Av Arne Kvitrud, Sondre Nordheimsgate 9, 4021 Stavanger.
Versjon 21.4.2007, men heftet er datert 8.11.2004.
I den eldste Trane-generasjonen i Stavanger vet vi med rimelig sikkerhet
at Peder Trane hadde en halvbror som het Christen C. Trane og en søster som het
Else. Vi vet ikke sikkert hvor søskenflokken kom fra, men det er rimelig å tro
at de kom fra Danmark.
Trane-navnet møter vi mange steder i Sverige og i Danmark før vi kjenner noen i Norge. Første gang i Sverige i 1349 (Svensk Diplomatarium nummer 5823) da omtales Trugoti Trane, og første gang i Danmark 1.7.1377 (Wegener, 1856-1860 side 25) da vi hører om adelsmannen Ivar Trane. Kristen Trane i Stavanger hadde ”CC” i sitt segl, slik at det ikke er urimelig å gjette på at faren også het Kristen. 4.4.1542 (Kjøbenhavns Diplomatarium, bind 6, side 35 og Rostrup, 2002, side 31) bodde Christen Trane i Kjøbenhavn i en av universitetets gårder i Vandmøllestrædet. Rostrup mener ut fra sammenhengen at han overlot huset til en annen. Det kan ha vært far til Kristen Trane i Stavanger. En Kristen Trane betalte i 1582 (Kjøbenhavns Diplomatarium, bind 1, side 524) leie av en gård eller en grunn ved Vollen i København. Tiden mellom de to dokumentene tilsier at det nok er to forskjellige personer.
Kristen
Trane kan da være født enten i 1532-1533. Kilden er et epitafium, som nå er i Stavanger
museum (se foto hos blant annet Elgvin, 1956 side 66,
Rostrup, 2000 side 54 og Rostrup,
2002, side 28). Eller etter Paul Tranes stambok (Rostrup,
2000, side 63 note 7) var Christen C Trane født i 1527-28. 12.7.1600 (Kielland,
1935, side 8) døde Kristen Trane.
Tidspunktet tilsier at han kan ha dødd i pesten.
Kielland (1935, side 8) skriver at Kristen Trane ble borger i Stavanger omlag 1570-1580. Elgvin (1956, side 41) og andre skriver at Kristen Trane kom til Stavanger meget nær 1570. Hva som er grunnlaget for det Elgvin skriver er ukjent. Første gang jeg har funnet ham i Stavanger er i 1581.
I sitt virke i Rogaland var han fogd for Utstein kloster fra 1573. Hvor han da hadde sitt bosted er usikkert. Det kan ha vært på Utstein, men også i Stavanger. Han kjøper eiendommer i Stavanger fra 1581 og kan ha bosatt seg på Skagen. Han var fogd i Rogaland fra 1590, og han var rådmann i Stavanger fra 1587. Han var nok skipsreder, drev import og kanskje også detaljhandel i Stavanger.
Vi vet at Kristen
Trane var fogd over Utstein kloster i 1573 og 1579. Han hadde stillingen noen
år før 1573 (fra 1571?), og han kan ha hatt stillingen til ut på
1580-tallet. 5.8.1573 (Kiellands
samlinger pakke 2 og 9, og Elgvin, 1956, side 41)
førte han en sak på klosterets vegne om laksefiske på Sele. Christen Trane var
da Jørgen Dås fogd. 27.6.1574 (Rørdam, 1895, side
221) beskrev Jørgen Erikson sin strid med Christen
Trane. 2.8.1574 (NRR 2, side 133) skrev kongen til
Kristoffer Huitfeldt og ba ham ordne opp i tvisten mellom superintendent Jørgen
Erikson og Kristen Trane som var fogd ved Utstein
kloster. Kristen Trane hadde hatt inntekt av noe tiende som Jørgen Erikson mente tilhørte superintendenten. 14.8.1574 (KA,
avskrift) var Kristen Trane Jørgen Dås befalingsmann til Utstein
kloster. 19.5.1579 (Rostrup,
2003c) var Kristen K Trane fogd over Utstein kloster. I et dokument fra
en gang på 1580-tallet (Jåthun, 1952, side 37) var Gjert Gerding fogd på Utstein
kloster. 24.7.1590 i Stavanger (NHD tilleggsbind, side 512) forklarte Christen
Trane at han hadde vært fogd på Jørgen Dås vegne. 4.6.1616 (Aurenes, 1957, side 4) ble det lagt fram et udatert brev fra
avdøde Kristen Trane fordums fogd over Utstein kloster.
