Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599

Av Arne Kvitrud, Sondre Nordheims gate 9, 4021 Stavanger.

Heftet er datert 8.11.2004.

Versjon 26.9.2024. Tillegg og rettinger er gjort med rødt.

Retur

Dette er en versjon av heftet ” Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599”, men uten segl, bumerker og slektstavler.

Heftet er i A4-format og er på 232 sider. Det har 89 figurer – segl, bumerker og slektstavler.

Dersom du vil se papirversjonen må du låne den på et bibliotek eller få ditt bibliotek til å fjernlåne den.

Forord

I 1935 ble Axel Kiellands bok Stavanger Borgerbok utgitt. Den gir et sammendrag av opplysninger om de som har drevet med handel eller håndverk. Flere har laget sammenstillinger om biskopene. De er i hovedsak gode og riktige oversikter. Jeg har i dette heftet prøvd å sammenstille opplysninger om alle som har bodd i Stavanger, eller som har nær tilknytning til Stavanger. Jeg har i hovedsak med de samme personene som Kielland har. I et par tilfeller har jeg ikke tatt med personer som Kielland har med, da jeg ikke har funnet dem omtalt i kilder før år 1600.

Det er ikke åpenbart hvordan et slikt hefte bør redigeres. Det kan skrives som en katalog kronologisk eller alfabetisk. Jeg har valgt en blanding av en oppstilling etter yrker, stillinger og familier, og med ett kapittel for de jeg ikke har klart å plassere. Jeg har gjort et utvalg av familier og ”slekter” som jeg har valgt å følge. Utvalget er kanskje noe tilfeldig, men jeg har prøvd å velge ut personer som det har vært et mulig å følge i flere slektsledd. Selv om jeg i utgangspunktet hadde tenkt å dekke hele Stavanger, har jeg valgt å ikke ta med gardene på Åmøy, selv om de i dag hører til Stavanger.

Heftet er skrevet med hovedvekt på å undersøke enkeltpersoner og slektsforbindelser. Opplysningene om enkeltpersoner kan likevel brukes i andre sammenhenger, - slik det er gjort i innledningen til heftet. Heftet er i stor grad en beskrivelse av ”state of the art”. I mange tilfeller har jeg ikke selv gått i dybden, men gjengitt resultatene fra andres undersøkelser. Med mer enn 4000 referanser har jeg i all hovedsak måttet bruke kilder som allerede er trykket eller avskrevet. Originalkildene er i hovedsak i arkiver utenfor Stavanger. Jeg har da måttet stole på at de som har skrevet av kilder i hovedsak har fått kildene riktig avskrevet. I noen tilfeller har jeg sjekket med originalen når jeg har vært i tvil.

Heftet ble skrevet som et hobbyarbeid. Første utgave ble skrevet i 2001-02. Det viste seg at den inneholdt for mange feil. Jeg har derfor tatt en runde til og sjekket ut referansene en gang til. Feil er da rettet opp. Samtidig ble noe nytt funnet. Dette er gjort i 2003-04. Feilfri er nok ikke denne utgaven heller, men langt bedre!

For å finne fram i jungelen av publikasjoner har personalet ved Stavanger bibliotek vært til uvurderlig hjelp! En ekstra takk til Egil Henriksen!

Jeg har fått tilbakemeldinger på første utgaven av heftet fra Fredrik Hagemann, Einar Ravnås og Randi Rostrup. Ellers har jeg brukt Digitalarkivets webdebatt for å få fram opplysninger og for å teste ut ideer mot andre. Det er mange som har gitt innspill. En spesiell takk i alfabetisk rekkefølge til Hans Cappelen, Bjørn Jonson Dale, Knut Fjogstad, Karin Romstad, Randi Rostrup, Jo Rune Ugulen, Tore Hermandson Vigerust og Kent Williamson for å dele av sin kunnskap på webdebatt, og for noen via e-post.

Forhåpentligvis vil heftet være et grunnlag til å komme videre med personhistorien fra Stavanger fra denne perioden!

Stavanger 8. november 2004

Arne Kvitrud

Innledning

Stavanger by - anno 1567

Fra 1567 har vi tre lister (NLR IV side 25) som forteller hvem som betalte skatt og grunnleie

	Leding	Bypenger	Grunnleie til kongen
Karl Andersson	4 skilling	3 skilling
Gulbrann	2 skilling	1 skilling	12 skilling
Asgaut	1 skilling	1 skilling	8 skilling
Adams Barbra - (Barbara som var enke etter Adam)			8 skilling
Hans Bolt	1 skilling	1 skilling	16 skilling
Magdalena Erik Jempts (Magdalena som var enke etter Erik fra Jemtland)	2 skilling	1 skilling
Klaus’ Ingeborg - Ingeborg som var enke etter Klaus	1 skilling	1 skilling
Halvor sagmester	2 skilling	1 skilling	12 skilling
Johan Falenkamp	2 skilling	2 skilling	54 skilling
Jørgen Knutson	2 skilling	2 skilling	10 skilling
Mikkel Benediktson	2 skilling	2 skilling	16 skilling
Hans Lyther	2 skilling		10 skilling
Svend i Østervåg (som også ble kalt for Svend Guttormson)	1 skilling		8 skilling
Tollef	2 skilling		10 skilling
Torkill	1 skilling		8 skilling
Svenske Anne			8 skilling
Ingeborg Torfinnsdatter			6 skilling
David skott (David fra Skottland)	2 skilling		10 skilling
Steffen	1 skilling		8 skilling
Margrete torvkone	1 skilling
Bernt Falenkamp - han betaler grunnleie til kongen også for ”Jekiis” hus	2 skilling		30 + 12 skilling
Gjert Mortins (som også ble kalt for Gjert Mortenson)	2 skilling	2 skilling
Hans helsing (fra Helsing)	2 skilling	1 skilling
Hans Borgenhorst	2 skilling	1 skilling
Aslak Jonson	2 skilling
Olav skredder	2 skilling	1 skilling
Østen Jonson	4 skilling	3 skilling
Marritte (eller Margrete) Klampis	2 skilling		30 skilling
Lythke			6 skilling
Rodrik	1 skilling
Wennikke	2 skilling	1 skilling	112 skilling
Nille Kock	2 skilling
biskopen av sin kålgård			16 skilling
Lasse tømmermann	2 skilling	1 skilling	9 skilling
Store Knut	2 skilling
Tørgus Sauskinn	2 skilling

(tomteleie) i Stavanger. Skattelistene dekket byen og ikke landdistriktene rundt. Slik at bønder og andre som drev jordbruk er ikke med i lista. De som skattet er listet i tabellen. Opplysninger i parentes framgår ikke av lista, men er lagt til av meg. Navnene er i tillegg normalisert. I tillegg til de som står i lista vet vi at superintendenten, lagmannen og soknepresten bodde i Stavanger. De har vært fritatt for leding. I tabellen har jeg brukt en omregning med 1 ort = 12 skilling, 1 mark = 16 skilling og en daler = 60 skilling.

Vi kjenner ikke grunnlaget for utskrivingen av skattene – hvor mye en måtte betale. Det nærmeste en kommer i tid en byvedtektene fra 1594. Da (Erichsen, 1906, side 34) skulle det betales leding på en skilling for hvert par hus, for hver mannsperson og for hver enke. Ledingen var en militærskatt. Når Karl Andersson betalte fire skilling i leding i 1567, så betyr det trolig at han betalte for seg selv og for tre par hus.

Videre skulle det i 1594 betales stadsgjeld til byfogden for hans umake - som var en skilling for hver mann. Stadsgjeld og bypenger kan være det samme (Elgvin, 1956). Elgvin (1956, side 44) skrev at de som betalte bypenger var de rikeste i byen. Vi ser at utlikningen i 1567 ikke var en skilling, men fra null til tre skilling. Dersom det var betaling til byfogden skulle heller ikke pengene ha gått inn i statskassen. De som betalte mest leding betalte også mest bypenger. En alternativ forklaring er at ledingen ble mangelfullt betalt eller innsamlet i forbindelse med pesten året før.

Videre skulle det betales grunnleie til kongen og for byens tomter. Når kongen i 1537 tok over bispegodset, kan det være at dette godset opprinnelig var bispegods. Klostergodsene ble styrt selvstendig med egne regnskap.

Folketallsutvikling i byen

Vi har ikke noen kilder som forteller oss direkte hva folketallet i Stavanger i perioden 1400-1600. En kan gjøre anslag basert på produksjonsoppgaver eller skattelister for enkelte år. For Stavanger har Johannes Elgvin (1956) og Harald Maaland (1981) gjort slike anslag for 1533 og for 1567. Denne metoden gir ikke noe grunnlag for å beregne folketallsutviklingen mellom disse årene. Jeg vil her beregne folketallet for hele perioden 1400-1600, men hvor jeg er avhengig av en kalibrering mot resultatene som Elgvin og Maaland har funnet.

I perioden 1400-1600 var det store endringer i folketallet fra år til år - både i Stavanger og i resten av landet. Folketallet var svært påvirket av pester (Benedictow, 1996). Fra 1349 til ut på 1600-tallet kjenner vi til 26 pestepidemier. De mest kjente pestene er nok fra 1300-tallet, men vi kjenner også mange pester på 1400- og 1500-tallet. I 1452 og 1459 var det pest i Bergen, og i år 1500 på Vestlandet. I 1529 var det pest i Stavanger (DN XXII nr 163). I 1547 ble kongens besøk i Norge utsatt på grunn av pest. I 1566 var det pest igjen på Vestlandet. Etter denne hører vi igjen om pester i 1583 og 1599-1601. Høsten 1599 startet en pest i Bergen som rask spredde seg både nordover til Trondheim og sørover til Stavanger (Rasch, 1860, side 495). Dette er minimumstall på pester, og det virkelige tallet på pester har nok vært større. Vi kjenner til ti pestepidemier i Sverige fra 1413 til 1511. I Storbritannia hører vi om 14 pester i perioden 1413 til 1507. Det samme kan det ha vært i Norge, men kildegrunnlaget er dårlig. Det kan være at pestene ikke spredde seg over hele landet hver gang. En kan nok likevel regne med at en hadde en pest i Norge i gjennomsnitt hvert tiende år i hele perioden 1349-1600, men ikke alle kom nødvendigvis til Stavanger. Dersom det ikke var pester ville en normalt regne med 25-30 år før en fikk tilbake en befolkningsmessig tilstand slik den var før pesten. Når den opptrådte oftere fikk en en nedgang i folketallet. Folketallet gikk noe opp mellom hver pest for å falle igjen hver gang det var pest. Den andre viktige bidragsyteren til folketallsutviklingen var de økonomiske rammevilkårene til byen.

Jeg har gjennomgått skriftlige kilder og registrert alle kjente personer i Stavanger på navn og fått en oversikt over når de bodde i Stavanger. Dersom en person er kjent for eksempel i 1487 og 1504 - er vedkommende ført som en person i periodene 1480-89, 1490-99 og 1500-1509. Dersom en person bare er kjent i ett år er han ført for hele tiårsperioden. Elgvin og Maaland har tatt utgangspunkt i antall skatteytere og så multiplisert opp dette tallet. Det fordi det i tillegg til skatteyterne kommer det en lang rekke andre som hørte til i familien til skatteyteren. Noen personer har også vært fritatt for skatt. Maaland har antatt fem til seks personer for hver som betalte leding. Til sammenlikning ser det ut til at Sprauten (1992) har brukt tall mellom 3,3 og fem for Oslo på 1500-tallet. Så dette tallet er svært usikkert. Harald Maaland har så beregnet folketallet til 50-60 i 1517-18 (side 14), 100-150 personer for 1533 (side 15), 200-250 personer for 1567 (side 16) og om lag 900 personer i 1604 (side 21). Elgvin (1956, side 19, 65 og 66) har 50-100 personer for slutten av 1530-tallet, 200 personer for 1567 og nærmere 800 personer i 1604. Dersom en ganger opp tallene i figur 1 med tall på 3 til 7 får en et intervall som er i nærheten av det Maaland og Elgvin har angitt. Figur 2 viser hvordan det blir når en gjør dette for hele perioden. Det er mulig at usikkerheten kan bli mindre ved å bruke ulike faktorer på ulike yrkesgrupper. Før reformasjonen var ikke prestene gift, og hadde ofte ikke barn. Det er ikke tatt hensyn til at nyere dokumenter oftere er bevart enn eldre. Dersom en skulle ta hensyn til det - skulle den eldste delen av kurven ha vært øket noe.

Figur 1: Antall voksne personer som jeg kan navngi for hver tiårsperioder i tiden 1400-1599. Verdien er plottet i midten av hver tiårsperiode. På grunn av skattelista fra 1567 er ikke tallet for 1560-tallet sammenliknbart med de øvrige periodene.

Dersom det er en sammenheng mellom antall kjente personer og folketallsutviklingen, så kan en lese av figurene en vekstperiode - fra Stavanger fikk byprivilegiene i 1425 og fram til 1450. Det skulle gå nesten 150 år før en igjen nådde opp på samme folketall. En fikk så to pester på 1450-tallet som kan ha brakt folketallet ned igjen. Folketallet synes å være stabilt fram mot 1490-tallet. I 1500 har en igjen pest og folketallet blir svært lavt. Folketallet er lavt fram til 1550-tallet. Våren 1551 (Maaland, 1981, side 83) bosatte det seg 6-8 kjøpmenn fra Bremen i Stavanger. De leide eller kjøpte hus for seg selv og sine familier i byen. Vi kan nok også se for seg at det førte til nybygging. På 1550-tallet fikk en innsig av sild (Maaland, 1981, side 85). En får også satt i gang byggearbeider i forbindelse med domkjerka i 1554, som har trukket til seg håndverkere og handelsfolk. På 1590-tallet får vi så en kraftig ekspansjon. En må ha hatt en omfattende bygging av hus, som har trukket til seg folk. Variasjonene er heller ikke større enn at en kan si at folketallet var rimelig stabilt fra 1400 til 1550, men med en topp på 1440-tallet og en bunn i perioden 1500-1509.

Figur 2: Anslag på folketallsutviklingen i Stavanger i perioden 1400-1600 basert på antall kjente personer. Verdiene i figur 1 er kalibrert med faktorer på 7 (dersom folketallet på 1590-tallet var i samme størrelsesorden som Maaland og Elgvin har beregnet for 1604) og 3 (dersom Maalands anslag for 1517-18 er i rett størrelsesorden). For 1560-tallet er det brukt middelverdien for 1550-tallet og 1570-tallet. Som en ser er det en betydelig usikkerhet i anslagene.

Folketallsutviklingen blant bøndene

Avfolkingen gjorde at det ble store arealer tilgjengelige for hver enkelt. Produksjonen var likevel avhengig av hvor mange folk det var tilgjengelig til å spa opp åkrene og til å samle vinterfor til dyrene. Produksjonsmetodene var nok i stor grad de samme som de var før år 1349.

Nyryddingen i andre halvdel av 1500-tallet var delvis motivert ut fra en folkeøkning. Samtidig var det en stimulering fra myndighetene for å få ryddet gårder som lå øde. En lov som kom i 1557 gav ryddingsfolk skattelette i 3 år ved nyrydding av ødegårder og bygselsrett på livstid. I tillegg var leien for nyryddete gårder mye lavere enn det en måtte ut med for de etablerte gårdene.

Det er usikkert hvor mange personer en kan regne for hver bonde i en bondebefolkning. Andreas Holmsen (1937, side 67) har beregnet folketallet på 1500-tallet med henholdsvis 5, 6 og 7 personer for hver skatteyter i årene 1522, 1567 og 1603. Til sammenlikning regnet Sandal (1986, side 437) med at det i Sogndal var åtte personer på hvert bruk i 1522. Lindanger (1987, side 148) regnet med 5,7 personer for hvert bruk i Rogaland. Ett folketall i størrelsesorden 150 personer er nok rimelig for landsbygda i Stavanger for perioden 1520-1560 – men svakt økende over tid.

Figur 3: Antall bønder i Stavanger i perioden 1520-1600 (etter Olsen, 1976). Det var like mange bønder omkring 1520 som i 1563. Fram til 1600 får en så en vekst - på samme måte som i byen, men uten at en her kan si om veksten var jevn eller når veksten var sterkest. Det var flere bønder på hver navnegård.

Et annet mål for utviklingen på 1500-tallet får en om en teller antall navnegårder. Ser en på garder der en betalte mer enn ti spann korn i leding i 1567, var alle ni gardene bosatt i hele perioden. For garder under ti spann har en derimot denne utviklingen:

Figur 4: Utviklingen av antall navnegarder som var i bruk i perioden 1519 til 1602. Figuren har bare med de gardene som hadde leding under ti spann i 1567.

Utviklingen er ikke konstant. Endringen fra 1519 til 1521, - som kom av at Skeie ikke var i bruk er ukjent. Reduksjonen fra 1563 til 1567 skyldes nok pesten i 1566. Stadig flere av navnegårdene kom i bruk i andre halvdel av 1500-tallet.

Adel

I tillegg til de som er omtalt her – se også under biskoper, Gard-familien, Grønn-familien, lagmenn, Orm-familien, Sirit Dalesdatters familie og sysselmenn.

Aslak Olavson

4.3.1461 i Stavanger (DN IV nr 949) vitnet Aslak Olavson av våpen, samt Anund Tordson, Helge Torleifson og Laurens Nikolosson - bymenn og svorne lagrettemenn.

Aslak var altså en adelsmann – en væpner. Han er så vidt jeg kan se bare omtalt i dette dokumentet. Vi finner personer som het Aslak Olavson rundt om i landet omtrent på denne tida, men ingen av dem er omtalt som væpner.

Hos Klevenfeldt (pakke 67 nr 121) og i Sollieds våpenbok er det tegnet et udatert seglmerke som tilhørte Olaf Aslakson og hans sønn Aslak Olson. Det er det i tillegg en opplysning om at Olav Aslaksons seglemerket var på ”Fit”. Seglmerket viser et skjold med et kors oppdelt i ruter. Det er uvisst om dette tilhørte Aslak Olavson som vi møter i Stavanger.

Henrik Brokkenhus til Elin og Elisabet Pedersdatter

Fra Jørgen Eriksons gravtale over Elisabeth Pedersdatter og en minnetavle (epitafium) som hang i Stavanger Domkjerke (foto hos Brøgger, 1911, side 98-99 og Kielland, 1933, figur 41) - vet vi en del om henne (Sinding, 1923). Sinding skriver at hun ble født i 1547 på Akershus. Hun var datter av Peder Hansson Litle og Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve. Tre år gammel kom hun i Roskilde jomfrukloster og senere til Dalum kloster på Fyn. Hun bodde flere år hos en slektning av sin tilkommende mann. Hun ble så brystsyk, og flyttet til Oslo. Her ble hun frisk igjen. Hun var så husjomfru hos stattholderfruen Elsa Ulfstand, som døde i 1565. 10.8.1566 ble hun forlovet i Oslo med Henrik Brokkenhus. To år senere giftet de seg på Sem. 21-29.10.1571 (Iversen, 1963, side 227) var hun i Bergen i bryllup.

Henrik Brokkenhus ble født i 1542 på Vernø kloster i Danmark. Han var sønn til Eiler Brokkenhus til Søndergårde i Danmark (DAA, 1897, side 89-90) og Kirstine Eriksdatter (Gyldenhorn) til Elin (i Østfold). Han hadde søsknene Erik og Margrete Brokkenhus.

10.8.1571 (DRA, Langebæk, XIV, B15 og NRR 1 side 691) skrev kongen til Henrik Brokkenhus på ”vår” – det vil si på kongens gård i Stavanger. I april 1577 (Kielland, samlinger pakke 2) kjøpte Henrik Brokkenhus en grunn ved Torvet av Helge Olson.

Vi møter ham så som lensherre i noen dokumenter fra eller om Stavanger: 1568 (NRR 3 side 43), 10.11.1569 (Iversen, 1963, side 154), 6.4.1571 (Iversen, 1963, side 191), 29.7.1571-10.8.1571 (NRR 1, side 686-691) og 24.8.1571 (Iversen, 1963, side 218). Fra 1.5.1572 til 1574 (Elgvin, 1956, side 400) var Vincent Juel lensherre i Stavanger. Henrik Brokkenhus bodde nok da i Oslo, hvor vi møter ham i par dokumenter 27.6.1573 og 12.10.1573 (Huitfeldt-Kaas, 1895, side 47 og 52). Vi møter så igjen Henrik Brokkenhus som lensherre i Stavanger 27.1.1574 (Elgvin, 1956, side 400), 17.6.1574 (NHD for 1578, side 75), 13.10.1574 (KA, regeste), 2.4.1576 (Brandrud, 1901, side 9 med flere) – omtalt som befalingsmann over Stavanger, Ryfylke og Dalane, 16.10.1576 (Langebæk XIV B. Nr 16 Norge), 29.9.1577 (Elgvin, 1956, side 400), 15.1.1578 i Stavanger (NHD for 1578, side 107) og 8.7.1578 i Stavanger (Kiellands samlinger pakke 2 og Elgvin, 1956, side 54).

Sinding (1923) skrev at Elisabet Pedersdatter ble syk under et besøk på Hesby, og døde 29.1.1578. I gravtalen ble det opplyst at hun hadde bodd i ”denne menighet” (Stavanger) i 9,5 år. Slik Sinding (1923) tolker gravtalen sto hun på partiet med superintendent Jørgen Erikson. Hun og mannen ga også en prekestol til Stavanger Domkjerke (foto hos Elgvin, 1956, side 80). Da hun døde ga Henrik Brokkenhus alterklær til Domkjerka. Trolig ikke lenge etter konas død, har han reist fra Stavanger.

Senere hadde Henrik Brokkenhus forleninger på Østlandet. Han ble gift igjen 19.9.1585 (DAA, 1897, side 97) med Dorte Nilsdatter Juel. Han døde 6.5.1588. Det finnes trykte gravtaler etter både Elisabet Pedersdatter (Ericksønn, 1578) og etter Henrik Brokkenhus. I Stavanger Domkjerke var det en tavle med opplysninger om Elisabet Pedersdatter. Der er det også avtegnet deres og foreldres skjoldmerker.

Henrik Brokkenhus hadde barna a)-g) med Elisabet Pedersdatter og h)-i) med Dorte Nilsdatter Juel (DAA, 1897, side 90):

a) Nils Brokkenhus som døde 18.1.1578 på Hesby på Finnøy (Sinding, 1923, side 29),

b) Eiler Brokkenhus til Strøm død 29.4.1593,

c) Inger eller Ingeborg Brokkenhus som døde i 1656 - gift med Morten Mormand,

d) Peder Brokkenhus, som døde ung,

e) Margrete Brokkenhus som døde i juli 1637,

f) Kirsten Brokkenhus,

g) Eline Brokkenhus som døde ung,

h) Erik Brokkenhus som døde 13.11.1586,

i) Sophie Brokkenhus til Elin som ble født 31.10.1587 og døde 6.3.1656.

Figur 5: Seglene til Henrik Brokkenhus til Elin og Elisabet Pedersdatter (Ericksøn, 1578).

Henrik Munn til Iden og Karen Jonsdatter Teiste

Han er første gang kjent som skipssjef i 1585 (DAA, 1904, side 337). 29.5.1588 (Brandrud, 1901, side 40) møtte Henrik Munn i domkapitlet i Stavanger. 4.5.1589 (NRR III, side 39-40) var Henrik Munn gift med avdøde borgermester Anders (= Anders Kristensen etter Stene, 1932, side 159) skrivers hustru i Bergen. Han skulle ha residens og våning skattefritt.

I 1591 (Johnsen, 1929, side 107) og 4.-10.7.1599 (NHD for 1599, side 33-98) var Henrik Munn adelsmann og skrev seg til Iden i Hordaland. 12.8.1592 på Bergen rådhus (Bastiansen, 2000) ble Henrik Munn bedt om å møte i en sak om Jordanger i Sogn. 14.8.1593 i Bergen (Bastiansen, 2000) og 18.-21.11.1597 på Talgje (Brandt, 1852, side 337) var Henrik Munn til Iden dommer.

Figur 6: Seglmerket til Henrik Munn i 1591 (etter Haukanes og Haukanes, 1944, side 284)

9.3.1594 i Bergen (Bastiansen, 2000) møtte Henrik Munn på vegne av datteren til den avdøde lagmannen i Stavanger - Hans Teiste, i en sak mot Anders Nilsson på Kroken. 10.7.1591 i Stavanger (Gundersen, 1953, side 171) var Henrik Munn vitne ved en eiendomshandel. Vi har altså noen dokumenter som knytter Henrik Iden mot Stavanger, men det er svært usikkert om han noen gang bodde i Stavanger.

Thomle (1903, side 117) skriver at Henrik Munn var gift med Karen Teiste. 16.7.1597 (NHD for 1599 side 100) forteller han at Indre Kroken i Luster var hans hustrus mors rette odel. Om det her (”hans”) viser tilbake til Henrik Munn eller Anders Nilsson (gift med Anne Kruckow) er uvisst.

Henrik Munn var sønn til Søren Pederson Munn til Serridslevgaard i Danmark (DAA, 1904, side 335 og 337) og Kirsten Klausdatter Glambek. Han hadde søsknene Peder, Klaus, Birgitte, Niels, Karen, Bodil, Sissel, Anne og Iver. Han døde i 1600 uten barn. Broren Peder Munn i Danmark (NRR 3, side 616 og 666) var hans nærmeste arving.

Berete

8.3.1576 (Brandrud, 1901, side 466) hadde hustru Berete et stekerhus nord for og som grenset mot Bernt Skaddes eiendom. Det vil si på Skagen.

7.5.1617 (Dahl, 1960, side 95 med referanse til Pantebok 4 for Stavanger, side 118ff) utstedte Tore Toreson et adkomstbrev til en tomt på Skagen til borgermester Søren Jensson. I 1620 (Hodne, 1986, side 74) betalte Søren Jensson leie til domkapitlet i Stavanger av hustru Berrites grunn på Skagen. Det kan være den samme eiendommen.

Tittelen ”hustru” viser til at hun hadde vært gift med en lavadelmann. Hun var nok enke, men hvem hun var, og hvem hun kan ha vært gift med - vet vi ikke. En mulig kandidat er Berette Eskildsdatter som først var gift med Peder Mogenson og så med Hans Nilsson Friis – se Steinnes (1950, side 130-132). Berete kan også ha vært en presteenke, futeenke eller enke etter en av lagmennene.

Biskopene og superintendentene i Stavanger

Biskopen hadde fram til reformasjonen status som en adelsmann, og var medlem av det norske riksrådet – som nærmest tilsvarer dagens statsråd. Kannikene i Stavanger anbefalte hvem de ønsket som biskop. Det var likevel ikke mer enn et råd. Valget av biskop krevde godkjenning fra erkebiskopen, paven i Roma og fra kongen før det var endelig. Etter reformasjonen sto kongen for utnevnelsene av superintendentene.

Stavanger bispedømme dekket Rogaland, Agder og Valdres. Biskopen hadde bosted i Stavanger. Etter reformasjonen ble Stavanger lagt inn under superintendenten i Bergen, men bare for noen få år, - før byen igjen fikk sin egen superintendent.

De biskopene og superintendentene vi kjenner fra Stavanger er listet i tabellen nedenfor.

Navn	Perioden
Håkon Ivarson Audun Eivindson Gunnar Erikson Sigurd Bjørnson Alf Torgardson Eilif Jonson Hoskild Hoskildson Geble Pederson Jon Guttormson – se under Ormslekten Jens Skjelderup Jens Riber Jørgen Erikson	1400-1426 1426-1445 1446-1451 1454-1461 1463-1478 1483-1512 1513-1537 1537-1541 1541-1557 1557 1557-1571 1571-1604

Jeg skal nedenfor ta for meg de kildene vi har om hver enkelt av dem. Jeg har ikke tatt med Geble Pederson og Jens Schjelderup. De var biskoper i Bergen og hadde bare Stavanger i tillegg til Bergen - i korte perioder.

Håkon Ivarson

Håkon Ivarson var korsbror i Trondheim og sokneprest i Hassel (Kolsrud, 1925, side 56), - før han ble biskop i Stavanger. I 1381 ble han anbefalt som erkebiskop av kannikene i Nidaros (Storm, 1888, side 282). Han dro så mot Rom for å få pavens godkjenning. Da han kom til Tyskland fikk han vite at paven hadde utnevnt dansken Nikolas til erkebiskop. Håkon ble ikke senere anbefalt som erkebiskop, men ble altså valgt til biskop i Stavanger.

22.3.1400 i Vatikanet (DN XVII nr 200) utnevner paven kanniken i Nidaros, Håkon Ivarson til biskop i Stavanger etter biskop Olavs død. 23.3.1400 i Vatikanet (DN XVII nr 201) utnevnte paven den 12 år gamle skoleeleven i Oslo Guttorm Eivindson, til kannik i Nidaros og prest i Hassel. Det var stillinger som biskop Håkon (Ivarson) hadde hatt før. Det ser ut til at nye biskoper kunne velge sin etterfølger til den stillingen en hadde før en ble biskop. Vi kan se for oss Guttorm Eivindson som en slektning av biskop Håkon. Det har vært foreslått at Guttorm Eivindson er den senere omtalte adelsmannen Guttorm Eivindson eller feilskriving for den senere biskopen Audun Eivindson. Denne Guttorm Eivindson må en nok likevel gå ut fra har dødd like etter eller funnet uskikket. For 1.3.1401 i Vatikanet (DN XVII nr 212) overlater paven kjerka i Hassel til Werner Hermanson. Denne Werner kan også ha vært en slektning av Håkon.

2.4.1400 i Rom (DN IV nr 709 og hos Jørgensen og Saletnich, 1999, side 41-42 og 155) bemyndiger kardinal Franciscus biskopen av Stavanger å frita presten Torgils Andreson for alt ansvar for et drap, dersom drapet var skjedd i nødverge. Ut fra datoen må vi tro at det var biskop Håkon eller noen i hans følge som hadde levert søknaden.

2.4.1400 i Rom (DN XVII nr 202) lovte den utvalgte biskopen i Stavanger Håkon (”Aquinus”) å betale hovedavgiften og de fem mindre avgifter til det pavelige kammer og kardinalkollegiet og å betale sine to forgjengeres resterende gjeld. Det var kostbart å bli biskop, så Håkon har nok vært rik – og derfor av en rik familie. 3.4.1400 i Rom (DN XVII nr 203) kvitterer det pavelige kammeret Håkon for hele hovedavgiften. Håkon klarte ved godkjennelsen som biskop, å få betalt en del av de avgiftene han måtte betale, men han var fortsatt i restanse på en del. To år senere ser det ut til at Håkon eller et sendebud fra Håkon var i Rom igjen og betalte de resterende avgiftene. 20.7.1402 i Rom (DN XVII nr 220) kvitterer kardinalkollegiet biskop Håkon i Stavanger for en del av hovedavgiften til kollegiet. 21.7.1402 i Rom (DN XVII nr 221) kvitterer det pavelige kammeret biskop Håkon for betalingen av de fire mindre avgifter til kammeret. 21.7.1402 i Rom (DN IV nr 725) kvitterer erkebiskop Conrad biskop Håkon for 50 gullgylden, betalte på Stavanger kjerkes vegne og fritar ham for den straff, som han ved manglende betaling var ilagt. Håkon hadde nok vært for seint ut med å betale, men hva straffen besto i vet vi ikke.

18.8.1402 i Ål (DN V nr 422) møter vi at biskop Håkon for første gang på visitas. I 1405 (Faye, 1867, side 82 med henvisning til de islandske annaler, men jeg har ikke funnet det igjen i de trykte annalene hos Storm, 1888) var biskop Håkon i Bergen i en gravferd. Så mangler vi kilder om Håkon i flere år. I 1413 (Eikeland, 1955, side 19 – med referanse til en sak fra 7.7.1651) solgte biskop Håkon og domkapitlet en del av Barstad i Sokndal. 23.10.1415 i Bergen (DN I nr 646) kunngjør blant annet biskop Håkon en avtale med kjøpmenn fra Lübeck. 4.6.1417 i Stavanger (DN IV nr 803) utnevner biskop Håkon en årmann i Eidfjord.

Figur 7: Seglene til biskop Håkon Ivarson 23.10.1415 (etter Klevenfeldt pakke 68 nr 135 og Brøgger, 1915, side 149), og slik det er gjengitt hos Klevenfeldt (etter pakke 68 nr 73) og etter Sollieds våpenbok I nr 54. Faye (1867, side 82) viser til Adelslexikonnet som sier at Håkon tilhørte familien Kruus – og brukte deres seglmerke, som var en halv lilje i første felt og et sjakkbrett i det andre (se figuren over). Håkon Ivarson brukte selv ikke noe familienavn. Dersom grunnlaget for denne opplysningen er likheter i seglmerket mellom Kruus-familien og det Håkon brukte, er denne opplysningen tvilsom. Jeg har ikke funnet noen samtidige opplysninger som støtter dette.

20.1.1413 Bergen (DN III nr 612), 29.10.1417 i Bergen (DN II nr 645) og 14.9.1421 i Bergen (DN II nr 665) fikk biskop Håkon, domkapitlet og stift kviteringer for å ha betalt romaskatten. Det ser ut til at denne skatten ble samlet inn hvert fjerde år.

12.2.1424 i Stavanger (DN XVI nr 81) underretter domkapitlet i Stavanger paven om at Håkon (Ivarson) har vært syk og svekket av alder de siste tre årene. Siden biskopen selv ikke ville gå med på det; ber de paven gi ham en dyktig medhjelper med en passende betaling. Som godt skikket anbefaler der den kongelige kapellanen Audun Eyvindson. Sykdommen var nok også grunnen til at vi i så mange år ikke kjenner noen dokumenter fra eller om biskop Håkon.

8.4.1424 i Stavanger (DN IV nr 823) utsteder biskop Håkon en kvittering. 21.9.1424 i Stavanger (DN IV nr 825) kvitterer Brynjulf Olavson på biskop Håkons vegne.

Et år etter brevet fra Stavanger, så svarte paven i Rom 21.2.1425 (DN XVII nr 430). Han hadde mottatt en søknad om å utnevne presten Audun Eivindson - kannik i samme kjerke, til biskopens stedfortreder. Paven ber biskopen i Bergen og abbedene i Munkeliv og Utstein klostre å undersøke om Audun er skikket, og å innsette ham som koadjutor og administrator. Den gamle biskopen skal forsørges. 19.6.1426 i Rom (DN XVII nr 450 og 451) skrev paven at biskop Håkon i Stavanger har sagt opp sin stilling som biskop. Paven utnevnte så kanniken Audun til biskop i Stavanger.

Faye (1867, side 83) skrev at biskop Håkon døde i 1425 eller 1426 på visitasreise i Hallingdal, og at han etter tradisjonen ble gravlagt i Torp kjerke. Ut fra at Håkon var syk og ble fratatt embetet er det nok grunn til å stille spørsmål ved riktigheten av denne opplysningen. Daae (1899, side 243) avviser også helt denne opplysningen.

8.4.1483 i Lødebakk / Valeberg (DN III nr 941) ble det vitnet at biskop Håkon hadde gitt den søndre gård i Jåtten til bispesetet. Håkon hadde også gitt Osmund Trøgson - sin arving, Valeberg for sin livstid. Når dette var vet vi ikke. Osmund Trøgson var altså arving. Det er mange som heter Trøgge, Trøg, Trygge, Trygil og liknende i dokumenter fra denne tida, men jeg har ikke funnet andre kilder om Osmund Trøgson. Hvilken slektskap det var mellom dem kan en i dag bare gjette på. Vi kjenner ikke foreldrene til Håkon. Stillingene som han hadde i Trøndelag, kan tyde på at han kom derfra. At han kanskje hadde en arving i Rogaland og selv fikk en stilling i Rogaland kan en bruke som argument for at han hadde slekt i Rogaland.

Audun Eivindson

Peder Klausson Friis (1881, side 323) skrev at Audun Eivindson hadde vært predikant for kong Erik av Pommern. I 1424 (DN XVI nr 81) ble han omtalt som kongelig kapellan. I 1424 (Kolsrud 1925, side 57) ble han erkedegn i Oslo. Han hadde da flere stillinger samtidig. 14.2.1424 (DN IV nr 822) er Audun Eyvindson korsbror i Oslo og prost i Eidsberg. Audun Eivindson var også prest i Spydeberg (Faye, 1867, side 85). Det framgår av en tavle som sto i Spydeberg kjerke. 22.6.1426 (DN XVII nr 453) får vi vite at Audun hadde hatt inntekter fra et prebende i Oslo domkjerke og soknekjerka Tune med tre sokn.

Som det framgår over ble det 12.2.1424 (DN XVI nr 81) framsatt ønsker fra kannikene i Stavanger om at Audun Eivindson skulle bli medhjelper til biskop Håkon. Det ble også opplyst at Audun var korsbror og baccalaureus i kirkerett. 21.2.1425 i Rom (DN XVII nr 430) ba paven biskop (Aslak) i Bergen og abbedene i Munkeliv og Utstein å undersøke, om Audun er skikket, og å innsette ham som koadjunktor og administrator. Den gamle biskopen skal forsørges. I 1425 får vi gå ut fra at Audun flyttet til Stavanger. 19.6.1426 i Rom (DN XVII nr 450 og 451) skrev paven at biskop Håkon i Stavanger har sagt opp sin stilling som biskop. Paven utnevner kanniken Audun til biskop i Stavanger. I et annet brev samme dag (DN XVII nr 452) tillater paven Audun å la seg vie av en hvilken som helst katolsk biskop, og pålegger denne å motta hans lydighetsed.

22.6.1426 i Rom (DN XVII nr 453) godkjenner paven en søknad fra studenten Sigurd Bjørnson om et prebende i Oslo domkjerke og soknekjerka Tune. De var blitt ledige da Audun Eivindson ble biskop i Stavanger. Det er mulig at Sigurd Bjørnson (som senere ble biskop Stavanger) var en slektning til Audun Eivindson, og vi må tro at utnevningen ble gjort etter ønske fra Audun. 1.7.1426 i Rom (DN XVII nr 454) utsteder prosten Olof Laurentson på Auduns vegne, en obligasjon på hovedavgiften og de fem mindre avgifter til det pavelige kammer og kardinalkollegiet. 6.7.1426 Rom (DN XVII nr 456) kvitterer den pavelige kammeret Audun for en del av hovedavgiften og for en av de mindre avgiftene. Auduns første kjente oppgave som biskop fikk han 30.9.1426 (DN XVII nr 457).

18.5.1427 (Faye, 1867, side 85 og Kolsrud, 1925, side 57) ble Audun Eivindson formelt viet til biskop i Vadstena kloster i Sverige. På vei hjem fra Vadstena ser det ut til at Audun var på visitas og at han har startet i Valdres, fortsatt ned til Suldal og så reiste til Stavanger. 24.7.1427 i Remmen (DN II nr 693) kvitterer biskop Audun for rett regnskap over Vangs kjerkegods i Valdres. 5.8.1428 i Stropar i Suldal (DN XIII nr 94) kunngjør Roald Ingjaldson at han har solgt ti månedsmatabol i nordre Fatnes og tre månedsmatabol i Haugeland i Suldal til biskop Audun. 12.9.1428 i Syderå (DN XIII nr 95) kjøpte biskop Audun fem månedsmatabol i nordre Fatnes i Suldal. 22.10.1428 i Stavanger (DN XIII nr 96) ga biskop Audun domkapitlet ved Stavanger domkjerke de ti månedsmatabolene i nordre Fatnes og tre månedsmatabol i Haugeland i Suldal til sjelehjelp og årtidehold for seg i domkjerka hver 16de mai. Det skulle være så lenge han levde og siden på hans dødsdag. Det kan ha vært en gave fra den nye biskopen til kannikene; for å bidra til et godt samarbeide.

Audun fortsetter også året etter med å gi kannikene større inntekter. 12.6.1429 i Stavanger (DN II nr 699) fordelte biskop Audun, på grunn av knappe inntekter til alterne i domkjerka (det vil i praksis si til hver av kannikene), med kannikene råd og samtykke (!), prestetiendene i stiftet der det ikke var prest, mellom de forskjellige alter. Audun ga alterne også kalker, bøker og messeklær. Dette ble vedtatt og forkynt på et prestemøte. Audun hadde da trolig kalt til seg alle kannikene i stiftet for et møte i Stavanger. Det kan ha vært for å bli kjent med dem, men også for å planlegge en visitasreise, som han gjennomførte i september og oktober. Ut fra de dokumenter som vi har fra denne bispevisitasen, ser det ut til at økte inntekter til presteskapet og til seg selv - kan ha vært et hovedformål med reisen.

I 1429 i Hyllestad i Setesdal (DN XI nr 148) kvitterte biskop Audun for å ha mottatt skyldige bøter. 3.9.1429 Tveit (DN IV nr 837) avsto Åsulf Torleifson tre månedsmatabol i gården Greppestodul i Ottenes til biskop Audun, for sakefall til den hellige kjerke. 5.9.1429 i Ottenes (DN IV nr 838) avstår Åsulf Halkjellson med sin hustrus samtykke, til biskop Audun og Stavanger domkjerke fem månedsmatabol i Greppestodul i Ottenes sokn for sjelehjelp. 15.9.1429 i Møl (DN IV nr 836 og DN VI nr 432) ga Tore Sveinson i sitt testamente åtte månedsmatabol i gården Hjorteland i Mandal til kannikene i Stavanger til årtidehold for seg, sin far Svein Toreson og øvrige slekt. Biskop Audun var tilstede. 22.9.1429 i Å i Lyngdal (DN IV nr 839) avsto Torald Utyrmson, Torgils Styrmerson og Stigand Olavson 15 månedsmatabol i gården Å til Prestegården i Lyngdal for deres egne og flere slektningers sjeler. Tilstede var blant annet biskop Audun. 4.10.1429 i Mjølhus i Egersund (DN IV nr 840) avsto Jon Toreson seks månedsmatabol i gården Gjedreim til biskop Audun. Han ga også fire månedsmatabol i Bruarlid (Brådli) i Tengesdal til Audun og hans arvinger. Gjedreim ble da gitt til bispesetet, mens Bruarlid ble gitt til biskop Audun personlig. At såpass mange ga bort jordegods på en visitasreise var helt uvanlig. Påminning om dårlig økonomi i kjerka, kombinert med en svært pågående Audun må nesten ha vært en forutsetning for å kunne få dette til.

Også senere ser vi at Audun fikk samlet inn jordegods. 3.11.1430 på Finnøy (DN IV nr 843) testamenterte Sigurd Ivarson til sankt Svithuns domkjerke i Stavanger fire månedsmatabol i gården Nordland i Høle, som han samme dag overga til biskop Audun. 6.2.1432 i Bjerkreim (DN IV nr 851) kunngjør tre lagrettemenn at Bjørn Jonson ga til biskop Audun og sankt Svithuns domkjerke i Stavanger seks månedsmatabol i østre Gjedreim i Bjerkreim til sjelehjelp for sine foreldre – og seg selv. Denne gaven har nok samme årsak som gaven av 4.10.1429. 20.3.1444 i Helvik i Vanse (DN IV nr 891) ga Olav Gunleifson på sin hustrus Sigrid Olavsdatters vegne, seks månedsmatabol av gården Kote i Hitra for sakefall til prosten på Lista og korsbroren i Stavanger Andor Halsteinson - på biskop Auduns vegne. Omkring 24.2.1445 i Stavanger (DN IV nr 894) bygslet biskop Audun og hans kanniker gården Håland i Teitsfjorden til Guttorm Torbjørnson. 29.4.1457 i Stavanger (DN XXI nr 483) kunngjør biskop Sigurd i Stavanger at biskop Audun hadde solgt Osmund Areson gården Apeland i Gjerstad sokn. 12.3.1440 i Hesby (DN XXI nr 384) ga biskop Audun tilbake 0,5 mannsverk i Skjøllingstad på Karmøy til Peter Lang. Han hadde fått det av Margit, og lovet å gi Peter et brev på dette. 28.4.1477 på Bø (DN I nr 918) kunngjør tre lagrettemenn at Sigrid Gunnarsdatter, da hun var i Stavanger, hadde gitt biskop Audun gården Bø i Fogn. Hun ombestemt seg og ga bort Bokanes i Sandnes i stedet. Bø skulle slettes av biskopens register. Når avtalen ble inngått er ikke oppgitt.

