side 19) pantet Gjert Gjertsen til Torn Sørensen hus grunn og hageplass.

 

15.10.1623 (Erichsen, 1903, side 112-113) stevnet Samuel Pedersen på Vatne Povel Hanssen for noen grunner Povel Hanssen hadde solgt, og som Samuel Pedersen mente å eie, i tillegg stevnet han for manglende betaling av grunnleie. Povel Hanssen nektet for å ha solgt annet enn sin egen tomt. Av den hagen Samuel Pedersen krevde grunnleie for har Povel Hanssens formenn betalt grunnleie til Utstein kloster.

 

24.11.1623 (Kiellands samlinger pakke 4b og Erichsen, 1903, side 114) ble det opplyst at Kristoffer Nilssen og sønnen Svale Kristoffersen hadde solgt et hus og grunn i Stavanger til Evert Johansen baker.

 

1624

 

8.4.1624 (Brandrud, 1901, side 484-485) leide mester Laurits Claussen Scabo og Mette Ditlefsdatter Trinitatisgrunnen. Den lå like nord for kirkegården og vest for superintendentens residensgård. Den kalles Sankt Anna gård. Den går kirkegårds ”røst” (rist?) langt ut på muren vest til kommunsgrund, som avdøde Jørgen Eriksen hadde bebygd. 27,5 norske alen og siden i nordvest ut med m Jørgens grunn 2,5 og 24 norske alen og derfra langs opp gaten 38 norske alen. Fra hushjørnet og rett sør mot kirkegårdens ”røst” 40 norske alen. Jens Jørgensen råder for Kommunsgården. Leie 24 skilling. Grunnleien betales til presten Kristen (Daffinsen?) så lenge han lever.

 

13.4.1624 (Brandrud, 1901, side 487) leide Kristen Gundersen to tomter på Grimsåkeren. Den ene ved sjøen var mellom Kristoffer skinders i øst og Carsten skomaker i vest. Den er i bredde øverst til gaten 37 norske alen og i lengde fra Allgaten ned til sjøen 30,5 norsk alen. I bredde ved sjøen 38 norske alen. Den andre ligger tverrs over for denne og er fra nedre allmenning til den andre 46 norske alen. I bredde 13,25 norsk alen. I bredde nede ved almenningen 13,25 alen.

 

13.4.1624 (Digitalarkivet, NRA diplomer, side 63452) solgte borger Povel Hansen og hans hustru Maren Hansdatter en hageplass med en sjøgrunn til rådmann Anders Rosenau. Den er en hagegrunn over gaten og en sjøgrunn nedenfor straks opp til lagmann Peder Ravns eiendom på den ene og Tøger Mathiesen på den andre på Grimsageren. Årlig grunnleie til Stavanger kapitel. Tre segl under + Pouill Hansen egen hand. Under en påskrift 1.4.1628 fra Anders Rosenau. Han har solgt den til fogden over Jæren og Dalane Søren Pedersen. På baksiden: Pouell Hansens kjøbebrev.

 

14.4.1624 (Brandrud, 1901, side 483-484) leide Robert Henrikson en kapitelsgrunn på Grimsageren mellom grundene til Gregers Olssen og plassen som Kasper Friis bor på. Lengden fra allmenningen og opp til berget var 25 norske alen, i bredde ved allmenningen 14,5 alen og i bredde oppe ved Berget 19 norsk alen. Grunnleie 32 skilling eller to slette mark.

 

24.4.1624 (Brandrud, 1901, side 483-484) leide Robert Henrikson en kapitelsgrunn mellom grundene til Gregers Olssen og plassen til Kasper Friis. Lengden til allmenningen og opp til berget var 25 norske alen, i bredde ved allmenningen 14,5 alen og i bredde oppe ved Berget 19 norsk alen. Grunnleie 32 skilling.

 

6.8.1624 på Hinderå prestegård (Kiellands samlinger pakke 9-8 (-13??)) pantsatte lagmannen Peder Ravn til Anders Hanssen sitt hus og gård øst opp til Torn Sørensens gård. Samt en hage på Grimsakeren. Vitne Peder Justesen Saxe.

 

6.8.1624 (Gundersen, 1953, side 22 og Kiellands samlinger pakke 9, legg 13) pantsatte lagmannen Peder Ravn til presten Anders Kjeldsen i Nedstrand hans hus og gård i Stavanger, østenfor og opptil Torn Sørensens gård, samt en hage på Grimsageren. Videre to sølvbelter og diverse sølv.

 

24.12.1624 (Erichsen, 1903, side 152 og Kielland, samlinger, pakke 2) pantet Anniken Albertsdatter huset og hageplass til Torn Sørensen. 200 riksdaler. Det var ovenfor og nedenfor gaten.

 

1625

 

21.1.1625 (Gundersen, 1953, side 22) pantet lagmann Peder Ravn ytterligere til sokneprest Anders Kjellsen for 50 riksdaler.

 

4.4.1625 (Kiellands samlinger pakke 2 med referanse til ”diplom” og Elgvin med referanse til dipl NRA perg.) fikk kanniken Gabriel Lauritssen Lind og hans hustru Anne Lauritsdatter brev på den gården som Jesper Egbertsen hadde eid og bodd på, og som Jesper Egbertsen hadde forbrudt for gjeld. Kjøper fikk utlevert alle atkomstbrev. Den lå like nedenfor sokneprestens residens, Algaten på den ene og presten Jakop på Jøsens eiendom på den andre siden, som lensherren ved lov og dom hadde tatt. Jesper Egbertsen enkes bo og gods for skyld og gjeld til kongen. Det er gård med bygninger og herligheter samt husgeråd, boskap, sengeleder med sparlagen ble vurdert til 308 rdl. Kjøperen fikk atkomstbrev. Kielland (Kiellands samlinger pakke 2, side 28) viser til at det er samme eiendom som ble solgt 1.2.1575 med mer – se http://home.online.no/~akvitrud/stvgr.htm.

 

4.4.1625 (Erichsen, 1906, side 24, Gundersen, 1953, side 24 og Kiellands samlinger pakke 2) pantet Oluf Jenssens hus, våning, grunn og herlighet nedenfor gaten mellom Torn Sørensens hus og eiendom, og Evert bakers.

 

4.5.1625 (Kiellands samlinger pakke 2 med referanse til ”ad dipl”) solgte borgermester og rådat byfogd Torn Sørensen på kongens og lensherrens vegne  til Gabriel Lauritssen Lind kannik og sokneprest til Stavanger Domkirke, hans kone Anne Lauritsdatter og begge deres barn den gård og eiendom som Jesper Egbertsen bor i. Den lå like nedenfor sokneprestens residens, Algaten på den ene og presten Jakop på Jøsens eiendom på den andre siden, som lensherren hadde ved lov og dom tatt og med mer. Jesper Egbertsen etterlatte bo og gods for skyld og gjeld til kongen. Det er gård med bygninger og herligheter. Vurdert til 308 rdl. Kjøperen fikk atkomstbrev: Jakop Morlaugs skjøte til Povel Pedersen datert Stavanger 1.2.1575, Povel Pedersens kjøpebrev til Verner smed 7.12.1576, Verner smeds skjøtebrev til Peiter Buds 15.4.1581, Peiter Buds skjøtebrev til presten Jørgen Svendsen datert Bergen 26.8.1581, presten Jørgen Svendsens brev på eiendommen til Egbert Jespersen 22.10.1583. Kapitelets beseglede grunnbrev 22.10.1583. Årlig grunnleie til domkapitlet.

 

8.5.1625 (Erichsen, 1903, side 52 og Gundersen, 1953, side 24) kjøpte Peder Aamundsen en hagegrunn og eiendom som ligger vestenfor opptil Jakop snekkers hus og eiendom. Tinglyst 8.2.1626.

 

1.8.1625 (Kiellands samlinger pakke 4b) hadde Peder Ravn pantsatt sitt hus og gård i Stavanger. Øst opp til Torn Sørensens gård, og en hage på Grimsakeren.

 

3.8.1625 (Kiellands samlinger pakke 4b og Gundersen, 1953, side 27) solgte Kristen Jenssen skredder hus, våning og hageplass til Simen Kristoffersen. Tinglyst 11.12.1626. (I 1626 (Næss, 1962, side 26) kjøpte Simen Kristoffersen grunnen til Kristen skredder.)

 

28.9.1625 på Høyland prestegård i Gand (Erichsen, 1903, side 126 og Kiellands samlinger pakke 4b) pantsatte Nils Hanssen på Aubø og hans hustru Maren Nilsdatter deres hus og eiendommer i Stavanger til presten Kristen Pallesen for 38 rdl.

 

5.12.1625 (Erichsen, 1903, side 123) pantet borger Anders Bosen hus og eiendom til Kristen Pallesen (Trane).

 

I en bok fra 1625 (Gundersen, 1953, side 397 og 399 + Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) var det innskrevet av Peder på Bjerget ved Skolebekken at hans plass er målt og vurdert i lengde øst og vest ut med Pedersgjerdet 37 norske alen, i bredde i øst 11 norske alen og i bredde i vest utenfor huset 14,5 alen. I sør 39 norske alen mot Steilene. Grunnleie til lektoratet 2 ort 9 skilling i 1719.

 

1626

 

8.2.1626 (Erichsen, 1903, side 52) hadde Oluf Jenssen hus, våning og grunn nedenfor gaten mellom Torn Sørensens hus og eiendom og Evert baker.

 

9.2.1626 (Erichsen, 1903, side 121) pantet Johan Fredriksen hus og gård til fogden Søren Pedersen.

 

13.2.1626 (Kiellands samlinger pakke 2) ga(?) Gjertrud Bjørnsdatter – Endre Salomondsens enke grunnbrev.

 

25.2.1626 (Erichsen, 1903, side 121-122 og Kiellands samlinger pakke 4a) skjøtet og avhendet Maren Nilsdatter på Aubø i Stjernerøy (enka etter Jens på Oupa?) en grunn med hus ved Arnegård til Mikkel Pedersen Trane etter grunnbrevets innhold datert 26.7.1605. Det var med samtykke fra borgermester Nils Høg hennes datters Ingeborg Jensdatters vegne. Hennes avdøde far hadde utgitt et dokument til Kristen Kristensen Trane – Mikkel (Tranes) fullmektig. Maren Nilsdatter tilbød også for retten Mikkel Trane et fehus med grunn og hage som også er kommet fra Arnegårds grunn samt tre stolrader i Domkirken. Mikkel ønsket ikke å kjøpe. Ba Maren snakke med sin svoger Hr Kristen på Hå.

 

6.3.1626 på Jåsund prestegård (Erichsen, 1903, side 216) pantet Ole i Kleven sitt hus til presten Jakop (Hanssen Agricola eller Bonde).

 

5.6.1626 (Kiellands samlinger pakke 4b) pantsatte Hans Nilssen i Koholmen sitt hus og hagegrunn.

 

16.6.1626 (Kiellands samlinger pakke 4b) skjøte til Kristen Jenssen i Gand på hus, våning, grunn og eiendom som avdøde Anders Boren bodde i før.

 

15.7.1626 (Kiellands samlinger pakke 2 og Kiellands samlinger pakke 4b) eide Peder Kristensen Holm nå avdøde Peiter kippers hus samt hage og fehus ved Breiavatnet. Byfogd Jakop Sørensens grunnbrev på samme eiendom til Peder Holm av 18.3.1613. Jørgen Kås skjøte til Peder Holm på samme grunn, bygning og eiendom datert 10.6.1613.

 

21.7.1626 (Erichsen, 1903, side 124 og Kiellands samlinger pakke 4b) pantsatte Mats Trulssen skredder hus og eiendom ved Kleven, som han hadde arvet etter sin svigerfar Mats, til Jens Jørgensen.

 

24.10.1626 (Kiellands samlinger pakke 4b og Gundersen, 1953, side 26) krevde Samuel Vatne at Ingebrit Jonsen skulle betale tre års husleie for hans hus på Marken.

 

1626 Førsteårstake til kongen (Riksarkivet, Rentekammeret, Byregnskap, Stavanger, pakke 01, 1602-1639):

·         David Jonsen Aff en Liden støcke Jordt Att sette itt hus paa Leide och gaff wdj første thage

·         Unge Bernt Berntsen Aff en Liden støcke Søegrund thill Att sette itt Boluerk paa Leyde och gaff wdj første thage

·         Haldor Bjørnsen gaff aff en liden pladtz Att sette itt hus paa wdj første thage

 

1627

 

26.1.1627 (Kiellands samlinger pakke 2 og Erichsen, 1903, side 124) pantsatte borgermester Søren Jenssen for 100 riksdaler til Kristen Trane en gård og eiendom ”ute ved Skagen”, nest søndenfor Tranes eget sjøhus og gård for 100 spesidaler.

 

6.2.1627 (Brandrud, 1901, side 486) ga Anneken fra seg Grimsåkeren.

 

13.2.1627 (Digitalarkivet, Diplomer NRA, side 63455 og Elgvin, PA, ref til dipl NRA) Margrete Reinholdsdatter enke etter Tøger Matisens skjøter til Søren Pedersen fogd på Jæren en hagegrunn med en sjøgrunn nedenfor på Grimsageren. Den ligger ved Søren Pedersens egen hage og sjøhus på den ene side og Anders Rosenaus grunn og hage på den andre side. Grunnleie til domkapitelet. Vitner rådmennene Anders Rosenau og Nils Wemb. To segl under Anders Rosenau og Nils Knudsen Wem. Lest på Stavanger rådstue 28.3.1631 og er intatt i tingboken.

 

16.2.1627 (Brandrud, 1901, side 486) leide Gregers Olssen en tomt på Grimsåkeren etter Annikken – avdøde Jon Østensons enke. Bredden over gaten var 18 norske alen og 19,5 norske alen  nedenfor gaten. I lengde var den 46 alen. Fra den nederste gaten til utover sjøen 17 alen. Bredde ved sjøgrunn 18 norske alen. Grunnleie 48 skilling.

 

21.2.1627 (Erichsen, 1903, side 141) solgte Kristen Nilssens arvinger til Povel Knutsen de hus og eiendom nest opp til Povel Knutsens gård – der han bor, og som er fast med nav og tak til hans eget hus. Kristen Nilssen var død omkring 1621. Anna Hansdatter ble gift igjen med Povel Knutsen. Selger var Abel Rasmussen på vegne av Anne Tordsdatter, Jørgen Adamsen og Torger Tordsen på egne og medarvingers vegne. (Barn av byfogd Tore Toresen.)

 

23.4.1627 (Erichsen, 1903, side 157 og Kiellands samlinger pakke 2) pantsatte Anne (Ollertsdatter) enke etter Eilert Brønning, sitt hus og eiendom til svigersønnen Karsten Lytke for 147 riksdaler.

 

4.5.1627 (Gundersen, 1953, side 78) hadde Anders Rostocker en brygge.

 

26.7.1627 (Erichsen, 1903, side 148 og Kiellands, samlinger, pakke 2) ble skiftet etter Jørgen Eriksen avholdt i Stavanger. Det som ble skiftet var:

a)      magister Jens Jørgensen og Susanne Jørgensdatter arvet den store rodegården med bygninger, hageplass og andre ”tilliggelser”,

b)      Daniel Jørgenson arvet de to bygningene til gaten. I det ene bodde presten Jakop Nilssen Høg og i det andre hadde avdøde mester Arnt Badskjær bodd i,

c)      Samuel Jørgenson arvet alle de andre bygningene og tomtene opp mot den gården der enka etter Laurits Klaussen nå bor.

 

26.7.1627 (Erichsen, 1903, side 148) ble skiftet etter Jørgen Eriksen avholdt i Stavanger. Grunnen til at skiftet ble avholdt så seint kan være at kona (Adrian) satt i uskiftet bo, og at hun døde i 1627. Samuel Jørgenson arvet alle de andre bygningene og tomtene opp mot den gården der enka etter Laurits Klaussen nå bor.

 

1.8.1627 (Gundersen, 1953, side 29) bodde Jon Lindorm på Koholmen. Han hadde for åtte år siden (omkring 1619) kjøpt hus av Willum Jonsen.

 

20.9.1626 på Finnøy (Erichsen, 1903, side 125) solgte Roar Jenssen Ris til presten Samuel Lauritssen den våning med hageplass som han hadde bodd på i Stavanger. Tinglyst 11.12.1626.

 

31.11.1627 (Kiellands samlinger pakke 5) ga kong Kristian (IV) Vagle prebende til lektoren i Stavanger.

 

4.12.1627 (Erichsen, 1903, side 148) er Saras hus på Marken omtalt.

 

I 1627 (Kiellands samlinger pakke 4b) omtales biskopens brygge.

 

1628

 

5.4.1628 (Erichsen, 1903, side 154) tilbød Bjørn Mæle til Albert Mogensen, to hageplasser som hans mor Annikken Albertsdatter hadde pantsatt til Albert Mogensen.

 

24.4.1628 (Gundersen, 1953, side 34) pantet Anne Jakopsdatter enke etter Jens Berg sitt bo og innbo til Kristen Trane for 140 slette daler.

 

20.11.1628 (Gundersen, 1953, side 34) pantet Anne Jakopsdatter enke etter Jens Berg sitt bo og innbo til Henrik Gosen for 180 riksdaler.

 

I 1628 (Næss, 1962, side 25) bodde Svend Hanssen (Vogt) på ytre del av Grimsageren.

 

I 1628-29 (Jåthen, 1958, side 139-140) hadde Mette Ditlefsdatter gården Stokka som enkesete.

 

I 1628 (Næss, 1962, side 25) hadde Nils Høg og Torn Sørensen en grunn sammen øverst på Grimsageren på Kugjerdet.

 

1629

 

12.2.1629 (kilde?) skjøtet Mats skredders hustru grunn og eiendom til Anne Gjert Snebbes.

 

25.4.1629 (Erichsen, 1903, side 168-169) ga byfogd Torn Sørensen skjøtebrev til Nils Skabos hus og eiendom. 28.4.1629 ble kongens grunnbrev på Nils Skabos grunn og eiendom utstedt.

 

17.6.1629 (Digitalarkivet, NRA diplomsamling, side 63457) Kasper Jespersen barnefødt i Stavanger på egne og sin søster Susanne Jespersdatters vegne selger til Søren Pedersen fogd over Stavanger len deres fra foreldrene arvede hus og gård. Den er nest opp til Karsten glarmesters nåværende gård på den ene og allgatene på den andre siden. Sedvanlig grunnleie. Vitner Hr Gabriel Lauritsen Lindt sogneherre i Domkirken og rådmann Povel Knutsen fullmektig i borgermester Søren Jenssens fravær. To vokssegl og underskrifter fra Gabriel Lauritsen Lindt og Povel Knudsen. Påtegnet: lest på Stavanger rådstue 16.4.1631 og registrert i byens bok folio 3.

 

30.6.1629 (Brandrud, 1901, side 488) oppmåling av Kristen Gundersens og Simen Kristoffersens grunner - på grunn av uenighet. Simens grunn var i bredde ved nedre gate 15,25 alen ved den øvre gate 17 norske alen. I lengde mellom begge almenninger 43 norske alen. Det var i henhold til den seddel lektor Klaus hadde gitt ham. Kristen Gundersens grunn var etter grunnbrevet. Hans nabo Karsten skomaker hadde plantet noe mer på sin grunn. Simen Kristoffersen skal betale 2,5 slette mark eller 40 skilling i grunnleie.

 

17.7.1629 (Kiellands samlinger pakke 2, side 3 og 28 etter ytrykte diplomer) solgte Kasper Jespersen født i Stavanger og søsteren Susanne Jespersdatter til kongens fogd Søren/Severin Pedersen deres fra foreldrene arvede våningshus og gård i Stavanger. Den ligger nest opp til Karsten glarmester (= Karsten Løtke?) nåværende gård på den ene siden samt Algaten på de andre sidene. Grunnleie betales til rette grunneiere. Vitne rådmann: Povel Knutsen.

 

16.12.1629 (Kiellands samlinger pakke 2 og Gundersen, 1953, side 38) ble det lest et atkomsbrev fra lagmann Peder Ravn til mester Thomas Kortsen Wegner på (Peder) Ravns gård med sjøhus – hvor han bodde. Samt hans hage på Grimsakeren for 392 riksdaler, som Peder Ravn skylte presten Anders Kjeldsen i Hinderå.

 

1630

 

3.5.1630 (Kiellands samlinger pakke 2) frambød Kristen Gundersen sin grunnleie 4 slette mark 4 skilling forgjeves.

 

3.5.1630 (Erichsen, 1903, side 170) hadde Jens Sørensen kjøpt Peder Holms arv av døtrene Maren og Anne Kristensdatter.

 

15.5.1630 (Erichsen, 1903, side 171 og Kielland…) hadde Henrik Jenssen Kiersins av Karkaki i Skotland var farbrorsønn til avdøde Peder Thomassen i Stavanger. Han solgte Peders hus til Robert Ogelbej. På den østre side av Robert Ofleifs eiendom eide Laurits Jensen klokker hus og eiendom – hvor han bodde. Da han og enka Karen døde arvet svigersønnene Peder Rasmussen Noranger, Eiler Steffensen Krogstrup og Laurits Gjertsen. De to siste solgte til svogeren Eiler Steffensen Krogstrup og Laurits Gjertsen. De to siste solgte til svogeren Peder Rasmussen. På østsida av Laurits klokker eide Peder Rasmussen Nørager. Peder Rasmussen Nørager solgte 13.6.1681. Øst for denne lå en hage som tilhørte sorenskriver Mikkel Nielsen.

 

1631

 

7.2.1631 (Erichsen, PA110, IV, Erichsen, PA 110, bok 17, side 125, Kiellands samlinger pakke 2-3 og Gundersen, 1953, side 71, jamfør Erichsen, 1903, side 120 – note med referanse til skjøte i Alexander Kiellands eie) solgte Hans Lauritssen og hans hustru Margret Simensdatter til Hans Hanssen Karbe og hans hustru Katrine Berentsdatter hus og våning på Marken, som han selv bodde på før, og som Hans Hanssen Karbe påbor nå. Det er forseglet av Henrik Gosen og Hans Kortsen. Seglene mangler. Sønnen Torn Hanssen (Kiellands samlinger pakke 2-3) arvet denne. Grunnbrev 22.7.1617. 6,6 alen langs gaten 32-38,5 alen bred. Sønnen Torn Hanssen (Kiellands samlinger pakke 2-3) arvet denne.

 

20.6.1631 (Kiellands samlinger pakke 2, Bjørn Jonsen Dale, webdebatt og Rostrup, 2003 – original i Trondheim) Mathis Hanssen på Spjelkavik på Sunnmøre på sin hustrus og hennes to brødre Peder Hanssen og Simen Hanssens vegne, og Mikkel Pedersen Trane på egne og salig Kristen Pedersen Tranes barns og arvingers vegne selger og skjøter til sin svoger presten Kristen Lauritsen Lind, sogneprest til Bø prestegjeld og prost over Jæren, hans hustru Margrete Pedersdatter Trane en dem samtlige tilfallen gård, hus og eiendom i Stavanger, liggende nedenfor gaten til sjøen mellom Kristen Thranes gård og allmenningen. Eiendommen er dem ved arv tilfalt.

 

22.8.1631 i Bergen (SAS, PA 11 Kielland, pakke 9, legg skjøter - i original, jamfør Erichsen, PA 110, bok 17, side 126 og Erichsen, 1903, side 120 – note med referanse til skjøte i Alexander Kiellands eie) solgte rådmannen Rasmus Lauritsen i Bergen – på egne og Fredrik Albretsens vegne til Jokkum Kirsebom i Stavanger en grunn og eiendom i Stavanger. Den var mellom skipper Jesper Kristensen og avdøde Jon Østes(en)s hus, og som avdøde Albregt Lau med hans hustru tidligere bodde. Grunnherren skal ha årlig grunnleie. Forseglet av Albret Mogensen og Jens Skouffue. Erichsen opplyser at på det siste seglet står det tydelig: Jens Pedersen Skove. På samme papir fortsettes det med 20.6.1632 i Stavanger: Jørgen Adamsen – borger i Stavanger, selger til førnevnte Jokkum Kehrssebohm og hans hustru Maren Wilumsdatter sin andel og lodd – som han har fått ved arv i den førnevnte gård. Jørgen Adamsen har signert med egen hånd og satt sitt segl under.

 

24.10.1631 (Lexow, 1969, side 52 og original i SAS, Lensarkivet 1569-1680, boks 16) skjøtet Jørgen Kaas ved Peder Saxe til kongens fogd over Stavanger len Søren Pedersen (Godtzen) og hans kvinne Lisbet Kristenssen Trane på grunn og hage ved den vestre Domkirkegårds Røst (rist) eiendom.  Den ble kjøpt av Jørgen Riber. Sedvanlig grunnleie til kongen.

 

1632

 

4.2.1632 (Kiellands samlinger pakke 2, side 28) solgte Barbra Trondsdatters arvinger hennes gård, hus og eiendom som hun bodde i ved Torget og Gårdsbryggen til borger Kristen Matsen. Grunnleie til kongen.

 

20.8.1632 (NRA, Localica, pakke 34a) bekjentgjør lesemester i Stavanger Klaus Lauritssen Skabo (Schaboe) at borger Jokkum Jokkumsen Kirsebom (Kardbohm) hadde tilforhandlet seg avdøde Albert skotts gård som ligger på Krigen prebendes grunn. Det er tillagt Stavangers lektorat. Nabo var skipper Jesper (Kristensen) som også bor på Krigen prebende. Det var om båtstøet som lå mellom Albert skotts og skipper Jespers grunner, og som er i tillegg til deres egen som følger av deres grunnbrev. Ettersom skipper Jesper hadde fri på den andre siden ut mot Svend Hansens båtstø, og ville holde seg til det andre som lå på vestsiden opp til Albert Skotts hus som han dog ikke tilkom. Da hadde jeg (Klaus) med min svoger sokneprest i Stavanger Gabriel Lauritzen og min bror skolemester Ditlef Lauritzen Skabo, foræret Jokkum Jokkumsen Kirsebom fra portstolpen og ned ut med det lille stykke hus som skipper Jesper har bebygd på samme plass ovenfor gaten, og opp til sin stue innhegne og innplanke førnevnte båtstø, dog slik at han lar skipper Jesper imellom sitt plankegjerde ha dråpefall fritt langs sitt hus, og han siden på sitt bolverk ikke skal bygge slik at huset blir førnevnte skipper Jespers vinduer fratatt i hvormed og skipper Jesper var veltilfreds, og hadde intet videre videre å si imot. De ble begge enige. Klaus invilget så båtstøet til Jokkum. Grunnleie av Albert Skotts grunn ble som før 5 riksort eller 7,5 slette mark. Tre rester av segl og signaturer: Klaus Lauritssen Skabo, Gabriel Lauritssen og Ditlef Lauritssen.

 

24.10.1632 (Erichsen, 1903, side 184 og Gundersen, 1953, side 43) kjøpte Søren Pedersen en enghage på Marken i Stavanger, som hadde tilhørt Barbra Trondsdatter. Vitner Nils Høg og Berent kremmer.

 

24.10.1632 (Digitalarkivet, NRA diplomsamling, side 63462 og Kielland, pakke 2 med referanse til ”ad dipl”) solgte Mogens Antoniusson på Eide sorenskriver i Luster, Sivert Trondson på Tønnevoll (Tunål), Peder Trondson på Varberg og Tord Trondson på Bjølstad arvinger etter Barbra Trondsdatter hennes etterlatte gård, hus og eiendom som hun bodde i ved Torget og Gårdsbryggen til borger Kristen Matsen i Bergen. Grunnleie til kongen. Vitner Kristen Trane toller i Stavanger og Søren Pedersen fogd over Jæren og Dalane.

 

25.10.1632 (Erichsen, 1903, side 184) lot Søren Pedersen lese for retten et avkallsbrev på arven etter Barbra Trondsdatter fra arvingers fullmektige Mogens Antoniusson på Eide i Luster, Sivert Trondson på Tønnevoll (Tunål), Peder Trondson på Varberg og Tord Trondson på Bjølstad alle i Gudbrandsdalen. Søren Pedersen hadde også 24.10.1632 kjøpt en enghage på Marken i Stavanger, som hadde tilhørt Barbra Trondsdatter.

 

13.12.1632 (Lexow, 1952, side 108-110 og Rostrup med flere, 2001, side 51) var det skifte etter Anders Rostokker (Rosenov).  Hans etterlatte gård og eiendom som han selv bodde i med hage. Det er med stue, skorsteinskammer, stort loft og sjøloft. Det overtas av Hage Ross i Dunkerk etter pantebrev og Klaus Reiers arvinger. Katarina Hogenvik fikk en gård som Anders Rosenau hadde pantsatt, mellom Jokkum gullsmed og Willum Barkeland. Anders Kjeldsen fikk et fehus med en hage på Grimsageren. Marete Fossen fikk da Peder i Bakkens grunn.

 

1633

 

7.2.1633 (SAS, PA11, pakke 9 legg skjøter) skjøter Hans Lauritssen og hans kone Margrete Simensdatter til Hans Taussen Skaabo og hans kone Katrine Berendtsdatter en grunn og våning på Marken, som Erik ”Siellff” tidligere bodde. Grunnleie til kongen.

 

16.4.1633 (Erichsen, 1903, side 210) pantet Torn Sørensen til kirken.

 

28.7.1632 (Gundersen, 1953, side 44) lyste Kristian Sterke til salg de grunner som han hadde etter Sven Svendsen, nemlig Jon Østensens grunn over og nedenfor gaten, et hus og en hage ved Kleven.

 

20.9.1633 (Kiellands samlinger pakke 1) brant Rådhuset. Det ble sterkt skadet. Det ble tatt i bruk igjen 23.3.1639.

 

5.12.1633 (NRR, side 603-605) var huset til sokneprest Ditlef Lauritsen brent ned. Han fikk innvilget 300 riksdaler av kirkene i stiftet til å bygge opp huset igjen. Videre ble borgerskapet og kapitlet i Stavanger som var utsatt for brann fritatt for skatt i tre år. Videre var Mette (Ditlefsdatter Fox iht fotnote) enke etter den tidligere biskopen (Laurits Klaussen Scavenius iht fotnote) var utsatt for brann. Ble bevilget 100 riksdaler til gjennoppbygging fra stiftets kirker. Videre var to hus på Kongsgård brent ned. Henrik Bille fikk ordre om å bygge dem opp igjen. De ble brukt som lager for korn- og smørskyld og ledningsskinn. Videre var huset til biskop Thomas Kortsen Wegner brent ned. Kongen ber om at den bygges opp igjen.

 

8.12.1633 (Gundersen, 1953, side 48) hadde Sidsel enka etter Torn Sørensen sjøbod på Koholmen. 11.12.1634 (Gundersen, 1953, side 42) hadde Sidsel enka etter Torn Sørensen solgt en grunn i Koholmen til Jon Thomassen skot.

 

13.12.1632 (Lexow, 1952, side 107-108 og Rostrup med flere, 2001, side 41) var det skifte etter Anders Rostokker. Katrine Hogenvik fikk en pantsatt gård mellom Jokkum gullsmed og Willum Barkelands eiendommer. Den var verdsatt til 210 slette daler. Hun var svigermor til Anders Rosenow. Videre ble Anders Rosenows gård og eiendom som hans selv bodde på med hage verdsatt til 920 slette daler. 13.12.1632 (Lexow, 1952, side 107-108 og Rostrup med flere, 2001, side 41) var det skifte etter Anders Rostokker. Anders Rosenows gård og eiendom som hans selv bodde på med hage ble verdsatt til 920 slette daler. Presten Anders Kjeldsen (i Nedstrand) fikk et fehus med en hage på Grimsageren, som var verdsatt til 12 slette daler.

 

1634

 

14.2.1634 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3 og Erichsen, 1903, side 241) solgte presten Kristen Lauritssen Lind til Hå til hans svigersønn Karl Willumsen en grunn å bebygge. Denne grunn med hus gikk over til Karls enke Maren Kristensdatter og hennes andre mann Jens Pedersen (Godtsen iht Erichsen) ved arveoppgjør 30.3.1640 og tinglyst 25.4.1640.

 

28.3.1634 (Erichsen, 1903, side 185 og Kielland samlinger, pakke 2, legg 3) lot Søren Pedersen (Godtzen) lese et skjøte og kjøpebrev fra Anne Hansdatter – enka etter borgermester Nils Høg på en hagegrunn i Østervåg som avdøde Kristen Gundersen hadde hatt før. Anne Hansdatter hadde arvet denne.

 

7.4.1634 (Kiellands samlinger – med referanse til ”ad dipl”) ble det opplyst om at Kokkegrunnen var Klaus Lauritssen Skabos hustru Maren Pedersdatters odelgrunn. Kielland: Denne Maren Pedersdatter må da være datterdatter til Kristoffer Nilssen Grønn og datter til Peder Hanssen.

 

9.4.1634 (Kiellands samlinger pakke 2 – med referanse til ”ad dipl”) stevnet mester, kannik og lesemester Klaus Lauritssen Skaubo: Knut Nielsen skredder for en del av mester Klaus’ hustru Maren Pedersdatters odelsgrunn Kokkegrunnen, som Knut vil tilholde seg etter kjøpebrev på hus og eiendom fra avdøde Gregers Aslaksens enke. Klaus mente seg nærmest til å bygge grunnen etter brannen (i 1633). Det var bolverk ved grunnen. Knut avsto sine retter til grunnen for 50 riksdaler. Klaus skulle få Jørgen Kås brev på grunnen. Husene var brent. (Ny oppmåling 40*24 alen?) Det var bolverk ved grunnen. Vitner Nils Høg borgermester, Bernt Berntsen og Torn Sørensen rådmenn, Jokum Kirsebom, unge Bernt Berntsen, Østen Villumsen, Karl Villumsen, Frans Johansen, Gjert Brauer, Søren Torkildsen, Peder Gundersen, Anders Jenssen, Peter Karstenen og Albret Krohn borgere og lagrettemenn.

 

17. eller 31(?).5.1634 i Stavanger (SAS, PA 11 Kielland, pakke 8-9 - i original og sammendraget i Erichsen, PA 110, bok 17, side 127) selger borgeren Jesper Kristensen til Jokkum Jokkumsen Kirsebom (Kiersebohm) og hans hustru Maren Willumsdatter grunnen han selv hadde før den ulykkelige ildebrannen (i 1633). Den lå nest opp til kjelleren og bygningen som Jokkum Kirsebom lar forferdige og bebygge, først så vidt hans gatehus i brøsedt. Det er fra gaten og nedad «threi» norske alen. Siden nedenfor samme hans hus såvidt min egen grunn er strekkende 16 («xvj»?) norske alen i den nederste enden fra den stolpen hans egen planker tilforne hadde stått. Det var grunnleie på begge grunnene til Kriken prebende. Han overleverte mester Klaus Lauritssens Skabos grunnbrev på halvtredje («hallff thredie») norske alen til gaten fra 30.12.1630. Tegn etter tre segl, som er borte. Dateringen ser helst ut som 37. mai, men skal nok forstås som 17. (som Erichsen bruker) eller 31.

 

18.8.1634 (Digitalarkivet, NRA diplomsamling, side 63465 og Kiellands samlinger pakke 2 med referanse til et diplom) opplyste borgerne og lagrettemennene Johan Fredriksen, Hans Kortsen, Hans Lauritsen Albret Kraem, Peder Gundersen og Klaus Nilssen smed, at mester Klaus Lauritssen Skaubo kjøpte sin hustru Maren Pedersdatters odelsgrunn kalt Kokkegrunnen av skredderen Knut Nilssen og av Svend Hanssen arvingers formynder Jokkum Kirsebom. Grunnen lå nedenfor gaten ved sjøen. Jørgen Kaas grunnbrev. Det ene til Sven Hanssen og den andre til avdøde Gregers Arlefson begge datert 9.2.1613. Brevene viser at grunnen skulle være langs gaten i øst og vest 44 alen og langs med sjøen 24 alen. Ved befaring nå fant en at grunnen var 40 alen og 24 alen. 6 segl under. Lest for åstederetten 27.9.1636 og i rådhuset 29.1.1657. Bak: 6 mands maal om Kockegrund baade for salige Gregos och sal. Svend Hansens part der udj.

 

17.9.1634 (Gundersen, 1953, side 42) skjøtet Tørres Osmundsen på Østbø i Vikedal en grunn i Stavanger som han hadde arvet etter avdøde Johan skomaker, til snekkeren Nils Markvardsen.

 

29.10.1634 (Gundersen, 1953, side 42) bodde Kristen kipper på Marken.

 

11.12.1634 (Erichsen, 1903, side 182 og Gundersen, 1953, side 42) var det usikkerhet om Berent smeds hustru hadde bygd huset sitt på tomta til Kristen Trane på Arnegård eller på kongens grunn. Hun betalte seks skilling i grunnleie til kongen. Det viste seg at hennes grunn var av Arnegård.

 

11.12.1634 (Gundersen, 1953, side 42) hadde Sidsel enka etter Torn Sørensen solgt en grunn i Koholmen til Jon Thomassen Skot.

 

11.12.1634 (Erichsen, 1903, side 182 og Gundersen, 1953, side 42) bodde Henrik Hermansen på Arnegård. Han tapte huset til Kristen Trane på grunn av manglende betaling av grunnleie i noen år.

 

I 1634-35 (Erichsen, 1906, side 147) fikk Hospitalet grunnleie fra: Blegeplassen på 3 riksort.

 

1635

 

10.1.1635 (Gundersen, 1953, side 46) kjøpte Knut Mikkelsen et hus med alt naggelfast av Hans Hansen kone. Hun hadde arvet det.