Vi møter Kristen
Trane som oppkjøper av eiendommer i Stavanger fra 1581. I 1581 solgte
Tord Benkestokk bygården Nygård i Stavanger til Kristen Trane (Erichsen, 1903,
side 481). Gården lå mellom Wennikes gård og Mortensgård. 10.7.1591 i Stavanger (Erichsen, 1903, side
480 og Gundersen 1953, side 171) solgte Jon Benkestokk til Meløy en bygård på
Skagen med hage i Stavanger til Kristen Trane. 18.3.1593 i Stavanger (Steinnes, 1952, side 8) solgte Eivind Johanson på Vestby og Anne Tørrisdatter deres odelsgrunn
som var halvparten av ytre Skagen. Den lå inntil indre Skagen som avdøde Erik
Rosenkrans arvinger eide. Den gikk fra Valberget og
til sjøen. Han solgte til Kristen Trane og hans kone hustru Karine Povelsdatter. Samme dag - 18.3.1593 på Skutegjerdet på
Finnøy (Erichsen, 1903, side 479-480 og Steinnes, 1952, side 9) solgte Lauritz Andersson på Få på Finnøy
en odelsgrunn som ble kalt for Ytre Skagen til Kristen Trane. Den lå nærmest
Indre Skagen - som tilhørte Erik Rosenkrans arvinger. Lauritz
Andersson fikk 24 riksdaler og en slettedaler i skjøttingsøre. Trolig var dette en eiendom, hvor brødrene
Eivind Johanson og Lauritz Andersson eide halvparten hver. I 1680 (Erichsen, 1903,
side 481) viser en til et skjøte – uten at dato oppgis (1575-1599?) – der Nils Heljeson, som var Helvig Hardenbergs ombudsmann (enka etter Erik Rosenkrans som døde
i 1575) solgte til Kristen Trane et stykke grunn på sørsiden av Mortensgård og til Kristen Tranes hus. Helvig
døde i 1599.
6.11.1598
(NHD for 1599, side 236) ble Kristen Trane omtalt som borger i Stavanger.
Kristen Trane var rådmann i Stavanger i perioden 1587-1599. Det var 29.11.1587 (Engen, 1963, side 185 og Elgvin, 1956, side 451), 16.1.1588 (Kiellands samlinger pakke 2 og KA regeste), 18.3.1588 (Brandrud, 1901, side 38-39) var han sammen med flere andre dommer i domkapitlet i Stavanger – som rådmann?, 26.8.1590 (SAS, Diverse, O-Diverse, O-0022), 13.4.1591 (Johnsen, 1929, side 49), 4.8.1599 (NHD, tilleggsbok, side 71) ble det vist til at ærlige og velaktede mann Kristen Trane 18.4.1599 var fogd over Jæren og Dalane, og nå (4.8.1599) var han rådmann i Stavanger. Vi ser også at 26.8.1590 ble et rettsmøte avholdt i Kristen Tranes stuer (stover).