Vi vet lite om hva Audun Eivindson selv eide, bortsett fra det han kjøpte og fikk i gaver. Det han kjøpte eller fikk var altså Nordre Fatnes i Suldal (1428), Haugeland i Suldal (1428), Greppestodul i Agder (1429), Hjorteland i Mandal (1429), Å i Lyngdal (1429), Gjedreim i Bjerkreim (1429 og 1432), Bruarlid i Eigersund (1429), Nordland i Høle (1430), Skjøllingstad på Karmøy (før 1440), Haugland i Suldal (1428) og Bokanes i Sandnes (ukjent). Han ga bort Nordre Fatnes i Suldal (1428), Skjøllingstad på Karmøy (1440), Ytre Nødig i Holum (1439) og Apeland i Gjerstad. Det eneste som kan ha vært hans eget før han ble biskop var Apeland og Ytre Nødig. Det kan tyde på et opphav i Agder, men det kan også være eiendommer han kjøpte eller fikk. Vi ser også i hovedsak at det godset han mottar og beholder var i Agder, Dalane og sør på Jæren. Det han fikk i Ryfylke og Karmøy ga han videre. Det kan være at det passet best geografisk sammen med det jordegodset han hadde i arv fra sine foreldre. I så fall bør en lete etter hans forfedre der. Det kan være at en kan komme på sporet av eventuelle arvinger etter biskop Audun ved å lete i nyere kilder på de gardene han eide i. Jeg kjenner likevel ikke til at det er noen kilde som viser direkte tilbake til biskop Audun.

12.3.1427 i Bore (DN V nr 580 og Kolsrud, 1925, side 58) kunngjør Eindrid Erlandson - sysselmann i Ryfylke, at han som heder til gud, til sankt Svithuns ære og av vennskap mot den utvalgte biskop Audun Eivindson anerkjent domkjerkas gamle skattefrihet for eiendommer i Stavanger.

30.9.1438 i Stavanger (DN VII nr 409) skrev biskop Audun og Eindrid Erlendson en klage til byene Stettin, Anklarn, Wolgast, Greifswald og Stralsund over hertug Wratislav av Wolgast. Wratislav hadde uten grunn tatt et skip med varer fra Stettin som tilhørte dem. De oppfordret byene til å medvirke til å frigi skipet og lasten. Biskop Audun var da altså handelsmann. Det kan også være at byprivilegiene til Stavanger i 1425 var Auduns første store prosjekt da han kom til Stavanger. Han ønsket å drive handel og med mangel på privileger kunne han ikke drive handel.

Vi ser også at Audun fikk et par oppgaver direkte fra paven. 1.2.1430 i Rom (DN XVII nr 471) overlater paven til biskopene i Hamar og Stavanger å motta troskapseden av Aslak (Bolt) som erkebiskop i Nidaros. 9.3.1430 i Rom (DN I nr 729) overlater paven det til biskop (Audun) å løse kanniken i Nidaros Bergsvein Nikulasson av bann. 27.11.1430 i Stavanger (DN IV nr 844) innkalte biskop Audun til domsmøte i saken mellom Johannes Borsows arvinger og kanniken Bergsvein Nikulasson. 25.6.1431 i Stavanger (DN I nr 733) melder biskop Audun at han etter pavens befaling har undersøkt Nidaros-kanniken Bergsvein Nikulassons sak med pavens tjener Johannes Borsow. 16.7.1438 i Ferrara (DN XVII nr 541) pålegger paven erkebiskopen av Nidaros, biskopen av Stavanger og prosten ved Martinskjerka i Minde å innsette Halvard Aslakson som prest.

4.9.1431 i Kolding (DN III nr 711) ble biskop Audun tatt opp i minoritterordenens brorskap. Minoritterordenen var en orden stiftet av Franz av Assisi. Minoritterne ble kalt gråbrødrene. Navnet fikk de etter fargen på deres klesplagg (kutter). De levde i hovedsak av gaver og tigging, gikk i harde sandaler og kunne ikke eie noe. Selv om Audun ble tatt opp i brorskapet gikk han altså ikke i noe kloster, men har nok forpliktet seg til å følge gråbrødrenes prinsipper om å leve i fattigdom. Hvor dypt dette stakk for Audun personlig vet vi ikke – samlet sett var nok Audun en de mest ærgjerrige biskopene en har hatt i Stavanger, både på egne og på vegne av de andre geistlige i bispedømmet. Han drev handel og kjøpte opp jordegods. 5.8.1445 i Stavanger (DN IV nr 896) frasa biskop Audun seg likevel alle krav til domkapitlet ved biskopens visitas, med unntak av katedratikum, samt sin rett til gjestebud hos domkapitlet på domkjerkas vielsesfest. Domkapitlet frafalt sin rett til gjestebud hos biskopen jul, påske og andre dager. Avtalen reduserer festlighet blant de geistlige i Stavanger. Hovedformålet kan ha vært å spare penger, men det kan også ha sammenheng med hans tilslutning til minoritterordenen, som krevde en enkel livsstil. Det er likevel lang tid mellom 1431 og 1445. Audun var stadig på reisefot med følgesvenner. Det var kostbart i lengden. Samtidig ga pestene stadige prisfall på eiendommer og lavere inntekter på utleie av gårder, - både for biskop og domkapitlet.

Vi møter Audun i en del dokumenter som biskop - om forhold utenfor eget bispedømme. 2. eller 3.7.1434 i Vordingborg på Skjælland (DN VI nr 453), 3.7.1434 i Vordingborg (DN VI nr 455), 4.7.1434 i Vordingborg (DN I nr 745), 13.7.1434 i Vordingborg (DN I nr 746), 20.12.1436 Oslo (DN V nr 660) og 26.3.1441 i Stavanger (DN XVI nr 135 – jamfør også DN XVI nr 137).

6.7.1434 i Vordingborg (DN IV nr 855) tilsto erkebiskopene av Lund og Nidaros samt ni norske og danske biskoper 40 dagers avlat til de som besøkte eller hjalp Mariakjerka i Stavanger. Audun er omtalt i en nyere tekst på dokumentet. Mariakjerka var da sikkert i dårlig forfatning og hadde da sikkert behov for opprustning. Avlatsløftet var et hjelpemiddel biskopene kunne bruke for å få nye inntekter. Virkningen av dette tiltaket for Mariakjerka var likevel ikke tilstrekkelig. Hundre år etter var ikke kjerka i bruk lengre. 10.8.1439 i Oslo (DN V nr 682) gir biskop Audun 40 dagers avlat til de som på visse helligdager besøker sankt Marias og sankt Annas kapell i Oslo stift, og rekker det en hjelpsom hånd – det vil si gir en gave. Biskop Audun ga også selv i 1439 bort Ytre-Nødig i Holum til Mariakjerka i Oslo (NHD for 1585 side 97).

I 1425 (Kolsrud, 1925, side 57) ble han utnevnt til apostolisk nuntius og generalkollektor av pavelige inntekter i Norge. Vi møter ham i den funksjonen i noen dokumenter: 14.9.1437 i Stavanger (DN IV nr 866), 17.9.1437 (DN IV nr 868), 28.4.1438 Stavanger (DN VI nr 470), 30.4.1438 i Stavanger (DN IV nr 870, DN VI nr 471 og Kolsrud, 1925, side 58) og 3.10.1438 i Bergen (DN VI nr 473). I 1438 fikk biskop Audun ros for sin hjelp mot de røvere, som hadde plyndret pavens utsending på reisen. Audun fikk sendt folk etter røverne med våpen og skip. De ble fakket og ført til Stavanger. Der lot biskop Audun dem halshugge. Dokumentet forteller at Audun må ha hatt et eller flere godt utstyrte skip med mannskap eller sin egen lille hær. Vi ser også senere at Audun hadde et skip som gikk til Østersjøen. 17.4.1436 i Stavanger (DN IV nr 861) fikk biskop Audun, domkapitlet og geistlighet kvittering for 50 rhinske gullgylden i bidrag til kjerkemøtet i Basel. 18.4.1437 i Oslo (DN IV nr 863) ba erkebiskop Aslak abbeden i Utstein og Stavangers stifts geistlige å betale biskop Auduns utlegg til reiseutgifter til kjerkemøtet i Basel. Utsendingene skulle motarbeide de alt for store bidragene fra Norge.

Vi møter Audun også i en del dokumenter i funksjon av riksråd: 30.10.1431 i Seritslef (DN IV nr 850), 24.12.1432 i København (DN nr VI nr 446 og Huitfeldt, 1603, side 490-502) -gjorde kong Erik og den engelske konge Henrik VI's fullmektiger en avtale om forskjellige tvister. I avtalen ble det skrevet at ”forleden år” (sommeren 1431?) ble Audun Eivindson og ridderen Eindrid Erlandson tatt til fange av engelske sjørøvere på en reise til Danmark. De skulle nå få erstatning for spott og spe, i 1434 i København (Huitfeldt, 1603, side 519), 7.8.1434 i København (DN V nr 646), 22.8.1436 i Bergen (DN I nr 757), før 13.12.1436 i Oslo (DN VI nr 465),18.2.1437 i Oslo (DN II nr 727), 18.2.1437 i Oslo (DN II nr 728), 25.11.1440 i Akershus (DN V nr 700), 9.6.1442 i Lødøse (DN IV nr 647) - fikk Korsalteret og Vincent-alterne i domkjerka i Stavanger betydelige avlatsprivilegier, 8.7.1442 i Oslo (DN IV nr 887), 4.12.1444 i København (DN VIII nr 324) og 10.12.1444 i København (DN I nr 790).

Noen få lokale saker ser vi også at Audun deltok i. 15.7.1440 (DN IV nr 877) fikk blant annet biskop Audun i Stavanger foretatt merkegang mellom Stavangers korsbrødres og bøndenes eiendommer i gårdene Sele og Tange. 23.9.1441 i Stavanger (DN IV nr 881) var biskop Audun med og kunngjorde et forlik.

14.11.1445 i Stavanger (DN IV nr 897) meldte Stavangers kanniker til erkebiskop Aslak, at biskop Audun Eyvindson døde 3.11.1445. Audun ble gravlagt i Stavanger Domkjerke (Faye, 1867, side 93 – med referanse til Pontopidans Annaler II, side 594).

Vi må gå ut fra at Audun var rik da han ble ansatt som biskop. Han måtte ut med store avgifter til paven ved ansettelsen. Med handelsvirksomhet og med inntektene fra embetet, var han nok også rik ved sin død.

Daae (1899, side 244) og Valand (1963a, side 13) mente at Audun Eivindson kunne være bror til adelsmannen Guttorm Eivindson. Valand grunngir det med at Guttorm Eivindson eide i Kvannes i Høvåg. I 1486 (DN XXI nr 618) og i 1507 eide Gunnar Jonson i gården Kvannes. I 1439 ga Audun Eivindson bort Ytre Nødig i Holum. I 1486 eide Gunnar Jonson en del av Ytre Nødig. Valand mente at Kvannes og Ytre Nødig kunne stamme fra brødrene og endt opp hos Gunnar Jonson som en felles arving. Det er mulig, men en kan nok også se for seg andre årsaker til at Gunnar Jonson eide i disse gårdene. Brorskapet er nok fortsatt etter over hundre år en levende hypotese, men langt fra bevist. Audun Eivindson og Guttorm Eivindson hadde forskjellige seglmerker. Det er et indisium mot hypotesen. Kolsrud (1925, side 57) skriver at Audun trolig tilhørte en Østlandsk hirdmannsætt, men uten å gi flere opplysninger.

Valand (1963, side 14) mente videre at Eivind Ommundson var far til Audun Eivindson. Han er kjent fra 1375 eller 1376 (DN IV nr 504) da han kjøpte en månedsmatabol i det nederste huset i Vormstabø. Han grunngir det med at flere kvinner (Eivindsdøtre) var eiere av deler av Vormster i Strand senere. Valand mente at disse var døtre til Eivind Ommundson og søstre til Guttorm og Audun Eivindsønner. Det er nok ikke urimelig at Eivindsdøtrene var datter av Eivind Ommundson. Når det derimot gjelder Guttorm og Audun Eivindsønner er det ingen bevisføring eller sannsynliggjøring. Jeg kan heller ikke se noen knytning mellom Guttorm og Audun Eivindsønner på den ene side og Eivindsdøtrene på den andre. Verken Guttorm eller Audun Eivindsønner hadde så langt vi vet noen eiendeler i Vormster.

Audun bidro til å gi kjerkene, kannikene, prester, biskopen og seg selv - økte inntekter og mindre skatter. Han tok på seg en rekke oppgaver utenom sitt eget bispedømme, og har slik sett vært en av de mest aktive biskopene i Stavanger noen gang. Han var med på kongevalg, fredsforhandlinger med Agmund Bolt og traktatforhandlinger med England. I kjerka hadde han rang etter erkebiskopen. Han hadde oppgaven med å samle inn peterspenger fra Norge – en skatt til paven, deltok på kjerkemøter – hvor vi må tro at han var aktiv, samt medlem av minoritterordenen. Han drev handel mot Østersjøen.

Figur 8: Seglet til biskop Audun (Brøgger, 1915, side 209) med et værhode. Videre seglet til Guttorm Eivindson i 1444 (etter Klevenfeldt 68 II nr 48). Faye (1867, side 94) skrev at Adelsleksikonet sier at Audun tilhørte slekten Blix, og hadde et hvitt (sølv?) værhode på rød bunn i sitt segl. Det er tvilsomt om det er rett.

Faye (1867, side 94) skrev at Audun hadde en datter Margrete som var gift med Engebret Erikson til Helle i Ryfylke. De ble foreldre til erkebiskop Olav Engebretson. Daae (1899, side 252) skrev at denne opplysningen er ”ganske utrolig” – og avviser den. Det er nok ikke noe som tyder på at det er rett.

I henhold til en våpenbok i Universitetet i Oslo (Steinnes, 1942, side 324 med referanse til UiO 597 kv., våpen nr 15) brukte Brynjulf Brynjulfson (nevnt 1333-1347) og Gotskalk Samsonsons fedre det samme seglmerket som Audun Eivindson. Steinnes legger til at også tre andre vossinger: Halle på Rogn, Odd Halleson og Hallstein Disk brukte dette seglmerket. Om noen av disse var blant Auduns forfedre er ukjent.

Gunnar Eirikson

I 1420 (Lange, 1852, side 75) ble ”Gunnarus Erici” immatrikulert ved universitetet i Rostock. Det er rimelig å tro at det er Gunnar Erikson. Vi kan gjette på at han da var omkring 25 år gammel.

7.4.1428 i Stavanger (DN II nr 695), 25.6.1431 i Stavanger (DN I nr 733), 12.6.1440 i Bratten i Stavanger (DN IV nr 876), 23.9.1441 i Stavanger (DN IV nr 881) og 1.7.1443 i Stavanger (DN IX nr 289) var Gunnar Eirikson korsbror. Det er da rimelig å tro at Gunnar etter fullførte studier har blitt prest en eller annen plass i Stavanger bispedømme og kannik i Stavanger. Kolsrud (1925, side 59) mente det kunne være Hausken på Rennesøy. Han kan også ha vært prest før han dro til Rostock. Ut fra håndskriften har Vågslid (1989, side 698 og 699) funnet at Gunnar Erikson også skrev en del brev, men uten selv å være omtalt i teksten: 4.4.1435, 18.7.1436, 27.8.1436, 28.4.1438, 30.4.1438 og 9.6.1442 – det siste i Lødøse.

28.10.1440 i Krigen i Stavanger (DN IV nr 880) solgte Aslak Trondson 0,5 mannsverk i Nørsthus i Hopaldstad på Rennesøy til presten Gunnar Eirikson. 31.3.1445 i Stavanger (DN I nr 792) selger Olav Eriksen - abbed i Halsnøy kloster og Gunnar Erikson - kannik i Stavanger, tomta Mid-Kriken i Stavanger, til Henning Albrektson for en mark gull. Gunhild prestesøster hadde gitt dem tomta. Helle (1975, side 152) mente at Gunhild var den Gunhild som på Krigen i 1431 testamenterte en gård til domkapitlet.

14.11.1445 i Stavanger (DN IV nr 897) melder Stavangers korsbrødre til erkebiskop Aslak at deres biskop Audun Eyvindson var død. 3.11.1445 hadde de enstemmig valgt Gunnar Eirikson til biskop i jomfru Marie og sankt Svithuns bispedømme i Stavanger. De ba erkebiskopen stadfeste valget.

Vi møter så Gunnar som embetsmann i en del dokumenter. 25.2.1447 i bispegården i Stavanger (DN XXI nr 438) ga officialen i Stavanger tillatelse til et giftermål. Det var i nærvær av biskop Gunnar. 14.7.1447 (DN IV nr 901) stadfester kong Kristoffer for biskop Gunnar de privilegier og friheter som biskop Audun hadde. 3.8.1450 (Faye, 1867, side 98) var biskop Gunnar tilstede ved kroningen av kong Kristian i Trondheim. 7.8.1450 i Nidaros (DN VIII nr 343) avsa fem biskoper med blant annet Gunnar i Stavanger og proster ved de kongelige kapeller en voldgiftskjennelse mellom kong Kristian (I) og domkapitlet i Nidaros. Etter kroningen i Nidaros har Gunnar reist til Bergen. 29.8.1450 i Bergen (Munthe, 1836, side 344-346 og Wegener, 1856, side 30-32) gjorde riksrådet med blant annet biskop Gunnar i Stavanger en unionsavtale med kong Kristian. 29.8.1450 i Bergen (DN IV nr 921) og 23.9.1450 i Skersund (DN IV nr 924) tok kong Kristian biskop Gunnar, domkapitlet, prester, tjenere og gods i kongelig vern, og stadfestet alle deres eldre friheter og privilegier. Kongen stadfestet de retter og friheter, som kong Håkon har gitt biskop Askell, erkedegnen og korsbrødrene om byen Stavanger. Han får også rett på all utskyld av alt hans bispegods.

Vi ser også at Gunner fikk eller kjøpte en god del eiendommer. 11.7.1446 i Elgestraum i Kvinesdal (DN X nr 187) fikk biskop Gunnar og hans arvinger en månedsmatabol i Skartveit i Fister og avgiften for gården for 11 år. 21.10.1446 i Hinderå i Nedstrand (DN IV nr 898) kjøpte biskop Gunnar Eirikson 0,5 mannsverk i gården Hopaldstad på Rennesøy. 20.4.1447 i Stavanger (DN IV nr 899) kjøpte biskop Gunnar 4,5 månedsmatabol i nederste Hopaldstad på Rennesøy. 15.1.1448 (DN IV nr 902) kjøpte biskop Gunnar et halvt mannsverk i Hopaldstad på Rennesøy. 8.5.1447 (DN IV nr 900) fikk biskop Gunnar halvparten av gården Kvelland på Sjernarøy. 24.11.1449 i Skutegjerde på Finnøy (DN IV nr 913) fikk biskop Gunnar gården Noteland i Avaldsnes til bønnehold.

En lang rekke dokumenter knyttet Gunnar Erikson oppkjøp av Vormster i Strand. 20.1.1448 i Stavanger (DN IV nr 903) kunngjør lagrettemannen i Ryfylke Gunnbjørn Arnsteinson at han avstår til sin frende biskop Gunnar 2,5 månedsmatabol i Lillestova i Vorster (i Strand). Vi får første gang et dokument som sier noe sikkert om Gunnars ætt. Han hadde da slekt i Ryfylke. 15.5.1449 i Hjelmeland (DN IV nr 907) ga Arnfinn Ormson til Gunnulf Torbjørnson og Torolf Gunnarson en månedsmatabol i de nedre husene på Vorster. 14.11.1449 på Hallingstad i Vikedal (DN IV nr 912) ga lagrettemannen Peder Arnvidson med samtykke av sin kone Gyri Eyvindsdatter en gave til biskop Gunnar. Det var så mye han eide i Vorster for sjelen til Gyris far og mor. 26.11.1449 i Skutegjerde på Finnøy (DN IV nr 914) selger Kolbjørn Halvardson til biskop Gunnar og hans arvinger sine gårder Vormster, - i Duvehus og Nestehus. 26.11.1449 i Skutegjerde på Finnøy (DN IV nr 915) ga lagrettemannen i Ryiæfylke Tore Eindridson med samtykke fra sin kone Sigrid Eivindsdatter, - gården Vormster til biskop Gunnar for sjelen til Sigris far og mor. 10.2.1450 på Madla (DN IV nr 916) kunngjør Geirmund Ånundson lagrettemann i Ryiafylke at hans hustru Margareta Eivindsdatter avstod hva hun eide i Vormster til biskop Gunnar. Det var til bønnehold for hennes foreldre og henne selv. 25.2.1450 i Stavanger (DN IV nr 917) kunngjør domkapitlet i Stavanger at det har avstått til biskop Gunnar, hva det eier i Vormster. Videre at kanniken Nikolas Hermundson, sokneprest på Strand avsto det presten eide i samme gård. 20.3.1450 i Runestad (DN IV nr 918) verdsatte seks lagrettemenn i Ryafilke: Gunnars, kjerkas og prestens del i Vormster til ikke mer enn to mannsverk. Det ble gjort på oppfordring av biskop Gunnar. 13.4.1450 i Stavanger (DN IV nr 919) gir Tore Gardson og hans hustru Ragnhild Eyvindsdatter hva de eide i Vormster til biskop Gunnar for sine slektningers sjeler. Om Tore Gardson, - se Gard Toresons familie. Vi ser altså at han samlet opp eiendeler i Vorster. Hvorfor han viste så stor interesse for denne gården vet vi ikke. 4.9.1450 (DN IV nr 923) utstedte erkebiskopen og biskopene med biskop Gunnar et avlatsbrev til de som hjalp sankt Olavskjerka i Vorster i Strand.

Figur 9: Seglet til Gunnar Erikson i 1450 og 1451 (etter Sollieds våpenbok VI nr 43)

21.7.1451 i Sedberg (DN IV nr 927) kjøpte biskop Gunnar 8 månedsmatabol i Vedeland i Årdal til for to sølvbeslåtte kniver. Det er siste gang vi hører om biskop Gunnar i live.

15.10.1453 i Bergen (DN III nr 824) er Syvardi utvalgt biskop i Stavanger, blant riksrådene. Gunnar Erikson var nok da død. 13.5.1454 i Vatikanet (DN XVII nr 609) skrev paven at biskop Gunnar var død.

Gunnar Erikson kjøpte og fikk en del jordegods som gaver:

a) Hopalstad på Rennesøy (1440, 1446, 1447 og 1448),

b) Skartveit i Fister (1446),

c) Kvelland på Stjernerøy (1447),

d) Vorster i Strand (1448, 1449 og 1450),

e) Vedeland i Årdal (1451),

f) Noteland på Avaldsnes (1449)

Jeg har ikke klart å finne gårdene omtalt i rimelig kort tid etterpå, - for å se hvem som kan ha vært arvinger til Gunnar Erikson. Omkring 1618 (Hodne, 1986, side 75 og Austrumdal, 1939, side 8) tilhørte 4 løper i Vorster til Krigens prebende ved domkjerka i Stavanger. Gunnar Erikson har da mest trolig gitt Vorster til kannikene.

Vi ser at Gunnbjørn Arnsteinson i Ryfylke omtaler Gunnar Erikson som sin frende - slektning. Helle (1975, side 152) skrev at Gunnar Erikson trolig var sønn til lagmannen Erik Gunnarson. Han begrunner det med at Gunnar Erikson eide i Krigen i Stavanger som Erik Gunnarson også hadde eid i. Det er også trolig at kanniken Olav Erikson i Stavanger, som senere ble abbed på Halsnøy kloster var broren. De solgte Krigen sammen i 1445 og er omtalt sammen i flere dokumenter. De hadde også begge duer i sine seglmerker. Seglmerket til Erik Gunnarson er ukjent.

Sigurd Bjørnson

22.6.1426 i Rom (DN XVII nr 453) godkjenner paven en søknad fra studenten Sigurd Bjørnson om et prebende i Oslo domkjerke og soknekjerka Tune med Borg, Glymheim og Hollaby, som ble ledig da Audun Eivindson ble biskop i Stavanger. Det er mulig at Sigurd Bjørnson var en slektning til Audun Eivindson. Vi får tro at Sigurd Bjørnson er født omkring 1405.

13.7.1434 i Vordingborg (DN I nr 746) er Sigurd Bjørnson kapellan hos kong Erik. Før 13.12.1436 i Oslo (DN VI nr 465) var Sigurd Bjørnson korsbror i Oslo. 22.8.1440 i Oslo (Taranger, 1912, side 188) og 25.11.1440 i Akershus (DN V nr 700) var Sigurd Bjørnson prost i Bergen og medlem av riksrådet. I 1447 (Klevenfeldt 54 I.5.B. VI nr 220) var Sigurd Bjørnson kannik i Oslo. Han var nok da trolig kannik både i Oslo og Bergen.

15.10.1453 i Bergen (DN III nr 824) underretter Norges riksråd paven om følgene av at han hadde valgt utlendingen Henrik Kalteison til erkebiskop i Nidaros. De ville at Henrik Kalteison frivillig skulle nedlegge sin verdighet, siden folket var fast bestemt på ikke å anerkjenne ham. De ville heller falle fra (til den gresk ortodokse kjerka?). De forsikret at beskyldningene mot Marcellus var oppdiktet. Blant riksrådene var Syvardi (Sigurd Bjørnson) – utvalgt biskop til Stavanger.

13.5.1454 i Vatikanet (DN XVII nr 609) utnevner paven erkepresten i Oslo Sigvard, - til biskop i Stavanger. Paven skrev at han gjorde det selv om at han ikke ønsket Sigurd. Sigurd var valgt av domkapitlet, etter den avdøde biskop Gunnar. 13.5.1454 i Rom (DN XVII nr 608 og DN IV nr 933) anbefalte paven til kongens bekreftelse at erkeprest i Oslo Sigvard Bjørnson skulle bli biskop i Stavanger. Grunnen til at paven ikke ønsket Sigurd vet vi ikke, men kan det være brevet av 15.10.1453 - der Sigurd var med og klager på pavens valg av erkebiskop. 18.5.1454 i Vatikanet (DN XVII nr 610) bevilger paven en søknad fra Trond Kjetilson - kannik i Stavanger, om å få Tune prestegjeld i Oslo bispedømme og sankt Nicolai alteret i Oslo domkjerke som ble ledige da Sigvard ble biskop i Stavanger, - mot å oppgi soknekjerka i Vinje (Suldal). Dette dokumentet beskriver de stillingene som Sigurd hadde. En kan da spør seg selv hvorfor en prest på Østlandet blir valgt til biskop i Stavanger. Det kan ha vært hans personlige kvaliteter, men kanskje mer trolig slektskap.

Vi møter Sigurd så som biskop i en del brev: 19.8.1455 i Oslo (DN XXI nr 478), 31.8.1456 i Bergen (DN VI nr 552), 30.7.1457 i Aurdal i Valdres (DN I nr 842), 19.1.1458 i Skara (DN III nr 842), 21.1.1458 i Skara (DN IV nr 941 og DN XIII nr 126), 19.8.1458 i København (DN XVI nr 200), i 1459 (Hodne, 1986, side 250), og 21.8.1460 eller 1461 i Oslo? (DN II nr 833).

Biskop Sigurd kan også knyttes til eiendomshandel, men på langt nær så mange som sine to forgjengere. 29.4.1457 i Stavanger (DN XXI nr 483) kunngjør biskop Sigurd i Stavanger at biskop Audun hadde solgt Osmund Areson gården Apeland i Gjerstad sokn. 4.3.1461 i Stavanger (DN IV nr 949) pantsatte Øystein Askelson til biskop Sigurd i Stavanger sin gård Åmsland i Tonstad for fire mark gull i bøter for udåd mot sin sokneprest og for hor. 4.7.1467 i Stavanger (DN XV nr 91) ble det makeskiftet som biskop Sigurd (Bjørnson) gjorde med Tore på Berge i Høle stadfestet. Tore fikk en del av Haukelid i Høle og Stavangers bispestol en del i Holte i Strand. Når makeskiftet ble gjort ble ikke oppgitt.

Sigurd Bjørnsen hadde et seglmerke som har vært tolket som en hummerklo eller som et fuglenebb. Faye (1867, side 101) og Brøgger (1915, side 222) skrev at biskop Sigurd hadde en hummerklo i sitt segl. Valand (1963a, side 16) mente at det var et fuglenebb. Munthe (1835, side 343) mente at væpneren Asgaut Bjørnson – ut fra sitt seglmerke kunne være bror til Sigurd Bjørnson. Asgaut Bjørnson er kjent i et dokument fra 1452 (DN XI nr 174).

Figur 10: Seglet til Asgaut Bjørnson i 1452 (Munthe, 1835, figur 61) og Sigurd Bjørnsons segl fra 1447 (etter Klevenfeldt 54. I.5. B nr 520). Videre Erichsens (PA 110, pakke 20, side 233) avtegning av Sigurd Bjørnsons segl, som han oppgir er fra 1447 og 1458.

Høsten 1463 (DN XVII nr 1081) skrev kong Kristian til paven at biskop Sigurd var død. Sigurd døde nok da i 1462 eller 1463. Sigurd må en kunne si var en rimelig anonym biskop. Han fikk heller ikke noen lang periode som biskop.

Alf Torgardson

Brøgger (1915, side 225) og Kolsrud (1925, side 59) skrev at faren var Torgar Alfson til Fole - rådmann i Tønsberg. Hva som er kildegrunnlaget er ukjent for meg.

I 1422 (Lange, 1852, side 75) ble Alverus Torgardi innmatrikulert ved universitet i Rostock. 4.8.1433 på Elin (DN I nr 743) var Alf Torgardson vitne. I 1437 (Kolsrud, 1925 side 59) besøkte han kjerkemøtet i Basel, som en av to utsendinger fra Norge. Trolig var det biskop Audun Eivindson i Stavanger som betalte reisen (jamfør DN IV nr 863). I 1442 (Kolsrud, 1925, side 59) ble broren Gunnar Torgardson biskop i Hamar.

Alf Torgautson var prost i Apostelkjerka i Bergen og riksråd i 1441 (Faye, 1867, side 102), i 1442 (NM I, side 569), i et dokument som er fra perioden 1442-1450 (NM I, side 572), 4.12.1444 i København (DN VIII nr 324) og i 1450 i Bergen (Munthe, 1836, side 344-346).

1.2.1454 i Bergen (DN IV nr 931 jamfør DN IV nr 986) pantsette Eilif (Jonson) Hjerne gården Lund på Stjernerøy til prosten ved Apostelkjerka Alf Torgardson.

Høsten 1463 (DN XVII nr 1081) anbefaler kong Kristian I til paven den norske magister kappelanen Alv (”Adolphum”) fra Bergen som biskop i Stavanger etter Sigurd som var død. 29.9.1463 i Bergen (DN I nr 864) var Alf Torgardson - prost i Bergen og electus i Stavanger blant vitnene ved en eiendomshandel. 10.11.1463 i Rom (DN XVII nr 1082) utnevner paven Alv til biskop i Stavanger.

6.3.1464 (Johnsen med flere, 1918, side 467) omtaler biskop Jon i Skålholt seg som ”prelatus ecclesie Stavangrensis” – utvalgt til biskop i Stavanger. Det har da vært to mann som anså seg selv som utvalgt til biskop i Stavanger. Det kan være at kannikene i Stavanger har valgt Jon, men at paven bestemte noe annet. Vi ser også at det går lang tid før biskop Audun får betalt sine gebyrer til paven. Det kan også ha sin årsak i usikkerheter i hvem som egentlig skulle bli ny biskop i Stavanger, eller at Alv har mistet stillingen som følge av manglende betaling av avgiftene. 19.4.1464 i Rom (DN XVII nr 1084) forplikter Alv - utvalgt biskop av Stavanger, seg til at betale hovedavgiften og de fem mindre avgifter til kammeret og kardinalkollegiet. 13.8.1464 i Rom (DN XVII nr 666) mottar den pavelige skattmester hovedavgiften til kammeret av den utvalgte biskop Alv av Stavanger. 2.5.1466 i Rom (DN XVII nr 1086) betaler biskop Alv av ”Stavanger i Irland" (!) hovedavgiften og de fem mindre avgifter til det pavelige kammer og kardinalkollegiet. Geografikunnskapene i Roma var nok mangelfulle.

6.10.1466 (Faye, 1867, side 103 – med referanse til Lange, side 575) beseglet han et makeskiftedokument. 4.7.1467 i Stavanger (DN XV nr 91) stadfester biskop Alf (Torgardson) det makeskiftet, som hans formann biskop Sigurd (Bjørnson) gjorde med Tore på Berge i Høle sokn. 9.9.1467 i Eik i Sokndal (DN IV nr 963) kvitterer biskop Alf Asbjørn Leifson for regnskapet som kjerkeombudsmann. 11.9.1468 i Sokndal (DN XII nr 237) kunngjør biskop Alf i Stavanger at han tillot soknepresten i Sokndal Torleif Gunnarson å gjøre et makeskifte. 8.9.1476 i Valle (DN XV nr 101) kvitterer biskop Alf (Torgardson) Tore Aslakson for tre års kjerkeombud over Spangereids kjerke.

I 1477 (Faye, 1867, side 103 med referanse til ”Nor III, 3.63” og Brøgger, 1915, side 226) hadde hanseatene tatt livet av ni av biskop (Alfs) menn. 13.7.1478 (DRA, Langebæk, XIV, B12) var Alf Torgardson i Oslo.

27.10.1478 i Stavanger (DN IV nr 987) skrev biskop Alf sitt testamente. Han ga gaver for sin grav og sjelemesser i domkjerka, samt fordelte sitt bo. Mellom mottakerne av gavene finner vi alteret for døperen Johannes som fikk Ormstad i Eigersund og Lund i Stjernerøy - med forutsetning av at presten ved alteret hadde to messer hver uke for hans sjel. Alfs søster hustru Margareta Torgardatter fikk tre spenner og en sølvskål hvor sankt Olavs bilde var inngravert. Amund Jonson Alfs søstersønn fikk et sølvbeslått horn som kalles Tjellen og en sølvskål som han fikk av sin bror biskopen i Hamar (Gunnar Torgardson). Presten Guttorm (Guttorm Monsson) - Alfs frende fikk en sølvskål.

Med bakgrunn i testamentet kan en også sette opp følgende slektstavle. Hvordan slektskapet var med Guttorm Monsson er ukjent. Det som er i parentes er fra andre kilder:

Figur 11: Slektstavle for biskop Alf Torgardson i Stavanger.

25.8.1481 fikk Stavanger en ny biskop. Alf Torgardson var nok da død.

Alf Torgardson eide altså Lund i Stjernerøy (1454 og 1478) og Årstad i Egersund (1478).

Han ga det bort ved sitt testament. Det er ikke noe som tyder på at han hadde livsarvinger. Årstad ser vi var i privat eie hundre år senere. Det kan da være at Alf bare eide en del av Årstad.

Figur 12: Seglet til Alf Torgardson som prost i Bergen i 1450 (etter DRA, Klevenfeldt, privatarkiv). Brøgger (1915, side 225) skrev at seglet til Alf Torgardson var et kronet mannshode omgitt av en krans med vekselvis roser og oksehoder. Mens Klevenfeldt har tegnet det uten oksehoder.

Eilif Jonson

Kolsrud (1925, side 59) skrev at Eilif Jonson var søstersønn til Alf Torgardson. Han er trolig bror til Amund Jonson, som vi kjenner fra testamentet til Alf Torgardson (Munthe, 1836, side 608) – se figur 11.

25.5.1458 (Lange, 1852, side 77) ble ”Elavus Johannis” innrullert ved universitetet i Rostock. Det var trolig Eilif Jonson. Vi kan gjette på at han da var omkring 25 år gammel. I 1475 (DRA, Langebæk, XIV, B12) er Eilif Jonson omtalt som mester Eilif. Han tok da trolig magistergraden i Rostock. 1.12.1471 i Balke (DN I nr 895) kunngjør to lagrettemenn på Toten, at mester Eilif (Jonson) stevnet Lasse Mus til Hamar for gården Teksnes i Våler, samt for hovedtiende og kosthold. I perioden 1471 til 1480 eller 1481 (Munthe, 1836, side 608) var Eilif Jonson kannik på Hamar. Han var også (Kolsrud, 1925, side 60) sokneprest på Hov på Toten i 1470-årene.

Vi møter Eilif Jonson som riksråd: 25.8.1481 i Bergen (DN V nr 9l5), i juli og august 1482 (Faye, 1867, side 104) og 25.7.1489 i København (DN II nr 955) og i 1498 i København (Faye, 1867, side 106).

Eilif kom fort i konflikt med sine kanniker, og snart også med folk i Agder. 8.4.1483 i Lødebek (DN IV nr 994) falt det dom mellom biskop Eilif og domkapitlet om Lødebek med kvernhus i Vår Frues sokn. Det ble tildømt biskopen. 31.7.1486 i Bergen (DN I nr 951) forlikte erkebiskop Gaute seg med folkene på Agder, som ved to ombudsmenn hadde klaget over geistligheten. Biskop Eilif signerer brevet.

3.8.1487 i Bjelland (DN XV nr 110) kvitterer biskop Eilif for et regnskap. 20.8.1492 uten at sted er oppgitt (DN I nr 975) kunngjør biskop Eilif at Gunnulf Olavson på egne, konas og barns vegne har søkt og fått hans tilgivelse, fordi de ikke hadde gravet opp den fredløse Sveinung Aslakson av kjerkegården, slik at liket nå må bli liggende. Likeledes gjorde de opp biskopens krav på landskyld.

23.2.1494 i Oslo (DN II nr 978) gir væpneren Mons Peterson på sin hustrus Greta Heynesdatter vegne Henrik Kummedike sin fullmakt å innkreve 1400 stykker gull og 112 nobler hos biskop Eilif i Stavanger og to kister med klær hos rådmann Erik Erikson. Hermann Kremer - borger i Oslo, hadde gitt dem i forvaring, før reisen til Skottland hvor han omkom.

I 1502 (Hodne, 1986, side 250) skrev biskop Eilif et brev om et makeskifte i Vanse. 14.6.1503 (KA, regeste) stadfestet biskop Eilif et jordskifte. 13.9.1507 i Bergen (DN XXI nr 700) skrev blant annet biskop Eiliv et brev om Nonneseter kloster. Fra 1508 i Bygland (DN V nr 1003) kjenner vi et dokument, som er en del skadet, slik at en ikke kan lese all teksten. En kan likevel lese at gården Fjelestad ble pantsatt til biskop Eilif.

I 1508? i Oslo (DN VI nr 649) ble det satt opp et testament. Det er sterkt ødelagt. Utgiverne av Diplomatarium Norvegicum mente likevel at det kunne være testamentet til Eilif Jonson. Daae (1899, side 260) og Brøgger (1925, side 229) avviser imidlertid at det kan være rett. Ingen av de personene en skulle forvente å finne i testamentet stemmer med det vi ellers vet om slekten til Eilif Jonson.

Figur 13: Slektstavle for biskop Eilif Jonson i Stavanger – jamfør også figur 11. Faye (1867, side 104) skrev at biskop Eilif Jonson var sønn til Jon Amundson på Evje og Margrete Torgautsdatter. Vigerust (1999a, side 26) skrev at biskop Eilif Jonson var sønn til Jon Eilifson på Evje (nevnt 1436-1471) og Margrete Torgautsdatter av ”Fåle”-slekten (nevnt i 1478). Farfaren var Eiliv Torgautson på Evje (nevnt 1388-1422) og Gunhild Sigurdsdatter (Bolt). Oldefaren var Torgaut Jonson (nevnt 1350-1373) og tippoldefaren Jon Smør (nevnt 1320-1350).

13.4.1511 i Kvislen (DN III nr 1051) kvitterte biskop Eilif i Stavanger Asle Haldorson for hans ombud som verge for Hol kjerke (i Hallingdal).

9.5.1513 i Vatikanet (DN XVII nr 808) utnevner paven Hoskuld til biskop av Stavanger. Eilif Jonson må en da tro er død mellom 15.7.1512 og 9.5.1513.

I 1543 i Stavanger (DN XVI nr 611) bevitnet seks menn at avdøde biskop Eilif (Jonson) gjorde makeskifte med Gunnar Gunnarson slik at Eilif fikk halvdelen av gården Idsø i Strand, mens Gunnar fikk Gjøse med Tou ødegårder i Høle sokn. Når dette skjedde får vi ikke vite.

15.7.1512 Stavanger (DN I nr 1035) ga biskop Eilif (Jonson) Jon Eilifson og hans hustru Sigrid Endridsdatter og deres ekte barn sitt arvegods. Det var hele Evje og Evje gods i Rygge, med unntak av Rodestad i Råde. Det skal Stavanger domkjerke ha inntil de 300 danske mark som Jon lånte, er betalte av landskylden. Videre erkjenner biskopen at Jon Eilifsons ekte barn var hans nærmeste arvinger. 15.12.1494 (Jørgensen og Saletnich, 1999, side 61) gir pavestolen sin tilgivelse til presten Jon Eilifson i Stavanger bispedømme. Han hadde drept presten Peter Olavson. Det kan ha vært sønnen til biskop Eiliv, men som Jørgensen og Saletnich skrev er det nok lite trolig. 1.8.1514 i Oslo (DN I nr 1043) ble Evje gård og gods delt mellom hustru Anna (Ottesdatter) - Amund Jonsons enke, og Jon Eilifson, uekte sønn av biskop Eilif Jonson i Stavanger. I august 1515 i København (DN VII nr 539) omtales adelsmannen Johannes Elaui (Jon Eilifson?) i et brev. I Bergen høsten 1519-vår 1520 (DN XXII nr 123) satt Jon Eilivson fanget i Bergen. Han skrev til kongen. Allmuen i Ryfylke ba ham om at reise til kongen for å få nedsatt skattene. På veien til kongen ble han arrestert. En gang i perioden oktober 1519 til sommeren 1520 (DN XXII nr 125) hadde Jon Eilifson kongens brev på at bare kongen eller den kongen selv befaler skal dømme ham. Jon Eilifson døde i Bergen (DN I nr 1075) og trolig ble halvdelen av hans eiendeler tildømt kongen. Vi ser at kongen også overtok halvdelen av Evjegodset (DN I nr 1075). Det er da rimelig å tro at han har blitt dømt til døden, men uten at det er noen samtidige kilder som bekrefter det. Hvem som var mor til Jon Eilifson er ukjent.

Figur 14: Seglet til Eilif Jonson (Munthe, 1835, side 346 nr 82). Det ble ikke oppgitt når han brukte seglet.

Hoskild Hoskildson

Det er skrevet en god del om Hoskild, som ble den siste katolske biskopen i Stavanger før reformasjonen. Den mest omfattende og beste sammenstillingen finner en hos Kurseth (1985).

Hoskild Hoskildson skrev navnet sitt på ulike måter. Vi ser også at andre bruker ulike skriveformer. Det han bruker mest er Hoskild og på latin Oskoldus. I den eldste kilden vi har ble navnet skrevet som Eschildus Eschildi. Det kan tolkes som Eskild Eskildson eller Aslak Aslakson. Vi ser blant annet at erkebiskop Aslak Bolt skrev navnet sitt som Eskildus når han skrev det på latin. Når en så skal prøve å finne faren, - har en i utgangspunktet et stort utvalg med navn en bør sjekke.

Vi ser også at Hoskuld brukte bokstavene ”qS” i sitt segl. Det kan bety Oskulds-Son, men S-en kan her hvor det bare er to bokstaver - også vise til et familienavn. 11.8.1491 (Lange, 1852, side 80) ble ”Eschildus Eschildi” fra Norge innmatrikulert ved universitetet i Rostock. Med bakgrunn i at Hoskuld Hoskuldson ble immatrikulert ved Universitetet i Rostock i 1491, mente Kurseth så at Hoskuld kunne være om lag 25 år – og dermed født omkring 1466. 15.7.1512 Stavanger (DN I nr 1035) var erkedegnen mester Hoskold Hoskuldson vitne. Når han er omtalt som ”mester” viser det til at han hadde tatt magistergrad – da trolig i Rostock.

Kurseth (1985) skriver at de fleste norske biskopene på 1400- og 1500-tallet ble rekruttert fra et knapeadels- eller bondeadelsskikt. Hun mente derfor at det var grunn til å tro at Hoskuld Hoskuldson også kom fra dette skiktet. Navnet Hoskuld forekommer i noen dokumenter på Østlandet i perioden 1420-1520. Kurseth viser til at Gustav Indrebø (Norsk målsoga, side 201) skrev at Hoskuld har mange ”norskheter” og merker fra talemålet i Stavanger. Kurseth viser til Egil Pettersen (Språkbryting i Vest-Norge, 1450-1550) som mente at en måtte være forsiktige med å slutte med grunnlag i skriftspråket til talemålet, men mente at Hoskuld hadde målmerker fra Ryfylke. I et brev fra Egil Pettersen (av 14.3.1983) til Unni Kurseth skrev han at antakelsen om at Hoskuld Hoskuldson var fra en lavadelig slekt fra Ryfylke var rimelig.