 

9.3.1635 (Digitalarkivet, NRA diplomsamling, side 63466, Kiellands samlinger pakke 2, side 28 – med referanse til ”ad diplom”, jamfør Erichsen, 1903, side 186) solgte borger Kristen Matssen i Bergen og hustru Elline Bottolfsdatter til borger Jørgen Jonsen Pfeiff og hans hustru Giønette Wellumsdatter den grunn, plass og eiendom ved Torvet og Gardsbryggen, som avdøde hustru Barbra Trondsdatter hadde bodd på før. Huset var brent i den store brannen. Grunnen selges med den mur og kjeller som nå fantes. Vitner Thomas Thoffens borger i Bergen og Karsten Løtke borger og innbygger i Stavanger. Grunnleie til kongen. 3 segl og signaturer under. Lest på rådhuset 2.4.1635. Bak: Grundebrev på Torget.

 

6.4.1635 (Brandrud, 1901, side 490) ble Johan svenskes sjøgrunn på Grimsageren ble overtatt av sorenskriver Henrik Hanssen. Den var i bredde ved almenningen 3 + 24 norske alen og i bredde nede ved sjøen 11,5 norske alen. Grunnleien var en riksort eller 24 skilling.

 

6.4.1635 (Brandrud, 1901, side 492-494) fikk Sissel – enka etter Torn Sørensen tre tomter etter Anniken (Albertsdatter):

a)      i lengde fra Algaten opp etter 24,5 alen og i bredde 20 norske alen.

b)      Et triangel på 4 + 24,75 norske alen og i bredde 23,5 norske alen.

c)      I lengde 8 + 24,5 norske alen i bredde 23 norske alen.

Grunnleien var 24 skilling.

 

6.4.1635 (Brandrud, 1901, side 495) fikk Sissel Torn Sørensens enke en tomt som Jesper Egbertsen hadde hatt. Den var fra almenningen til den andre i lengde 1 + 24 norske alen og i bredde 8 + 24 norske alen. Grunnleie 23 + 4 skilling.

 

6.4.1635 (Brandrud, 1901, side 495) fikk Sissel Pedersdatter - Torn Sørensens enke, en tomt som Jon smed hadde hatt. Den var i lengde fra gaten til sjøen 32 norske alen. I bredde langs Algaten 24 norske alen og i bredde ved sjøen 21,5 norske alen.

 

6.4.1635 (Brandrud, 1901, side 496-497) fikk Sissel Pedersdatter - enka etter Torn Sørensen grunnbrev på Fredrik Eidens plass. Fredrik Eiden hadde hatt den tidligere. I bredde langs med nedre Algate 20,25 alen, i lengde fra øvre gate til den annen 32 norske alen.

 

6.4.1635 (Brandrud, 1901, side 490) ble Johan svenskes sjøgrunn på Grimsageren overtatt av sorenskriver Henrik Hanssen. Den var i bredde ved almenningen 3 + 24 norske alen og i bredde nede ved sjøen 11,5 norske alen. Grunnleien var en riksort eller 24 skilling.

 

6.4.1635 (Brandrud, 1901, side 492) overtok Ole i Fossen halte Jakops grunn. Den var i bredde øverst 15,5 norske alen. I lengde fra øvre almenning og nedover 30 norske alen. Grunnleie 2,4 skilling.

 

6.4.1635 (Brandrud, 1901, side 495) fikk Sissel Torn Sørensens enke en tomt som Jesper Egbertsen hadde hatt. Den var fra almenningen til den andre i lengde 1 + 24 norske alen og i bredde 8 + 24 norske alen. Grunnleie 23 + 4 skilling.

 

6.4.1635 (Brandrud, 1901, side 495) fikk Sissel Pedersdatter - Torn Sørensens enke, en tomt som Jon smed hadde hatt. Den var i lengde fra gaten til sjøen 32 norske alen. I bredde langs Algaten 24 norske alen og i bredde ved sjøen 21,5 norske alen.

 

6.4.1635 (Brandrud, 1901, side 497-498) fikk Nils Høg brev på en grunn opp mot Kristen Gundersens barns sjøgrunn.

 

6.4.1635 (Brandrud, 1901, side 497-498) fikk Nils Høg domkapitelets brev på en grunn opp mot Kristen Gundersens barns sjøgrunn.

 

6.4.1635 (Brandrud, 1901, side 498–499) fikk Steffen skomaker grunnbrev på en grunn ved Skolebekken. Den støtte opp til Hetland – sokneprestens avlsgård ved Pedersgjerdet. Den var 5 + 24 norsk alen i bredde, ved den østre kant 24,75 norske alen. I bredde til den vestre kant 10,5 norske alen.

 

6.4.1635 (Brandrud, 1901, side 499) fikk Karsten Lytke glassmester og Knut Nilssen skredder på vegne av Kristen Gundersens barn grunnbrev på en hagegrunn. Den er fra nedre til øvre allminning 6 + 24 norske alen. I bredde 13,5 norske alen.

 

6.4.1635 (Brandrud, 1901, side 501) fikk Karsten Lytke glassmester grunnbrev på den tomta han til nå hadde bebygd og innplanket. Den strekte seg fra den midterste Algate mot sjøen og opp til Kleven mot skipper Jesper. Det var 5,5 + 24 norske alen i bredde, ved Kleven 32 norske alen. I lengde på den andre side ved Simen Berentsens hage fra Kleven og ned til Algaten 37,25 norske alen. I bredde nede ved den midterste Algate mellom skipper Jesper og Simen Berentsen 33,5 norske alen.

 

6.4.1635 (Brandrud, 1901, side 502) fikk Simen Berentsen grunnbrev på en grunn han hadde innplanket. Den strekker seg i bredde til den midtre Algate mellom Karsten glassmaker og Willum Jonsens hager 24 norsk alen. I lengde fra Kleven mot Willum Jonsens hage 51,5 norske alen. I lengde fra Kleven ned mot Karsten glassmakers hage 33,75 norske alen. I bredde oppe ved Kleven mellom Karsten glassmaker og Willum Jonsens hager 4 + 24 norske alen.

 

8.4.1635 (Digitalarkivet, NRA diplomsamling, side 63466 og Kiellands samlinger pakke 2 – referanse til ”ad dipl”) om to av kongens grunner på den vestre side av Gårdsbryggen. Den øverste opp til Torvet tilhørte Jørgen Jonsen Pfeiff og den nederste mot sjøen Willum Jonsen mot grunnleie. Jørgen Feiffs grunn var etter Jørgen Kås grunnbrev av 9.11.1614 til Barbra Trondsdatter fra det øverste av kjellermuren langs ned Gårdsbryggen. I sør og nord 43 alen. Bredden i øst og vest 17,5 alen. Villum Jonsens grunn etter Henrik Billes grunnbrev fra november 1621. I lengde på hver side, målt i linje med Gårdsbryggen av nord og sør 19,75 alen. Det vises også at når det gjelder bredden er den etter mester Klaus Lauritsen Scaubo og Willum Jonsens inngåtte avtale. Det er også mellom begge grunner langs Gårdsbryggen 4,5 norske alen. Dokument utstedt av Hans Kortsen, Anders Jenssen, Albret Kroenn, Albret Mogensen, Peder Gundersen og Hans Lauritsen borgere og lagrettemenn, samt byfogd Jens Thomassen. Lest i retten 2.4.1635 og 6.2.1640.

 

9.4.1635 (Brandrud, 1901, side 489) fikk Knut Nilssen skredder grunnbrev fra domkapitlet på en tomt som tilhørte Harvid prebende på Torvet. Den strakte seg fra Gjert Boers kjellerhjørne i sør, og nord ned til Jørgen Pfeiffs mur – som hustru Barbra hadde før. Ut til Torvet 5,5 og 24 norske alen i bredde opp i vest fra Torvet ved avdøde prest Gabriels bolig 12,5 norsk alen.

 

9.4.1635 (Brandrud, 1901, side 500) fikk enka Althed grunnbrev på grunnen hun hadde bebygd. Den strekker seg fra øvre Algate og nederst inn mot sjøen ved Nils Wembs grunn 33 norske alen, og mot Odd tømmermanns plass 32,75 norske alen. I bredde ved den øvre Algate 9,5 norske alen. I bredde ved den nederste Algate 6,5 norske alen.

 

9.4.1635 (Brandrud, 1901, side 491) var Alhedt enka til Jens sagmester. Hun overtok eiendommen til Odd tømmermann. Den er i bredde ned til Algaten 25 norske alen og i bredde over gaten 24 norske alen.

 

9.4.1635 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3) fikk Karsten skomaker skjøte fra kapitelet på den grunn han bodde på. Videre skjøte fra Olle Larsens enke (Karsten skomakers arving) Guri Hansdatter til Lars Sørensen 17.11.1681.

 

9.4.1635 (Digitalarkivet, NRA diplomsamling, side 63466/40) bevilget kapitelet til gullsmed og rådmann Jokkum Kirsebom  (Kersebohm) to grunner under Kriken prebende som som av kongen er lagt til lesemesterens underhold, som Jokkum gullsmed nå har bebygd. Den er fra gamle dager kalt Albregt Skottes grunn. Den øvre part strekker seg i bredden ved den mitterste Algate 27 norske alen. I lengde nedenetter til den nederste Algate, på den ene side, 34 norske alen. I lengde nedenetter til den nederste Algate, på den andre siden 38,75 norske alen. I bredden nede til den nederste Algate 22,25 norske alen.  Den andre part av samme Albregt Skottes grunn mot sjøen, er i bredden ved den nederste Algaten 25 norske alen og i bredde ved sjøen 14,75 norske alen. I lengde på hver side 70,5 norske alen. Grunnleie til Stavanger kapitel eller til lesemesteren samme sted for begge grunner til sankt Mikaels dag. Den er 5 riksort eller 7,5 slette mark danske.

 

13.4.1635 (Kiellands samlinger pakke 2, Erichsen, 1903, side 185-186 og Gundersen, 1953, side 43) ble det ved en seks manns besiktigelsesforretning funnet å være til overs 4,5 norske alen i lengde mellom eiendommene til Willum Jonsen og Jørgen Pfeiff. Det ble tilkjent kongen. 1/3 ble lagt til Willum Jonsens eiendom og 2/3 til Jørgen Pfeiff. Det ble fram vist en rekke dokumenter - se 26.10.1621 og 6.4.1635 over.

 

13.4.1635 (Gundersen, 1935, side 43) var Anne Pedersdatter enke etter Mikkel Madsen. Husene var brent i den store brannen. Frøken Olufsdatter stevnet nå Anne Pedersdatter for et pant i eiendommen til hennes tidligere ektemenn Søren Jenssen og Jakop Sørensen. 11.8.1634 var grunnen vurdert til 150 riksdaler. I eiendommen hadde Mikkel Matssens stebarn – Kristoffer Hørnikkens barn fått utlegg for arven.

 

28.7.1635 (Kiellands samlinger pakke 2 og Erichsen, 1903, side 187) tilbød Nils Høg på egne og medarvingers vegne en grunn og en hagegrunn som ble kalt for Sinklegården til salgs. Han hadde tidligere bodd der.

 

28.7.1635 (Gundersen, 1953, side 44) bød Kristian Sterke til salgs de grunner han hadde etter Svend Svendsen, som var Jon Østensens grunn over og nedenfor gaten, samt et hus og hage ved Kleven.

 

28.7.1635 (Erichsen, 1903, side 187) bød borgermester Nils Høg på egne og medarvingers vegne til kjøp den grunn han bodde på så vel som en hagegrunn kalt Sinklegården, om noen ville kjøpe.

 

I 1635 (Brandrud, 1901, side 492-493) er Annikens hager i Stavanger omtalt.

 

1636

 

8.2.1636 (Erichsen, 1903, side 371 og Gundersen, 1953, side 76-77) ga byfogden Jens Thomassen grunnbrev på Kort Ankers grunn. Maren enke etter Henrik Hanssen lot denne tinglyse 11.7.1667. Erichsen legger til at denne senere var eid av Eva Willumsdatter.

 

9.2.1636 (Gundersen, 1953, side 45) hadde Peder Rasmussen kjøpt et hus og grunn på Grimsageren av Jens Harestad. Jens skulle ta eiendommen tilbake og få to slettedaler i husleie for ett år.

 

15.2.1636 (Kiellands samlinger pakke 2, side 109) er den store steinen ved Hospitalet omtalt.

 

3.3.1636 (Gundersen, 1953, side 45) Isak Berentsen smed var nærmeste nabo til snekker Nils Markvardsen, som hadde solgt hus og grunn til Laurits Jenssen klokker. Laurits avsto eiendommen til Isak for 37 riksdaler 18 skilling. Grunnen tilhørte avdøde Klaus skomakers barn.

 

8.3.1636 (Erichsen, 1903, side 371) eller 8.2.(Kiellands samlinger pakke 2) ble det gitt grunnbrev på Kort Anchers grunn av byfogden Jens Tommessen. Den grunnen som smauet tilhørte gikk langs gaten fra Torkel Ølversens grunn og ut til Kuholmen brygge eller bro 28 alen. Erichsen skriver at Kort Anchers grunn tidligere var eid av Willum Anderssen. Solgt 5.4.1656 fra Henrik Hansen til Tjerran smed. Den eies i 1667 av hans datter Eva Willumsdatter – enka etter Rolf Olson.

 

1.12.1636 (Erichsen, 1903, side 194 og Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3) hadde Jon Svendsens krevd halve Kokkegrunnen, - etter kontrakten mellom Klaus Lauritssen og Jokkum Kirsebom - på Jons vegne.

 

1.12.1636 (Erichsen, 1903, side 194) var det en allmenning mellom magister Klaus Lauritsen Skabo og Reinert Svendsen. Reinert Svendsen hadde bebygd videre enn grunnbrevet ga ham lov til med 3 1/8 alen. Naboer og grander presten Samuel Lauritsen (Lind) på Finnøy, Elias Jakopsen (Agricola), skolemesteren på egne og sine brødres vegne, samt Søren Pedersen (Godtsen), Karsten Løtke, Willum Barkeland krevde at allmenningen måtte bli som før. Reinert Svendsen tilbød erstatning for grunnen. Magister Klaus (Skabo) svarte at om Reinert Svendsen ville holde ham fri for broren Jon Svendsens for halve Kokkegrunnen, etter kontrakt mellom ham og Jokkum Kirsebom på Jons vegne.

 

1.12.1636 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) synes Kokkegrunnen å være eid av Klaus Lauritssen og Jon Reinertsen. 1.12.1636 (Erichsen, 1903, side 194++?) var det en allmenning mellom magister Klaus Lauritsen Skabo og Reinert Svendsen. Reinert Svendsen hadde bebygd videre enn grunnbrevet ga ham lov til med 3 1/8 alen. Naboer og grander presten Samuel Lauritsen (Lind) på Finnøy, Elias Jakopsen (Agricola), skolemesteren på egne og sine brødres vegne, samt Søren Pedersen (Godtzen), Karsten Løtke, Willum Barkeland krevde at allmenningen måtte bli som før. Reinert Svendsen tilbød erstatning for grunnen. Magister Klaus (Skabo) svarte at om Reinert Svendsen ville holde ham fri for broren Jon Svendsens for halve Kokkegrunnen etter den kontrakt som var inngått mellom ham og Jokum Kirsebom på Jons vegne, og Reinert hvert år ville betale av samme grunn til magister Klaus igjen, ettersom dommer overlot grunnleien til ham og hans medarvinger, ville han avstå det, men ikke ellers. Reinert Svendsen kunne ikke gå inn på det. Saken ble utsatt i to uker. Saken oppe igjen 15.12.1636 (Erichsen, 1903, side 196).  Saken oversendes lagmannen.

 

I 1636-37 (Kiellands samlinger pakke 3) ble det ved den gamle mur som står på Kongsgård nest opp til Kirkegårdsmuren bygd et fangehus med tre fenglser, med en velving over. De murte doble bjelker i den gamle muren.

 

1637

 

4.2.1637 (Gundersen, 1953, side 48) skjøtet Nils Høg, Povel Knutsen og Sidsel enke etter Torn Sørensen til Anders Sørensen skredder på den grunnen Jon smed bor på.

 

20.3.1637 (Gundersen, 1953, side 49) hadde Jon Eriksen skredder solgt sin del i sin avdøde fars hus til Søren Torkildsen. Broren Helmik krevde nå sin andel i kjøpesummen.

 

29.3.1637 (Erichsen, 1803, side 208) ble hospitalsforstander Søren Torkelsen forlikt med Kristoffer tømmermann om at han skal bygge et hus på Hospitalet til egen kost med 10 eller 11 naver 20 alen langt 14 alen bredt med 9 omferder under bjerkene med et underlag og fire støkker ovenpå lemmen, men sparrer og en sval på den nordre side av bindingsverket. Pris 40 riksdaler.

 

13.4.1637 Gundersen, 1953, side 49) stevnet Simen Berentsen Villum Jonsen for et gammelt fehus han hadde solgt til presten Jakop Pedersen. Huset hadde i lang tid stått på Simens hagegrunn, og som han betalte grunnleie for til kapitlet. Jokkum Kirsebom på vegne av sin svigerfar Villum Jonsen mente at Jakop Pedersen som var kapitelherre var nærmest til å kjøpe huset siden det sto på kapitelsgrunn. Salget ble hevet.

 

1.5.1637 (Gundersen, 1953, side 49) ble saken om almenningen avgjort slik at Reinert Svendsen lovet magister Klaus fri for Jon Svendsens krav på Kokkegrunnen.

 

1.5.1637 (Gundersen, 1953, side 49) ble  Klaus fri for Jon Svendsens krav. Jon Svendsen var sønn til Svend Hanssen. Etter dette er det stille om Kokkegrunnen.

 

10.6.1637 (Gundersen, 1953, side 49) var det bro ved Skolebekken.

 

10.6.1637 (Gundersen, 1953, side 49) bodde Wedel i Koholmen. 25.8.1640 (Kiellands samlinger pakke 2-3) hadde Vedel Eriksdatter solgt Jørgen Berentsen et stykke grunn. Vedel Eriksen bodde på Koholmen. Grunnen var mellom hennes eget og Idken enke etter Berent kremmers naust. Grunnen er i bredden tvers over på Vendels eget hus til ildhuset 15 norske alen og i lengde ut på sjøen 28 norske alen. Grunnleie til byen 9 skilling. 17.2.1668 avsto Thomas Kristensen grunnen til Jon Pfeiff. 9.2.1670 solgte Jon Pfeiff videre til Jørgen Thomassen.

 

23.8.1637 (Erichsen, 1903, side 211) stevnet Jørgen Simonsen på egne og medarvingers vegne Hans Lauritsen for hans avdøde far Simen Jakopsens etterlatte grunn i Stavanger, som Hans Lauritsen etter brannen hadde solgt for 20 riksdaler. Salget var gjort etter skiftebrev med Hans Lauritsens hustru Margrete Simensdatter og hennes to søsken etter deres avdøde mor. To av hustruens dødtre døde før faren. Jørgen Simonsen og hans to søsken fikk 5 riksdaler.

 

28.8.1637 (Kiellands samlinger pakke 2 og Erichsen, 1903, side 212) lyste Jørgen Jonsen Pfeiff et kjøpebrev av Hagge Ross i Dunkerque på en eiendom som Anders Rosenou hadde gitt Ross i pant. Den lå over og nedenfor gaten. Kielland (Kiellands samlinger pakke 2) skriver at eiendommen antakelig har ligget ved Øvre Strandgate nærmest Torvet. Skjøtet var datert ”Stocke” 28.3.1637.

 

23.10.1637 (Erichsen, 1903, side 212-213) ble Bernt Johansen smed stevnet etter grunnbrevet av 29.1.1606. Bernt smed hadde betalt en slettedaler årlig i ti år i stedet for en riksdaler for kapitelsgrunnen. Presten Jakop Pedersen hadde rett på leien.

 

28.10.1637 (Gundersen, 1953, side 51) hadde Willum Andersen kjøpt en grunn i Østervåg for 18 riksdaler. Tidligere hadde Sissel enke etter Torn Sørensen hatt denne. 27.11.1637 (Gundersen, 1953, side 52) kjøpte han også Gjertrud jordmors grunn (i Østervåg) for 22 riksdaler.

 

28.10.1637 og 27.11.1637 (Kiellands samlinger pakke 2 og Gundersen, 1953, side 51-52 ) hadde Sissel enka etter Torn Sørensen solgt en del grunner for gjeld:

a)      en grunn på Koholmen til Karl Willumsen for 45 rdl;

b)      en grunn i Østervåg - Gjertrud jordmors grunn til Willum Anderssen for 22 rdl.

c)      Fredrik Eidens grunn til Karsten Lytke for 16 rdl.

d)     Grunnen mellom Peder skredder og Hans Kortsen beholdt stiftsskriveren Godske Pedersen.

 

14.12.1637 (Gundersen, 1953, side 52) satt Peder Hoffmann, Haldor Bjørnsen, Antonius på Bakken, Knut Haldorsen og Ole Torgersen på grunner som tilhørte kongen.

 

1638

 

22.1.1638 (Erichsen, 1903, side 215) fikk Knut Nilsen, Jon tømmermann, Gunder i Trappen og Mikkel i Kuholmen oppgaven med tømmerarbeid på Rådstuen med tømmerverk, loft og golv.

 

29.1.1638 (Gundersen, 1953, side 52) hadde Nils Åmundsen kjøpt av avdøde Stoer Jons enke Karen Pedersdatter i Bergen en grunn som tilhørte kongen med tilhørende hus.

 

6.3.1638 (Erichsen, 1903, side 217) stevnet Elias Jacobsen (Agricola) Sidsel enka etter Torn Sørensen for en grunn ved Kogjerdet. Et pantebrev fra Ole Tarildsen av 3.3.1626 ble framlagt.

 

14.3.1638 (Erichsen, 1903, side 216) stevnet Elias Jakopsen (Agricola) på egne og medsøskens vegne Sissel enke etter Torn Sørensen for en grunn som Ole på Kleven hadde pantet til Elias avdøde far – presten Jakop på Jåsund 3.3.1626. Ole hadde rømt byen for en god tid siden. Anføres å ha hørt til byens ”Tagemark” (= Bymark). Ingen opplysninger om betalt grunnleie. 26.4.1638 (Kiellands samlinger pakke 2 og Erichsen 1903, side 217) er saken oppe igjen om ”Kugjerdet”. Ole Tarildsen rømte for sin forseelse for om lag 12 år siden. Ingen grunnleie var betalt til byen siden, og grunnen var forbrudt til grunneier.

 

16.7.1638 (Kielland, pakke 2, legg 3, side 10) omtales bispens nye bygning.

 

10.9.1638 (Kiellands samlinger pakke 2 og Jonasen, 1953, side 134 – se Erichsen, 1903, side 230) skjøte fra presten Rasmus Mikkelsen i Suldal til Jens Jørgensen Brun på to grunner i Stavanger, som avdøde Albert Mogensen bodde i tidligere.

 

29.11.1638 (Gundersen, 1953, side 54) bodde Jon Skot i Koholmen.

 

1639

 

15.1.1639 (Erichsen, 1903, side 227 og Kielland samlinger pakke 2) hadde Albert Sandersen i Egersund ikke betalt tre riksdaler i grunnleie i tre år (1630, 1632 og 1633) til kongen. Grunnleien var en daler i året. Videre 1,5 riksdaler i året i grunnleie på en grunn som tilhørte Rosenkranzene (de Rosenkransers grunn) etter Peder Hanssens seddel.

 

21.12.1639 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3, side 109) ble det forbudt å spa torv i byens tagemark til brensel.

 

1640

 

3.2.1640 (Erichsen, 1903, side 239) skjøtet Hans Kortsen og hans hustru Margrete Svendsdatter til Kristen Trane og hustru Anne Jensdatter den grunn de tidligere bodd i, og som ligger nest opp til Kristen Tranes grunn og våning som han selv bebor. Han leverte fra seg sine adkomstdokumenter nemlig presten Kristen Pedersen skjøte av 6.3.1588 til avdøde Jørgen Knutsen og kapitelets grunnbrev av 7.4.1589, som Kristen Tranes svoger borgermester Søren Pedersen annammet (mottok).

 

8.2.1640 (Kiellands samlinger pakke 2 og Erichsen, 1903, side 240) ga lensherren Henrik Thott grunnbrev til Willum Jonsen de 4,5 alen mellom Villum Jonsen og avdøde Jørgen Pfeifs grunn, som ved lagmannsdom ble tilkjent kongen.

 

8.2.1640 (SAS, lensarkiv, boks 5 og Lexow, 1969, side 52) avhendet borgermester Severin Pedersen (Godtzen) en øde grunn ved den sørlige kirkeristen som har vært en del av den gamle bispegården hvor Kongsgård nå befinner seg, til kongen ved lensherre Henrik Thott til Boltinggård. Søren Pedersen hadde kjøpt den av avdøde Jørgen Kaas. Den skal nå ligge til Kongsgård. Han fikk i oppgjøret en gård i Gand skipreide, som gir et halvt pund korn i leding.

 

10.2.1640 (Erichsen, 1903, side 240, Bærheim, PA1, IX, bok II side 75 og Kiellands samlinger pakke 2) skjøtet Willum Jonsen med samtykke av sin hustru Randver Østensdatter fra Henrik Thott til Bollinggård to av sine grunner og eiendommer med tilhørende bolverk vest for og opp til Gårdsbryggen. Den ene nest nedenfor Jørgen Pfeiffs grunn på 14,5 alen og den andre nest opptil 19,75 norske alen langs ned med Fårdsbryggen i sør og nord. Begge like bredde oppe og nede begge 17,75 alen. Det er etter Henrik Billes skjøte.

 

2.6.1640 (Kiellands samlinger pakke 5) ga kong Kristian IV Løffre prebende til lektoren i Stavanger.

 

17.8.1640 (Gundersen, 1953, side 61) hadde Anders Jonsen hus og hage på Bakken. 6.4.1631 hadde så Søren Jorildsen fått lov til å rydde og bygge på samme grunn. Anders fikk da en godtgjørelse.

 

25.8.1640 (Kiellands samlinger pakke 2-3) hadde Vedel Eriksdatter solgt Jørgen Berentsen et stykke grunn. Vedel Eriksen bodde på Koholmen. Grunnen var mellom hennes eget og Idken enke etter Berent kremmers naust. Grunnen er i bredden tvers over på Vendels eget hus til ildhuset 15 norske alen og i lengde ut på sjøen 28 norske alen. Grunnleie til byen 9 skilling.  Vitner Karsten Lytke kemner, Hans Kortsen og Hans Lauritsen borgere. 17.2.1668 avsto Thomas Kristensen grunnen til Jon Pfeiff. 9.2.1670 solgte Jon Pfeiff videre til Jørgen Thomassen.

 

1641

 

15.1.1641 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3, side 108 – med referanse til original i Stavanger Museum, omtales i Erichsen, 1903, side 440) solgte borger Albert Sandersen og hustru Eline Pedersdatter til borger og sorenskriver over Jæren og Dalane Henrik Hanssen og Lisbet Jensdatter på to grunner, som etter ildskade (dvs. i 1633) enda er ubebygd. Den ene over gaten mellom avdøde Bernt (dvs. Berntsen) kremmers og Johan (dvs. Fredriksen) bakers våninger og grunner. Den andre mellom gaten til sjøen, mellom borgermester Søren Pedersens gård og Hans Jenssen Fåborgs grunner. Dokumentet er medforseglet av borgermester Povel Knutsen og rådmann Jokkum Kirsebom. Dokumentet framlagt i sak 23.9.1678 (à se nedenfor), da lektor Mats Tausen bodde der. På naboeiendommen bodde da rektor Jens Godtzen. Hans foreldre hadde i mange år bodd der.

 

I 1641 (Kiellands samlinger pakke 2 – trolig Kiellands tolkning av flere dokumenter..) hadde Henrik Hanssen hage sør for et hus og en hage som tilhørte Johan (dvs. Fredriksen) Bager, og etter ham kom biskop Humble. Sønnen Kristen Humble og datteren Maria Humble arvet den. 20.6.1665 solgte de den til borgermester Bernt Svendsen. Denne eide allerede en eiendom på nordsiden av denne grunnen. 5.10.1664 pantsatt han den til De fattiges begravelser, sin grunn over og nedenfor gaten. Eiendommen lå mellom Bent Svendsens eiendom på den nordre og borgermester Henrik Hanssens hage på den søndre side.

 

1642

 

1643

 

11.3.1643 (Erichsen, PA 110, bok 17, side 127-128 og Erichsen, PA110, IV) gjør Torkel Ølffuersen, Johan Fredriksen, Hans Laursen, Peder Gundersen, Isak Berentsen og Oluf Gjermundsen det kjent at de var etter borgermesternes befaling – Povel Knutsen og Severin Pedersen, forsamlet på en sjøgrunn som kapitelet eier. Den lå mellom Jokkum Kirseboms grunn på den ene siden og Karsten Løtkes grunn på den andre siden. Skiftet var mellom Olav Antoniussen, Else Antoniussdatter, Apellone Jespersdatter og Mette Jespersdatter. Det var arv etter deres mor Eline Mogensdatter. Den ble målt i lengde fra det øverts hjørnet av Jørgen Pedersens hus og ut på sjøen – like ved Karsten Løtkes bolverk 24 og 6,25 norske alen, og 11 norske alen bred ved sjøen. Jørgen Pedersen som var gift med Else Antoniussen, Jakop Davidsen var gift med Mette Jespersdatter, Oluf Antoniussen, Jokkum Lamb var gift med Apelonne Jespersdatter. Jørgen Pedersen beholdt grunnen som hans hus sto på. Den strekker seg i lengde 15 norske alen. Jon Lamb og Jakop Davidsen tar fra Jørgens hus og ned på sjøen 17,5 norske alen. De andre søsknene fikk en alen grunn. Jon Lamb og Jakop Davidsen overlot Jørgen Pedersen 14,75 norske alen, og ellers fritt for videre å bygge utover sjøen.

 

2.11.1643 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) solgte biskop Wegner til borgermester Bernt Svendsen gård og grunn med tilhørende sjøgrunn like nedenfor. Se à 10.3.1675 nedenfor.

 

1644

 

 

1645

 

22.1.1645 (SAS, Stavanger len, 1569-1680 boks 57 – i original) Anne Lauritsdatter enke etter sokneprest Gabriel Lauritzen skjøter til byen til dens fornødne bruk ved borgermester og råd ved Karsten Lytke. Det var en grunn på Torget som Gjert Brouer tidligere hadde bebodd. Årlig grunnleie. To vitner Ditlef Lauritzen og Lauritz Gabrielsen.

 

1.4.1645 i Stavanger (Erichsen, PA 110, bok 17, side 129 og Erichsen, PA110, IV) solgte Jon Thomassen Lamb og kona Apellone Jespersdatter til sin svoger Jørgen Pedersen og hans hustru Else Antonsdatter sitt hus og grunn i Stavanger. Det lå mellom Jokkum Kirseboms hus og grunn på den ene side og Karsten Løtkes gård og grunn på den andre. Grunnleie betales til rett grunneier.  Medforsegelet av Karsten Løtke og byskriver Severin Pedersen. To tydelige segl med bumerker.

 

1646

 

17.3.1646 (Digitalarkivet, NRA diplomer, side 63478, Kiellands samlinger pakke 2, Kiellands samlinger pakke 3 og Elgvin, PA149-1 med referanse ref dipl NRA) festet byfogden en av kongens grunner i Østervåg til Gunder Rasmussen og hans hustru Birgitte Olufsdatter. Peder Hanssen skredder hadde bodd på før. Den strekte seg i lengde på sørsida – beregnet fra gata og til den østre enden i hagen 54 alen. Videre fra gaten til øverst i hagen på den nordre side 47 alen. Bredden over den østre ende i samme hage 15 alen. Bredden midt i hagen  mellom avdøde Hans Kortsens og Peder Gundersens tomter og plankeverket 20,5 alen. Bredden mellom Peder Gundersen og Magdalena Albretsdatters tomt var 15,5 alen, og for det meste av samme tomt 17,5 alen bred langs med gaten. Årlig grunnleie 20 skilling.

 

1647

 

17.1.1647 solgte Johannes Olsen til Peder Knudsen en liten sjøgrunn på Stranden. Skjøte fra Jørgen Jenssen Bruen som formynder for Peder Knutsens sønn Peder Pedersen til Ole Goutesen 9.1.1699. Skjøte til Didrik Anders Freuordt (?) (hans svoger) 8.2.1700.

 

9.7.1647 (Bærheim, PA 1, IX, bok II, side 64-65) solgte Lisbet Sørensdatter med fullmakt fra hennes mor Maren Thomasdatter og hennes brødre Jens, Hans og Nils Sørensen til superintendent Thomas Kortsen Wegner en grunn og plass tvers over for Bispegården, nest på opp sørsiden Isak Vigleifsens hus og grunn. Tre seglmerker: Søren Torkildsen (T+S i seglmerket), gullsmed Mikkel Andersen (uleselig) og Willum Andersen (en palme? med en strek midt på stammen). Bærheim tilfører: ingen notiser om tinglysing eller pantsetting.

 

1648

 

1649

 

1650

 

4.8.1650 (Erichsen, 1903, side 275) solgte Eva og Jonas Willumsdatter en eiendom til Tore Pedersen. Dokumentet ble framlagt i retten 28.8.1662. 4.8.1650 (Kiellands samlinger pakke 2) skjøtet Joren Willumson (sønn av Willum Anderssen) hus og grunn (som tilhørte søsteren Eva) til Tore Pedersen.

 

1651

 

4.2.1651 (UiB - http://marcus.uib.no/instance/charter/sab-1651-02-04.html) ga Domkapitalet i Stavanger grunnbrev til borger Karsten Lykke / Løtcke på en av Krigens grunner som han bor på. I lengde 59 norske alen sjøen og bredden til Algaten 20 norske alen, de 2 ½ alen uberegnet som Reinert Svendsen seg til forhånd hadde av M. Lars, av hvilken der går ingen grunnleie, bredden uti flømål 14 ½ alen. Grunnleie fire slette mark som betales til St. Mikeals dag. Bakpå pantsatt 10.1.1660 – kalt Krigens grunn. Løs lapp: Grunnbrev av M: Jens Pedersen lesemester i Stavanger.

 

14.4.1651 (Digitalarkivet, NRA diplomsamling, side 63483 og Elgvin PA 149, med ref dipl NRA) skjøtet byfogden Jakop Thomassen på vegne av kongen til rådmann Jokkum Kirsebom en tomt som Halvor Thaulsen nå bor på. Den er opp mot Kleven – tverrs over for huset til Henrik maler. Lengde 18 norske alen og bredde 10 alen. Grunnleie 6 skilling danske. Jakop Homassens segl under. Bak: Fordum Kirseboms grunnbrev der Halvor Tharaldsen bor.

 

1.5.1651 (Digitalarkivet, NRA diplomsamling, side 63483 og Elgvin PA 149, ref dipl NRA – jf 14.4.1651 over) solgte rådmann og gullsmed Jokkum Kirsebom den han fikk av kongen som ligger mot Kleven til borgeren Halvor Tharaldsen. Seks skilling grunnleie. Signert med segl under. Bak: Halvor Tharaldsens kjøpebrev på den grunnen han bor på.

 

13.5.1651 (Erichsen, 1903, side 284) fikk Gjermund Trogmaker grunnbrev på sin grunn på Stranden.

 

13.6.1651 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) ble en hageplass solgt av byen til Knut Klaussen. I bredde langs broa 16 alen og i lengde ved den østre siden langs plankeverket 30 alen, lagt utenfor på sjøen fra broen til Thomas Kristensens ubygde grunn, vest, øst og nord.

 

1652

 

18.3.1652 (Digitalarkivet, NRA diplomsamling, side 63484 – svakt blekk, Kiellands samlinger pakke 2 – med henvisning til ” ad dipl” og Elgvin PA 149 med ref til dipl NRA) solgte Lisbet Olufsdatter – enke etter borger Kristen Hanssen til borger Robert Pfeiff et stykke grunn som Jon Sandersens hus ved gaten nå står på. Det ligger mellom hennes egen grunn og Peter Pedersens våning. I lengde 18,5 norske alen i bredde 11,25 alen. Grunnleie til eieren. Vitne Karsten Løtke. Ett bumerke og to seglmerker under. Lest på Stavanger rådstue 5.3.1653.

 

14.6.1652 laget Willum Andersens enke et dokument om at hennes mann hadde solgt til Olav Trondsen et lite stykke grunn 1,5 alen bredt nedenfor gaten til sjøen – tett hos avdøde - som kalles Kokks grunn.

 

Kielland (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3) skriver at Adam Einem (??) og Kristian Kokk hadde bodd på en grunn som var i bredde 15 alen og i lengde fra sjøen 20 alen. Kapitelet skjøtet denne 16.6.1652 til Peder Knudsen.

 

1653

 

29.3.1653 (Elgvin PA 149, boks 1 – ref dipl NRA) ga domkapitelet arvefeste på to tomter til R Pfeiff med årlig grunnleie 4 slettedaler eller 64 skilling danske. En sjøtomt på Grimsageren som Anders Rosenan bodde på. Anders hadde kjøpt av Her Rasmus i Suldal. I bredden til Algaten nest ovenfor sjøen 35 norske alen 1 kvart i lengde på begge sider 50 norske alen. Videre en hageplass ovenfor samme sjøtomt. I bredden nederste Algate 32 alen. I lengde fra nederste Algate opp til øverste Algate 44,5 alen 1 kvart. I lengde på den andre side ned til nederste Algate 51,5 alen. Grunnleie 4 slette mark eller 64 skilling dansk.

 

19.4.1653 (SAS, pantebok 2A) solgte Willum Andersens enke en eiendom.

 

26.4.1653 (Digitalarkivet, NRA diplomsamling, side 63484, Kiellands samlinger pakke 2-1 med referanse til ”ad dipl” og Elgvin PA 149 ref dipl NRA) solgte Johan Hieromniussen Vever til Endre Thorsen – som tjente borgermester Severin Pedersen – sitt iboende hus og grunn med hageplass, med hageplass. Grunnleie til borgermester Severin Pedersen. Vitner borgerne Severin Brun, Peder Kristensen og Henrik Breeser (?). Tinglyst 30.6.1653 og innført i folie 233.

