Trane-familien(e)
i Viborg med omegn på 1500-tallet
Av Arne Kvitrud, Sondre Nordheimsgate 9, 4021 Stavanger.
Dokumentet er sist revidert 10.9.2004.
I andre halvdel av
1500-tallet møter vi en søskenflokk på Vestlandet, - der alle enten bor en
periode eller ender sine dager i Stavanger. I den eldste generasjonen vet vi
med rimelig sikkerhet at Peder Trane hadde en halvbror som het Christen C.
Trane og en søster som het Else. Vi vet ikke sikkert hvor søskenflokken kom
fra, men det er rimelig å tro at de kom fra Danmark.
Personer som bruker navnet Trane møter vi flere steder i Danmark, - første gang 1.7.1377 (Wegener C F: Aarsberetninger fra Det kongelige geheimearchiv, indeholdende bidrag til dansk historie af utrykte kilder, andet bind, Kjøbenhavn, 1856-1860 side 21-22) da vi hører om adelsmannen Ivar Trane. Axel Kielland foreslo som en hypotese at Trane-familien kunne komme fra Viborg. Kristen Trane i Stavanger hadde ”CC” i sitt segl, slik at det ikke er urimelig å gjette på at faren også het Kristen. 4.4.1542 (Kjøbenhavns Diplomatarium, bind 6, side 35) bodde en Christen Trane i en av universitetets gårder i Vandmøllestrædet i Kjøbenhavn. Det kan ha vært faren.
Denne framstillingen tar for seg de jeg kjenner som brukte navnet Trane i Viborgområdet før ca år 1600. Vi vet ikke om det var noen tilknytning til Trane-familiene i Norge.
14.4.1509 (Repertorium Diplomaticum Degni Danci Mædiævalis, bind 2 VI, side 369) var Peder Tranæ borger i Viborg.
Peder Jensen Trane (sammen med og nevnt foran Jens Pors) var rådmann i Viborg i 1514 (Rostrup Randi: Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen, med eksempler fra eldre og nyere litteratur om den norske Traneslektens eldste ledd, Genealogen, nummer 2, 2002– med referanse til Diplomatarium Vibergense, side 358). Det er rimeligvis den samme Peder Trane som senere var borgermester i Viborg.
15.4.1521 på Damsgaard på Mors (Allen C F: Breve og Aktstykker til Oplysning af Christiern den Andens og Fredrik den Førstes Historie, Kjøbenhavn, 1854, side 4) var Peder Trane borgermester i Viborg. Det er den eldste kilden vi har om Peder Trane som borgermester. Allen skriver at det er fire påtrykte segl under dokumentet. Det er nok en stor sjanse for å finne Peder Tranes segl her, for den som har anledning til å lete det fram. Kilden er opplyst å være 'Münch. Saml. Nr. 59. Kbhvn.' I 1523-1529 var Mikkel Brummesen eller Gunniksen borgermester i Viborg. Viborg hadde da 'uden Tvivl' to borgermestere om gangen.
I H Knudsen: ”Bidrag til den danske reformastionshistorie”,' i Annaler for Nordisk oldkyndighed og historie, Kjøbenhavn, 1847, side 96 finner en Peder Trane omtalt i en latinsk tekst med blant annet ’in ædes Fratris Petri Tranii Ponconsulis commigravit,…’ En fotnote sies det at ’ Ponconsulis’ skal leses som Consulis eller Proconsulis (dvs rådmann eller borgermester?). Videre er det et i fotnoten sitat fra en ny latinsk tekst fra ’Røn, a. St. Thes & Additam. No. X’ om Hans Tausen og klosteret i Viborg, samt ”Proconsul Petrus Tranius”. Hans Tausen var i klosteret Viborg fra høsten 1525 til høsten 1526.
På ”efteraaret” i 1526 (Knudsen, 1847, side 115 og Jørgensen G: Reformationen i Danmark: den danske kirkes historie 1517-1537, København, 1919, side 83) dro Hans Tausen til en av byens (Viborgs) mest betrodde borger, som var bror til borgermesteren eller rådmannen Peder Trane, ”hos hvem han troede at kunne være bedst i Sikkerhed”. Navnet til broren er ikke oppgitt, men i en fotnote har Knudsen skrevet at broren kan være Mogens Trane, - se nedenfor. Hans Tausan var en av de første som preket Luthers lære i Danmark. 23.10.1526 (Jørgensen, 1919, side 83) fikk Hans Tausen kongens vernebrev og trengte ikke lengre å gjemme seg. Hans Tausen var i Viborg i perioden 1525-29.
26.8.1530 i Viborg (Knudsen, 1847, side 133) er Peder Trane omtalt da de Viborgske borgerne gjorde ’opløb’ mot biskopen på Kapitelshuset.
Hos Erslev Kr og W Mollenrup: Kong Fredrik den førstes danske Registranter, Kjøbenhavn, 1879 er det gjengitt sammendrag av fire kongebrev som omtaler borgermester Peder Trane i Viborg. Dokumentene er ikke daterte, så dateringen er omtrentlig:
- I september 1530 (Erslev og W Mollenrup, 1879, side 362) er Jens Stinger og Per Trane borgermestre i Viborg. Per Trane er her listet etter Jens Stinger.