Eide så biskop Hoskuld Hoskuldson noe jord? Jeg har prøvd å lete i kildene jeg har, og funnet følgende steder der Hoskuld kan ha eid jord:

i) I 1521 (NRJ II side 630) hadde biskopen i Stavanger en gård på Strandsida i Bergen. 18.11.1529 i Stavanger (DN III nr 1121) skrev biskop Hoskuld til Eske Bilde om en konflikt om Stavanger domkirkes tomt i Bergen. 27.11.1536 (DN XII nr 568) omtales biskop Oskulds herberge i Bergen. Stavangerbiskopen hadde alt i 1472 en eiendom i Bergen (Lorentzen, 1952, side 260). Dersom det var den samme eiendommen så var det ikke Hoskild sin private eiendom.

ii) 24.11.1533 (Kurseth, 1985, side 52) skrev Hoskild til Eske Bille. Brevet er skrevet på hans gård Bru. Daae (1899, side 284) skrev at biskopene i Stavanger skrev flere dokumenter på Bru. Han skriver at det har vært gjettet på at Bru kunne være biskopenes feriested. Bru var senere i kongens eie, og ble forlent bort i andre halvdel av 1500-tallet. Tidlig på 1600-tallet eide bispestolen i Bru (Kiellands samlinger pakke 11-2). Det kan være at Bru ble ekspropriert etter Hoskilds død, men også at det var bispeembetets eiendom. Jeg har likevel ikke klart å finne at noen av de andre biskopene skrev noe brev på Bru! Det er også en Bro i Kinn i Sunnfjord som biskopen i Bergen eide (jamfør DN IV nr 1086 og DN XVI nr 303). Det kan være at Daae har vist til feil gård.

iii) I 1537 i Stavanger (DN VI nr 733) ga biskop Hoskild tilbake til Geirlaug Sveinsdatter hennes odel i gårdene Ask og Vodle (Vaule) i Ryfylke, som han en tid har hatt i sin besittelse. Igjen er det uvisst om det var noe Hoskild hadde i funksjon av biskop eller privat. Både Ask og Vaule er kjent i flere dokumenter – se under Geirlaug Sveinsdatter.

iv) 13.7.1561 i Loga i Feda (KA, regeste) innløste Stig Bagge Brynjulf Ulfson odel i Loga fra Biskop Hoskuld i Stavanger. 8.2.1562 (KA, regeste) ble det vitnet at Bjørn Åsulfson ble truet til å gi Hoskuld gården Loga. Trolig hadde Hoskuld da fått Loga og vi kan ikke bruke det i letingen etter hans slekt.

v) 8.8.1607 (NHD for 1607, side 83-85) var det en sak om en tomt i Stavanger. Biskop Hoskuld hadde hatt en smie og et naust. Det ble da oppgitt at Tord Rod, hadde tatt alt som lå under biskopen og lagt det under kongen. Igjen er det uvisst om det er i funksjon av biskop eller som biskop at Hoskuld eide dette. Her er det nok mest trolig at det er i funksjon av biskop, men uten at vi kan være helt sikre.

Konklusjonen i forhold til spørsmålet om biskop Hoskuld Hoskuldson eide noe jord er usikkert.

9.5.1513 i Vatikanet (DN XVII nr 808) utnevner paven den tidligere erkedegn i Stavanger - Hoskuld, til biskop av Stavanger. Kannikene hadde valgt ham til sin biskop. 16.6.1513 i Rom (DN XVII nr 1175) forplikter den utvalgte biskop Oskoldus, seg til å betale hovedavgiften og de fem mindre avgifter til kammeret og kardinalkollegiet. 19.6.1513 i Rom (DN IV nr 1062) ble Hoskold viet til biskop av Stavanger av erkebiskop Jeremias av Krain.

Vi møter Hoskuld i en del dokumenter som administrator og biskop i sitt bispedømme: ca. 6.12. - en gang mellom 1513 og 1537 (DN XXI nr 832) og 26.3.1514 i Gjerstad (DN XXI nr 716) og 2.7.1517 i Stavanger (DN IV nr 1074).

Hoskuld møtte også opp på møter mellom biskopene. 12.7.1514 i Oslo (DN I nr 1040) og i begynnelsen av 1522 i Bergen (Faye, 1867, side 110).

Vi møter også Hoskuld som riksråd i perioden fram til 1523: i 1514 i Oslo (NM I side 141), 29.7.1515 i København (Kjellberg, 1995, side 79-80), 16.8.1515 i København (Reitzel-Nielsen, 1978, side 149) og 18.8.1515 i København (DN VI nr 659). Det norske riksrådet ble ikke innkalt til møter i 1514 og 1523. De møtene som var – ble altså avholdt i København.

Hoskuld kom tidlig ut i en alvorlig strid med abbeden på Utstein kloster. I august 1515 i København (DN VII nr 539, Lange, 1856, side 384-386 og Kurseth, 1985, side 44) kunngjør abbed Henrik Benediktson i Utstein, på latin alle de forfølgelser, som han og hans kloster hadde lidd på grunn av biskop Hoskuld i Stavanger, og som han nå påtaler. Brevet var trolig til paven (Lange, 1856, side 384). I august 1515 i København (DN VII nr 540) beklager abbed Henrik av Utstein seg for kong Kristian II over den behandling, han og hans kloster hadde lidd av biskop Hoskuld. Henrik var blitt ført til Stavanger og satt ”i tårn og jern” i blodig tilstand. Hoskuld hadde beskyldt Henrik for å være kjetter. Han sendte også sine folk til Utstein og arresterte en kvinne. Han torturerte henne og fikk henne til å lyve på Henrik og seg selv. Så sendte han kvinnen til Sverige. 24.8.1515 (DN I nr 1047) påla kongen seks geistlige å dømme i tvisten mellom biskop Hoskold og abbed Henrik av Utstein. Vi kjenner ikke hva dommen gikk ut på.

Omkring 1.10.1519 (Kjellberg, 1995, side 128) ble biskopen i Stavanger bedt om å betale for 40 krigsfolk. I skattelista for 1519-20 (NRJ II side 547-548) står det at Jørgen Hansson på Bergenhus fikk kjøtt og saltede oksehuder fra åtte naut fra biskopen i Stavanger. I et brev mellom oktober 1519 og sommeren 1520 (DN XXII nr 126) ba Jørgen (Hansson) i Bergen om at kongen ikke avgjorde striden med Hoskuld før han hadde fått anledning til å forklare seg. Hoskild hadde da klaget til kongen over Jørgen. Hva striden gikk ut på vet vi ikke, men Hoskuld klarte altså i sine første år å legge seg ut med både abbeden på Utstein og med lensherren på Bergenhus. Skal en gjette på årsakene til striden med Jørgen Hansson, kan det være henrettelsen av Jon Eilivson, som var sønn til den tidligere biskop Eilif Jonson. Det kan også være knyttet mot saken om Orm Erikson, som var i slekt med Hoskuld.

25.7.1521 i Stavanger (DN III nr 1085) ber biskop Hoskuld i Stavanger kong Kristian II om friheter og beskyttelsesbrev for sin kjerke, som var forfalt på grunn av pest og høy dødelighet.

29.5.1522 (NRJ III side 477) ble det sendt brev fra Bergenhus til biskopen i Stavanger. 5.8.1523 i Roskilde (DN XII nr 299) anmoder Kong Frederik I blant annet biskop Hoskold i Stavanger om å slutte seg til hans parti og påvirke innbyggerne i Norge til å velge ham til konge, slik det var gjort i Danmark. De skulle i så fall beholde sine bispedømmer og få nye forleninger. 29.12.1523 (DN V nr 1039) var biskop Hoskold i Bergen. Samme år ser vi at (Knudsen, 1836, side 328-329) biskopen i Stavanger hadde forlening med Midtsyssel og Råbyggelaget. Det vil si Setesdalen med omliggende områder. Han er ikke ført med noen avgift og hadde det nok da avgiftsfritt. Henrik Krummedike hadde hatt disse lenene tidligere (Brøgger, 1915, side 236).

15.6.1524 i København (DN VII nr 580) utnevner kong Frederik (I) riksrådene erkebiskop Olav av Trondheim, biskop Hoskuld, Olav - utvalgt biskop av Bergen, samt Vincents Lunge til å være stattholdere i Norge nord for Lindesnes. 5.8.1524 i Bergen (DN IX nr 532) sier det norske riksrådet med blant annet Hoskuld, opp troskapen til kong Kristian II. Riksrådet vil nå velge en ny konge.

Vi finner så Hoskuld i noen riksrådsmøter: 9.8.1524 i Bergen (DN VI nr 696), 20.8.1524 i Bergen (DN XXII nr 130), 22.8.1524 i Bergen (DN XVIII nr 294), 23.8.1524 Bergen (DN I nr 1067), 23.8.1524 i Bergen (DN IX nr 534), 3.9.1524 (DN VII nr 591) og 24.11.1524 i Riberhus (DN VII nr 594). 21.3.1528 i Gottorp (DN IV nr 1090) tar den utvalgte konge Frederik I biskop Hoskold, hans kjerke, folk og gods i kongelig vern.

Høsten 1526 (DN IX nr 572) klaget Vincents Lunge på Erik Ormson. Hadde det ikke blant annet vært for biskopen av Stavanger, så hadde Erik blitt stilt for retten. Hoskild har da holdt en vernende hånd over Erik Ormson. 23.6.1529 Stavanger (DN II nr 1093) anmoder biskop Hoskold Esge Bilde om å betro den nye lagmann i Ryfylke Nils (Klausson) jude også Agder lagstol, som allmuen der ønsket. Hoskild ber Esge også holde den fordømte vanntro og Lutheri ute av stiftet. Det virket ikke som om Hoskild støttet opp under Erik Ormsons ønske om å bli lagmann.

Fra 1529 kommer Stavanger og biskop Hoskuld i en krigsliknende situasjon. Den tidligere kongen Christian II setter i gang plyndringer i sitt gamle rike, siktemålet var å overta som konge igjen. På denne tiden begynner også tilhengerne av Luthers lære å gjøre seg gjeldene. Vi ser at Hoskuld klager på dem (DN II nr 1093, DN XXII nr 210, DN VIII nr 650 og DN XXII nr 153). Folkene til kong Christian II lå med skip sør på landet. 28.5.1529 i Bergenhus (DN XIII nr 524) melder Esge Bilde til biskop (Høskuld) sin ankomst til Bergenhus, hvor han skal være kongelig befalingsmann. Han ber biskopen om å stå ham bistå ham. 7.2.1530 i Stavanger (DN IX nr 653) forklarer biskop Hoskuld til Esge Bilde, at han ikke kan sende folk til Lista. Han omtaler sin uenighet med Mogens Gyldenstjerne. Videre forteller han om kong Kristian II’s forventede angrep. Han sender med Tord Rød en del sølv. 8.3.1530 (DN XXII nr 153) takker biskop Hoskild for advarselen om fiendtlige angrep. Han har pålagt fogden å stille med vakt på vetene. 8.6.1530 i Stavanger (DN VIII nr 633) bekrefter biskop Høskuld å ha mottatt Esge Bildes brev om sjørøverne som hadde angrepet fogden Stig Bagge. De hadde nå dratt sørpå. Omkring 1530 (DN VIII nr 639) ble det laget en opptegnelse på hva kong Kristian II’s tilhengere hadde tatt fra blant annet biskop (Hoskold). 11.11. i 1526, 1530 eller 1531? på Lista (DN XV nr 322) beklager presten Andreas Laurensson seg for biskop Hoskuld. Kong Kristians folk hadde fratatt ham all den mat og øl han hadde gjort klart til biskopens ankomst, samt hans egen vinterkost.

6.8.1530 i Kallundborg (DN IV nr 1093) tar kong Frederik I biskop Hoskold, hans kjerke, domkapitlet, folk og gods i kongelig vern, samt stadfester alle av tidligere privilegier, til landbol, all leie for småfiske, store fiskevann, jorder, laksefiske, skoger og alt annet gods som tilhørte Stavanger domkjerke.

15.7.1531 (DN VIII nr 649, jamfør DN VII nr 686 og DN VIII nr 650) var biskop Høskuld i København. 4.12.1531 (DN XXII nr 200) skrev Hoskild at han har vært på reise til Agder. Det kan ha vært på veien hjem fra København. 6. eller 7.2.1532 (DN XXII nr 203) skrev Hoskild at han har gitt penger og annet til kong Kristians høvedsmann Mikkel Jude. Det var ikke for å støtte kong Kristian, men av frykt for skipene under sin reise til Agder året før.

I første halvår 1532 har vi en lang rekke med brev til og fra biskop Hoskuld om striden og krigshandlingene da kong Kristian (II) prøvde å ta kontrollen over Norge. Partene prøvde å få med seg Hoskuld på sin side, men han ønsket ikke å være part i stridene. Det var: 14.2.1532 i Stavanger (DN XVI nr 551), 16.2.1532 i Lungegård (DN XVI nr 552), 17.2.1532 i Bergen (DN XVI nr 553), 20.2.1532 i Bergenhus (DN XIII nr 586), palmesøndag 1532 (Brøgger, 1915, side 246), 10.5.1532? i Stavanger (DN XVI nr 556), 12.6.1532 (DN XXII nr 207) og 6.7.1532 i Stavanger (DN IX nr 704). I juli 1532 ble kong Kristian (II) tatt til fange og satt i fengsel i København. De som hadde støttet kong Kristian - som erkebiskopen, kom svekket ut av maktkampen. Hoskuld som ikke ville ta stilling striden, fikk et forklaringsproblem de neste årene. Høsten 1532 og i 1533 ble det skrevet en rekke brev om Hoskuld, samt til og fra Hoskuld, der han måtte forklare seg: 17.10.1532 (DN XXII nr 220), 18.10.1532 (Kurseth, 1985, side 147), 4.3.1533 (DN XXII nr 233), 29.3.1533 (DN XXII nr 237), 30.3.1533 (DN XXII nr 238), 4.4.1533 i Stavanger (DN XVI nr 557), 1.8.1533 i Hamar (DN X nr 665) og 24.11.1533 på Bru (Kurseth, 1985, side 52).

Vi møter så Hoskuld i noen dokumenter til som biskop og riksråd: 29.9.1533 i Oslo (Kjellberg, 1995, side 361), 19.4.1534 (Kurseth, 1985, side 55-56) og 5.4.1535 i Stavanger (DN X nr 681, jamfør DN XI nr 613).

Vi får så et nytt kongevalg og igjen er Hoskuld utenfor. 8.5.1536 i Bergenhus (DN XII nr 565) skrev Eske Bilde at hele det norske riksrådet har valgt Kristian (III) til konge. Unntaket er biskop Hoskuld - som ikke hadde uttalt seg. 20.5.1536 i Stavanger (DN XXII nr 294) skrev Hoskild til Eske Bille. Han kan ikke komme til Bergen på grunn av dårlig helse. 28.5.1536 (DN XXII nr 298) forkynte Nils Klausson kong Kristians brev for Hoskuld. 1., 14. og 23.6.1536 i Bergen (Kjellberg, 1995, side 387) var Oskuld med og hyllet kong Kristian III som norsk konge. Deretter reiste han nok hjem igjen. 19.7.1536 i Stavanger (DN XXII nr 317) skrev Hoskild til Eske Bille. Han kan ikke komme til Bergen igjen på grunn av dårlig helse. 27.11.1536 i Stavanger (DN XXII nr 340) vitnet Tord Rodt og Nils Klausson at biskop Hoskild støttet kong Fredriks sønn Kristian (III). 27.11.1536 i biskop Oskulds herberge i Bergen (DN XII nr 568) kunngjør Hoskuld med flere at de i striden mellom kong Kristian og erkebiskop Olav hadde pålagt Esge Bilde å holde Bergenhus slott til kongen.

I 1537 møter vi så Hoskuld i noen få dokumenter. 12.4.1537 (DN XXII nr 376) skrev Jens Jensson skriver i Stavanger til Eske Bille. Han hadde hatt ting på Jæren sammen med lagmannen, men fikk ikke hjelp av Hoskild eller kannikene. 13.5.1537 (DN XXII nr 389) takker Hoskild Eske Bille for å slippe å reise til Bergen. 25.6.1537 (DN XXII nr 398) skrev Hoskild til Eske Bille og sendte ham en gave (en sølvbolle). Det er den siste sikre opplysningen vi har om Hoskuld. 25.6.1537 (DN XXII nr 399) skrev også medlemmene i kapitlet i Stavanger til Eske Bille og sendte ham en gave.

8.8.1607 (NHD for 1607, side 83-85) ble det oppgitt at Tord Rodt hadde fanget Hoskuld, og tatt alt som lå under biskopen og lagt det under kongen. Peder Klausson Friis (1881, side 323) skrev tidlig på 1600-tallet at Hoskuld ble tatt til fange sammen med de andre biskopene i 1536 og døde i Bergen. I november 1536 ser vi at Tord Rodt var hos Hoskuld i Stavanger. Noen dager etter var Hoskuld i Bergen. Det kan være at Hoskuld ble tvunget av Tord Rodt til å bli med til Bergen, men i så fall har han tydeligvis fritt kunne reise hjem igjen. Tord Rodt var på Hamar sommeren 1537, og så seint som 29.7.1537 (Kurseth, 1985, side 159). Dersom sagntradisjonen er rett så må en arrestasjon ha kommet senere. Om Hoskild faktisk ble tatt til fange og sendt til Bergen er ikke helt sikkert. Det kan også være en sammenblanding av sagntradisjonen mellom Hoskuld og saken med Jens Ryan. 16.6.1539 på Bergenhus (DN XIII nr 651) skrev Tord Rodt til kong Kristian III om Kristoffer Trondson og hans overfall på Utstein kloster og Stavanger bispegård ved pinsetid. Bispegården ble forsøkt satt i ild, men uten hell. Ved hjelp av Bergens borgere lykkes det dem å fange et skip ved Lista. Besetning på 23 mann og Jens Ryan satt fanget på Bergenhus, mens Kristoffer Trondson og Lange Hermann kom unna. Jens Ryan vil han la henrette, men spør hva han skal gjøre med folkene. de Fine (1987, side 92 med henvisning til Peder Clausen Friis) skrev at gamle dokumenter ble brent av Thor Roddo (=Tord Rodt). Det kan se ut som om sagntradisjonen har lagt skylden på feil person. Denne saken kan også være tradisjonsgrunnlaget for det Peder Klausson Friis skrev. I 1595 skrev Arild Huitfeldt at Truid Ulfstand førte biskopen av Stavanger til København som fange i 1537. Det skjedde på hjemturen etter at han hadde vært i Trondheim for å fange erkebiskopen. Truid var 3.6.1537 i Trondheim (DN II nr 645) og 31.8.1537 (DN XII nr 581) i Halmstad. Mellom disse to tidspunktene kan han ha vært i Stavanger. Hva som her er rett er vanskelig å slå fast. Flere av de danske biskopene satt fanget i København til de døde. Det kan også være at Huitfeldt forvekslet biskopene i Hamar og Stavanger.

Figur 15: Seglmerket til Hoskuld Hoskuldson i avtegninger fra 1524 (Elgvin, 1956, side 18, Klevenfeldt nr 136 og Kurseth, 1985), Kurseth (1985) og fra 18.11.1529 og 8.6.1530 (KA).

Jens Gregoriusson Riber

Jens Riber ble født i København (Beyer, 1858, side 245). Jens Riber hadde vært i København, Bergen, Færøyene og i København før han kom til Stavanger (Beyer, 1858, side 245). Friis (1881, side 425) og Faye (1867, side 140) skrev at Jens Riber var den første evangeliske biskop på Færøyene i 1540. Han ble røvet av franske sjørøvere flere ganger, og dro så til København. 6.1.1552 (NS, 1852, side 12) kom superintendent Jens Riber med skip til Herøy. Han kom fra Wittenberg, og var på vei til Bergen.

de Fine (1987, side 65) skrev at Jens Riber ble ordinert til biskop i Stavanger i 1557. Den første samtidige kilden vi har om at Jens Riber var superintendent er fra 7.3.1558 (NRR 1, side 240). de Fines opplysning virker likevel rimelig.

Vi kjenner Jens Riber i et relativt lite antall dokumenter. Høsten 1560 (Brandrud, 1901, side 226-227) avsto Jens Riber gårder som tilhørte biskopen, - til presten Kristoffer. I 1562 (Steinnes, 1950, side 127) var Jens Riber dommer i Bergen. 29.7.1563 (Faye, 1867, side 140) var Jens Riber i Bergen på møte i domkapitlet i Bergen. 25.8.1567 (NRR 1, side 569-570) skrev kongen til Jens Gregoriusson (Riber). 21.6.1570 (DN XXII nr 557) har Jens Riber eksaminert og innvidd en prest. I 1570 (DN XVI nr 108) ble det fortalt at Tore Tordsons forfedre allerede i 1439 hadde erklært for kongens ombudsmann og lagmannen i Ryfylke, at de aldri hadde gitt noen del av Underberg (i Strand) til biskopen eller domkjerka i Stavanger. Jens Riber kan da ha gjort krav på eiendommen. På denne tiden ble det satt opp en jordebok for Stavanger bispedømme. Det kan være i den sammenheng at eiendomsretten til Underberge var kommet opp.

I 1563 (NLR III side 26) betalte Jens Riber 41,5 daler og 29 lot sølv i skatt. Det ble da innkrevd en 50% inntektsskatt på grunn av krigen. Han var rik.

30.1.1564 på Bergenhus (Beyer, 1858, side 247-248) skulle Jens Riber og flere andre bidra til ombyggingen av Stavanger domkjerke. 5.5.1564 i København (DN VI nr 801) befaler kong Frederik geistligheten i Stavanger stift å yte katedratikum til domkjerka som nå er svært forfallen. Ytelsen var i flere år ikke betalt. Brevet er nok laget etter ønske fra Jens Riber, og kan være en følge av møtet i Bergen. 12.5.1565 i Stavanger (DN VI nr 803) var Jens Riber med og laget et bekreftelsesbrev av kong Frederik’s brev om katedratikum til Stavanger domkjerke.

26.4.1565 (Beyer, 1858, side 281) ble Jakop Matsson sokneprest til domkjerka utkåret til Jens Ribers ”suffraganeus og visitator” – stedfortreder og ansvarlig for visitaser. Han skulle ha en tredjedel av superintendentens rente. Jens Riber har da ikke vært i stand til å utføre sine plikter. Jakop Matsson døde i 1569. 27.1.1571 (Beyer, 1858, side 397) kom magister Jørgen Erikson til Stavanger som en ny ”hjelpebiskop”, men Jens Riber ville ikke overlate ham noen av sine inntekter så lenge han levde. Om Jørgen Erikson – se nedenfor. 9.8.1571 døde Jens Riber.

Figur 16: Seglet til Jens Gregoriusson Riber 12.5.1565 (KA)

Jørgen Erikson Haderslevenis og Adrian Schjelderup

Jørgen Erikson ble født i 1535 (Erichsen, 1906, side 49 - med kilde i teksten under et portrett i Stavanger domkjerke). Han skrev selv navnet sitt som Jørgen Erikson Haterslevis / Haddenslebien, som kan vise til at han var fra Haderslev på Jylland.

I 1559 (Iversen, 1963 - orasjonen, side 51) var Jørgen Erikson skolemester i Bergen. I april 1562 (Beyer, 1858, side 210) hadde Jakop Kristenson fått kongens brev på Vår Frues prebende i Bergen, som Jørgen Erikson hadde hatt før. Det viste seg senere at han hadde fått det ved å forfalske et dokument. 31.5.1563 (NM I, side 213) fikk Jørgen Erikson dette prebendet tilbake.

23.6.1563 (Beyer, 1858, side 217) døde Helvig som var datter til Jørgen (Erikson).

8.8.1564 (NRR 1 side 428) er Jørgen Erikson kapellan på Bergenhus. Han fikk vår Frues prebende og Hammer sokn. Han skulle studere og måtte selv sørge for kapellan. 29.1.1566 (Beyer, 1858, side 305) ble en mann hengt i Bergen. Så brast tauet. Han falt ned og stakk ut et øye og brakk lårbeinet. Mannen mente at når han hadde fått sin straff en gang, så måtte han få slippe med det. Dessverre så var det ingen slik lov. Han måtte henges igjen og Jørgen Erikson fikk en tøff jobb med at trøste ham.

I perioden 1566-1570 studerte Jørgen Eriksen utenlands. 17.8.1566 (Lampe, 1895, side 160) fikk Jørgen Erikson skattefrihet i to år for at studere i København. Vi ser at han fikk støtte fra Bergen til studiene 30.9.1567 (Beyer, 1858, side 333) og 9.6.1569 (Beyer, 1858, side 357). 4.7.1568 til 10.6.1569 (Kaae, 1976, side 42, 48 og 62) var Jørgen Erikson i Wittenberg. Pinsen 1570 (Lampe, 1895, side 160) var Jørgen Erikson i København. 8.8.1570 (NRR 1 side 662) fikk kanniken i Bergen Jørgen Erikson skattefritak for enda ett år.

2.11.1570 (Beyer, 1858, side 388) ble Jørgen Erikson forlovet med Adrian – datter til superintendent Jens Skjelderup i Bergen. Hans første kone var da død. Denne forbindelsen satte fortgang på karrieren til Jørgen Erikson. 4.11.1570 (Beyer, 1858, side 389) ble Jørgen Erikson kannik i Bergen. 27.1.1571 (Beyer, 1858, side 397) kom mester Jørgen Erikson til Stavanger som ”hjelpebiskop”. Jens Riber ville ikke overlate ham noen av sine inntekter så lenge han levde. 8.5.1571 (Beyer, 1858, side 421) var Jørgen Erikson fortsatt i Stavanger, men Absalon Pederson skrev at han vurderte å dra videre til Danmark for å klage. Han reiste nok så til København ikke lenge etter.

29.7.1571 i København (NRR 1, side 686-690) ble Jørgen Erikson utnevnt til superintendent i Stavanger. Jens Riber kunne på grunn av alderdom og sykdom ikke lengre styre. Jens Riber døde før han fikk vite at han var avsatt. 29.7.1571 (Brandrud, 1901, side 3) ble Jørgen Erikson ordinert til superintendent i Stavanger av superintendent Pål Matsson på Skjælland. 24.8.1571 (Beyer, 1858, side 433) kom Jørgen Erikson fra Danmark. 21.10.1571 (NM bind 1, 1858, side 443) giftet mester Jørgen Erikson seg med Adrian Jensdatter Skjelderup.

Ved tilsettingen skrev kongen også (NRR 1, side 686-687 og 689) at superintendenten skulle ha samme renter som Jon Guttormson hadde i sin tid som superintendent. 29.7.1571 (NRR 1 side 687) fikk Jens Pederson til Bru brev fra kongen om at overlevere biskop Jørgen Erikson gården Frafjord. 16.5.1572 (NRR II side 35) skrev kongen at lagmannen Kristoffer Nilsson skulle overlate Dirdal til Jørgen Erikson. 2.8.1574 (NRR 2, side 133) skrev kongen til Kristoffer Huitfeldt og ba ham ordne opp i en tvist mellom superintendent Jørgen Erikson og Kristen Trane som var fogd ved Utstein kloster. Kristen Trane hadde hatt inntekt av tiende som Jørgen Erikson mente tilhørte superintendenten. 13.5.1574 (NRR II, side 113-114) fikk superintendenten lagt Ladegård til embetet. Det hadde også vært slik i Jon Guttormsons tid. 11.6.1591 (NRR 3, side 185-186) fikk Jørgen Erikson brev fra kongen på at bøndene i stiftet skulle betale kvegtiende og fisketiende. Hver kjerke skulle også betale ham en daler i året. I 1602 (Bakkevik, side 14 og 16) hadde Jørgen Erikson kongens tiende av soknene av Bore, Orre, Klepp, Håland, Tjora, Høyland og Soma prestegjeld på Jæren. I 1602 (Bakkevik) og i 1604-05 (Kiellands samlinger pakke 2) hadde han også kongens tiende av Falnes, Åkra, Ferkingstad, Bokn, Avaldsnes, Torvestad, Skåre, Jelsa, Hjelmeland, Fister, Talgje, Årdal, Strand (?) og Høle. Han hadde altså betydelige inntekter.

I tillegg til sine nye inntekter fikk han også beholde sine gamle. 29.5.1573 (NRR II side 57-58) fikk Jørgen Erikson Vår Frues prebende og Hamre sokn for sin livstid. Det er her trolig tale om to prebender som hørte til domkjerka i Bergen og som han hadde hatt der før han ble superintendent. 10.5.1595 (NRR III side 378) fikk Jørgen Erikson brev fra kongen på at når han døde skulle den ene av hans tre sønner som studerte i København, få Hammers prestegjeld og Jomfru Marias prebende i Bergen som Jørgen hadde nå. I 1600 (Ersland, 1989, side 176) hadde Jørgen Erikson fortsatt jomfru Maria prebendet i Bergen.

Jørgen Erikson måtte også ha en standsmessig bolig. 29.7.1571 i København (NRR 1, side 686-687 og 689) skrev kongen at Kommunsgården i Stavanger skal utlegges til bolig for superintendenten. I tillegg skulle han ha et stykke jord til kålhage. Henrik Brockenhus skulle oppbygge biskopens bolig der kannikenes hus før sto. Boligen skulle holdes ved like av en del av kannikenes renter. 23.5.1572 (Beyer, 1858, side 433 – note 4) kunngjør Henrik Brockenhus at han ikke uten store omkostninger kan bygge en ny bisperesidens på Kommunets tomt. Han har i stedet kjøpt en annen gård til bisperesidens. 14.5.1574 fikk Jørgen Erikson (NRR II side 115-116, jamfør NRR 1 side 686-688) kongelig skjøte på kommunegårdens (kannikenes) grunn. 3.6.1579 (NRR II side 341-342 og Kiellands samlinger) fikk Jørgen Erikson lov til å hogge tømmer i stiftets skoger for å sette opp hus på murene der Kommunshuset tidligere sto på. Det tok altså tid å få bygget en ny bispebolig, og den sto nok ikke ferdig før tidlig på 1580-tallet.

Vi møter Jørgen Erikson som embetsmann i en rekke dokumenter. Først og fremst i møtereferatene i domkapitlet i Stavanger (Brandrud, 1901). Vi møter ham på visitas første gang 22.7.1572 (Brandrud, 1901, side 6). Han var da på visitas i Agder. I 1573 (Maaland, 1981, side 38) arrangerte Jørgen Erikson et kirkemøte i Stavanger. 8.6.1576 (Brandrud, 1901, side 8) kontrollerte Jørgen Erikson at prestene i Lista prosti levde etter kjerkas lære.

13.5.1574 (NRR II side 114-115) fikk Jørgen Erikson gjennom at bondedelen av tienden i stiftet skulle gå til hospitalet og skolen i Stavanger. Han fikk da bøndene mot seg, for dette var penger som tidligere var gått til fattige i hver bygd. Skulle biskopen ta over disse pengene måtte de finansiere fattigvesenet på en annen måte. 12.7.1576 (Friis, 1881, side 226 og 237 samt Langebæk XIV B. Norge) fikk bøndene i stiftet tilbake bondedelen av tienden, men måtte betale ett spann korn i året til skolen i Stavanger. Dette ble vedtatt etter et møte i Skien mellom biskopene, adelen og representanter for bøndene. 16.10.1576 (Langebæk XIV B. Nr 16 Norge) skrev Henrik Brokkenhus og Jørgen Erikson et klagebrev om ordningen til Erik Munk. Bøndene fulgte ikke vedtaket. 2.1.1579 (Langebæk XIV B. Norge) klaget Jørgen Erikson igjen over at bøndene ikke fulgte vedtaket. 11.2.1579 (KA- avskrift) skrev Ludvig Munk til kongen om saken. 10.10.1580 (Langebæk XIV B. Norge) skrev Ludvig Munch til Erik Munch om klagene fra Jørgen Erikson. I 1595 (Friis, 1881, side 239) var Jørgen Erikson i København og tok saken med tienden opp med kongen, og fikk kongens bekreftelse. Det er usikkert hvor mye penger som kom til skolemesteren etter denne ordningen.

Som tidligere var tilstanden til Domkjerka ikke bra og det var behov for penger til opprustning. 2.8.1574 (NRR II side 134-135) skrev kongen at Jørgen Erikson kunne innkreve alle renter og inntekter i ett år framover fra alle kjerkene i stiftet til utbedring av domkjerka.

Jørgen Erikson fikk så langt vi vet trykket fire skrifter (Pontopidan, 1747, side 212, Faye, 1859, vedlegg og Quam, 1968): en gravtale og tre religiøse skrifter. Ett av skriftene er tapt. Quam (1968) påviser at de to andre skriftene i stor grad er avskrifter av eldre forfattere. Det eneste originale er gravtalen etter Elisabet Pedersdatter i 1578.

Jørgen Erikson var en stridig mann og kom i konflikt med flere. Med så mange saker som har karakter av det vi i dag ville kalle arbeidsrettssaker, ville nok de fleste vurdert Jørgen Erikson som en dårlig bedriftsleder. De sakene vi kjenner er:

a) 2.8.1574 (NRR II side 132 og Rørdam, 1895-97, side 219) skrev kongen at det i Stavanger stift var opprør mot Jørgen Erikson. En bonde som het Olav Knutson på Hoffde (på Finnøy – Dahl, 1961, side 8) hadde satt seg opp mot Jørgen Erikson og preket for bøndene.

b) 25.8.1578 (NRR II side 291-292) hadde presten Maurits Nilsson og hans hustru Vibekke Hansdatter fornærmet og kommet med løgner om Jørgen Erikson. Han ble dømt fra sitt embete og Vibekke ble kakstrøket (pisket). De ble også landsforvist.

c) 30.6.1585 (NHD for 1585, side 24) stevnet Jørgen Erikson lagmannen Kosmos Arildson for beskyldninger mot ham selv, hans hustru, hustruens mor med flere. Presten i Stavanger Jørgen (Svendson) og andre hadde også kommet med beskyldninger. Beskyldningene ble lagt døde.

d) 18.7.1594 (Faye, 1867, side 183) fikk han avsatt soknepresten på Lista.

e) 23.9.1594 (Faye, 1867, side 183) fikk soknepresten i Kvinesdal en bot.

f) 11.10.1594 (Faye, 1867, side 183) ble presten Jon Olufson avsatt.

g) 15.11.1594 (Brandrud, 1901, side 76) hadde presten (?) Jens Buch i bryllupet til Robert Skinders datter spottet Jørgen Eriksons datter Susanne. Jens Buch måtte gråtende be om unnskyldning.

h) 18.6.1597 (NHD for 1599, side 40-41) ble Kristen Pederson på Sola avsatt.

i) 17.6.1598 (Brandrud, 1901, side 100-102) til 12.9.1599 (NHD for 1599, side 249-251) var Jørgen Erikson i strid med skolemester Per Henrikson i Stavanger for utilbørlig oppførsel.

j) 3.7.1599 (NHD for 1599, side 28) stevnet Jørgen Erikson prestene Anders Jørgenson Storck og hans medtjener Jakop Klausson. Det ble forlik.

k) 4.7.1599 (NHD for 1599, side 35-41) stevnet Jørgen Erikson presten Kristen Pederson i Stavanger for retten for uskikkelig livsførsel.

l) 17.6.1600 (Brandrud, 1901, side 162) fikk Jørgen Erikson fradømt presten Antonius Franzon i Lund hans stilling.

m) 14.6.1601 (Faye, 1867, side 183) ble to prester på Lista avsatt.

16.3.1594 (Nicolaysen, 1852, side 256) ble det i en trolldomssak i Bergen framlagt et brev fra Jørgen Erikson at Anna Knutsdatter hadde gjort ugudelig signing av (lagmannen) Kosmos (Arildson) sin hustru i Stavanger. Det er den eneste tilfelle hvor vi kan knytte Jørgen Erikson mot en trolldomssak. Jørgen Erikson har nok vært forsiktig i slike saker.

Figur 17: Seglmerket til Jørgen Erikson – tegnet etter seglmerket innmalt på hans portrett.

5.6.1604 døde Jørgen Erikson i Bergen (Faye, 1867, side 195, Lampe, 1895, side 5 og Erichsen, PA 110 nr 46 side 38 – regeste av et brev fra domkapitlet av 29.6.1604). Han var i Bergen i et kjerkemøte. Han ble gravlagt i Stavanger domkjerke.

24.9.1605 (Brandrud, 1901, side 152-154) er det en strid om hvilke renter og rettigheter som tilhører bispestolen og hva Jørgen Eriksons enke og arvinger hadde fått i året etter at Jørgen Erikson døde. Så Jørgen Erikson hadde en enke, men navnet på enka er ikke oppgitt. I et referat fra en sak i 1633 skriver de Fine (1987, side 76) at et vitne fortalte at hun gikk til hustru Barbra, som var biskop Jørgen Eriksens hustru. Med dette som kilde oppgir flere at Barbra Trondsdatter var gift med Jørgen Erikson (Thomle, 1930, side 118, Sollied, 1937, side 59 og Hougen, 1968, side 106). Mens Erichsen la inn en håndskrevet tekst i sin kopi av bind 1 til Samlinger til Stavangers historie (i Stavanger Bibliotek), - at dette var ”åpenbart feil”. Rådstueprotokollen for Stavanger for 1633 er tapt, så vi kan ikke sjekke det de Fine skrev. De Fines referat er det eneste som jeg har funnet som kildegrunnlag for et slikt ekteskap. Opplysningen kan ha vært tilføyd av de Fine selv, som en forklaring på hvem han trodde Barbra Trondsdatter var.

Tveterås (1931, side 24) skrev at Adriane Skjelderup levde flere år etter at Jørgen Erikson døde. Dersom Tveterås sin opplysning er rett, er de Fines opplysning feil. Vi finner også at Barbra Trondsdatter i perioden 1602-09 selv betalte grunnleie til kongen Stavanger hvert år. Det ville hun nok ikke ha gjort om hun var gift. Vi kan likevel se for oss at det er mulig dersom de for eksempel ble gift i mars 1604 og Jørgen Erikson døde i juni 1604. Da blir Tveterås sin opplysning om at Adriane Skjelderup levde flere år etter at Jørgen Erikson døde viktig. Jeg har ikke klart å finne igjen Adriane Skjelderup i de kildene jeg har fra Stavanger.

Bortsett fra farens navn, ekteskapet og at Adriane Skjelderup fødte flere barn vet vi ikke så mye om henne. 23.10.1566 (Beyer, 1858, side 319) var Adriane syk av pest i Bergen, men ble frisk igjen. Broren Otto og søsteren Birgitte døde i pesten. Da foreldrene døde bodde broren Peder hos henne en tid (Aas, 1925, side 58) omkring 1582.

26.7.1627 (Erichsen, 1903, side 148 og Kielland samlinger pakke 2) omtales Jørgen Erikson. Hans Eivind Næss skriver (e-post september 2024) at det er tale om tre brev, og viser til skifte mellom barna til Jørgen Erikson, og at det trolig dreier seg om et makeskiftebrev. Det heter også "skift og byr" i teksten. Det som ble skiftet var:

a) Jens Jørgenson og Susanne Jørgensdatter arvet den store rodegården med bygninger, haugplass og andre ”tilliggelser”,

b) Daniel Jørgenson arvet to bygninger til gaten.

c) Samuel Jørgenson arvet alle de andre våninger og grunner.

Lampe (1895, side 48 og 160 samt 1896, side 331) og andre nevner flere personer som var eller kunne være barna til Jørgen Erikson. Det er:

a) Helvig Jørgensdatter som døde 23.6.1563,

b) Daniel Jørgenson født 22.8.1583 og død 19.4.1653. Han var sokneprest i Hjelmeland,

c) Samuel Jørgenson som døde omkring 1650, Han var sokneprest i Mandal,

d) Johannes Jørgenson fra Stavanger som i juli 1599 ble immatrikulert ved universitetet i Rostock (Lange, 1852, side 90). Han er i tilfelle død før skiftet i 1627,

e) Margrete Jørgensdatter som døde 25.12.1650. Hun var gift med presten Jens Jonasson Hjelm i Hjelmeland. Vinje (1952, side 79-80) viser at det ikke er rett at hun var datter til Jørgen Erikson,

f) Susanne Jørgensdatter som er kjent fra saken i 1594 og i skiftet i 1627. Hun ble gift med presten Olav Jensson Kock i Lund i Skåne (Tveterås, 1931, side 24),

g) Jens Jørgenson (Tveterås, 1931, side 24) var sokneprest til Hamre i Bergen, så i Stavanger og siden borger i Stavanger. Han ble gift med Kirsten Kristensdatter Trane.

Jørgen Erikson var svært kontroversiell. Han ser ut til å ha kommet dårlig ut av det med mange. Han kom i konflikt med folk med krav om økte inntekter til presteskapet og kirkebygging. Han passet på å få økt sine inntekter og få en flott bolig. Det gikk på bekostning av folk flest, men spesielt de fattigste i sitt ønske om å frata dem bondedelen av tienden. Han var heller ikke særlig populær blant prestene, og han hadde flere rettssaker mot dem. I forhold til sentraladministrasjonen i København hadde han derimot lykken med seg, og ser ut til å ha fått gjennomslag for det meste!

Et maleri av og signaturen til Jørgen Erikson er gjengitt hos blant annet Elgvin (1956). Maleriet skal være malt av Peter Reimers i 1589. Originalen er i Stavanger Museum.

Borgermestere

De borgermestrene vi kjenner fra Stavanger er:

Navn	Periode som borgermester
Olav Pederson Jørgen Knutson Kristen Nilsson	1558-1574 1579-1586 1588-1618

Olav Pederson

Kielland (1935, side 7) skrev at Olav Pederson ble borgermester omkring 1555. Noen direkte kilde har jeg ikke funnet for det, men det er heller ikke urimelig.

2.6.1558 i Stavanger (DN VI nr 791) var Olav Pederson borgermester i Stavanger. Seglet til Olav Pedersen mangler på dokumentet. 10.9.1562 (NHD for 1599, side 233) var blant annet Olav Pederson på Kocks grunn i anledning en eiendomssak.

I ledingslista for 1567 (NLR IV side 25) finner vi ikke noen Olav Pederson. Vi må gå ut fra at han som borgermester har vært fritatt for leding.

Vi møter så Olav Pedersen som borgermester 20.6.1571 (Balle, 1988, side 124, KA-regeste og Kiellands samlinger pakke 2), 9.11.1573 (NHD for 1599, side 244 og NHD tilleggsbok, side 72) og 14.1.1574 i Stavanger (DN XXI nr 1152). Dette er også siste gang jeg har funnet Olav Pederson omtalt.

Jørgen Knutson

I 1567 (NLR IV, side 25) betalte Jørgen Knutson i Stavanger leding, bypenger og grunnleie av en tomt til kongen. Det var en relativt liten tomt.

13.7.1569 (NRR 1, side 628) var Ysted Jensson og Jørgen Knutson kjerkeverger i Stavanger.

14.11.1579 (Brandrud, 1901, side 21) møter blant annet borgermesteren Jørgen Knutson i domkapitlet i Stavanger. Det er første gang han er omtalt som borgermester.

28.6.1585 (NHD for 1585, side 14) stevnet fogden Bernt Færøysk borgermesteren Jørgen Knutson for noe voks som Tore Tordson hadde kjøpt på Bernts vegne. 30.6.1585 (NHD for 1585, side 26) stevnet Bernt Færøysk borgermester Jørgen Knutson for ulovlig handel med voks.

26.3.1586 (NRR II, side 658) skrev kongen til borgerne i Stavanger at de skal være lydig borgermester Jørgen Knutson. Det var en del som ikke anerkjente ham som borgermester. Vi vet ikke hva som var stridsspørsmålet.

6.3.1588 i Stavanger (Erichsen, 1903, side 239) overtok Jørgen Knutson en grunn i Stavanger. Den lå i 1640 opp til grunnen som Kristen Tranes og Anne Jensdatter da bodde i. 7.4.1589 (Erichsen, 1903, side 239) ga domkapitlet grunnbrev på eiendommen. Dette kan ha vært en eiendom på Skagen.

Balle (1988, side 118, jamfør Velde, 1957, side 131) gjettet på at Jørgen Knutson var far til prestekonene Tala og Barbra Jørgensdøtre. En annen mulighet er at de var døtre til soknepresten i Stavanger Jørgen Svendson.

Kristen Nilsson, Katarina Berentsdatter og Anna Hansdatter

8.3.1576 (Brandrud, 1901, side 466-467) fikk borgeren Kristen Nilsson i Stavanger og hans hustru Katarina Berentsdatter løyve av domkapitlet til å bygge på domkapitlets grunn – som ble kalt for Mortensgård. Det var den innerste delen av indre Skagen. Bernt Skadde og hans hustru Katarina Skadde hadde tidligere bygd på tomta. Det er nok rimelig at dette var foreldrene til Katarina Berentsdatter.