 

1654

 

24.2.1654 (Erichsen, PA 110, IV) var det skifte mellom Jakop Jokkumsen, David Jokkumsen, Gabriel Jokkumsen, Anne Jokkumsdatter samt Lisbeth Jokkumsdatter – gift med Johan Lange.  Johan Lange fikk deres fars våning og dets grunn (omtales også som gård) ved sjøen og gaten.  Grunnleie må betales. Grunnen er tvers over gaten fra hans vinduer, i det huset han nå bor i.

 

24.9.1654 i Stavanger (Erichsen, PA 110, bok 17, side 129) solgte Jokkum Jokkumsen, sokneprest i Sogndal og prost i Dalane, Daniel Jokkumsen medtjener i Lund prestegjeld, samt Gabriel Jokkumsen og Anne Jokkumsdatter at de har andeler i deres avdøde fars gård og 160 rdl i Lund prestegjeld, Gabriel Jokkumsen 40 rdl og Anne Jokkumsdatter 80 rdl. De solgte til deres svoger Johan Lange og hans hustru Lisbet Jokkumsdatter – som også hadde en søsterlodd. Medforseglet av rådmann Godske Pedersen og Karsten Løtke.

 

9.11.1654 (Digitalarkivet, NRA diplomsamling, side 63485, Kielland, samlinger pakke 2-3 med referanse til ”ad dipl” og Elgvin, PA 149 ref dipl NRA) borgerne og lagrettemennene Karsten Løtke, Albret Kron, Peder Gundersen, Gunder Rasmussen og Hans Kortsen gjør kjent arven etter presten Jakop Høgs barn. Det var en odelsgrunn fra avdøde lagmann Jakop Raschs grunn og våning ved Torvet. Det var nå med planker og bygninger inngjerdet. Skjøtet fra Helge Olsen i 1577 ble framvist. 34 norske alen. Det ble så fra avdøde lagmann Rachs (??) enkes bud Malchior Berentsen, Isak Vilessens, vist fram et grunnbrev fra domkapitlet og et skjøtebrev fra avdøde Nils Høg til avdøde Willum Jonsen på naboeiendommen. Hennes grunn var i bredde langs nedre gate nesten 25 alen. I bredde langs øvre gate 32 alen. Barnas grunn settes i bredden øverst 34 alen, bredden langs nedre gate 28,25 alen. Lengde opp og ned mellom begge gatene 41 alen. Avdøde lagmanns bygning sto inne på Jakop Høgs barn grunn.

 

1655

 

 

1656

 

13.2.1656 (Gundersen, 1953, side 153) utstedte Jens Evertsen en obligasjon på et naust og et lite våningshus med grunn på Stranden.

 

1657

 

1658

 

1659

 

6.1.1659 (Digitalarkivet, NRA diplomsamling, side 63487 og Kiellands samlinger pakke 2) pantsatte borger Karsten Løtke for sin gjeld på 200 riksdaler til Morten Seehusen sine hus, gård og grund, som Løtkes svoger Phillip Jørgensen tidligere brukte. Seehusen kunne 20de dag flytte inn i huset og deretter uten oppsigelse bruke det i fire år mot årlig husleie 20 riksdaler og deri avkorte pantet. 27.2.1663 overdro han eiendommen til Morten Seehusen til full eiendom. Naboer var Knut Klaussen og Lars Sørensen. Tre segl: Karsten Løtke, Jakop Thomassen og Johan Lange. Tinglyst på Stavanger rådhus 16.3.1659, og innført i byens bok side 140.

 

22.2.1659 (Erichsen, 1903, side 288) pantsatte Maren enke etter mester Klaus (Lauritsen Skabo) hus og gård i Stavanger for 100 riksdaler til fattigkassen. 6% rente.

 

11.8.1659 (Erichsen, 1903, side 433) ble det avholdt skifte etter Anne enke etter Nils Høg. Den tilfalt deres barn. Retten til en eiendom på Stranden var etter deres morsøster Maren enke etter borgermester Henrik Hanssen, som hadde avhendet den til Gabriel Jokkumsen (avdød i 1675) for 60 riksdaler.

 

6.9.1659 (Kielland, pakke 2, legg 3) solgte Ole Gregersen til Kristen Kristensen to grunner over og nedenfor gaten og til sjøen, mellom Gjermund Sørensens hus og Aslak Jenssens våning.

 

I 1659 (Kiellands samlinger pakke 2) omtales Blegedammen.

 

1660

 

23.8.1660 (Erichsen, PA 110, bok 17, side 130) solgte sokneprest Jokkum Jokkumsen i Sokndal til sin svoger Johan Lange en grunn som han har arvet etter sine foreldre. Den ligger tvert over gaten til det huset Johan Lange bodde i. Seglmerket til Jokkum Jokkumsen Kirsebom på rød lakk er under.

 

28.11.1660 (Digitalarkivet, NRA diplomsamling, side 63487, Kiellands samlinger pakke 2-3 og Elgvin, SBA, PA 149, ref dipl NRA) solgte Nils Gunbjørnsen hus, grunn og hageplass på Koholmen til Oluf Taraldsen (Thorkilsen) Hag(e)li.

 

1661

 

8.2.1661 (Kiellands samlinger pakke 2-1, Kiellands samlinger pakke 2, legg 3 – referanse ”ad dipl” og Elvin, PA 149 boks 1, med refereranse til diplom i NRA) lå Knut Klaussons eiendom ovenfor Jon Pfeiff. Ved skiftet etter Anne Knutsdatter – Knut Klaussen Kokks enke 27.10.1691 beholdt hennes andre mann Kort Høyer hovedeiendommen. En annen gård gikk til hennes…

 

8.2.1661 (Digitalarkivet, NRA diplomsamling, side 63488, Kiellands samlinger pakke 2, nr 3, side 3 – med referanse til ”ad dipl”) vitnet Gunder Rasmussen, Kristen Kristensen, Jens Ølversen, Laurits Søsrensen, Laurs Jonsen og Isak Tordsen borgere og lagrettemenn etter borgermesterens befaling.  Om en ”veite” eller rennestein på vestsida av dagens Torg, går over Knut Klaussens og Robert Feiffs grunner, til sjøen. ++Seks seglmerker under. Tinglyst 11.2.1661.

 

25.5.1661 (Gundersen, 1953, side 23 og Kiellands samlinger pakke 2) på en grunn mellom Håvard Evensons grunn på den ene side og Torn Hanssen på den andre.

 

25.5.1661 (Kiellands samlinger pakke 2) solgte Erik Dale denne videre. 13.2.1626 (Kiellands samlinger pakke 2) ga Gjertrud Bjørnsdatter – Endre Salomondsens enke grunnbrev. Skjøtebrev fra Erik Dale til Ole Gudfastsen 25.5.1661 (Gundersen, 1953, side 23 og Kiellands samlinger pakke 2) på en grunn mellom Håvard Evensons grunn på den ene side og Torn Hanssen på den andre.

 

15.11.1661 (Gundersen, 1953, side 65) skjøtet Gunder Størkersen til Rasmus Endresen et lite hus med grunn ved Kleven.

 

22.12.1661 (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3, side 6) hadde Jens Evertsen bager pantsatte til Jon Salomonsen Gimre sitt his og grunn for 190 riksdaler.

 

1662

 

9.1.1662 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3 og Gundersen, 1953, side 68) skjøtet Isak Vigleifsen til Erik Tørresen på kongens grunn.

 

4.4.1662 (Digitalarkivet, Rådstuerettsprotokoll BB1, side 8 og Gundersen, 1953, side 65) skjøtet Maren enke etter Søren Torkelsen til Laurs Jonsen seks norske alen grunn. Vitner Jørgen Klausen og Laurs Søfrensen.

 

17.7.1662 (Gundersen, 1953, side 67) skjøtet Astri enke etter Hans Andersen til Bendiks Sørensen hus og grunn.

 

25.8.1662 (Kiellands samlinger pakke 2-3 og Erichsen, 1903, side 275) solgte Jonas og avdøde Anders Willumsen en gård i Østervåg til byfogd Hans Pedersen som hadde vært hans formynder. Faren Willum Andersson hadde eid den. Kjøper var Anders Tørreson.

 

19.9.1662 (Gundersen, 1953, side 67) vant Eva Willumsdatter en sak om noen hus. Ikke oppgitt hvor det var.

 

27.11.1662 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) Gjermund Trogmager (taumaker?) og hans enke Astri (Tray-Astri) hadde en grunn på Stranden. Pantsatt til Hans Pettersen.

 

28.11.1662 (Bærheim, PA1, bok II, side 62-63) skjøtet Anna Thomasdatter Wegner med sin mor Anne Kristensdatter Trane enke etter superintendent Thomas Kortsen Wegners samtykke til Isak Tordsen Bager og hans hustru Siri Pedersdatter en gård og grunn, som Petter Bildtsnider nå bor i, og er arvet etter hennes avdøde far. Liggende mellom Isak Vigleifsens grunn og våning, og gaten mot Bispegården på den den andre siden. Samt med nedenfor værende hageplass mellom øvre og nedre gate.  Grunnleie. Vitner borgermester Bernt Svendsen og byskriver Søren Pedersen. Fire seglmerker. Lest på rådstuen 4.11.1663.

 

1663

 

15.1.1663 (Digitalarkivet, NRA diplomsamling, side 63488 og Kielland samlinger, pakke 2) var det en sak mellom borger Jon Jørgensen Pfeiff og hans stefar Robert Pfeiff om en gård og grunn i Stavanger. Vitner Severin Pedersen og Bernt Svendsen borgermestre, Bernt Berntsen, Hans Pedersen, Jakop Thomassen og Søren Pedersen rådmenn. Seks seglmerker under. Tinglyst 24.9.1663.

 

5.2.1663 (Erichsen, 1903, side227-328) pantet Johan Træl sitt hus og andre eiendeler for 50 riksdaler.

 

13.2.1663 (Gundersen, 1953, side 70) pantet Jens baker til broren Jørgen baker på et naust og et lite våningshus på Stranden for 40 riksdaler. Lånt i 1656.

 

27.2.1663 (Kiellands samlinger pakke 2-1 og 2-3 – referanse til ”ad dipl” og Erichsen, 1903, side 296) solgte Anne enke etter Karsten Lytke en gård til Morten Seehusen. Den hadde tidligere vært pantsatt til Morten Seehusen. Knut Klaussen og Lars Sørensen var da naboer.

 

5.3.1663 (Erichsen, 1903, side 288) ble rådmann Bernt Svendsens pantebrev på 100 riksdaler til Fattigkassen (av 22.2.1659??) på hus og grunn framlagt. 6% rente.

 

19.3.1663 (Kiellands samlinger pakke 2, side 6) ble det dømt at pantet Jens Evensen bager hadde til Jon Gimre av 21.12.1661 hvor det var påløpt 7,5 riksdaler 2 ort i renter skulle tiltredes av Jon Gimre.

 

2.4.1663 (Kiellands samlinger pakke 2) sak mellom Jon Jørgenson Pfeiff og hans stesønn Robert Pfeiff om gård og grunn i Stavanger.

 

2.4.1663 (NRA diplomsamling, side 63488, Kiellands samlinger pakke 2, legg 3, side 6 – med referanse til ”ad dipl” og Elgvin PA 149-1 med referanse til diplom i NRA) vitnet Hans Pedersen byfogd, Gunder Rasmussen, Jens Evensen og Ole Rasmussen lagrettemenn. Rådmann Bernt Berntsen på hans hustru Andrian Jensdatter vegne. Hans svigermor Karen Jensdatter presten Jens (Jørgensen) på Hjelmelands vegne. Det var om en øde plass og grunn med en øde kjeller som var murt. Videre om et stykke grunn nedenfor, som de to søstre hadde arvet etter sine avdøde foreldre. Den lå mellom sogneprest og prost Ditlef Lauritssen Skaboes hus og grunn – til den øvre gate – og predikant og kannik Kristen Anderssen Sæbø til den nedre gate, og begge deres grunner i vest og hustru Mettes grunn og våning i øst. Grunnen var oppmålt og delt i to mellom de to søstrene slik: Først på Ditlefs hus langs kjellermuren til den øvre gate strekker seg i bredden seg 21 alen, siden på kjellermuren inn på den øde grunnen langs og tett ved kirkegårdsmuren, i bredde 16,5 alen, så den partens hele bredde er 37,5 alen, dernest nedenfor kjellermuren fra Ditlefs hus og grunn …alen, så den hele bredde på den sted fra Ditlefs vånings er 32,5 alen, og strekker seg i lengde fra …aldemuren (blekkflekk) over til gaten, til hr Kristians ildhus’ dråpefall så vidt muren er .. lige ned 26 ¾ alen. Men ved den nederste gate fra hr Kristian Andersens opprettede planker ikkunhed 7,5 alen, alt sammen med sjællandske alen. Dette er en halvpart. Den øde plass er på den ene side  og opp til hustru Mettes grunn og eiendom. I Hans Pedersens segl en stående fugl med utspilte vinger.

 

7.4.1663 (Gundersen, 1953, side 69) skjøtet Jens Pedersen skredder til Nils Jørgensen et hus.

 

11.5.1663 (Gundersen, 1953, side 71) hadde Torn Hanssen og Ole Gudfastesen kranglet om grensen.

 

3.9.1663 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3) hadde Johan Lange en brygge.

 

13.9.1663 (Gundersen, 1953, side 69) skjøtet Anne Thomasdatter enke etter Peder Anbjørnsen til Peder Salomonsen hus og grunn nest opp til avdøde Knut Lauritsens hus ved Kleven.

 

18.9.1663 (Erichsen, 1903, side 297 og Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) skjøte fra Maren – borgermester Henrik Hanssens enke til Torkel Størkersen på hennes hagegrunn ved Kleven.

 

24.9.1663 (Kiellands samlinger pakke 2) ble Robert Pfeiff dømt til å utlevere Jon Jørgensen Feiff sine grunnbrev på gården, eller Jon kunne hos grunneieren erverve seg nye. Grunnbrev fra byfogden til Jon Jørgensen Feiff på den grunnen han bor på, med årlig grunnleie en slette daler 6 skilling av 17.12.1664. Jørgen Pfeiffs gård ble på skiftet over til hans enkes annen mann Robert Feiff, mens de to sønenene fikk i gården .. som arv.

 

1664

 

1.1.1664 (Gundersen, 1953, side 73) pantet borger Jørgen Pedersen til Peder Rege for 70 riksdaler hus og grunn nest opp til Johan Langes som Maren enke etter Peter Dorenfelt bodde i.

 

19.1.1664 (Kiellands samlinger pakke 2) ga byfogden grunnbrev til postmester Søren Pedersen på den grunnen han bor på. Bredden til gaten fra Peder Tollaksens grunn til avdøde Søren Torkelsens grunn og hus 44,5 alen. Oven for gaten midt gjennom gården ut til sjøen så langt som kan bygges  og bolverk lagt 94 alen,fra det nederste ildhushjørnet og tvers over  almenningen 64,5 alen ovenfor naustet. Fra almenningen til Peder Tollakssens planker 56 alen nedenfor naustet. I flomålet fra … Peders sjøhus’ dråpefall til Anders Tørresens grunn og bolverk bred 33,5 alen. Lengst nede ved sjøen fra Peder Tollaksens ytterste sjøhushjørne til Anders Tørresens nederste bolverkshjørne 34 alen. Fra Thomas Sørensens hage til Søren Pedersens naust..4,5 alen alt i norske alen. Grunnleie til kongen 2 riksdaler 3 ort 2 skilling.

 

26.3.1664 (Kiellands samlinger pakke 2-3 og Erichsen, 1903, side 379) pantsatte Laurits Falmersen sitt iboende hus og hageplass for 100 rdl til Jakop Vold på Rennesøy. 9.9.1667 overdrog han den til organisten Laurits Simenson.

 

8.6.1664 (Gundersen, 1953, side 70) hadde Jon Hieronymusen tidligere kjøpt av Maren enke etter Henrik Hanssen et stykke grunn - tverrs over for det huset han bodde i. Han ga det videre til unge Søren Pedersen.

 

11.6.1664 (Erichsen, 1903, side 331 og Gundersen, 1953, side 160) kjøpte Gabriel Jokkumsen det hus og eiendom som han nå bodde i av Maren - enke etter Henrik Hanssen. Vitner presten Peder Sørensen og Hans Pedersen.

 

14.6.1664 (Erichsen, 1903, side 317, Gundersen, 1953, side 70 og Axel Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) skjøtet presten Peder Sørensen i Kvinesdal til unge Søren Pedersen hans avdøde svigerfar Willum Anderssens iboende eiendom, samt hus og grunn mellom Thomas Sørensen og førnevnte eiendom. Videre et stykke grunn hvor avdøde Petter Karstensens hus sto før.

 

18.6.1664 (Kiellands samlinger pakke 2-3 og Erichsen, 1903, side 318) skjøtet presten Peder Sørenson i Kvinesdal til borger Anders Tørresen hus og gård i Østervåg ved unge Søren Pedersens hagegrunn på den ene side og allmenningen langs med sjøen på den andre side. Han har kjøpt den av presten Peder (se 14.6.1664).

 

18.6.1664 (Gundersen, 1953, side 70) skjøtet Maren enke etter Henrik Hanssen til Jens Jonsen hennes hus og odelsgrunn langs smauet ved avdøde Torns hage.

 

2.7.1664 (Gundersen, 1953, side 70) skjøtet Johan Lange til Herman baker på sjøgrunnen nest ved Johans våning.

 

11.6.1664 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3, side 10) ble det opplyst at et hus med grunn var eid av borgermester Nils Høg (eller hans hustru) hans enke Anne Hansdattter 11.8.1659. Det tilfalt barna, men ble nå solgte av barnas moster Maren Hansdatter – Henrik Hanssens enke den til Gabriel Jokkumsen Kirsebom. Han utstedte pantebrev til Maren Hansdatter – som ble arvet av sønnnesønnen presten Peder Godtzen i Kvinnesdal. Videre til Hr Kristian Klaussen Jæger 3.8.1676. En del tekst skrevet over annen tekst - vanskelig å lese.

 

18.6.1664 (Kiellands samlinger pakke 2) skjøte på Maren enke etter Henrik Hanssen til Jens Jonsen på dennes hus og grunn langs smauget ved avdøde Torns hage.

 

18.6.1664 (Kiellands samlinger, pakke 2) solgte Hr Peder til borger Anders Tørresen hus og grunn i Østervåg mellom unge Søren Pedersens hagegrunn og almenningen langs ned til sjøen.

 

22.6.1664 (NRA diplomsamling, side 63489, Kiellands samlinger pakke 2 – referanse til ” ad dipl” og Elgvin PA149-1 med referanse til diplom i NRA) solgte Jens Evertsen (Effuersen) til Svend Lauritssen / Laurson sine vånhus på Stranden med tilhørende grunn mellom nedgangen til sjøen ved Søren Pedersens grunn på den ene siden og opp til Jens Eversens naust på den andre siden. I lengde fra veien og like ut på sjøen så langt det kan bygges og bo. Vitner Morten Røbke, Jens Sørensen borgere.

 

25.7.1664 (Erichsen, PA110, IV og B17, side 130) kjøpte! Herman Jokkumsen baker av Johan Lange en ubebygd sjøgrunn med leie til Utstein kloster. Den er mellom hans egen grunn på den ene side og Karen enka etter Henrik Bugge samt avdøde Willum Anderssens grunner på den andre side. Herman Jokkumsen og Johan Lange var naboer. Herman Jokkumsen Baker solgte 25.7.1664 (Erichsen, PA 110, bok 17, side 130) til sine naboer Johan Lange og Lisbet Jokkumsdatter Kirsebom en ubebygd sjøgrunn, som har årlig leie til Utstein kloster. Den lå mellom hans egen grunn og våning på den ene side, og Karen enke etter Henrik Bugge - samt avdøde Willum Andersens tomter på den andre side.

 

11.8.1664 (Gundersen, 1953, side 136) kjøpte Jon Willumsen en grunn som han bor på, som avdøde borgermester Henrik Hanssen hadde eid, og som barna hadde arvet. Den lå nede i bakken mellom Klaus Vitdzer skredders grunn og Tore Torgersen smed. Bredden til gaten var 32 alen.

 

23.8.1664 (Erichsen, 1903, side 315 og Kiellands samlinger pakke 2) skjøtet Maren enke etter Peter Dorenfeldt til major Ditlo Ross hennes hus og hageplass, der han nå bor. Signert av henne og sønnen Jokkum Petersen. 

 

5.10.1664 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) pantsatte Bernt Svendsen sin eiendom til De fattiges begravelser for 142 riksdaler, sin grunn over og nedenfor gaten.

 

7.12.1664 (SAS, PA 11 Kiekand, pakke 10A og i sammendrag i SBA, PA Axel Kielland, pakke 2) solgte borgermester Severin Pedersen Godtzen til sin svoger Morten Seehusen og min datter Elisabet («Lisebeth») Severinsdatter for 200 riksdaler en grunn og eiendom som kalles Jesper Bagers grunn. Den ligger rett ovenfor hans iboende grunn. De skal beholde den i sin levetid. Grunnleie. Signert av Severin Godzen og Elisabet Trane. Severin Godzens segl. Påskrift under av 22.3.1668 av Lisbet Trane som enke: Hennes svoger og kjære datter Elisabet Sørensdatter har nå betalt de 200 riksdalene. Han har trukket fra gjeld og betalt for gjeld i Hamburg.

 

17.12.1664 (Gundersen, 1953, side 71) ga byfogden grunnbrev til Jon Jørgensen Pfeiff på den grunnen han bodde på. Årlig grunnleie 1 slettedaler 6 skilling.

 

I 1664 (Kiellands samlinger pakke 2) var Ole Gudfastesen og Torn Hanssen naboer på Skagen. Grunnbrev på Ole Gudfasesens eiendom var av 13.2.1626 og utgitt av Gjertrud Bjørnsdatter enke etter Endre Salomonsen. Kjøpebrev fra Erik Dale til Ole Gudfastesen 25.5.1661 på en grunn beliggende mellom Håvar Evensens grunn på den ene og Torn Hanssen på den andre siden.

 

1665

 

4.1.1665 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) pantsatte Søren Tornson Skeie hans avdøde fars hus og grunn i Stavanger til sin svoger sorenskriver Mikkel Nilssen for 130 riksdaler. Faren var rådmann Torn Sørensen.

 

14.1.1665 (Kiellands samlinger pakke 2 – referanse til ”ad dipl”) skjøte fra kapitelet i Stavanger til Knut Hanssen på en grunn som tilhørte Harvid prebende i Stavanger.

 

24.1.1665 (Kiellands samlinger pakke 2 og Erichsen, 1903, side 349) pantsatte sorenskriver Thomas Kristensen en kornhage ”Grimsageren” i Stavanger for 50 riksdaler til presten Søren Sørensen Hoffmann på Finnøy.

 

16.2.1665 (Gundersen, 1953, side 71 og Kiellands samlinger pakke 2) makeskiftet Jens Knutsen sønn av Helvik enke etter skipper Torkild Ølversen med borger Laurits Jødelsen. Laurits skulle få et hus på Kuholmen og Jens skulle få Kleven. Vederlag 26 riksdaler.

 

1.6.1665 (Gundersen, 1953, side 71) skjøtet byfogden til Oluf Nilsen i ØStervåg en grunn ved allmenningen fra Maren Olsdatters hus og grunn.

 

20.6.1665 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) Johan (dvs. Fredriksen) bager eide og bodde på en gård, hus og grunn. Det gikk over til biskop Markus Humble. Nå solgte biskopens sønn presten Kristen til Skjold og datteren Maren deres arv i eiendommen til borgermester Bernt Svendsen – den lå til hans tidligere eiendom på den nordre side. I sør støtte eiendommen til borgermester Henrik Hanssens hage.

 

7.2.1665 (NRA, Rentekammeret, Kammerkanselliet, Kongeskjøter, Skjøtebok Oo 1661-1669) Utstein klosters grunnleie – se her: http://home.online.no/~akvitrud/1665-grunnleie-Utstein-kloster.htm.

 

6.6.1665 - tinglyst 4.9.1665 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3 og Erichsen, 1903, side 332) skjøtet David Davidsen på Stangeland til magister Jens Pedersen Hiermann sitt hus og grunn i Stavanger, nest ved mester Jens tidligere kjøpte grunn - Povel skrivers grunn.

 

20.6.1665 (Erichsen, 1903, side 334) skjøtet tidligere sokneprest i Skjold Kristen Markvorsen Humble sin brorslodd og Maria Markusdatter Humble sin søsterdel til borgermester Bent Svendsen og hans hustru Mette Kristensdatter Trane, det som er deres arv i den gård, hus og hage som Johan Bager eide og bodde i tidligere. Det ligger nest opp til Bent Svendsen i nord og avdøde borgermester Henrik Hanssen i sør.

 

11.7.1665 (Kiellands samlinger pakke 2) før Ole Gudfastsen kom i huset sitt hadde tømmermann Mogens Nilsen bodd der i 24 år, og før han Endre Olsen i 17 år. På Torn Hansens eiendom hadde hans foreldre bodd før ham. Skjøte fra Hans Laursen til Torns far på grunnen av 7.2.1631. Grunnbrev av 22.7.1617 6,5 alen langs gaten 32-38,5 alen bred.

 

4.9.1665 (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3, side 6) eide magister Jens P Hierman Povel skrivers grunn. Kjøpt i 1665 av David Davidsen en tilstøtende grunn.

 

19.9.1665 (Gundersen, 1950, side 22-23 og Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) Endre Olssen bodde og eide i 11 år (dvs fra 1654), tømmermannen Mogens Nilssen i 24 år (omkring 1630). Hus på Skagen ble solgt til Ole Gudfastson. 

 

19.9.1665 (Gundersen, 1953, side 137) bodde Kirsten Hansdatter på Skagen. De siste 60 år har grunnen mellom Ole skredder og Torn Hansen tilhørt Oles grunn.

 

30.10.1665 (Gundersen, 1953, side 72) skjøtet Anne enke etter Karsten Lytke og Anne Karstensdatter til borger Laurits Pedersen en part av hennes hage.

 

1666

 

13.1.1666 (kilde?) eide rådmann Bernt Berntsen hus og grunn på Kuholmen. Det var ved siden av Jakop Wold på Rennesøys hus og grunn. Han solgte til murmester Peder?

 

5.2.1666 (Gundersen, 1953, side 73) skjøtet skomaker Jens Lauritsen til Laurits Pedersen en hageplass. Anne enke etter Karsten Lytke hadde leiet den tidligere. Siden var den overlatt til Erik Dale for gjeld. På skiftet etter ham hadde Jens skomaker fått den som sin søsterlodd. Laurits skreder hadde tidligere den andre halve hagen.

 

15.2.1666 (Gundersen, 1953, side 73) skjøtet Erik Dales arvinger til Jens Lauritsen skomaker hus og grunn som han bodde i på Stranden mellom Johan Trells og Peder Knutsens hus.

 

13.3.1666 (Kiellands samlinger pakke 2, side 6) skjøtet rådmann Bernt Berntsen hus og grunn på Kuholmen til murmester Peder Nilsen for 80 riksdaler. Det var ved siden av Jakop Voll på Rennesøy og Knut Jonsens hus og grunn.

 

29.4.1666 (Erichsen, 1903, side 414) pantet Henrik Lantsen en grunn for 30 riksdaler til Birgitte Ubøe. Han skulle betale tilbake 10 riksdaler i året.

 

25.6.1666 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3 og Erichsen, 1903, side 347) solgte Adrian Henriksdatter – Henrik Hanssen datter – gift med borger Kristen Sørenson Godtzen i Kristiansand, sin søsterlodd (1/14) i Henrik Hanssens hus, grunn og eiendom til tidligere sorenskriver på Jæren Rasmus Svendsen (som visstnok var gift med en annen datter). Vitner Laurits Klaussen Skabo og Jørgen Henriksen Schurmann.

 

5.7.1666 (Gundersen, 1953, side 73) pantet borger Knut Jonsen til Laurits Eriksen Nerland for 26 riksdaler et sjøhus og grunn på vestsiden av Kuholmen.

 

30.8.1666 (Gundersen, 1953, side 74) pantet Herman baker til Jens Hiermann for 100 riksdaler sitt iboende hus og grunn. 6% rente.

 

30.8.1666 (Kiellands samlinger pakke 2, side 6) omtales Jon Pfeiffs steinkjeller.

 

20.9.1666 (Erichsen, 1903, side 352) etterlyste Lisbet Kristensdatter Trane enke etter Søren Pedersen om noen hadde rett til grunnleie i Nygrunn. Ingen meldte seg. Erichsen gikk ut fra at det er det samme som ”Nygård”, men det er neppe rett!

 

3.11.1666 (Kiellands samlinger pakke 2) grunnbrev til Anne – enke etter Jakop Thomassen på en gård ute på Stranden, I bredde fra Hans Peitersens grunn til Peder Knutsens grunn 11 sjællandske alen og i lengde så langt bebygges kan og 3 sjællandske alen til en gang ovenfor ”at efterslade(?)”. Årlig grunnleie til byen på 4 skilling.

 

18.12.1666 (Kiellands samlinger pakke 2) er broen til Koholmen omtalt.

 

22.12.1666 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) hadde gullsmed Gabriel Jokkumsen Kirsebom kjøpt avdøde Niels Høgs grund. Hans nabo Laurits Jenssen klokker bebodde grunnen, som Asbjørn Snare hadde hatt tidligere.

 

1667

 

21.1.1667 (Erichsen, 1903, side 393) pantet Hans Knutsen Bang til Hr Laurits Berentsen hus og grunner for 50 riksdaler.

 

4.7.1667 og 11.7.1667 (Erichsen, 1903, side 370-371) stevnet Salomon Endresen Maren Hansdatter enka etter Henrik Hanssen, for å ha tilegnet seg sankt Oles klostergrunn etter brannen (i 1633?). Det ble vist til et dokument fra 18.3.1588 i Stavanger, da Gjert Werding ga grunnbrev på sankt Oles klosters grunn. 5.5.1620 solgte Jesper Egbertson rådmann og byfogden den videre.

 

11.7.1667 (Kiellands samlinger pakke 2-3) ble det på Maren Hansdatter – enke etter Henrik Hanssens vegne lest grunnbrevet på Karl Ankers grunn av 8.2.1636. Grunnbrevet var avgitt av byfogd Jens Thomassen. Kort Anchers grunn (Kiellands samlinger pakke 2, side 9 med referanse til Erichsen) hadde vært eid av Willum Andersen og var nå eid av datteren Eva. Maren Hansdatter var enke etter Willum Andersen.

 

29.7.1667 (Erichsen, 1903, side 372) pantsatte Ole Sandersen hus og grunn til Justinus de Hartog fra Rotterdam for 250 riksdaler.

 

9.8.1667 (Kiellands samlinger pakke 2 og Gundersen, 1953, side 77) var det er smau mellom Eva Willumsdatters eiendom og Tjærand smed. Grunnbrev fra byfogden 8.3.1636 av den grunn som smauget tilhørte. Det var langs gaten fra Torkel Ølversens grunn og ut med Kuholmens brygge eller bro. 28 norske alen kjøpebrev fra avdøde Henrik Hanssen til Tjørand smed på den grunn han har hus på 5.4.1656. Jon væver og Laurits Jødelsen påsto at smauet skulle holdes åpent.

 

22.8.1667 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3, side 9) ble Kort Ankers grunn oppmålt. Det var fra Torkild Ølversens grunn som Laurits Torkildsens enke nå eide og ned forbi det omtvistede smauet, og siden til Tjerrand smeds nederste portstolpe mot Laurits Jonsens grunn, ble målt som i det gamle grunnbrevet til 28 alen. Fra enden av portstolpen og opp til Eva Willumsdatters nederste portstolpe ved det omtvistede smauet 11,5 alen. Maren enke etter Henrik Hanssen mente at da smauet var i de 28 alen burde smauet ell bli tildømt Eva Willumsdatter. Eva Willumsdatter vant saken.

 

29.8.1667 (Digitalarkivet, Rådstuerettsprotokoll BB7, side 52 og Erichsen, 1903, side 375) hadde avdøde Laurits Falmersen eid en gård på Skagen som kalles Horkens gård. Barnas verger Morten Seehusen og postmester Søren Pedersen la det ut for salg.

 

18.9.1667 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3, side 11 og Erichsen, 1903, side 456) overtok rektor og magister Jens Godtsen en hage øst for Valberget. Avdøde borgermester Povel Knutsson hadde eid den. På skiftet ble den utlagt til Søren Pedersens enke for 50 riksdaler og Ole Sanderson for 10 riksdaler. Disse solgte nå til rektor Jens Godtzen. Den lå nest opp til Klaus Uders / Vidsers eiendom.

 

21.11.1667 (Gundersen, 1953, side 77) pantet Knut Jonsen til Børge Kristoffersen på Ubø for 52,5 riksdaler hus, eiendom, sjøhus og jakt.

 

21.12.1667 (Gundersen, 1953, side 77) pantet borger Hans Jonsen sitt sjøhus i Østervåg til Laurits Jonsen.

 

1668

4.1.1668 (NRA diplomsamling, side 63490, Kiellands samlinger pakke 2-3 med referanse til ”diplomer”, Elgvin PA 149-1 med referanse til diplom i NRA og Erichsen, 1903, side 391) solgte Mikkel Hanssen Stobek gift med Katrine Berg to grunner med påstående vånbygning, samt et naust på Kuholmen til Jon Jørgenson Pfeiff og hans hustru Inger Jensdatter. Det var kjøpt av de Gjedders fullmektig Søren Andersen. Det har hus, kjeller, naust, have og ildhus med inmurt brygge- og brennevinskjele, kvern, to kakkelovner, krokskap, bord, benker og sengeleier. Grunnleie til byens kremmer. Vitner Kristian Gram rådmann og Kristen Andersen byfogd. Seglet til Kristen Andersen en slange på et kors med et dødninghode under. I Jørgen Kortsens segl tre blomster som vokser opp av en kjele? Påtegninger 9.2.1670 solgte Jon Pfeiff hele den ovennevnte eiendommen unntatt brennevinskjelen til Jørgen Thomassen.

 

14.1.1668 (NRA diplomsamling, side 63490, Kiellands samlinger pakke 2-3 med referanse til ”ad diplom” og Elgvin, PA 149-1 med referanse til diplom i NRA) leide Harvid prebende ut en grunn ved Torvet til Knut Klaussen. Lengde ut ved Torvet ovenfor og ned til Jon Jørgensens mur på den østre side 36 norske alen. Lengden på den vestre side oven ned til muren 36 norske alen. Bredden oventil fra Torvet med Maren enka etter M. Claus med dråpefall på begge sider 23,5 (33,5 alen hos Elgvin) alen. Bredden ned til muren 21 norske alen. Årlig grunnleie til Hospitalet 2,5 slette mark.

 

16.1.1668 (Gundersen, 1953, side 78) pantet glassmaker Søren Brun til presten Kristian (Klausen Jæger) hus og eiendom for 50 riksdaler. 6% rente.

 

12.2.1668 (Gundersen, 1953, side 144) ble det på skiftet etter Laurits Falmersen lagt ut hus og grunn på Skagen til oppsitterne på Skårland for gjeld på 100 riksdaler.

 

13.2.1668 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3 og Elgvin, PA 149-1 med referanse til diplom i NRA) får vi vite at 10.5.1661 Knut Klaussen følgende grunner med påstående hus til Mikkel Hanssens avdøde formann .. Meyer:

* hadde Vedel Eriksdatter solgt Jørgen Berentsen et stykke grunn etter måleforretning av 25.8.1640. Grunnen var mellom hennes eget og Idken enke etter Berent kremmers naust. Grunnen er i bredden tvers over på Vendels eget hus til ildhuset 15 norske alen og i lengde ut på sjøen 28 norske alen. Grunnleie til byen 9 skilling. (Vedel Eriksen bodde på Koholmen).

* en grunn som nå bebos av Mikkel Hansen Stobekk gift med Katrine Kras langs. 39 alen i øst 21 alen i bredden tvers over 33 alen etter grunnbrev av 13.8.1651.

* En hageplass ble solgt av byen 13.6.1651 til Knut Klaussen i bredden langs broen 16 alen, i lengde i øst langs plankegjerdet 30 alen og langt utenfor på broen til Thomas Kristensens ubebygde grunn.

Mikkel Hansen solgte grunnene med påstående hus til Jon Pfeiff 4.1.1668. 13.2.1668 var det oppmålingsforretning. Den var fra hustaffnen i sør  og til de hus Ole Tarildson tidligere eide 39 alen, på gaten midt på grunnen og ned til plankeverket med djøen 33 alen, tvers over på grunnen i øst med sjøen fra plankeverket i sør til den nordre side 21 alen. Alt i norske alen. Deretter måltes Thomas Kristensens grunn. Fra plankegjerdet hvor Mikkels grunn vedtager fra det sørlige plankegjerdet og i nord til det stykket? som er satt ved naustet til … 15 alen .

12.6.1668 (Kielland har rettet fra 13.2.1668) solgte Thomas Kristensen til Jon Pfeiff.

9.2.1670 solgte Jon Pfeiff videre til Jørgen Thomassen hus og grunn ved Kuholmen nest ved broen.

 

27.2.1668 (Kiellands samlinger pakke 2-3) ble avdøde Marchen Henriksdatter og Laurits Klaussen eiendom solgt. Maren Schjønnebø og Klaus Skabo hadde bodd der før.