Vi møter så Christen Trane som fogd i Rogaland i en lang rekke dokumenter i perioden 1590-1600. Tituleringen og hvilke deler av Rogaland varierer nesten fra dokument til dokument. Vi får helst tro at han var fogd over hele Rogaland, men avgrenset tittelen til den aktuelle delen av fylket ut fra den sammenhengen. I 1590 (Næss, 1981, side 117) var han fogd over Jæren og Dalane, 22.9.1591 (Brandrud, 1901, side 56) var han fogd i Stavanger len, 8.10.1591 (Tingbok for Ryfylke for 1622, A5, folie 54a - internettutgave) - møtte trolig som fogd, 28.6.1592 (Kiellands samlinger pakke 2 og Drange, 2000, side 629) var Kristen Trane fogd over Ryfylke, Jæren og Dalane, 20.6.1594 (KA – avskrift) var han fogd over Stavanger len, 15.6.1596 på Arnegård i Stavanger (KA – avskrift) som fogd i Stavanger len, 28.6.1596 i Egersund (KA, regeste) som fogd over Stavanger len, 21.11.1597 (Brandt, 1852, side 338) var han fogd over Ryfylke, Jæren og Dalane, 9.1.1598 (NHD for 1599, side 224) var han på Skåre skipreideting – som fogd?, 21.8.1598 (NM bind II, side 143) var han ”regius præfectus”, 22. og 24.5.1599 (Tingbok for Ryfylke 31.10.1660) var han fogd over Stavanger len, i juli 1599 i Bergen (NHD for 1599, side 3 og 34) var han kongelig fogd, 11.7.1599 (NHD for 1599, side 102) var han kongelig ridefogd over Stavanger len, 4.8.1599 (NHD for 1599, side 243 og NHD, tilleggsbok, side 71) ble det vist til at ærlige og velaktede mann Kristen Trane 18.4.1599 var fogd over Jæren og Dalane og nå (4.8.1599) var han rådmann i Stavanger, og 27.6.1600 (Brandrud, 1901, side 115) møter Peder Trane i domkapitlet i Stavanger på vegne av sin bror Kristen Trane som er fogd i Stavanger.
Vi kjenner Kristen Trane som handelsmann i perioden
1590-1599. 2.9.1590 (Elgvin, 1956, side 41 og 451)
var Kristen Trane med i en klagedeputasjon fra Stavanger til stattholderen (som
rådmann eller handelsmann?). 22.12.1595, i 1597 og 20.2.1598 (Elgvin, 1956, side 41 og Kiellands samlinger pakke 3)
importerte Kristen Trane til sammen 86 tønner øl til Stavanger. 2.8.1598 (Elgvin,
1956, side 41 og 451) omtales det i et brev til Valkendorf,
sendinger fra Kristen Trane til England for 1800 daler. 2.7.1599 i Bergen (NHD
for 1599, side 3-6) stevner Lauritz Sandrid Kristen Trane, Kristen Nilsson, Eyler
Brynke for et skip han hadde solgt, men ikke fått
betaling for. Skipet var solgt i 1597 for 250 riksdaler og 18 alen engelsk (tøystoff). Skipet skulle være på 40 lester, men målte ved
levering bare 30 lester. Lauritz tapte saken. Kristen
Trane og Kristen Nilsson møtte.
Det som skurrer i
Kristen Tranes yrkesbeskrivelse over - er at han 6.11.1598
(NHD for 1599, side 236) ble omtalt som borger i Stavanger. Tituleringen her er
langt under en ellers finner. 4.8.1599 (NHD for 1599, side 243 og
NHD, tilleggsbok, side 71) ble det vist til at ærlige og velaktede mann Kristen
Trane 18.4.1599 var fogd over Jæren og Dalane og nå (4.8.1599) var han rådmann
i Stavanger. Hvorfor var det nødvendig å presisere? Han var jo ført som fogd
igjen etterpå. Kan det ha
vært mer enn en Kristen Trane helt på slutten av 1500-tallet i Stavanger? Om
så, - hvilken av de to var Peder Trane bror til?
Christen Trane hadde
følgende barn (Rostrup, 2000 og 2002, side 32):
a)
et barn
som ble gravlagt mellom 1.1 og
26.2.1595 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934,
side 139) fra Stavanger Domkjerke. Han betalte
to daler for begravelsen. Det var en kostbar gravferd for et barn!
b)
Kristen
Trane – trolig født ca 1580 (student i 1602). Borger i Stavanger.
c)
Povel Trane som var
prest i Nes i Hedemark,
d)
Magdalena – som var
død før 1616,
e)
Kirsten gift med presten Jens Jørgenson – sønn til
superintendent Jørgen Erikson.