21.9.1584 (NRR II side 572) fikk Kristen Nilsson og hans hustru Katarina Berentsdatter gården Dirdal for sin livstid mot en årlig avgift. Hva som var grunnen til denne forleningen vet vi ikke. Med Dirdal var det et laksefiske, så dette var en ettertraktet forlening. 16.5.1572 (NRR II side 35) skrev kongen at superintendenten Jørgen Erikson skulle ha Dirdal. Grunnen til at Jørgen Erikson mistet eller ga fra seg fiskeretten vet vi ikke. Det kan også være at den ble delt.

Kristen Nilsson er omtalt som borgermester ved en lang rekke anledninger: 17.1.1588 (Brandrud, 1901, side 37), 18.3.1588 (Brandrud, 1901, side 38-39), 11.4.1589 (Kiellands samlinger pakke 2), 15.4.1589 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2), 26.8.1590 (SAS, Diverse, O-Diverse, O-0022), 13.4.1591 (Johnsen, 1929, side 49), 7.7.1591 (NHD for 1599, side 246 og Engen, 1963, side 181), 22.9.1591 (Brandrud, 1901, side 56), 22.6.1593 (Kiellands samlinger pakke 2 og 9), 20.6.1594 (KA – avskrift fra Sokndal prestearkiv), 22.3.1596 (Kiellands samlinger pakke 2 og 9), 15.6.1596 i Arnegård (KA – regeste), 23.10.1596 i Arnegård (Steinnes, 1951, side 31-32 og KA, regeste), 30.3.1597 (Kiellands samlinger pakke 2 og 9), 21.8.1598 (Nilson, 1601 og NM 2, side 143), 7.12.1598 (NHD for 1599, side 207), 18.6.1599 (Kiellands samlinger pakke 2 og KA - regeste), 6.12.1599 (Brandrud, 1901, side 109-110), i 1599 (Engen, 1963, side 182), 13.3.1607 (Brandrud, 1901, side 163), 3.11.1616 (Brandrud, 1901, side 270-271), 14.2.1617, 26.2.1617, 8.3.1617, 29.3.1617, 13.4.1617, 13.5.1617 og 25.6.1617 (Erichsen, 1903, side 3, 6, 9, 11, 13, 15 og 19). I de siste årene er han oppført som borgermester sammen med Søren Jensson. Sankt Tomas dag 1618 (Erichsen, 1903, side 25) sa Kristen Nilsson opp sin stilling som borgermester. Han fikk da et godt skussmål.

.

Figur 18: Seglet til Kristen Nilsson i 1591 (se Engen, 1963, side 106, 181 og 182)

17.6.1598 (Brandrud, 1901, side 100-101) anklaget borgermester Kristen Nilsson skolemester Per Henrikson i Stavanger for å komme til hans hus i drukken tilstand og skjelt ut hans hustru Anna Hansdatter. Kristen Nilsson må da ha blitt enkemann og giftet seg på ny. 7.8.1607 (NRR IV, side 214-215) fikk borgermester Kristen Nilsson og hans hustru Anne Hansdatter bevilling på Dirdal mot avgift. Det var det samme som Kristen Nilsson og hans første kone fikk 22.7.1584 (NRR II side 572). I 1601 og 1620 (Drange, 2000, side 630) drev Kristen Nilsson laksefisket i Suldal. 25.6.1624 (Brandrud, 1901, side 485-486) ble det opplyst at avdøde Kristen Nilsson hadde hatt et av domkapitlets lakseretter i Suldal.

Vi ser også at Kristen Nilsson drev handel. 2.7.1599 i Bergen (NHD for 1599, side 3-6) ble Kristen Trane, Kristen Nilsson og Eilert Brynke stevnet for et skip de hadde kjøpt, men ikke hadde betalt. Skipet var solgt i 1597 for 250 riksdaler og 18 alen engelsk (tøystoff). Skipet skulle være på 40 lester, men målte ved levering bare 30 lester. De vant saken. Kristen Trane og Kristen Nilsson møtte i Bergen. 20.8.1605 i Stavanger rådstue (NHD for 1607, side 74-76) hadde Lyder Ottesen i Lübeck og hans tjener Balzer von Dohren stevnet borgermester Kristen Nilsson for oppgjør ved handel fra 1603-1604. De hadde handlet sammen i flere år. 8.8.1607 var saken i Herredagen. I 1607-1608 (Maaland, 1981, side 112) solgte Kristen Nilsson varer til utlendinger. 9.7.1613 (Erichsen, 1906, side 134) ga Kristen Nilsson fersk makrell til Hospitalet i Stavanger. Han kan da ha fisket selv eller hatt andre til å gjøre det for seg.

I 1602-04 (Kiellands samlinger pakke 3) var Kristen Nilsson ikke med i lista over de som betalte grunnleie til kongen, men i perioden 1604 til 1618 (Næss og Gundersen, 1971, side 242 og Kiellands samlinger pakke 3) betalte han grunnleie til kongen. Han har da leid denne eiendommen i 1604. I 1617 (Berge, side 70) eide en Kristen Nilsson 0,5 løper i Hyllen i Suldal. Det kan ha vært ”vår” Kristen Nilsson.

26.11.1619 (Kiellands samlinger pakke 4b) eide Anne borgermesters sjetteparten av en not. Kristen Nilsson var nok da død (jamfør også Rostrup med flere, 2001, side 46). I andre halvår av 1621 (Kielland samlinger pakke 3) solgte Anne Hansdatter ”kramvarer” – lerret og klær.

Kielland (1935, side 8 og 25) skrev at Katarina Berentsdatter ble gift andre gang med borgermester Povel Knutson. Det må være feil, siden Katarina var død før 1598. Anna Hansdatter ble derimot gift igjen med Povel Knutson (Rostrup med flere, 2001, side 46-47).

21.2.1627 (Erichsen, 1903, side 141) var Anne Tordsdatter, Jørgen Adamson og Torgeir Tordson arvinger etter Kristen Nilsson. Rostrup med flere (2001, side 47 – note 24) tolker dette som at Tore Toreson var gift med en datter til Kristen Nilsson. Videre at ei datter (Birgitte Kristensdatter) var gift med Jørgen Adamson. 16.5.1629 (Gundersen, 1953, side 37) hadde avdøde Tore Toresons to døtre stevnet Jørgen Adamson for deres avdøde mors stolsete i Domkjerka.

23.2.1629 (Rostrup med flere, 2001, side 47) var Anne Hansdatter død.

Byfogder

Byfogdstillingen fikk en trolig etter at Stavanger fikk sine byprivilegier i 1425. Byfogden var ansvarlig for å samle inn skatter, som skulle leveres til Bergen. Videre var byfogden øverste påtalemyndighet. Byfogdene ble valgt blant borgerne i Stavanger. De byfogdene vi kjenner er listet nedenfor sammen med den perioden en kjenner til at de var byfogder:

Byfogder i Stavanger

Lavrens Magnusson Degn 1436-1438

Orm Erikson 1520? - se Ormslekten

David Villumson 1579-1582

Villum Jonson 1583-1586 - se Østen Jonsons familie

Nils Kristenson 1588-1589

Hans Hansen 1589

Hans Johanson 1590-1591

Albert Pederson 1592-1599

Bernt Berntson 1599

Lavrens Magnusson Degn

3.9.1419 i Stavanger (DN III nr 648) er Lavrens Magnusson nevnt først av fire vitner ved en eiendomshandel. 1.4.1435 (DN IV nr 858) er Lafrens Magnusson vitne i Bergen.

17.4.1436 i Stavanger (DN IV nr 861) er fogden Lavrens deekn i Stavanger omtalt. 15.9.1437 Stavanger (DN IV nr 867) var Lavrens Magnusson byfogd i Stavanger. 28.4.1438 Stavanger (DN VI nr 470) og 30.4.1438 i Stavanger (DN VI nr 471) er Laurencium Magni (=Lavrens Magnusson) ”prefectum” (embetsmann). Degn er en geistlig stilling, så han kan ha vært i kjerkas tjeneste før han ble fogd.

15.1.1462 i Arnegård i Stavanger (DN IV nr 952) ble det avsagt en dom. Dommen var i henhold til en foregående tolv manns dom avsagt av blant annet Laurens Magnusson. Han er listet som nummer to av ti bymenn i Stavanger. Laurens Magnusson var da av de eldste bymennene, men hadde ikke lengre status som byfogd. Det er lang tid mellom 1419 og 1462, og vi kan ikke utelukke at det var to forskjellige personer.

David Villumson

I 1567 (NLR IV side 25) betalte David skott leding og ti skilling til kongen i grunnleie. Det var en middels stor tomt. Vi kjenner flere personer rundt i landet som het David skott (Digitalarkivet, webdebatt tema 14181): 1520-1529 i Bergen, 1560-61 på Akershus, 1564 i Bergen, 1575 i Rafjord og 1584 i Søgne. David var et vanlig skotsk navn så om det er noen sammenheng mellom dem er tvilsomt.

I perioden 1579-1582 (Elgvin, 1956, side 45, 400 og 451 - med referanse til DRA Rentem. rgskp 1586 f. 147 b.) var David Villumson byfogd i Stavanger. Det er mulig at han er David skott som vi møter i 1567, men det er usikkert.

13.4.1591 i Stavanger (Johnsen, 1929, side 49) undertegnet blant annet David Villumson hyllingen. David Villumson var en av de eldste i lista. Vi kan kanskje gjette på at han er født på 1530-tallet. David Villumson betalte leding i Stavanger i perioden 1602-1604. Det er mulig at det var samme mann.

Figur 19: Seglmerket til David Villumson 13.4.1591 (etter Engen, 1963, side 135 og avtegning i KA)

Nils Kristenson

16.1.1588 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571.) var Nils Kristenson byfogd. Elgvin (1956, side 400) fører ham også som byfogd i 1589. I 1602-09 betalte ikke Nils Kristenson skatt i Stavanger. I 1616 (Aurenes, 1957, side 12) var en Nils Kristenson fogd. Det er tvilsomt om det var samme mann.

Figur 20: Seglmerket til Nils Kristenson 16.1.1588 (Kiellands samlinger pakke 2).

Hans Hansson

15.4.1589 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2) er Hans Hansson byfogd, og signerer et skjøte som vitne.

Hans Johanson Rise

16.1.1588 (Riksarkivet Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571.) møter vi Hans Johanson, som nummer fem av ni listede borgere og edsvorne lagrettemenn i Stavanger. 18.3.1588 (Brandrud, 1901, side 39) var Hans Johanson dommer i domkapitlet i Stavanger og da muligens rådmann. Han var sist i opplistingen som tyder på at han i så fall var den yngste rådmannen. Vi kan kanskje gjette på at han var født på 1540-tallet.

2.9.1590 i Høvåg (Elgvin, 1956, side 452) er byfogden Hans Gullsmed omtalt. Så vi må gå ut fra at Hans Johanson var gullsmed. 13.4.1591 i Stavanger (Johnsen, 1929, side 49) var Hans Johanson byfogd.

I 1595 (Kielland, 1935, side 10 – uten kildeanvisning) bodde en Hans ”Rysk” gullsmed i Stavanger. I 1597 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) betalte gullsmed Hans Rijse en daler for gravferden til sin sønn. I Axel Kiellands avskrift av kjerkeregnskapet for Stavanger domkjerke (Kiellands samlinger) skrev han her ”Rysk”. Kielland (1935, side 10) har oppfattet dette som samme person som i 1595. I originalen til kjerkeregnskapet for 1597 (SAK, 1594-97) er det vanskelig å lese navnet som ”Rysk” – så Rise er rett! 14.4.1599 (NHD for 1599, side 37) var Hans gullsmed borger. 4.6.1599 (Brandrud, 1901, side 245, NHD for 1599 side 245 og NHD tilleggsbind, side 73) var Hans Johanson vitne. Det er siste gang vi hører omtale av ham. Han betalte ikke leding i Stavanger i perioden 1602-1609 (Kiellands samlinger pakke 3). I 1603 (Kielland og Gjessing, 1918, side 24 og Kiellands samlinger pakke 3) betalte Simen Jakopson tre mark i grunnleie av gården til Hans Gullsmed. Hans kan da ha vært død, men han kan også ha fått en annen til å betale for seg på grunn av reise eller sykdom.

Figur 21: Seglmerket til Hans Johanson 13.4.1591 (Engen, 1963, side 135 og avtegning i KA).

Det er imidlertid kjent en rekke sølvarbeider i Rogaland (Kielland og Gjessing, 1918, side 24) som er datert fram til 1638 og som har signaturen ”HR” som mestermerke. Det sølvtøyet vi kjenner fra Hans Rise (Kielland og Gjessing, 1918, side 24-25) er flere skjeer, tre graveringer og en oblatdåse fra 1638. Den siste dateringen er likevel svært usikker da stempelet er sterkt slitt og uleselig. Det kan være at det er samme mann, men det kan også være flere gullsmeder som het Hans. Hans Johanson hadde også ”HR” i sitt segl. I mestermerket slik det er tegnet hos Kielland og Gjessing (1918, side 25), er også bokstavene satt sammen som i seglet til Hans Johanson.

Albret Pederson

16.1.1588 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571) møter vi Albert Pederson som nummer tre av ni opplistede borgere og edsvorne lagrettemenn i Stavanger. 29.5.1588 (Brandrud, 1901, side 40) og 13.4.1591 i Stavanger (Johnsen, 1929, side 49) var Albert Pederson borger i Stavanger. Vi kan kanskje gjette på at han er født på 1540-tallet. 17.6.1581 (UiB, Marcus http://marcus.uib.no/instance/charter/ubb-1581-06-17.html, jamfør Erichsen, PA 110, pakke 20 side 346 – med referanse til et dokument i Bergen Museum, jamfør Gundersen, 1953, side 35) overlot Peder Klausson (Friis) på vegne av Kriken prebende, en grunn til borger Mogens Jonsen og Apelone Bårdsdatter på Krikens plass. Den er ved sjøen nedenfor gaten mellom Øystein Jonsen og Albrikt Pedersen.

Figur 22: Seglmerket til Albert Pederson 13.4.1591 (Engen, 1963, side 136 og avtegning i KA). Ved avtegningen i Riksarkivet er det opplyst at tydingen er usikker. Det ser vi også av de to tolkningene over.

23.3.1592 (Kiellands samlinger pakke 3) tiltrådte Albert Pederson som byfogd i Stavanger. 17.3.1598 og 1599 (Kiellands samlinger pakke 3) var Albert Pederson byfogd. 18.6.1599 (Kiellands samlinger pakke 2) var Albert Pederson omtalt, men han var ikke byfogd lengre.

Albret Pederson betalte ikke skatt i Stavanger i 1602-09 (Kiellands samlinger pakke 3). En Albret Pederson tok borgerskap i Bergen 4.10.1632 (Kielland, 1935, side 9). Det er nok tvilsomt om det er samme mann.

Kielland (1935, side 10) skriver at Anniken Albertsdatter visstnok var en søsterdatter av rådmannen Egbret Jesperson. I så fall hadde hun også en søster som her Anne Albertsdatter (Brandrud, 1901, side 65). Det er nok ikke urimelig å gjette på at Anne og Anniken var døtre til Albret Pedersen, men vi vet det ikke sikkert. De kan også være døtrene til Albrigt gullsmed.

Bernt Berntsen

I 1595 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) betalte Bernt Berntson to mark for å gravlegge sitt barn i domkjerka. I 1597 (SAK, 1594-97) betalte Bernt kremmer en daler for å gravlegge sitt barn i domkjerka. Det er nok samme mann.

18.6.1599 (Kiellands samlinger pakke 2 og 9 og KA, regeste) var Bernt Berntson byfogd.

Bernt Berntson har drevet med handel – var kremmer. 20.12.1596 (NRA 1595-98 og Kiellands samlinger pakke 3) betalte Bernt Berntson accise for fire tønner øl i Stavanger og i 1603 for tre tønner. I 1607-1608 (Maaland, 1981, side 112 og Kielland pakke 3) solgte Bernt Berntson varer til utlendinger. I 1617 (Kiellands samlinger) betalte han toll for fire lester Rostockøl. I 1618 (Kielland pakke 4b) hadde han handlet øl fra Rostock og seilte det hjem på sitt eget skip. Fra 1618 og utover ser vi at han hadde sitt eget skip. 4.6.1617 (Erichsen, 1903, side 18) er Bernt kremmer omtalt. I 1620-22 (Kiellands samlinger pakke 3) solgte Bernt Berntson kramvarer: klær, lerret, strømper, hansker, nåler, punger og andre småvarer.

I 1602-1605 (Kiellands samlinger pakke 3 og Næss og Gundersen, 1971, side 239) betalte Bernt Berntson leding for seg selv og ett hus. I 1602-03 (Kiellands samlinger pakke 3) var det en Bernt som betalte en grunnleie til kongen på tre mark for ”Arlis” (Ariel Knutsons?) hus og grunn. Det er rimelig at det var Bernt Berntson. Han betalte i perioden 1602-31 grunnleie til kongen (Kiellands samlinger pakke 3 og Næss og Gundersen, 1971, side 241) for hus og hage. 21.9.1618 (Gundersen, 1953, side 4) hadde Bernt Berntson nylig oppført en bygning på en leid grunn fra kongen. 22.11.1618 (Kiellands samlinger pakke 2) leide Bernt Berntson og Idken Svendsdatter en tomt i Stavanger av kongen. Sven Pederson hadde leid den i 1578. 24.3.1626 (Gundersen, 1953, side 25-26) hadde Bernt Berntson kjøpt et hus og en eiendom av skomaker Robert Andersson.

Vi ser også at han lånte ut penger, ofte mot pant i eiendommer i Stavanger. Han var da rik. 1.7.1617 (Erichsen, 1903, side 52) pantsatte Eskes Mette hus og hage til Bernt Berntson for 32 riksdaler. 11.9.1617 (Erichsen, 1903 side 52) pantsatte Evert baker sin gård til Bernt Berntson for 76,5 riksdaler. 6.9.1619 (Erichsen, 1903, side 52) pantsatte Anders Jonson sitt hus til Bernt Berntson for 35 riksdaler. 21.2.1623 (Gundersen, 1953, side 17) hadde Bernt Berntson stevnet to mann i Stavanger for gjeld. I 1632 (Rostrup med flere, 2001, side 42) krevde Bernt Berntson 5,5 riksort av skiftet etter Anders Rosenov i Stavanger.

14.1.1605 (Brandrud, 1901, side 150) møtte Bernt Berntson i domkapitlet. Det er mulig at han da var rådmann. 13.3.1607 i Stavanger (Brandrud, 1901, side 163) var Bernt Berntson rådmann. Bernt Berntson er den yngste av de rådmennene som møtte. Vi møter så Bernt Berntson som rådmann flere ganger i årene etterpå (Engen, 1963, side 242, Erichsen, 1903, side 1ff, Kiellands samlinger og Aurenes, 1957, side 217). Siste gang jeg har funnet ham omtalt som rådmann var 20.12.1634 (Erichsen, 1903, side 182). 28.4.1610 (Johnsen, 1929, side 136) ble rådmannen Bernt Berntson valgt til utsending fra Stavanger til hyllingen i Oslo. I 1618-1635 (Erichsen, 1903 side 51 og Kiellands samlinger pakke 9 og 4b) var Bernt Berntson forstander for husløse i Stavanger. Bernt Berntson var fungerende borgermester i 1619, 1620 og 1630 (Kielland, 1935).

Figur 23: Seglet til Bernt Berntson 18.6.1611 (Engen, 1963, side 242)

23.4.1619 (Erichsen, 1903 side 37) ble Bernt Berntson utsatt for tyveri. Tyven var en tjener hos Bernt Berntson.

3.9.1622 (Erichsen, 1903 side 91) var Idken gift med Bernt kremmer. 22.3.1637 (Erichsen, 1903, side 207) og 29.4.1637 (Gundersen, 1953, side 49) hadde Idken Svendsdatter - enke etter Bernt Berntson, stevnet Albert Sanderson for gjeld fra 1620. Bernt Berntson døde en gang mellom 5.9.1636 og 22.3.1637.

19.9.1640 (Erichsen, 1903, side 243) er Idken omtalt. I 1657 (Næss, 1971, side 253) var Idken Svendsdatters gård verdsatt til 200 riksdaler. Idken Svendsdatter er omtalt fram til 1664 og var datter av borgeren Svend Person (Kielland, 1935, side 10). Når Idken var gift med Bernt kremmer i 1622 og Idken Svendsdatter var gift med Bernt Berntson i 1637, er det rimelig å slutte at Bernt kremmer og Bernt Berntson var samme person.

Kielland (1935, side 10) skrev at Bernt Berntson var født ca. 1570, trolig i Vendsyssel i Danmark. Hvilken kilde som er brukt vet jeg ikke. Kielland skrev også at Bernt Berntson først var gift med Johanna Lauritsdatter. Hva som er kilden for det er også uvisst.

Bernt Berntson hadde barna:

a) Bernt Berntson – borger i Stavanger se Kielland (1935, side 25),

b) Sven Berntson (Rostrup med flere, 2001, side 42),

c) Jørgen Berntson (Gundersen, 1953, side 47 og Kielland, 1935, side 32).

Bønder og husmenn

Gårdene i Stavanger var i hovedsak delt på to skipreider: Goa og Jåtten. Goa ble på slutten av 1300-tallet kalt for Tungenes skipreide. Hvert skipreide hadde i perioder sin egen lensmann, og de hadde fra gammelt av ansvar for en militær organisering med ett skip for hvert skipreide. Etter pestene ble nedgangen i folketallet så stort at det ikke var mulig for hvert skipreide å stille med så mye folk og pliktene ble lagt til et større område. Så skipreide fikk i hovedsak en funksjon som et tingområde. En samlet seg til ting og en samlet inn skatter fra skipreidene hver for seg. Det gikk grovt sett et skille mellom Jåtten og Goa fra Stavanger sentrum til Madla. Til Jåtten skipreide hørte gårder som Madla, Hinna, Jåtten, Tjensvoll, Ullandhaug og Gausel. Til Goa skipreide tilhørte Tasta, gårdene på Hundvåg, Stokka, Revheim og Sunde. Skal en komprimere de opplysningene en har om gårder fra denne perioden så blir det:

Gård	Bosatt i 1519	Bosatt I 1521	Bosatt I 1563	Leding i 1567 i spann korn	Bosatt i 1594	Bosatt i 1602-1603
Auglend Austbø Eiganes Gausel Hetland Hinna Husebø Jåtten Kvalaberg Lunde Madla Revheim Skeie Stokka Sunde Tasta Tjensvoll Ullandhaug	Nei Ja Nei Ja Nei Nei Ja Ja Nei Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Nei	Nei Ja Nei Ja Nei Nei Ja Ja Nei Ja Ja Ja Nei Ja Ja Ja Nei Nei	Nei Nei Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Ja Ja Ja Ja Usikkert Ja Ja Nei (?) Nei	0,2 25,5 0 20 0 0,4 20,4 15 0 10 20,8 30,1 7,5 0 22 20 0 0	Nei Usikkert Usikkert Ukjent Nei Ukjent Usikkert Ja Nei Usikkert Ja Ja Nei Usikkert Ja Ja Nei Ja	Nei Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Ja Ja Nei Ja

For 1567 er det brukt en omregning der 4 daler = 1 pund = 4 vetter = 20 spann = 160 skilling. Tallene for 1567 gir et uttrykk for størrelsen på garden, da leidangen opprinnelig var fastsatt som en andel av landskylden. Når det nedenfor er oppgitt at noen betalte et beløp i tiende –som ti spann. Så er det bare fjerdeparten av den virkelige tienden, siden den var delt i fire.

For 1519 og 1521 har jeg nedenfor brukt en del av de omregnede verdiene som Olsen (1976) har funnet, for å få sammenliknbare størrelser.

Austbø

Austbø var en gang i middelalderen eid av Apostelkjerka i Bergen (Helle, 1975, side 59).

I 1519 (NRJ II side 348 og Olsen, 1976, side 67) skattet Endrid (60 skilling) og Siver (272 skilling) på Austbø. Siver var den bonden som betalte nest mest skatt i Stavanger dette året. I tillegg skattet drengen Endre på Austbø (NRJ III side 349).

I 1521 (NRJ III side 256 og Olsen, 1976) skatter Endre (96 skilling), Sjur (109 skilling) og Amund (1 skilling) på Austbø. Med den lave skatten er trolig at Amund var en dreng eller en hjemmeværende sønn på gården.

I 1563 (NLR III, side 4) skattet Aslak på Austbø. I 1567 ble det betalt leding på Austbø, men navnet på bonden er ikke oppgitt (NLR IV side 84).

I 1602 og 1603 (Bakkevik, side 13 og 35) ble det underlig nok ikke betalt tiende eller skatt på Austbø. Det kan være at de som er ført under ”Hundvåg” hørte til på Austbø. Det er også mulig at det var noen som bodde i byen som hadde skattefritak for garden.

Eiganes

Eiganes var eid av biskopen i vest og av domkapitlet i øst (Helle, 1975, side 60-61). Eiganes prebende ved Domkjerka eide omkring 1590 (NRA, Bispearkivet, ca 1590) og omkring 1620 (Hodne, 1986, side 51) to pund i Eiganes. Vi ser at det var kongen som sto for bygslingen av Eiganes på slutten av 1500-tallet.

I 1563 bodde Hans på Eiganes (NLR III side 3). I 1567 (NLR IV side 168) eide stiftet 1,5 pund i Eiganes. Noen har betalt leien, men navnet er ikke oppgitt.

20.7.1579 (NRR II side 347) hadde Østen Jensson festet en ødegård utenfor Stavanger. Han hadde bekostet og forbedret den. Han fikk nå kongens brev på å leie gården. 9.6.1580 (NRR 2, side 385) fikk Østen Jonson kongens brev på å beholde Eiganes gård som han har oppbygd og forbedret, mot å betale landskyld. Det kan være at begge brevene omhandlet Eiganes. Om Østen Jonsson – se det som er skrevet om Østen Jonsons slekt.

Gausel

Helle (1975, side 61) skrev at Gausel i middelalderen var eid av Stavangers biskop og domkapitlet. I 1567 (NLR IV side 168) eide stiftet 3 pund og en vett korn i Gausel.

I 1519 (NRJ II side 335 og Olsen, 1976) skattet Tore (80 skilling) og Siver (48 skilling) på Gausel. I 1521 (NRJ III side 249) skatter Tore og Sjur på Gausel. Siver og Sjur får en tro en to ulike måter å skrive det samme navnet på, men det kan ikke utelukkes at det var to forskjellige personer.

I 1563 bodde Mogens og Alf på Gausel (NLR III side 3). I 1567 (NLR V, side 67) solgte Mogens på Gausel et naut til Bergenhus for 2,5 daler. Alf på Gausel solgte et annet naut for to daler. Det er nok de samme to som i 1563.

I 1567 (NLR IV, side 204) fikk stiftet fem daler i festing for halve Gausel. Bondens navn er ikke oppgitt. At en viser til halve Gausel tyder på at det fortsatt var to bruk.

17.6.1587 på Jæren (KA regeste) var Torkild på Gausel lagrettemann. 20.4.1591 (Johnsen, 1929, side 93) og 8.4.1605 (DN IX nr 377) er Torkild på Gausel lensmann. I 1603 (Bakkevik, side 36) betalte Torkild på Gausel skatt. I 1613 (Bakkevik, side 111) skattet Torkel på Gausel. I 1610 og 21.3.1615 (Engen, 1963, side 168 og 247) hadde Torkild ”TO” i sitt segl.

Figur 24: Seglet til Torkild O. Gausel i 1610 (Engen, 1963 side 168)

Hinna

Hinna var en gang i middelalderen i privat eie (Helle, 1975, side 61).

I 1521 (NRJ III) var det ingen som skattet på Hinna. I 1563 bodde Orm på Hinna (NLR III side 3).

20.4.1591 (Johnsen, 1929, side 93) var Gude på Hinna lagrettemann. Han hadde ”GH” i seglet sitt (Engen, 1963, side 139).

Figur 25: Seglmerket til Gude på Hinna (Engen, 1963, side 139).

3.7.1599 (Brandrud, 1901, side 124) er Jens på Hinna i en sak i domkapitlet. I 1602 (Bakkevik, side 14) betalte Jens ett spann korn og Erik på Hinna ett spann i tiende. I 1603 og 1613 (Bakkevik, side 36 og 112) skattet Jens på Hinna. I 1619 (Aurenes, 1953, side 123-124) hadde Jens på Hinna en søster Joran Eivindsdatter på Re i Time. Jens het da trolig Jens Eivindson. Erik og Isak Jensson på Hinna (Kiellands samlinger pakke 4b) kan ha vært hans sønner.

Hundvåg

I 1594 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) betalte Olav på Hundvåg en mark for å gravlegge sitt barn i domkjerka.

I 1594 (SAK, 1594-97) betalte Gunnulf på Hundvåg fire spann korn i tiende til kongen. 25.1.1597 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) betalte Gunulf en mark for å gravlegge sin kone i domkjerka. Senere samme år ble det betalt to mark for Gunnulf på Hundvåg sin begravelse.

Det er mulig at Hundvåg var en betegnelse på en husmannsplass ved alle disse anledningene. Hvilken av gårdene på Hundvåg husmannsplassen hørte til vet vi ikke. De kan også ha vært bønder på Austbø eller Skeie.

Husebø

17.7.1604 (NRR IV side 61-62) eide Apostelkjerka i Bergen seks pund korn i Husebø.

I 1519 (NRJ II side 348-349 og Olsen, 1976, side 67) skattet Berdor (96 skilling), Knut (75 skilling), Nils og Olav på Husebø. I 1521 (NRJ III side 256) skattet Bertort (2,25 lot sølv, en mark, 6 skilling og 8 mark kopper) og Knut (4 lot sølv og 0,5 mark) på Husebø. I 1521 manglet altså Nils og Olav. De kan ha vært drenger eller hjemmeværende sønner.

I 1563 bodde Olav og Knut på Husebø (NLR III side 4). Olav eier 3,5 vetter korn i jordegods (NLR III side 15). Det er de samme fornavnene som var i bruk i 1519. Vi kan se for oss disse to som sønner, sønnesønner eller dattersønner til bøndene i 1519 og 1521.

I 1596 (SAK, 1594-97) betalte Oluf på Husebø seks spann korn i tiende til kjerka. Han betalte ikke tiende i 1594 eller 1595.

I 1596 (SAK, 1594-97) betalte Amund på Husebø 10 spann korn i tiende til kjerka. Han betalte heller ikke tiende i 1594 eller 1595.

2.8.1599 i Stavanger (NHD for 1599, side 234) hadde Jon Ivarson på Husebø fått sitt øre skadet av Fillipus badskjærer i Stavanger. I 1602 (Bakkevik, side 13) betalte Jon Husebø fem spann korn i tiende. I 1603 (Bakkevik) skattet ikke Jon lengre og vi må tro at han var død eller hadde flyttet.

Jåtten

I 1567 (NLR IV, side 168) eide biskopen tre pund korn i Jåtten. Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 38) eide biskopen 1,5 pund korn i Jåtten. Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 50) eide presten ved domkjerka i Stavanger 3 vetter korn i Jåtten. I 1638 (NRR 7, side 449) eide Utstein kloster tre vetter korn i Jåtten.

8.4.1483 i Lødebak (DN III nr 941) avga Bjørn Ivarson og Gunnar Belefson vitnesbyrd om at Audfinn på Jåtten i biskop Håkons tid (1400-1426), hadde gitt den søndre gård i Jåtten til bispestolen. Før i 1482 hadde ingen motsagt dette. Biskop Håkon ”unte” også Osmund Trøgson – sin arving - Valaberg i sin livstid. Osmund Trøgson hadde da trolig fått leieinntekten (landskylden) fra Jåtten så lenge han levde, men leieinntektene gikk tilbake til biskopen etterpå. Verken Gunnar eller faren som hadde hatt gården før, - hadde hørt noe annet. Vi får da navnet på tre bønder på Jåtten: Audfinn, Belef og Gunnar Belefson.

8.4.1483 i Lødebek (DN IV nr 994) ble det avsagt dom mellom biskop Eilif av Stavanger og domkapitlet om Lødebek med kvernhus i Vår Frues sokn. Det tildømmes biskopen. Ladebekken ser ut til å på vært på Valaberg - under Jåtten.

I 1519 (NRJ II side 335 og Olsen, 1976) skattet Orm (286 skilling) og Olav (137 skilling) på Jåtten. I 1521 (NRJ III side 251) skatter Orm (2,5 lot sølv, en qvinten, 3 mark og 6 skilling) og Olav (16 lot sølv og 1,5 mark) på Jåtten. Trolig er det de samme bøndene begge årene.

I 1563 bodde Jens og Olav på Jåtten (NLR III side 3). Jens hadde i 1567 fått barn med Birgitte Andersdatter. De var i slekt i tredje ledd. De fikk henholdsvis 10 og 4,5 daler i bot (NLR IV side 198). I 1567 (NLR IV side 83) ble det betalt leding fra Jåtten.

20.4.1591 (Johnsen, 1929, side 93) var Olav Jensson på Jåtten lagrettemann. I 1594 og 1595 (SAK, 1594-97) betalte Olav Jensson sju spann korn i tiende til kjerka. I 1596 betalte han en vett korn. Det kan være at han var sønn av Jens på Jåtten i 1563-67.

20.4.1591 (Johnsen, 1929, side 93) var Asser på Jåtten lagrettemann. I 1594 (SAK, 1594-97) betalte Asser sju spann korn i tiende til kjerka, og i 1595 fem spann. I 1602 (Bakkevik, side 13) betalte Asser Jåtten tre spann i tiende. I 1603 skattet Atser på Jåtten (Bakkevik, side 35). I 1613 (Bakkevik, side 112 og 120) skattet Lauritz, Rasmus, Peder og Peder på Jåtten. Asser var da borte.

I 1594 (SAK, 1594-97) betalte Oluf Olufson på Jåtten seks spann korn i tiende til kjerka. I 1595 betalte han en vett korn og i 1597 også en vett. Det kan være at han var sønn av Olav på Jåtten i 1563-67.

I 1594 (SAK, 1594-97) betalte Reier på Jåtten ti spann korn i tiende til kjerka. I 1595 betalte han fem spann og 1596 fire spann korn. 20.4.1596 (Brandrud, 1901, side 83) klaget Reidar Jåtun og hans hustru på at Jakop Watson hadde fått barn med hans stedatter Ingeborg. Jakop Watson måtte gi åtte daler. Så Jakop Watson bodde trolig også på Jåtten. I 1602 (Bakkevik, side 14) betalte Jakops hustru ett spann korn i tiende til kongen. Jakop var nok da død.

Lunde

I 1612 (Brandrud, 1901, side 455 og 460) eide Stavanger hospital tre pund korn i Lunde.

I 1519 (NRJ II side 348 og Olsen, 1976) skattet Botolf på Lunde fire mark, en tønne korn, tre lodd sølv (45 gram) og en mark i penger. I 1521 (NRJ III side 256) skattet Botolf på Lunde 5 skilling. Trolig er det samme mann.

I 1560-61 (NLR II side 216) betalte en Nils på Lunde en avgift for leie av stiftsgods i Stavanger stift. Vi får likevel ikke vite hvilken Lunde-gård det var, så Nils trenger ikke å ha bodd på Lunde på Hundvåg.

I 1563 bodde Torald på Lunde (NLR III side 4). I 1567 (NLR IV side 84) ble det betalt leding fra Lunde, men navnet på bonden ble ikke oppgitt.

Madla

Omkring 1590 (NRA, 1590) eide Viges prebende ved Domkjerka et halvt pund korn i ødegården Hannestad under Madla og en vett korn i Østrem i Madla sokn. Videre var en vett i Østrem i Malle sokn kommunsgods. Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 38) eide biskopen seks pund korn. Videre fikk bispen seks skilling (Hodne, 1986, side 42) av en ødegård under Madla. Skolemesteren i Stavanger eide omkring 1620 (Hodne, 1986, side 60) et halvt pund korn i Hannestad under Madlagård. Kongen eide også en del av Madla (Helle, 1975, side 57). Steinnes (1962, side 26) skriver at seks pund korn i Madla var krongods i starten (?) på 1600-tallet.

8.3.1405 i Stavanger (DN IV nr 745) makeskifter Stavanger domkapitlet med Anund Geirmundson ti månedsmatabol i Tengesdal i Bjerkreim mot ni månedsmatabol i Straumstad i Helleland. Seglet til Anund har hengt på, men mangler nå. 11.11.1417 i Eik i Sokndal (DN IV nr 804) solgte Brynhild Halvardsdatter til Anund Geirmundson ni månedsmatabol i Kråkeberg på Skudenes for ti mark gilde. Det er ikke noe som knytter Anund Geirmundson til Madla, men som vi skal se er det trolig at Geirmund Anundson trolig bodde på Madla. 14.9.1437 i Stavanger (DN IV nr 866) var Geirmund Anunds(son) vitne. 10.2.1450 på Madla (”Mallom”) (DN IV nr 916) kunngjør lagrettemannen Geirmund Anundson, at hans hustru Margareta Eivindsdatter avsto hva hun eide i Vormster til biskop Gunnar, til bønnehold for hennes foreldre og henne selv. Når dokumentet er satt opp på Madla er det rimelig å tro at det er satt opp hjemme hos Geirmund. Ut fra navnet er det ikke urimelig at Geirmund Anundson er sønnen til Anund Geirmundson som er omtalt i 1405 og 1417.

I 1519 (NRJ II side 334 og Olsen, 1976, side 66) skattet Tore, Salve og Einar på Madla. Tore var den rikeste med en skatt på 30 mark, 13 lodd sølv, 2,5 mark, seks spann, seks skilling, en defenter, ett pund og åtte mark kopper. I 1521 (NRJ III side 251) skattet Einar (2,5 mark), Tore (6 lodd sølv og 6 mark) og Salmund (3 lodd sølv) på Madla. Alle tre hadde også restants på skatten (NRJ III side 279). Tore er ut fra utliknet skatt den rikeste mannen på Nord-Jæren. Det kan være at han var i slekt med Geirmund Anundson som vi kjenner fra 1450, men vi har ikke noen kilder som kan koble dem. Asgaut Steinnes har også gjettet på at han het Tore Sæmundson, men det er svært usikkert.

I 1563 bodde Amett og Torgjer på Madla (NLR III side 3). Refheim (1981, side 70) mente at ”Amett” kunne være feil for Klemet, men det kan også ha vært et kvinnenavn.

I 1567 (NLR V side 67) solgte Arne Madla et naut til Bergenhus for tre daler. Vi vet ikke om det er samme Arne som vi møter på Madla et par tiår senere. 29.5.1588 (Brandrud, 1901, side 40) var Arne Lauritsson lensmann i Jåtten skipreide, Erik Ingebritson, Torgeir Toraldson og Olav Sevaldson svorne lagrettemenn i en sak i domkapitlet i Stavanger. 20.4.1591 (Johnsen, 1929, side 93) var Arne på Madla lagrettemenn. Arne hadde ”AL” i seglet sitt (Engen, 1963, side 139). I 1591 (Engen, 1963, side 181) var Arne Lauritsson på Madla med og undertegnet et brev. Arne på Madla betalte i 1594 (SAK, 1594-97) 13 spann korn i tiende til kjerka, i 1595 11 spann og i 1596 ett pund korn. I 1597 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) betalte Arne på Madla en daler for å gravlegge sin kone fra domkjerka. I 1603 (Bakkevik, side 36) skattet Olav, Olav og Klemet på Madla. I 1610 eide Olav Arneson 4,5 pund korn (Kiellands samlinger pakke 3). Olav Arneson er også lagrettemann 4.2.1613 (Aurenes, 1953, side 18). I 1613 (Bakkevik, side 94) skattet Olav Arneson på Madla som eier av 2,5 pund jordegods. Det er rimelig å se på Olav Arneson som sønn til Arne Lauritsson på Madla.

20.4.1591 (Johnsen, 1929, side 93) var Torger på Madla lagrettemenn. Torger hadde ”TT” i seglet sitt og (Engen, 1963, side 139). I 1594 (SAK, 1594-97) betalte Torger på Madla 13 spann korn i tiende. I 1595 møter vi Klemet på Madla (SAK, 1594-97). Han kan ha overtatt gården til Torger. Refheim (1981, side 69) har antatt at Torgeir Toraldson som er omtalt 29.5.1588 (Brandrud, 1901, side 40), var Torgeir Madla – se over. Om etterslekta - se Refheim (1981).

I 1595 (SAK, 1594-97) betalte Klemet på Madla fem spann korn i tiende til kjerka. I 1603 og 1613 (Bakkevik, side 36 og 112) skattet fortsatt Klemet på Madla.

Figur 26: Seglene til Arne og Torger på Madla i 1591 (Engen, 1963, side 139) og Klemet på Madla 21.3.1615 (Engen, 1963, side 248).

Revheim

I 1638 var to pund og to vetter i Revheim Alle-helgensgods (NRR 7, side 449). I tillegg eide (NLR IV side 168) biskopen 1,5 pund i 1567.

I 1519 (NRJ II side 344 og Olsen, 1976, side 66) skattet Berge (48 skilling), Torkild (168 skilling) og Tarvid (48 skilling) på Revheim. I 1521 (NRJ III side 276) hadde Trond på Revheim restants med en tønne malt på skatten. I 1521 (NRJ III side 255) betalte Biri 6 spann og Torald fire lodd sølv og 0,5 mark i tiendepenningskatten.

I 1563 bodde Olav på Revheim (NLR III side 4). I 1567 fikk Olav på Revheim barn med Kirstine Andersdatter (NLR IV, side 198). De var i slekt i tredje ledd. De fikk bøter på 7,5 og 7 daler.

I 1563 bodde Karl på Revheim (NLR III side 4). 20.4.1591 (Johnsen, 1929, side 94) var Karl på Revheim lagrettemann. Han hadde ”KO” i seglet sitt (Engen, 1963, side 145). Det kan ha vært den samme som i 1563, men han må da ha vært gammel. Han kan også ha vært sønn til Olav som er omtalt i 1563 og 1567, men ikke sønn til Kristine Andersdatter – da Karl var over 30 år gammel i 1591.

Figur 27: Seglmerket til Karl på Revheim i 1591 (Engen, 1963, side 145)

I 1594 (SAK, 1594-97) betalte Per på Revheim fire spann korn i tiende til kjerka. I 1595 betalte han fem spann.

I 1594 (SAK, 1594-97) betalte Kristoffer på Revheim en vett korn i tiende til kjerka. I 1602 (Bakkevik, side 13) betalte Kristoffer Revheim to spann korn i tiende til kongen. I 1603 (Bakkevik, side 34 og 36) skattet Kristoffer på Revheim. I 1613 (Bakkevik, side 112) skattet Gunder og Peder på Revheim. Kristoffer var da borte.

I 1596 (SAK, 1594-97) betalte Lasse på Revheim en vett i tiende. Noe mer vet vi ikke om ham.

Skeie

Omkring 1590 (NRA, jordebok) og omkring 1620 (Hodne, 1986, side 75) eide Krigen prebende to pund korn i Skeie. I 1620 (Solberg, 1975, side 181 – med referanse til Birger Lindanger) eide Apostelkjerka i Bergen i gården. Vi ser likevel at deler av Skeie var i privat eie på 1400-tallet - se under Skeie-familiene. Vi kjenner altså en del av de private eierne av Skeie, men vi vet ikke om noen av disse var bosatt på gården.

I 1519 (NRJ II side 348 og Olsen, 1976) skattet Sten på Skeie 72 skilling. I 1521 (NRJ III side 256) skattet Sten en mark og fem skilling. Trolig er det samme mann.

I 1563 bodde Odd på Skeie (NLR III side 4).

I 1602 (Bakkevik, side 13) betalte hustru Barbra på Skeie 2,5 spann i tiende til kongen. 24.9.1603 (Brandrud, 1901, side 471) fikk Barbra Trondsdatter enka etter Morten Nilsson, leie Skeie i Krikens prebende. Knut Mikkelson som var sokneprest i domkjerka hadde rett til å ha tre dyr på en holme på Skeie. Om Barbra Trondsdatter - se under lagmannen Morten Nilsson.

Stokka

Det var to gårder som het Stokka: i Jåtten og i Goa skipreder. Den ene på Forus og den andre mellom Madla og Eiganes. Det er ikke alltid like lett å skille i kildene hvilken gård det var snakk om. Den gården som er omhandlet her er Stokka i Goa skiprede – som da ligger nærmest Stavanger sentrum.

Omkring 1590 eide Stokka prebende ved Domkjerka tre pund korn i Stokka i Vår Frue sokn (NRA, Bispearkivet jordebok). Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 52) var tre pund i Stokka eid av Eiganes prebende ved Domkjerka. Trolig var dette den samme eiendelen som omkring 1590.

I 1519 (Olsen, 1976, side 66) betalte Tore 66 skilling i skatt. I 1521 (NRJ III side 251) betalte Tore på Stokka 1,5 quinten i sølv, 0,5 mark og 4 spann i skatt. Arne betalte en mark og to spann. I 1563 (NLR III, side 3) var det en Oluf på Stokka.