 

18.3.1668 (Erichsen, 1903, side 392) ga byfogd Kristen Andersen grunnbrev til Jokkum Mortensen (Røptke). Den er i bredde i sør langs smauet fra Algaten og mot Rasmus Gjermundsen 28, 5 alen, i lengde langs gaten opp og ned fra nevnte smau til Mette Hans Rodes (Erichsen legger til: Hans Jakopsen Rodes enke) hus 32,25 alen, bredden i nord med Mettes hus 28,5 alen, lengden i øst fra smauet og like over hagen til Mettes grunn 41 alen, sjøgrunnen langs bryggen tvers over i øst 12 alen. Årlig grunnleie 32 skilling.

 

9.4.1668 (Kiellands samlinger pakke 2-3 – som har satt parentes rundt teksten og et stort spørsmålstegn til venstre med en del rettinger!) bodde skomaker Johannes Mortensen Røpke på hjørnet av Algaten mellom denne og sjøen og et smau mot nord.. 32,5 alen og i smauet .. 28,5 alen til Rasmus Gjermundsens eiendom. Ved sjøen var den 12 alen langs mellom Mettes grunn og Hans Pedersens grunn.

 

11.4.1668 (Gundersen, 1953, side 78) skjøtet Sivert kipper til Ole Johansen det hus og grunn som avdøde Johannes kipper eide.

 

7.6.1668 (Gundersen, 1953, side 79) skjøtet Daniel Ystebø til byfogden (ikke navngitt) 1/3 av den grunnen Tjerran smed bodde på.

 

28.6.1668 (Erichsen, 1903, side 403-404 og Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) solgte Peder Sørensen (Erichsen legger til: Godtsen) i Kvinesdal  til Morten Seehusen: Erik Hanssens grunn – et sjøhus med grunn og bulverk. Den lå mellom den allmenningen ved avdøde Iver Nilssens våning på den ene side og Herman Bakers eiendom på den andre. Avdøde Willum Anderssen hadde kjøpt den av avdøde byfogd Jakop Sørensens enke.

 

24.9.1668 (Gundersen, 1953, side 79) pantet gullsmed Gabriel Kirsebom til presten Kristian på Helleland sitt hus i Stavanger for 50 riksdaler. 6% rente.

 

23.10.1668 (Gundersen, 1953, side 79) pantet Jørgen Bart til Sakarias Tiessen i Bergen for 37 riksdaler hus og grunn.

 

23.10.1668 (Gundersen, 1953, side 79) pantet Herman baker til Morten Lange i Bergen for 44 riksdaler med pant i all hans formue.

 

10.12.1668 (Gundersen, 1953, side 79) pantet Gunder Rasmussen til Ole Nerland på Jæren for 30 riksdaler.

 

I 1668 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) bodde skomaker Johan Mortensen Røptke mellom Mette Hans Rodes hus og Hans Pedersen sjøhus. Grunnleie 32 skilling.

 

1669

 

30.1.1669 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3 og Erichsen, 1903, side 400) skjøtet vergene til avdøde rådmann Laurits Pedersens barn et sjøhus med grunn med bulverk ved Valberget til Laurits Sørensen for 32 riksdaler.

 

28.5.1669 (Gundersen, 1953, side 80) skjøtet Lisbet enke etter Kristen Hanssen til Adser Pedersen en grunn ved Bakken mellom avdøde Jon Sandersens hus og grunn på den ene siden og Jakop baker påd en andre. Denne grunnen hadde Adsers far Peder Pedersen kjøpt før sin død   og selv bebygd og innplanket.

 

12.7.1669 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3 og Erichsen, 1903, side 409) solgte Frøken Olufsdatter – enka etter Godske Pedersen en tomt i Østervåg til Isak Vigleikson. Den kalles Peder Hommands grunn. Tomta lå inntil Isaks egen grunn og eiendom. I tillegg solgte hun et stykke grunn av Arnegårds eiendom som lå inntil. I bredde var det 3 norske alen å regne fra Hans Jonsens sjøhus på den ene siden og den steinen som det er hugget i og som skiller kongens og Arnegårds grunner på den andre siden, og så langt det kan bebygges til sjøen.

 

3.8.1669 (Frimann, 1777, side 52-53) ble det opplyst at Barnehuset i Bergen av Sem og Sandviks avhendende gods som årlig skulle innbringe 58 riksdaler 34 skilling, bare får 10 riksdaler 5 skilling av Stavangers borgere.

 

27.9.1669 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3 og Erichsen, 1903, side 456) overtok magister Jens Godtzen et pantebrev, der borger Hans Jonsen pantsatte et sjøhus i Østervåg på Arnegårds grunn til Laurits Jonsen for 15 riksdaler. Årlig grunnleie 3 ort.

 

1670

 

9.2.1670 (Kiellands samlinger pakke 2-3 med referanse til ”ad dipl” og Erichsen, 1903, side 409) skjøtet borgermester Jon Pfeiff til Jørgen Thomassen et hus på Kuholmen ved broen. Det var tidligere eid av Dilmer Meyer og så Mikkel Hanssen – som solgte til borgermester Jon Pfeiff.

 

9.2.1670 (NRA diplomsamling, side 63490 under 4.1.1668 og Kiellands samlinger pakke 2-3) eide Mikkel Hanssen Stobeck gift med Catrine Berg to grunner som tidligere tilhørte Knut Klaussen – med bygninger, samt et naust kjøpt av Søren Andersson. Disse eiendelene med hus, kjeller, naust , have og ildhus med innmurte brygge- og brennevinskjeler, naust, hage og ildhus med mer solgte han 4.1.1668 til Jon J. Pfeiff og dennes hustru Inger Jensdatter. Grunnleie til byens kemner. Nå solgte Jon J. Pfeiff alt – unntatt brennevinskjelen til Jørgen Thomasson.

 

17.3.1670 (Erichsen, 1903, side 409) kjøpte Isak Vigleifsen av Frøken Olufsdatter enke etter Godske Pedersen i Østervåg – nest Isaks egen grunn, som kalles Per Homands grunn. Videre et stykke av Arnegård – ”nest hos beliggende”. Ved Hans Jonsens sjøhus + kongens grunner??

 

27.6.1670 (Kielland, Pakke 2 legg 3, side 10) hadde en grunn og et hus sønden un der Valberget tilhørt Peter Willumsen. Det eies senere av ..Oberstad(?) som nå solgte eiendommen til Jon smed. Den lå mellom Jon smeds hus og grunn i øst og avdøde Søren Pedersens hage i vest.

 

5.9.1670 (Erichsen, 1903, side 389) stevnet rådmann Bernt Berntsen Jens Baker for husleie av avdøde Kristen Jensens hus. Årlig husleie seks riksdaler.

 

1671

 

6.10.1671 (Kielland, Pakke 2 legg 3, side 10) eide magister Jens Jørgensen og Kirsten Kristensdatter Trane hus og grunn. Herav tilfalt en fjerdedel deres sønn student Kristen Jensen som døde ugift. Etter ham tilfalt den ¼ hans søster ..en da gift med Sten Jensen som 6.10.1671 solgte den til Jens Berentsen.

 

3.12.1671 (Frimann, 1777, side 52-53) fikk Barnehuset (Børnehuset) i Bergen grunnleien av ”Sembs og Sandvigs avhændede gods” av kongen. Grunnleien av Sem og Sandviks eiendommer som årlig skulle innbringe 58 riksdaler og 34 skilling, men av dette betaltes ”nu” (1671) kun ti riksdaler og fem skilling som Stavangers borgere betaler.

 

1672

 

4.1.1672 (Kielland, Pakke 2 legg 3) skjøtet M Jens Godtzen, Hr Peder Leganger, Hans Pettersen rådmann, Søren Pedersen postmester, Hans Henriksen og Laurits Johansen borger på egne og myndlingers vegne til overvisitør Johannes Petersen Friis den gården og våningen med fri eiendom, som han bodde på med en hageplass tvers overfor.

 

8.3.1672 (HA med referanse til pantebok I side 40) skjøtet sorenskriver Thomas Kristensen til Gunder Johansen hus og grunn i Østervåg på Schaubohagen som plassen kalles.

 

15.4.1672 (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3) solgte Børge Ubø en grunn til Henrik Lauritsens formann for 30 riksdaler.

 

4.6.1672 (NRA, Localica, pakke 34a og Elgvin, PA 149-1) solgte formynderne for Johan Langes barn Kristen Andersen Sæby, Jokkum Jokkumsen Kirsebom sokneprest i Sokndal, Daniel Jokkumsen Kirsebom, Matias Busse medtjener i Lund, Hans Pedersen rådmann i Stavanger, Morten Zehusen og Laurits Jonsen, til by- og rådhusskriver Jørgen Kortsen og hans kone Marte Pedersdatter grunn og våning mellom Jørgen Pedersens hus i øst og Herman bakers hus og grunn i vest. 16 segl. Innført i rådstueprotokollen folio 100 - 24.10.1692.

 

4.12.1672 (Gundersen, 1953, side 88) skjøtet magister rektor Jens Sørensen Godtzen, presten Peder Eriksen Leganger til Bø, Hans Pettersen rådmann, Søren Pedersen postmester, Hans Henriksen og Laurits Johnsen borgere (på egne og myndlingers vegne) til overvisitør over Stavanger by og amt Hans (Johan) Pettersen Friis og Bente hustru på den grunnen og våning med fri eiendomsgrunn, som han nå bor i samt med hageplass tverrs over.

 

4.12.1672 (Gundersen, 1953, side 88) pantet Didrik Houskilt til Johan Friis for 117 riksdaler sitt iboende hus og grunn.

 

11.12.1672 (Erichsen, 1903, side 466 og Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3) solgte Birgitte Davidsdatter – enke etter Anders Ellingsen, en sjøgrunn med bolverk på Stranden til tollbetjent Johan Pedersen Friis. Hennes sønn skolemester Gjermund Evensen undertegnet.

 

1673

29.11.1673 (Kiellands samlinger, pakke 3, side 8) skifte i avdøde Povel vevers bo. Enke ..lerik Kristensdatter og barn Kristen Povelsen og Malene Povelsdatter. Enke gift på ny med borger Hans Lauritsen.

 

1674

10.1.1674 (PA 110 – Stavanger kapitelsprotokoll) solgte Daniel Jokkumsen Kirsebom i Lund en kvinnestol i Stavanger, på vegne av sin søstersønn Didrik. Han arvet etter foreldrene. Selger var Jakop J. Kirsebom. Senere til sorenskriver Mikkel Gundersen. Mathias Bugge var svoger til Jakop J. Kirsebom.

 

4.5.1674 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3 og Erichsen, 1903, side 485) solgte formynderne til Tønnes Isaksens barn et hus på Øvre Strandgate til byfogd Kristen Anderssen. Det var med bord, benker, krokskap i stuen, to jernkakkelovener, ildhus med kjølne og innkvern.

 

4.5.1674 (Erichsen, 1903, side 485 og Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3) pantet byfogd Kristen Andersen til Jørgens Thomassens myndling Trine Tønnesdatter for 70 riksdaler, sitt iboende hus i Øvre Strandgate. Med blant annet et ildhus med sløkke og innkvern. Det hadde tilhørt Tønnes Isaksen, og han hadde kjøpt det av barnas formydere.

 

4.6.1674 pantsatte Kristen Anderssen sitt iboende hus på Øvre Strandgate til Trine Tønnesdatter.

 

3.9.1674 Skiftebrev etter Bernt Svendsen– hvor det var en hagegrunn ovenfor et hus.

 

9.9.1674 (Erichsen, 1903, side 461) lot Peder Sørensen lese kjøpebrev på et hus og hauge i Stavanger som han nå bor i og bruker. Tidligere tilhørte det avdøde Peder Knutsen. Morten Seehusen og Knut Klaussen selger deres deler for 240 riksdaler.

 

21.9.1674 (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3, side 10) ble Laurits Vinters grunn på Kuholmen oppmålt. Bredden på hagen som går ned til sjøen mellom denne grunnen og Laurits Jonsens eiendom, og i vest til Berget 20,5 alen.  Lengden fra gaten i øst til så langt hagen og huset og ut så vidt bolverket er 77 ¼ alen. Bredden ved sjøen fra smauet, i vest fra Willum Pfeiffs grunn 18,5 alen. Lengden i vest fra gaten og ned til sjøen også 77 ¼ alen. Alt i norske alen. Vinter solgt 26.9.1674 hus og grunner til Knut Klaussen for 50 riksdaler. Knut Klausen fikk 27.9.1674 av borgermester og rådgrunnbrev på grunnen med årlig grunnleie 2,5 slette mark.

 

5.10.1674 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3 og Erichsen, 1903, side 428) ble Laurits Winter skjøte til Knut Klaussen en grunn med hus på Kuholmen for 50 riksdaler tinglyst. Grunnleie til kemneren to slettemark.

 

7.12.1674 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) kjøpte Kristen Anderssen Sæby fra Wivicke von der Loo sitt iboende hus.

 

 

1675

10.2.1675 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3 med referanse til ”ad diplom”) solgte baker Jørgen Klaussen til rådmann Morten Seehusen en grund bak hans søster Maren Evertsdatter, nå iboende hus og grund. Like ovenfor Seehusens egne kjøkkenvinduer. I lengde fra Tverrgaten utover Stranden. Med Nedre Algate til Jens Jenssens Hiermanns - som rådmann avdøde Laurits Pedersen eide før – 21 alen. I bredde fra den nedre gate til Tverrgaten til Maren Evertsdatters 15,5 alen. Videre til Jens Jenssen Hiermans nærmeste eiendom over brønnen 21 alen. Bredde langs Jens Jenssen Hiermann til nedre gate 15,5 alen. Grunnen lå øde. Grunnleie til lektor i Stavanger 5 danske skilling og til soknepresten 10 skilling. Vitner Laurits Sørensen, Jørgen Klaussen svoger og Jørgen Heer borger (segl en fisk og på hjelmen en stående fugl).

 

11.2.1675 (Erichsen, 1903, side 450-451 og Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) ble det opplyst at Peder Ravn hadde solgte sin gård og eiendom til lektor Laurits Jonsen. Dennes enke Anne Hansdatter, og hennes tredje mann Tormod Torfeus solgte eiendommen til Godske Sørensen Godtsen.

 

3.3.1675 (HA med referanse til pantebok I side 10) ga Godske Sørensen Godtzen obligasjon til skolerektor Jens Godtzen på 50 riksdaler. I februar 1678 var det 40 riksdaler og tilbakebetalt 20.12.1682.

 

6.3.1675 (Erichsen, 1903, side 429) pantet avdøde Anders båtsmanns sønn Anders student og hans søster Birgitte Andersdatter til Guri Hansdatter deres foreldres hus og grunn for 35 riksdaler og med rett til å bruke deres foreldres hus og grunn.

 

8.3.1675 og 14.3.1675 (Digitalarkivet, Rådstuerettsprotokoll BB 10, 1675-1680, side 11b-12, Erichsen, 1903, side 456 og Kielland, Pakke 2 legg 3) skjøtet presten Peder Jenssen Hiermann på Nerstrand og Jens Hiermann i Stavanger til sin svoger magister Jens Godtzens deres andeler i det hus, våning og grunn som ligger tvers over for den eiendommen deres mor ibor og bruker, og som deres avdøde far kjøpte av David Davidsen og som tidligere ble kalt Povel skrivers grunn.

 

10.3.1675 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3, side 13, Gundersen, 1953, side 83 og SAS, Rådstuerettsprotokoll BB 10, 1675-1680, side 11ff) skjøtet magistraten til Nils Kristensen Kjerulf den gård og grunn som han bor på og bruker 21.1.1676. Det var en tilliggende sjøgrunn like overfor, som på skiftet etter hans avdøde svigerfar borgermester Bernt Svendsen ble vurdert til 300 riksdaler. De fattige fikk 184 riksdaler en ort 7 skilling, presten Kristian Jæger fikk for 27 riksdaler. Bernt Svendsen hadde skjøte fra biskop Wegner av 2.11.1643.

 

7.6.1675 (Gundersen, 1953, side 83 og SAS, Rådstuerettsprotokoll BB 10, 1675-1680, side 11ff) skjøtet presten Kristian Klaussen til Nils Kierulf en fri eiendomsgrunn med sjøhus og ovenforstående hus, nest ved eiendommen som Bent Svendsen eide og brukte (se 10.3.1675), og som på skiftet var kjøpt av Kristian Klaussen Jæger for gjeld.

 

12.7.1675 (Kielland, Pakke 2 legg 3, side 10) kjøpte Jørgen Thomassen av Torsten skomaker et stykke grunn 6 alen langt 4 alen bredt, mellom hans egen grunn og Torstens sjøgrunn.

4.8.1675 (Erichsen, 1903, side 450-451) solgte Tormod Torvesen (Torfeus) og hans hustru Anne Hansdatter til Godske Sørensen Godtzen den gård og eiendom der han selv nå bor på. Lektor Laurits Jonsen hadde kjøpt den av Peder Ravn.

4.9.1675 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3 og Erichsen, 1903, side 485) solgte sorenskriver Thomas Kristensen på hans svigersøster Malene Torasdatter og hennes barns vegne en liten øde grunn ved Kleven mellom Rael snekker og Osmund Martes. Kjøper var byfogd Kristen Anderssen.

 

12.9.1675 (Kielland, Pakke 2 legg 3, side 10) solgte Karen Torgersdatter gift med Tor Andersen hus og grunn i Østervåg som hadde vært eid av hennes far Torger. Det var et lite ubebygd stykke fjellgrunn nest opp til… lite stykke grunn.. Grunnleie til kongen 2 slette mark. Kjøper var Sven Olsen.

 

19.11.1675 (Erichsen, PA 110, nr 19, side 268, Kiellands samlinger pakke 2, legg 3 og Gundersen, 1953, side 83) tilhørte eiendommen med tilhørende kramboder mellom Mette enke etter Johan Diriksen nå iboende på den ene side og Laurits Jonsens iboende eiendom på den andre siden – magister Jens Hiermann. Hans sønner Kristoffer Jenssen Hiermann ved hans formynder Jens Sørensen Godtzen rektor og kannik i Stavanger, og sokneprest Peder Jenssen Hiermann i Hinderå solgte til Lisbet – Peder Pedersens enke som allerede bodde der.

 

3.12.1675 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3, side 13) hadde Anders båtsmann eid hus og grunn på Stranden. Hans sønn student Anders Andersen solgte nå eiendommen til Guri Hansdatter.

 

7.12.1675 (Erichsen, 1903, side 432) tinglyste Tøger Trane et kjøpebrev fra Jakop Voll på sin del i det huset på Kuholmen som Tøger nå bodde i.

 

9.12.1675 og 11.12.1675 (Gundersen, 1953, side 83) skjøtet byskriver Jørgen Kortsen og borger Simen Olsen til Jakop Mikkelsen (Sadolin) klokker en hage samt hus og grunn ved Kleven mellom Ådne Olsens hus og grunn og Henrik Lantsens hage i øst. Den hadde tidligere tilhørt Johan Lange.

 

11.12.1675 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3, side 13) hus og grunn tilhørende Ådne Olsen med en hage med hus og grunn, som hadde tilhørt Johan Lange og senere byskriver Jørgen Kortsen og borger Simen Olsen, ble nå solgt til klokker Jakop Mikkelsen. Dernest i øst var en hage som tilhørte Henrik Lauritsen.

 

14.12.1675 (Gundersen, 1953, side 84) pantet Sven Olsen til biskop Kristian Tausan for 130 riksdaler iboende huser, grunn og eiendom. 6% rente.

 

I 1675 (Kielland, Pakke 2 legg 3, side 10) kjøpte Torger Trane for 84 riksdaler av Jakop Voll dennes andel i hus og grunn på Kuholmen som Torger bebodde. Eiendommen hadde tidligere tilhørt Knut Jonsen som hadde pantsatt den til Jakop Voll. På skiftet etter Knut Jonsen ble den verdsatt til 150 riksdaler.

 

1676

19.1.1676 (Gundersen, 1953, side 83 med ref til Erichsen, 1903, side 453) kjøpte Lisbet enke etter Peder Pedersen…

 

10.2.1676 (Erichsen, PA 110, nr 19 – side 208 – referanse til Stavanger Rådstueprotokoll) tingslyste Jens Godtzen Laurits Jonsens overføring av et sjøhus i Østervåg på Arnegårds grund, som Hans Jonsen hadde pantsatt.

 

10.2.1676 (Erichsen, 1903, side 456) tinglyser Jens Godtzens at hans brødre presten Kristen i Lund, presten Søren på Klepp, Hartvig og Godske Sørensen hadde avhendet til ham sine arvedeler i det huset deres far bodde og døde i her i byen.

 

10.2.1676 (Erichsen, PA 110, side 268-269 – referanse til Stavanger Rådstue protokoll og Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) solgte Peder Jenssen Hiermann og Peder Hiermann til sin svigerbror Jens Godtzen  sine andeler et som ligger tvers over fra som før ble kalt Povel skrivers grunn. Deres avdødes far hadde kjøpt av David Davidsen. 10.2.1676 (Erichsen, PA 110, nr 19 – ref Stavanger Rådstueprotokoll) tinglyste Jens Godtzen hans mors Lisbet – avdøde borgermester Søren Pedersen og Ole Sandersens tilsammen avgitte kjøpebrev på en hage øst for Valberget, nest opp til Klaus Widzers eiendom. Den ble utlagt etter avdøde borgermester Povel Knutssen i 1667.

 

22.2.1676 (Gundersen, 1953, side 83-84) skjøtet Ole Asbjørnsen på Kyland i Valle og Josef Iversen Horve i Høle til Jørgen Kortsen et sjøhus i Østervåg og en tilliggende øde og ubebygd sjøgrunn i flomålet, samt en overfor liggende hagegrunn som Håvard Asbjørnsen eide før.

 

1.3.1676 (Kielland, samlinger, pakke 2 legg 3) lå ved siden av rådmann Bernt Benrtsens våning et hus med grunn, som ble bebodd av Henrik skolemester. Denne eiendommen tilfalt etter rådmannens død hans sønn Bernt. Denne ble nå solgt med sengeled, bord, benker, jernkakkelovn til skredder Kristian Jenssen Brun.

 

7.3.1676 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3 og Gundersen, 1953, side 84) solgte Laurits Jonsen til Knut Eilifson et stykke grunn på Kuholmen like ved hans tidligere grunn. Det strakte seg fra hans eget hus og grunn til Tore Jonssons grunn 8 alen dråpefallet unntatt, og i lengde fra hans egne hus ned i flomålet 32 norske alen. Avtale i desember 1670. à 7.3.1676 (ÆH, 1961, side 132).

 

7.3.1676 (Gundersen, 1953, side 90) pantet skipper Knut Olsen til Morten Seehusen for 100 riksdaler hus og eiendom. 6 % rente.

 

18.4.1676 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3 og Erichsen, 1903, side 485) solgte Håver Evindsons arvinger til byfogd Kristen Anderssen et sjøhus mellom lagmann Bartolomeus Hågensens hus og avdøde rådmann Hans Pedersens hus.

 

26.6.1676 (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3) vises det til at Gabriel Jokkumsen (Johansen??) hadde før 1667 av Maren enke etter borgermester Henrik Hanssen kjøpt hus og grunn på Stranden. Eiendommene opplyses å være arvet etter Anne enke etter Nils Høg ved skiftebrev av 16.8.1659 til Annes barn, hvis rett av deres var avhendet av deres moster Maren enke etter Henrik Hanssen til Gabriel Jokkumsen. Nå ble den dømt å skulle avstås til Hr Kristian Jæger for gjeld fra Gabriel.

 

1.12.1676 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) var Karsten Løtke mellom naboene til Almenningen mellom Klaus Lauritsen Skabo og Reinert (?) Svendsen.

 

1677

 

31.3.1677 (Gundersen, 1953, side 87) skjøtet Guri Larsdatter til Siver Olsen kipper hus og grunn på Holmen, som hun hadde arvet etter sin mor Marte Olsdatter.

 

7.4.1677 (SAS, Pantebok 1A, 1682-1686, side 10b-11b) ga president Kristian Gram obligasjon til sin svoger magister og rektor Jens Godtzen på skolen i Stavangers vegne, i samråd med biskop Kristian Matssen Tausan. Det er penger som avdøde Ivar Nilsen hadde testamentert til Stavanger skole på 200 riksdaler. Kontrakt med avdøde Laurits Berentsen tidligere sokneprest til Lye, på min svoger Tormod Torfeusens vegne. Ivar Nilsen hadde forpliktet seg å betale 200 riksdaler til Stavanger skole. Rente 5% i året.

 

20.6.1677 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3, side 13) solgte Tollef Osmundsens enke Guri Nilsdatter hus og grunn i lengde langs gaten 24,5 alen og i bredde 33 alen med jernkakkelovn til Odd Lauritsen (og hans festemø Gunnelle Lauritsdatter).

 

19.7.1677 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3, side 13b og Gundersen, 1953, side 89) hadde Simen og Karen hus og grunn mellom Herman bakers eiendom i øst og almenningen i vest. Sønnen skredder Hans Simensen arvet den. Han eide selv en grunn og hus ovenfor eiendommen. Han solgte nå til Morten Sehusen.

 

4.10.1677 (Bærheim, PA1, side 112) skjøtet Mogens Nilsen tømmermann og han ssønn Nil Mogensen til Isak Torsen baker hus og grunn mot Blekedammen.

 

1678

 

26.1.1678 på Hallingstad prestegård i Vikedal (Erichsen, 1903, side 440-441) skjøtet presten Hans Rasmussen Piil, presten Samuel Kristensen Lind, Daniel Jakopsen Høg og Samuel Hanssen Piil tidligere sokneprest til Vikedal på egne og barnas vegne, sokneprest Samuel Kristensen Lind på hans hustrus vegne, Daniel Jakopsen Høg på egne og søsknes vegne og Samuel Hanssen til presten Kristen Anderssen Sæbø kommunsgården, som de hadde fått i arv. Det er opp til Kristens hus og grunn hvor han bor. Samme grunn som han alt bruker og har innplanket til gårdsrom. De har arvet den. (Erichsen legger til at den lå der nåværende kommunebygning og brannvakt holder til i 1903).

 

21.3.1678 (NRA, Localica, pakke 34a og Kiellands samlinger pakke 2, legg 3 – med referanse til ”ad dipl”) bekjenngjorde Anne Ole Jonsens at hennes mann i sin tid solgte til borger Rasmus Lauritssen hus og grunn på Kuholmen, mellom almengangen mellom denne eiendommen og Sivert kippers hus på den østre side, og det hus Halvor skotte tidligere bodde i på den vestre side. Originalen har nå hull.

 

13.5.1678 (Kielland, Pakke 2 legg 3, side 10) sto en kvinne ved kirkegårdsmuren og så hva som skjedde ved Breiavatnet.

 

4.7.1678 (Kielland, Pakke 2 legg 3, side 11) hadde rådmann Søren Torkelsen eid et hus som gikk i arv til hans sønn hører Jakop Sørensen. Ved skiftet etter ham 28.4.1670 gikk fikk Morten Seehusen utlegg i huset for 20 riksdaler. Denne retten solgte Seehusen i 1678, kjøpebrev publisert 4.7.1678 til borger Ole Mortensen Vestmann.

 

23.9.1678 (Erichsen, 1903, side 439) stevnet student Jon Lauritsen på vegne av magister lektor Mats Tausan, rektor magister Jens Godtzen for en tømmerbygning han som skoleresidens hadde satt opp i gangen mellom deres hus. Huset var ham til stor skade. Tausan hadde huset etter avdøde borgermester Henrik Hanssen. Det ble vist til skjøte 15.1.1641 – se over.

 

1.10.1678 (Erichsen, 1903, side 479ff??) bodde avdøde Henrik Hanssen ved et smau. Borgermester Søren P Godtzen  lot smauget innplanke og bygge et lite hus der. Det sto helt opp til Henrik Hanssen vinduer.

 

23.10.1678 (Erichsen, 1903, side 443) skjøtet Gunder Størkersen: Horkens gård på Skagen mellom fogd Peder Sørensens eiendom og sorenskriver Thomas Kristensens eiendom til Ole Mogenson Westmann.

 

24.10.1678 pantsatte Ole Westmann (lensmann i Skåre) hus og grunn på Skagen til Kristen Jæger. Husene brente så. 28.6.1698 ble to grunner utlagt til Jægers arvinger. Det andre grunnbrevet ble gitt til Ole Westmann av Hermod Avenarius 22.11.1680. Avgift til Manufakturhuset i Bergen.

 

24.11.1678 (Digitalarkivet, pantebok I, side 64b-65) pantet Ole Vestmann sitt hus og grunn kalt Horkens gård til sokneprest til Sola Kristian Klaussen Jæger for 80 riksdaler. 5% rente.  Vitner rådmann Morten Seehuusen og rådstue- og byskriver Jørgen Kortsen.

 

1679

9.1.1679 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3) hadde Peder Knutsen hatt Nils Gjertsens eiendom. Ole Gauteson solgte den nå til skomaker Jens Lauritsen.

24.1.1679 (Gundersen, 1953, side 170) solgte Ole Gauteson til Maren Evertsdatter – enke etter snekker Laurits Jenssen: hus, grunn og innplanket hage ved Kleven.

11.2.1679 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3) hadde Jens Lauritsen hatt Johan Træls eiendom. Olle Lauritsens enke solgte den nå til Ole Goudesen.  På stranden.

 

14.2.1679 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3 og Gundersen, 1953, side 92) solgte Maren Evertsdatter – enke etter Laurits Jenssen snekker til rådmann Seehusen sitt hus og grunn mellom Almenngaten i øst og Jens Jenssen Hiermanns eiendom i vest. Eiendommen hadde hennes mann arvet etter sine foreldre. Krokskap. Grunnleie.

 

17.2.1679 (Gundersen, 1953, side 169) skyldte Gunder Størkersen grunnleie for 1672-78 for Horkens grunn – en halv riksdaler årlig. Stevner var Peder Lauritssen. Søren Pedersen eide en del i grunnen på avdøde Laurits Valdemarsens barns vegne.

 

17.10.1679 (Gundersen, 1953, side 91) skjøtet Torbjørn Østensen til Anbjørn Olsen hus og grunn på Stranden ovenfor Mogens kippers hus med bord, benker og sengested i stuen.

 

27.11.1679 (Erichsen, 1903, side 475 og Kielland, samlinger, pakke 2, legg 3, side 13) tinglyste Peder Rasmussen et kjøpebrev på en hagepart ved Kleven, som ble omtalt som Gjert Snips hage – fra sin vermor. Laurits Jenssen klokker hadde eid den. Enka solgte til Peder Rasmussen. Peder Rasmussen eide allerede hus og grunn på østsida av eiendommen, og mellom den og sorenskriver Mikkel Nielsens hage – på den østre side. En annen variant hos Kielland: På den østre side av Robert Pfeiffs eiednom eide Laurits Jenssen klokker hus og eiendom hvor han bodde. Etter hans og hans enke Karens tid tilfalt deres tre svigersønner borger Peder Rasmussen Nørager, Eiler Steffensen Krogstrup og Laurits Gjertsen. De to siste solgte sine andeler til svogeren Peder Rasmussen (tinglyst 10.10.1681). Denne hadde 22.11.1679 jøpt en hageplass ved Kleven kalt Gjert Snips grunn. På den østre side av nevnte Laurits klokkers hus og eiendom eide Peder Rasmussen Nørager hus og grunn, som beboes av svogeren Eiler Steffensen, denne kjøpte huset og grunn med jernkakkelovn, bordbenker og sengested i stuen 13.6.1681. På den østre side av denne eiendommen lå en hage tilhørende sorenskriver Mikkel Nilsen.

 

27.11.1679 (Gundersen, 1953, side 92) skjøtet Maren Evensdatter enke etter Laurits Jenssen til Morten Seehusen et hus mellom Almanngata i øst og Jens Jenssen Hiermanns hus i vest.

 

23.12.1679 (Erichsen, 1903, side 489) skjøtet kapitelsfogd Hans Bang til stiftsskriver og fogd Peder Sørensen en eiendom som avdøde Falk Jenssen eide nest ved borgermester Bent Svendsens tidligere våning. Se 30.12.1679.

 

30.12.1679 (Erichsen, 1903, side 489) skjøtet Peder Sørensen samme eiendom som 23.12.1679 (se over) til kaptein Eiler Knag.

 

1680

 

29.3.1680 (Gundersen, 1953, side 101 og Kielland, pakke 2, legg 3 – Kielland har (1685?)) skiftebrev om to grunner på Stranden deltes mellom Torger Olsen i nord som var sjøgrunnen og den sørlige til avdøde Håvar Rasmussens to døtre Maren og Kirsten. Den nordre parten av sjøgrunnen 13 alen i lengde og langs gangen og i bredden langs sjøen 20 alen, samt i hagegrunnen 35 alen i lengde og 17,5 alen i bredde fikk Torger. Den sørlige delen tildeles de to pikene. En båtstø mellom nevnte grunn og Laurits Svendsens grunn skulle forbli båtstø eller allmenning tilhørende byen.

 

19.5.1680 (HA med referanse til pantebok I side 12) ga soknepresten i Høyland Hans Jensen obligasjon til Jens Godtzen på 216 riksdaler som han hadde lånt av Stavanger skole.

 

8.7.1680 (Gundersen, 1953, side 93 og Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3) skjøtet Søren Pedersen Godtzen til borger Truls Eriksen en sjøgrunn med påstående naust og bygninger samt et halvtak ute på Stranden mellom visitør Johan Friis’ grunn i nord og almenningen i sør. I bredde langs gaten 19 alen, i bredde langs flomålet 20 alen og ut i sjøen så langt det kan bygges.

 

24.7.1680 (SAS, Pantebok 1682-1686, side 22b-23) pantet magister, skolemester og kannik Jens Godtzen til Torkil Tostensen på et sjøhus i Østervåg på Arnegårds grunn. Borger Henrik Jonsen har overført og pantet til Jens Godtzen et sjøhus i Østervåg, som Laurits Jonsen av en med borger Hans Jonsen hadde pantet, datert 27.9.1669 og forkynt på Stavanger rådstue 10.2.1676. Ingen har krevd sjøhuset innløst. Gjort reparasjoner med store omkostninger. Overdrar sjøhuset til borger Torkild Tostensen. Årlig grunnleie. Vitner Laurits Sørensen og Laurits Jonsen.

 

31.8.1680 (Kielland, pakke 2, legg 3) anføres at avdøde skredder Kristen Kristensen Fa… hadde eide en hagegrunn på Stranden Truls Træls hagegrunn i sør og Erik skomakers grunn, og gate… i nord.

 

23.9.1680 (Gundersen, 1953, side 93 og Kielland, Pakke 2 legg 3) skjøtet Anne Kristensdatter Trane enke etter biskop Humble et naust med grunn kalt Grimsageren til stiftskriver Peder Sørensen. Hun hadde arvet det etter sin far Kristen Trane. Grunnen lå nest ved oberstløytnant de la Rochies grunn, naust og våning i nord.

 

22.11.1680 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) kjøpte Ole Westmann to grunner. Skiftebrev etter Bernt Svendsen 3.9.1674 – hvor det var en hagegrunn ovenfor et hus.

 

22.11.1680 (Digitalarkivet, pantebok I side 8b-9) ga Herman Avenarius på vegne av Børnehuset i Bergen grunnbrev til Ole Vestmann på to grunner på Skagen. Kongen ga Sem og Sandviks gods 2.12.1671 Børnehuset i Bergen hvorav en del er på Skagen i Stavanger. Blant disse er to grunner som avdøde Mauritz Bosted 18.4.1635 som fullmektig, ga til Horken Horkensen mot årlig grunnleie. Borgeren Ole Westmand hadde kjøpte den. Hus mot sjøen. Den andre er en hagegrunn under Valberget skrått overfor grunnen hans våning, som har ligget til hans grunn. Herman Avenarius utsteder nytt grunnbrev på vegne av Børnehuset, til Ole Westmann og hans hustru matrone Magdalena Karstensdatter Seehusen på to grunner. En sjøgrunn som han bor på mellom stigtskriver og fogd over Jæren og Dalane Peder Søfrensen i sør og sorenskriver Thomas Kristensens eiendom i nord. Den er i bredde ved sjøen 12 alen 12 kvarter, lengden fra nederste bolverket opp til gaten i øst og vest .. halvfierde alen, i bredde til gaten 12 alen. Hagegrunnen som i lang tid har vært øde er over gaten under Valberget som nå byfogd Kristian Andersen og by- og rådstueskriver Kort Høyer tilligger mot to dannemenn Hans Simonsen, Jakop Sandersen og Helge Rasmussen bemålte som etter det gamle grunnbrevet finnes i lengde opp under Valberget tjue og en halv alen, i bredden til samme berg seksten alen og en kvart. I bredden nede til gaten til president Kristian Grams små våninger i nord og sorenskriver Thomas Kristensens hageplass på den andre siden 17 alen, alt med norske alen. Grunneleien betales mikkelsdag for sjøgrunnen en halv riksdaler og av hagegrunnen 8 skilling.

 

23.11.1680 (Erichsen, 1903, side 479ff) stevnes president Kristian Gram for rest på grunnleie av Sem og Sandviks grunner. Kravet var framsatt med grunnlag i kongens brev av 2.12.1671 der Børnehuset i Bergen fikk tillagt eiendommene. Det ble framlagt et dokument fra 18.3.1593 fra Finnøy, der avdøde Laurits Andersen solgte avdøde Kristen Trane en odelsgrunn kalt Ytre Skagen – nest ved Indre Skagen som dengang tilhørte Erik Rosenkrans arvinger. Videre ble det framlagt fra 10.6.1591 der Jon Benkestokk til Melø på sinde brorbarns vegne solgte til Kristen Trane samme gaård med hage som skal brukes som fri eiendom. Gram ble frikjent. Kristian Gram gift med enka etter den yngre Kristen Kristensen Trane.