Etter en våpenbok fra 1600-tallet (Bjønnes med flere, 1994, side 169 og 183) var Kristen Trane gift med Magdalena Nilsdatter. Hun var oppgitt å være datter av lagmannen i Stavanger Nils Lauritsson, og ha brødrene Jens Nilsson og Samson Nilsson. I utgangspunktet skal vi være skeptiske til alle våpenbøker fra 1600-tallet. Vi kjenner heller ikke noen lagmann i Stavanger som het Nils Lauritsson. Lagmannen Nils Jensson hadde derimot sønnene Jens Nilsson og Samson Nilsson. Det er da trolig han som er ment. At Kristen Trane skulle ha vært gift med Magdalena Nilsdatter er det ingen samtidige kilder som omtaler. Vi møter heller ikke Magdalena eller Christen Trane i noen av rettssakene i stridene om arven etter Nils Jensson, men de kan ha vært barnløse.
Et ekteskap med Magdalena Nilsdatter kan likevel
ha vært en måte å komme seg inn i og bli en del av det øvre sosiale laget i
Stavanger. Kristen Trane var innflytter og ble snart rådmann i Stavanger. Et
ekteskap med lagmannsdatteren
i Stavanger, kan ha vært døråpner for hans videre karriere. Et
annet argument for et ekteskap er at Kristen Trane hadde en datter som het Magdalena (Rostrup 2000, side
56). Hun kan ha vært oppkalt etter Magdalena Nilsdatter. I tillegg vurderer Rostrup
(2000, side 61) Karine Poveldatters fødselsår til
”mest sannsynlig” ca 1557-58, men med åpning for en større tidsramme. Er
Kristen Trane født omkring 1530, har han også hatt god tid til å være gift med
en annen før han ble gift med Karine Povelsdatter.
Det er nok også en stor sannsynlighet for at han var gift mer enn en gang.
Kristen Trane var
altså gift med Karen Povelsdatter – jamfør
kjøpebrevet fra 1593. I ledingslista for 1602-03 (Kiellands samlinger, pakke 3)
i Stavanger finner vi ”Karen Tranes” to ganger. Det er nok Karen Povelsdatter (Kristen Tranes enke) og Karen Mikkelsdatter (Peder Tranes enke). Den ene Karen betalte
fem skilling i 1602-03, mens den andre betalte to skilling i 1602-03 og
1603-04. I listene over grunnleie til kongen i 1602-03 og 1603-04 finner vi at
Karine Peder Tranes betalte grunnleie på: en pluss en riksdaler - for to
tomter. Skrivemåten "Karine Peder Tranes" viser til at Karine var
enke etter Peder Trane. I regnskapet for 1604-05 som er satt opp i januar 1605
betalte Hans Simenson grunnleie for to daler. Trolig
har Hans Simenson giftet seg med Karine i 1604. Det
er da trolig Karen Povelsdatter – Kristen Tranes
enke, som betalte fem skilling i leding i 1602-03 (i januar 1603?). Hun har da
trolig giftet seg med Søfren Jensen før skatten
skulle betales neste gang. 2.5.1603 (NHD for 1607, side 5) var Karen Povelsdatter i en sak om noen skipsanker, uten at husbonden
var tilstede. Hun gift seg da trolig igjen i perioden
januar til mai 1603.
Etter byvedtektene for Stavanger fra 1594 (Erichsen, 1906, side
34) skulle det betales leding på en skilling for hvert par hus, for hver
mannsperson og for hver enke. Karen Povelsdatter har
da i 1602-03 betalt leding for seg selv og for fire par hus i Stavanger. Det
kan være for de eiendommene på Skagen i Stavanger som er listet over.
Jeg har prøvd å se om
det er noen sammenheng mellom rekkefølgen på personene ledingslistene for 1602,
1603 og 1604, men uten at jeg kan se noen systematikk. Jeg har plukket ut
personer som er i mer enn en liste. Jeg har gitt hver innførsel et nummer i
hver av listene – kronologisk etter som de står i listene. Jeg har så brukt et
regneark og plottet nummerne mot hverandre for de som
er ført i mer enn en liste. Det blir da bare en stor sky uten noen synlige
korrelasjoner. Noen ganske få er ført i nærheten av hverandre i to lister, men
årsaken kan da være at de har tatt følge til byfogden eller det er en ren
tilfeldighet. Trolig er listene ført forløpende etter hvert som folk har kommet
til byfogden og betalt. Listene sier da ikke noe om hvor de to Karen Trane-ene bodde i forhold til hverandre.