I 1597 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) ble Østen på Stokka gravlagt i domkjerka. Det ble betalt en daler for gravferden. Det var en kostbar gravferd. Det har vært gjettet på at det er Østen Jonson – se under Østen Jonson.

Sunde

Nordre Sunde var ved slutten av middelalderen Apostelgods (Helle, 1975, side 69). Sør Sunde var delvis klostergods og delvis eid av private (Helle, 1975, side 61). Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 52) eide biskopen to spann korn i Skibrei under Sunde. Omkring 1640 (NRR 7 side 449 og Steinnes, 1962, side 12) eide Utstein kloster to pund korn i Sør-Sunde.

I 1519 (NRJ II side 345 og 349 og Olsen, 1976, side 66) skattet Mons (96 skilling), Nils (138 skilling i skatt) og enken (40 skilling) på Sunde, mens Asser (106 skilling) og Borge (50 skilling) skattet på Nord-Sunde. I 1521 (NRJ III side 255) skattet Mons (140 skilling), Nils (4,5 mark og to spann), Atzer (2 mark og 3 skilling), Burger (0,5 mark og fire skilling) og Gudrun (2,5 lodd sølv).

I 1563 bodde Mogens, Gjøri og Gurenn på Sunde. Anders og Ola bodde på Nordre Sunde (NLR III side 4). Mogens eide to spann jord (NLR III side 15).

Figur 28: Seglmerkene til Erik Ingebritson og Mogens Jonson på Sunde i 1591 (Engen, 1963, side 181)

20.4.1591 (Johnsen, 1929, side 94) var Erik på Sunde lagrettemann. I 1591 (Engen, 1963, side 181) er Erik Ingebretson på Sunde dommer. I 1594 (SAK, 1594-97) betalte Erik ti spann korn i tiende, i 1595 og 1596 betalte han ett pund korn til kjerka. I 1602 (Bakkevik, side 13) betalte Lasse Nordre Sunde tre spann korn i tiende til kongen. Refheim (1981, side 289) har i tillegg Ola Olson Sør-Sunde i 1602 og 1603. Erik er altså borte og nye bønder er kommet i stedet. 10.3.1615 (Engen, 1963, side 248) har Asbjørn på Sunde bokstaven ”AE” i sitt segl. Så han kan ha vært sønnen til Erik Ingebrigtson.

20.4.1591 (Johnsen, 1929, side 94) var Mogens på Sunde lagrettemenn. Når vi kan følge Mogens like til 1610, så er det nok tvilsomt om det er samme mann som i 1563. I 1591 (Engen, 1963, side 181) er Mons Jonson på Sunde dommer. I 1602 (Bakkevik, side 13) betalte Mogens fire spann korn i tiende til kongen. I 1603 (Bakkevik, side 34-35) skattet Mogens på Sunde. I 1610 (Engen, 1963, side 168) hadde Mogens Sunde ”MI” i sitt segl. Det er samme merke som i 1591. I 1613 (Bakkevik, side 112) skattet Asbjørn, Olav, Gjermund, Salmund og Guri på Sunde, så da var Mogens borte.

I 1594 (SAK, 1594-97) betalte Torstein på Nøre Sunde seks spann korn i tiende og i 1595 en vett korn til kjerka. I 1603 (Bakkevik, side 34-35) skattet Torstein fortsatt på Sunde.

I 1594 (SAK, 1594-97) betalte Lasse på Nøre Sunde sju spann korn i tiende. I 1595 betalte han åtte spann og i 1596 ni spann. I 1603 (Bakkevik, side 34-35) skattet fortsatt Lasse på Sunde.

Tasta

En del av Øvre Tasta var ved utgangen av middelalderen krongods og var tillagt lagmannsstillingen (Helle, 1975, side 57 og 61). Av Tasta hørte 3 pund og to vetter korn til Utstein klostergods i 1638 (NRR 7, side 449).

31.1.1379 trolig i Stavanger (DN IV nr 513) får vi vite at Trond Anbjørnson bodde på Tasta. Etter dette er det stilt om Tasta i mer enn hundre år.

I 1519 (NRJ II side 345-346 og Olsen, 1976, side 66-67) skattet Taral og Siver på Nedre Tasta. På øvre Tasta (NRJ III side 346 og 349) skattet Engelbret (120 skilling), Orm (32 skilling) og Amund (80 skilling). På Tasta (uten opplysninger om det var øvre eller nedre) skattet Even. I 1521 (NRJ III side 256-257) skattet Tarald (3,5 lodd sølv 0,5 mark og 4 skilling), Amund på øvre Tasta (2 lodd og 6 skilling), Sivert (1 lodd, 1,5 mark og 3 skilling), Tollak (7 lodd 1 mark), Orm (en mark) og Olav (0,5 lodd sølv). Tollak erstattet Engebret, men ellers var det de samme som betalte skatt i 1519.

I 1563 skattet Nils, Aslak, Sten og Per på Tasta. I tillegg bodde Bottell på Øvre Tasta (NLR III side 4).

20.4.1591 (Johnsen, 1929, side 94) var Sten på Tasta lagrettemann. Sten hadde ”Sten Nilsson” i seglet sitt (Engen, 1963, side 145). Det kan være at han var sønn til Nils i 1563. Det kan også være at han er den samme som Sten i 1563, men da må han ha vært gammel i 1591. I 1594 og i 1595 (SAK, 1594-97) betalte Sten på Tasta ett pund korn i tiende. I 1602 (Bakkevik, side 13) var Sten ikke lenger bonde på Tasta.

20.4.1591 (Johnsen, 1929, side 94) var Nils på Tasta lagrettemenn. Nils hadde ”NH” i seglet sitt (Engen, 1963, side 145). I 1602 (Bakkevik, side 13) var Nils ikke lenger bonde på Tasta.

20.4.1591 (Johnsen, 1929, side 94) var Maurits på Tasta lagrettemann ved kongehyllingen. Maurits hadde ”MI” eller ”ML” i seglet sitt (Engen, 1963, side 145). I 1602 (Bakkevik, side 13) betalte Mats Tasta to skilling i tiende til kongen. Mats må vi oppfatte som en kortform for Maurits. I 1603 (Bakkevik, side 41) skattet Mats på Tasta som husmann. I 1603 betalte Maurits (Bakkevik, side 35) skatt. 8.8.1607 (NHD for 1607, side 76-77) fortalte Moris på Riska at han hadde bodd på Tasta i 34 år. Lagstolen eide denne delen av Tasta. Han mente at han urettmessig hadde måttet flytte. Moris vant saken. Moris er nok igjen er skriveform for Maurits eller Mats. I 1613 (Bakkevik, side 111) skattet Mats igjen på Tasta.

I 1595 (SAK, 1594-97) betalte Simen på Tasta ti spann korn i tiende til kjerka. I 1603 og 1613 (Bakkevik, side 35 og 112) skattet Simon fortsatt på Tasta. I 1602 (Bakkevik, side 13) betalte Simon på Nedre Tasta fire spann korn i tiende til kongen.

Figur 29: Seglmerkene til Sten Nilsson, Nils H. og Maurits på Tasta i 1591 (Engen, 1963, side 145), samt Simon på Tasta 10.3.1615 (Engen, 1963, side 248).

Tjensvoll

Nedre Tjensvoll var Apostelgods ved slutten av middelalderen (Helle, 1975, side 59) og Øvre Tjensvoll var krongods (Helle, 1975, side 61).

I 1567 (NLR V, side 67) solgte Jon på Tjensvoll et naut til Bergenhus for tre daler. Det er her usikkert om det er Tjensvoll i Stavanger eller på Time, men mest trolig bodde nok denne Jon på Time.

I 1603 (Bakkevik, side 41) skattet Jakop på Tjensvoll som ødegårdsmann. Han betalte ikke tiende i 1602, så det er usikkert om det noen gang bodde folk på Tjensvoll i perioden 1400-1600.

Ullandhaug

I 1567 (NLR IV side 168) eide biskopen 0,5 vett korn i Ullandhaug. Omkring 1620 finner vi ikke biskopen som eier (Hodne 1986).

På Ullandhaug er det under pløying (Kielland og Gjessing, 1918, side 71 og Arkeologisk Museum i Stavanger, Museoteket) funnet en sølvskjei fra andre halvdel av 1400-tallet. Den har en tekst om evig kjærlighet. Det kan ha vært en forlovelsesgave. Det er ikke navn eller initialer på den.

I 1567 (NLR IV side 168) eide altså biskopen i Ullandhaug. Noen har betalt leien (landskylden), men om Ullandhaug var bosatt eller ble brukt som en tilleggsjord til en annen gård det vet vi ikke.

I 1594 (SAK 1594-97) betalte Endre Ullandhaug tre spann korn i tiende. Han betalte ikke tiende i 1595 eller 1596. I 1595 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) ble det betalt to mark for å gravlegge en kvinne fra Ullandhaug i domkjerka. Hun ble ikke navngitt.

Enkeltpersoner i Stavanger

En lang rekke personer er kjent i bare ett eller et fåtall dokumenter. Det gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å knytte dem slektsmessig sammen med andre. I denne gruppen finner en nok folk med en lang rekke yrker, som handelsfolk, håndverkere, tjenere, sjøfolk og arbeidsfolk.

Sigurd Sigurdson

12.5.1377 i Stavanger (DN IV nr 505) avhører biskopens officialis flere vitner om domkjerkas rett til ett pund landskyld av Kirke-Høyland i Sandnes. Sigurd Sigurdson er da ett av vitnene, men om det er samme Sigurd Sigurdson som i 1407 er usikkert.

7.4.1407 i Kommunshuset i Stavanger (DN IV nr 764) ga Sigurd Sigurdson til årtidehold for seg og sine kvinner (trolig hadde han vært gift to eller flere ganger) til korsbrødrene i Stavanger en del av gården Hjørsheim i Suldal. Vi må tro at Sigurd Sigurdson på dette tidspunktet var en eldre mann.

Halvard Olavson

26.2.1404 i Arnegård i Stavanger (DN II nr 578), 20.10.1405 i Ingemundsgård Stavanger (DN IV nr 753), 13.1.1406 i Ingemundsgård i Stavanger (DN IV nr 756) og 20.1.1408 i Stavanger (DN I nr 614) var Halvard Olavson vitne.

Figur 30: Seglmerkene til Halvard Olavson 26.2.1404 og 13.1.1406 (KA, kronologisk seglsamling). Videre seglet fra 19.1.1406 (KA, kronologisk seglsamling).

Eirik Asgautson

26.2.1404 i Arnegård i Stavanger (DN II nr 578) var Eirik Asgautson vitne.

Figur 31: Seglmerket til Eirik Asgautson 26.2.1404 (KA - segl).

7.4.1428 i Stavanger (DN II nr 695) solgte Eirik Asgautson gården Hvalvåg i Strand til Bjørn Toreson - korsbror i Stavanger.

Svein Torleifson, Sigvor Eriksdatter og Torvard Uspakson

26.2.1404 i Arnegård i Stavanger (DN II nr 578) avsto Svein Torleifson og hans hustru Sigvor Eriksdatter to månedsmatabol i Duvahus i Vormstadbø i Årdals Skipreide til Torvard Uspakson.

Odd Karason

20.10.1405 i Ingemundsgård Stavanger (DN IV nr 753) og 13.1.1406 i Ingemundsgård i Stavanger (DN IV nr 756) var Odd Karason vitne. Han var yngst av fire vitner i det første og nest yngst av fire i det andre dokumentet.

Aslak Bjørnson

13.1.1406 i Ingemundsgård i Stavanger (DN IV nr 756) var Aslak Bjørnson yngst av fire vitner.

Figur 32: Seglmerket til Aslak Bjørnson 13.1.1406 (Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen).

Bård Kolbeinson og Svein Håkonson

7.4.1407 i Kommunshuset i Stavanger (DN IV nr 764) var Bård Kolbeinson og Svein Håkonson vitner.

Ketil Tjostulfson, Asbjørn Tjostulfson og Eindrid Torkildson

19.6.1407 i Stavanger (DN II nr 596) kunngjør Svein Torgilson korsbror i Stavanger, Ketil Tjostulfson og Asbjørn Tjostulfson, at Olav Asbjørnson - korsbror i Stavanger og prest i Eigersund, kjøpte 13,5 månedsmatabol i gården Bjerkreim i Bjerkreim av Eindrid Torkelson.

Erik Gunbjørnson

3.9.1419 i Bispegården i Stavanger (DN III nr 648), 21.3.1430 i Bispegården i Stavanger (DN IV nr 842) og 12.1.1431 Stavanger (DN IV nr 846) var Eirik Gunbjørnson vitne. I det siste dokumentet er navnet skrevet Erik Gunbjarneson. Trolig er det likevel samme mann.

Sigurd Narveson

3.9.1419 i Stavanger (DN III nr 648) var Sigurd Narveson yngst av fire vitner. En kan gjette på et fødselstidspunkt omkring 1385.

Ingemund Brattson

3.9.1419 i Stavanger (DN III nr 648) var Ingemund Brattson vitne. Ingemund Brattson er her av de yngste lagrettemennene. Vi kan gjette på at han er født omkring 1380.

I 1436 (Kielland, 1935, side 7 – uten kildeanvisning) var Ingemund ”Bratten” borger i Stavanger. Vi møter så Ingemund Brattson som bymann og vitne: 15.9.1437 Stavanger (DN IV nr 867), 17.9.1437 (DN IV nr 868), 30.4.1438 i Stavanger (DN VI nr 471) og 20.4.1447 i Bispegården i Stavanger (DN IV nr 899).

Fornavnet Bratt kan jeg bare se er brukt av en person i Stavanger tidligere. 25.6.1382 i Bergen (DN XXI nr 165) kunngjøres det at Bratt Bergulvson - fogden til drottseten Ogmund Finnson, på "Midskaghanom" i Stavanger 13.1. (1382?) fikk et vitnesbyrd om et jordeskifte. 2.8.1392 i Stavanger (DN IV nr 610) laget blant annet Bratt Bergulfson et bekreftelsesbrev av to dokumenter. 11.3.1393 i Ingemundsgården i Stavanger (DN IV nr 624) var Bratt Bergulfson vitne. I 1415 (DN IV nr 799) var Bratt Bergulfson ombudsmann for Randaberg kjerke. I tid kan det passe bra dersom Bratt Bergulfson var far til Ingemund Brattson. Vi ser også at navneskikkene var slik at dersom faren har hatt tilnavnet Bratt, så kan sønnen bli hetende Brattson. Jeg har likevel ikke funnet noen i Stavanger og omegn på denne tida som hadde tilnavnet Bratt.

Brynjulf Olavson

21.9.1424 i Stavanger (DN IV nr 825) kvitterte Brynjulf Olavson for bøter på biskop Håkons vegne. 7.4.1428 i Stavanger (DN II nr 695) og 21.3.1430 i Bispegården i Stavanger (DN IV nr 842) var Brynjulf Olavson vitne.

Brynjulf Olavson møter vi altså bare som vitne.

Herman Klinkeman

Om lag 29. oktober 1426 i Stralsund (RN X nr 635) var Herman Klinkeman tjener og representant i Stavanger, for Nikolaus Schutten i Stralsund.

Åsulf Salveson

21.9.1424 i Stavanger (DN IV nr 825) betalte Åsulf Salveson 6 merker i bøter for ”hor”.

Berone dekn

3.7.1427 trolig i Munkeliv kloster i Bergen (DN XII nr 188) er Berone diækn omtalt som vitne.

27.11.1430 i Stavanger (DN IV nr 844) er det mellom vitnene en person som ikke er navngitt, men som omtales som ”dyacono testibus ad premissa vocatis specialiter et rogatis.” Sett i sammenheng med det neste dokumentet kan det ha vært Berone Dekn. 25.6.1431 i Stavanger (DN I nr 733) var Berone dekn vitne - ” Berone dekn testibus aliisque pluribus ad premissa vocatis specialiter et rogatis”. Ordet dekn viser til at han var eller hadde vært i kjerkas tjeneste.

Gisle Halvardson, Sigrid Gudmundsdatter og Jon Jonson

21.3.1430 i Stavanger (DN IV nr 842) ga Sigrid Gudmundsdatter 19 månedsmatabol i gården Belland i Veikunsdal til Steinsbergs prebende i Stavanger domkjerke. Det ble tildømt henne av Gisle Halvardson for drapet på hennes sønn Jon Jonson.

Torkill Simonson

I 1436 (Kielland, 1935, side 7 – uten kildeanvisning), 28.4.1438 Stavanger (DN VI nr 470) og 30.4.1438 i Stavanger (DN VI nr 471) var Torkill Simonson borger i Stavanger.

Jon Gudbrandson

14.9.1437 i Stavanger (DN IV nr 866) og 24.6.1449 i Bispegården i Stavanger (DN IV nr 909) var Jon Gudbrandson vitne.

30.9.1438 i Stavanger (DN VII nr 409) skrev biskop Audun av Stavanger og Eindrid Erlendson en klage for byene Stettin, Anklarn, Wolgast, Greifswald og Stralsund over
Hertug Wratislaw av Wolgast, som uten grunn hadde tatt deres skip med varer fra Stettin. De oppfordret byene til å medvirke til frigivelse av skipet og lasten. Johannes Gulbrandson skulle framføre klagene.

1.6.1442 i Lødøse på Jylland (DN III nr 771) kunngjør 36 utsendinger fra den norske allmuen at de med de norske fylker og bygder var tilfreds med hva det norske riksråd hadde besluttet om valget av kong Kristoffer til Norges konge. Mellom utsendingene var Svein Toreson og Jon Gudbrandson fra Rogaland.

Gunhild Torgjulsdatter og Endrid Helgason

12.1.1431 i øvre Kriken i Stavanger (DN IV nr 846) kunngjør blant annet Endrid Helgason at de var tilstede da Gunhild Torgjulsdatter testamenterte til korsbrødrene i Stavanger ti månedsmatabol i Saurbø i Klepp, for bønnehold for seg selv.

Bjørn Øyolfson

1.4.1435 i Bergen (DN IV nr 858) og 17.9.1437 (DN IV nr 868) var Bjørn Øyulfson vitne.

Nicolai fra Pommern og Johannes Kannamann

30.9.1438 i Stavanger (DN VII nr 409) var Nicolai Pomerensis og Johannis Kannamann ”civitatis Stavangrensis”- byboere eller borgere i Stavanger.

Ljoter Sigurdson

12.6.1440 i Bratten i Stavanger (DN IV nr 876) er Ljoter Sigurdson vitne.

Svein Olavson

28.10.1440 i Krigen i Stavanger (DN IV nr 880) var Ingemar Gautason, Svein Olavson, Olav Gunnarson, Torgil Bjarne(son) og Erik Bjarneson svorne lagrettemenn. Svein Olavson var på dette tidspunktet en av de eldste lagrettemennene.

Sven Olavson er omtalt som vitne og bymann: 20.1.1448 i Stavanger (DN IV nr 903), 24.11.1449 i Skutegjerde på Finnøy (DN IV nr 913) – her som lagrettemannen, 26.11.1449 i Skutegjerde på Finnøy (DN IV nr 915), 10.2.1450 på Madla (DN IV nr 916) og 21.7.1451 i Sedberg (DN IV nr 927).

Svein Olavson er altså kjent i seks dokumenter, men hver gang bare som vitne. Vi kan gjette på at han var født i omkring 1400.

Ingemar Gauteson, Olav Gunnarson, Torgil Bjarneson, Erik Bjarneson og Aslak Trondson

28.10.1440 i Kriken i Stavanger (DN IV nr 880) kunngjør Ingemar Gautason, Svein Olavson, Olav Gunnarson, Torgil Bjarne(son) og Erik Bjarneson svorne lagrettemenn, at Aslak Trondson solgte til presten Gunnar Eirikson 0,5 mannsverk i Nørsthus i Hopaldstad på Rennesøy.

Figur 33: Seglmerkene til Erik Bjarneson og Torgils Bjarneson 28.10.1440 (KA, segl)

Torgil Olavson og Halvor Olavson

1.7.1443 i Stavanger (DN IX nr 289) var Torgil Olavson og Halvor Olavson med og laget et bekreftelsesbrev. Vi kjenner også en Halvard Olavson i Stavanger i 1405-06, men det er neppe samme mann.

Eiliv Arnvidson og Ingeborg Einarsdatter

25.2.1447 i Stavanger (DN XXI nr 438) kunngjorde biskopen i Stavanger at Eiliv Arnvidson møtte for ham i biskopgården i Stavanger med brev om det ryktet som gikk om ham og Ingeborg Einarsdatter. De fikk tillatelse til å gifte seg.

Robert Klausson

20.4.1447 i Stavanger (DN IV nr 899) og 24.6.1449 i Bispegården i Stavanger (DN IV nr 909) var Robert Klausson - bymann og lagrettemenn i Stavanger.

Håvard Arneson

20.4.1447 i Stavanger (DN IV nr 899) solgte Håvard Arneson nederste Hopaldstad på Rennesøy til biskop Gunnar 4,5 månedsmatabol. Han hadde mottatt full betaling.

Anund Tordson

Vi kjenner bymannen Anund Tordson som vitne og dommer flere ganger: 20.4.1447 i Stavanger (DN IV nr 899), 20.1.1448 i Stavanger (DN IV nr 903), 10.2.1450 på Madla (DN IV nr 916), 4.3.1461 i Stavanger (DN IV nr 949) og 15.1.1462 i Stavanger (DN IV nr 952).

Vi kan se for oss at han er født omkring 1400.

Tore Eindridson og Sigrid Eivindsdatter

12.1.1431 i øvre Kriken i Stavanger (DN IV nr 846), 20.1.1448 i Stavanger (DN IV nr 903), 15.1.1462 i Stavanger (DN IV nr 952) og 18.6.1472 i Stavanger (DN XVIII nr 94) var bymannen Tore Endridson vitne. Avstanden i tid er stor. Det kan derfor være to forskjellige personer.

26.11.1449 i Skutegjerde på Finnøy (DN IV nr 915) ga lagrettemannen Tore Eindridson med samtykke fra sin kone Sigrid Eivindsdatter gården Vormster til biskop Gunnar for sjelen til Sigris far og mor.

Figur 34: Seglmerket til Tore Eindridson 15.1.1462 (Riksarkivet Kjeldeskriftavdelingen)

Ingemund Nikolausson

15.1.1448 (DN IV nr 902) var Ingemund Nikolausson vitne.

Lidvar Torgeirson

24.6.1449 i Bispegården i Stavanger (DN IV nr 909) var Lidvar Torgeirson lagrettemann.

Hans Reimarson

6.6.1451 i Stavanger (DN IV nr 926) var Ivar Ormson og Hans Reimarson vitner.

Håvard Erikson, Anbjørn Torgeirson, Endrid Tolleifson og Torleif Navarson

16.11.1454 i Stavanger (DN IV nr 936) var Håvard Erikson, Anbjørn Torgeirson, Bilester Bjørnson, Endrid Tolleifson og Torleif Narvarson svorne lagrettemenn.

Bilest Bjørnson og Sigrid Olavsdatter

16.11.1454 i Stavanger (DN IV nr 936) var Bilester Bjørnson svoren lagrettemann.

18.6.1472 i Stavanger (DN XVIII nr 94) kunngjør lagmannen Tore Torkelson at han etter framlagte brev tilkjente Ånund Olavson 0,5 månedsmatabol i Nordvedre i Vanse fra (søsteren?) Sigrid Olavsdatter og hennes mann Bileist (Bjørnson?).

Utyrm Eivindson og Sigrid Bessadatter

16.11.1454 i Stavanger (DN IV nr 936) samtykte Utyrm Eyvindson i sin kone Sigrid Bessadatters makeskifte med korsbrødrene i Stavanger. Sigrid byttet sin del i gården Ormstad i Sokndal mot domkapitlets del i gården Bø, med unntak av laksefisket.

6.3.1486 trolig i Sokndal (DN XXI nr 620) gjorde Eivind Utyrmson og Tarald Utyrmson et forlik om gården Bø. Det er trolig samme eiendelen som i 1454. Det er rimelig å tro at Eivind Utyrmson og Tarald Utyrmson var sønner til Utyrm Eivindson og Sigrid Bessadatter. Sønnene var bosatt i Agder og er kjent i flere dokumenter, jamfør Seland (1960).

Osmund Areson

29.4.1457 i Stavanger (DN XXI nr 483) bekreftet biskop Sigurd i Stavanger at biskop Audun hadde solgt Osmund Areson gården Apeland i Gjerstad, slik Osmunds kjøpebrev viste. Han gir Osmund kvittering for full betaling.

Helge Torleifson og Laurens Nilsson

4.3.1461 i Stavanger (DN IV nr 949) var Helge Torleifson og Laurens Nikolosson bymenn i Stavanger og svorne lagrettemenn. 15.1.1462 i Stavanger (DN IV nr 952) ble det vist til en dom av blant annet bymennene Helge Torleifson og Laurens Nilsson.

Figur 35: Seglet til Helge Torleifson 15.1.1462 (Riksarkivet Kjeldeskriftavdelingen)

Sven Andreson, Helge Torleifson, Henrik Tyleson, Halvard Esgeirson og Hans Pederson

15.1.1462 i Stavanger (DN IV nr 952) var Anund Tordson, Laurens Magnusson, Eirik Erikson, Tore Endridson, Sven Andreson, Helge Torleifson, Henrik Tyleson, Laurens Nilsson, Halvard Esgeirson og Hans Pederson bymenn i Stavanger.

Figur 36: Seglene til Sven Andreson, Henrik Tyleson og Halvard Esgeirson 15.1.1462 (KA - segl).

8.4.1483 i Lødebek (DN IV nr 994) var Helly Torleifson lagrettemann. Det er ikke urimelig å tro at det er samme mann som Helge Torleifson i 1562.

Ånund Olavson og Sigurd Torsteinson

18.6.1472 i Stavanger (DN XVIII nr 94) kunngjør lagmannen Tore Torkelson at han etter framlagte brev tilkjente Ånund Olavson 0,5 månedsmatabol i Nordvedre i Vanse fra (søsteren?) Sigrid Olavsdatter og hennes mann Bileist (Bjørnson?). Mellom vitnene var Sigurd Tostein(son).

Helge Halvardson

Vi møter Helge Halvardson som lagrettemann: 18.6.1472 i Arnegård i Stavanger (DN XVIII nr 94) , 19.6.1472 i Arnegård i Stavanger (DN IV nr 972) - Helge Halvardson var da av de yngste lagmennene, 21.6.1479 i Arnegård i Stavanger (DN IX nr 377) og 8.4.1483 i Lødebek (DN IV nr 994).

Helge Halvordson er kjent i fire dokumenter, men i alle bare som vitne. Ut fra rekkefølgen på vitnene kan vi tro at han kanskje var født på 1430-tallet.

Trond Torkelson

Trond Torkelson møter vi som vitne: 18.6.1472 i Arnegård i Stavanger (DN XVIII nr 94) - Trond er omtalt sist i lista og nok da den yngste, 19.6.1472 i Arnegård i Stavanger (DN IV nr 972) – igjen var Trond Torkelson yngst.

21.6.1479 i Arnegård i Stavanger (DN IX nr 377) hadde Olav Torgeirson ved framlagte brev bevist, at Aldingshage i Sandnes eide halve elva (mellom Haga og Lutsi) med fiske og kvernstø. Det andre kvernstøet, som ligger nærmere Lutsi og som Olavs far hadde kjøpt, kan Trond Torkelson innløse for seks mark. Om han ikke vil betale, kan Olav beholde kvernstøet til han har fått sine penger. I tillegg skal Trond betale 6 mark, fordi han satte lås på Olavs kvernhus. Trond Torkelson var altså eier av Lutsi.

Vi kan gjette på at han er født på 1430-tallet.

Erik Bergulfson

19.6.1472 i Stavanger (DN IV nr 972) var Erik Erikson, Helge Halvardson, Erik Bergulfson, Sigurd Torsteinson og Trond Torkelson vitner. Ut fra rekkefølgen i opplistingen kan vi kanskje gjette på at Erik Bergulfson var født omkring 1435.

Olav Torgeirson, Torstein Reidarson, Torgjer Oddson og Svend Oddson

21.6.1479 i Stavanger (DN IX nr 377) var blant annet Torsten Reidarson, Torgjer Oddson og Svend Oddson, svorne lagrettemenn i Ryfylke. Olav Torgeirson viste ved framlagte brev, at Aldingshage i Sandnes eier den halve elva (mellom Haga og Lutsi) med fiske og kvernstø. Det andre kvernstøet, som ligger nærmere Lutsi og som Olavs far hadde kjøpt kan Trond Torkelson innløse for seks mark. Om han ikke vil betale, kan Olav beholde kvernstøet til han har fått sine penger. I tillegg skal Trond betale 6 mark, fordi han satte lås på Olavs kvernhus.

En Torstein Reidarson er også kjent som vitne i et dokument på Finnøy 28.4.1477 (DN I nr 918) og i 1510 på Skagen i Stavanger (NHD for 1622, side 160), men det er uvisst om det er samme mann.

Guren Kockis

15.9.1530 (NHD for 1599, side 233 og DN IV nr 1094) får vi opplyst at fornuftige kvinne Guren Kockis i abbed Erengissels tid, solgte Kockegrunnen i Stavanger til Utstein kloster. Erengisel er ellers kjent fra 1478 (DN IV nr 987).

I 1567 (NLR IV side 25) møter vi ei Nille Kock i Stavanger, men det er uvisst om det er noen sammenheng mellom dem.

Gunnar Arneson, Karl Tjodulson, Erik Salvason, Sigurd Tormodson, Mikkel Sveinson, Torkel Ormson og Håvard Torsteinson

20.6.1482 i Krigen i Stavanger (DN II nr 920) forlikte lagmannen Tore Torkelson, Frende Ingarson rådmann i Bergen, Gunnar Arnason, Karl Tjodulson, Erik Salveson og Sigurd Tormodson svorne lagrettemenn i Ryafylke, Mikkel Sveinson med Torkel Ormson og Håvard Torsteinson. Mikkel Sveinson hadde ligget med deres versøster. Mikkel skal gi hver av dem tre mark og forlove seg med jenta.

Nils badh, Salve Alfson, Bjørn Toreson, Sigleik Torstenson, Tore Jonson og Tore Svendson

8.4.1483 i Lødebek (DN IV nr 994) er Nils badh, Erik Erikson, Aslak Gudbrandson, Helly Torleifson, Salve Alfson, Bjørn Toreson, Helly Halvordson, Sigleig Torstenson, Tore Jonson og Tore Svendson lagrettemenn i Ryfilky.

Aslak Gudbrandson

8.4.1483 i Lødebek (DN IV nr 994) og 17.6.1490 i Stavanger (DN IV nr 1008) er Aslak Gudbrandson lagrettemann.

Orm Erikson er i det siste dokumentet nevnt etter Aslak Gudbrandson i rang. Årsaken er nok at Orm Erikson på dette tidspunktet enda ikke hadde fått sin adelstittelen. Vi kan gjette på at Aslak Gudbrandson var født omkring 1425-30. Om Aslak hadde en adelstittel kan han ha vært en del yngre.

Tormod Amundson, Bjørn Bjørnson og Orm Vilhelmson

17.6.1490 (DN IV nr 1008) ble det laget et bekreftelsesbrev i Stavanger. Lagmannen i Ryfylke Tore Torkelson og fem lagrettemenn stadfestet riktigheten av et dokument. De fem var Aslak Gudbrandson, Orm Erikson, Tormod Amundson, Bjørn Bjørnson og Orm Vilhelmson.

Eivind Eivindson

27.9.1492 i Stavanger (DN VI nr 615) var Eivind Eivindson vitne.

Olav Gunnarson, Matias Palneson Torleif Simonson og Torgeir Torlofson

I 1510 på Skagen i Stavanger (NHD for 1622, side 160) kjøpte Orm Erikson av våpen og hustru Astri Ormsdatter gården Hana på Sandnes av Olav Gunnarson. Vitner var Olav Torsteinson og Peder Hansson kanniker i Stavanger, Matias Palneson og Torleif Simenson borgere i Stavanger, Torstein Reidarson og Torgeir Torlofson lagrettemenn i Ryggefylket.

En Mattis Palneson er kjent i Bergen i 1447-1473 (Solberg, 1975, side 191-192).

Sigurd Nilsson og Halvard tjukk

21.6.1512 trolig i Stavanger (DN IV nr 1058) gjorde Sigurd Nilsson på vegne av presten Olav Torkildson, et forlik med Halvard ”tjukk” og Hans smed om en del i gården Lagestein på Finnøy.

Jon Ellingson

I 1518 (NRJ I side 79) betalte Jon Ellingson i Stavanger seks lot sølv i sakefall (bot).

I perioden 1520-31 (NRJ II side 32, DN VI nr 693 og DN III nr 1126) møter vi en Jon Ellingson som vitne og rådmann i Bergen. Det er uvisst om det er samme mann.

Per Hollender

I 1518 (NRJ I side 95) selger Per Hollender i Stavanger laks til Bergenhus.

En Peder Hollender (NRJ II) er nevnt flere ganger i regnskapene til Bergenhus. Han fraktet varer til Bergenhus, som han fikk betalt for. Om det er samme mann er uvisst.

Omkring 1530 (DN VIII nr 639) ble det laget en opptegnelse på hva kong Kristian II’s tilhengere hadde fratatt blant annet Per Hollender.

11.6.1532 (DN XXII nr 207 og Kurseth, 1985, side 55) arbeidet Peder Hollender for biskop Hoskuld. Peder Hollender ble beskyldt for å ha grepet en av lensherrens skatteinnkrevere.

Vi møter en Peder Hollender i Bergen 15.2.1535 (DN III nr 1137), men om det er samme mann er uvisst.

Jon Fransson

10.11.1520 i Stavanger (DN VI nr 680) var Jon Fransson borger i Stavanger. Brøgger (1915, side 191) mente at han var tysk.

Siver Knutson

I 1522 (NRJ V side 8) betalte Morten skomaker en halv mannebot på Siver Knutsons vegne.

Olav Aulicus og Peter

8.2.1525 (Jørgensen og Saletnich, 1999, side 63) hadde presten Torgils Amundson drept Peter i Kommunshuset i Stavanger. Olav Aulicus var også involvert. Navnet Aulicus på latin betyr en som er knyttet til hoffet – og var trolig en i staben til biskopen.

Jon Bagge

I 1528 eller 1529 i Trondheim (DN VIII nr 582) ble det satt opp en opptegnelse på det gods, erkebiskop Olavs folk hadde tatt fra skotter og hollendere, og som erkebiskopen skulle erstatte. Det er nevnt Jon Bagge i Stavanger som kom med øl til Karmsund.

Jens Tyckeler og Nils Fynbo

Omkring 1530 (DN VIII nr 639) ble det laget en opptegnelse på hva kong Kristian II’s tilhengere, hadde fratatt blant annet biskopen (Hoskold) av Stavanger, Jens Tyckeler og Nils Fynbo. Det er usikkert om disse bodde i Stavanger eller på Lista.

Mikkel Olavson, Nils Mikkelson, Anders Bentson, og Randy Olavsdatter

5.4.1533 (DN XXII nr 239) var Mikkel Olavson, Nils Mikkelson, Anders Bentson og Randy Olavsdatter vitner.

Torstein Tjerandson

I 1533 (Kurseth, 1985, side 21) var Torstein Tjerandson kjøkemester hos biskop Hoskuld Hoskuldson.

Geirlaug Sveinsdatter og Are Markusson

I 1537 i Stavanger (DN VI nr 733) gir biskop Hoskold tilbake til Geirlaug Sveinsdatter hennes odel i gårdene Ask og Vodle (Vaule på Mosterøy), som han en tid har hatt i besittelse.

5.6.1554 i Stavanger (DN VI nr 782) ble det avsagt dom mellom Sigmund Torleifson på sin svigermor Geirlaug Sveinsdatters vegne og Arnbjørn på Jill (Ile i Vats?) om Vaule i Ask Skipreide, som var Geirlaugs odel og som hennes mann Are Markusson solgt til kanniken Truls - Arnbjørns bror, men nå tildømmes Geirlaug til gjenløsning.

2.6.1558 i Stavanger (DN VI nr 791) ble det avsagt dom i saken Svein på Bjerkreim hadde med Simon Torleifson og Peter Reidulfson om gården Ask. Ask ble etter de framlagte brev tildømt Geirlaug Sveinsdatter og Gro Gunsteinsdatter til arv og odel.

12.4.1495 i Kvinesdal (DN VI nr 622) kunngjør tre lagrettemenn en overenskomst mellom Svein Nilsson og Gunstein Torgilson. Gunstein skal beholde halve Ask, fordi han underholdt Sveins hustru Ingeborg Toraldsdatter. Svein skal beholde det Ingeborg fikk i Ekeland etter sin far. Det er rimelig å tro Svein Nilsson og Ingeborg Toraldsdatter var foreldrene til Geirlaug Sveinsdatter. 21.3.1436 (DN VI nr 463) i Ullensvang var det et makeskifte der Torald Bergulfson fikk 20 månedsmatabol i Aske og 2,5 månedsmatabol i Vaula, mot en del av Aga i Ullensvang. Torald Bergulfson er da trolig far til Ingeborg Toraldsdatter. Om slekten til Torald Bergulfson – se Steinnes (1950, side 133ff).

Svend Ormson, Nils Enerson, Nils Saksbjørnson, Olav Nilsson og Syvard Ølmodson

17.6.1544 i Stavanger (DN X nr 720) dømmer lagmannen Nils Klausson, Svend
Ormson, Nils Enerson, Nils Saksbjørnson, Syvard Ølmodson og Olav Nilsson lagrettemenn at Olav Erikson skal ha Fisketjern.

Dreyer (1954, side 62) skriver at Nils Saksbjørnson ”sikkert” er far til Saksbjørn Nilsson Bakka i Suldal, som er omtalt i 1563 og 1577.

Jon Jemt

I 1554 (NRJ V side 340) fikk Jon Jemt utbetalt lønn for arbeid med domkjerka i Stavanger.

Anders Henrikson

I perioden 1554-1556 (NRJ V side 330 og 344) førte Anders Henrikson regnskapene for Stavanger domkjerke.

Olav Tjøstelson

I 1546 (NRJ V side 332, jamfør dateringen hos Elgvin, 1956, side 447) i Stavanger er Olav Tjøstelson nevnt i regnskapet til domkjerka.

15.5.1548 (Elgvin, 1956, side 447 og KA regeste) solgte presten Olav Tjøstelson på Evje ødegården Iveland på Evje.18.6.1552 i Stavanger (DN IV nr 1130) unte superintendent Jon Guttormson ødegården Iveland i Evje til Gunnar Sveinungson og Torleif Bergulfson, inntil de får deres penger igjen. De hadde fått Iveland av presten Olav ”Tyøstarson”. Han flyttet til Danmark i 1555.

Olav Tøstelson i 1546 er ikke omtalt som prest. Det kan likevel være samme person.

Hans Tomasson

I 1554 (NRJ V, side 336) solgte Hans Tomasson tjære til Domkjerka.

Olav Stenson

I 1554 og 1556 (NRJ V side 332, 338-340) var Olav Stenson med på byggearbeidene i domkjerka.

Hans Helsing

I 1528 eller 1529 kanskje i Trondheim (DN VIII nr 582) ble det satt opp en opptegnelse på det Gods, erkebiskop Olavs folk hadde tatt fra skotter og hollendere, og som erkebiskopen skulle erstatte. I lista finner en Hans Helsing. I 1563 (Bugge og Scheel, 1917, side 21) er det en Hans Helsing som forhandler med svenskene under okkupasjonen av Trøndelag. Om det er samme Hans Helsing som vi møter i Stavanger er svært usikkert.

I 1554 og 1556 (NRJ V side 332, 337 og 338) reiste Hans Helsing på vegne av domkjerka i Stavanger og krevde inn avgifter i Agder. Han førte også regnskap for Domkjerka (NRJ V side 343).

I 1567 (NLR IV, side 25) betaler Hans Helsing leding og bypenger i Stavanger. Han betalte ikke grunnleie til kongen, som viser til at han ikke bodde på noen eiendom eid av kongen.

Morten Flint

I 1528 eller 1529 kanskje i Trondheim (DN VIII nr 582) ble det satt opp en opptegnelse på det gods, erkebiskop Olavs folk hadde tatt fra ulike skotter og hollendere, og som erkebiskopen skulle erstatte. I lista finner en omtalt en Morten Flint. I 1531-1534 (Seip, 1936, side 11, 32 og 51) fikk Morten Flint betaling fra erkebiskopen. 24.6.1537 i Stavanger (DN XXII nr 397) skriver Erik Ormson og Morten Flint til Eske Bille om en skatt (skjenk) og om et møte i Karmsund mellom dem, Eske Bille og Nils Klausson.

I 1554 (NRJ V side 337) solgte Morten Flint tjære til domkjerka i Stavanger.

Olav Bygh

I 1554 (NRJ V side 337) fikk Olav Bygh betaling for arbeid med domkjerka. Vi møter også en Oluf Bygh som prest i Helsingborg i 1525 (Erslev og Mollerup, 1879, side 71).

Erlend og Kristoffer

I 1556 (NRJ V side 333 og 334) fikk Erlend utbetalt arbeidspenger. Han var med og hentet landskyld i Agder til domkjerka.

I 1556 (NRJ V side 333) kan vi fra regnskapet til domkjerka i Stavanger se at Kristoffer fikk tømmer til ”gårdens” (bispegårdens?) behov.

Olav Vikingson

I 1556 (NRJ V side 334) solgte Olav Vikingson salt til domkjerka. Salt var importvare, så Olav Vikingson må vi tro har vært en handelsmann.

Orm i Styvegård

I 1554 (NRJ V side 332) fikk Orm i Styvegård arbeidslønn for arbeid med domkjerka.

Styvegård kan ha vært en bygård i Stavanger, men bygården er ikke kjent fra andre kilder.

Kort Kortvorson

20.7.1559 (SAS, 1695-1713, side 93b) ga Kordt Korduorson skjøte på en eiendom (”søegrund”) på Skagen, til Trond Iversons velbyrdige frue Siridt. Det kan være den samme eiendelen som Lauritz Andersson senere selger i 1593.

Erik Hansson

20.4.1561 i Bergen (DN XV nr 695) fikk Madelene Svensdatter som gave fra sin farfar Iver på Hognestad grunnen mellom Jon Tollakson – som het Erik Hanssons grunn - og Klostergården i Stavanger. Eiendommene lå nok i Olavskleiva - ved dagens Rådhus. Erik Hansson er ellers ukjent.

Klaus, Ingeborg Torfinnsdatter og Ingeborg i Østervåg

I 1567 (NLR IV side 25) betalte Ingeborg som var enke etter Klaus leding i Stavanger. Ingeborg har trolig vært enke på dette tidspunktet.

En Ingeborg Torfinnsdatter (NLR IV side 25) betalte i 1567 grunnleie til kongen. Det var en liten tomt.

Svenske Ingeborg i Østervåg døde i 1567 (NLR IV side 26) uten arvinger. Hun etterlot seg 4 daler. Hun kan være den samme som Ingeborg Torfindsdatter eller Ingeborg som var gift med Klaus. Det kan også være at Ingeborg som var enke etter Klaus, Ingeborg Torfinnsdatter og Ingeborg i Østervåg var samme kvinne.

Karl Andersson

16.3.1566 (Foldøy, Jelsa I, Gards- og ættesoga, 1967 , side 330-331) var Karl Andersen i Stavanger vitne på Hauge i Jelsa.

I 1567 (NLR V side 25) betalte Karl Andersson skatt i Stavanger. Han var den som betalte mest leding i Stavanger – trolig for tre par hus. Han betalte ikke grunnleie til kongen.

Det er noen få personer tidlig i hundreåret som het Anders og som bodde i Stavanger. Vi kan likevel ikke knytte Karl Andersson mot noen av dem.

Margrete torvkone

I 1567 (NLR V side 25) betalte Margrete torvkone leding i Stavanger. Hun betalte i tillegg sju skilling i grunnleie til kongen. Det var en liten tomt. Vi kan lure på om hun var torvkone – som en mer moderne torvkone, eller om hun hadde en annen jobb. Hun kan ha kjøpt opp gårdsprodukter og hatt en bod på torvet hvor varene ble solgt.

Hans Bolt

I 1567 bodde Hans Bolt i Stavanger (NLR IV side 25). Han betalte leding, bypenger og grunnleie til kongen. Det var en middels stor tomt.

Bolt er et familienavn som var i bruk i Norge i mange år (se for eksempel Sollied, 1942). Mest kjent er nok erkebiskopen Aslak Bolt. Navnet er også brukt utenfor Norge. Vi vet likevel ikke noe mer om Hans Bolt.

Det er likevel noen personer på 1600-tallet som bruker Bolt-navnet i Stavanger. 8.8.1607 i Stavanger (NHD 1607, side 71-72) møtte vi Morten Bolt fra Velster. Fra 1.5.1617 møter vi en Mikkel Henrikson Bolt i Stavanger.