 

23.11.1680 (Erichsen, 1903, side 479ff) stevnes rektor og magister Jens Godtzen for rest på grunnleie av Sem og Sandviks grunner. Søren Pedersen Godtzen  betalte en daler i året i grunnleie i 1658. Avdøde Kristen Trane betalte 5 slettemark i året. 27.11.1680 ble Henrik Garmans kvittering for 1662-1672 på 8 riksdaler framlagt. Jens Godtzen måtte betale.

 

27.11.1680 (Erichsen, 1903, side 481) forsettes saken mellom Jens Godtzen og Mats Tausan om et smau i mellom dem som ble bebyggt av Jens Godtzen. Jens Godtzen viste til at skolemesterens residens hadde brent ned samtidig som skolen brant ned. Det ble vist til et vitneprov fra 26. og 27.9.1678 der det ble slått fast huset ikke kunne bebos uten reparasjoner. Rasmus Svendsen vitnet at han aldri hadde hørt at svigerfaren borgermester Henrik Hanssen hadde tilegnet seg noe av smauet. Borgermester Søren Pedersen Godtzen lot smauet innplanke og bygge et lite hus der. Jens Godtzen viser til et skjøte der avdøde Tord Benkestokk solgte til Kristen Trane en gård kalt Nygård, som lå mellom Wenikkes gård og Mortensgård. Videre uten at dato oppgis (1575-1599?), der Nils Heljeson, som var Helvig Hardenbergs ombudsmann (enka etter Erik Rosenkrans), ga grunnbrev til Kristen Trane på et stykke grunn sør for Mortensgård og til Kristen Tranes hus. 

 

21.12.1680 (Gundersen, 1953, side 95) var Tøger Trane bevilget en av byens sjøgrunner på Kuholmen. Den ble målt opp 1.7.1680 fra Iver Torgersen Skjøttes enke Malene Svendsdatter hushjørne i sør og nord ut i lengde 24 alen, i bredden til flomålet 10 alen. Grunnleie til byen 8 skilling.

 

1681

 

27.1.1681 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3, side 13b og Gundersen, 1953, side 94) leide byen til Jørgen Thomassen for 16 skilling en eiendom på Kuholmen. Den lå like utenfor Jørgen Thomassens brente eiendom (iht Kielland). Grunnen lå utenfor hans iboende og tilhørende eiendom. Den var 7.1.1681 målt opp fra Tore Jonsens hus og grunn til broen i nord (hvori var innberegnet en grunn som Jørgen hadde kjøpt av Adriane enke etter Søren Lauritsen) 14 alen. Fra hjørnet like ut for nevnte Tore Jonsens grunn og langs med broen i øst 37 alen. Fra broen skrått ut langs med noen pæler tidligere nedsatt og til flomålet ”midtvaters” i sør 44 alen, og i lengden langs med Tore Jonsens grunn i vest 57 alen.

 

5.2.1681 (Digitalarkivet, Pantebok 1b, side 31b-33, Kiellands samlinger pakke 2, legg 3 og Erichsen, 1906, side 457) skjøte til Vibekke Berentsdatter fra søsteren Adrian - Søren Lauritsens enke og Anne Berentsdatter – enke etter Jens Berentsson på en grunn på Kuholmen med hus. Vitner borgerne Jørgen Klaussen og Tøger Tronsen.

 

15.2.1681 (HA med referanse til pantebok III side 65) ga Jens Godtzen kvitering for arv til Jens Jensen Hiermann.

 

23.2.1681 (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3) gikk Frans badskjær og hans hustru Ingeborg Jensdatters hus i arv til sønnen Jens.

 

I mars 1681 (HA med referanse til pantebok I side 34b) pantet Jokkum Johansen Lange sitt hus til sokneprest til Bø Peder Eriksen Leganger for 131 riksdaler.

 

17.3.1681 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) kjøpte I P Friis et sjøhus og grunn på Kuholmen, av Anne Berentsdatter. Den lå mellom Håvard Asbjørnsons sjøgrunn og avdøde Laurits Jolchens (?) sjøhus.

 

17.3.1681 (Erichsen, 1903, side 485) pantsatte byfogd Kristen Andersen sitt hus i Øvre Strandgate.

 

19.3.1681 (1689??) (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3, side 30) hadde Anna Klausdatter pantsatt en grunn med hus til Kort Højer. Han overførte pantet 26.9.1703 til Seehusens enke.

 

24.3.1681 (SAS, pantebok I, side 34b-35) pantet Jokkum Johsen Lange til religionsprost (!) på Jæren og sokneprest til Bø Peder Eriksen Leganger for 131 riksdaler sitt iboende hus kjøpt av Torgier Nilsen.

 

5.4.1681 (HA med referanse til pantebok II side 31b) skjøtet Adrian enke etter Søren Lauritsen, Anne Berentsdatter og Anne Samuelsdatter enke etter Jens Berentsen på vegne av hennes umyndige barn til Vivikke Berentsdatter enke etter Nikolaus gullsmed på et hus med grunn på Kuholmen.

 

18.4.1681 (Digitalarkivet, pantebok Ia, side 32-32b) skjøtet Adrian Berentsdatter enke etter Søren Lauritsen en grunn og hageplass til kannik og predikant til Domkirken Kristen Andersen Sæby og hans hustru matrone Margrete Jensdatter. Den er øst for hans iboende våning, og strekker seg i lengde og bredde etter to grunnbrev datert 2.4.1663 til fri odelsgrunn uten grunnleie.

 

6.6.1681 (Digitalarkivet, pantebok Ia, side 13-13b) ga Lisabet Trane enke etter borgermester Søren Pedersen sin part i det huset hun bodde i til sønnen magister, skolerektor og pastor Jens Godtzen på grunn av hennes høye alder for 200 riksdaler. Han skal reparere husene uten omkostninger for henne. Han skal overta huset når hun dør. Samtykke fra hennes sønner Kristen Søfrensen og Godske Søfrensen Godtzen. Vitner president Kristian Gram og borgermester Jon Pfeiff. Underskrevet av Lisabet salige Søren Pedersen, Kristen Godtzen, Kristian Gram, Jon Pfeiff, Hartvig Godtzen, Henrik Godtzen og S. Sørensen Godtzen.

 

10.6.1681 på ”Naig” (Erichsen, 1903, side 488 og Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3) solgte Karen Tornsdatter enke etter sorenskriver Thomas Kristensen en kornhage på Grimsageren til hennes svigersønn Johannes Petersen Friis. Det hørte til et berg ved Kleven, et naust og en sjøgrunn på stranden mellom Anne - enke etter Markus (Kristensen) Humbles naust på den ene side og byens almenning i nord. Senere solgte Thomas Kristensen en kornhage kalt Grimsageren med tilhørende berg ved Kleven til sin hustru Karen Tornsdatters svigersønn Johannes Pedersen Friis. Grunnleie. Vitner fogden i Ryfylke Nils Kristensen og Torn Thomassen. Nedenfor på samme dokument var det skrevet (før 8.8.1681) at Maren Johannesdatter Friis på mannens vegne frafaller alle krav på arv fra hennes avdøde farfar Berent Berentsen og farmoren Idken enke etter Berent Berentsen.

 

14.6.1681 (Kielland, pakke 2, legg 3, side 11) uttalte Hr Peder Godtzen i et brev sin glede over at broren Jens hadde … farens hele våning. Borger Hans Jonsen eide en grunn i Østervåg på Arnegårds grunn som han pantsatte til Laurits Jonsen for 15 riksdaler. Lauritz transporterte 27.9.1669 sin rett til rektor Jens Godtzen. Årlig grunnleie 3 ort. 12.8.1667 overdro Kristen S Godtzen til sin mor for 12 riksdaler sin ”husepart”. Det hus hvor borgermester Søren P Godtzen levde og døde, tilfalt hans sønner Jens, Kristian, Søren, Hartvig, og Godske. De fire siste overdro 6.5.1673, 3.11.1673, 6.5.1674 og 31.1.1676 sine andeler til broren Jens. Eiendommen hadde i mange år tilhørt Jens Godtzens forfedre (23.9.1678). Lektor Jens Hiermann dennes sønner hr Peder Hierman på Nerstrand og Jens i Stavanger solgte 8.?.1675 sine andeler i grunnen med hus til sin svoger Jens Godtzen. Den lå tvers over for den eiendommen som Jens Hiermanns enke bodde på (31.1.1676).

 

27.6.1681 (Gundersen, 1953, side 96) pantet byfogd Kristen Andersen til Henrik Hermansen Lantsen for 50 riksdaler et sjøhus og hus på Stranden mellom lagmann (Bortolmeus) Hågensens våning og avdøde Hans Pettersens eiendom.

 

13.8.1681 (Erichsen, 1903, side 489 og Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3) skjøtet borger Peder Rasmussen Nørager til svogeren Eilert Steffensen Krogstrup et hus mellom avdøde Laurits Jenssen klokkers tidligere iboende hus i vest og sorenskriver Mikkel Nilssens hage i øst. Jernkakkelovn. Grunnleie.

 

20.8.1681 (Erichsen, 1903, side 489 og Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3) pantet kaptein Eiler Knag til Nils Kristensen en eiendom (se 30.12.1679 over) og en part i Kallevik i Hetland for 200 riksdaler.

 

25.8.1681 (Erichsen, 1903, side 489) stevnet Maren Pedersdatter Kristen Stensen Frisch for manglende betaling av husleien i fem år. 6 riksdaler i året.

 

3.9.1681 (HA med referanse til pantebok II side 85b) pantet Peder Lauritsen sin hus til Jørgen Thomassen for 24 riksdaler.

 

10.10.1681 (Erichsen, 1903, side 489 og Kielland, pakke 2, legg 3, side 13) tinglyste Peder Rasmussen Nørager et kjøpebrev utstedt av hans svogere Eilert Steffensen Krogstrup og Laurits Gjertsen på deres andeler i deres avdøde svigerforeldres Laurits Jenssen klokker og hans hustrus eiendommer. 13.6.1681 eide Laurits Jensen klokker hus og eiendom vest for Robert Pfeiffs eiendom. Etter hans og hans enke Karens død tilfalt den deres tre svigersønner borger Peder Rasmussen Nørager, Eiler Steffensen Krogstrup og Laurits Gjertsen. De to siste solgte sine andeler til svogeren Peder Rasmussen 10.10.1681. Denne hadde 27.11.1679 kjøpt en hageplass ved Kleven kalt Gjert Snips grunn. Øst for Laurits klokkers hus og eiendom eide Peder Rasmussen Nørager hus og grunn som var bebodd av svogeren Eiler Steffensen. Denne kjøpte hus og grunn med jernkakkelovn, bord, benker og sengested i stuen 13.6.1681. Øst for denne eiendommen lå en hage som tilhørte sorenskriver Mikkel Nilsen.

 

10.10.1681? (Kielland, pakke 2, legg 3, side 13) nevnes på Kleven en hage tilhørende Peder Lauritsen og en hage tilhørende Hans ..sen som solgte den til Morten Seehusen (tinglyst 10.10.1681), dernest en hage tilhørende Anne enke etter Jakop Rasch.  Grunnleie. Uklart hvilken sammenheng!

 

12.11.1681 (SAS, Pantebok 1682-1686, side 1-1b) solgte borger Godske Sørensen Godtzen til kongens skriver og fogd over Jæren og Dalane Peder Sørensen og Mette Pedersdatter Leht, sin hageplass ved Valberget mellom Peder Sørensen hage i vest og Susanne enke etter Jon smeds iboende våning i øst. Har den etter sin mor Elisabet enke etter borgermester Søren Pedersen. Årlig grunnleie 20 danske skilling. Vitner svogeren og toller Peder Pedersen Saxe og broren Hartvig Sørensen Godtzen teologistudent. I tilegg står Kort Høyers navn under.

 

17.11.1681 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3) skjøtet Olle Larsens enke (Karsten skomakers arving) Guri Hansdatter til Lars Sørensen. 9.4.1635 fikk Karsten skomaker skjøte fra kapitelet på den grunnen han bodde på. 1.12.1681 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3, side 13) ble det tinglyst at en sjøgrunn på Stranden som hadde tilhørt Ole Lauritsen, ble solgte av hans enke Guri den handelsmann Laurits Sørensen.

 

1.12.1681 (Gundersen, 1953, side 97) skjøtet Guri Jakopsdatter til Herman Henriksen Brokkmann et hus uten grunn, som han bor i.

 

1.12.1681 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3, side 13) ble det tinglyst at Jens Franssen Holst (Kielland: Vissnok sønn av bartskjærer Frans Johansen) solgte til Ole Torgersen et hus med tilhørende sjø- og hagegrunn på Kuholmen, mellom Torsten skomakers våning på den ene siden og Algaten i nord.

 

12.12.1681 (Kiellands samlinger pakke 2 - med referanse til ”diplomer” og Elgvin, PA 149 med ref til ”Loc”) solgte teologilektor magister Mats Taussan til borger Jørgen Thomasson og hans hustru Kathrine Axelsdatter en sjøgrunn med naust på Kuholmen. Den lå like nedenfor Torsten Iversens iboende eiendom i øst. Taussan hadde arvet grunnen og naustet etter sin far biskopen (sønn av Kristian Tausan). Grunnleie.

 

20.12.1681 (Digitalarkivet, Pantebok 1a, side 30-31) skjøtet toller Peder Pedersen Saxe samt avdøde Laurits Volkersens barn teologistudent Volker Lauritsen, Else Lauritsdatter og Frøken Lauritsdatter til borger Bertel Mortensen Kolding og hans hustru Margrete Pedersdatter Stokkmann. Det var hus, sjøgrunn og annet tilligende. Fri eiendom etter skiftebrev etter avdøde borger Peder Eriksen av 14.4.1675. Dernest og deres avdøde bror Godske Lauritsen av 19.12 dette år. 5 norske alen i lengde i sør derfra stuevinduer optil Ole Gardsens hus en ødeplass ved sjøen beliggende nord for ildhuset alt i lengde og bredde som det forefinnes, etter avdøde Peder Kristensens grunn- og kjøpebrev datert 28,3,1635 og 25.8.1636. Jernkakkelovn, kråskap, bord og benker i stuen. Sedvanlig grunnleie.

 

20.12.1681 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3, side 13) hadde Herman Henriksen Brokkmann for lengst kjøpt sitt iboende hus av Guri Jakopsdatter (Guri væver) for 10,5 riksdaler. Hun ble dømt til å skaffe kjøpebrev.

 

1682

 

18.2.1682 (Kielland, Pakke 2 legg 3) ble en del av Klaus Viders grunn av byfogden overdratt til Anders Sandersen som hadde bygd hus på den.

 

13.3.1682 (SAS, Pantebok 1682-1686, side 23b-24) skjøtet Torsten Nilsen og hans hustru til Elling Olsen sitt iboende hus på Stranden ved avdøde rådmann Hans Pettersens barns arvingers sjøhus, som jeg på min egen bekostning hadde bygget opp. Steinkakkelovn. Årlig grunnleie. Vitner Mikkel skipper og borger Torgier Torsen.

 

20.5.1682 (SAS, Pantebok 1682-1686, side 24b-25) skjøtet Laurits Sørensen (Hilman på underskriften) til Susanne Gabrielsdatter enke etter borger Ole Rasmussen sitt hus og grunn og tilhørende hage, mellom min kjære nå avdøde sønn Søren Lauritsen etterlatte enke Adrian Berentsdatter iboende eiendom i sør og Maren enke etter Gunder Rasmussens våning i nord. Størrelse etter grunnbrev. Jernkakkelovn, bor og benker i stuen følger med. Sedvanlig leie av grunnen årlig. Vitner underskrifter fra Kort Høyer og Laurits Jonsen.

 

23.5.1682 (HA –ref pantebok side 6) skjøtet Barbra Svendsdatter til Albert Albertsen Libert hus og grunn på Kuholmen.

 

27.5.1682 (SAS, Pantebok 1A, 1682-1686, side 4b-(5b)) skjøtet borger Ole Nilsen til matrone Adrian Berentsdatter enke etter Søren Lauritsen grunn og hageplass i Østervåg mellom avdøde borger Hans Snekker hus og våning på den ene og Rubbert Pfeifs hage og eiendeom på den andre side. I lengde på den østre side halvtress tjue alen og en kvart, i vest mot Ingeborg enke etter Hans Snekkers eiendom halvtress tjue og en alen, i bredden i sør atten alen og en kvart, og i nord til gaten 16 alen og tre kvarter, alt i norske alen. Kjøpt av Tore Torgersen smed. Grunnen og hageplassen kalles Klaus Hausmeds grund. Plankeverk rundt. 6% rente.

 

20.6.1682 (Erichsen, 1903, side 507 og Gundersen, 1953, side 97) ga Margrete Kristensdatter med samtykke av sin søster Maren Jensdatter, sin mann predikant Kristen Andersen Sæby alt hva hun etterlater seg når hun dør. Søsteren skal få 20 riksdaler og to grunner på Stranden – den ene kaltes Erik Pipers grunn. Den andre var en sjøgrunn mellom Truls Eriksen og Torgier Torsens grunner.

 

11.8.1682 (SAS, Pantebok 1A, 1682-1686, side 1b-2 og Bærheim, PA 1, side 119) solgte Anne Klausdatter enke etter Jakop Thomassen tidligere rådmann og byfogd til hennes bror borger og handelsmann Knut Klaussen og hans hustru Anne Knutsdatter, en grunn med påstående kramboder og hage med frukttrær. Mellom borger og handelsmann Laurits Sørensen iboende og tilhørende eiendom og hennes eget hus og våning som hun selv bebor. Strekker seg fra den nedre Algate og til den øvre, som hennes avdøde mann hadde tilhandlet. Fri eiendom. Beholder fehus som står på eiendommen, som hun skal flytte. Vitner by og rådstueskriver Kort Høyer og borger og handelsmann Jørgen Ovesen.

 

17.8.1682 (SAS, Pantebok 1A, 1682-1686, side 3b-4b – mangler toppen av side 4 og HA) skjøtet Kristoffer Matssen Jåtten til Erik Andersen og hans hustru Gunelle Pedersdatter et hus på Bakken…. og Asbjørn som tjente borgermester Jon Pfeif på den andre siden. Hus uten grunn. Sten kakkel, bord og benker i stuen. Årlig grunnleie. Vitner Laurits Jonsen og Peder Tollaksen. 

 

23.8.1682 (HA med referanse til pantebok I side 17b) skjøtet Hertvig Godtzen og Hans Sørensen til rådmann Morten Seehusen på Arnegårds grunner.

 

24.8.1682 (SAS, Pantebok 1A, 1682-1686, side 2b-3) skjøte fra Anne Samuelsdatter enke etter borger Jens Berentsen til Knut Klaussen og hans kone Anna Knudsdatter på en sjøgrunn med naust på Kuholmen mellom Knut Klaussens nye sjøhus og grunn i sør og borger Laurits Jonsens hus og sjøgrunn i nord. Årlig grunnleie. Vitner Nils Kristensen Kierulf og Jørgen Heer.

 

28.8.1682 (SAS, Pantebok 1A, 1682-1686, side 17b-18) solgte medtjener Hartvig Godtzen og teologistudent Hans Godtzen til deres svoger rådmann Morten Seehusen Arnegårds grunner. Det var utlagt på skiftet etter deres avdøde stefar. Salgssum 400 riksdaler. Viser til at moren eller hennes barn kan løse inn eiendommen innen 20 år. Vitner er deres kjære mor (Under dokumentet skriver hun Lisbet Godtzen enke etter borgermester Søren Pedersen) og deres bror magister Jens Godtzen, Godske Godtzen og Henrik Godtzen.

 

23.10.1682 (SAS, Pantebok 1A, 1682-1686, side 20-21) skjøtet borger i Bergen Henrik Påske på Otte Ottesen og hans søster Birgete Jonsdatters vegne til Halvor Korneliussen og hans hustru Aselin Bendtsdatter et hus i Stavanger ved Klaus Widers grunn. Årlig grunnleie. Vitner Hans Torsen og baker og borger Hans Røptke. Obligasjon fra Halvor Korneliussen til Otte Ottesen og Birgete Jonsdatter (side 21-21b) på 50 riksdaler.

 

8.11.1682 (HA med referanse til pantebok I side 7b) pantet Ole Gundersen til byfogd Mats Hanssen Holm hus og grunn for 22 riksdaler.

 

9.11.1682 (HA med referanse til pantebok I side 6b) skjøtet Anna enke etter Mogens Pedersen i Bergen til skipper Knut Olsen Dal hus og grunn i Pottemakerstranden med båtstø, og en part av avdøde Mette Pottemakers grunn.

 

1683

 

18.2.1683 (Gundersen, 1953, side 99) skjøtet byfogd Kristen Andersen til Anders Sandersen en hagegrunn hvor huset til Anders ble satt opp. (Grunnen ser ut til å være en del av Klaus Vidsers grunn).

 

26.2.1683 (HA med referanse til pantebok I side 26b) ga løytnant Offedal obligasjon til handelsmann Jan Stokkhof.

 

1.3.1683 (HA med referanse til pantebok I side 21) ga Halvor Korneliussen obligasjon til Otter Ottesen og Birgitte Jonsdatter.

 

3.3.1683 (SAS, Pantebok 1A, 1682-1686, side 17-17b) skjøtet Laurits Jensen snekker som det var etter skiftet etter hans avdøde hustru til Åse Helliesdatter sin andel i sitt iboende hus nest ved organistens eiendom – nemlig 3 2/3 Rdr. Vitner Klaus Lauritsen og Jakop Sandersen.

 

15.3.1683 (SAS, Pantebok 1A, 1682-1686, side 16-16b) ga borger Søren Pedersen Godtzen obligasjon og pantebrev til Jørgen Thomassen på 200 riksdaler. 6 % rente. Pantsetter sin iboende eiendom med huset til gaten med sjøhus, grunn og innredning.

 

15.3.1683 (Gundersen, 1953, side 99) ga Peter Lauritsen Kjertminde og Bodil Lauritsen(!) Kjertminde til søsteren Lisbet gift med Kristoffer Pedersen deres arvepart i en hagegrunn på påstående hus like ut for Henrik Lantsens iboende våning.

 

30.3.1683 (HA ref pantebok I side 41b) pantsatte Anders Olsen sitt hus i Østervåg til Gunder Størkersen for 30 riksdaler.

 

13.4.1683 (SAS, Pantebok 1682-1686, side 24b-25) skjøtet Mikkel Mikkelsen til byfogd Mats Hanssen Holm sitt iboende hus på Stranden opp fra Erik Tømmermanns våning. Sedvanlig grunnleie.

 

19.4.1683 (HA med referanse til pantebok I side 25b) ga Jan Hieronimussen Wefner obligasjon til Gunder Størkersen på 14 riksdaler.

 

7.5.1683 (HA med referanse til pantebok I side 22) skjøtet Ole Nilsen til Ole Eilifsen en tredjedel av Ole Nilsens eiendom i Østervåg.

 

26.5.1683 (HA med referanse til pantebok I side 18b) skjøtet Tollef Pedersen Lunde og Hans Hansen Roesebø til Laurits Ormsen hus og grunn i Kleven.

 

14.6.1683 (HA med referanse til pantebok I side 26) ga Ole Nilsen obligasjon til handelsmann Jan Bødicher i Bergen på 4 riksdaler.

 

9.7.1683 (Digitalarkivet, pantebok 1b, Stavanger byfogd, side 15-18) ga Henrik Henriksen Schurmann obligasjon og panteseddel til borgermester Jon Pfeiff.

 

24.7.1683 (SAS, Pantebok 1682-1686, side 28b-29) skjøtet viselagmann og provinsialprokurator over Kristiansand og Stavanger Berent de Nagel til borger Anders Sandersen og hans hustru Helchie Jørgensdatter en hagegrunn mellom magister Jens Sørensen Godtzen, Jon skreders hus, og den såkalte Klaus Widers grunn. Gaten i nord. 24 riksdaler.  Årlig grunnleie. Inntil magister Jens Sørensen Godtzens hage på den øvre side og nedre halvfiersintjue og to og en kvart fra gaten på den nordre side …

 

7.8.1683 (HA med referanse til pantebok I side 27) ga Søren Pedersen Godtzen obligasjon til Jakop Mikkelsen på 83 riksdaler.

 

18.8.1683 (HA med referanse til pantebok I side 28) skjøtet Kristian Gram til Odd Olsen halvparten av en sjøgrunn i Østervåg.

 

3.9.1683 (HA med referanse til pantebok I side 29b) ga generalprokurør Schavenius ordre om at godset til den tidligere byfogd Kristen Andersen skulle auksjoneres bort.

 

22.9.1683 (HA med referanse til pantebok I side 31) skjøtet Anne enke etter Jakop Thomassen til Rasmus Lauritsen et sjøhus med grunn på Stranden.

 

27.9.1683 (HA med referanse til pantebok I side 51b) pantsatte Godske Sørensen Godtzen sitt hus til søsteren Karen, enke etter Nils Olsen i Egersund for 100 riksdaler.

 

8.10.1683 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3, side 13) omtales Tollerbryggen og Nils Kierulfs brygge.

 

1684

 

12.1.1684 (HA med referanse til pantebok I side 33 og SAS, pantebok III side 122b-123b) skjøtet Ole Olsen og søsknene Nils Olsen, Karen Olsdatter og Marte Olsdatter til borger Halvor Taraldsen (avdød ved tinglysning i 1705) og hans hustru Birgitte Arnesdatter hus og grunn i Østervåg. Mellom avdøde borger Ole Rasmussens sjøhus og almenningen i sør. Jernkakkelovn. Etter deres avdøde foreldre. Grunnleie.

 

28.2.1684 (HA med referanse til pantebok I side 38) skjøtet lagmann Bartolomeus Hågensen hus, gård og grunn til Eskil Biering.

 

24.3.1684 (SAS, pantebok I side 35-36 og HA) skjøtet overtollbetjent Johannes Pettersen Friis, lensmann Daniel Sørensen Vøfle i Haugs skiprede, Torn Thomassen Nag, Maren Thomasdatter, Bjørn Olsen og Tore Eriksen til Skaubohagen i Østervåg til Laurits Mikkelsen. Arvet etter deres avdøde foreldre. Sedvanlig grunnleie.

 

3.4.1684 (HA med referanse til pantebok I side 39) skjøtet Jakop Sandersen til Laurits Olsen hus, grunn og to hager i Østervåg. Pantsatt til selger.

 

5.8.1684 (HA med referanse til pantebok I side 43b) ga postmester Peder Lauritsen obligasjon til Knut Klaussen på 100 riksdaler.

 

23.10.1684 (HA med referanse til pantebok I side 43b) pantet Margrete enke etter Kristen Andersen hus, grunn og hage på Kuholmen til Knut Klaussen.

 

12.12.1684 (Kielland, pakke 2 legg 3?) skjøtet Ole Olsen til Halvard Tarldsen hus og grunn i ØStervåg. Til Halvors sønn Thomas Halvorsen i 1705.

 

1685

 

23.1.1685 (Kielland, pakke 4c) skifte etter vever og borger Albert Jakopsen. Hus og grunnmed en liten jernkakkelovn med mer 30 riksdaler.

 

23.1.1685 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Gjertrud Assersdatter. Enkemann Kristen Halvorsen, og avdødes søskern. Hus uten grunn.

 

26.1.1685 (HA med referanse til pantebok II side 44b) skjøtet Henrik Henriksen Påske i Bergen på vegne av Otte Ottesen og Bergte Jonsdatter begge i Bergen, til Herman Jokkumsen på hus og grunn. Pantsatt til selger 31.1.1685.

 

29.1.1685 (HA med referanse til pantebok III side 25b) pantet Petter Pettersen til Henrik Påske i Bergen hus og eiendom for 19 riksdaler.

 

29.1.1685 (Kielland, pakke 4c) skifte etter snekker Anders Sørensen. Barn Karen og Johanne. Enke Mette Jensdatter andre ekteskap. En grunn som huset sto på, samt tilliggende hagegrunn (husene avbrent) 70 riksdaler. Grunnen til gaten i lengde på den øvre side 28 alen og vestre 23 ¾ alen, bredden i nord til gaten 11 alen og i sør 14 ½ alen. Hagegrunnen i lengde på den vestre side 56 alen, på den østre 44 alen, bredden på den øvre ende 30 ¼ alen, på den nedre til gaten 28 ¾ alen.

 

12.2.1685 (HA med referanse til pantebok I side 48b) pantet Petter Pettersen til Laurits Hansen Haar sin hus for 60 riksdaler.

 

10.3.1685 (HA med referanse til pantebok I side 47) skjøtet kaptein Mikkel Tønnesen til sorenskriver Mikkel Gundersen to sjøgrunner og en hage på Stranden.

 

18.3.1685 (HA med referanse til pantebok I side 51b) skjøtet bakeren Hans Røptke en grunn i Østervåg til Kristen Gautsen.

 

28.3.1685 (Kiellands samlinger pakke 4c) Skifte etter Kristoffer Goutssen, enka var Ingeborg Haldorsdatter. Arvinger i Jelsa. I skiftet en halvparten av en jakt (skip) uten segl skadet under brannen og en grunn ved Kleven som den avdøde bodde på.

 

14.4.1684 (HA med referanse til pantebok I side 41) skjøtet Laurits Mikkelsen til Gunder Johnsen et lite stykke hageplass i Østervåg.

 

19.4.1685 (Kiellands samlinger pakke 2, SAS pantebok I side 49b-50b og HA) solgte borgermester Jon Pfeiff til borger og handelsmann Johan Prahl og hans kone matrone Anne Lauritsdatter Heilmann: to tomter en med murt kjeller på Torvet som hans iboende hus sto på før den ulykkelige brannen . Den ene var arvet. Den andre var kjøpt. 300 riksdaler. 200 riksdaler var skyldig Lars Sørensen. Grunnleie. Vitner Kort Høyer og Jørgen Thomassen. Ved siden av Jon Pfeif underskrev også Inger Jensdatter brevet (hans kone). (Kielland har i parentes at det i 1663 var en sak mellom Job Pfeiff og hans stefar Robert Pfeiff om en gård og grunn).

 

19.4.1685 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3 referanse til ”ad dipl”) solgte Mikkel Hanssen Stobeck og hans hustru Catrine Berg til Jon J Pfeiff og hans hustru Inger Jensdatter to grunner, som tidligere tilhørte Knut Klaussen, med tilhørende hus, samt et naust som var kjøpt av Søren Anderssen, - de Gjedders fullmektig. Grunnleie til byens kemner.

 

22.4.1685 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Ole Gundersen på Kuholmen. Enke Guri Jeremiasdatter, og barna Jeremias og Ingrid. Grunn med hus, steinkakkelovn med mer 40 riksdaler.

 

23.4.1685 (SAS, pantebok I side 50b-51) skjøtet Adrian enke etter borger Søren Lauritsen til Jakop Gabrielsen en grunn med båtstø på Stranden mellom Hr Hans Pettersens sjøgrunn i sør og almenningen i nord. I lengde 39 alen og bredde 9,5 alen – alt norsk alen. Vitner Torgier Torsen og Mikkel Mortensen kipper. Under dokumentet står det Adrian Berentsdatter ”Sal: Hans Pedersens Enche”(!).

 

4.5.1685 (Kiellands samlinger pakke 4c) skifte etter Jens Jenssen Hiermann. Enke Margrete Jensdatter, og barna Jens, Anne Katrina og Anne Kristine. I skiftet en grunn med murt kjeller som til dels er forfallen på Øvre Strandgate, hvor Jens Jenssens Hiermanns våning sto på. Dertil ingen hagegrunn, sjøgrunn eller annen herlighet. Takst 30 riksdaler.

 

8.5.1685 (Digitalarkivet, pantebok Ia, side 52b-53) skjøtet Stenvor Gundersdatter enke etter borger Berdnis Olsen til Ingebrigt Svendsen og hans hustru Ingeborg Olsdatter. Det var en grunn i Østervåg nest ved Ole våning. Grunnbrev av tidlige byfogd avdøde Jakop Thomassen datert 7.3.1660. Sedvanlig grunnleie.

 

11.5.1685 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Anders Nilsen tømmermann. Enke Anne Ellingsdatter, og barna Henrik, Kirsten og Johannes. Hus uten grunn 10 riksdaler.

 

29.5.1685 (SAS, pantebok I side 54-55) skjøtet Anna (Kristensdatter) enke etter superintendent Thomas Kortsen og i samråd med sin sønn Bertel Thommasen, til Isak Isaksen baker en hageplass som ligger mot hans iboende våning. Lengde 25,5 alen og i bredde 17 og en kvart alt i norske alen. Sedvanlig grunnleie. Vitner kannik og predikant Hertvig Godtzen og kappelan Henrik Kaspersen Rosenkilde.

 

30.5.1685 (Kielland, pakke 4c) skifte etter borger Ådne Olsen. Enke Ragnille Jakopsdatter og avdødes søsken Karen, Guri og Åse. Hus og grunn med tilliggende hager, jernkakkelovn 24 riksdaler.

 

15.6.1685 (Kiellands samlinger pakke 4c) skifte etter Johanne Ormsdatter ved Kleven, Arving halvbrors datter Birgitte Johansdatter Berland. I skiftet et gammelt hus og grunn på et steinberg. Med jernkakkleovn, bord og benker i stuen med mer 12 riksdaler.

 

22.6.1685 (SAS, pantebok I side 53b-54) skjøtet Nils Gunnbjørnsen til Ingebrigt Hansen på et hus i Østervåg på Hospitalgrunnen. Årlig grunnleie. Vitner Peder Matsen. To bumerker avtegnet under.

 

10.7.1685 (Kielland, pakke 4c) oppbudsbo etter tidligere postmester Peder Lauritsen (han var i live). En sjøgrunn hvorpå Peder Lauritsens avbrente hovedvåning hadde stått med tvers ovenfor beliggende hage 160 riksdaler. En grunn ovenfor gaten som avdøde Peder Godkesen sist bode på 44 riksdaler. En hage ved Kleven, mellom Grimsageren og Morten Seehusens hage. Taksert til 24 riksdaler. Videre en sjøgrunn på Stranden fra sjøen opp gjennom, hvor det står to hus – som hører til andre. Taksert til 30 riksdaler. Vist til skifte etter tidligere rådmann Søren Pedersen 26.6.1671, som var Peder Lauritsens formann i ekteskapet. Barn: Peder Sørensen, Povel Sørensen, Kirsten Sørensen og Jannikke Sørensdatter (gm Matias Tanke).

 

14.7.1685 (SAS, pantebok 1, side 56b-57b) Bertil Mortensens kjøpebrev til Ole Gautesen på et hus med sjøgrunn og et ubygd stykke grunn. Viser tilbake til 28.3.1635 og 25.8.1636.

 

31.7.1685 (Kielland, pakke 4c) skrifte etter Knut Klaussen. Enke Anne Knutsdatter og barna Karl, Karen, Anne, Maren, Frøken og Ellen. Eiendeler i flere gårder i Rogaland. En grunn med murt kjeller på Torget, en liten hage ved Kleven utlagt til enken for 150 riksdaler. Sjøhus og grunn med naust på Kuholmen tillagt enken for 100 riksdaler. Sjøhus og naust i Sandviken. Et nytt sjøhus med grunn, et lite hus og grunn som avdøde Laurits Winter bodde på.

 

8.8.1685 i Stavanger (Erichsen, PA 110, bok 17, side 131) solgte Bjørn Kiedelsen i Sogndal og hans versøster Elin Knutsdatter til sin svoger Knut Knutsen to søsterparter i det nye sjøhuset og grunn på Kuholmen. Det var arv etter hans svigerfar avdøde Knud Klaussen handelsmann i Stavanger. Medundertegnet av Mats Hanssen Holen og by og rådstueskriver Kort Høgh.

 

15.8.1685 (HA med referanse til pantebok I side 55) pantet Jakop Mikkelsen hus og fri odelsgrunn til Anna Knutsdatter enke etter Knut Klaussen.

 

31.8.1685 (Kiellands samlinger pakke 4c) skifte etter Knut Klaussen. Enke Anne Knutsdatter. I boet bl.a. en murt kjeller på Torget og en liten hage ved Kleven, som ble utlagt til enka. Taksert til 150 riksdaler.

 

12.9.1685 (Aas, 1925, side 113) ble ved et kongelig vedtak to tredjedeler av Katedralskolens inntekt i Stavanger overføres til Katedralskolen og resten til kapellanen i Kristiansand. Et lite stykke grunn kalt Guris grunn 3 riksdaler.

 

20.9.1685 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Matias Justesen. Barn Birgitte i Aberdeen, Astri, og enka Gitlof Rolfsdatter i andre ekteskap. Hus og grunn med steinkakkelovn.

 

21.9.1685 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Guri Johansdatter. Barn Ivar og Siver Povelsen. Halvparten i et hus med grunn, men en liten bol og en kornåker 12 riksdaler.

 

23.10.1685 (SAS, pantebok I side 55) skjøtet magister, teologilektor i Stavanger og prost i Ryfylke og Karmsund Mats Tausan til skredder og borger Laurits Pedersen sin våning mellom Jokkum Røtke og Torn Torgiersen. Grunnleie.

 

2.11.1685 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Gitlef Olsen og Kirsten Adsesdatter. Hus uten grunn, jernkakkelovn med mer 20 riksdaler.

 

16.11.1685 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Ingeborg Osmundsdatter. Enkemann snekker Hans Einertsen – skifte 19.9.1678. Datter Ermegård Hansdatter. Hus og grunn 44 riksdaler. En sønn død etter faren.

 

31.12.1685 (HA med referanse til pantebok I side 62b) pantet Hans Jonsen sitt hus og grunn til Kort Høyer.

 

1686

 

13.1.1686 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Joren Povelsdatter. Enkemann skreder Laurits Pedersen, og barna Malene og Karen. Hus og grunn med jernkakkelovn med mer 70 riksdaler. Den våningen som Nils Kjerulf bebor med tilhørende grunn og hage samt jernkakkelovn 100 riksdaler. Enkemannen gift først med Maren Rasmussdatter skifte 6.12.1680 med barna Lars og Kirsten.