Flere skriver at
Søren Jensson ble borger i Stavanger på 1590-tallet.
Første gang jeg har funnet ham omtalt er i Stavanger 31.8.1603 (NHD for 1622,
side 58). I perioden 1602-09 (Kielland samlinger pakke 3) betalte ikke Søren
Jensen leding eller grunnleie til kongen i Stavanger. Grunnen kan være at han
ble rådmann kort tid etter at han kom til byen. 14.1.1605 (Brandrud, 1901, side
150) ble Søren Jensen for første gang omtalt som rådmann. Han var da den yngste
rådmennene av de som ble listet opp. Han kan da ha flyttet til Stavanger da han
giftet seg. Grunnen til at han som nyinnflyttet ble
rådmann, må da ha vært ekteskapet med Kristen Tranes enke.
Mellom 22.1.1614 og
12.3.1614 er Karen Trane omtalt (Erichsen, 1906, side 140). 16.5.1616
(Erichsen, 1903, side 88-89) var det trolig skifte etter Karen Povelsdatter i Stavanger. Karen Povelsdatter
døde da trolig i perioden 1614-1616.
Kielland (1935, side 11) og Rostrup (2002, side 27 - med referanse til Povel Tranes stambok) skriver at Peder Trane var Kristen Tranes halvbror.
18.6.1588 i Bergen (KA regeste og Rostrup, 2003a, side 36 - med henvisning til et diplom i
Universitetsbiblioteket i Bergen) var Peder Trane fogd over Sunnhordland, 28.6.1592
på Sand (Drange, 2000, side 629) som fullmektig for Mikkel Eskildson,
12.10.1593 som fogd i Sunnhordland (Nicolaysen, 1852,
side 331 og Bastiansen, 2002 – Bergen
Rådstueprotokoll for 1593) og 22.10.1594 i Strandevig skiprede (Rostrup, 2003a, side 37 - med henvisning til et utrykt
diplom, og SAS, Kielland privatarkiv 21 boks 16 nr 66IV). 7.3.1598 (DN IX nr 788 og Rostrup, 2003a,
side 38) skrev Peder Trane en bekreftelse på et diplom på et «retterting». Ordet
retterting ble som regel benyttet for en høyere rettsinstans, kanskje mente man
her lagtinget. I så fall fant dette antakelig sted i Bergen. Ut fra når barna
ble født og under forutsetning av at Peder Trane var gift bare en gang i Norge,
mente Rostrup (2003a, side 39) at Peder Trane kom til Norge minst 4-5 år før 1588. I 1593 var
Peder Trane fogd for Peder Taatt og 18.6.1599
(Kiellands samlinger pakke 2 og KA - regeste) var
Peder Trane befalingsmann over Apostelgodset.
Første gang vi møter Peder Trane i Stavanger er 18.4.1596. Da skrev Mikkel Eskildson et brev til lagmannen Morten Nilsson i Stavanger (KA - avskrift). Brevet er skrevet på Halsnøy. Han viser til at Peder Trane hadde samtykket i at Morten Nilsson fikk leie en tomt. Mikkel Eskildson ga så sitt samtykke, mot at Morten Nilsson betalte grunnleie. Mikkel Eskildson og Peder Trane eide da trolig sammen en tomt. Trolig er det her snakk om en tomt i Stavanger, selv om det ikke er skrevet direkte. 14.4.1599 (NHD for 1599, side 37) var Peder Trane borger i Stavanger. 27.6.1600 i Stavanger (Brandrud, 1901, side 115) møtte Peder Trane i domkapitlet på vegne av sin bror Kristen Trane, som er fogd i Stavanger.
6.12.1599 i Stavanger (Brandrud, 1901, side 109-110) klaget Peder Trane på sin søsters vegne (Else) at Mogens Jonson hadde anklaget henne for å være med en annens barn.
Så langt jeg kan se av de dokumentene jeg har fra Stavanger, skulle grunnleie i Stavanger by uten unntak betales ved Mikkelsdag (29.9.). Det betyr at for regnskapsåret 1602-1603, må Karen Mikkelsdatter ha betalt grunnleien til kongen nokså nær 29.9.1602. Peder Trane døde mest trolig en gang mellom 27.6.1600 og 29.9.1602.