Aslak Jonson

I 1567 (NLR IV, side 25) betalte Aslak Jonson leding for seg selv og ett par hus i Stavanger. Han betalte ikke bypenger eller grunnleie. I 1567 (NLR V, side 11-12) sendte Aslak Jonson naut til Bergenhus sammen med Peder Jonson og Rasmus Pederson i en jakt. Aslak Jonson fraktet også korn til Bergenhus med en jakt.

Hans Borgenhorst

I 1567 (NLR IV side 25) betalte Hans Borgenhorst leding og bypenger i Stavanger. Ellers er han ukjent. I lista over leding i 1603-04 (Kiellands samlinger pakke 3) i Stavanger finner vi en Anne i Borenhorsts. Om det er noen sammenheng mellom dem er uvisst. Det kan være at Borgenhorst var en bygård i Stavanger, men den er ellers ukjent.

Ysted Jensson

13.7.1569 (NRR 1, side 628) var Ysted Jensson og Jørgen Knutson kjerkeverger i Stavanger. Kielland (1935) mente at navnet Ysted Jensson er en feilskriving for Østen Jonson – se under Østen Jonson. Det er likevel mulig at dette var to forskjellige personer.

Jens Alverson

20.6.1571 (Balle, 1988, side 124 og avskrift i KA) solgte Mikkel Olson og broren Peder Olson Ringstveit i Leranger til Jens Alverson. Det er uvisst om Jens Alverson bodde i Stavanger.

Bernt Skadde og Katarina Berentsdatter

8.3.1576 (Brandrud, 1901, side 466-467) fikk Kristen Nilsson borger i Stavanger og hans hustru Katarina Berentsdatter løyve av domkapitlet til å bygge på domkapitlets grunn – som ble kalt for Mortensgård og den innerste delen av indre Skagen, som Bernt Skadde og hans hustru Katarina Skadde tidligere hadde bygd på. Den grenset mot Torgjer Sødskinn og Erik Rosenkrans gård. Katarina var nok trolig datter til Bernt Skadde. Noe mer vet vi ikke om Bernt og Katarina Skadde.

Lexow (1961, side 62-63) gir fogden Peder Kristenson på Utstein i 1622 etternavnet Skadde. Om det er noen sammenheng mellom disse personene vet vi ikke.

Hans (Knutson) Winke på Røreim

11.1.1575 (KA- regeste) og 7.7.1575 på Aulsnes (Brandrud, 1901, side 225) var Hans Wincke stiftsskriver i Stavanger. I 1575 (Brandrud, 1901, side 309 og Aurenes, 1953, side 74) hadde Hans Winke som stiftskriver laget en jordebok.

11.6.1577 (NRR II, side 219) fikk stiftsskriver Hans Winke i Stavanger kongens løfte om det første ledige prebende i Bergen eller Stavanger. 20.9.1577 (NRR 2 side 239) fikk Hans Winke to prebender i Stavanger i Stavanger etter Jon Guttormson. 29.8.1584 på Øie i Ryfylke (KA – avskrift) var ærlige mann Hans Winche på Rørheim vitne. 28.6.1587 (NRR II side 716) fikk renteskriver Hans Mikkelson et prebende i Stavanger etter Hans Winke. Hans Winke var ikke lengre i kongens daglige tjeneste. 16.1.1588 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571) møter vi lagmannen Hans Teiste til Fet, Hans Winche på Røreim, og en rekke rådmenn og borgere. Hans Winke er listet foran rådmennene, byfogden og borgerne og har da høyere rang enn dem. En kan også tolke opplistingen som at Hans Wincke var rådmann. Han var i så fall den eldste rådmannen i Stavanger. Finne-Grønn (1920, side 30 og 34 – uten kildeopplysninger) skriver at han var viselagmann. Røreim kan være Rørheim på Stjernerøy.

7.4.1591 (NRR III side 168) var Hans Winke i Stavanger død, og hans fire barn var foreldreløse. Biskop Jørgen Erikson ble bedt om å selge alt inkludert et sagbruk, og sende barna til København til Hans Winkes mor og søster.

Finne-Grønn (1920, side 28-30) mente at Hans Winche var sønn av Anne Hansdatter Wincke og Knud Pedersen i Kjøbenhavn. Anna var igjen datter til rådmannen og byfogden Hans Wincke og kona Boel.

Johan Stavanger

I 1588 (Nicolaysen, 1878, side 10) tok ”Johan Stavanger” borgerskap i Bergen. Noe mer vet vi ikke om ham.

Johan Johanson og Anne Albrigtsdatter

18.6.1593 (Brandrud, 1901, side 65) møtte Egbert Jesperson, hans hustru Wybret og hans søsterdatter Anne Albrigtsdatter i domkapitlet i en sak med Johan Johanson. Johan Johanson mente at han og Anne Albrigtsdatter var forlovet. Domkapitlet slo likevel fast at de ikke var rettkraftig forlovet.

I 1595 (NHD for 1599, side 238-239) solgt Kristoffer Grønn en del av Kockehusgrunnen. Han hadde fått den fra Johan Johanson som pant. Når det var er ukjent.

En gang i perioden 1591-1601 (Nilson, 1601) var Johan Johanson fullmektig for to skotter i en rettssak i Stavanger.

Olav Nilsson

14.1.1574 i Stavanger (DN XXI nr 1152) møter Olav Nilsson på Lista, på vegne av fogden Bent Nilsson.

3.8.1583 (NRR 2, side 535) fikk Olav Nilsson gården Kvavik i Lyngdal på livstid. 17.6.1587 (NRR 2, side 712-713) skriver kongen at kongens tjener Olav Nilsson i Kvavik hadde borgerskap i Stavanger, men drev handel på Lista.

Sven Person

Lensherren ga grunnbrev til Sven Person 8.7.1578 på en tomt i Stavanger (Elgvin, 1956, side 54 og 452 og Kielland samlinger pakke 2). Leien var 16 lybske skilling. 22.11.1618 (Kiellands samlinger pakke 2) leide Bernt Berntson og Idken Svendsdatter denne tomten i Stavanger.

13.4.1591 i Stavanger (Johnsen, 1929, side 49) var Sven Pederson borger. Han var av de eldste som er listet. Vi kan kanskje gjette på at han er født omkring 1540?

Figur 37: Seglmerket til Sven Person i 1591 (Engen, 1963, side 135 og KA- segl).

I 1595 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) ble Svens barn i presten Lauritz hus gravlagt i domkjerka. Det ble betalt to mark for gravferden. Det er uvisst hvilken Sven det er snakk om, men det kan ha vært et av Svein Persens barn. To hakk nedenfor på lista sto det: for Svend Pedersons kvinne, men det er så utstrøket uten at det er oppgitt noe beløp. Det kan være at mor og barn døde og ble gravlagt sammen, og at det ble bare ble med en regnskapsinnførsel. Det kan også være at Svend Pedersons kone ble gravlagt et annet sted enn i byen. Sven Person betalte ikke grunnleie til kongen eller leding i perioden 1602-09. Det kan være at han døde i pesten i 1599-1600.

Svein Person (Kielland, 1935, side 10) hadde trolig datteren Idken, som var gift med Bernt Berntson kremmer i Stavanger – se under byfogder.

Peter Buds

18.4.1581 kjøpte Peder Buds en tomt av Werner smed. 26.8.1581 solgte han den videre til Jørgen Svendson (Elgvin, 1956, side 54 og 452). Eiendommen var en kapitelstomt.

Nils Severinson, Karin Knutsdatter og Jens Kristenson

15.3.1583 (Brandrud, 1901, side 30) var Nils Severinson borger i Stavanger. Kona Karin Knutsdatter hadde vært utro med Jens Kristenson. De ble skilt.

Halvor Olavson

16.1.1588 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571) og 13.4.1591 i Stavanger (Johnsen, 1929, side 49) var Halvor Olavson borger og edsvoren lagrettemann. I 1588 var han en av de eldste borgerne (nummer to av 9).

Figur 38: Seglmerket til Halvor Olavson i 1591 (Engen, 1963, side 135).

I 1588 (Aurenes, 1957, side 80) solgte Halvor Olavson en halv løp i Østhus i Hjelmeland.

Vi finner ikke noen Halvor Olavson i skattelistene i Stavanger i perioden 1602-06. I 1606-09 dukker det opp en Halvor Olavson igjen i Stavanger, men det er usikkert om det er samme person.

Peder Kristenson

16.1.1588 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571) var Peder Kristenson borger og edsvoren lagrettemann. Han er en av de yngste borgerne (nr 8 av 9) og vi kan gjette på et fødselstidspunkt på 1550-tallet. 18.6.1599 (Kiellands samlinger pakke 2) er Peder Kristenson vitne. Vi finner ikke Peder Kristenson i ledingslistene i perioden 1602-09. Når det så i mars 1615 (Engen, 1963, side 247) møter en Peder Kristenson som borger i Stavanger, er det nok tvilsomt om det er samme mann.

Peder Lypsius

16.1.1588 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571) var Peter Lypsius borger og edsvoren lagrettemann. Peder er da den yngste av de som er listet her og vi kan gjette på at han er født omkring 1555.

Gjert Werding, Gjert Gjerding og X Henriksdatter Høyer

18.3.1588 i Stavanger (Erichsen, 1903, side 370-371) ga Gjert Werding grunnbrev på sankt Olavs klosters grunn (i Olavskleivå?). Vi vet ikke hvem som var kjøperen, men 5.5.1620 solgte Jesper Egbertson den videre. Vi møter senere en Gjert Gjerding i Stavanger. Gjerding og Werding kan være samme navnet, men det er usikkert. Gjert Gjerding var fogd for Utstein kloster. Han kan ha utstedt grunnbrevet på vegne av klosteret – dersom de var grunneiere.

I 1578 (Nicolaysen, 1878, side 4) tok Gjert Gjerding borgerskap i Bergen.

Vi kjenner Gjert Gjerding i flere gjeldssaker fra Bergen. 7.2.1581 i Bergen (NHD for 1599, side 167-170) kjøpte Nils Kristenson en pinke av Gjert Gjerding. 19.2.1597 var dette oppe som en gjeldssak i Bergen rådstue. 17.7.1599 (NHD for 1599, side 167-170) var Gjert Gjerding borger i Bergen. Han stevnet da Nils Kristensons enke Margrete Nilsdatter i Bergen for denne gjelden i herredagen. Gjert Gjerding tapte. I den neste saken kjenner vi at 22.7.1592 (Bastiansen, 2000 - tingboka for 1593) dømte Klaus Meltzouv med flere at Petter Janson måtte betale penger til Gjerd Gjerding. 27.7.1592 fra Amsterdam (Bastiansen, 2000 - tingboka for 1593) hadde Johan Hermandson fra Deuenter (i Holland) og Gjerd Gjerding fra Stavanger, en sak om 314 daler han hadde i gjeld. 18.9.1593 på Bergen rådhus (Bastiansen, 2000) er den samme striden oppe i Bergen rådstue. Det ble nedsatt en kommisjon på seks personer som skulle granske saken og dømme. Den tredje saken kom av at 2.10.1595 (NHD for 1599, side 213-214) hadde Thiil Zhisse i Bergen lånt penger til Gjert Gjerding. 24.7.1599 i Bergen ble Gjert Gjerding stevnet for manglende betaling, og måtte nå forplikte seg til å betale. Samtidig stevnet Gjert Gjertson en mann for gjeld, men tapte saken.

I et dokument fra en gang på 1580-tallet i Lindvik på Høle (Jåthun, 1952, side 37 og KA regeste), 24.7.1590 (NHD for 1599 side 245-246 og NHD tilleggsbind, side 74, 511 og 512) og 7.7.1591 (NHD for 1599, side 246) var Gjert Gerding fogd på Utstein kloster. Slik vi kan lese teksten i 1590, hadde han da vært fogd i minst fire år. I 1594 (Lexow, 1988, side 111) hadde Knud Knudson overtatt som fogd. 22.7.1597 (Elgvin, 1956, side 455) og 4.8.1599 (NHD – tilleggsbind, side 73) er Gjert Gjerding omtalt som tidligere fogd over Utstein kloster.

19.7.1599 i Bergen (NHD for 1599, side 196-199) hadde Gjert Gjerding en sak om arv etter sin avdøde hustru. Hun var datter til Henrik Høyer og Arent Hermandsdatter. Det var avholdt skifte 22.1.1587 etter Henrik Høyer i nærvær av Henrik Høyers sønn Herman Hermanson (enkas bror), Gjert Gjerding og Kort Henrikson Høier. Gjert Gjerding tapte saken.

Etternavnet Gjerding ser vi også brukt i Bergen: Gierlich Gierding var borger før 1575 (Nicolaysen 1878, side 3) og Lykke Gjerding var borger i 1578 (Nicolaysen, 1878, side 4).

Tord/Tore Tordson/Toreson

Navnene Tore og Tord er skrevet i flere varianter om hverandre. Det kan ha vært mer enn person, men jeg kan i så fall ikke se noen god måte å skille dem fra hverandre.

21.1.1609 (KA, regeste) skrev Tord Tordson til sin gudmor Barbra Trondsdatter. Barbra flyttet til Stavanger i 1591 fra Bergen. Det er nok lite trolig at Tord var fra Stavanger – Bergen er nok mer sannsynlig. Tord er et navn som blant annet er brukt av Bratt-ene i Gudbrandsdalen (som var Barbras slekt), men om det er noen sammenheng er uvisst.

28.6.1585 (NHD 1585, side 14) stevner fogden i Ryfylke Bernt Færøysk borgermesteren i Stavanger Jørgen Knutson for noe voks som Tore Tordson - Bernts tjener, nå borger i Stavanger, hadde kjøpt på Bernts vegne

I 1597 (NRA, RK, Bergenhus len, pakke 2.3 vedlegg H) betalte Tore Toreson accise for fire tønner øl i Stavanger.

I 1603-04 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte Tord Tordson leding i Stavanger for seg selv og to par hus. 1602-16 (Kielland samlinger pakke 3, Næss og Gundersen, 1971, side 241 og Riksarkivet byregnskaper) betalte Tore/Tord Tordson grunnleie i Stavanger til kongen. Kielland (1935, side 10) skriver at Tore Toreson var byfogd og toller i 1604-1606.

21.1.1609 skrev Tord Tordson på ’’Kundsund’’ (Karmsund?) til sin gudmor Barbra Trondsdatter. Brevet er litt kryptisk! Han ber henne sende et hemmelig bud, når hun hører noe mer om det hun lot ham forstå da han var i byen. Han ber henne også være ham og foreldrene behjelpelige hos øvrigheten.

7.3.1617 og 12.8.1617 (Kielland samlinger pakke 4b - bytingsprotokollen) var Tore Tordson lagrettemann. 7.5.1617 (Dahl, 1960, side 95) utstedte Tore Toreson tidligere byfogd i Stavanger et atkomstbrev til en tomt på Skagen til borgermester Søren Jensson.

17.1.1621 (Gundersen, 1953, side 10) ble det opplyst at avdøde Tore Tordson skal ha pantsatt en del av Varberg til Østen Jonson. Det ble framlagt et beseglet brev datert 22.6.1574 fra Bergen. Det ble også i 1621 framlagt en regnskapsbok for Tore Tordson der Jon Østenson skyldte Tore Tordson 19 daler og 1,5 mark.

22.2.1627 (Erichsen, 1903, side 141) var Anne Tordsdatter, Jørgen Adamson og Torgeir Tordson arvinger etter Kristen Nilsson. Jørgen Adamsen var sønn til rådmannen Adam Einerson (Erichsen, 1903, side 120). Rostrup med flere (2001, side 47 – note 24) tolker dette som at Tore Toreson var gift med en datter til Kristen Nilsson. Videre at ei datter (Birgitte Kristensdatter) var gift med Jørgen Adamson. 16.5.1629 (Gundersen, 1953, side 37) hadde avdøde Tore Toresons to døtre stevnet Jørgen Adamson for deres avdøde mors stolsete i Domkjerka. Ektefellen til Tore Toreson ble gift igjen med Gilbert Davidson Blaet (Kielland, 1935, side 10 og 24).

Tore Toreson hadde da barna:

a) Anne Tordsdatter (Erichsen, 1903, side 141),

b) Torgeir Tordson (Erichsen, 1903, side 141),

c) En datter (Gundersen, 1953, side 37).

Konstantin Ramsey

25.8.1590 (NRR III side 139-140) fikk borgeren og skotten Constantin Ramsey i Stavanger rett til å utføre et skip til Skottland.

Villum Matsson

22.12.1595 betalte Villum Matsson accise for tre tønner øl i Stavanger (NRA 1595-98 og Kiellands samlinger pakke 3). Han betalte ikke leding i 1602-09, og kan ha dødd i pesten i 1599-1600.

Knut Willumson Sigmundstad var født i Stavanger, og kan være sønn av Villum Matsson, men det er svært usikkert.

Simen Jakopson

18.4.1596 (KA – avskrift) var Simen Jakobson hos Mikkel Eskildson på Halsnøy på oppdrag fra Morten Nilsson i Stavanger. Han fikk også med seg et brev tilbake til Stavanger.

13.1.1597 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) ble det betalt en mark for gravferden til Simens barn i domkjerka i Stavanger. Det kan ha vært Simen Jakopson. Det kan også ha vært Simon skredder eller Simon Kristensen. 26.8.1601 ble det avholdt skifte etter Simen Jakobsons første hustru (Erichsen, 1903, side 180). Hun hadde flere barn. 23.9.1605 (Brandrud, 1901, side 149-151) stevnet borgeren i Stavanger Simen Jakobson kapellanen Jonas Jensson for å ha gått til sengs med datteren Margrete Simensdatter. Det er derfor ikke urimelig at det kan ha vært Simon Jakopson som er omtalt i 1597.

I 1602-1613 (Kiellands samlinger pakke 3 og NRA, byregnskaper) betalte Simen Jakobson leding for seg, og trolig og for ett par hus i Stavanger. I perioden 1602-1631 betalte han også grunnleie til kongen. 25.5.1608 (Brandrud, 1901, side 174) var Simen Jakobson borger i Stavanger.

24.9.1605 (Brandrud, 1901, side 154-155) ba Simen Jakobson og fikk vitnesbyrd om at han hadde skikket seg bra. Hva som var grunnlaget for dette vet vi ikke, men det kan ha vært rykter som gikk på hans person som han ville avlive. Det ser også ut som han var en stridig person, for i 1619 (Erichsen, 1903, side 29 og 34 og Gundersen, 1953, side 5) stevner Simen Jakobson flere personer for slagsmål, og for overfall på hans kone. 17.1.1622 (Gundersen, 1953, side 13) stevnet Simen Jakobson en mann for gjeld. 10.7.1622 (Kiellands samlinger pakke 4b) hadde Mats Gregerson i 11 år vært i trette med Simen Jakobson og hans kone om en arv.

Vi ser at Simen Jakobson hadde oppgaver for biskop Scavenius og for domkapitlet. 7.5.1619 (Aurenes, 1957, side 136) møter Simen Jakobson på Avaldsnes på vegne av biskopen i Stavanger. 13.3.1620 (Aurenes, 1957, side 193-194) er Simen Jakobson biskopens fullmektig. 13.1.1621 (Brandrud, 1901, side 321 og Gundersen, 1953, side 10) er Simen Jakobson fullmektig for domkapitlet. 25.5.1621 (Aurenes, 1957, side 214) er Simen Jakobson biskopens fullmektig. 27.4.1626 (Erichsen, 1902, side 138) var han i Sokndal på oppdrag for biskopen. I juni 1626 og 7.11.1626 i Stavanger (Brandrud, 1901, side 390 og 400) møtte Simen Jakobson som fullmektig i domkapitlet for folk på Agder.

I 1622 (Gundersen, 1953, side 15, Brandrud, 1901, side 345-346 og Erichsen, 1903, side 78-95) var Johanne Pedersdatter – kona til Simen Jakobson beskyldt for trolldom. Hun ble utsatt for pinlige avhør (tortur), dømt og tilslutt brent!

I 1626 (Steinnes, 1972, side 10) gikk det brev fra Kjøbenhavn til biskopene i Norge om å samle inn opplysninger om runer og antikviteter. Fra Stavanger bispedømme kjenner vi til at det ble samlet inn 16 runeinnskrifter fra flere deler av bispedømmet, som ble sendt til Ole Worm (Steinnes, 1972, side 11-12). Biskopen kan ha sendt brev ut til alle prestene og bedt dem sende inn opplysningene, eller han kan ha sendt noen rundt for å samle inn opplysningene. Vi kjenner til at Simen Jakobsen var i Sokndal i 1626 (Erichsen, 1902, side 138), på vegne av biskopen, med et brev om innsamling av opplysninger om runer og antikviteter. Det kan da være at Simen Jakobsen var innsamleren av opplysningene om runene. Valgte biskopen å skrive til hver prest, så har Simen Jakobsen bare vært postbud.

18.2.1632 (Erichsen, 1903, side 180) ga Simen Jakobson et gavebrev til Margrete Helmiksdatter på en eiendom i Stavanger. Simen Jakobson var død før 6.11.1634 (Erichsen, 1903, side 180). Margrete Helmiksdatter var enka til Simen Jakobson.

Rostrup (2003a) mente at Simen Jakobsen kunne ha vært gift første gang med datteren til Mikkel Eskildson – se under Trane-familien.

Simen Jakobson var altså biskopens og domkapitlets fullmektig ved flere anledninger. Han reiste rundt og samlet inn avgifter til biskopen. På reisene kan han også ha tatt på seg andre oppdrag, som å levere brev og penger, og ordne saker i Stavanger for utenbys folk.

Han hadde barna (Rostrup, 2003a, side 47):

a) Margrete Simonsdatter (Brandrud, 1901, side 149-151),

b) to barn som døde før faren (Erichsen, 1903, side 211),

c) Jørgen Simonson født 1612 – sokneprest i Skåre,

d) Jakop Simonson Wesseltoft,

e) Simon Simonson Wesseltoft.

Peder Bloch

6.8.1597 (Kiellands samlinger pakke 7) betalte Peder Bloch toll for fire tønner øl, 24.2.1598 (Kiellands samlinger pakke 7) for fire tønner øl, i 1603 for seks tønner øl og noe vin, og i 1606 for to tønner øl. I 1617 (Kiellands samlinger pakke 4b) solgte Peder Block øl.

4.6.1599 (NHD for 1599 og NHD tilleggsbok, side 73) var Peder Bloch vitne.

I 1603-1604 og 1608-09 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte Peder Bloch leding for 4-5 par hus og seg selv. I 1604-1631 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte han grunnleie til kongen for en tomt i Stavanger. I 1603-1604 (Kiellands samlinger pakke 3) fikk Peder Bloch en bot på ni daler for noen ”hastige” ord han av ”misforstand” lot falle på rådhuset. I 1612-1613 (Dahl, 1958, side 40) førte Peder Block hospitalsregnskapet i Stavanger.

2.7.1612 (Engen, 1963, side 244 – Engen har et spørsmålstegn bak årstallet) er Peder Bloch borger og kaptein i Stavanger. 31.3.1617 (Erichsen, 1903, side 12) var Peder Block lagrettemann i Stavanger.

Figur 39:Seglmerket til Peder Block i 2.7.1612 (Engen, 1963, side 244).

22.11.1618 (Erichsen, 1903, side 25 og Gundersen, 1953, side 5) ble Peder Bloch innstevnet for gjeld. 10.4.1619 (Gundersen, 1953, side 6) ble Anne som var enka etter Peder Bloch stevnet for gjeld. Aurenes (1952, side 447) skrev at Peder Bloch var ”høker og herbergerar”.

I 1619-1620 (Kielland samlinger pakke 3) betalte Samuel Watne grunnleie til kongen av begge Peder Blocks grunner i Stavanger. 25.6.1621 (Erichsen, 1903, side 68) stevnet Anne - enka etter Peder Bloch: Samuel Pederson på Vatne for arv etter Peder Bloch. Peder Bloch hadde en sønn og en datter. Datteren var gift med Samuel Pederson. Samuel svarte at det var uskiftet gods i boet. Når dette ble fordelt og Anne kunne gi beskjed om at ”gården var fri” ville han gi henne avkall. 30.3.1622 (Erichsen, 1903, side 79 og Gundersen, 1953, side 13) begjærte Anne Bertelsdatter, enka etter Peder Blok skussmål i tinget i Stavanger. Det fikk hun og ingen visste annet enn godt om henne. 15.9.1626 (Gundersen, 1953, side 26) hadde Jens Kjølvik fått en gård i skiftet etter avdøde Peder Blok. 27.11.1626 (Erichsen, 1903, side 128) var Peder Bloch sitt hus til salgs.

Peder Block hadde barna:

a) Maren Pedersdatter (Aurenes, 1952, side 447) gift med Samuel Pederson Vatne,

b) Peder Pederson (Gundersen, 1952, side 26).

I 1597 (Nicolaysen, 1878, side 17) ble en Kort Block borger i Bergen. Han var fra ”ved Bremen”. I 1623 møter vi en Jacob Block i Stavanger fra Dundee. Det kan være at Peder Bloch også var tysk eller skotsk.

Bernt Engelsken

I 1595 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) betalte Bernt ”Engelken” to mark for gravferden til sin kone i Stavanger domkjerke. 18.4.1597 (NRA, 1595-1598) betalte Bernt Engelskeng accise for tre tønner øl i Stavanger.

Peder Jude

16.8.1598 (NRA 1595-97 og Kiellands samlinger pakke 3) betalte Peder Jude accise for to tønner øl i Stavanger. Kielland (1935, side 11) skriver at Peder Jude var borger i 1599. Navnet ”Jude” viser til at han var fra Jylland.

Kristen Lauritsson

13.4.1591 (Engen, 1963, side 135) er Kristen Lauritsson borger i Stavanger og med på kongehyllingen. Kristen Lauritsson er ikke i skattelistene i Stavanger i 1602-09.

Figur 40: Seglmerket til Kristen Lauritsson i 1591 (Engen, 1963, side 135 og KA)

Marite Torsteinsdatter

I 1595 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) ble Marite Torsteinsdatter gravlagt i domkjerka. Det ble betalt to mark for begravelsen.

Simen Kristenson

I 1595 (Langebæk, XIV, B Norge) var Simen Kristenson borger i Stavanger. Han krevde da arv etter sin avdøde bror Mats Kristenson i Bergen, - hos enka Birgitte Pedersdatter. Det var en odelsrett på en løp smør i Orkervig i Kvamsøy. Mats Kristenson tok borgerskap i Bergen i 1588 (Nicolaysen, 1878, side 10). Det er ikke urimelig å tro at Simen Kristenson var innflytter nordfra.

Jon Kimann

I 1595 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) betalte Jon Kimann en mark for å gravlegge sitt barn i domkjerka i Stavanger.

I 1602-13 (Kiellands samlinger pakke 3, Næss og Gundersen, 1971, side 240 og NRA, byregnskaper) betalte Jon Kimanns leding for seg selv og ett hus. I 1602-18 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte han også grunnleie til kongen (Kiellands samlinger pakke 3 og Næss og Gundersen, 1971, side 241 og NRA byregnskaper). Det var en relativt liten tomt. I 1607-08 (Kiellands samlinger pakke 3) fikk han en bot for å drikke i kjerketida.

Kielland (1935, side 11) skriver at Jon Kinmann drev handel og tappet øl.

Just (Holtnus?) og Anne

I 1595 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) betalte en Just en mark for å gravlegge sitt barn i domkjerka i Stavanger.

I 1602-03 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte Just Holt leding i Stavanger for seg selv og ett hus. I 1603-04 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte ikke Just leding. I stedet betalte Justs Anne grunnleie. Hun var da enka etter Just. 9.1.1605 (Næss og Gundersen, 1971, side 242) betalte Kirstin enka etter Kristoffer grunnleie av Just Holtnus hus i Stavanger. Da var nok Anne enten død, flyttet eller hadde giftet seg på ny.

Gjert Sneb

Kielland (1935, side 17) skriver at Gjert Sneb var den samme som Gjert Gjertson. I ledinglistene for Stavanger finner vi Gjert Snip i perioden 1607-13. Videre Gjert Gjertson i perioden 1604-13. Det er da tydelig at det var to forskjellige personer. Et annet argument finner vi også 25.1.1622 (Erichsen, 1903, side 76-77). Gjert Gjertson fortalte at han gikk på skole i Stavanger for om lag 23 år siden. Gjert Gjertson som skoleelev i 1599 og Gjert Sneb som var voksen i 1594 (NHD for 1599, side 201-202) kan de ikke være samme person. Det er i en del tilfeller usikkert hvem som omtales.

19.7.1599 (NHD for 1599, side 201-202) stevnet Truls Svendson Gjert Snip om noen sagbord. Han skulle etter en dom i 1594 gi fra seg sagbordene. Gjert Snip møtte ikke.

I 1603 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte Gjert Snip sakefall. 9.8.1607 (NRR IV side 229) fikk Gjert Gjertson Snibbe tilgivelse for skjellsord mot Egbert skredder. 21.9.1618 (Gundersen, 1953, side 4) ble Gjert Snebe stevnet for ikke å ha betalt husleie i to år.

29.1.1621 (Gundersen, 1953, side 11) var Anne gift med Gjert Sneb.

18.12.1626 (Erichsen, 1903, side 131) stevnet Annikken Albertsdatter Anne - enka etter Gjert Sneb for gjeld etter Jon Østensons regnskapsbok og for en gullring. 19.4.1627 (Gundersen, 1953, side 28) ble det opplyst at Gjert Snebs bo var oppgjort av Eilert Jesperson og Truls Svendson. 19.4.1627 (Erichsen, 1903, side 144) stevnet Anniken Albertsdatter Anne enka etter Gjert Snebe for gjeld til avdøde Jon Østenson i 1598 og 1599. 20.3.1628 (Gundersen, 1953, side 31) hadde Anne tidligere kjøpt en eiendom av Anne Jakobsdatter. Hun ble nå stevnet for atkomstbrev til eiendommen. Datteren var Lisbet Gjertsdatter. Kielland (1935, side 17) skriver at Anna Jakobsdatter er omtalt også i 1635.

I 1679 (Erichsen, 1903, side 475) ble en hage i Olavskleivå omtalt som Gjert Snebs hage.

Asbjørn Snareson

20.9.1592 i Stavanger (Dahl, 1961, side 132 og 134) solgte Asbjørn Snorreson 21 spann i Skjeldbred på Sandnes til Tormod Kjosavik. I 1617 (Dahl, 1961, side 132) eide Asbjørn Snorreson fortsatt 21 spann i Skjeldbred. Trolig hadde han ikke fått betalingen i 1592 eller at handelen var omgjort av en annen grunn. 21.12.1624 (Kiellands samlinger pakke 3) eide Asbjørn Snorreson 3,5 vetter korn i Skjeldbred. Det var odel.

I 1602-03 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte Asbjørn Snorreson ikke leding i Stavanger. I 1603-13 (Kielland samlinger pakke 3, Næss og Gundersen, 1971 og Riksarkivet byregnskaper) betalte Asbjørn Snareson leding i Stavanger. I skattelistene for 1607-09 (Kiellands samlinger pakke 3) var det to personer i Stavanger som het Asbjørn Snorreson. Hvem som da var hvem i ulike kilder blir vanskelig å bedømme. Vi får tro at den eldste Asbjørn Snareson døde omkring 1609, og at Asbjørn Snareson i 1624 og videre kan være sønnesønnen. Det er likevel også andre mulige tolkninger!

2.3.1581 og 11.3.1581 (Brandrud, 1901, side 26) er en Segner Snare omtalt på Skjeldbred. Om ”Snare” var et tilnavn, kan sønnen Asbjørn Snareson være sønnen. Snareson var da etter farens tilnavn og ikke fornavn som er det mest vanlige. Dahl (1961, side 132 – uten kildeopplysninger) mente at Asbjørn Snareson var sønn av Snare Asbjørnson på Skjeldbred i 1581, og sønnesønn til Asbjørn Skjelbred i 1563.

Knut på Marken

I 1597 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) betalte Knut på Marken to mark for gravferden for sitt barn i Stavanger Domkjerke.

Ott Dal

I 1597 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side, 139) ble det betalt tre mark for gravferden for Ott Dals.

Dal og Dall ble brukt som slektsnavn for en adelsfamilie på denne tiden, men ingen Ott eller Otte er kjent fra denne familien.

Mogens Jørenson

3.4.1597 (NRA 1595-97 og Kiellands samlinger pakke 3) betalte Mogens Jørenson accise for to tønner øl i Stavanger. Han skattet ikke i Stavanger i 1602-03.

Lauritz Jensson

11.1.1599 i Stavanger rådstue (Dahl, 1961, side 132) laget Lauritz Jensson et dokument om Skjeldbred eller lille Hetland på Sandnes. Han skattet ikke i Stavanger i 1602-1605. 25.11.1605 (Brandrud, 1901, side 152) var en Lauritz Jensson stevnet for domkapitlet for uskikkelig livsførsel. Han hadde vært på Hospitalet i lang tid. Det kan være den samme Lauritz Jensson som i 1599.

Jørgen Sørenson

4.6.1599 (NHD for 1599, side 245) var Jørgen Sørenson vitne.

Hans Hansson og Johannes Jonsson

18.6.1599 (Kiellands samlinger pakke 2, KA, regeste og Rostrup, 2003a, side 38 – note 49) er Hans Hansson borger. Johannes Jonson –var kommet til Stavanger med sine foreldre. Jørgen Person Riber og Johannes Jonson hadde en konflikt. Johannes fikk nå et skussmål. Striden var nok grunnen til at han ville ha skussmålet.

Nils Marteusson

I 1599 (Storm, 1885, side 712) ble Nils Marteusson gravlagt i Stavanger Domkjerke. Han var far til rådmannen Morten Nilsson. Det kan være at han har bodd et annet sted i landet, men bodd hos sønnen i Stavanger de siste årene av sitt liv. En mulig kandidat er Nils Mortenson som var fogd for Vincent Juul og for sankt Olavsklosteret i Oslo i 1574-75 (Huitfeldt-Kaas, 1895, side 77 og 89).

Jørgen Pederson Riber

Elgvin (1956, side 55 og 452) skrev at 18.6.1599 festet Jørgen Person Riber den gamle biskopgrunnen i Stavanger og bygde her sitt hus. Grunnen tilhørte kongen. Lexow (1960, side 52) mente at dette var en eiendom inne på den nåværende skoleplassen på Kongsgård. Samme dag (KA, regeste) hører vi at Jørgen Pederson hadde en konflikt med Johannes Jonson i Stavanger.

2.8.1599 (de Fine, 1987, side 86 og NHD for 1599, side 253) ble lagmannsstillingen delt. Lagmannen hadde også vært byskriver i Stavanger. Borgermesteren og rådet skulle nå ansette en egen byskriver. I 1599 (NHD for 1599, side 83), 21.7.1604 (NHD for 1604, side 82) var Jørgen Riber byskriver. 17.9.1608 i Stavanger (Kiellands Samlinger og KA-regeste) er han omtalt som borger i Stavanger. 13.4.1611-13.12.1615 (Finne-Grønn, 1936, side 320 og KA - regester av flere dokumenter) var Jørgen Person Riber tingskriver i Nedenes. Jørgen Pederson betalte leding i Stavanger i 1602-04 (Kielland samlinger pakke 3), men har nok så blitt fritatt.

I 1585 (NHD for 1588, side 32) er en Peder Jørgenson Riber stevnet til herredagen. 2.7.1599 (NHD for 1599, side 14) møter en Peder Riber fra Sunnmøre på herredagen. Om det er noen sammenheng mellom dem er svært usikkert. Navnet Riber viser bare til at de var fra Ribe i Danmark.

Peder Rasmusson

I 1598 (NHD for 1599, side 83) ble Peder Rasmusson forvist fra Stavanger by av riksrådet. Han hadde så flyttet til Bergen. Han kom så i strid med byskriver Jørgen Riber i Stavanger.

Erkedegner

Erkedegnen var biskopens nærmeste og stedfortreder. Ordet degn kommer av latin diaconus.

Navn	Periode
Hoskuld Hoskuldson - se under biskoper Klaus Jensson Rodt Peter Jakobson Peder Klausson Friis	1512 1522 1536-1537 1591-1608

Klaus Jensson Rodt

2.7.1517 i Stavanger (DN IV nr 1074) var Klaus Jensson erkedegn.

I 1521 (NRJ III side 281) betalte drengene til Klaus skatt i Stavanger. I 1522 (NRJ V side 6) betaler Klaus Rodt som erkedegn i Stavanger for kannikene 2 mark og 6 skilling i penger samt 43,5 lot sølv i skatt.

Vi merker oss at Tord Rodt var høvedsmann på Bergenhus i 1537, men om det er noen sammenheng mellom dem er ukjent.

Peter Jakobson

17.3.1516 i Bø (Fogn) (DN XII nr 283), i 1522 (Kurseth, 1985, side 29) og 14.6.1529 i Hesby (DN III nr 1119) var Peter Jakobson sokneprest på Finnøy og kannik i Stavanger.

12.4.1536 i Stavanger (DN XXII nr 286), 28.5.1536 i Stavanger (DN XXII nr 298) og i 1537 (Kurseth, 1985, side 28) var Peder Jakopson erkedegn.

Peder Klausson Friis– prost i Agder

Peder Klausson Friis er drøftet i mange bøker og artikler – se blant annet Storm (1881) og Norsk Biografisk Leksikon. Jeg har derfor bare valgt å ta med noen få opplysninger.

Peder Klausson var sønn til presten Klaus Torolfson Friis – sokneprest i Undal (Storm, 1881, forord side IX). Han var født 1.4.1545.

Peder Klausson ble prest i Undal (Audnedal) da faren døde i 1566. 8.6.1573 (Brandrud, 1901, side 8) var Peder Klausson prost og sokneprest i Undal. 14.5.1574 (NRR 2, side 116) fikk Peder Klausson sokneprest i Undal og prost i Lista len brev på at han skulle få det første ledige prebende i Stavanger. 22.7.1575 (NRR II, side 161-162) fikk han Krigen prebende ved Stavanger domkjerke etter presten Rasmus Tordson. Vi må da gå ut fra at han var kannik.

Fra 3.5.1591 (Johnsen, 1929, side 43) til 17.6.1614 (Brandrud, 1901, side 244) ble Peder Klausson omtalt som erkedegn i Stavanger.

20.6.1592 i Bergen (Steinnes, 1962, side 60) hadde Peder Klausson krevd revisjon av et makeskifte fra 1561 mellom Erik Rosenkrans og kannikene i Stavanger. Det var om Krigen prebende. Peder Klausson fikk endelig oppgjør fra arvingene etter Erik Rosenkrans 21.4.1597 (Steinnes, 1962, side 60 – etter bekreftet avskrift av 1.5.1597 i Bispearkivet i SAK). Dokumentet var i 1961 i NRA, men verken ved NRA eller SAK har de nå klart å finne det igjen.

Peder Klausson døde 15.10.1614 (Hodne, 1986, side 75).

Peder Klausson hadde en betydelig boksamling. Han skrev selv en del, men det ble ikke utgitt før etter hans død (Storm, 1881 - forordet). Han hadde også en del kongesagaer og gamle norske lover. Han oversatte trolig selv fra gammelnorsk til dansk. Lovene forærte han i 1608 til biskopen i Stavanger (Steinnes, 1962, side 32).

Falenkamp eller Valenkamp

På 1500-tallet møter vi navnet Falenkamp- eller Valenkamp-navnet både i Stavanger, flere steder i Tyskland og i Kolding i Danmark. Jeg har likevel ikke funnet noe som knytter dem sammen. Det er likevel mulig at en ved bruk av danske eller tyske kilder kan finne tilbake til opphavet til Falenkamp-ene i Stavanger. De jeg kjenner er Arent Falenkamp, som var en handelsmann fra Westphalen (Daae, 1872, side 338) og som flyktet til Kolding under religionskrigene. Han var gift med Catrine. De hadde datteren Magdalene Arentsdatter Falenkamp. Hun er født senest i 1554 i Kolding og døde i 1602 i Kolding (Otkjer, 2000). I 1569 (Klitgaard, 1909, side 165) bodde det en Bernt Falenkamp i Kolding. 1594 var det en sjømann i Bremen som het Dirk Valenkamp. I 1599 ble en Bernt Berntsen Fallenkamp prest i Ribe stift i Danmark.

Johan Falenkamp

I 1566 (Aurenes, 1957, side 163) kjøpte Johan Falenkamp Kjølvik sag i Jelsa av Jørgen Stabel. I 1586 (Foldøy, 1970, side 105) kjøpte Orm Stokka saga. Muligens var Johan Falenkamp eller hans arvinger selgeren.

I 1567 betalte Johan Falenkamp leding, bypenger og grunnleie til kongen (NLR IV side 25). Han må ha leid en stor tomt, for han er den nest største kongen mottok grunnleie for i Stavanger.

Bernt Falenkamp og Margrete

I 1567 betalte Bernt Falenkamp leding og grunnleie til kongen i Stavanger (NLR IV side 25). Han betalte også grunnleie for ”Jekis” hus.

I 1597 (NRA 1595-97 og Kiellands samlinger pakke 3) betalte Bernt Falenkamp accise for tre tønner øl og i 1598 for en halv lest øl. Vi kan her ikke være sikre på at det er den samme Bernt Falenkamp som er omtalt i 1567, siden det er så mye som 30 år mellom dem.

29.1.1599 leide domkapitlet ut en tomt på Grimsåkeren til Bernt Falenkamp (Brandrud, 1901, side 469). Tomta var mellom Povel Skrivers og Eilert Brynings hager. Grimsåkeren var på strandsida av Vågen.

I 1602-1613 (Kiellands samlinger pakke 3 og Riksarkivet byregnskaper) betalte Bernt Falenkamp leding i Stavanger. 9.1.1605 betalte han for seg selv og ett par hus. 5.3.1609 (KA – avskrift) var Bernt Falenkamp eldst av seks lagrettemenn. 28.4.1610 (Johnsen, 1929, side 136) er Bernt Falenkamp med og underskriver et hyllingsbrev. 2.7.1612 (Engen, 1963, side 244) er Bernt Falenkamp borger i Stavanger.

21.6.1616 (Valand, 1964, side 104 og KA-regeste med referanse til Kristiansand bispearkiv) var Margrete enka etter Bernt Falenkamp. Hun var stevnet om Idland i Gjesdal. Margrete - kan ha vært Margrete Tørrisdatter eller Margrete Pedersdatter - se Valand (1964, side 104) og under Idland-familien.

Vi møter noen personer som bruker Falenkamp-navnet utover på 1600-tallet i Stavanger og tidlig på 1700-tallet i Sandnes. De er trolig etterkommere enten til Bernt eller Johan Falenkamp.

Finnøyfolket på Ytre-Skagen

Berjud Evensdatter, Johan på Østebø, Lauritz på Få og Torbjørn på Ystabø

I 1519 og 1521 (NRJ II side 411 og NRJ III side 364) var Siver bonde på Få på Finnøy. I 1519 var det ingen som skattet på Østebø, men i 1521-22 (NRJ III, side 308) betalte Johans på Østbø ni lot sølv i skatt. Det vil si at han eide verdier som ble verdsatt til 90 lot (1,4 kg) sølv. Det svarte til verdien av om lag 30 kyr.

I 1563 (NLR III, side 28) skattet en Joenn på Østebø. Det kan være Johan fra Østebø i 1521, men avstanden i tid er så stor at det er tvilsomt.

I 1563 (NLR III, side 41) betalte ”Belliudt” på Få 22 skilling i skatt på jordegods. Steinnes (1952) tolker dette som et kvinnenavn.

Steinnes (1952, side 6) mente at Eivind på Talgje i 1519 var morfar til Eivind Johanson, men uten noen grunngiving. Jeg har ikke klart å finne tilbake til noen Even eller Eivind på Talgje i 1519, så det er usikkert hvilken kilde Steinnes har brukt. Steinnes mente at Joenn på Østebø i 1563 var far til Eyvind Johanson.

Eivind Johanson på Få og Anne Tørrisdatter

I 1563 (NLR III, side 41) betalte Eivind på Få en daler som var halvparten av den landskylda han eide. Som leilending skattet Trond på Få (NLR III, side 27).

I 1567 (NLR V, side 11) eide Even Fogn en jekt som han leide ut for å transportere malt og korn fra Ryfylke til Jæren. Dette året solgte Eivind Få (NLR V, side 66) ett bismerpund talg til Bergenhus. Steinnes (1952, side 7-8) mente at Even var den samme som Eivind Johansen Få.