 

14.1.1686 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Guri Johansdatter. Første mann Siver skifte 1.12.1668 med barn Mogens og to døtre. Så gift med borgeren Sander Jonsen. Hus og grunn med tilliggende hage samt et lite hus dertil hørende jernkakkelovn 80 riksdaler. Et sjøhus og grunn ved Pottemakerstranden 18 riksdaler.  Et båtnaust i Østervåg 5 riksdaler.

 

15.1.1686 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Herborg Rasmusdatter. Enkemann Ole Gregersen og datter Brigitte. Hus med grunnrt ovenfra ned til sjøen 52 riksdaler.

 

15.1.1686 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Abraham Rasmussen. Enke Malene Anbjørsdatter og barna Peder, Guri og Marte. Et gammelt hus 12 riksdaler.

 

16.1.1686 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Jon Bårdsen. Enke Anne Lauritsdatter og barna Bård, Laurits og Live. Hus og grunn med jernkakkleovn 45 riksdaler.

 

21.1.1686 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Ole Antonsen. Barn Ragnille og Maritte. Hus og grunn med tilliggende naust og hageplass, bord, benker, steinkakkelivn med mer 36 riksdaler.

 

20.2.1686 (Digitalarkivet, pantebok Ia, side 58b) skjøtet teologistudent Laurits Ditlefsen, Maren Henriksdatter Schurman enke etter Lauritz Hansen Schaubo tidligere medtjener i Domkirken, Hans Henriksen Schurmann, kapteinløytnant Henrik Henrik Henriksen Schurmann i kongens skipsflåte på egne vegne og på vegne av svogeren Thomas Isaksen og på vegne av Rasmus Svendsens barn og Anna enke etter Jens Berentsen, til borger og handelsmann Laurits Sørensen og hans hustru matrone Maren Gabrielsdatter Lind en grunn kalt Kirsten enke etter magister Jens’ grunn. Den ligger ved Anne enke etter Jens Berentsens grunn i sør. Det er en fri eiendom.

 

27.2.1686 (jamfør Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) rådmann Seehusen kjøpte på auksjon to grunner som tilhørte og hadde vært bebodd av magister Klaus Lauritssen Scaboes enke Maren Schønnebøl. Den ene lå nedenfor Seehusens beboede grunn, den andre ved Hospitalet. 320 riksdaler 1 ort. Det var avdøde Marchen Henriksdatter og tidlige medtjener Laurits Klaussen til Domkirkens eiendommer. En del av Harestad i Goa skiprede med 3 pund korn i landskyld ble solgt til Klaus og Peder Lauritssønner for 170 riksdaler. Bak på dokumentet: Auksjonsskjøte på Marcken enke etter Hr. Lars’ grunn her nedenfor meg og såden grunnen ved Hospitalet for min sønn Hans Seehusen.

 

4.3.1686 (HA med referanse til pantebok I side 59) skjøtet Rasmus Torsen Vignes, Rasmus Johansen Mangeland og Helje Pedersen hus og grunn på Kuholmen.

 

10.3.1686 (HA med referanse til pantebok I side 57b) skjøtet organist Laurits Lauritsen til Kort Høyer hus, grunn og to hager.

 

20.3.1686 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Guri Johansdatter. Gift først med Siver med barna Mogense, Inger og Karen, Så gift med Sander Jonsen som lever. Hus og grunn.

 

23.3.1686 (Kielland, pakke 4c) skifte etter borger Jokkum Johansen Lange. Enke Karen Eriksdatter. Søster av Hr Peder Eriksen Leganger, og av Maren. Avdødes søsken Maren i Lyngdal, Anne og Judit. Hus og grunn med tilliggende hage, kakkelovn 180 riksdaler.

 

28.3.1686 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Karen Pedersdatter. Gift først med Kristen med datteren Birgitte. Så gift med Tore Mikkelsen som levde. Hus og grunn med mer 20 riksdaler. Det var også arvepenger etter Kristen Kristensen vever etter skifte 6.8.1677.

 

3.4.1686 (HA med referanse til pantebok I side 63) skjøter Kristoffer Kristoffersen til Anders Lauritsen halvparten av hans eiendom med kjeller. Huset hadde nylig brent ned.

 

9.4.1686 (HA med referanse til pantebok I side 62) skjøtet Kirsten Lauritsdatter til Klaus Hansen hennes del av ”nyssnemde” hus.

 

9.4.1686 (Digitalarkivet, pantebok Ia, side 62) bekrefter Anna Lauritzdatter enke etter Markus Trane at hun har solgt halvparten av sitt hus med grunn som hun hadde arvet etter sin avdøde far. Den ble solgt til magister viselektor Klaus Gamle Mette enke etter Herr Gjøde. Skrevet på Prestegården.

 

12.4.1686 (HA med referanse til pantebok I side 64) skjøtet Mikkel Olsen til Torgjer Lauritsen et lite hus på Stranden.

 

14.4.1686 (HA med referanse til pantebok III side 2) skjøtet Jens Jakopsen til Ole Lauritsen et hus på Kuholmen.

 

5.5.1686 (SAS pantebok I side 65b-66) skjøtet skredder og borger Hans Simensen til borger og handelsmann Johan Prahl og hans kone matrone Anne Lauritsdatter Heilmann grunn og hage ved Kleven og hans tidligere hus som nettopp var brent. Grunnbrev skrevet på pergament. Årlig sedvanlig grunnleie. Vitner Klaus Lauritsen og Peder Berentsen.

 

3.6.1686 (HA med referanse til pantebok I side 62) skjøtet Mette Ivarsdatter Lem enke etter sokneprest i Lye Gjøde Gjødesen, et hus med grunn som ligger ved Nordre Kirkerist.

 

15.6.1686 (SAS pantebok II side 11b)  skjøtet Karen Karstensdatter enke etter Bartolomeus Hågensen til Nils Olsen et naust med tilhørende sjøgrunn i Østervåg. Mellom teologistudent Lars Ditlefsen og Algaten på den andre siden. Mål er oppgitt. Vitner Kort Høyer og Nils Kjær.

 

8.7.1686 (SAS, pantebok II side 1-2 og Erichsen, 1906, side 443) skjøtet sokneprest Kristian Klaussen Jæger til Helleland prestegjeld en fri odelsgrunn med tilliggende hage til stadskirurg mester Kasper Wesling. Etter avdøde borger og gullsmed Gabriel Jokkumsen (Kirsebom, tilføyer Erichsen i parentes). Mellom avdøde Laurits klokkers da iboende hus og avdøde Tron Sørensens hage. Lengde og bredde i henhold til kjøpe- og grunnbrev fra tidligere byfogd, byskriver og seks menn. Vitner Kristen Andersen tidligere byfogd og Kort Høyer by- og rådstueskriver.

 

2.8.1686 (SAS, pantebok I side 66-66b) skjøtet Marte Svendsdatter enke etter Nils Sivertsen til Elling Olsen et hus med grunn i Østervåg mellom Ole Tjærebrenners hus og Aslak Jonsens våning. Bord og benker i stuen samt alt mur og naglefast. Årlig grunnleie. Vitner Hans Lauritsen og Hans Røptke.

 

1687

 

16.1.1687 (?7) solgte Ole Lauritsens enke Guri Hansdatter til Ole Gautesen en hagegrunn på Stranden, mellom Johan Træls hagemur i sør, og Didrik skomaker i nord.

 

16.5.1687 (Kielland, pakke 2, legg 3 med referanse til en unummerert pakke i Kristiansad stiftsarkiv 135) Nils Kristensen Kierulf skifte etter denne 15.8.1699, kongelig tollbetjent og postmester i Stavanger hans svoger Kristian Klaussen Jæger og soknaprest til Helleland. Pantet fra første til siste for 60 riksdaler med pant i hus og våninger Kierulf ville oppføre på den grunnen hvor hans sjøhus stor før brannen. 6 % rente.

 

1688

 

5.2.1688 (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3, side 14) overenskomst mellom skomaker Samuel Hanssen og skomaker Jokkum Røptke om en av dem i feleesskap eiet båtstø i Pottemakerstranden. Den var delt med en pæl.

 

23.4.1688 (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3) overførte president Gram til M Kaspar Werling grunnen ved hospitalet. 13.4.1689 skjøte fra Werling til amtmann … på grunnen. 9.7.1690 skjøte fra amtmannen til Tormod Tofuesen. 29.4.1691 skjøte fra Torfesen til Johan Prahl. 4 riksdaler i året til Hospita… Prals hagegrunn med underliggende grunner.let. Kielland skriver videre: Den såkalte Prahlehagen som i 1691 tilhørte avdøde president Gram og betalte 4 riksdaler i grunnleie til Hospitalet, eies senere av Johan Prahl og innehaves i 1734 av byfogd Ringholm. Den lå ved gaen til Østervåg og strakte seg derfra til Hospitalsgrunnen: ”Fra gaten og hjørnet av Ole Frosts iboende hus alangs hans hageplankegjerde ned til hjørnet av Hospitalsgrunnen ”Fædet” 144 alen. Fra hjørnet langs Fædet til Nils Olsens hageplankegjerde 117 ¾ alen. Fra den nordre side nedenfor Fædet og opp til gaten 147 alen. I bredden langs øvre gate fra Bjørn Olsens hushjørne til Ole Frosts hus 59 ¼ alen utmålt med sjællandske alen fra den grunnen fra Bjrn Olsens hus langs gaten alt til Nils Olsens hus 1,5 alen på hans grunn”. Obligasjon 10.11.1725 fra Berel M Kolding til Hr Gabriel Skanke for 98 riksdaler med pant i hans hus.

 

20.9.1688 (Erichsen, 1906, side 481) fikk predikant Hartvig Sørensen Godtzen bygselseddel på Kannikgjerdet ved Stavanger for seg og sin hustrues livstid mot årlig avgift 2 riksdaler. Utstedt av biskop Jakop Jersinius, prost Jens Godtzen og rektor ved skolen Mikael Leigh.

 

1689

 

16.3.1689 eller 19.3.1689? (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3, side 8) pantsatte Anna Klausdatter til Kort Højer en grunn som hennes våning sto på.

 

18.3.1689 (Erichsen, 1906, side 450 og SAS, pantebok II side 10-11) kjøpte Peder Berntsen Melling av Berent de Nagel – tidligere viselagmann over Stavanger amt, stigtsprokurator over Kristiansand og Stavanger amter og bosatt på Ottøen i Ryfylke, en øde grunn som het Osmund-Marthes grunn nest hos avdøde Anders Sørensen skredder fordums borger og lagrettemann, samt ved avdøde Jørgen Hehrs hagegrunn og opp til gaten der Hans Kipper nå bor. Årlig grunnleie. Vitner Mats Hansen Holm kongens fogd i Stavanger by, Jæren og Dalane og Jørgen Thomassen.

 

27.9.1689 (SAS, Pantebok II, side (45b)-46b og Erichsen, 1906, side 461) skjøtet Anders Robertsen i Egersund til Hans Lodhof et hus i Stavanger. Vitner min hustrus bror Jakop Sandersen og Gunder Størkersen.

 

20.11.1689 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3, side 15 og HA med referanse til pantebok II side 89b) skjøte fra Gunder Størkersen til Peder Lauritsen på hus og grunn i Østervåg.

 

1690

 

28.1.1690 (Digitalarkivet, pantebok Ib, side 6-7) skjøtet byfogd Søren Bartum og byskriver Kort Høyer til baker og borger Herman Jokkumsen på en grunn etter avdøde Tore smed som bodde på Skudesnes og var borger i byen på vegne av enkefru Karen Arnesdatter og hans arvinger. Grunnen var mellom Lauritz Pedersens nå iboende grunn og Herman Jokkumsen Bagers grunn

 

5.2.1690 (SAS, pantebok IIa side 3) gjør Karen Mogensdatter enke etter Kristoffer Jensen kjent at hennes mann hadde solgt til Godske Sørensen Godtzen et hus med grunn. Kjøpt av magister Klaus Hansen tidligere viselektor nå sokneprest til Jølster prestegjeld. Den går fra gaten til Kirkegården. Årlig sedvanlig kapittels grunnleie. Vitner Eskel Jakopsen Biering og J. Pral.

 

22.2.1690 (SAS, pantebok II side 9-9b) pantet Kasper Wesling to grunner til lagmann Nils Kristensen. De er tildømt ham etter borgermester Pfeiff. Borgermesterens enke iboende hus er utlagt til Kasper Wesling.

 

4.3.1690 (Digitalarkivet, pantebok Ib, side 25-26) pantet Marta enke etter Jørgen Kortsen til Johan Jørgensen hus, grunn og hage for 50 riksdaler. 6 % rente. Pant i hennes beoende hus, grunn med tilliggende hageplass.

 

26.3.1690 (Digitalarkivet, Stavanger pantebok 1b, side 13-14) skjøtet sokneprest Jens Sørensen Godtzen i Domkirken til matrone Karen Kastensdatter enke etter lagmann Bartolomeus Hågensen en grunn. Den var eid av hans avdøde morfar magister Jens Pedersen tidligere lektor teol. ved Stavangers domkapitul hans iboende hus, som står på og nest opp til den hagen som han hadde kjøpt av Jens Pedersen tidligere rådmann i Stavanger, som tidligere ble kalt Povel skrivers grund. 30 riksdaler. Vitner magister Mikael Leigh rektor ved skolen og sokneprest til Madla sokn og min kjære bror Hartvig Godtzen predikant til Domkirken.

 

15.4.1690 (Digitalarkivet, pantebok 1b, Stavanger byfogd, side 4b-5b) testamenterte Fredrik Pedersen Saxe til søsteren Johanne Marie Saxe alt det han eide før han reiser utenlands. Moren het Maren Sørensdatter Godtzen. Søsterens kjæreste er Johan Hubbert. Vitner morbrødrene Godske Godtzen og Henrik Godtzen.

 

8.5.1690 (Digitalarkivet, Pantebok 1b, Stavanger byfogd, side 2b-3b og Kielland, pakke 2, legg 3) skjøtet borger Jan Hieronimussen til Simen Jansen en part av sin grunn som ligger ved hans iboende hus. Den er 20 alen lang og 11 alen bred, liggende straks ved hans våning. Vitner borgerne David Søfrensen og Jakop Jokkumsen.

 

30.5.1690 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Ellen Jensdatter. Enkemann Torsten Iversen og barn: Johannes, Laurits og Ole. Hus med grunn, sjøhus og to små hager fra gaten og ned til sjøen så langt den kan utbygges med jernkakkleovn med mer 116 riksdaler.

 

11.6.1690 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Laurits Berrisen. Enke Ingeborg Andersdatter, avdødes bror Ole med barn Ingbrigt, Bessie og Kari. Avdødes søster Ingeborg gift med Erik Norland. Hus uten grunn med steinkakkelovn i stuen, bord, benker, furuskap, slagbenk 26 riksdaler.

 

15.6.1690 (Erichsen, 1906, side 450-451) skjøtet Karen enke etter lagmann Bartolomeus Hågensen til Nils Olsen et naust og grunn i ØStervåg mellom Laurtis Ditlefsens naust og Algaten.

 

17.6.1690 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Ingeborg Kristensdatter gift først med Morten Knutsen skifte 24.8.1680 med barna Dorte og Inger. Så gift med Peder Mikkelsen med barna: Morten og Brigitte. Hus uten grunn med jernkakkleovn, et lite vedhus med mer 24 riksdaler.

 

18.6.1690 (Kielland, pakke 4c) skifte etter anglemaker Kristian Rasmussen. Enke Ingeborg Eriksdatter. Hus og grunn med liten hage, steinkakkelovn i stuen med mer - 26 riksdaler.

 

19.6.1690 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Knut Olsen. Enke Brigitte Larsdatter. Avdødes søster Anne Hannesand. Hus uten grunn med mer - 19 riksdaler.

 

28.6.1690 (SAS, Pantebok II, side 6-7) skjøtet byfogd Søren Bartum og byskriver Kort Høyer til baker Herman Jokkumsen. Avdøde Tore smeds tidligere iboende. Enkefru Karen Arnesdatter tillagt en grunn i Stavanger som hadde tilhørt avdøde Tore Smed. Mellom Laurits Pedersen påboende grunn og Herman Jokkumsen bakers grunn. 8 riksdaler.

 

9.7.1690 (SAS pantebok II side 18b-20 og Erichsen, 1906, side 452) skjøtet amtmann Kristian Fredrik Powisch til historiograf Tormod Torvesen i Karmsund tre grunner som tidligere president Kristian Gram hadde pantsatt for 100 riksdaler til Kasper Wesling 23.4.1689. Den ene på Torvet hvor hans avbrente hus sto, den andre på Skagen som er en sjøgrunn og den tredje en hage ved Hospitalet.

 

15.7.1690 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Karen Gabrielsdatter. Enkemann hospitalsforstander Hans Phaudorf. Øvrige arviniger: avdøde Laurits Gabrielsen Linds barn, Laurits (sic!) Gabrielsen, Anne Gabrielsdatter, Karen GAbrielsdatter, Maren GAbrielsdatter, Metter Gabrielsdatter og Susanne Gabrielsdatter. Arvet en andel i avdøde Laurits Ditlefsens etterlatte grunner.

 

17.7.1690 (Erichsen, 1906, side 446) hadde følgende kverner: Godske Sørensen, Didrik Houschielt, avdøde Jørgen Klaussen, Tosten Iversen, i Peder Madsen skredders sted Kristen Jenssen, Bendiks Sørensen, Halovr Torkildsen, Beate Karstensdatter, Jørgen Ovesen, Fredrik Sørensen skredder, Elen Svendsdatter, Henrik Govertsen, Ole Gautesen og Jakop Sandersen.

 

26.7.1690 (SAS, pantebok II side 7-8b) solgte arvingene etter teologistudent Laurits Ditleffsen: Laurits Sørensen Heilman, hospitalsforstander Hans Pharrdorph, teoligstudent Klaus Lauritsen Schaboe og Hans Henriksen Schurmann en hage, grunn og hus ved Kleven med frukttrær, plankeverk og et forfallent lite hus til byskriver Kort Højer.  Mellom byfogd Kort Høyers hage og Peder Berentsens samt Sven Klaussens hage. Gamle og nedråtnede plankegjerder. Årlig grunnleie. Gamle frukttrær. Solgt på auksjon for 19 riksdaler.

 

5.8.1690 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Maren Sørensdatter Godtzen enke etter Peder Pedersen Saxe. Barn: toller Peder Pedersen Saxe, teologistudent Søren Pedersen, visetoller Peder Pedersen Saxe, teologistudent Fredrik Saxe og Johanne Marie Saxe gift med Johan Konrad Hubbert. Eindeler i blant annet Jåtten, Øvre Tjensvoll, Revheim og Dusavika. (Skifte etter Peder Pedersen Saxe 3.2.1689). Godske Sørensen Godtzen fikk for 50 riksdaler utlagt en sjøgrunn ved Jørge Ovesen.

 

8.8.1690 (Erichsen, 1906, side 462 og SAS, pantebok II side 48b-50b) skjøtet teologistudent Laurits Ditlefsens arvinger på fars og morssiden borger og handelsmann Laurits Sørensen Heilmann, hospitalsforstander Hans Phaudorpf, teologistudent Klaus Lauritsen Schaboe og Hans Henriksen som bor på Tior til stiftskriver Laurits Lauritsen Friis et naust med grunn i Østervåg mellom gaten og Nils Olsens hus. Det var av byfogd Søren Bartum og andre vurdert til 10 riksdaler. Ingen ville kjøpe denne eller de andre eiendommene som tilhørte den avdøde mannen. Sedvanlig grunnleie. I en etterskrift vises til grunnbrev av 14. mai 1650 fra magister Laurits Schabo og borgermester Søren Pedersen.

 

3.9.1690 (Digitalarkivet, pantebok 1b, side 20-22) skjøtet Laurits Jonsen til Torgrim Torgrimsen hus, grunn og hageplass på Kuholmen mellom Knut Knutsens sjøhus og Knut Eilfsens hus. Årlig grunnleie. Vitner Jakop Sandersen og Isak Isaksen.

 

6.9.1690 (Digitalarkivet, pantebok 1b, Stavanger byfogd, side 3a-4b) skjøtet Ole Gregersen en grunn ovenfor og nedenfor gaten til Kristen Kristensen. Den er mellom Giermund Sivertsen smeds iboende hus og grunn i sør og Aslak Jenssens hus og grunn i nord. Sedvanlig grunnleie. Vitner borgerene Erik Trulsen og Rasmus kipper.

 

25.10.1690 (Digitalarkivet, pantebok 1b, Stavanger byfogd, side 14b-15b) skjøtet Kristen Hannesand på Rennesøy en part i et hus i Østervåg til Einar Ellingsen. Det er arvet etter avdøde Knut Olsen. Årlig grunnleie. Vitner Abrosius Asgudsen og Didrik Ellingsen. Han hadde tilbudt enken Birgitte Lauritsdatter å kjøpe huset.

 

5.12.1690 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Udbjør Gullefsdatter. Enkemann Peder Lauritsen, og avdødes far Gulleff – husmann under Fister. Hus uten grunn med steinkakkleovn 16 riksdaler.

 

8.12.1690 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Guri Garsdatter. Barn Gar Olsen i Skien, Else Olsdatter gift med Odd Olsen, Zurf Olsdatter, Marte Olsdatter og Anne Olsdatter. Hus uten grunn med steinkakkleovn med mer, et fehus 23 riksdaler.

 

15.12.1690 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Tøger Trane. Enke Karen Hansdatter og barna Hans, Anders, Tøger, Knut, Mette, Lisbet og Tale. Hus og grunn med jernkakkelovn, bord, benker og krokskap for 200 riksdaler.  Et sjøhus og grunn nest ved Skansen 50 riksdaler.

 

29.12.1690 (Digitalarkivet, pantebok 1b, side 22-23) solgte borger Jan Jørgensen til borger Kristen Andersen Bontzen i Kristiania en jekt.

 

1691

 

9.1.1691 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Bendiks Sørensen. Enke Astri Mogensdatter. Barn Marte gift med Jens Eriksen. Hus uten grunn, jernkakkelovn med mer 46 riksdaler.

 

9.1.1691 (Digitalarkivet, pantebok Ib, side 26b-27b) solgte skipper Anders Andersen i Bergen til Herman Høyer sin halvpart i skute Sta Maria.

 

30.1.1691 (Digitalarkivet, pantebok Ib, side 23-24) pantet Jan Jørgensen til Nils Nilsen Østerhus i Årdal sitt hus med grunn og hage for 91 riksdaler.

 

18.2.1691 (Kielland, pakke 2, legg 3) skjøtet magister Mikael Leigh til Fredrik Sørensen hus og grunn. Fredrik Sørensen fikk obligasjon av Mikael Leigh på skolens vegne 16.2.1692 på 50 riksdaler.

 

24.2.1691 (Erichsen, 1906, side 465) skjøtet teologistudent Jørgen Friis til Andreas Lewens hans avdøde foreldres våning med hage. Innmurt bryggekjel.

 

26.2.1691 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Anne Jensdatter, enke etter undefogd Markus Hanssen som døde i 1668. Et gammelt hus med grunn og et lite stykke hageplass samt ildhus, en liten jernkakkelovn med mer 15 riksdaler.

 

3.3.1691 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Metter Børgesdatter. Enkemann skomaker Nils Steffensen. Barn: Jens, Steffen begge på Lista. Hus med grunn og hage oven og nedenfor huset med jernkakkelovn, med mer 26 riksdaler.

 

1.3.1691 (Kielland, pakke 4c) skifte etter borger Jørgen Klaussen, som døde for omtrent et år siden. Barn Jørgen og Hans, og fra første ekteskap avdøde Willem Jørgensen med barna Laurits, Kristian, Jokkum, Karen, samt Anne Jørgensdatter som hadde vært gift med avdøde Jørgen Heer. Hus og grunn med tilliggende hus og sjøgrunn med påstående hus, brygge og bolverk, vedovn, krokskap, bord, benker i stuen, en innmurt bryggerkjele med en innkvern, alt naglefast 190 riksdaler.

 

2.4.1691 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3) var Knut Knutsen Kokk og Herman baker naboer. Mellom eiendommene var det er smau hvor vannet hadde sitt avløp i en rennestein.

 

2.4.1691 (SAS, pantebok II side 33b-34) krevde hospitalforstander Hans Phandorp 32 riksdaler i grunnleie i skiftet etter president Kristen Gram. Åtter års grunnleie fra 1683 til 1691 hver på fire riksdaler.

 

20.4.1691 (Digitalarkivet, pantebok Ib, side 30-31b) skjøtet borger Laurits Lauritsen Heilman til byskriver Kort Høyer et stykke grunn. Det var tidligere eid av hans svigerfar viselagmann Berent de Nagel. Eiendommen utmålt i lengde fra Kort Høyers hus og østover 32,5 alen, i bredde på det bredeste 8 alen og på begge ender i øst og vest i nord til berørte husnov i vest 21 alen og fra nevnte kant i øst 12,5 alen. Alt i norske alen. Grunnleie.

 

20.4.1691 (Kielland, pakke 4c) skifte etter tidligere borgermester Jon Pfeiff, som var død 19. mai 1690. Ektefellen Inger Jensdatter var død. Barn Elisabet var utenlands. Våning med tilhørende grunn og påliggende bulverk, en jernkakkelovn i den lille stuen med et bord, samt alt naglefast med mer 420 riksdaler. En sjøgrunn på Kuholmen mellom byfogd Kort Høyers og Knut Knutsens sjøhus 16 riksdaler. Til gode hos kapteinløytnant Henrik Schurmann etter obligasjon av 9.7.1683 for 300 riksdaler, men uten at det var dekning for det annet enn kanskje i en part i hans avdøde far borgermester Henrik Hanssens tilhørende grunn der anses å være verd 96 riksdaler 1 ort 16 skilling. Den ulykkelige brannen hadde satt enken i en slett og ring tilstand.

 

21.4.1691 (SAS, Pantebok II, side 28-29b) solgte borger og handelsmann Lauritz Sørensen til lagmann Nils Kristensen en sjøgrunn, brygge og bolverk med innplanking samt en del grunnsteiner som på grunnen finnes. Mellom Albert Albertsen Libertz grunn og våning i nord og Nils Kristensen Kierulffs hus og grunn i sør. Grunnbrev og målebrev. Fri eiendom. Grunnleie. Vitner Søfren Barthum og Kort Høyer.

 

21.4.1691 (SAS, Pantebok II, side 30-31b, Erichsen, 1906, side 457 og Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3) solgte borger Laurits Lauritsen Heilman til byskriver Kort Højer et lite stykke grunn ved Kleven sør for Kort Højers hage. Etter hans verfar forrige viselagmann i Stavanger Berent de Lange har avstått i dag samme stykke grunn ved kongens byfogd Søren Barthum med etterskrivne menn Laurits Jonsen, Peder Berentsen, Kristian Jensen og Henrik Kortsen rettmessif utmålt som strekker seg i lengde fra Kort Høyers hus i øst 32,5 alen i bredde på det bredeste, 8 alen i øst... Årlig grunnleie. Vitner faren Laurits Sørensen Heilman og broren Kristen Lauritsen Heilman.

 

23.4.1691 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Asbjørn Olsen og Randei Tostensdatter. Barn: Birgitte, Gyri. Hus med grunn og et lite stykke hagegrunn 6 riksdaler.

 

26.4.1691 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3) solgte Laurits Lauritsen Heilman til Kort Højer et lite stykke grunn ved Kleven sør for Kort Højers hage.

 

29.4.1691 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3, SAS, pantebok II side 34-35 og Erichsen, 1906, side 458) solgte kongelig ”Historiographus” i Norge Tormod Torvesen til borger og handelsmann Johan Prahl en grunn ved Torvet og en grunn ved Hospitalet. Han kjøpte den av Kristian Fredrik Povisch Hafnia. Den grunn på Torget der president Kristian Grams våning sto før den brant ned. Samt en hagegrunn ved Hospitalet. Det ble betalt 4 riksdaler i grunnleie til Hospitalet. Det resterer grunnleie fra 27.4.1689.

 

2.5.1691 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Hans Eriksen. Enke Marte Rasmusdatter og barna Anna gift med Gunder Soma og Karen. Hus uten grunn 10 riksdaler.

 

13.5.1691 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Abraham Isaksen Smith. Enke Maren Pedersdatter og barna Isak, Johannes og Dorte. Den avdødes bror Jon Isaksen. Hus og fri grunn med tilliggende hageplass, jernkakkelovn mm 106 riksdaler. En kornhage under Kleven med påstående fehus 12 riksdaler. En grunn mellom David glassmaker og Apelone Nilsdatter (= Steinkargata) 12 riksdaler.

 

27.5.1691 (Digitalarkivet, pantebok Ib, side 35-36b) skjøtet Inger enke etter borgermester Jon Pfeiff til Jens Olsen kipper og hans hustru Anne Kalfrine Mikkelsdatter en grunn på Strandsiden som Jens Schoemager eide og bebodde tidligere. Ektemannen tilegnet seg den etter kongelig dom. Ikke grunnleie. Lovverge er byskriver Kort Høyer. Vitner borgerne Peder Berentsen og Jakop Sandersen.

 

30.5.1691 (HA med referanse til pantebok II side 73) pantet Godske Tanke sitt nye ut i ”werchhafvende” hus og grunn.

 

12.6.1691 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Gunder Johansen. Enke Kirsten Ingebritsdatter og barna Anders, Åse, Ragnille og Kirsti. Hus og  grunn med steinkakkelovn.

 

1.8.1691 (Digitalarkivet, pantebok Ib, side 38b-40, Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3, Erichsen, 1906, side 460) overførte tidligere lagmann i Stavanger Berent de Nagel en sjøgrunn til svogeren borgeren og handelsmannen Laurits Lauritsen Hilmann og hans hustru Margrete de Nagel. Den lå mellom Eskel Bjerings hus og grunn i sør og avdøde rådmann Hans Pettersens grunn i nord. Han hadde grunnen etter avdøde byfogd Kristen Andersen. Årlig grunnleie. Vitner byfogd og byskriver Søfren Bartum og Kort Høyer.

 

7.8.1691 (Erichsen, 1906, side 460-461 og HA med referanse til pantebok II side 42) solgte Kort Høyer – på vegne av Anna Lange og Jakop Sem i Bergen to grunner Anna Lange hadde etter avdøde Kristen Andersen – en på Øvregate under Kleven og den andre lengst ut på Stranden på Snørevollen.

 

11.8.1691 (Digitalarkivet, pantebok Ib, side 40b-41b) skjøtet skredder Jørgen Jensen til borger Mogens Sivertsen et sjøhus med grunn i Østervåg mellom Olle Olsens sjøhus og Endre Simensens hus. Grunnleie.

 

13.8.1691 (Kielland, pakke 4c) skifte etter overtolltjener Johan Pettersen Friis. Gift første med Suanke Botesdatter med barna Botte Johanne Friis, Henning, Annike gift med Jakop Thomassen Wegner. Så gift med Maren Jørgensdatter og barn Jørgen Johansen Friis. Våning med tilliggende hage og sjøgrunn, tre jernkakkelovner, innmurt bryggerkjele med mer 300 riksdaler. Sjøhus under Valberget 50 riksdaler. Sjøhus og grunn på Stranden 40 riksdaler. Grunn til sjøen som Didrik Honskild tidligere bodde på 46 riksdaler. I de hus og grunner ved den nordre kirkerist 3 riksdaler 12 skilling. En åker kalt Grimsageren, i lengde og bredde som den med omlagte steingjerde forefinnes 42 riksdaler.  En grunn straks derved og som er ubebygd 5 riksdaler. En liten åker like ved Grimsakeren. Begge disse grunnene tilhørte byen – 3 riksdaler.  Et naust på Hetlandsmarken 10 riksdaler. Sjøbod på Rennesøy med mer.

 

26.8.1691 (Erichsen, 1906, side 461-462 og SAS pantebok II side 47-48) solgte Johanne – enke etter Henrik Pettersen Reimers til Hans Lodhof vever en hagegrunn kalt Frans badskjærs grunn. mellom Albert Marckhes hus og Morten Seehuusens hage. Årlig sedvanlig grunnleie. Lovverge Kort Høyer og Wibolt Jæger er vitner.

 

13.9.1691 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Margrete Pedersdatter Dorenfeldt. Enkemann Aslak Jenssen og fire barn Jens, Peder, Joakim og Aslak. Hus og grunn med jernkakkleovn, sjøhusgrunn nedenfor gaten og hagegrunn ovenfor huset 88 riksdaler. En jakt.

 

18.9.1691 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Kirsten Toresdatter. Enkemann Nils Torsen, og datter Sissel. Hus uten grunn, nylig oppbygd 18 riksdaler. Jordegods Østebø på Talgje og Dyvik.

 

30.9.1691 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Nils Eriksen. Enke Susanne Jensdatter. Hus og grunn med tilhørende sjøgrunn med påstående sjøhus og naust, en jernkakkelovn 220 riksdaler. En sjøgrunn under Valberget 12 riksdaler. Skute, jekt med mer.

 

9.10.1691 (Erichsen, 1906, side 462 og Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3 og HA med referanse til pantebok II side 53) pantsatte Botte Johansen Friis en arvelig tilfalt åker – Grimsageren, til Kort Højer for 25 riksdaler.

 

10.10.1691 (Digitalarkivet, pantebok Ib, side 56-57b og Erichsen, 1906, side 463) skjøtet lensmann i Høle Jakop Thomassen Weigner et naust uten grunn i Hetlandsmarken til borger Mogens Sivertsen. Det var arvet etter hans avdøde svigerfar Johan Pettersen Friis. Undertegnet av Jakop Thomassen Weigner hustru Annike Johansdatter.

 

14.10.1691 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3, side 15) solgte viselagmann Berent de Nagel en hage ved Kleven. Naboer Kort Højers hage og Gunder Størkersens hage i nord solgte til byfogd Bathum. 14.10.1691 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3) solgte viselagmann Berent de Nagel en hage ved Kleven. Naboer Kort Højers hage, Gunder Størkersens hage i nord og byfogd Bathum?

 

14.10.1691 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3, side 15) solgte viselagmann Berent de Nagel en hage ved Kleven. Naboer Kort Højers hage og Gunder Størkersens hage i nord solgte til byfogd Bathum.

 

22.10.1691 (Digitalarkivet, pantebok Ib, side 55) pantet borger Hans Røpke hus og grunn til borger Henrik Påske i Bergen.

 

18.11.1691 (Kielland, pakke 4c) skifte etter toller, strand og havnefogd Eskel Bierring. Barn Ludvig, Jakop, Kristen, Johannes, Klara Katarina og Susanne, og enke Margrete Simensdatter levde. Hus og grunn med sjøgrunn og bolverk, hage tvert over for, jernkakkelovn med mer 400 riksdaler. Jordegods i Hodnefjell, Sogn og Døsjeland.

 

26.11.1691 (Kielland, pakke 2, legg 3 side 14) tilhørte et sjøhus under Valberget til borgerer Ole Falk.

 

5.12.1691 (SAS, Pantebok II, side 58-59) skjøtet Willum Jakopsen Smid til sin svoger kipper og borger Ahasverus Lauritsen på hus og grunn med brygge og bolverk i Pottemakerstranden. Alt mur og naglefast med jernkakkelovn i stuen, brygge, bolverk, halvt båtstø østenfor, fri dråpefall vestenfor, et stykke grunn nedenfor vinduene. På vegne sin hustru og hans svigerbror Gregor Kristensens vegne etter deres avdøde mor Karen Gregersdatter og for resterende farsarv. Kjøper skal ei bebygge hagegrunnen eller den grunnen som er utenfor hans vindu slik at jeg på liuset i min andre våning som Samuel snekker bebor. Årlig sedvanlig grunnleie. Vitner Peder Berentsen og Henrik Lantsen.

 

17.12.1691 (Kielland, pakke 2, legg 3 side 14) hadde skomaker Hans Johkkumsen (Røptke) kjøpt et hus i Østervåg, som var arvet etter avdøde Peder Tollaksens barn. Det bebos nå av Didrik skomaker.

 

18.12.1691 (Digitalarkivet, pantebok Ib, side 64-65 og Erichsen, 1906, side 465) skjøtet rektor i Stavanger og pastor til Madla prestegjeld Mikael Leigh et hus og grunn til skredder Erik Søfrensen som tilhørte skolen. Pantsatt 64 riksdaler tidligere. Fri eiendom.

 

24.12.1691 (HA referanse til pantebok II side 66, Kielland, pakke 2, legg 3 og Erichsen, 1906, side 465) skjøtet Botte Johansen Friis og Jørgen Friis et sjøhus på Stranden til Anders Dahle. Mellom Truls Eriksens sjøhus og hans egen våning.

 

24.12.1691 (HA med referanse til pantebok II side 59b) skjøtet Knut Eilifsen til Osmund Asbjørnsen et hus på Kuholmen.

 

28.12.1691 (Digitalarkivet, pantebok Ib, side 62b-63b og Kielland, pakke 2, legg 3) skjøtet borger Peder Berentsen til magister Jens Godtzen sokneprest i Stavanger og religionsprost et hus med grunn med jernkakkelovn i stuen. Den var mellom Henrik Rosenkildes våning i nord og Klaus Lauritsens hus i sør, som skredder Kristian Jenssen Brun har forhandlet seg til. Grunnleie.

 

1692

 

21.1.1692 (Digitalarkivet, pantebok Ib, side 61-62) skjøtet tidligere viselagmann Berent de Nagel til byfogd Søfren Barthum en hagegrunn som strekker seg oven fra gaten vest og ned i veggen til Anders Johansen på den Nedre gate i øst. Videre mellom Gunder Størkersen i sør og Kort Høyer skrivers grunn i nord.