Et foto av Peder Tranes segl fra 18.6.1599 er vist hos Rostrup (2003a, side 37). Peder Trane og hans to sønner Christen og Michel har begge traner med kule i løftet klo i sine segl, men med ulik form og design. Peder Tranes segl er omtrent identisk med sønnen Christens. Seglmerket viser nok trane med en stein formet som en kule. Dette er et velkjent symbol for vaktsomhet eller årvåkenhet. Symbolet er basert på sagnet om den våkende tranen som slipper steinen hvis den sovner, slik at den da vekker de andre fuglene (Hans Cappelen, webdebatt 15554, 2.11.2003).
I 1602-04 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte Peder Tranes enke Karine grunnleie i Stavanger til kongen på to riksdaler for to tomter. Det har vært store eiendommer. Omkring 29.9.1604 betalte Hans Simenson grunnleie for to daler i Stavanger. Trolig har Hans Simenson giftet seg med Karine i 1604. I 1602 (Bakkevig side 14) er en Hans Simonson i Stavanger ført under Frue sokn i tiendeskattelista, men uten noe skattebeløp. Han betalte leding i Stavanger fra 1603-04, så han kan ha bodd i Stavanger eller i Frue soknet før han giftet seg med Karine. 14.1.1605 (Brandrud, 1901, side 150) var Hans Simenson rådmann i Stavanger. Rostrup (2002, side 32) skriver at Karen Mikkelsdatter døde omkring 1630.
Peder Trane har altså vært medeier i en eiendom i Stavanger i 1596 sammen med Mikkel Eskildson. I 1602-04 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte ”Karine Peder Tranes” grunnleie i Stavanger til kongen på to riksdaler. Vi ser i årene etter at Hans Simonson fortsatte å betale grunnleie til kongen for en eiendom i Stavanger i mange år – selv etter at han flyttet fra byen. Trolig har de da leid ut denne eiendommen. Det kan være at det er den samme som arvingene solgte i 1631.
20.6.1631 (Kiellands samlinger pakke 2 og Rostrup, 2003a) får vi vite at Peder Trane og Karine hadde barna Mikkel, Christen og Margrete. Videre hadde hun sammen med Hans Simenson barna Peder, Simen og en datter som ikke ble navngitt. Se mer om barna hos Rostrup (2003a, side 39-40). Hans Simenson ble fogd på Sunnmøre og de flyttet dit.
I 1581 (Erichsen, PA 110, pakke 20 side 346 – med referanse til et dokument i Bergen Museum, jamfør Gundersen, 1953, side 35) hadde borgeren Mogens Jonson og hans hustru Appelone Bårdsdatter leide en grunn av Krigen prebende i Stavanger til bebyggelse. De hadde trolig datteren Eline Mogensdatter, som var gift med Jesper Kristenson i Stavanger.
6.12.1599 (Brandrud, 1901, side 109-110) klaget Peder Trane på sin søsters - Elses - vegne at Mogens Jonson hadde anklaget henne for å med en annens barn. Vi må nok tolke dette som at Mogens Jonson var gift med Else. Det framgår av saken at Else var med barn i 1599, eller så hadde hun nylig vært det. Kvinner kan få barn så lenge de har menstruasjon – fra ca 14 år til ca 50 år. I praksis vil den aktuelle tidsperioden være kortere. Else vil nok med stor sannsynlighet ha vært en god del yngre enn 50 år. Selv da var hun da mye yngre enn Christen C. Trane som var født omkring 1527-1533. Når aldersforskjellen var større enn ca 25 år, kan vi nok også regne med at de ikke har samme mor.
13.4.1603 (Brandrud, 1901, side 141) var Mogens Jonson gift med Margrete Torkildsdatter. De var innstevnet for domkapitlet for bråk og krangel i ekteskapet som hadde vart i lang tid. De ble separert for tre år. 22.9.1606 (Brandrud, 1901, side 160) var saken oppe igjen i domkapitlet. 13.3.1607 (Brandrud, 1901, side 163) ble de skilt. Det ble også vist til saken fra 6.12.1599, så det var samme Mogens Jonson som tidligere var gift med Else. I dommen ble det sagt at Mogens Jonson var ”tyrannisk”. Else døde nok trolig i 1600.