- I mai og oktober 1532 (Erslev og Mollenrup, 1879, side 424, 476, og 476-477) var Per/Peder Tranne og Jens Stynger borgermestre i Viborg. Per Trane er her listet foran Jens Stinger.
Brevskriverne i Kjøbenhavn har nok vært usikre på hvem av de to borgermestrene som hadde høyest rang. Dokumentene faller inn i en periode vi allerede vet at Peder Trane var borgermester i Viborg.
Peder Trane hadde datteren Karen – se nedenfor.
Mogens Trane var rådmann i Viborg i 1525 (Rostrup, 2002, side 24 – med referanse til Diplomatarium Vibergense, side 359). Knudsen (1849, side 115) viser også til at Mogens Trane var rådmann i 1525. Knudsen viser til avdøde Erichsens utrykte beskrivelse over Viborg, side 431. Det kan være at de viser til det samme dokumentet.
Det er mulig at han var bror til Peder Jensen Trane – se over.
Niels Trane var i 1545 rådmann i Viborg (Kielland - SAS, Privatarkiv 21, boks 15, løpenummer 66III på et ark med overskriften ”Viborg”). Han er listet som nummer to av tre rådmenn (etter Jens Høg og foran Eskild Brok). Niels Trane var i 1557 borger i Viborg (Kielland - SAS, Privatarkiv 21, boks 15, løpenummer 66III på et ark med overskriften ”Viborg”). I 1563 var Niels Trane rådmann og i 1566 borger i Viborg (Rostrup, 2002, side 24 – med referanse til Diplomatarium Vibergense, brevsamlingen, side 245 og 319).
Det kan være den samme Niels Trane som var byfogd i Viborg i 1581-3.12.1582 (L Laursen: Kancelliets Brevbøger 1588-92, København, 1910, side 769). 19.6.1588 (Kancelliets Brevbøger 1588-92, side 31) var Anne enke etter byfogden Niels Trane i Viborg.
Her er det relativt stor tid mellom Niels Trane i 1545 og 1588, så vi kan nok ikke utelukke at det her er to forskjellige Niels Trane.
Hun var datter av Peder Jensen Trane (Rostrup, 2002, side 24 – med referanse til Diplomatarium Vibergense, side 364).
Karen Pedersdatter Trane var i 1561 gift med Peder Kristensen Hegelund – tidligere rådmann i Viborg. De hadde fire (?) barn blant annet Peder Trane – se nedenfor (Kielland - SAS, Privatarkiv 21, boks 15, løpenummer 66III på et ark med overskriften ”Viborg”). Slik jeg tolker det som står hos Kielland hadde de øvrige barna Hegelund som etternavn.
Kjell Jensen Trane var prest i Gunderup og Nørling i Viborg stift i 1547-1550 (Wiborg Sophus Wilhelm: Personalhistoriske, statistiske og genealogiske Bidrag til en almindelig dansk præstehistorie).
Han hadde (SAS privatarkiv 21 boks 15 løpenummer 66I har Axel Kielland i en kopi av Stamtavle over familien Kielland, Stavanger, 1873 skrevet inn tilleggstekst under kapittelet ”Trane”) sønnen Thøger og to døtre. Datteren Maren var gift med farens ettermann som prest - Peder Olsen Schytte.
Mogens Jonsen Trane født i Viborg (SAS privatarkiv 21 boks 15 løpenummer 66I har Axel Kielland i en kopi av Stamtavle over familien Kielland, skrevet inn tilleggstekst under kapittelet ”Trane”). Han var sokneprest i Førslef i Skåne i 42 år. Han døde 14.1.1613. Han hadde en trane i seglet. Han var også prost. Han var da prest fra ca 1571. Vi kan kanskje gjette på at han er født ca 1540.
Peder Pedersen Trane var sønn til Karen Pedersdatter Trane og Peder Kristensen Hegelund – se over.
Peder Trane ble drept 16.7.1587 i Viborg (SAS privatarkiv 21 – Kielland, boks 14, nummer 65 IV. Slik det er skrevet ser det ut til at det er et sammendrag fra en rettsbok. Det er neppe Axel Kiellands håndskrift). Det var en omfattende sak etterpå, som endte med at Peder Tranes barn 8.10.1589 fikk utbetalt 400 slettedaler i erstatning. Peder Trane var gift med Mette Sørensdatter. Kielland skriver at han var oppkalt etter morfaren. De ”vidløftige efterretninger om Hegelunderne og Tranerne” som Rostrup (2002, side 24) viser til, kan da godt være rettssakene etter drapet på Peder Trane.
Kristen Nielsen Trane var 24.7.1597 sokneprest til Byrum og Vestbø kirker på Læsø (Rostrup, 2002, side 24 – med referanse til Diplomatarium Vibergense, brevsamlingen, side 9).