 

30.1.1692 (Digitalarkivet, pantebok Ib, side 68b-69) fikk borger Jens Olsen kipper rett til å sette opp ei sjøbod på sin svoger borger Truls Eriksens grunn mot byens almenning. Truls skal eie halvparten. Av sevanlig grunnleie betaler Jens Olsen halvparten.

 

30.1.1692 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Idken Jakopsdatter. Enkemann Jakop Jokkumsen (Røptke). Hus og grunn med jernkakkleovn. Et hus i hagen med tilhørende hagegrunn 54 riksdaler. Willum Jakopsen smed krevde etter skiftebrev av 8.1.1687 23 riksdaler.

 

9.2.1692 (HA med referanse til pantebok II side 67) pantet Hans Jokkumsen sine hus til Peder Matssen og Bjørn Håvardsen.

 

16.2.1692 (HA med referanse til pantebok II side 72) pantsatte Erik Sørensen sine hus til Stavanger skole.

 

26.2.1692 (HA ref pantebok II side 70 og Kielland, pakke 2, legg 3, side 15) skjøtet Jørgen Friis til Anders Levens et hus med hage. Eid av Jørgen Friis avdøde far Johan Pettersen. Våning med tilliggende hage, innmurt bryggerkjele, tre jernkakkelovner.

 

29.2.1692 (Kielland, pakke 4c) skifte etter slakter Sten Bodelsen. Enke Gilef Gardsdatter og barna Jakop, Maren, Lisbet og Åse. Hus og grunn med tilliggende hage. Jernkakkleovn, bord, benker og sengeled i stuen 36 riksdaler.

 

4.3.1692 (Digitalarkivet, pantebok Ib, side 75b-76) skjøtet teologistudent Jørgen Johansen Friis til borger og handelsmann Herman Høyer er sjøhus med grunn ved Valberget mellom avdøde Lauritz Jødessens sjøhus i øst og avdøde Håver Asbjørnsens sjøhus i vest. Grunnbrev. Hus og grunn som Knut Eilefsen er avkjøpt 50 riksdaler??

 

4.3.1692 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Ingeborg Torsdatter. Enkemann Torkild Lauritsen. Flere søsken. Hus og grunn med mer 10 riksdaler. Ferkingsbåt med årer 1,5 riksdaler.

 

4.3.1692 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Kristen Eriksen. Enke Else Jonsdatter og barna Kristen, Tore og Else. Hus med steinkakkelovn 6 riksdaler.

 

10.3.1692 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Osmund Asbjørnsen.

 

14.3.1692 (HA med referanse til pantebok II side 77b og Kielland, pakke 2, legg 3, side 15) skjøtet Laurits Sørensen til Laurits Gjertsen hus og grunn på Kleven.

 

14.3.1692 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Inger Easmusdatter. Enekmann Laurits Rasmussen Dahle. Barn Rasmus. Hus uten grunn med jernkakkleovn med mer 30 riksdaler. En part i et naust 3 riksdaler.

 

15.3.1692 (HA med referanse til pantebok II side 106) pantsatte Botte Johanse Friis til sin bror Jørgen Friis en eiendom på Stranden.

 

23.3.1692 (HA med referanse til pantebok II side 79) pantsatte Laurits Salomonsen hus og grunn til Jørgen Kortsen for 5 riksdaler.

 

11.4.1692 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Marte Rasmusdatter. Søster Anne Rasmusdatter. Hus uten grunn med steinkakkelovn 5 riksdaler.

 

12.4.1692 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Johannes Torgiersdatter. Enkemann Karl Olsen som i to år hadde vært utenlands. Søsken Knut Torgersen Espevik i Jelsa, Oblau Torgersdatter og Kari Torgersdatter. Hus uten grunn med steinkakkelovn 7 riksdaler.

 

13.4.1692 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Anne Mikkelsdatter. Først git med Peder – barn Gabriel, Frans, Susanne og Anne. Enkemann Rasmus Lauritsen. Hus uten grunn 10 riksdaler.

 

14.4.1692 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3, side 14) ble det på skiftet 4.9.1682 gjort utlegg for 53 riksdaler til Magister Jens Hiermann, da der i 1692 av eiendommen kun var i behold sjøgrunnen med tilliggende hage. Tollbetjent Nikolay Tulhoff var gift med enke etter Peder Hiermanns sønn.

 

29.4.1692 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Torgier Torsen. Gift først med Marta Rasmusdatter og datter Lisbet. Så gift med Kari Bjørnsdatter med barna Anna og Sara i Bergen. Hus med grunn 24 riksdaler.

 

30.4.1692 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Ole Knutsens enke. Hus og grunn 6 riksdaler.

 

24.5.1692 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Søren Torkildsen. Hus og grunn 6 riksdaler.

 

1.6.1692 (HA med referanse til pantebok III side 138b og Kielland, pakke 2, legg 3, side 15) skjøtet byfogd Søren Bartum til Mikkel Hansen et hus med grunn på Kuholmen.

 

13.6.1692 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Truls Eriksen. Barn Erik Trulsen og Lisbet enke etter Jens Olsen. Enke Eva Villumsdatter. Hovedeiendommen med tilhørende sjøhus, grunner opp og ned (=Andasmauet) 140 riksdaler ble beholdt av enken. Sjøhus og grunn på nordre side av det nye sjøhuset 16 riksdaler (overtatt av sønnen Erik). Et nytt oppbygd sjøhus, hvorav halvdelen eies av Jens Olsen (Overtas av denne) med grunn nest til almenningen 25 riksdaler.

 

14.6.1692 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter borger Jørgen Pedersen. Sønnedatter Else Antonisdatter i Amsterdam og enke(?) Anne Kristensdatter. Hus og grunn med jernkakkelovn med mer 110 riksdaler. En grunn ved Kleven 20 riksdaler. En grunn ved Skolebekken med kornhage løe, fehus samt er lite tømmerhus 50 riksdaler. Et liten grunn nest ved Henrik Arensens 50 riksdaler.

 

12.7.1692 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Klaus Lauritsen. Enke Anna Jendatter og fellesbarn Jens, Markus, Lisbet og Anna. Hus og grunn med jernkakkelovn med mer 60 rikdaler.

 

13.7.1692 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3, side 15) transporterte byfogd Barthum til skipper Lubbe Volhardatz sin del av Jon Pfeiffs våning 59 rdl 23,5 skilling.

 

13.7.1692 (HA med referanse til pantebok II side 82) skjøtet Søren Barthum til skipper Lubbe Valcartz det han eide i Jon Pfeiffs hovedeiendom med grunn og bolverk.

 

13.7.1692 (HA med referanse til pantebok II side 83b) skjøtet Lubbe Volchartz til stiftskriver Laurits Friis sine iboende parter for 164 rdl en ort og 14 skilling.

 

29.7.1692 (Digitalarkivet, pantebok Ib, side 86b-87b, Erichsen, 1906, side 467 og Kielland, pakke 2, legg 3 side 15b) skjøtet Johannes Hermansen i Egersund til sjøkaptein Offedal (Offe Dal?) på part av de husene Johannes’ kone Kirsten Lauritsdatter - versøster til Offedal hadde arvet etter sine foreldre - avdøde rådmann Berent Berentsens våning, der Henrik Rosenkilde nå bor.

 

4.8.1692 (Erichsen, 1906, side 467 og Kielland, pakke 2, legg 3 side 15b) skjøtet Ove Dahl til Knut Knutsen våningen som han selger for sin versøster Karen Lauritsdatter. Med hagegrunn.

 

16.8.1692 (Erichsen, 1906, side 467, Gundersen, 1953, side 67 og Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3, side 15b) solgte Eva Willumsdatter et hus og grunn til svigersønnen Jens Olsen, som han bodde i.

 

4.8.1692 (Digitalarkivet, pantebok Ib, side 88-89b) skjøtet skøkaptein Oftedal og hans søster Karen Lauritzdatter til borger og handelsmann Knut Knutsen og hans hustru Gjertrud Jørgensdatter, et hus og grunn med tilligende hage. Det var tidligere eid av avdøde Berent Berentsen og Henrik Kortsen nå bor i. Benker i stuen. Fri eiendom. Grunnleie. Vitner Vibolt Jæger og Iska Isaksen.

 

16.8.1692 (HA med referanse til pantebok II side 90) skjøtet Eva Willumsdatter til Jens Olsen kipper et hus med grunn på Kuholmen.

 

2.9.1692 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Gitle Hansen. Datter Sofie fra første ekteskap og så gift med Åse Lauritsdatter som levde. Hus uten grunn med steinkakkelovn 4 riksdaler 2 ort.

 

5.9.1692 (HA med referanse til pantebok II side 94) ga Gunder Størkersen et gavebrev til Antoni Nilsen på et hus med hage. Til Gunders eiendom hørte også et vedhus på øvregate.

 

27.9.1692 (HA med referanse til pantebok II side 100, Erichsen, 1906, side 469 og Kielland, pakke 2, legg 3 side 15b) skjøtet Hartig Godtzen til rådmann Morten Seehusen to hageplasser ved Breiavatnet. 80 riksdaler.

 

30.9.1692 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Rasmus Lauritsdatter. Mor Inger Rasmusdatter på Torland. Hus uten grunn 12 riksdaler.

 

11.10.1692 (Digitlarkivet, pantebok Ib, side 96-98) skjøtet Inger enke etter borgermester Jon Pfeiff, Elisabet Pfeiff, predikant i domkirken Hertvig Godtzen, sorenskriver i Jæren og Dalane Mikkel Gundersen, kirurg Kasper Wesling og gullsmed Peder Dorenfeldt husegrunn og våning til stiftskriver Laurits Friis. Den er mellom Valentin Wegners hus og grunn i vest og Didrik Haouskilds tidligere påboende grunn i øst. Hus og sjøgrunn

 

27.10.1692 (HA med referanse til pantebok II side 98) skjøtet Laurits Jødelsen til David Svendsen hus og grunn på Kuholmen.

 

11.12.1692 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3, side 15) solgte flere navngitte personer sine parter i avdøde Jon Pfeiffs hus til stiftskriver Laurits Friis.

 

1693

 

18.1.1693 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Berette Jakopsdatter. Gift først med Ole og datter Ingeborg. Så gift med Reier Hågensen som elevde, og barn Hågen og Astri. Hus og grunn med jernkakelovn.

 

25.1.1693 (Digitalarkivet, pantebok Ib, side 101b) pantet Søren Pedersen Brun (Watne) en galiot, en grunn ved Skagen og ellers det han eide til religionsprost og sokneprest på Bø Peder Eriksen Leganger for 59 riksdaler.

 

1.2.1693 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Torbjørn Torsen. Enke Ellen Gullbjørnsdatter. Avdødes søsken.. Hus og grunn med jernkakkelovn med mer 22 riksdaler.

 

13.2.1693 (Kiellands samlinger pakke 2- med referanse til ”ad dipl”) bevilget byfogden Cort Høyers 1,5 kvarter grund i bredde rett ovenfor hans obpende?? våning og 7 kvarter grunn i bredde nedentil fra Johan Prahls murhjørne. I lengde sør-nord 9,75 alen (sjællandske). Grunnleie 8 skilling til byen. 13.2.1693 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3) fikk Kort Højer et jordstykke av byfogden. Gitt for å gjøre hans bygninger snorrette. Grunnleie 8 skilling til byen. Den gikk innteil Johan Prals murhjørne.

 

3.3.1693 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3) solgte Godske Godtzen til sorenskriver Henrik Godtzen hus og gård med to hager mellom Hans Jokkumsen og Nils Urtegårdsmanns hus.

 

28.3.1693 i Bergen (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3) solgte Nils Hiermann og hans bror Kristoffer Hiermann en grunn som de hadde arvet etter Rasmus Laursen (Lauritsen?). Den hadde tidligere tilhørt Johan Træl.

 

29.3.1693 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Ole Pedersen. Enke Marte Svendsdatter. Avdødes far Peder Garsen Klungeland i Hetland skiprede. Hus uten grunn 24 riksdaler.

 

13.6.1693 (SAS, Pantebok IIa, side 8b-9) pantet Ingeborg Gundersdatter hus og grunn og det hun eide til lensmannen i Årdal Knut Jørgensen Næssa for 80 riksdaler. Mannen Søren Pedersen Brun. Tinglyst 7.1.1696.

 

19.6.1693 (SAS, Pantebok 1b, side 102b-103b) skjøtet tidligere rådmann Morten Seehusen til borger Søren Pedersen Brun og hans hustru Ingeborg Gundersdatter en grunn på Skagen. Den ligger til sjøen mellom avdøde Thomas Kristensens tidligere tilhørende grunn i sør og til almenningen i nord. Årlig grunnleie. Vitner Lauritz Søfrensen og Kristen Lauritzen (i underskriften skriver han Kristen Lauritzen Hilm) begge borgere.

 

8.7.1693 (Digitalarkivet, pantebok Ib, side 103b-105) skjøtet Gitlef Garsdatter til sin yngste datter Åse Stensdatter hus og grunn med tilliggende hage, jern kakkelovn, bord, benker og sengested i stuen. De er på skiftet etter hennes avdøde mann Sten Bodelsen.

 

9.7.1693 (HA med referanse til pantebok II side 105) skjøtet Susanne enke etter Nils Eriksen hus, grunn med naust på Kuholmen.

 

9.7.1683 (HA med referanse til pantebok II side 16) pantet Henrik Henriksen Schurmann alt han eide til Jon Pfeiff for 300 riksdaler.

 

28.7.1693 (HA med referanse til pantebok II side 107) skjøtet biskop Jakop Jersing, magister Jens Godtzen, magister Mikael Leigh og Hartvig Godtzen til Mikkel Gundersen en kapitelsgrunn under Grimsageren.

 

31.7.1693 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Rasmus Tjerrandsen. Enke Guri Larsdatter. En røykstue uten grunn med et slagbord 7 riksdaler.

 

2.8.1693 (Kielland, pakke 4c) skifte etter kipper Hans Arentsen. Barn Arnt og Kristoffer. Hus og grunn med jernkakkelovn i stuen, bord med mer 50 riksdaler.

 

14.8.1693 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Joren Jonsdatter. Sønn Elling Eriksen. Hus med grunn, jernkakkleovn med mer 24 riksdaler.

 

14.8.1692 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Herborg Matsdatter. Enkemann Nils Matsen og fellesbarn Mats, Nils, Anne og Maren. En ringe røkstue.

 

14.8.1692 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Anne Olsdatter. Enkemann Laurits Eriksen 93 år 1.11.1693. Fellesbarn Ole Underland og Erik. Hus med grunn og halvparten i sjøhusene, jernkakkelovn med mer 48 riksdaler.

 

25.8.1693 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Gunnelle Lauritsdatter. Gift først med Odd Lauritsen med sønn Laurits. Så gift med Kristen Jenssen (skifte 29.2.1692) med sønn Odd. Søske nevnt. Hus og grunn med jernkakkelovn med mer , innkvern 40 riksdaler.

 

31.8.1693 (HA med referanse til pantebok III side 14b og (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3, side 17) skjøtet Jørgen Ovesen til sin versøster til Gundele Hansdatter Gammel på den øverste og hans tilhørende sjøbod med tak og tekke, med grunn oppe og nede i lengde 13 norske alen i bredde 17 norske alen. 9.10.1696 skjøte fra do til do på hans mellemste sjøbod og grunn som er beliggende nest ved den tidligere solgte grunn som Gundele nå påbor. Grunnen er i bredden 17 norske alen og i lengde like til sjøen 6 ¼ norske alen.

 

4.9.1693 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Ellen Jakopsdatter Hase. Enkemann Ole Falk. helbror Morten Pettersen, og halvsøsken Jakop Jakopsen, Ellen Jakopssdatter, Karen Jakopsdatter og Beate Jakopsdatter + halvsøster på morens side Annike Pedersdatter gift med soknaprest Jon Lauritsen til Falnes. Diverse jordegods. En part i avdøde magister Mats Tausans grunn 25 riksdaler.

 

6.9.1693 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Sven Ådnesen. Enke Katarina Henriksdatter og arvinger. Hus og grunn uten kakkelovn med mer 34 riksdaler. Blant kreditorene er Antoni Nilsen Kokk, som også kalles Antoni skredder.

 

23.9.1693 (Digitalarkivet, pantebok Ib, side 133b) skjøtet byfogd Søren Barthum til Hans Henriksen Schurman et hus med et lite hageplass. Det var etter fullmakt fra Anders Jakopsen i avdøde Gunder Ermands tidligere hus og grunn mellom Jørgen Jonssens våning i sør og Knut Pilofsens iboende hus i nord. I dårlig forfatning. Grunnleie.

 

8.10.1693 (Digitalarkivet, pantebok Ib, side 111b) skjøtet Berent Andersen og hans hustru Malene Torsdatter til borger Morten Bertelsen og hans hustru Maria Mortensdatter et hus og grunn. Det står på hjørnet mellom Thomas Thomassen og Søren smed og strekker seg i lengde fra gaten og til avdøde Østen Villumsens hus tjue og en halv alen en kvart, bredden frem mot gaten sytten og en halv alen bred, oven til framed gaten avdøde Østens hus seksti og en halv alt med norsk alen. Kakkelovn, bord og benker. Sedvanlig grunnleie. Vitner borgerne Johan Olsen og Thomas Thomassen sme.

 

21.10.1693 (HA med referanse til pantebok II side 108) skjøtet Maren Halvorsdatter hus og grunn til Botte Johansen Friis.

 

25.10.1693 (HA med referanse til pantebok II side 109b) skjøtet Ole Kristensen et hus uten grunn i Østervåg til Einar Ellingsen.

 

14.11.1693 (HA med referanse til pantebok II side 118) skjøtet Kort Høyer til Henrik Govertsen en kornhagegrunn.

 

10.11.1693 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Ove Øyelse. Enke Guri Pedersdatter og avdødes søsken. En liten røkstue med forstue og tilhørende grunn 7 riksdaler.

 

11.11.1693 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Elias Tjøstelsen. Enke Anna Omundsdatter og avdødes bror Johannes Tjøstelsen. Hus 16 riksdaler.

 

11.11.1693 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Mikkel Anfinnsen. Enke Marte Andersdatter og fellesbarn Matias, Anne Kirsten og Marte. Hus med grunn, steinkakkelovn med mer 24 riksdaler.

 

14.11.1693 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Malene Jonsdatter. Enkemann Mikkel skipper. Fellesbarn Elen. Huset med et lite stykke grunn, steinkakkelovn med mer 17 riksdaler.

 

16.11.1693 (HA med referanse til pantebok II side 115) skjøtet Laurits Sørensen til Hans Konrad Hubbert hus grunn og hage. Pantsatt til selger samme dag.

 

25.11.1693 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Birgitte Johansdatter. Enkemann Einer Bentsen og fellesbarn Anne og Asselin. Hus og grunn med steinkakkelovn med mer 17 riksdaler.

 

13.12.1693 (HA med referanse til pantebok II side 119b) skjøtet Johan Konrad Hubbert, Søren Pedersen Saxe og Fredrik Saxe tre femteparter i en sjøgrunn med bolverk, et hus med påstående frukttre, et sjøhus og to småhus.

 

23.12.1693 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3) kjøpte Hans Henriksen Schurmann et gammelt hus med grunn som Gunder kremmer tidligere bodde i med hage.

 

1694

 

11.1.1694 (Digitalarkivet, pantebok Ib, side 121b-122b) pantet Kasper Wesling og hans kone matrone Karen Lauritzdatter til prost og sokneprest Peder Eriksen Leganger på Bø or 200 riksdaler. 6% rente. Det var hans iboende hus og hage, og hagen han hadde etter borgermester Jon Pfeiff

 

11.1.1694 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Torkild Kristensen og hans kvinne. Barn: Jon, Marte og deres farbror Ole Kristensen Nes i Sogn. Hus og grunn med steinkakkelovn, bord, benk, en lakket seng med mer 28 riksdaler.

 

27.1.1694 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3, side 15b, Erichsen, 1906, side 480 og HA med referanse til pantebok II side 122b) solgte Søren Barthum til Kort Højer en hagegrunn under Kleven mellom Kort Højers hage og Gunder Størkersens hage. Mange fruktrær og plankeverk.

 

16.2.1694 (SAS Pantebok II side 125-126 - http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?show=126&uid=17118&urnread_imagesize=full&hode=ja&ls=1&x=11&y=4, Erichsen, 1906, side 481 og Kielland, pakke 2, legg 3 side 15b) skjøtet Morten Seehusen med sin hustrues samtykke til Nils Olsen Urtegårdsmann på en hage nedenfor Hospitalet langs ved Jan Prahls hage. Årlig grunnleie 2 riksdaler. Vitner Laurtiz Søfrensen, Heilman og J. Praele. Lest for retten 23.2.1694.

 

22.3.1694 (HA med referanse til pantebok II side 127b) skjøtet Hellie Johansdatter enke etter Ole Eivindson til Omund Lauritsen hus og grunn.

 

26.2.1694 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Idken Jensdatter Hestsøssel. Enkemann borger og handelsmann Albert Albertsen Libbert, og barn Jens. Dennes mors søstermann Peder Lauritsen skredder. Hovedeiendom med grunn. Boet eide hus, grunner og skuter med mer.

 

7.3.1694 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Elen Olsdatter. Enkemann Odd Olsen. Hus og grunn med steinkakkelovn med mer 24 riksdaler.

 

23.3.1694 (Digitalarkivet, pantebok Ib, side 129-) skjøtet Kort Høyer på vegne av borger og handelsmann Adolf Brynning i Bergen til ungkar Ellef Pedersen et hus uten grunn med steinkakkelovn, bord, benker, to vinduer i stuen og et kammer med sengested.

 

16.4.1694 (HA med referanse til pantebok II side 132-133 og Erichsen, 1906, side 485) skjøtet Anna enke etter superintendent Markus Kristensen Humble til hennes svoger tollbetjent og postmester Nils Kjerulf og hans hustru matrone Kirsten Bentsdatter. Det var en hagegrunn hun og hennes sønn Bertel Thomassen hadde arvet. Det var med hans vilje. Det var arvet etter hennes far. Den var ovenfor avdøde Jakop Sørensen grunn. Hageplass fra den grunn og hjørne nevnte Nils Kierulfs tidligere ildhus sto på og oven til, brannen i november 1684. Opp etter til gaten ovenfor og nedre fra nevnte hjørne tvert over i bredde inntil avdøde Johan (dvs. Fredriksen) Bagers grunn som han tidligere hadde forhandlet seg til.

 

29.4.1694 (HA med referanse til pantebok II side 135) skjøtet Diderik skomaker til Nils Krag sine hus i Øvre Strandgate.

 

10.3.1694 (HA med referanse til pantebok II side 126) skjøtet Erik Lauritsen Hegland på vegne av Odd Olsen og Odd Kristoffersen til Tollak Lauritsen hus og grunn.

 

9.5.1694 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Jens Sivertsen. Enke Nille Mogensdatter og barn Siver, Knut, Kirsten. Hus med det tilliggende som Hans Bang ibor, et naust, alle med tilhørende grunner 140 riksdaler. En liten grunn ovenfor på Kleven 3 riksdaler.

 

14.5.1694 (Kielland, pakke 4c) skifte etter glarmester Torn Hansen Karbe. Skifte etter første kon 23.6.1680 med barn Katrine og Gunnelle. Så gift med Melle Jensdatter Brun. Hennes bror Kristen Jenssen Brun var skredder. Hus og grunn, jernkakkelovn, to sengeleder på loftet, et ildhus, et fehus og svinehus, tilliggende hager og frukttrær alt med mur og naglefast 86 riksdaler.

 

22.5.1694 (Erichsen, 1906, side 486 og (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3, side 17) skjøtet slakter Jens Jonsen til hører og klokker Jakop Mikkelsen (Sadolin) et stykke grunn ved Jakop Mikkelsens egen iboende våning.

 

16.6.1694 (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3, side 17) leide hospitalsforstanderen til Herman Høyer et stykke grunn på den nordre side av Jorenholmen, hvor et naust elle hus kunne settes opp. Årlig grunnleie til Hospitalet 12 skilling

 

20.6.1694 (HA med referanse til pantebok III side 139b og (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3, side 17) skjøtet Laurits Eriksen til Judit Pedersdatter et hus, grunn og sjøhus.

 

26.6.1694 (Erichsen, 1906, side 486, Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3, Erichsen, 1906, side 486 og HA med referanse til pantebok II side 140b) solgte Godske Sørensen Godtzen til Jakop Stensen et stykke grunn under Kleven.

 

27.7.1694 (Digitalarkvet, pantebok Ib, side 142-143b og Erichsen, 1906, side 487) skjøtet borger Peder Lauritsen og hans hustru Rebekka Jensdatter, og Maren Jensdatter på egne vegne med fullmakt fra sin mann borger i Kristiansand Gabriel Gabrielsen Rølakk, en grunn til deres svoger borger og handelsmann Albert Albertsen Libert, som var tilfalt dem ved arv, som hans hus og våning står på. Grunnleie. Vitner borgerne Kristen Lauritzen og Wibolt Jæger.

 

27.7.1694 (HA med referanse til pantebok II side 143b) skjøtet Laurits Friis til Endre Andersen Øvrefjell et naust med grunn i Østervåg.

 

23.8.1694 (Erichsen, 1906, side 487) lot Herman Høyer tinglyse et leiebrev av hospitalsforstanderen på et stykke grunn på den nordre enden på Jorenholmen. Grunnleie 12 skilling til Hospitalet.

 

5.9.1694 (HA med referanse til pantebok II side 145) pantet Sven Klausen til Sven Rege hus, grunn og hage for 16 riksdaler.

 

10.9.1694 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Knut Sivertsen. Enke Margaritta Evindsdatter og avdødes søsken. Hus uten grunn 10 riksdaler.

 

17.9.1694 (Kielland, pakke 4c) skifte etter kipper Ole Tostensen. Enke Ragnille Jakopsdatter. Avdødes bror Tosten Tostensen. Hus og grunn med tilliggende hage med mer 20 riksdaler.

 

27.11.1694 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3) solgte byfogden en hagegrunn mellom Kort Højers hage og Gunder Størkersens hage til Kort Høyer.

 

17.12.1694 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Siri Østensdatter. Enkemann Kristoffer Torsen og fellesbarn Ingeborg og Marite. Hus, grunn og jernkakkelovn 50 riksdaler.

 

1695

 

29.1.1695 (Kielland, pakke 4c) skifte etter organist Laurits Lauritsen. Enke Kirstine Sørensdatter Friborg og sønn Kristian. Hus, grunn, jernkakkelovn med mer og tilliggende hage 106 riksdaler.

 

31.1.1695 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter snekker Ivar Knutsen. Første ektefelle Agnelle Torkildsdatter (død) sønn Knut. Så gift med Asti Hemingsdatter og sønn Petter (umyndig). Hus på Skagen 10 riksdaler.

 

18.2.1695 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Peder Knutsen og Siri Johansdatter. Amndens bror Omund Knutsen og kvinnens mor Ragnille Rasmusdatter og søsken. Et liten hus uten grunn og steinkakkelovn 8 riksdaler.

 

19.2.1695 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Sander Stefansen. Enke Elisabet Tjærandsdatter og barn Sander, Anna og Susanna. Hus og grunn med steinkakkelovn med mer 12 riksdaler.

 

8.3.1695 (HA) skjøtet Tjeran Olsen til Jakop Kristiansen Brun et hus som står på Jakops grunn på Kleven.

 

25.3.1695 (SAS, pantebok Iia, side 8) skjøtet sokneprest Nils Hiermann til Haugs prestegjeld i Bergenhus stift og broren Kristoffer Hiermann til borger Rasmus Larsen en grunn. Arvet etter avdøde Johan Troll (Trell?).

 

26.3.1695 (SAS, pantebok IIa, side 64) Obligasjon fra sorenskriver Henrik Sørensen Godtzen hus og grunner til Nils Mikkelsen Alant – sokneprest i Jelsa, for 50 riksdaler som hans bror Godske Godtzen var skyldig. 6% rente.

 

28.3.1695 (SAS, pantebok Iia, side 2b) skjøtet Adrian Berentsdatter enke etter Søren Lauritsen til major Hans Konrad Hubert et stykke av hennes hagegrunn øst for mine iboende hus, på den side opp til Arnegård. Dette stykke grunn er er rådstueskriver fullmektig Wibolt Jægers tilliggende to menn nemlig Hans Røpke og Jakop Sandersen nærvær er målt. I vest til major Huberts hage 20 norske alen, i øst 18 alen, til Arnegård så vel som i nord 36 alen. Vitner Jon Olsen Fritzel, Peder Lauritsen. Tillegg underskriver Hans Røpke og Jakop Sandersen brevet.

 

1.4.1695 (SAS, pantebok IIa side 2) pantet Ole Jonsen Gjøse til Maritte enke etter Jørgen Kortsen hus og grunn for fire riksdaler. Vitner Jakop Sandersen og Davis Sørensen. Ole Jonsen Gjøses bumerke er vist under dokumentet.

 

2 (21.?).5.1695 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3 og SAS, Panteregisteret) skjøte fra Gunder Størkersen til Salomon Pedersen på hus og hage under Kleven. Makeskifte 7.10.1697 fra Salomon til Gunder på nevnte hus og grunn under Kleven, som Gunder Torkildsen før bodde i.

 

22.4.1694 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Birgitte Jensdatter. Søsken. Hus med steinakkelovn 12 riksdaler.

 

7.5.1695 (SAS, pantebok IIa, side 1b) skjøtet Gunder Størkersen til overrådmann Kort Høyer iboende hus og hage med frukttrær og plankeverk omkring. 20 * 17,5 alen. Kjøpt av Maren enke etter borgermester Henrik Hansen 8.8.1667. Vitner Villum Jakopsen og min svoger David Sørensen glassmester.

 

7.5.1695 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter kirurg M. Kasper Wesling. Enke Gjertud Wessel og barn Hans Jørgen, Nikolay og Gjertrud. Hus og fri odelsgrunn, to jernkakkelovner med mer, med tilliggende hage (pantsatt til Hr Peder Leganger) 300 riksdaler. En grunn med tilhørende sjøgrunn nedenfor gaten med påbygd kjeller, kjøtt- og bakerovn, som er en odelsgrunn 100 riksdaler. Grimsageren med en liten hage tilliggende. 50 riksdaler. En sjøgrunn på Skagen ved Valberget 26 riksdaler.

 

8.5.1695 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Jakop Stensen og Ingeborg Pedersdatter. Sønn Jakop og farmor Gitelf … datter. Hus og grunn med jernkakkelovn med mer 28 riksdaler.

 

20.5.1695 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Ragnelle Ånonsdatter. Enkemann Anders Torsen og sønn Tore Andersen og stedatter Siri Pedersdatter. Hus med kakkelovn med mer 10 riksdaler.

 

20.5.1695 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Sissil Einersdatter. Enkemann Gregorg Bårdsen og avdødes søster Anna Einersdatter. Hus og grunn med mer 5 riksdaler.

 

21.5.1695 (HA med referanse til pantebok III side 61) skjøtet Gunder Størkersen til Salomon Pedersen et hus under Kleven.

 

22.5.1695 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Botild Olsen. Enke Stenvor Andersdatter og barn Tollak og Gunnille. Hus og grunn, jernkakkelovn med mer tilliggende hage 45 riksdaler.

 

24.5.1695 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Torkild Einarsen. Gift først med Hellje Andersdatter og datter Guri. Så gift med Torborg Andersdatter med barna Anna og Hellie. Hus uten grunn 16 riksdaler.

 

8.6.1695 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Siri. Enkemann Laurits. Hus uten grunn, steinkakkelovn med mer 12 riksdaler.

 

8.6.1695 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Ole Karlsen. Enke Astri Pedersdatter og barn Ole og Siri. Hus uten grunn, jernkakkelovn med mer 22 riksdaler.

 

26.6.1695 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3) skjøte fra Kort Højer til baker Herman Jokkumsen på et hus og grunn bestående av avdøde byfogd Kristen Andersens og etterlatte hustrues eiendom, som ble solgt til Herman Jokkumsen etter hennes død.

 

11.7.1695 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Thomas Hanssen. Enke Margrete Rasmusdatter og barn Maritte og Inger Thomasdatter. Hus og grunn, steinkakkelovn med mer 14 riksdaler.

 

15.8.1695 (HA med referanse til pantebok III side 4b) skjøtet magister Mikael Leigh på vegne av Stavanger skole til Erik Sørensen et hus med grunn.

 

26.8.1695 (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3, side 17) ble hus og grunn med liten hageplass, en liten sjøgrunn med en sjøbrygge og et gammelt bolverk utlagt til Elisabet på Holenla(?) for henne av Astri Rasmusdatter skyldige 50 riksdaler.

 

2.9.1695 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Nils Torsen på Stranden. Datter av første ekteskap Sissel Nilsdatter. Så gift med Kirsten Andersdatter. Hus uten grunn, jernkakkelovn med mer 14 riksdaler.

 

10.9.1695 (Digitalarkivet, pantebok IIa, side 23b-24) pantet borger Morten Pedersen Ysted en grunn til magister, prost og sokneprest i domkirken Jens Godtzen. Pant i Jens Godtzen avhendede grunn.

 

19.9.1695 (HA med referanse til pantebok III side 4) pantsatte Endre Simonsen hus og grunn til Ivar Bendiksen.

 

28.9.1695 (SAS, pantebok Iia, side (7-)7b og HA med referanse til pantebok III side 7) pantet Johan Fridsel hus og grunn til Stavanger skole for 50 riksdaler. 5% rente. Vitner David Sørensen Brun og Tønnes Tønnesen.

 

24.10.1695 (HA med referanse til pantebok III side 5) skjøtet Søren Knutsen til Jørgen Endresen et hus med grunn på Stranden ved Algaten.

 

24.10.1695 (SAS, pantebok IIa, side 55-56) skjøtet Canonicus og prest i Stavanger Jens Godtzen til borger og handelsmann Morten Pettersen Ysted den grunnen han bodde på før den siste ildebrannen gikk over Stavanger by (dvs. 1684). De har i flere år ligget øde. Det er den grunnen som i gamle brev kalles ”nye gaard”, og en del av mine avdøde foreldres våning på den sørlige siden var påbygd. Grunnleie. Selges etter sin adkomst og sin kjære søsters avståelse for 80 riksdaler. Lengde og bredde 18 alen, nede ved sjøen 14 alen og en kvart, og ut på sjøen 66 alen, alt i norske alen målt 27.1.1593. Grunnleie. Vitner magister Mikael Leich skolerektor og kannik, samt Hartvig Godtzen predikant og kannik.

 

5.11.1695 (SAS, Stavanger byfogd, pantebok III, 1695-170, side 10-10b og sammendrag i HA) ga byfogd Jørgen Bartum grunnbrev til Rasmus Laursen og hans kone Kirstine Ellingsdatter på den grunnen Strandgaten han hadde kjøpt av brødrene Nils og Kristoffer Jensen Hierman. Brevet nevner stedsnavnene Østergaten, Grimsageren og Algaten. Bak til gaten ned ad mot det påstående huset som Gregorius bor på 22 ¾ Sjællanske alen. I bredden av Østergaten ved Grimsageren 22 4/5 s alen. Fra huset til Gregorius og til fjøren som Ellef Pedersen ibor 38 6/4 s alen. På den vestres side Olav Gautesens grunn oven fra gaten ved Grimsageren og ned til strandgaten erfaret etter gammel nedsatt pæl 40 ¼ alen. Sjøgrunnen beregnet i bredden langs gaten hr Lauritz Sørensensjøbod og til den lille bekken som renne ned mellom Jørgen Ovesens hus i vest 22 ¾ s alen, og i lengde ned til sjøen, fra Lauritz Sørensens sjøbod fra Algaten hvor og til den store stein som ligger i sjøen i øst, videre Sørensens sjøbod.

 

1696

 

7.1.1696 (Digitalarkivet, pantebok IIa, side 80-80b) pantet borger Ditlef Klaussen Leth iboende hus med våninger med den påstående grunn til lagmann Nils Kristensen for 50 riksdaler. Tinglyst 4.4.1701.

 

12.1.1696 (HA med referanse til pantebok III side 9 og SAS, Pantebok III side 9(-9b)) skjøtet Isak Tørresen til Jens Jonsen Byberg et hus med grunn på Kuholmen. Tilkommet selger etter skifte etter Erik Ellingsens kone Jøren Jonsdatter for gjeld. 13.1.1696 (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3, side 17) skjøtet Isak Toresen til Jens Jonsen Byberg hus og grunn på Kuholmen.

 

16.1.1696 (SAS, pantebok III, side 10b-11) skjøtet Nils Kjerulf til Ingeborg Gundersdatter enke etter Søfren Brun sin grunn på Skagen, ovenfor gaten beliggende til Domkirken for 20 riksdaler. Det var utlagt til ham på skiftet etter hans avdøde svigerfar borgermester Bernt Svendsen. Han har innløst hos kirkevergen skolerektor Mikael Leig og borger Johan Prahle. Grunnen ligger ovenfor den grunnen Søren Pedersen Bruns til sjøen, med hans hustru Ingeborg Gundersdatters hus. Det er også en hageplass. Vitner byfogd og byskriver Søren Bartum og Ulrik Fredrik Aagaard.

 

1.2.1696 (SAS, Pantebok IIa, side 13) pantsatte borger og handelsmann Andreas Lewens alt han eide til religionsprost over Jæren og sokneprest til Bø Peder Eriksen Leganger. 300 danske riksdaler.

 

3.3.1696 (SAS, pantebok IIa, side 72b) solgte Godske Godtzen til broren sorenskriver i Ryfylke Henrik Sørensen Godtzen og hans hustru Ingeborg Reimersdatter hus og gård med to tilliggende hager – mellom Hans Jokkumsen og Nils Urtegårdmanns hus. Grunnleie.

 

10.3.1696 (HA med referanse til pantebok III side 15b) pantsatte Lars Larsen Hielmann til Jørgen Thomassen hus og grunn for 35 riksdaler.