I 1602-1607 (Kiellands samlinger pakke 3 og Næss og Gundersen, 1971) betalte Mogens Jonson leding for seg selv og ett par hus i Stavanger. Han betalte sakefall i Stavanger i 1603-04 (Kielland, pakke 3). Han er ikke i ledningslistene for 1607-08 eller 1608-09. Han kan da ha dødd, fått en stilling eller funksjon i Stavanger hvor han ikke trengte å betale leding, eller ha flyttet.
Brødrene til Else var fogder og hørte da til et øvre sosialt lag. Det er rimelig å tro at Else også var gift standsmessig. Mogens Jonson han kan ha vært en handelsmann eller håndverker. Det er også en liten mulighet for at Mogens Jonson er den samme som bonden Mogens Jonson på Sunde i Stavanger, som vi kjenner på Sunde i perioden fra 1591-1612. Seglet hans er kjent – se under Sunde. Vi vet at byborgeren og rådmannen Jon Østenson på denne tida hadde Eiganes, og at han skattet både i byen og på Eiganes. Mogens Jonson kan hypotetisk ha bodd i Stavanger, og vært deltidsbonde på Sunde.
8.11.1628 (Gundersen, 1953, side 35) får vi vite at avdøde Mogens Jonson hadde fått bygd en stol i Domkjerka i Stavanger. Han hadde trolig også bekostet en stol på kvinnesiden.
I 1581 (Storm, 1885, side 582 med referanse til København Universitetsbibliotek AM 85 qv) hadde Mikkel Eskildson en lovsamling. I boka har Kristen Trane skrevet har han fått boka av sin bror og gode venn Mikkel Eskildson. Det er undertegnet av. Ordet bror ble også brukt om svogere. I 1571 (Beyer, 1858, side 435-436) var Mikkel Eskildsen gift. Kona hadde en ugift søster. Teksten er i følge Nicolaysen delvis uleselig, men ut fra sammenhengen er det rimelig å tro at hun bodde i Hardanger. Dersom bror er å forstå som svoger, må Kristen Trane hatt to søstre i Hardanger. En annen mulighet til et nært slektskap er at Mikkel Eskildsen var far til Karine Mikkelsdatter – som var gift med Peder Trane. En skulle da likevel forvente at et annet ord enn bror ble brukt. Rostrup (2003b) mente at ordet bror i siste halvdel av 1500-tallet var vanlig for kollega. Mikkel Eskildsen og Kristen Trane var fogdekolleger i Rogaland. Kristen Trane ba i 1579 Mikkel Eskildsen om å medforsegle kontrakten han inngikk med kannikene om å bruke domkapitlets part av laksefisket på Sele. Hadde de vært brødre i bokstavelig forstand, mente Rostrup at Kristen Trane også her burde kalt Michel Eskildsen bror. Rostrup skriver at Peder Trane må ha giftet seg med Karine Michelsdatter rundt 1584 eller litt før. Kristen og Mikkel kan derfor ikke ha vært besvogret i 1579. Mikkel Eskildsen ga lovboka til Christen Trane en gang etter 1581. Kristen Trane kan ha fått boka i forbindelse med at han overtok som fogd på Jæren og Dalane etter Mikkel i 1591. På det tidspunkt hadde Peder og Karine giftet seg, noe som etter Rostrups mening ikke utelukker at også betydningen svigerbror kan ligge i ordet bror.