25.6.1592 (Brandt, 1852, side 342) forteller Eivind på Få at hans mor bodde på Østrebø på Talgje nesten hele hennes levetid og hennes far før henne. Ystebø er på Sør-Talgje. Hennes far hadde altså også bodd på Østrebø. Bjørn på Bersagel (Steinnes, 1952, side 6) fortalte at faren Torbjørn hadde bodd på Ystabø og vært gift med mor til Eivind.

2.11.1622 (Steinnes, 1952, side 6-7) ble det opplyst at fogden Holger Bagge tok en del av Få og la det under nabogården Haga – uten lov og dom. Holger Bagge døde i 1564. Eivind Johanson bodde da på sin odelsjord på Få. Han hadde så flyttet til Frøvik i Skjold.

18.3.1593 i Stavanger (Steinnes, 1952, side 8) solgte Eivind Johansen på Vestby på Finnøy gift med Anne Tørrisdatter. Han solgte sin odelsgrunn som var halvparten av ytre Skagen. Den ligger inntil indre Skagen som avdøde Erik Rosenkrans arvinger eide. Den gikk fra Valberget og til sjøen. Han solgte med samtykke fra ”mine” barn.

23.11.1597 (Brandt, 1852, side 348 og 350) møter Eivind Johansen på Westby i samme sak som i 1592. Han var da nær 100 år gammel. Han ble født i grannelaget hos sine foreldre på Ystebø på Talgje. 22.9.1591 (Brandrud, 1901, side 59) bodde en Severin Johannesson på Vestby. Om det er noen forbindelse med Eivind Johanson vet vi ikke.

Figur 41: Seglet til Eivind Johanson (Steinnes, 1952, side 15).

Vennike Johansdatter

I 1567 (NLR V, side 13) eide Wennike Johansdatter en jakt som gikk til Bergen. Hun (NLR IV side 25) betalte også leding og bypenger. Hun betalte også grunnleie til kongen for 7 mark. Det var den største innbetalingen som kongen fikk i grunnleie av Stavanger. I 1567 (NLR IV side 13) betalte Vennike i Stavanger 30 daler i leie til kongen for laksefisket i Nærlandselva (Håelva).

Hvem var så Vennike Johansdatter gift med? I 1530 (NRR 1, side 22) fikk lagmannen Nils Jude (Nils Klausson Grønn) livbrev på Nærland mot avgift. 10.9.1568 (NRR 1 side 606) fikk Kristoffer Grønn Nærland så lenge han var lagmann. Når Kristoffer Grønn overtok Nærland i 1568 er det rimelig å tro at Vennike Johansdatter da var død. Det er nok ikke urimelig å gjette på at Vennike Johansdatter har vært gift med en offentlig tjenestemann. Vi må tro at mannen til Vennike Johansdatter hadde Nærland i forlening og at Venikke overtok da han døde som en enkepensjon. Mellom lagmennene som er død før 1567 er det ikke så mange å velge mellom. Wennikke er ikke omtalt som adelig, så lagmennene Nils Jensson og Nils Klausson faller bort som mulige kandidater. Dersom hun ikke var gift med en adelsmann har vi bare Laurens Hansson igjen. Vi kan nok heller ikke se bort fra at hun var gift for eksempel med en fogd eller prest. Da blir mulighetene flere.

I 1581 solgte Tord Benkestokk bygården Nygård i Stavanger til Kristen Trane (Erichsen, 1903, side 481). Gården lå mellom Wennikes gård og Mortensgård. Vennike Johansdatter har trolig vært opphavet til Vennikes gård. Hun trenger heller ikke å ha vært i live i 1581, men at hun har stått for byggingen av bygården eller ha eid den. Dersom Venikkes gård lå på Ytre Skagen (Elgvin, 1956, side 51-52) kan vi se for oss at Venikke var uten livsarvinger og at hun ble arvet av brødre Eivind Johanson og Lauritz Andersson. Det kan også være at de hadde arvet Ytre Skagen sammen. I så fall kan det ha vært arv etter deres felles mor. Dersom Vennikkes gård lå på Indre Skagen trenger det ikke være noen sammenheng mellom Venikke Johansdatter og Finnøy-folket. Elgvin (1956, side 51-52) mente at Vennikkes gård var på Ytre Skagen.

Lauritz Andersson på Få

I 1563 (NLR III, side 47) skattet en Lauritz som tjenestedreng på Få. Det kan ha vært Lauritz Andersson, men det er usikkert.

24.5.1702 (SAS, Pantebok for Stavanger 1695-1713, side 93b) solgte Tormod Torfeusson sin sjøgrunn på Skagen. Tormod skriver at han hadde fått to pergamentbrev av sorenskriveren som omhandlet denne eiendommen. De var fra 1559 og 1593. 20.7.1559 ga Kordt Korduorson skjøte til Trond Ivarsons velbyrdige frue Siridt. Det er da enten den samme eiendelen som Lauritz Andersson senere selger i 1593, eller så var det to eiendommer som i 1702 var slått sammen til en eiendom. 18.3.1593 på Skutegjerdet på Finnøy (Steinnes, 1952, side 9) solgte Lauritz Andersson på Få på Finnøy en odelsgrunn som ble kalt for Ytre Skagen til Kristen Trane. Så eiendommen må ha kommet til Lauritz Andersson fra Sirit Dalesdatter. Det kan være at Lauritz Andersson har tatt igjen eiendommen på odel eller kjøpt den. Det kan også være at Lauritz var arving etter Sirit Dalesdatter. Det kan også være at Lauritz har eid eiendommen hele perioden, men at Sirit Dalesdatter bare hadde en festetomt.

Sammenstilling

Steinnes (1952) setter på grunnlag av tilgjengelige opplysninger opp sin tolkning av slektsforbindelsene, i hovedsak med grunnlag i eiendomsforholdene i Få på Finnøy og Ytre Skagen. I 1617 eide Lauritz (Pederson) Ladstein, Lauritz Andersson, Ingeborg Nådå og Anders Bjørnson på Husebø på Hundvåg, alle hver sin del av gården Få. Berjud Evensdatter hadde barna:

a) Eivind Johannesson på Få,

b) Lauritz Andersson på Få,

c) Åsel Andersson på Vigjå,

d) Bjørn Torbjørnson på Bersagel

I tillegg mente Elgvin (1956 side 52) at Wenikke Johansdatter, som eide en del av Ytre Skagen kunne være søster til Eivind.

Figur 42: Slekta til Bergljot Evensdatter etter Steinnes (1952). I tillegg kan nok også Vennike Johansdatter være søster til Eivind Johanson.

Fogder, ombudsmenn og skrivere

Det var i denne perioden fogder som hadde ansvar for hver sine deler av Rogaland. De hadde ikke alle bosted i Stavanger, men mange av dem ser likevel ut til å ha hatt oppgaver som er utført i Stavanger. Jeg har derfor tatt med alle de fogdene som er kjent fra Ryfylke og Jæren for å få et totalt bilde av hvem de var og hvilke funksjonsperioder de hadde. Fogdene fra Karmsund og Dalane er da ikke med.

Ordet Ryfylke ble brukt både om det som i dag er Ryfylke og om hele Rogaland. Når noen er omtalt som fogd eller ombudsmann over Ryafylke så er det ikke alltid lett å plassere disse riktig. I eldre dokumenter er Fjorden brukt som navn i stedet for Ryfylke.

Sammen med fogdene reiste det som regel en hjelpesmann, en skriver som førte regnskapene for fogden. Det framgår ikke alltid like klart i alle dokumenter om den som er omtalt er fogden selv, eller en skriver som er sammen med fogden. Det er da en feilkilde her.

De fogdene vi kjenner på Jæren og Ryfylke og som det er mulig å plassere på geografisk område er

Jæren	Fjorden (Ryfylke)
Ivar Djekn før 1440 – se under sysselmenn Sivert Bagge 1445 Mats skriver 1518-1522 Henning Balhorn 1522 Knut Olavson skriver 1529-1536 Jens Jensson skriver 1537 Truls Skåning 1558 Hans Rasmusson 1570 Tord Benkestokk 1572-1574 – se Sirit Dalesdatters familie Mikkel Eskildson 1587-1588 – se Tranefamilien Kristen Trane 1590-1599 – se Tranefamilien	Ivar Djekn før 1440 – se under sysselmenn Samson Filippusson til 1440 Morten Andersson 1512 Tomas Andersson 1516-1521 Gunder småsvein 1521-1523 Henning Balhorn 1529-1537 Holger Bagge 1558-1564 Lauritz Nilsson 1575 Nils Skanderborg 1566-1567 Kristoffer Hansson 1570-1580 Bernt Guttormson Færøysk 1585-1593 Kristen Trane 1592-1599 – se Tranefamilien

Samson Fillippusson og Ragnhild Olavsdatter

En gang mellom 1410 og 1451 trolig i Ryfylke (DN VI nr 536), 12.3.1440 i Hesby (DN XXI nr 384) og 15.7.1440 på et sted som ikke ble oppgitt (DN IV nr 877) var Samson Fillippusson Eindrid Erlendsons ombudsmann i Ryiafylke.

13.5.1421 på Huseby (DN III nr 656) solgte Samson Filippusson åtte månedsmatabol i Tverå på Lista til Amund Torofson.

23.6.1436 i Jersøy (DN III nr 733), og 22.8.1440 i Oslo (Taranger, 1912, side 188), 4.12.1444 i København (DN VIII nr 324) var væpneren Samson Filipussson med på møter i riksrådet.

Figur 43: Seglmerker til Samson Filippusson (Vigerust, 1999b, side 58 og Sollieds våpenbok I nr 36). Begge seglene er oppgitt å ha tilhørt Samson Fillippusson i 1444. Hos Klevenfeldt (DRA 68. nr 123) er stjernen gullfarget. Det er også en gullstjerne på hjelmen.

6.6.1451 i Stavanger (DN IV nr 926) kunngjør Ivar Ormson og Hans Reimarson at Samson Filippusson i ”Øyo” på sin Sotteseng - med sin kone Ragnhild Olavsdatters samtykke – ga sin gård Vordland i Sæbø skipreide til kannikene i Stavanger for årtidehold.

Samson Filippusson er altså omtalt som væpner og ombudsmann, men ikke som fogd. Den rollen Samson Fillippusson har hatt har nok likevel vært tilsvarende det en fogd hadde – som sysselmannens lokale representant. Vigerust (1999b, side 57) er inne på at Samson Fillippusson kunne ha bodd på Øye i Jondal, men med funksjonen som ombudsmann i Rogaland- er Øye i Hjelmeland mer trolig.

Det har vært gjettet på at Samson Fillippusson var sønnen til Filip Fartegnson, se slektstavlen under lagmannen Nils Jonson. De bruker likevel ikke det samme seglmerket (Vigerust, 1999b), - uten at det er et tilstrekkelig argument til å utelukke en slik sammenheng.

Vi kjenner ikke etterslekt etter Samson Fillippusson, men i skiftet etter Elling Tjerandson og Karine Sjursdatter 15.6.1596 (KA-regeste) var Øy en del av arven. Det er lenge etter 1451, men en kan ikke se bort fra at det er en sammenheng.

Sivert Bagge

I 1445 (Bull, 1914) var Sivert Bagge ombudsmann på Hesby. Han ranet da tyske skip i Sirevåg.

Morten Andersson

21.6.1512 trolig i Stavanger (DN IV nr 1058) kunngjorde fogden Morten Andersson i Ryfylke, lagmannen Laurents Peterson i Stavanger og væpneren Orm Erikson et forlik. En merker seg her at Morten Andersson er listet foran både lagmannen og væpneren Orm Erikson. Han hadde da høyere rang enn begge de to andre! I 1513 (Utne, 1973, side 54) var Morten Andersson fortsatt fogd. 4.2.1514 (DN XXII nr 107) leverte Morten Andersson regnskapet for Ryfylke.

Jakop Andersson og Toran

Jakop Andersson er omtalt som fogd og rådmannen på Hesby på Finnøy en rekke ganger: 28.3.1517 (NRJ I side 51), 17.4.1518 og ved flere andre tidspunkter i 1518 (NRJ, side 73, 74, 92, 94, og 243), 22.4.1518 (NRJ I nr 104), 12.6.1519 (NRJ I side 356), i 1519-1520 (NRJ II side 537, 538, 543, 545, 550 og 552), 6.4.1520 (NRJ I side 520), i 1521 (NRJ II side 609, 637, 658 og 664), i 1521 (NRJ III side 82, 91, 123, 357, 363 og 537 og i 1522-23 (NRJ III nr 645 og 684). I 1520 (NRJ II side 11) fikk Jakop Andersson lønn på Bergenhus.

Jakop Andersson er vekselvis ført som rådmann og som fogd. Det er rimeligvis samme mann som har hatt litt ulike roller i forholdet til lensherren på Bergenhus. Som rådmann kan han kanskje også hatt et annet ansvar.

Bjørkvik (1993, side 323 – uten kildeanvisning) skriver at Jakop Andersson var gift med Toran eller Torun.

Mats Skriver

Utne (1973, side 73) skriver at Mats skriver var fogd på Jæren fra 1517. I 1518 (NRJ I side 79, 104, 106, 134, 245, 251, 252 og 321) er Mats Skriver fogd på Jæren. 10.7.1518 på Sele (DN IV nr 1075 og NHD for 1607, side 27 og NHD tilleggsbind side 81) var Mattis skriver var fogd.

I 1519-20 (NRJ I side 335, 345, 357, 438 og 544 og NRJ II side 543 og 551) er Mats skriver fogd på Jæren. I 1520 (NRJ I side 552, 553, 569, 570, 576, 595, 616, 618, 671 og 693) er Mats skriver fogd på Jæren. I 1519 (Næss, 1971, side 117) er en Mats jude oppført som fogd på Jæren og Dalane, men hva som er brukt som kilde er ukjent. I 1521 (NRJ III side 124) fikk Mats Skriver fogd på Jæren utbetalt lønn.

I 1522 (NRJ III side 548) fikk Mats Skriver lønn igjen. I 1522 (NRJ III side 592) reiste Mats Skriver til Stavanger med Jens Hallandsfar. 9.10.1522 (NRJ III side 597) fikk Peder Skriver og Mats Skriver proviant i Bergen. I 1529 (DN XXII nr 123 – merknad) var en Mats skriver i Finnmark.

Tomas Andersson Jude

I 1516-17 (NRJ I side 35 og 46) er Tomas Andersson fogd over Karmsund og Fjorden. Tomas Andersson er også (NRJ I side 66) ført som fogd over Ryfylke. I 1518 (NRJ I side 74, 93, 94, 103, 105, 187, 244, 251, 252 og 259) er Tomas Jude fogd i Fjordane og Karmsund. Han er som regel omtalt som Tomas Jude, men også noen ganger som Tomas Andersson (NRJ I side 244 og 251). I 1519 (NRJ I side 271, 278, 332, 344, 345, 355, 419, 437, 448, 454 og 512) er Tomas Andersson omtalt som fogd over Fjordane og Karmsund. Han er som regel omtalt som Tomas Andersson, men noen ganger også som Tomas Jude. I 1520 (NRJ I side 569) er Tomas Jude fogd over Karmsund og Fjorden. Noe senere i regnskapsboka (NRJ I side 576, 578, 582, 587 og 621 og i NRJ II side 550 og 552) er han bare omtalt som fogd over Karmsund. I 1519-1520 (NRJ II side 538, 539 og 545) er Tomas Jude fogd i Fjorden.

I 1521 (NRJ III side 365 og NRJ II side 637, 657, 660 og 663) er Tomas Jude fogd i Ryfylke. Samme år ble likevel Tomas Andersson Jude avsatt som fogd og fikk en stor bot for regnskapsrot (Bjørkvik, 1993, side 323). Han ble arrestert av Gunder småsvein og ti mann (NRJ III side 109). I 1521 (NRJ II side 578) er det listet hva Tomas Jude hadde i sin veske av penger og sølv da grepet.

Navnet tilsier at han var fra Jylland. Originalen til teksten til NRJ 1 side 258 er dårlig leselig. Det kan der likevel ha stått at ”Tommes Jude Anders skrives broder”, men det er usikkert. Anders skriver var fogd i Sunnhordland.

Gunder småsvein

I 1520-21 (NRJ II side 5 og 10) hadde Gunder vært i Danmark for Jørgen Hansson på Bergenhus, og så fått lønn for det.

Da Gunder småsvein arresterte Tomas Jude ser det ut til at Gunder småsvein samtidig har overtatt hans oppgave som fogd. I 1521 (NRJ II side 633, 637, 639, 663 og NRJ III), i 1522 og 1523 (NRJ III side 632, 643, 644, 650, 671, 689 og 670) var Gunder småsvein fogd i Ryfylke.

Hans Fynbo

I regnskapet for Bergenhus (NRJ I) er Hans Fynbo omtalt flere ganger i perioden 1518-1520. Han er ikke omtalt som fogd, men bringer varer til Bergenhus fra Jæren, Ryfylke og Valdres.

I 1520 (NRJ II side 32) er Hans Fynbo omtalt som ”prefectus” – embetsmann. I 1521 (NRJ II side 632, 633, 636, 653, 654, 661, 663 og 665) var Hans Fynbo fogd på Jæren og i Dalane.

I 1521 (NRJ III side 107) fikk Hans Fynbo og Rikort betaling for å ha fanget Orm Erikson.

28.6.1522 på Huseby på Lista (DN VII nr 560, jamfør også NRJ II side 595) var Hans Fynbo fogd på Lista. Hans Fynbo eide tredjeparten av Mjølhus i Sør-Audnedal i pant. Dette pantet ble løst ut av Per Tollakson, ifølge en odelssak om Mjølhus i 1536.

Navnet tilsier at han var fra Fyn i Danmark.

Peder Skriver

9.2.1522 (NRJ III side 597) fikk Peder Skriver og Mats Skriver proviant i Bergen. 1522 (NRJ III side 498) fikk Peder Skriver - som kom fra biskopen i Stavanger, lønn på Bergenhus.

14.1.1534 (DN XXII nr 270), 19.11.1534 (DN XXII nr 272), 25.8.1535 (DN XXII nr 278) og 20.10.1535 (DN XXII nr 279) er en Peder skriver omtalt.

1.8.1536 på Hesby (DN XXII nr 320) skriver Henning Balhorn at han sender Peder skriver og Kristian Jude til Bergenhus. Peder skriver ønsker å tre i Eske Billes tjeneste. Det er usikkert om Peder Skriver var fogd eller ikke. Han hadde i det minste en oppgave i Rogaland for lensherren på Bergenhus.

Knut Olavson skriver

I 1518 er Sirit Knut skrivers omtalt (NRJ I side 77). Hun var nok da enke etter en annen Knut skriver, enn den som er omtalt under.

I 1522 (NRJ III side 510) sendte Knut skriver skatt til Bergenhus med Henning (Balhorn). I 1522 (NRJ III side 547) er Knut Skriver omtalt i regnskapene på Bergenhus.

14.6.1529 i Hesby (DN III nr 1119) og 16.11.1529 (DN X nr 593) er Knut skriver fogd på Jæren.

25.1.1536 på Jæren (DN XXII nr 281) skriver Knut Olavson at han sender 350 tønner korn til Bergen fra Jæren med Henning (Balhorn). 28.5.1536 i Stavanger (DN XXII nr 298) er Knut (skriver) vitne. 27.11.1536 (DN XXII nr 341) ba Henning Balhorn Knut på Jæren om å sende korn.

Henning skomaker Balhorn

I 1516-17 (NRJ I side 55) ble det betalt skyss for Henning på Hesby. Det kom også varer fra Henning på Hesby til Bergenhus (NRJ I, side 4). 18.4.1517 (NRJ I side 37) hadde Henning skomaker laget 20 par sko på Hesby, som han ga til Bergenhus. Henning skomaker er også omtalt i regnskapet (NRJ I side 67). I 1518 (NRJ I side 256) er han omtalt som Henning skomaker Balhorn. I 1520 (NRJ II side 11) fikk Henning skomaker lønn og penger til seglgarn.

I 1522 (NRJ III side 508 og 562) er Henning Balhorn omtalt som fogd. I 1522 (NRJ V side 8) er ”Hermind” fogd på Jæren. Det kan ha vært Henning, men også en Hermund som ellers er ukjent. Det er likevel mest sannsynlig at det er Henning. 10.8.1522 (NRJ V side 43) sendte Henning Balhorn kopper fra Jæren. 3.6.1522 (NRJ V side 61, 69 og 71) sendte Henning Balhorn korn fra Jæren. Henning Balhorn er da også omtalt som fogd på Jæren (NRJ V side 64). I 1522 (NRJ III side 510) sendte Knut skriver skatt til Bergenhus med Henning (Balhorn).

8.2.1529? i Stavanger (DN II nr 1090) skriver biskop Hoskold av Stavanger til fogden Henning Balhorn, ”i Fiorden”. Han ber fogden fare mildt med allmuen i Fjordene (Ryfylke).

14.6.1529 i Hesby (DN III nr 1119) ble det laget en åbotsforretning over husene på Hesby, etter krav fra fogden Henning Balhorn i Fjordene, da Vincents Lunge avga gården. 8.3.1530 (DN XXII nr 153) hadde biskop Hoskild pålagt Henning (Balhorn) og andre å stille med vakt på vetene. 27.7.1530 (DN XXII nr 159) hadde Henning Balhorn ført fram en fange som har hatt seksuell omgang med ei ku. Han ble dømt til døden.

8.9.1532 (DN XXII nr 217) er Henning Balhorn fogd. 25.1.1536 på Jæren (DN XXII nr 281) skriver Knut Olavson at han sender 350 tønner korn fra Jæren til Bergen med Henning.

19.4.1534 (Kurseth, 1985, side 55-56 og KA - regeste) skrev Hoskild til Eske Bille om klager på Eske Billes fogd Henning Balhorn, som drev ulovlig fiske i Oppsal og misbrukte åkerlandet til presten i Vikedal. 28.5.1536 i Stavanger (DN XXII nr 298) var Henning (Balhorn) vitne.

Vi ser at Henning Balhorn skrev en del brev: 5.7.1536 på Hesby (DN XXII nr 315), 1.8.1536 (på Hesby DN XXII nr 320), 6.8.1536, 23.8.1536, 30.8.1536 (DN XXII nr 321, 323, 327 og 341), 27.11.1536 på Hesby (DN XXII nr 341), 5.1.1537 på Hove (DN XXII nr 349), 18.1.1537 i Årdal (DN XXII nr 350), 17.2.1537 på Hesby (DN XXII nr 358) og 15.8.1537 (DN XXII nr 404). Det er siste gang vi hører om Henning Balhorn.

Henning har tydelig vært utlært som skomaker, men siden fått seg jobb som fogd. Noe mer vet vi ikke om hans opphav. I 1522 (NRJ III side 557 og NRJ V side 13) er en Klaus Balhorn omtalt i Bergenhus sitt regnskap, men om det er noen slektsforbindelse kjenner vi ikke til.

27.6.1564 omtalte Absalon Pedersen Beyer (NM I, side 267) en Hemming Hemmingson Daffue. Han er født i Sunnhordland og var av Teisteslekten. Faren tjente paven før reformasjonen. Han gikk på skole i Stavanger og kom så til Bergen. Edvardsen (NS, 1852, side 13-14) skriver at han er født i Ryfylke, at han studerte i København på Geble Pedersons regning i noen år. Han kom så hjem og ble skolemester i Bergen. Han ble senere byskriver. Han slo i hjel en hollandsk gullsmed. Han døde i pesten og ble gravlagt på Sandeid i 1566. Navnet og tidspunktet gjør det mulig at han var sønn til Henning Balhorn, men det blir gjetting. 3l.3.1445 i Stavanger (DN I nr 792) kjøpte Henning Albrektsson Mid-Kriken i Stavanger. Bak på brevet står det at det er tomta til Henning Skomaker. Brøgger (1915, side 190) mente at fogden Henning (skomaker) Balhorn var sønn eller sønnesønn til Henning Albrektson. Det er usikkert.

Jens Jensson skriver

I 1522 (NRJ III side 586) hadde Jens skriver vært på Jæren.

12.4.1537 (DN XXII nr 376) skrev Jens Jensson skriver i Stavanger til Eske Bille. Han har hatt ting på Jæren sammen med lagmannen. Han fikk ikke hjelp av Hoskild eller kannikene.

Det er usikkert om han var fogd eller hjelpemann til fogden. Det er også usikkert om det er samme Jens skriver i alle dokumentene.

Holger Bagge og Christine Lavransdatter

29.4.1558 (Lauritssøn, 1858, side 560) var Holger Bagge i Bergen. 2.6.1558 i Stavanger (DN VI nr 791) var Holger Bagge fogd i Fjordane og Karmsund.

Utvendig på korveggen i Avaldsneskjerka (Lexow, 1988, side 80 og 82) ble det i 1560 satt opp initialene ”HB” og ”CL” som viser til Holger Bagge og Christine Lavransdatter.

15.6.1560 (NRR 1, side 293-294) hadde fogden Holger Bagge jaget bort bonden på Frafjord, men kongen ber Holger Bagge gi bonden gården tilbake. 18.1.1564 (Beyer, 1858, side 242-243) ble en bonde fra Ryfylke halshogd på Nordnes i Bergen. Fogden Holger Bagge i Ryfylke hadde sendt mannen til Bergen.

6.6.1564 (NRR 1, side 418) fikk Holger Bagge igjen kongens brev på gården Frafjord.

24.1.1565 (NHD for 1599, side 354) var Olav Reierson og Alf Reierson arvinger etter Holger Bagge. Enda i 1599 var det da strid om arven etter Holger. 18.6.1565 (NRR 1, side 461) fikk Jens Pederson brev på Frafjord som Holger Bagge hadde hatt før.

2.11.1622 (Steinnes, 1952, side 6) ble det opplyst at fogden Holger Bagge i sin tid - hadde tatt en del av Få og la det under nabogården Haga – uten lov og dom.

Truls Skåning

2.6.1558 i Stavanger (DN VI nr 791) var Truls Skånung fogd på Jæren. I 1564 (KA – regeste) gjorde Truls skåning et forlik i Kvinnherad.

I perioden september 1566 til påske 1567 (NLR V side 116, 117, 122, 124, 132 og 134) fikk en Truls Skåning svennelønn på Vardøhus. Om det er samme Truls Skåning som var fogd på Jæren er uvisst. Vi får også vite at han hadde to skip (jakter). I 1567 (NLR V side 45 og 47) fikk Truls Skåning lønn på Bergenhus. Samme år (NLR V, side 76) reiste Truls Skåning fra Bergen til Ryfylke. Det ble ikke skrevet at han var fogd, men det er mulig.

Navnet viser til at han var fra Skåne.

Nils Skanderborg, Gønite Kraffuel og Margrete Olavsdatter

26.3.1562 (Beyer, 1858, side 201 og NS, 1852, side 54) drepte slottsfogden Nils Skanderborg en kapellan i Bergen. Kapellanen hadde offentlig utropt at venninnen til Nils (Gønite Kraffuel) var blant byens horer.

23.1.1566 (Beyer, 1858, side 304) og i 1567 (Næss, 1981, side 116) var Nils Skanderborg fogd i Ryafylke. I 1567 (NLR V side 66 og 76) solgte Nils Skanderborg i Ryfylke makrell, humle og tønner til Bergenhus. I 1567 (NLR V side 115) hadde Nils Skanderborg en jakt som førte fe til Bergen.

Bjørkvik (1993, side 324 – uten kildeanvisning) skrev at Nils Skanderborg bodde på Stjernerøy.

14.11.1579 (Brandrud, 1901, side 21) var det en sak i domkapitlet der Daniel Olson og Margrete (Olavsdatter) enke etter avdøde Nils Skandelborrig ble enige om å gifte seg. Om Margrete og Daniel videre – se under lagmennene.

Steinnes (1956, side 7) og Løland (1972, side 257) mente at Knut Nilsson Næsheim var sønn til Nils Skanderborg og Margrete Olavsdatter på Nesheim. Margrete hadde første vært gift med Olav Lauritsson på Nesheim på Sjernarøy. Knut Nilsson var gift med Sissela Sæbjørnsdatter, som var datter til Sæbjørn Toreson på Talgje og Inga (KA – avskrift).

Kleppe (1960, side 156) oppfører en Nils Knutson Skanderborg som å være gift med Birgitte Johansdatter (Galte). 2.12.1636 (Gundersen, 1953, side 48) er Rasmus Nilsson av Skanderborg omtalt i Stavanger. Om de var i slekt med Nils Skanderborg er uvisst.

Skanderborg er en by i nærheten av Århus på Jylland. Nils var trolig derfra.

Olav Komp på Obrestad

I 1554 (NRJ V side 343) ga Olav Komp 25 daler til arbeidet med gjenoppbygging av domkjerka i Stavanger.

I 1563 (NLR III, side 11) skattet en Olav på Obrestad, men om det var Olav Komp vet vi ikke. 7.10.1565 (NRR 1, side 475) ber kongen flere menn blant Olav Komp på Åbustad (Obrestad) om å undersøke en del forhold i Bjerkreim. Måten kongen henvender seg til Oluf Komp (og de øvrige tilsier) at Oluf Komp kan ha hatt en offentlig funksjon – fogd?

I 1567 (NLR V side 72) byttet Olav Komp 3,5 pund korn fra Bergenhus for to naut.

26.1.1572 i Oslo lagting (Huitfeldt-Kaas, 1895, side 3) fortalte Tollak Mauritsson at Olav Komp hadde brent hans odelsbrev. Det ble ikke opplyst hvilke garder dette var for. I 1578 (Edland, 1971, side 149 – uten kildeangivelse) eide Oluf Komp i Rotveldt i Egersund.

Obrestad er kjent fra noen få andre dokumenter. 28.6.1579 (NRR II side 346) fikk Jens Pederson til Bru forleningsbrev fra kongen på Obrestad gård på Jæren, som lagmannen Kosmos Arildson hadde hatt før. 14.8.1580 (NRR II, side 392) fikk Kosmos Arildson forlening på Obrestad. Det kan være at Olof Komp hadde Obrestad i en forlening eller som fogdegård, men det er uvisst.

28.3.1625 (Aurenes, 1953, side 264) tilbød Ole Fuglestad Olle Komps arvinger å innløse Rotveldt som de mente de var odelsberettiget til, men som de ikke hadde bevist med noen odelsbrev. Ole Fuglestad eide Rotveldt også i 1624. Navnet på arvingene er ikke oppgitt. Oluf Fuglestad var da åpenbart ikke arving etter Oluf Komp. Valand (1971) har en teori om arvefølgen etter Olav Komp basert på eiendelen i Rotveldt. Siden Rotveldt åpenbart ikke var eide av Oluf Kumps arvinger i 1625, blir slike hypotesene svært usikre.

I 1634-35 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte en Oluf Kump leding i Stavanger. Hvilken Oluf Komp det er snakk om i forbindelse med odelen i Rotveldt, blir da også usikkert. Det kan ha vært en eller flere som het Oluf Komp i perioden mellom de to vi kjenner.

Espeland (1932) og Valand (1971, side 107) prøver hypotetisk å knytter Olav Komp til slekten Kamp, men det er slik jeg ser det ikke vist til noe annet grunnlag for en slik knytning enn likheten i navnene.

Sollied (1942, side 80) skriver at Eyvind Tormodson som forekommer i 14 dokumenter i perioden 1383-1429 må ha hatt tilnavnet Kump. Han hadde en stjerne i sitt seglmerke.

Kristoffer Hansson

21.10.1579 (Brandrud, 1901, side 20) ble det i anledning en sak på Karmøy - opplyst at Kristoffer Hansson var fogd for ni år siden – det vil si om lag 1570.

14.11.1579 i Stavanger (Brandrud, 1901, side 21) og 8.3.1580 (Brandrud, 1901, side 22) var Kristoffer Hansson fogd i Ryfylke.

Hans Rasmusson

13.5.1570 (Fladby, 1963, side 195 – med referanse til Langes embetskalender i NRA) var Hans Rasmusson fogd på Jæren og i Dalane.

Lauritz Nilsson

Lauritz Nilsson var fogd i 1575 (Velde, 1957, side 22).

Bernt Guttormson Færøysk og Eufemia Andersdatter

22.3.1571 i Bergen (Beyer, 1858, side 447) hadde en tyv stjålet på loftet til Bernt Færøysk i Saltøy. 23.8.1578 (NHD for 1578, side 136-137) er Bernt Færøysk fullmektig for Kristoffer Valkendorf. I 1582 (NM I, side 380) er Bernt Guttormson færøysk fogd over Apostelgodset. Han hadde Kristoffer Valkendorf som sin sjef. 14.8.1583 (Ugulen, 1998, side 239) er Bernt Færøysk nevnt i et brev på Torshavn på Færøyene.

15.6.1583 (NRR 2, side 529) hadde Bernt Færøysk en eiendom i Bergen. I 1586 (NHD for 1599, side 133-135) kjøpte Bernt Guttormson og hans hustru Eufemia Andersdatter Amlagodset i Sogn av Orm Olavson på Skiftun og Erik Jakopson på Hauge. 29.3.1595 (NHD for 1599, side 108-111) gjorde Bernt Færøysk et forlik om Amdal med lagmannen Morten Nilsson i Stavanger.

Bernt Guttormson er omtalt som fogd i Ryfylke: 28.6.1585 i Bergen (NHD for 1585, side 14), 30.6.1585 (NHD for 1585, side 26), i 1587 (Fladby, 1963, side 195 – med referanse til Langes embetskalender i NRA), 17.1.1588 (Brandrud, 1901, side 37), 7.4.1590 (Brandrud, 1901, side 48) og 20.6.1593 (Brandrud, 1901, side 67). 13.7.1604 (NHD for 1604, side 35f) er Bernt Færøysk tidligere fogd i Ryfylke.

12.7.1599 (NHD for 1599, side 133-135) var Efamine Andersdatter død. Hun ble arvet av presten Hans Hess, presten Mats (Jensson) på Voss og Jens Holst. Eufemia Andersdatter er trolig farmor til den senere borgermester i Stavanger Søren Jensson (Ugulen, 1998, side 241 og 243). Som navnet sier var Bernt Færøysk fra Færøyene. Om slekten hans - se Ugulen (1998).

Lauritz Knutson

10.7.1591 i Stavanger (Gundersen, 1953, side 171) var Lauritz Knutson fogd.

Gard Toresons familie

I slektshistorisk litteratur om Rogaland har flere laget omfattende utredninger av denne slekten – som noen kaller Gard Toresons ætt og andre lagmannsætten. Det er sammenstillinger av de få opplysningene en har, sammen med en lang rekke hypoteser og forutsetninger. Jeg har gjort et mer begrenset utvalg av personer som en kan knytte til Gard Toreson.

Gard Toreson på Gaute Tolga og Ramborg Knutsdatter

29.7.1374, 5.3.1585 og 2.1.1406 (Svensk Diplomataritum) ga Ramborg Knutsdatter - enka etter Tuke Petersson, eiendommer til Alvastena kloster i Sverige. Hun forlangte i 1374 til gjengjeld å bo i hellige Birgittas hus sammen med en tjener. Det har vært foreslått at det var Ramborg Knutsdatter som var gift med Gard Toreson . Dokumentene tyder på at dette var en eldre enke som gikk i kloster i sine siste leveår. Vi kan nok trygt gå ut fra at det var en annen Birgitte!

14.2.1385 i bispegården i Stavanger (DN I nr 493) ga drottseten Ogmund Finnson sin fru Katarina Knutsdatter gårdene Eidsa og Tolga til fri eiendom. 12.11.1407 (Dahl, 1946, side 15, med referanse til Diarium Vaztenense) døde Katarine Knutsdatter i Vadstena kloster i Sverige. 20.1.1408 i Stavanger (DN I nr 614) hadde Gard Toreson på sin kone Ramborg Knutsdatters vegne, - anmeldte fru Katarina Knutsdatters død. Lagmannen Eirik Gunnarson i samråd med biskop Håkon og domkapitlet dømte at Ramborgs barn, fru Katarinas tre ektefødte søstersønner, for å være hennes rette arvinger av alt løst og fast gods, inntil nærmere slekt meldte seg.

Når det er sønnene til Ramborg som arver tanten og ikke mora, så viser det at de to søstrene enten ikke hadde samme far eller ikke hadde samme mor. Når begge er døtre av Knut-er, hadde de nok felles far, men forskjellig mor. Videre må Ramborgs foreldre ha vært ugifte. I motsatt fall ville Ramborg og ikke barna ha vært arvinger. Faren var Knut Algotson som bodde i Sverige – se Sollied (1942, side 124), Dahl (1947, side 24ff) og Engen (1984). Navnet på mora er ukjent.

14.5.1409 i Båhus slott (DN I nr 619) er Gard Toreson på Gauta-Tolga (et bruk på garden Gard på Talgje?) ombudsmann for alle fru Katarina Knutsdatters arvinger. Katarina var enka til Ogmund Finnson. Gard Toreson avstår godvillig Hesby og det som er tillagt Hesby, til kong Eirik, dronning Margareta og kongedømmet i Norge. Videre avstår de all annen arv som fru Katarina Knutsdatter hadde etter Ogmund Finnson, da kongedømmet hadde krav på det.

21.5.1409 på Båhus slott (DN I nr 620) ga dronning Margareta Gard Toreson på Gauta Tolga i Ryfylke valget mellom rettergang og et vennlig forlik om arven etter Ogmund Finnsons enke fru Katarina Knutsdatter. Han valgte å gjøre et forlik.

I 1412 (Dahl, 1946, side 15) døde Ramborgs søster fru Ingegerd Knutsdatter. Hun var abbedisse i Vadstena kloster i Sverige.

7.9.1418 i Eik (DN IV nr 806) betalte Gard Toreson på Anund Geirmundsons vegne (se under Madla) Brynhild Halvardsdatter kjøpesummen for gården Kråkeberg i Skutenes.

I 1423 på Hesby (DN XXI nr 297) var Gard Toreson lagmann i Ryfylke. Stillingen som lagmann kan han ikke ha hatt lengre enn fra 1419. Han har nok stillingen en stund ut på 1420-tallet, men hvor lenge er usikkert. Trolig har han dødd i løpet av 1420-tallet.

Steinnes (1969, side 53) skriver at det ikke er kjent noe segl etter Gard Toreson.

Som vi kan lese av dokumentene har Gard Toreson mest trolig bodd i Stavanger. I perioden som lagmann kan vi være rimelig trygg på at han har bodd i Stavanger. Garden Gaute Tolga som han skrives til får vi tro er en gard han har hatt skattefritak for – en setegard. Vi kan likevel ikke helt utelukke at han kan ha bodd der. Noen plasserer ham på garden Berge eller Underberge, men det finnes ikke noe kildebelegg for det.

Katarina Gardsdatter og Torgeir Anundson

29.9.1450 (Brandt, 1852, side 354) kjøpte Olav Nilsson ett mannsverk i Gard av Aslak Østenson. I 1451 (Brandt, 1852, side 354) solgte Tore Gardson og Torgeir Anundson, med samtykke av Katarina Gardsdatter - hans kone, tre mannsverk i Gard (på Sør-Talgje) til Olav Nilsson.

Tore Gardson og Ragnhild Eivindsdatter

13.4.1450 i Stavanger (DN IV nr 919) gir Tore Gardson og hans hustru Ragnhild Eyvindsdatter hva de eide i Vormster til biskop Gunnar av Stavanger for sjelene til sine slektninger.

29.9.1450 (Brandt, 1852, side 354) kjøpte Olav Nilsson ett mannsverk i Gard av Aslak Østenson. I 1451 (Brandt, 1852, side 354) solgte Tore Gardson og Torgeir Anundson, med samtykke av Katarina Gardsdatter - hans kone, tre mannsverk i Gard (på Sør-Talgje) til Olav Nilsson.

Figur 44: Seglmerket til Tore Gardson i 1450 (Ætt og heim, 1950, framsidebildet og Sollieds våpenbok V nr 74). Foto av seglmerket finnes hos Klepp (1992, side 265) og Jakobsen (2002).

4.7.1467 i Stavanger (DN XV nr 91) stadfester biskop Alf det makeskiftet, som biskop Sigurd (Bjørnson) gjorde med Tore på Berge i Høle. Tore fikk en del av Haukelid i Høle og Stavanger bispestol en del i Holte i Strand. Det er gjort forsøk på å sette likhetstegn mellom Tore Gardson og Tore på Berge. Det blir svært hypotetisk når det bare er bygd på fornavn. Sigurd Bjørnson var biskop i perioden 1454-1461.

Tore Gardson kan være sønn til lagmannen Gard Toreson. Tore var da trolig også bosatt i Stavanger. Han er da trolig født før 1408 og hadde minst to brødre til.

20.5.1513 på Lista (DN V nr 1013) er det et dokument som er kjent i to avskrifter. I den ene er følgende lagrettemenn listet: Gudelug Amundson, Assull Tørgerson, Arnulf Heljeson, Tord Gardson, Rolf Olavson og Krage Redulson. Denne Tore Gardson er listet som lagrettemann og var middels gammel i forhold til de øvrige (han er midt i opplistingen). I den andre varianten er han listet enda lengre bak. Dersom det hadde vært den samme Tore Gardson som over ville han nok ha vært listet først. Han kan likevel ha vært en sønnesønn til Tore Gardson, men det er mer rimelig at det ikke er noen som helst sammenheng mellom disse. I 1519 og 1521 (Engen, 1984, side 88 og NRJ II side 360) er det en Gard på Underberge. I 1521 ga han mer enn 40 mark i skatt. Det har vært gjettet på at han kan være en etterkommer etter Tore Gardson, men det er hypotetisk.

Oppsummering

Vi kan da ikke føre slekten til Gard Toreson og Ramborg Knutsdatter mer enn ett ledd videre, med en noenlunde rimelighet - til Tore Gardson og Katarina Gardsdatter. Gards foreldre er ukjente. Ramborg var datter av Knut Algotson og en ukjent kvinne.

Grønn-familien

Omkring 1500-1540 (Vigerust, 30.11.2003 – webdebatt 18427) var navnet Grønn et vanlig slektsnavn blant den danske adelen, især på Jylland. Hvem som er foreldrene til Nils Klausson Grønn er ikke klarlagt.

Nils Klausson Grønn og Guren eller Inger (?) Gautesdatter

18.6.1529 i Bergenhus (DN XIII nr 531) omtaler Esge Bilde for kong Frederik (I) at han som hadde befaling om å være lagmann var i Holland i Vincent (Lunges) ærende. For at ingen skulle være rettsløse, og for at lov og rett skulle skje, hadde Eske gitt lagtinget til en aktet mann som er født i Danmark, og som er en fattig riddermantzmann (lavadelstittel). Han er av de Kossers slekt (Kusse). Videre skrev han at det bor i Stavanger en ung mann som heter Erik Ormson og som er frende til biskopen av Stavanger. Han hadde vært hos Eske og ba om å få lagtingsstillingen. Eske turte ikke å gjøre det, ut fra den situasjon som riket var i. Årsaken var at en lagmann har en stor forståelse blant bønder og allmuen. Lagmannen var altså av Kusse-slekten. Nils Klausson kan jeg ikke se brukte Kusse-navnet. Det er også en liten mulighet at det Eske Bille viser til er en annen enn Nils Klausson, og at Nils Klausson var den som var utpekt, men som var i Holland på dette tidspunktet. Det kan også være at de Kusser var hans mors familie.

23.6.1529 Stavanger (DN II nr 1093) anmodet biskop Hoskold av Stavanger Esge Bilde om å overlate den nye lagmann i Ryfylke Nils judes (i DN står det Abtes, men det er i følge Jo Rune Ugulen og Randi Rostrup en feillesing av dokumentet – webdebatt 18427) også Agder lagstol, som allmuen der ønsker. Hoskild skriver at Nils har vist seg som en ærlig og from mann. 5.8.1529 i København (DN IX nr 642) skriver kong Frederik (I) til Esge Bilde på Bergenhus om at han må sette inn en lagmann i Stavanger som gagner riket.

16.11.1529 i Stavanger. (DN X nr 593) er Nicolas Klausson lagmann i Stavanger. Han skriver til Esge Bilde på Bergenhus. Han omtaler Erik Ormsons uetterrettelige snakk om en påtenkt reise til Danmark og ber, om at løse rykter om ham ikke blir trodd, før Nils får Eske selv i tale. Erik Ormson hadde altså klaget på Nils Klausson. Vi hører ikke noe mer om saken, men trolig prøvde Erik Ormson å overprøve Eske Billes beslutning om å utnevne Nils Klausson som lagmann. Først 12.8.1531 (NRR 1 side 26) får Nils Klausson kongens brev på å være lagmann i Stavanger. Nils Klausson hadde da allerede i to år vært lagmann. Det kan være at klager fra Erik Ormson og eventuelle støttespillere – med påfølgende undersøkelser har utsatt den formelle godkjenningen fra kongen.