 

16.3.1696 (HA med referanse til pantebok III side 11b og (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3, side 17) skjøtet Jørgen Jensen Brun til Valentin Thomassen Vegner en grunn på Stranden mellom Østre gate og Nordre gate.

 

21.3.1696 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Ommund Larsen i Østervåg. Enke Ragnille Rasmusdatter og barn Mark. Hus og grunn, jernkakkelovn 40 riksdaler.

 

25.3.1696 (HA med referanse til pantebok III side 53b) pantet Godske Sørensen til broren Henrik Godtzen alt han eide for 50 riksdaler.

 

23.4.1696 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Knut Ellefsen. Enke Maren Larsdatter og sønnen Anders. Hus og grunn med en liten hage, jernkakkelovn med mer 20 riksdaler. Halvparten tilhørte Ole Nilssens kone.

 

26.4.1697 (HA med referanse til pantebok III side 17) skjøtet Anders Sandersen til Godske Sørensen Godtzen en jordeplass mellom Hetland og Ladegård som kalles Bergeland.

 

16.5.1696 (HA med referanse til pantebok III side 16) skjøtet Guri Kristensdatter til Peder Sørensen og Valentin Wegner hus, grunn og hage. Det er det aller ytterste av byen utenfor Skolebekken ved Breiavatnet, nest utenfor de hus Jakop Sivertsen nå bor i. Ved steinbroa og veien som strekker seg ut til Ladegården.

 

15.6.1696 (HA med referanse til pantebok III side 12b) skjøtet Albert Albertsen til Erik Ellingsen hus og grunn på Kuholmen.

 

15.6.1696 (SAS, Pantebok Iia, side 12b) skjøtet Lucia Hansdatter til pike Engel Rasmusdatter en grunn og plass mellom Olav Engelsen og Rasmus Helliesen nå iboende hus. Bredde til gaten 13 alen, lengde 20,5 med mer… Årlig grunnleie. Vitner Jan Hieronimussen og Erik Trulsen.

 

3.8.1696 (SAS, Pantebok IIA, side 44b-(45b), (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3, side 18 og HA) bekjentgjorde Mikkel Nilsen at hans sønn Peder Mikkelsen som er i boende i Ostindien fikk penger til en kreiert. Han fikk en grunn og gård i Stavanger. Ga nå to grunner og hager til datteren Maren Mikkelsdatter gift med Valentin Børgesen (Tiul hos Kielland). Birgitte Valentinsdatter. De er både over og neden til sjøen, som Peder Jensen og hans hustru Anna Karstensdatter bor på. Årlig grunnleie.

 

20.8.1696 (Pantebok IIa, side 14) pantet Johanne Markus(?)datter Humble enke etter Henrik Reimers hus og det hun eide til Peder Eriksen Leganger for 22 riksdaler.

 

9.9.1696 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3 – referanse til Kristiansand stiftsarkiv 135b) ble en grunn ovenfor gaten, som borgermester Bent Svendsen bodde i og hvis hus var nedbrent i den store brannen, men en sjøgrunn like nedenfor – verdsatt til 100 riksdaler. Det ble utlagt til de fattiges verge til Fattigforstanderen.

 

9.9.1696 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter skredder Laurits Pedersen. Gift tre ganger. 6 barn. Hus og grunn med tilhørende liten urtehage og en kornhage, jernkakkelovn, et sengested på kammerset og et ildhus 70 riksdaler. Enda et hus og grunn tvers overfor avdøde Jokkum skomaker med jernkakkelovn 55 riksdaler.

 

10.9.1696 (Kielland, pakke 4c) skifte etter Peder Første. Enke Trine Willumsdatter, og barn Villum, Peder, Ingeborg og Kristen. Hus uten grunn, jernkakkelovn med mer 45 riksdaler.

 

15.9.1696 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Astri Henriksdatter. Enkemann Rasmus Rasmussen på Kuholmen og barna Henrik og Rasmus. Hus og grunn med jernkakkelovn samt en hageplass og sjøgrunn 60 riksdaler.

 

18.9.1696 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Inger Torsdatter. Enkemann Tollef Iversen ved Skolebekken. Hus og grunn, jernkakkelovn med mer 36 riksdaler.

 

18.9.1696 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Astri Henriksdatter. Enkemann Rasmus Rasmussen på Kuholmen, og barn Henrik og Rasmus. Hus og grunn med jernkakkelovn med mer samt  en hageplass og sjøgrunn 60 riksdaler.

 

25.9.1696 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Ingeborg Larsdatter. Enkemann skredder Fredrik Sørensen.  Hus og grunn, jernkakkelovn mm 90 riksdaler. En liten urtehage med små trær og omstående plankegjerde 8 riksdaler. En liten kornhage på Kleven 2 riksdaler. Kyr og geiter…

 

9.10.1696 (Bærheim, PA 1, IX, bok II, side 68-69) skjøtet Jørgen Bagelsen med samtykke fra sin hustru Maren Hansdatter Gammel til min svigersøsteren Gunnelle Hansdatter Gamle og hennes medarvinger, den mellomste sjøboden og grunn som er vest ved den grunnen hus tidligere har kjøpt av meg. Bredden 17 norske alen og lengde til svigersøsteren 6 ¼ alen.. sjøbod og grunn.

 

17.11.1696 (SAS, Pantebok IIa, side 17a og Kiellands samlinger, pakke 4c) var det skiftet etter avdøde Hans Mortensen Røbke i hans hus. Krevd av Jørgen Thomassen etter bytingsdom av 16.12.1695. Enke Marte Isaksdatter. Hus og grunn med steinkakkelovn 50 riksdaler. Diverse gjeld blant annet magister Jens Godtzens grunnleie for 1695 på 2 ort 4 skilling. Jørgen Thomassen ble utlagt grunner for gjeld på 40 riksdaler: i Østervåg en grunn som Rasmus Hansen bor på, en grunn Siri Rage bor på, en hageplass som enke selv har brukt, en øde grunn under den Siri Rage bor på og den førnevnte hageplass, dog gaten mellom førnevnte å forbli som før har vært.

 

18.11.1696 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Peder Berentsen. Enke Karen Ånesdatter, og barn Berent, Margrete, Elisbet og Else. Hus, grunn med hageplass, jernkakkelovn 120 riksdaler. En liten hageplass ved Kleven 8 riksdaler.

 

19.11.1696 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter skomaker Jokkum Røptke. Enke Lucia Hansdatter og barn. Hus og grunn med to stuer og to jernkakkelovner med mer med tilliggende hageplass utenfor vinduene, videre en sjøgrunn i Pottemakerstranden med sjøhus og en liten brygge utenfor langs ved sjøhuset. 130 riksdaler. En liten hageplass tvers over for Rasmus Gjermundsens hus 5 riksdaler.

 

7.12.1696 (HA med referanse til pantebok III side 26b) skjøtet Jakop Kristiansen Brun til Kristoffer Tørresen hus og grunn.

 

1697

 

13.1.1697 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Berette Olsdatter. Enkemann Knut Gundersen ”ved på” Stranden. Hus og grunn 6 riksdaler.

 

22.1.1697 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Endre Simonsen. Enke Malene Østesdatter og sønn Rasmus lille Aukland. Forfallent hus med grunn, jernkakkelovn med mer 45 riksdaler.

 

15.2.1697 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Torgier smed fra Lilleland og Gjertud Omundsdatter. Flere barn. Hus og grunn uten kakkelovn med hageplass og dermed oppbygd smie nest ved mester Johan Kempfers hus. Videre to innhegnede kornløkker på Stranden, hver 7 riksdaler.

 

21.2.1697 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Albert Albertsen Libert. Gift to ganger med Idken Jensdatter (død) og Sissel Olsdatter, og sønn Jens Albertsen Libert. Hus og grunn med to jernkakkelovner, sjøhus, sjøbrygge med mer 400 riksdaler.

 

22.2.1697 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Svend Rasmussen på Kuholmen. Enke Karen Rasmusdatter og barna Rasmus og Birgitte. Hus og grunn med videre 24 riksdaler.

 

2.4.1697 (SAS, Pantebok IIa, side 17) skjøtet Anders Lauritsen en jordeplass mellom Hetland og Ladegården her i byen som kalles Bergeland, til Godske Godtzen, etter den fullmakt selger har fått fra Holland gitt av Jørgen Pedersens sønnedatter Else Antonidatter, som hadde arvet det etter sin farfar. Vitner Wibolt Jæger og Perder Pettersen.

 

4.6.1697 (SAS, Pantebok IIa, side 67b) borger og handelsmann Henrik Jansen Kortums obligasjon til Eva Willumsdatter enke etter Truls Eriksen.

 

14.6.1697 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Kirsten Kristensdatter. Enkemann Hans Larsen i Østervåg, og sønnedatter Malene Povelsdatter. Hus og grunn med mer 24 riksdaler.

 

15.6.1697 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Birgitte Klengsdatter. Enkemann Einer Torstenssen. Hus og grunn, jernkakkelovn med mer, sjøgrunn og tilhørende sjøhus alt under ett tak 120 riksdaler.

 

17.6.1697 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Else Villumsdatter. Barn Mette og Anne Sørensdatter, og Nille Mogensdatter. Hus og grunn, steinkakkelovn med mer 30 riksdaler. Grunnen var i sin tid kjøpt fra borgermester Godtzens enke for 20 riksdaler.

 

17.6.1697 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Torsten Iversen på Holmen. Barn Johannes skiftebrev 30.5.1690 med barna Johannes og Ole. Hus og grunn med sjøhus og hager fra gaten og ned til sjøen, slik at den kan utbygges på, kakkelovn 90 riksdaler.

 

25.6.1697 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Sivert Sivertsen på Stranden. Enke Gunvor Iversdatter, og avdødes stebarn Anne Svendsdatter og halvsøster Sara Sivertsdatter. Hus og grun med tilliggende sjøgrunn, jernkakkelovn med mer 20 riksdaler.

 

3.7.1697 (HA med referanse til pantebok III side 18) skjøtet Fredrik Sørensen på vegne av Jakop Jakopsen et hus under Kleven til Ellef Pedersen.

 

9.7.1697 (SAS, pantebok IIa, side 18b-19) fikk Villum Jakopsen smed grunnbrev for seg og hans to døtre i morsarven, på en grunn med noen påstående udugelige hus. Tidligere Jakop Jokkumsen Røpke iboende og nå fraflyttet. Mellom Else båtsmanns tilhørende og iboende hus i sør og Per hattemakers nå iboende hus i nord. Mottatt på skiftet etter Jakop Jokkumsens avdøde kvinne Idken Jakopsdatter, avholdt 30.1.1692 tilfalt morsarv. Til Anne Jakopsdatter og Marte Jakopsdatter.

 

11.7.1697 (SAS, Pantebok IIa, side 19b-20) skjøtet sokneprest til Lye: Botte Johansson Friis til matrone Gjertrud enke etter Kasper Wesling tidligere kirurg, Grimsageren med en hage oven for berget, og et lite stykke på Berget nedenfor på nordre side, mot Kleven. Arvet etter hans avdøde far. Mottatt betaling av Kasper Weling i hans livstid. De har også i Kaspars levende live ”accorderet” om en sjøgrunn nedenfor gaten, like utenfor hans etterlatte våning som er en fri odelsgrunn. Grunn med påbygd kjellerkiølle og bakerovn. Årlig sedvanlig grunnleie. Vitner Didrik Hauskilt og Peder Larsen borgere og innbyggere i Stavanger. Skrevet på Lye prestegård.

 

14.7.1697 (SAS, Pantebok IIa, side 21-21b) skjøtet teologistudent Bertel Thomassen Vegner til Synneva Olsdatter en sjøgrunn på Skagen som han hadde arvet etter sin avdøde far. 12 sjællandske alen fra gaten til sjøen. Fri eiendom.

 

19.7.1697 (SAS, Pantebok IIa, side 20b-21) skjøtet Maren Godskesdatter enke etter Hans Henriksen Schurmann til Karsten kippers barn Peder Karstensen, Karen, Anne og Mangele Kastensdøtre en grunn ute ved Valberget. Som hennes avdøde far Godske Pedersen 25.9.1644 har solgt til avdøde Jens Klaussen Brun tidligere borger og siden hans datter førnevnte Karsten Kippers hustrus Maren Jensdatter arvet etter faren. Etter hennes død.. Årlig grunnleie 20 skilling til noen år siden da den ble en fri eiendom. Vitner Jakop Sandersen og søstersønnen Peder Lauritsen skredder begge borgere.

 

7.8.1697 (SAS, Pantebok IIa, side 21b) grunnbrev til Synneve Olsdatter fra seks mann på teologistudent Bertil Thomassens begjæring i byfogd Søfren Bartum samt by- og rådstueskriver Ulrik Fredrik Aagaards nærvær. De målte opp en grunn på Skagen. Kjøpt 14.7.1697. Den var i nord og sør opp til gaten i bredde 12 sjællanske alen, i lengde i vest ut av sjøen fra gaten er sjøgrunn og kan bebygges på alle måter.

 

11.8.1697 (SAS, Pantebok IIa, side 22) pantsatte borger Peder Jensen til religionsprost med mer Peder Eriksen Leganger de hus han eier og bor i og sjøhus, men ikke grunnen. 5 % rente. Jernkakkelovn i stuen. Vitner Berent de Nagel og Søren Bartum.

 

17.8.1697 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Peder Sandersen. Enke Kirsten Pedersdatter, og barn Rakel og Anna. Hus uten grunn og steinkakkelovn 18 riksdaler.

 

18.8.1697 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Karen Kristoffersdatter. Enkemann Sven Klaussen ved Kleven, og barna Sven, Eli og Malene. Hus og grunn samt en liten hageplass 34 riksdaler.

 

20.8.1697 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3) hadde Peder Saxes hustru Inger Laursdatter kjøpt av Viktor Nikolai Thilhof en grunn på Stranden – avdøde Hans Petersens grunn.

 

27.9.1697 (Digitalarkivet, Tingbok BA 30, side 73b-74 og Gundersen, 1953, side 108 og 217) Ingeborg Vatne Søren Bruns stevnet snekker Knut snekker for å ha flyttet inn på hennes grunn, som er imot hennes skjøte av 16.1.1696. Knut snekker møtte, og hevdet med grunnlag i flere vitner at hans bestforeldre hadde bebygd og bebodd i over 60 år. Han mente å kunne bevise det. Saken utsatt til 4.10.1697.

 

4.10.1697 (Digitalarkivet, Tingbok BA 30, side 74) om saken Ingeborg Vatne og snekker Knut snekker. David Sørensen møtte for henne. Knut kan bebygge mot å betale en årlig grunnleie til Ingeborg Vatne på 0,5 riksdaler.

 

4.10.1697 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Anna Ommundsdatter. Enkemann Gregorius Borsen på Stranden. Hus og grunn 10 riksdaler.

 

6.10.1697 (Digitalarkivet, Tingbok BA 30, side 74b-75) om saken Ingeborg Søfren Pedersen Bruns og snekker Knut snekker. Ingeborg mente med grunnlag i skjøte å eie grunnen som det nå sto et hus som Knut Iversen vil flytte inn i, med videre tilbygging.

 

8.10.1697 (Digitalarkivet, pantebok IIa, side 23) pantet Jørgen Ovesen et sjøhus med grunn til Jørgen Thomassen for 24 riksdaler.

 

11.10.1697 (Gundersen, 1953, side 218 og HA med referanse til pantebok III side 25b) solgte Godske Sørensen Godtzen  til Søren Gunnbjørnsen en sjøgrunn på Stranden.

 

14.10.1697 (Digitalarkivet, Rådstuerettsprotokoll BB 14, side 44-44b og Gundersen, 1953, side 108) den av Ingeborg Vatne kjøpte, og av snekker Knut Iversen bebygde grunn på Skagen, hadde Knuts far og forfedre bebygd og bebodd i over 60 år. De gamle skjøtene gått tapt i den store brannen i 1684.

 

20.10.1697 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Jan Jørgensen og Johanna Larsdatter. Datter Margrete Jansdatter gift med Hans Jokkumsen. Hus, grunn, jernkakkelovn med mer, hageplass 90 riksdaler.

 

21.10.1697 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Mette Sørensdatter. Enkemann Johannes Torstensen og sønn fra første ekteskap Mikkel Jakopsen. Forfallent hus og grunn, og to små hager fra gaten og ned til sjøen så langt som bygges kan, jernkakkelovn 90 riksdaler.

 

21.10.1697 (Digitalarkivet, Rådstuerettsprotokoll BB 14, side 44b-45) utsatt sak mellom Ingeborg Søren Bruns og Knut Iversen. Knut Iversen hevdet sin rydningsrett. David Sørensen hevdet at Ingeborg hadde retten ut fra Nils Kierulf skjøte. Knut Iversen, hans far og forfedre hadde bebod grunnen i over 60 år, og Knut snekker har inntil videre bebygd. David Sørensen spurte om Knut Iversen hadde skjøte og kjøpebrev.

 

28.10.1697 (Digitalarkivet, Rådstuerettsprotokoll BB 14, side 45-46b og Gundersen, 1953, side 108) Jakop Mathisen møtte på Knut Iversens vegne og framla en beskrivelse av 26.10.1697 av Jan Hieronimussen og Søfren Søfrensen med påskrift av Jakop Gandersen og Hans Jokkumsen. De vitnet at Knut Iversen snekkers bestemor hadde oppryddet grunnen. David Sørensen ble spurt om han hadde noen innsigelser, og svarte nei. David Sørensen framla Nils Kierulfs brev av 16.1.1696. Knut hadde kjøpt det på grunnen stående hus av Astri Henningsdatter. Nils Kierulf ble spurt om Knut Iversens avdøde far hadde leid grunnen, og han svarte ja. Hun hadde bodd der så lenge hun var gift med avdøde Ivar Knutsen snekker. Leien hadde hun gitt til borgermester Bent Svendsen, og senere til kirkevergen, da hun bodd der i 25 år. Overrådmannens dom var at Knut Iversen skulle slippe å rive huset mot å betale 0,5 riksdaler årlig i grunnleie til Ingeborg Gundersdatter.

 

5.11.1697 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Margrete Larsdatter. Enkemann Ole Mortensen og barna Morten, Lars, Ole, Guri og Margrete. Hus, grunn og sjøgrunn, liten hageplass med mer 80 riksdaler.

 

11.11.1697 (HA med referanse til pantebok III side 19b) skjøtet Bote Johansen Friis til Gjertrud enke etter Kasper Wesling en grunn kalt Grimsberget med en liten hage ovenfor under berget, og et lite stykke på berget nedenfor på nordre side. Alt opp mot Kleven.

 

18.12.1697 (Digitalarkivet, pantebok IIa, side 27b) pantet Karen Godskerdatter enke etter Hans Henriksen Schurmann et hus med grunn til søstersønnen skredder og borger Peder Lauritsen for 20 riksdaler. 5% rente.

 

I 1697 (Rygh, 1973, side 55) tinglyste Godske Godtzen et kjøpebrev på Bergeland.

 

1698

 

18.1.1698 (SAS, pantebok IIa, side 29) pantet borger og handelsmann Andreas Levens kullbrenneriets midler til sokneprest Peder Eriksen Leganger, Jørgen Thomassen, Johan Prahl, Herman Høyer og oberrådmann Kort Høyer for til sammen 490 riksdaler.

 

27.1.1698 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Ole Rasmussen i Østervåg. Enke Elisabet Pedersdatter og datter Karen. Hus, grunn og jernkakkelovn 40 riksdaler.

 

7.2.1698 (Erichsen, PA110, nr 20, side 82-83) var Ivar snekker og hans enke var Astri Henningsdatter. Hun betalte grunnleie til kirken for 1696. Hun flyttet så. Sønnen het Knut Ivarson. Ingeborg Gundersdatter Fister (gift med Søren Brun) kjøpte eiendommen.

 

5.3.1698 (HA med referanse til pantebok III side 34b) pantet Henrik Jansen Kortum sine sjøhus på Stranden til Peder Kristensen Leganger for 50 riksdaler.

 

8.3.1698 (SAS, pantebok IIa, side (28)-28b og (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3, side 18) skjøter Jens Jonsen (Jensen hos Kielland) en eiendom til Torger Iversen. Årlig grunnleie. Vitner Sander Jonsen og Jon Hågensen.

 

6.4.1698 (SAS, pantebok IIa, side 29b-30b) skjøtet boger Johan Prahl til Just Mazzir skuten Maria.

 

18.4.1698 (HA med referanse til pantebok III side 35) skjøtet Tore Hågensen et hus med grunn til Ole Tostensen. Årlig grunnleie til Utstein kloster 20 skilling.

 

30.4.1698 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3 og HA med referanse til pantebok III side 32 og SAS, Pantebok 2a, side (36-36b)) skjøte fra Peder Gundersen til Ulrik Fredrik Ågård på avdøde Torgjer smeds hus og grunn under Kleven. Pantsatt til selger samme dag for 22 riksdaler (side 33).

 

30.4.1698 (HA med referanse til pantebok III side 28) vurderte seks mann hus og grunn til avdøde Torgjer smed til 22 riksdaler. Det var i dårlig forfatning.

 

1.5.1698 (HA med referanse til pantebok III side 34) skjøtet Ivar Bendiksen til Ole Stensen de husene i Østervåg som Endre Simonsen hadde bodd i tidligere.

 

6.6.1698 (SAS, pantebok IIa side 43b-44b) auksjonsskjøte på avdøde Lars Larsen Heilmanns hus og grunn i Strandgaten til Mikkel Gundersen. Obligasjon og forpantning av 10.3.1696. Auksjon 6.6.1698 på begjæring av Jørgen Thomassen. Beliggende mellom kongens fogd Mats Hansen Holms hus og grunn i øst og tidligere rådmann avdøde Hans Pettersens grunn i vest. Med sjøgrunn, jernkakkelovn i stuen.

 

11.6.1698 (HA med referanse til pantebok III side 38b) skjøtet Jens Eriksen til Jens Kristoffersen et hus uten grunn i Østervåg.

 

20.6.1698 (SAS, pantebok IIa, side 37-37b) skjøte fra Nils Knutsen Holst til borger Knut Knutsen (Westlye) på hus og grunn på Stranden. Mellom Lars Spillemanns hus og grunn i nord og velfornemme handelsmann Jan Prals sjøhus i sør. Størrelse etter overleverte grunnbrev. Grunnleie. Vitner Fredrik Sørensen og Jakop Kristiansen Brun. 

 

1.7.1698 (Digitalarkivet, pantebok IIa, side 50) pantet David Søfrensen hus og grunn til Appelone Nilsdatter for et lån på 14 riksdaler. Tinglyst 7.11.1698.

 

5.7.1698 (SAS, Pantebok 2s, side 37b-(38b) og HA med referanse til pantebok III side 37b) skjøtet borger og lagrettemann Jan Hieronimussen på vegne av sønnen Jakop Jansen i København så vel som hans fattige nødlidende barns skyld, til båtsmann Tønnes Tønnesen i kongens tjeneste hus og grunn. Beliggende i Østervåg, mellom Ole spelemanns hus i øst og de hus Sven Pettersen ibor i vest. Årlig grunnleie.

 

6.7.1698 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Jon Larsen i Østervåg. Enke Gunnele Knutsdatter og avdødes søster Marta Larsdatter. Hus uten grunn med jernkakkelovn 22 riksdaler. En liten grunn i Østervåg, nest ved Ommund Isses våning med tilhørende båtstø 5 riksdaler.

 

2.8.1698 (Gundersen, 1953, side 221-222 og Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) solgte Peder Jenssen og hans hustru Anne Karstensdatter til Beate Karstensdatter et stykke grunn på Stranden i Krigen.

 

11.8.1698 (Digitalarkivet, pantebok IIa, side 46b) skjøtet Elisabet Sørensdatter Godtzen enke etter Morten Sehuusen til hennes bror magister og sokneprest i Stavanger Jens Søfrensen Godtzen, hennes avdøde foreldres grunn. Der hadde før brannen stått deres hus med varer.

 

13.8.1698 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Peder Matssen på Stranden. Skiftebrev etter første kone av 14.5.1675. Barn Peder og Anne. Så gift med Elisabet Torgiersdatter med barn Malene, Marte, Karen og Anne. Huset med anpart av grunnen, som skyder over fra Knut Knutsen seg til forhandlede grunn etter kjøpebrev av 20.6.1698. Knut Knutsen hadde 20.6.1698 avkjøpte Nils Knutsen Holst og kona Anna Torgiersdatter. Peder Matssens grunn, der innsluttede(?) den tomt på hvilket boets hus sto. Kan overtas som også denne er en sjøgrunn. Intet å arve.

 

15.8.1698 (K2-3) skjøte fra Elisabet – enke etter Peter Madsen til Knut.. Westlye på hennes hus og grunn med sjøgrunn på Stranden, nær hans av Nils Knutsen og kjæreste Anne Torgersdatter tilforhandlede hus og grunn.

 

29.8.1698 (NRA, Localia, pakke 43a, jamfør Gundersen, 1953, side 221-222 og SAS, pantebok IIa side 39b-40) solgte Peder Jenssen og hans hustru Anne Karstensdatter til Beate Karstensdatter sin andel i en grunn i Krigen på Strandgaten mellom Elisabeth – enke etter Morten Seehusen og Jørgen Pedersens enke. Av en etterskrift på dokumentet i NRA framgår det at eiendommen var benefisert gods. Tre segl: Peder Jensen med et bumerke, Kristen Jensen Brun med et dyr som holder et kors og Bartun.

 

1.9.1698 (HA med referanse til pantebok III side 40b) pantsatte Beate Karstensdatter hus og grunn i Strandgaten til Knut Knutsen for 60 riksdaler.

 

20.9.1698 (Digitalarkivet, Pantebok IIa, side 47-47b) skjøtet borger Johan Hieronimusen hus og grunn med hageplass under Valberget til borger Anders Jakopsen. Den er mellom Sven Olsen iboende hus og eiendom i øst og Simen Jakopsen hus og grunn i vest. Jernkakkelovn i stuen, bord og benker. Untatt kråskapet i stuen. Årlig grunnleie. Pantsatt 23.9.1682 til Johan Hieronimusen for 26 riksdaler.

 

23.9.1698 (Digitalarkivet, pantebok IIa, side 43) panter båtsmann Laurits Olsen i kongens tjeneste, sitt iboende hus og grunn med sjøgrunn under Valberget på Skagen til borger Jørgen Thomassen for 80 riksdaler. 5% rente.

 

24.9.1698 (HA med referanse til pantebok III side 42) skjøtet Jørgen Thomassen til Kristen Gautsen en grunn i Østervåg.

 

8.10.1698 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Helge Rasmussen på Skagen. Enke Ingeborg Klengsdatter og datter i første ekteskap Anna gift med Anders Jakopsen snekker. Hus og grunn og jernkakkelovn 35 riksdaler.

 

14.10.1698 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Jon Torgiersen under Kleven. Enke Karen Pedersdatter og barna Sissel, Stenvor, Stenvor d.y og Torre. Hus uten grunn, jernkakkelovn med mer 10 riksdaler.

 

18.10.1698 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3, SAS, PA 1 (Bærheim) IX, bok II, side 66-67 og HA med referanse til pantebok III side 49) skjøte fra tillbetjent Nikolay Thilhof til Kirsten Olsdatter på en sjøgrunn med hage på Strandgaten, mellom Jørgen Olfsens hus og grunn i nordvest og avdøde Lars Larsen Heilmanns tidligere iboende hus og grunn i nord-øst, som avdøde Hans Petersen tidligere rådmann bebygde og bodde på. Grunnen er ovenventil fra Grimsageren og ned til gaten samt fra gaten til sjøen. Underskrevet av Herman Jokkumsen og Kristian Jenssen Brun. Tinglyst 7.11.1698. To seglmerker under (I+S sammen + HIS over, samt den andre en figur + bokstavene CIB.)

 

19.10.1698 (SAS, pantebok IIa, side 50b-51) skjøtet konsumpsjonsfortakter Matias Tanke og hans hustru Jannike Sørensdatter til sin svoger Valentin Thomassen Vegner hans part i en grunn med hage. Den var utlagt til betaling 10.7.1685. Etter hennes far tidligere rådmann Søren Pettersen. Med sjøgrunn på Stranden. Årlig grunnleie til kapitelet. Vitner Kristen Lauritsen Hillmann og Vibolt Jæger.

 

20.10.1698 (SAS, Pantebok IIa, side 72b-73b og HA med referanse til pantebok III side 72b) skjøtet Nils Nilsen den eldre Ranvæyteing (?), Nils Nilsen den yngre fra Østhus og Jon Nilsen Kaletved på egne, moren Bergete Reidarsdatters og samtlige søskens vegne hus og grunn etter avdøde Johan Jørgensens hustru Johanne i henhold til skiftebrev til Henrik Sørensen Godtzen og hans hustru Ingeborg Reimer.

 

27.10.1698 (HA med referanse til pantebok III side 52) pantet Just Mazzir alt han eide til Henrik Kortum for 40 riksdaler.

 

7.11.1698 (HA med referanse til pantebok III side 53) pantsatte Godske Sørensen Godtzen til Peder Eriksen Leganger tre hus med grunn. Ett ut til Kirkegården og sin avlsgård og jord straks ved byen i dens distrikt kalt Bergeland.

 

24.11.1698 (Gundersen, 1953, side 110 og Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3, side 18) fikk Anders Dahle brev på en grunn som var oppmålt 25.10.1698. Den var i bredden sørøst-nordvest nede ved sjøen 11 alen, i lengde fra flomålet så vidt bolverket er utlagt i nord opp ut i vest inntil Peder Gundersen kippers hus 30,5 alen, i bredden oven ved Peder kippers hus 10,5 alen – alt i danske alen. Det smauet som skal være mellom Mikkel Gundersens ildhus og Anders Dahles grunn i vest like ned til sjøen 2,25 danske alen.

 

15.12.1698 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter murmester Morten Larsen. Enke Stenvor Rasmusdatter og datter Regnelle. Hus og grunn, jernkakkelovn med mer 30 riksdaler.

 

1699

 

28.2.1699 (Digitalarkivet, pantebok IIa, side 59-59b) pantet Morten Pettersen Ysted det han eide fritt til Isak Isaksen for 35 riksdaler.

 

2.3.1699 (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3, side 18) skjøtet Maren Jensdatter til skipper Kornelius Pettersen hus på Kuholmen.

 

6.3.1699 (SAS, pantebok IIa, side 56) skjøtet Jonas Kristoffersen høybådmann i Stavangerske kompani Mariner til Lars Størkersen og hans festekvinne Femme Pedersdatter et hus uten grunn i Østervåg. Lagmann Nils Kristensens tilhørende grunn. Mellom Ivar Pedersens grunn og våning i vest og nevnte lagmanns grunn i øst. Jernkakkleovn og skap. Av grunnen årlig gående rettighet. Vitner Isak Isakssen og Peter Petersen Dorenfeldt.

 

6.3.1699 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Ingeborg Eriksdatter. Enkemann Jens Knutsen, og barna Ådne og Endre. Hus uten grunn, steinkakkelovn med mer 3 riksdaler.

 

10.3.1699 (HA med referanse til pantebok III side 66, Bærheim, PA1 IX, bok II, side 254 og Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3, side 18) skjøtet Henrik Sørensen Godtzen til Johan Prahl en fri hus og hagegrunn. Han hadde arvet det etter sine foreldre. Nord for president Grams hage og begynner fra plankeverket i avdøde fisker Husenof, det medtjeneren innberegnet fra gaten og like til bekken.

 

15.3.1699 (HA med referanse til pantebok III side 61b) skjøtet Kirsten Govertsen en sjøgrunn med båtstø på Stranden til Ole Torgersen.

 

16.3.1699 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3, side 15b) obligasjon fra fornemme matrone Anna Klausdatter til Kort Høyer for 75 riksdaler med pant i hennes grunn, som hennes avbrente våning sto på, og hennes nedboende hus nå.

 

23.3.1699 (SAS, pantebok IIa, side 57-58) skjøtet Maren Jensdatter til Kornelius Pettersen hus med grunn på Kuholmen. I lengde og bredde etter grunnbrev av 13.3.1651. Siver Pedersen å være. Årlig grunnleie. Vitner borger Peder Lauritsen og Jakop Sandnes.

 

31.3.1699 (SAS, Stavanger byfogd, pantebok III, side 60 og sammendrag i HA) ga sorenskriver i Ryfylke Henrik Sørensen Godtzen grunnbrev til Jan Litz. Den var tidligere bebodd av Else Villumsdatter, og nå av Jan Litz. I nord og sør ved gaten 10 1/8 sjællandske alen i nord, stekker seg i øst og vest 23 sjællandske alen i lengden i sør i like måte i vest rende seg i øst og vest 26 sjællanske alen nedentil i nord og sør 11 ½ sjællandske alen.

 

26.4.1699 (SAS, Stavanger byfogd, pantebok III, side 60-60b, og sammendrag i HA og Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3, side 18) skjøtet Henrik Godtzen en grun han hadde arvet til Jan Litz en grunn. Den var mellom glassmester David Sørensen og Zitarreter Jakopsdatter. Strekker seg i nord og sør ved gaten 10 1/8 sjællandske alen, … 

 

5.6.1699 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Alhed Kleisdatter enke etter byfogd Kristen Andersen. Ingen arvinger nevnes. Hus uten grunn med jernkakkelovn i stuen 14 riksdaler.

 

7.6.1699 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Gunder Størkersen under Kleven. Enke Ragnelle Johansdatter og barn Gullborg og Helle. Hus og grunn med tilliggende hageplass, jernkakkelovn 24 riksdaler.

 

7.6.1699 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Antoni Nilsen. Enke Gullborg Størkersdatter og datter Gullborg. Hus og grunn med hageplass, jernkakkelovn med mer 40 riksdaler.

 

22.6.1699 (Digitalarkivet, pantebok IIa, side 62b) skjøtet overrådmann Kort Høyer til baker og borger Herman Jokkumsen en grunn. Bestående som forrige byfogd avdøde Kristen Andersens enke Alhed Reiersdatter eide tidligere. Kakkelovn, benker og bord.

 

26.6.1699 (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3, side 18) skjøtet Kirsten Håvardsdatter til borger Ole Torgersen en sjøgrunn og båtstø.

 

24.7.1699 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Lars Dahle. Skiftebrev etter frste kone 14.5.1692. Sønn Rasmus. Enke Inger Bjørnsdatter. Hus, grunn og kakkelovn med mer 30 riksdaler.

 

24.7.1699 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter fiskeren Lars Larsen. Enke Inger Johansdatter og sønn Johannes. Hus uten grunn, jernkakkelovn 16 riksdaler.

 

25.7.1699 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Mons Endresen i Østervåg. Enke Malene Povelsdatter og barn Povel og Endre. Hus og grunn med kakkelovn med mer 16 riksdaler.

 

25.7.1699 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Omund Isse. Enke Siri Olsdatter og fellesbarn Guri og Joren. Hus uten grunn, jernkakkelovn med mer 16 riksdaler.

 

1.8.1699 (SAS, pantebok IIa, side 63b) skjøtet Klemmet Rasmussen et hus med grunn til Marta enke etter Jørgen Kortsen, mellom Marta og Gridsell gullsmeds grunn. Kjøpt av Jens Sørensen Godtzen 1.3.1699. Årlig grunnleie. Vitner Isak Isaksen og Jakop Sandersen.

 

14.8.1699 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3) skjøte fra Kort Højer til Kristen Larsen og hans kvinne Gjønette Jensdatter på en kålhage ute på Stranden, rett ved Kristens egne iboende hus. Hagen hadde tidligere tilhørt rådmann Hans Petersen.

 

15.8.1699 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Lars Svendsen i Østervåg. Enke Guri Svendsdatter. Brordatter Guri Svendsdatter. Hus uten grunn, steinkakkelovn med mer 16 riksdaler.

 

24.8.1699 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) omtales Bispebrygga i Østervåg.

 

26.8.1699 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter korporal Godske Kristensen. Enke Brol(?) Nilsdatter og barn. Hus og grunn på Kleven, jernkakkelovn, hageplass med mer 40 riksdaler.

 

29.8.1699 (HA med referanse til pantebok III side 65b) skjøtet Endre (Enok hos Kielland) Andersen Øvrefjell til Nils Rasmussen hus og grunn i Østervåg ved Bispebryggen.

 

8.9.1699 (HA med referanse til pantebok III side 67) pantet Peder Jenssen til Valentin Børgesen på Nord Talgje i Stjernerøy skiprede et hus uten grunn for 130 riksdaler.

 

26.9.1699 (Kielland, pakke 4c) var det skifte etter Marta Torgiersdatter, som døde i Holland. Enkemann Simen Jansen, barna var døde. Hus og grunn med jernkakkelovn med mer 20 riksdaler.

 

9.10.1699 (SAS, pantebok IIa, side 68-68b) skjøtet Jørgen Jørgensen til Fredrik Pedersen Saxe hans avdøde foreldres våning og grunn, hage, sjøgrunn, brygge og bolverk på nordsiden av Valberget. Jernkakkelovn. Årlig grunnleie. Vitner Kristen Lauritsen og Andreas Lewens. Pantsatt samme dag til selger (side 68b-69).

 

1.12.1699 (Kiellands samlinger, pakke 4c) skifte etter Karsten Pedersen i avdøde Lars Jansens hus. Søsken. Avdøde Jan Larsens hus som var den avdødes søstermann er det til ham utlagt etter skifte av 17.4.1784 utlagt 40 riksdaler. En part i en gård i Østervåg som Rasmus Gjermundsen tidligere bodde i 15 riksdaler.

 

13.12.1699 (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3) solgte solgte løytnant J C Hubert, Søren og Fredrik Saxe til Jørgen Thomassen 3/5 i husene som bortleies til Henrik Kortum for årlig leie 8 riksdaler.