I lensregnskapet for Akershus i 1560-61 (NLR II, side 282) møter vi en Mikkel Jude. Det er nok svært usikkert om det er vår Mikkel Jude. Vi møter Mikkel Eskildsen første gang 22.6.1565 (Johnsen, 1929, side 24) og utover som fogd over Halsnøy klosters gods. Hos Absalon Pedersen Beyer (Nicolaysen, 1858, side 291) omtales fogden på Halsnøy i 1565 som Mikkel Jude – det vi si Mikkel fra Jylland. I 1567 (NLR V side 125) fikk Mikkel på Halsnøy utlevert mat på Bergenhus for en reise til Oslo. Det var trolig i forbindelse med krigen. 21.6.1568 (KA, regeste fra DRA danske selskap og DRA, håndskriftssamlingen, Langebæk, XIV B 15 Norge 1551-1575 - avskrift) som fogd over Halsnøy kloster. 13.4.1569 (KA - regeste og Rostrup, 2003a, side 42) var Mikkel Eskildson fogd over Halsnøy kloster og Hardanger len. Det er nok derfor mulig at han ble fogd over Halsnøy og Hardanger len noenlunde samtidig. 19.2.1570 (Nicolaysen, 1858, side 368) var en Mikkel fogd for Anna Benkestokk, men om det var Mikkel Eskildsen er uvisst. 6.4.1594 i Ulvik (Haukanes og Haukanes, 1944, side 258) og 12.4.1594 (NHD for 1599, side 149) var Mikkel Eskildson fogd i Hardanger.
Første gang vi møter Mikkel Eskildsen i tilknytning til Rogaland var 27.7.1578 (NHD for 1578, side 59). 19.3.1579 (Rostrup, 2003a, side 43) signerte han et brev sammen med Kristen Trane. 2.3.1581 (Brandrud, 1901, side 26) møter vi Mikkel Eskyldsen (uten tittel) i domkapitlet i Stavanger. 27.6.1582 i Stavanger (Rostrup, 2003a, side 43) er han fogd, 17.6.1587 på Jæren (Kiellands samlinger og KA avskrift) ble ærlige og velaktede mann Mikkel Eskildsen omtalt som fogd over Jæren og Dalane. 15.1.1588 (Drange, 2000, side 629) var Mikkel Eskildson befalingsmann over Halsnøy kloster, 16.1.1588 (Kielland samlinger – ”ad dipl”) var Mikkel Eskildson fogd over Jæren og Dalane samt befalingsmann over Halsnøy kloster. 18.3.1588 (Brandrud, 1901, side 39) var han fortsatt fogd over Jæren og Dalane, samt befalingsmann over Halsnøy kloster. 18.6.1588 (KA regeste og Rostrup, 2003a, side 44) var Mikkel Eskildson fogd over Halsnøy kloster. Noen år etter hadde Christen C. Trane overtatt Mikkel Eskildsens stilling som fogd over Jæren og Dalane.
Mikkel Eskildson skrev til lagmannen Morten Nilsson i Stavanger 18.4.1596 (KA, avskrift). Brevet er skrevet på Halsnøy. Han fikk da 10 daler fra Morten Nilsson for husleie. Han omtaler at Morten Nilsson vil vedlikeholde og gjøre huset bedre. Videre viser han til at Peder Trane hadde samtykket i at Morten Nilsson fikk leie en tomt. Mikkel Eskildson ga sitt samtykke, mot at Morten Nilsson betalte grunnleie. Mikkel Eskildson leide altså ut et hus i Stavanger til Morten Nilsson. Videre eide Mikkel Eskildson og Peder Trane trolig sammen en tomt, eller de hadde bruksrett til den.
6.7.1599 (NHD for 1599, side 55) er Mikkel Eskildson omtalt som fogd på Halsnøy kloster. Det er siste gang jeg har funnet ham omtalt. 9.7.1599 (NHD, 1599, side 87) var Mats Jørgenson fogd på Halsnøy klosters gods. Mikkel Eskildson har hatt jobben på Halsnøy for Erik Valkendorf til Glorup på Fyn (Lange, 1856, side 369).
Jens Mikkelsen som var ektefødt sønn til Mikkel Eskildsen og Karen (Erichsen, 1903, side 78-79 og Rostrup, 2003a, side 35) ba i 1622 om et vandelsbrev. Det ble da opplyst at faren hadde vært fogd over Jæren og Dalane, ombudsmann over Halsnøy kloster og Hardanger. Stillingene som sønnen oppgir stemmer altså med det vi ellers kan finne av kildene. Karin er også omtalt i brevet av 18.4.1596. Jens Mikkelsen var oppvokst i Stavanger (Erichsen, 1903, side 78-79 og Erichsen, PA 110, nr 12, side 149 – med henvisning til Povel Tranes stambok).