Vi møter så Nils Klausson i rekke dokumenter som lagmann i Stavanger: 26.5.1530 på Bergenhus (DN VIII nr 632), 27.7.1530 på Hesby på Finnøy (DN XXII nr 159), 31.7.1530 i Bergen (DN III nr 1155), 14.2.1532 i Stavanger (DN XVI nr 551), 27.3.1532 i Bergenhus (DN IX nr 695), 6.4.1532 i Bergenhus (DN XII nr 497), 10.5.1532? i Stavanger (DN XVI nr 556) er han omtalt i et brev fra biskop Hoskuld, 21.5.1532 i Flåvær (DN XXII nr 206), 17.10.1532 i Stavanger (DN XI nr 586), 30.11.1532 i Huseby (i Egersund?) (DN II nr 1108), Høsten 1532 (NRR 1, side 39) - her omtalt som lagmann på Lista og Midtsyssel (Agder), 27.1.1533 i Bergen (DN XXII nr 229), 5.4.1533 (DN XXII nr 239), 1.9.1533 i Bud i Romsdalen (DN IV nr 1101) her omtalt som Nils Grønn, 6.4.1535 i Stavanger (DN X nr 682), 12.4.1536 (DN XXII nr 286), 28.5.1536 (DN XXII nr 298), 21.9.1536 i Mjølhus i Sør-Audnedal (KA - regeste), 22.11.1536 i Stavanger (DN XXII nr 340), 27.11.1536 i Bergen (DN XII nr 568), 6.9.1537 på Bud i Romsdalen (DN XXII nr 247) og 22.5.1538 i Rødberg (DN VII nr 731), 11.11.1538 (NRR 1, side 54) fikk Nils Klausson stadfestelsesbrev på sin stilling fra kong Kristian (III). Han måtte likevel sverge ny ed til Tord Rodt på Bergenhus, 31.7.1539 i Bergen (DN I nr 1092), 1539 i Bergen (DN XXI nr 847) - var det en egen lagmann i Agder igjen, 8.3.1544 i Stensland i Undal (DN VI nr 753) var Nils Klausson igjen lagmann i Agder, 17.6.1544 i Stavanger (DN X nr 720), 30.7.1547 i Bergen (DN XII nr 615-618) og 6.6.1550 i Stavanger (DN XI nr 677).

Vi ser at Nils Klausson kjøpte eiendommer ved noen anledninger: 15.9.1530 i Stavanger (DN IV nr 1094 og NHD for 1599 side 233) selger abbed Trogels Amundson på Utstein klostrets gård Kokshus eller Kockegrunnen i Stavanger til lagmannen Nikolas Klausson. I 1530 (NRR 1, side 22) fikk Nils Jude (Nils Klausson) livbrev på Nærland mot avgift. I 1545 og i 1552 (NHD for 1578, side 108) hadde Nils Klausson kjøpt deler i Oppsal (i Vikedal) av Nils Torgerson og av brødrene Tore, Nils og Asmund Erlendsønner.

Nils Klausson var lagmann til en gang mellom 1550 og 1554. Det kan være at han var lagmann til han døde, men han kan også ha gått av som følge av alderen.

På 1600-tallet satte Manderup Pederson Skjønnebøll til Bertnes opp en liste over sine forfedre (Vigerust, 2000). Spørsmålet er så om det er noe riktig i lista? Nils Klausson Grønn er ført med en Falkor som far. Det kan ikke være rett. Han må nødvendigvis ha hatt navnet Klaus. Foreldrene til Guren – Nils Klaussons kone er heller ikke riktige. Det kan også være at deler av tavlen er satt opp for å imponere, uten at en egentlig har kjent navnene til alle forfedrene. En må derfor være svært kritisk til lista.

14.2.1532 i Stavanger (DN XVI nr 551) skrev Nils Klausson til Esge Bilde på Bergenhus. Gaute (Ivarson) på Valen hadde lovet å være hos Esge Bilde senest 7.1. med sølv og penger, men har ifølge Eskes brev ikke kommet. Gaute kan da ha forlist på veien til Bergen. Det var siste gang vi hører om Gaute Ivarson i live. Gaute var som vi kommer tilbake til, trolig svigerfaren til Nils Klausson. 1.2.1550 (NHD 1578, side 116-122) ble det avsagt en herredagsdom. I den trykte utgaven av herredagsdombøkene er årstallet oppgitt til 1560, men av sammenhengen for øvrig er det trolig at det var i 1550. Det kan da være en skrive- eller trykkfeil. Det var en sak om arven etter Sinue (Sunne –Synnøve?) Endresdatter. Arven som Herborg Torbjørnsdatter fikk etter Sinue ble delt opp i fem deler. Gaute Ivarson hadde tatt hele arven, men måtte dele den med broren Lauritz og søsteren Anne Iversdatter. Brødrene fikk 40% hver og Anne 20%. Med grunnlag i dommen ble det dagen etter satt opp en avtale mellom Amund Lauritsson (sønn til Lauritz Ivarson) og Gaute Ivarsons arvinger. Nils Klausson, Nils Jensson (se under lagmenn) og Jon Gauteson (se under Orm-slekten) var tilstede på egne og medarvingers vegne. Gaute Ivarsons arvinger – så vel svogere og sønner skulle av ”7 byttet” gi 7 løper jordegods til Amund Lauritsson og to oppgitt eiendommer. Verken dommen eller avtalen sier noe direkte om hvilken forbindelse de omtalte personene har i forhold til hverandre. ”7 byttet” er tolket forskjellig. Det har vært tolket som at det var sju søsken som arvet, - og som at arven etter Gaute Ivarson var delt i sju parter der sønnene til Gaute Ivarson hver fikk 2/7-deler og døtrene 1/7-del hver. Den siste tolkningen er den som er den juridisk riktige etter gjeldende lovgivning (Løberg, 1997). Det har så skjedd utbetalinger i 1550, 1556 og 1563 til Amund Lauritsson. 21.8.1578 (NHD for 1578, side 116) stevnet enka etter Amund Lauritsson: hustru Inger på Fet, hustru Elin på Sveen, hustru Gored i Oppdal og Torkild på Oma i Strandebarm for mislighold av dommen og avtalen fra 1550, videre for å ha fordelt sølv, penger og annet løsøre etter hustru Sunnue. Kristoffer Nilsson som var lagmann i Stavanger møtte på egne vegne og med fullmakt fra noen av sine medarvinger. I tillegg møtte to andre arvinger etter Gaute Ivarson. De prøvde å forklare at dommen i 1550 var feil, men tapte ikke uventet saken igjen.

Hvem er så barna til Gaute Ivarson? Vi kan se for oss enten to brødre og tre søstre, eller tre brødre og en søster. Jon og Lasse Gautesønner (DN XV nr 578) må vi anse som sikre barn til Gaute Ivarson. Løberg (1997, side 146) fører rimelige sannsynlighetsgrunner for at også Torbjørn Gauteson er bror til de to andre. En kan likevel ikke helt se bort fra muligheten av at Anna Ivarsdatter var gift med en Gaute (far til Torbjørn Gauteson) eller en Olav (mor til ”Giorffuldt” (=Gjørvild?) Olavsdatter – som var gift med Torbjørn Gauteson). Anna Ivarsdatters arvinger var ikke nødvendig å stevne i 1550. Karin Ivarsdatter som også er omtalt i saken i 1578 kan da også være barnebarn til Anna Ivarsdatter. I så fall er det plass til tre døtre etter Gaute Ivarson.

Det framgår ikke direkte i rettssaken hvilken rolle Nils Klausson hadde. Siden Nils Klausson er nevnt i 1550 kan Nils Klausson ha vært gift med datteren til Gaute Ivarson. Etter Manderup Skjønnebøl 17.1.1647, kalles Nils Klaussons kone for fru Guren av Walle (Valen?) i Sunnhordland (Løberg, 1997, side 147-148, Vigerust, 1999b side 51-52 og Vigerust, 2000). Manderup Skjønnebøl skrev dette så seint at en ikke kan være helt sikker på at det er rett. Løberg (1997, side 147-148) argumenterte for at Nils Klausson var gift med Inger på Fet. Det er også en mulighet for at Nils Klausson var gift med en datter til Anne Ivarsdatter. Absalon Pederson opplyser at Sverke Jonson på Fet var gift med datteren til Gaute i Valen. I 1578 opptrer Inger på Fet i rettssaken. Dersom Gaute bare hadde en datter, så kan Inger ha vært enka etter Nils Klausson. Løberg (1997) mente at Inger var kona til både Nils Klausson og Sverke Jonson. En annen mulighet er at enka har flyttet eller byttet gard med en annen. Gored på Oppdal som også er omtalt i saken i 1578 er da en annen mulighet. Det er forskjell mellom navnene Guren og Gored, men den er relativt liten. Hustru Gydrid kan neppe være ektefellen til Lasse Gauteson, da begge er ført i skattelista for 1563 (Løberg, 1997, side 155 – note 55). Det tyder på at de ikke kan ha vært gift med hverandre. Om de hadde vært gift med hverandre ville bare mannen ha vært oppført i skattelista. Siste ord er nok ikke i sagt i hvordan en skal tolke slektsforholdene her.

Figur 45: Tegning av seglmerket til Nils Klaussons kone – som ble oppgitt å hete Gudrun Gautesdatter (Vigerust, 1999b, side 54). Seglmerket er etter Mannerup Skjønnebøll brev av 17.1.1647. Hennes navn er usikkert. Videre Nils Klaussons seglmerker etter avtegninger i Riksarkivets Kjeldeskriftavdeling fra 26.5.1530, 21.1.1533 og 30.7.1547.

Nils Klausson var altså fra Jylland. Han var ”riddermetsmann”. Det er en lavadelstittel. I 1529 kan Nils Klausson være omtalt som å være av de Kussers slekt. Det er en dansk adelsslekt. I 1529 (DN II nr 1093) og i 1530 (NRR 1, side 22) er han omtalt som Nils Jude (det vil si fra Jylland). I 1533 (DN IV nr 1101) er han omtalt som Nils Grønn. Vi ser også at sønnene skrev seg som Grønn, og at Kristoffer Nilsson omtaler faren med navnet Grønn. Vi ser at han kjøpte Oppsal og Kokshus. Begge eiendommene ser vi at sønnen Kristoffer Nilsson eide senere. 3.7.1596 (Brandt, 1852, side 347) vitnet Kristoffer Grønn at faren Nils Klausson Grøn var nesten 100 år gammel da han døde for 40 år siden. Vi kan nok tolke det som at han var gammel da han døde (80-90 år?). Vi kjenner Nils Klausson som en trofast embetsmann. Nils var i konflikt med Erik Ormson tidlig i sin periode som lagmann. Senere fulgte han ikke biskop Hoskuld sin linje i forhold til kong Kristian (II). Det ser likevel ikke ut til at det førte til noen konflikt med Hoskuld. Ved å støtte kong Fredrik i striden mot Kristian (II) sto han også sterkt politisk i tiden etterpå.

Klaus Nilsson Grønn

10.9.1562 på Kocks grunn i Stavanger (NHD for 1599, side 233 og DN IV nr 1094) fikk Klaus Nilsson forklart hvor stor grunnen var i lengde og bredde. Den grenset mot sjøen mot presten Jakops gård. Det er den samme eiendommen som Nils Klausson kjøpt i 1530 1.8.1599 viste Peder Hansson til dette dokumentet. Han var gift med datteren til Kristoffer Grønn. De hadde arvet det av Kristoffer Grøn. Det er rimelig å tro at Klaus Nilsson var sønn til Nils Klausson. Det er da rimelig å tro at Klaus Nilsson døde uten livsarvinger.

I 1567 (NLR V side 124) fikk Klaus Grønn utlevert mat og drikke på Bergenhus. Klaus Nilsson Grønn mottok i 1566 og 1567 sveinelønn på Bergenhus (Jo Rune Ugulen 1.12.2003, webdebatt 18427 og NLR V side 42 og 47). Summen han fikk var fem daler (pluss litt til). Ugulen skriver at de fleste av de som mottok denne summen var futer.

24.4.1567 (NM I side 479) er Klaus Grønn kongens fogd på Færøyene. Han virket i denne stillingen i en veldig kort periode (Randi Rostrup 30.11.2003 webdebatt nr 18427 og Ballantyne og Smith, 1999, side 119).

Kristoffer Nilsson Grønn til Harestad, Karen Guttormsdatter og Maren Pedersdatter

I 1554 (Weidling, 1998, side 448) kan Kristoffer Grønn ha vært student i Rostock. Vi kan da tro at han er født tidlig på 1530-tallet. I 1596 (Brandt, 1852, side 347) opplyste Kristoffer Nilsson at han var over 60 år gammel.

18.8.1564 (NHD for 1578 side 133) hadde Kristoffer Nilsson solgt tre løper og en halv hud i gården Lepsøen som han hadde odel til. Kjøper var Erik Rosenkrans. Garden var pantsatt til hustru Adelus i biskop Gebles tid. Geble var superintendent i Bergen fra 1536 til 1557.

19.8.1563 (NM I, side 289) var Kristoffer Nilsson i Bergen. Omkring 10.6.1564 (NRR 1, side 419) var lagmannsstillingen i Stavanger er ledig. 11.5.1565 i Stavanger (Jåthun, 1955, side 51 og Elgvin, 1956, side 40 og 451) var lagmannen Kristoffer Nilsson i Stavanger vitne. Kristoffer Nilsson hadde da blitt lagmann en gang mellom disse to tidspunktene.

Vi møter så Kristoffer Nilsson som lagmann i Stavanger i noen dokumentet: 12.5.1565 i Stavanger (DN VI nr 803), 22.5.1565 i Lista (DN XIII nr 727 og Brandrud, 1901, side 28), i 1565 (NRR 1 side 320), 27.5.1565 på Lista (KA – regeste), 4.10.1565 i Bergen (Beyer, 1858, side 474), 12.10.1565 (Beyer, 1858, side 475) og 13.10.1565 (NRR 1, side 482), 11.5.1566 (KA – avskrift av innlånt diplom), i 1567 (NLR IV side 13) betalte Kristoffer Nilsson seks tønner laks i leie av Dirdalselva til kongen. Han betalte også åtte daler i avgift for fire tønner makrell i avgift for to år. Dette var trolig en forlening – en lønn han mottok for sin jobb som lagmann i Stavanger.

19.8.1568 (NRR 1, side 604) skrev kongen at sist riksrådet var samlet i Norge hadde de sendt bud på lagmannen i Steigen Jens Pederson. Da han ikke kom og de ikke visste annet enn at det var med forsett, hadde de avsatt ham og innsatt lagmannen i Stavanger Kristoffer Nilsson i stedet. Jens Pederson hadde så vært hos kongen og fått tilgivelse. Kristoffer Nilsson skulle igjen overta lagmannsembetet i Stavanger. 6.9.1568 (NM I, 1858, side 494) var Daniel Olson lagmann i Stavanger. Han har trolig vært lagmann i den korte perioden Kristoffer Nilsson var lagmann i Steigen. Se om Daniel Olson under lagmennene.

Vi møter så igjen Kristoffer Grønn som lagmann i Stavanger: 10.9.1568 (NRR 1 side 606) – han fikk da Hetland prebende ved domkjerka, samt gårdene Dirdal i Ryfylke og Nedreland (Nærland) på Jæren så lenge han var lagmann. Med begge gårdene fulgte det laksefiske, 22.6.1570 i Stavanger (DN XVI nr 661), 20.6.1571 (Kiellands samlinger pakke 2), i 1571 i Hjelmeland (Steinnes, 1949, side 78 og Velde, 1957, side 143), 16.5.1572 (NRR II side 35) – han måtte overlate Dirdal til superintendenten Jørgen Erikson, 13.8.1572 i Bergen (NM I, side 505), 14.8.1572 på Bergenhus rådstue (Sollied, 1932, side 275), 23.8.1573 (Paus, 1751, side 368), 9.11.1573 (NHD for 1599, side 244 og NHD tilleggsbind side 72), 14.1.1574 i Stavanger (DN XXI nr 1152), 17.6.1574 (NHD for 1599, side 75) og 14.8.1574 (KA – regeste). 26.8.1578 (NHD for 1578, side 176) fikk Kosmos Arildson brev på lagmannsembetet i Stavanger. Kristoffer Nilsson som hadde hatt embetet til da, - var blitt kallet til Steigen. 14.8.1580 (NRR II, side 392) fikk Kosmos Arildson forlening på gårdene Bru, Obrestad og Norland, samt kongens del av Dirdalsfisket som lagmannen Kristoffer Nilsson hadde tidligere.

24.8.1569 (Beyer, 1858, side 361) hadde Kristoffer Nilsson knivstukket Peter Adrianson i Bergen slik at han døde fem dager etter. Han døde delvis av stikksåret og delvis av medisineringen av såret. Peter Adrianson var sønn av borgermester Adrian i Trondheim. 1.12.1569 (Laursen, 1896, side 526-527) hadde Kristoffer Nilsson tilbudt kongen 500 daler for å slippe sak, men kongen svarte at saken måtte gå sin gang. 8.4.1570 (NRR 1, side 651-652) skrev borgermesteren i Trondheim til kongen at Kristoffer Nilsson hadde tatt livet av hans sønn Peter Adrianson. Siden Kristoffer Nilsson er adelig må han dømmes av andre enn lagmannen. 4.7.1570 (NRR 1, side 657) ber kongen Mats Skeel på Bergenhus om at Kristoffer Nilsson blir dømt. 24.8.1570 (NHD for 1585, side 33 og Beyer, 1858, side 379-380) gjorde Kristoffer Grønn en avtale etter drapet på Peder Adrianson. Kristoffer Grønn skulle holde seg unna Bergen og Trondheim, slik at de etterlatte slapp å se ham. Han fikk bare lov å være der seks dager i året. Senere - 1.7.1585 - ble Kristoffer Nilsson stevnet for ikke å følge avtalen. 25.10.1571 (NRR 1, side 698) skriver kongen at da Kristoffer Nilsson hadde blitt enige med familien til Peter Adrianson, skulle han få fred for saken. For avsoningen betalte han 400 daler for å bygge et hospital i Bergen og samme beløp for et hospital i Trondheim. I tillegg har han nok betalt kompensasjon til familien. En stor del av familieformuen forsvant nok her.

6.7.1577 (NRR 2, side 224) fikk Hans Pederson to prebender i Stavanger. Det ene var Eiganes etter Kristoffer Nilsson som nå var blitt lagmann i Steigen i Nordland. Kristoffer Nilsson var altså for andre gang blitt utnevnt til lagmann i Steigen. Fjerde påskedag trolig i Oslo 1577 (NM I side XXII og Historisk tidsskrift II3 side 271) svor Kristoffer Grønn eden som lagmann i Steigen. Vi møter så Kristoffer Nilsson som lagmann i Steigen: i august 1578 i Bergen (NHD for 1578, side 186), 17.8.1578 (NHD for 1578, side 87) og 22.8.1578 (NHD for 1578, side 124) og 20.8.1578 (NHD for 1578, side 106).

28.2.1582 (NRR 2, side 451) skriver kongen at Kristoffer Grønn av motvillighet og uten lovlig grunn ikke hadde møtt ved hyllingen i Oslo. Hans Lindenov ble bedt om å sende Kristoffer Grønn til København, og utnevne en ny lagmann i Steigen. I november eller desember 1582 skriver kongen igjen (NRR 2, side 495) at Kristoffer Nilsson nå har vært i København og unnskyldt seg. Kongen aksepterte hans unnskyldninger og lot ham få stillingen tilbake igjen. Han ble likevel ikke lenge i stillingen.

3.8.1583 (NRR II side 533) fikk Tord Benkestokk i sin tjeneste som lagmann forleningsbrev på Steigen, alle de inntekter som har ligget til lagmannsstolen tidligere, og som Kristoffer Grønn hadde før. Tord Benkestokk kone og Kristoffer Nilssons kone kan ha vært i slekt, og det kan være at Kristoffer Nilsson bidro til utnevnelsen. Etter Tord Benkestokk overtok senere Kristoffer Nilssons svigersønn stillingen som lagmann i Steigen.

de Fine skriver (1987, side 86) at i 1584 var Kristoffer Grønn lagmann i Stavanger. Denne opplysningen stemmer ikke med det vi ellers vet. Det kan likevel være at Kristoffer Grønn har vikariert som lagmann ved en anledning, og at de Fine har sett dette dokumentet. Det virker som om han flyttet tilbake til Stavanger-området etter at han sluttet som lagmann i Steigen på denne tiden.

Vi møter han så som Kristoffer Grønn til Harestad: 18.3.1588 i Stavanger (Brandrud, 1901, side 38-39), 8.6.1591 i Oslo (Johnsen, 1929, side 105), 3.7.1595 (Brandt, 1852, side 347) og 3.6.1596 (Brandt, 1852, side 347).

21.11.1597 (Brandt, 1852, side 347) var Kristoffer Grønn til Harestad død. Han har da dødd en gang mellom 30.9 og 21.11.1597.

Vi møter også Kristoffer Nilsson i noen dokumenter om eiendommer:

21.8.1578 (NHD for 1578, side 110-122 og 184-185) møter lagmannen i Steigen Kristoffer Nilsson i en arvestrid på sine egne og noen medarvingers vegne. Det var samme arvestriden som Nils Klausson hadde i 1550 – se om saken der.

22.8.1578 (NHD for 1578, side 124) krevde Kristoffer Nilsson å få innløse Tegeland i Sunnhordland som Gaute Ivarson ga Vincent Lunge (død 1536). Kristoffer Nilsson mente at han var rett odelsmann til eiendommen. 20.8.1578 (NHD for 1588, side 106) eide Kristen Nilsson to løper i Oppsal, som faren kjøpte i 1545 (NHD for 1578, side 106-108) og i 1552. I 1578 var saken om odelsinnløsning av godset. Kristoffer Nilsson vant saken.

Kristoffer Grønn hadde 18.9.1595 (NHD for 1599, side 238-240 og Kiellands samlinger pakke 2) solgt et par hus på Kockehusgrunnen i Stavanger til bakeren Jesper Hermanson for 150 riksdaler. Han hadde fått den i pant fra Johan Johanson. Kort tid etter fikk Jesper baker kjøpt ny tomt av Grønn, hvor han satte opp sin krambu. 10 daler kostet den og fri for grunnleie. 30.3.1597 (KA - regeste) ga Kristoffer Grønn et nytt skjøtebrev til Jasper Hermandson Bager og hans hustru for 10 riksdaler. Det var et lite stykke som lå opp til hans gård og grunn. Den ble lagt til Kokkegrunnen. Om disse tomter førte svigersønnen Peder Hansson sak om i 1599 for å få tilbake.

20.7.1599 (NHD for 1599, side 206-208 og 251-252) stevnet lagmannen Peder Hansson i Steigen: Maren Pedersdatter i Stavanger. Hun hadde ikke etterlevd dommen av 7.12.1598 om arven etter Kristoffer Grønn til Harestad og hans tidligere hustru. Peder Hansson var gift med Gudrun Kristoffersdatter. Hun var datter til Kristoffer Grønn, og Maren Pedersdatter var Kristoffer Grønns etterlatte hustru.

29.7.1622 (NHD for 1622, side 157-158) hadde Magdalena Jonsdatter vært gift med Kristoffer Nilsson. Det er fristende å sette likhetstegn mellom Kristoffer Nilsson på Hana og Kristoffer Nilsson Grønn på Harestad. Vi møter imidlertid Kristoffer Nilsson på Hana etter at Kristoffer Nilsson til Harestad var død. Så vi må se bort fra at Kristoffer Nilsson til/på Hana var den samme som Kristoffer Nilsson til Harestad – se videre under Orm-slekten.

Kristoffer Grønn er gitt flere ektefeller av flere forfattere:

a) Karen Guttormsdatter (Stene, 1932, side 253 og Vigerust, 2000), omtalt som ”Erlig oc Welbr: Frue, Frv Karen Dal til Lund i Nordland” (i Manderup Pederson Skjønnebøll til Bertnes ættetavle fra 1682). Noe mer vet vi ikke om henne, men de kan ha blitt gift da Kristoffer Grønn var lagmann i Steigen. – se også under Sirit Dalesdatter.

b) Magdalena Jonsdatter, som var datter til superintendenten i Stavanger Jon Guttormson (Faye, 1867, side 136 og Velde, 1957, side 253). Dette er feil – se over.

c) Maren Pålsdatter (Lindanger, 1983, side 132) – som var datter til en skredder. Det er nok en tolkning av herredagsdommen fra 20.7.1599. Det står der Maren Povel skredders. Det skal normalt forstås som Maren enka eller ektefellen til Povel skredder.

d) Maren Pedersdatter (NHD for 1599, side 206). Hun var Kristoffer Nilsson enke.

e) En datter av Ivar Gauteson og Anne Jakopsdatter (Huitfeldt-Kaas, 1903, side 161).

Kristoffer Nilsson ble en gammel mann. Han hadde en enke – Maren Pedersdatter – som også giftet seg på ny med Povel skredder. Kristoffer Nilsson kan da godt ha vært gift flere ganger. Maren Pedersdatter kan ha vært fra Stavanger, men det er usikkert. Av barna kjenner vi bare Gudrun som var gift med lagmannen i Steigen Peder Hansson. Hennes mor skal i henhold til Manderup Pederson Skjønnebøll til Bertnes slektstavle fra 1682 (Vigerust, 2000) ha vært Karen Dal til Lund i Nordland.

Figur 46: Seglmerkene til Kristoffer Nilsson Grønn 5.3.1568 (KA - segl) og fra 1591 (DAA, 1895).

Hognestad-familien

Ivar på Hognestad

20.4.1561 i Bergen (DN XV nr 695) fikk Madelen Svensdatter Erik Hanssons grunn mellom Klostergården i Stavanger og Jon Tollaksens hus, av sin farfar Iver på Hognestad (i Time). Hvlken tilknytning Ivar på Hognestad ellers hadde til Stavanger er ukjent.

I 1519 (NRJ II side 310) skattet Eivind på Hognestad 30 mark, to tønner, 15 lodd sølv, fire mark og en defenter. Han var rik. I 1521 (NRJ III side 241) betalte Eivind på Hognestad 15,5 lodd sølv i tiendepenningskatten. Samtidig skattet Ivar på Hognestad fire lodd sølv i tiendepenningskatten. I 1563 (NLR III side 20) eide Olav på Hognestad tre vetter korn i jordegods. I 1563 (NLR III side 12) bodde Olav, Olav og Lauritz på Hognestad, men ingen Ivar. Vi kan se for at Ivar på Hognestad var nyetablert eller dreng i 1521. Det er mulig at han var sønn av Eivind på Hognestad, som da er omtalt i 1519 og 1521.

Hvordan forholdet var mellom Ivar på Hognestad og de som hadde gården i 1563 er ukjent. Den jordeiende Olav i 1563, er nok en mulig kandidat til å være sønnen.

I 1617 (Engen, side 28 og Haaland) eide Sven Hansson i Stavanger 0,5 pund i Hognestad (i 1624 ble denne oppgitt å være konas odel – se under Østen Jonson), Jakop Sefrenson tre vetter og Sven O(lavson?) Hognestad 0,5 pund. Jakop Søfrenson vet vi var gift med oldebarnet til Ivar Hognestad. Det kan være at det jordegodset disse tre eide opprinnelig kom fra Ivar på Hognestad. 7.6.1522 (DN XXI nr 736) arvet Gunnar Tollakson tre løper i Hognestad, men noen knytning mellom Gunnar Tollakson og Ivar på Hognestad er ikke kjent.

Figur 47: Slektstavle for Ivar på Hognestad

Svend Ivarson og Karin Eriksdatter

6.5.1558 (NM I, side 588) var Svend Ivarson lagrettemann i Bergen. 22.12.1560 (NM I, side 191) døde borgeren Sven Ivarson i Bergen. Han var gift med Katrine Eriksdatter.

20.4.1561 i Bergen (DN XV nr 695) ble det avholdt skifte mellom Karin Eriksdatter -borger i Bergen, og hennes stedatter Maritte Svensdatter. Hennes far Sven Ivarson var død. Soknepresten Gert Mikkelson i Gand ba på vegne av sin hustru Madelen Svensdatter om en gave etter sin far, som hun ikke kunne arve. Sven Ivarsons far var Iver på Hognestad. 17.9.1608 (KA-regeste) ville Marette Svendsdatter ha eiendommen igjen fra Madelen Svendsdatter. Hvordan det gikk med saken er ukjent.

Madelen Svensdatter og Gjert Mikkelson

I november 1553 (Lange, 1852, side 85) ble Gerardus Michaeli fra Stavanger immatrikulert ved Universitetet i Rostock. Omkring 1557 (Aurenes, 1952, side 447) ble Gjert Mikkelson prest i Høyland (Sandnes). 6.2.1557 (NRR 1, side 218) fikk Gjert Mikkelsen Hinna prebende ved Domkjerka etter presten Lauritz på Torvastad.

20.4.1561 i Bergen (DN XV nr 695) ble det avholdt et skifte mellom Karin Eriksdatter, borger i Bergen, og hennes stedatter Maritte Svensdatter. Hennes far Sven Ivarson var død. Soknepresten Gert Mikkelson i Gand ba på vegne av sin hustru Madelen Svensdatter om en gave etter sin far, som hun ikke kunne arve. Arvingene og Sven Ivarsons far Iver på Hognestad (i Time) ble enige om å overlate henne grunnen mellom Jon Tollakson – som het Erik Hanssons grunn - og Klostergården i Stavanger. Årsaken til at hun ikke kunne arve faren var nok at foreldrene ikke var gift. Klostergården var nok i Olavskleiva.

I 1563 (NLR III side 26) betalte presten Gjert på Høyland 26 daler og åtte ort sølv i skatt. Det var en 50% inntektsskatt.

10.10.1576 (Brandrud, 1901, side 464-465) ble det opplyst at avdøde Gjert Mikkelson var fritatt for årlig landskyld av Vatne, siden de ikke hadde skog på Prestegården.

Valand (1963, side 36-38) skrev at Gjert Mikkelson og Madelen Svendsdatter kunne være foreldrene til:

a) Eline Gjertsdatter gift med presten Rasmus Mikkelson i Suldal,

b) Lisbet Gjertsdatter gift med presten Peder Tøgerson,

c) Asselid Gjertsdatter,

d) Maritte Gjertsdatter,

e) Gjert Gjertson i Stavanger – se noe om ham under Gjert Sneb.

To av dem var født før 20.4.1561 (DN XV nr 695). Aurenes (1952, side 209 – uvisst med hvilket grunnlag) mente at Mikkel Krøger i Stavanger hypotetisk kunne være sønn til Gjert Mikkelson. Om Madelen er var mora er usikkert, siden de ikke ble stevnet i 1608 (KA regeste) om Erik Hanssons grunn.

Madelen Svendsdatter og Peder Jensson

13.5.1574 (NRR II side 113) fikk Peder Jensson - sokneprest til Høyland, Vagle prebende for å møte i domkapitlet. Han hadde det fortsatt omkring 1590 (NRA, jordebok). 10.10.1576 (Brandrud, 1901, side 13), 2.3.1581 (Brandrud, 1901, side 26), 18.3.1588 (Brandrud, 1901, side 38-39), 19.6.1590 (Brandrud, 1901, side 54), 17.6.1601 (Brandrud, 1901, side 120-121) og 19.6.1605 (Brandrud, 1901, side 54-55) var Peder Jensson sokneprest til Gand og kannik i Stavanger.

10.10.1576 (Brandrud, 1901, side 464-465) kunngjorde 20 prester i Stavanger at avdøde Gjert Mikkelson og Peder Jensson var fritatt for årlig landskyld av Vatne siden de ikke hadde skog på Prestegården. Det ble nå gjort en ny avtale der soknepresten Peder Jonson og hans hustru Madelen Svendsdatter leide Vatne av skolemesteren i Stavanger.

I 1604-05 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte en Peder Jensson leding i Stavanger, men om det er samme mann er uvisst. 3.5.1606 (NRR IV side 147) var Peder Jensson død. De hadde barna (KA, regeste 17.9.1608):

a) Samuel Pederson Vatne – gift med en datter til Peder Block,

b) Daniel Pederson – se nedenfor,

c) Kirstine Pedersdatter – se nedenfor (Valand, 1964, side 120),

d) Jens Pederson – som var død i 1608,

e) Eline Pedersdatter – se nedenfor (Valand, 1964, side 120).

Aurenes (1952, side 209) mente at hypotetisk kunne et sjette barn ha vært Rasmus Skei, men uvisst av hvilken grunn. Han ble heller ikke stevnet 17.9.1608 (KA, regeste). Det er nok neppe tilfelle.

16.10.1608 bodde Madelen Svendsdatter på Vatne. Det er siste gang vi hører om henne.

Eline Pedersdatter og Asser Einerson

Assers navn er vekselvis skrevet som Einerson og Endreson. I 1594 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) betalte en Asser to mark for gravlegging av sitt barn i domkjerka i Stavanger.

Asser Enerson var handelsmann. 21.12.1595 betalte Asser Einerson accise for tre tønner øl, 12.1.1597 for to tønner øl og 7.1.1598 for to lester øl (NRA 1595-97 og Kiellands samlinger pakke 3). Asser Einerson innførte vin i 1603 (Kielland, 1935, side 9) og i 1607 (Kiellands samlinger pakke 3) importerte han rødvin. Omkring 19.8.1613 og tidlig i 1614 (Erichsen, 1906, side 139-140) solgte Asser Einerson salt og vadmel til Hospitalet i Stavanger.

I 1603-16 (Kiellands samlinger pakke 9 og NRA byregnskaper) betalte Asser Enerson grunnleie til kongen i Stavanger på en svært liten eiendom.

18.6.1599 (Kiellands samlinger pakke 2) og 4.8.1612 (Engen, 1963, side 245) er Asser Einerson omtalt som borger. 14.1.1605 (Brandrud, 1901, side 150) – omtalt som nummer fire av seks rådmenn, 28.4.1610 (Johnsen, 1929, side 136), 18.6.1611 og flere ganger senere (Engen, 1963, side 244 og Valand, 1970, side 83) er Asser Einerson rådmann i Stavanger.

20.1.1615 (Erichsen, 1906, side 146) er Elin enka til Asser Enerson. Han døde nok mellom 29.9.1614 og 21.1.1615. 10.5.1636 (Gundersen, 1953, side 46) var Albert Sanderson gift med enka etter Asser Einerson. De har bosatt seg i Egersund. I 1638 (Valand, 1960, side 53) ble navnet Eline Pedersdatter skrevet på en kjerkestol i Egersund.

De hadde datteren Kirsten Assersdatter (Valand, 1970, side 83).

Slettebø (1963, side 121) skrev at Asser Einerson var sønn til Einar Torgerson Tengs, og at han hadde brødrene Torgeir Bjerkreim, Kristen Øgreid og Asgaut Øvre-Hetland. Han oppgir ikke kilde eller grunngir dette. Valand (1964, side 120) skriver at Einar Tengs kan ha vært far til Asser Einerson. Asser kan ha hatt broren Adam Einerson i Stavanger. Kielland (Kiellands samlinger pakke 14) mente at Asser Endreson kunne være sønn til Ingeleff og Endre Tollefson, som 5.2.1599 kjøpte Årstad. Det mangler grunnlag til å slå fast hva som er rett.

Kirstine Pedersdatter og Olav Einerson

6.4.1595 (Brandrud, 1901, side 85) er Olav Einerson lagrettemann i Stavanger. Olav Einerson var død før 1600 (Brandrud, 1901, side 167). Det kan være at han døde i pesten. I 1604 og 1605 (Næss og Gundersen, 1971, side 239 og Kiellands samlinger pakke 3) betalte Kirstin enka etter Ole Einerson leding for seg og et hus i Stavanger. I 1604-09 betalte hun 18-22 skilling i grunnleie til kongen.

22.9.1607 (Brandrud, 1901, side 167) var Kirstine Pedersdatter enke etter Olav Einerson. Hun hadde forlovet seg med en fremmed kar med navn Jakop Søfrenson. Hun var blitt med barn. Han hadde så vært borte i fire år. Han kom så igjen og hun ble med barn igjen. Han forsvant så igjen. Denne gangen i tre år. Kirstins bror Daniel Pederson hadde snakket med ham i Danmark. I et etterskrift fortelles det at de giftet seg i januar 1608. 17.9.1608 møter vi ham i Stavanger (KA-regeste).

26.3.1610 (Brandrud, 1901, side 192) var Jakop Søfrenson byfogd i Stavanger. 1.5.1617 ble Mikkel skipper stevnet sammen med tre andre av Jakop Sørenson for ulydighet (Gundersen, 1953, side 2). I 1617 eide Jakop Søfrenson tre vetter i Hognestad (Engen, side 28 og Haaland). 2.3.1617 (Kielland samlinger pakke 4b - bytingsprotokollen) pantsatte han en eiendom i Stavanger.

1.3.1620 (Erichsen, 1903, side 62) var Kirstine Pedersdatter enke. Hun er nevnt fram til 1666-1667 (!). Hun må da ha vært svært gammel. Kirstine eller Kirsten Pedersdatter var datter av presten Peder Jensson i Høyland og Malene Svendsdatter.

Daniel Pederson – medtjener i Høyland kjerke

12.5.1595 (NRR III, side 379) fikk Daniel Pederson kongens brev på å få det første ledige prebende ved domkjerka i Stavanger. Han var medtjener til Høyland prestegjeld. Han arbeidet da for faren.

Han ble senere prest på Lista (Brandrud, 1901, side 167 og Rostrup, 2001, side 44).

Håndverkere

En har hatt en god del håndverkere i denne perioden. Det meste av husflid og håndverk ble nok likevel gjort i hjemmene. Med Stavangers bystatus kunne en ha alle håndverksyrker. En del spesialvarer ble nok kjøpt inn fra Bergen, som hadde et større håndverksmiljø.

Bakere

18.1.1594 (Brandrud, 1901, side 69) hadde Jesper Bagger fått barn med tjenestejenta si Anne Torgeirsdatter, men uten at han ville gifte seg med henne. Det kan ha vært Jesper baker. Kristoffer Grønn hadde 18.9.1595 (NHD for 1599, side 238-240) solgt et par hus på Kockehusgrunnen i Stavanger hadde til bakeren Jesper Hermanson. Kort tid etter fikk Jesper baker kjøpt ny tomt av Grønn, hvor han satte opp sin krambu. 10 daler kostet den og fri for grunnleie. 30.3.1597 (KA, regeste) ga Kristoffer Grønn et nytt skjøtebrev til Jasper Hermandson Bager og hans hustru for 10 riksdaler. I 1602-09 (Kiellands samlinger pakke 3 og Næss og Gundersen, 1971, side 238) betalte Jesper baker leding trolig for seg selv og et par hus. 28.4.1610 (Johnsen, 1929, side 136) og i 1612 (Engen, 1963, side 244) er Jesper baker i Stavanger. 22.4.1616 (Kiellands samlinger pakke 2) var Jesper baker og Nils Høg naboer. Nils Høg hadde for en tid side kjøpt en hageplass av Jesper Baker. Fra 14.2.1617 til 15.8.1622 (Erichsen, 1903, side 1, 3, 5, 12, 16, 17, 22 og 38 og Gundersen, 1953, side 15) er Jesper baker ført som lagrettemann i Stavanger ved en rekke anledninger. 25.10.1622 (Kielland samlinger pakke 4a) beklaget Jesper baker seg over at ingen (i Bergen) ville motta betaling for grunnleien av den tomten han leide. Vi får tro at dette er en og samme mann og at han het Jesper Hermandson.16.12.1628 (Erichsen, 1903, side 164) er avdøde Jesper bakers barn stevnet for gjeld. Eldste sønnen var Kasper Jesperson.

Bartskjærere

22.9.1591 (Brandrud, 1901, side 60) er Fillippus badskjærer i Stavanger. 2.8.1599 i Stavanger (NHD for 1599, side 234-235) hadde Jon Ivarson på Husebø fått sitt øre skadet av Fillipus badskjærer.

22.9.1591 (Brandrud, 1901, side 60) er det en hollandsk badskjærdreng i Stavanger. Han het Peter Peterson. Han tjente enka til mester Hans som het Anne Jensdatter.

21.12.1595 (NRA 1595-98 og Kiellands samlinger pakke 3) betalte mester Hans badskjær accise for to tønner øl, 15.4.1597 for en halv lest øl og 13.3.1598 for ti tønner øl. I 1603-1605 (Næss og Gundersen, 1971, side 240 og Kiellands samlinger pakke 3) betalte Anna til mester Hans leding i Stavanger. Teksten tilsier at hun var enke.

Glassmester

I 1556 (NRJ V side 333, 335, 340(?) og 341) fikk Adam glassmester betalt for glassvinduer som han satte inn i domkjerka. I 1567 (NLR IV side 25) er det i skattelista for Stavanger oppført Adams Barbra, som nok betyr Barbra som var gift med Adam. Det kan ha vært Adam glassmester. Hun betalte ikke leding eller bypenger. Det betyr nok at hun ikke bodde i byen, men hun betalte leie for en tomt til kongen.

Gullsmeder

De gullsmedene vi kjenner er listet i tabellen nedenfor:

Navn	Når
Hans Johanson Rise - se under byfogder Albrit	1590-1599 før 1593

22.9.1596 (Brandrud, 1901, side 88) hadde Jakop murmester lovet ekteskap til Margrete - enka etter Albrit gullsmed. 18.6.1593 (Brandrud, 1901, side 65) møtte Egbert Jesperson og hans hustru Wybret i domkapitlet med hans søsterdatter Anne Albritsdatter og Johan Johanson. Johan Johanson mente at han var forlovet med Anne Albritsdatter, men de var ikke rettkraftig forlovet. Egbert Jesperson hadde da altså en søster som var gift med en Albrigt. Når verken Albrit eller kona møter, kan det være at de var døde eller at de bodde en annen plass. Det er mulig at Albrit er Albrit gullsmed, men det kan nok også ha vært Albert Pederson.

Kopperslager

27.10.1478 i Stavanger (DN IV nr 987) skrev biskop Alf (Torgardson) sitt testamente. Han ga blant annet til Nils kopperslager seks alen svart klede.

Malere

Daae (med referanse til auksjonskatalogen over Klevenfeldts bøker og skilderier i 1777 side 276 under nr 256 og 257) skriver at det var to portretter malt på tre i sort lerret og med forgylt ramme med bilde av superintendent Jon Guttormson og hans hustru. De må ha vært fra før 1577.

I 1589 (Maaland, 1981, side 40) skal Peter Reimers ha malte superintendent Jørgen Erikson. Peter Kontrafeier (Reimers) dukker første gang opp i ledingslistene for Stavanger i 1612-1613 (NRA, byregnskapene), men vi har ikke direkte kilder om at han eller andre malere bodde i Stavanger før år 1600.

Maleriene får vi helst tro er malt i Stavanger, og at malerne kom hit i ens ærend.

Murere

I 1554 (NRJ V side 338 og 340) fikk Lasse murmester betaling for arbeid med domkjerka.

22.9.1596 (Brandrud, 1901, side 88) hadde Jakop murmester lovet enka Margrete etter Albert gullsmed ekteskap.

Rettermann (mestermann)

12.1.1599 (Brandrud, 1901, side 102) anklaget biskop Jørgen Erikson skolemesteren Per Henrikson for ulydighet. Per ville ikke la skoleelevene synge i gravferden til rettermannen Kristen.

Det er den eneste rettermann vi kjenner fra Stavanger før år 1600. Vi ser av eldre dokumenter at folk fra Rogaland ble sendt til Bergen for avretting, så det trenger ikke ha vært så mange heller. Han har trolig hatt hele Rogaland som arbeidsfelt og ble tilkalt ved behov.

Sagmester

I 1503 hører en for første gang omtale av sager i Norge. Det var to sager ved Mossefossen i Østfold. I løpet av 1500-tallet ble de vanlige i Norge. Kring år 1600 var det kring 180 vass-sager på Vestlandet.

I 1554 (NRJ V side 337-339) arbeidet en Morten sagmester for Domkjerka.

I 1567 (NLR IV side 25) betaler Halvor sagemester skatt i Stavanger. I 1602-1605 (Kiellands samlinger pakke 3 og Elgvin, 1956, side 65) betalte en Halvor sagmester ledning i Stavanger. I 1604-06 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte han grunnleie til kongen. Det er nok neppe samme mann som i 1567.

I 1595 (Kielland, 1935) er Olav Andersson sagmester. Det kan være han som i 1606-1611 eide Molde (Molla) sag i Sauda.

Skinder (garver)

15.11.1594 (Brandrud, 1901, side 76) hadde Robert Skinders datter feiret bryllupet. I 1602-04 (Kiellands samlinger 3) betalte Robert skinder 20 skilling og to mark i grunnleie til kongen av en tomt og to hager. Han betalte likevel ikke leding. I 1605 (Kiellands samlinger 3) betalte han verken leding eller grunnleie til kongen i Stavanger.

Skipsbygger

Fra omkring 1590 (Kielland, 1935, side 9) var Rubbert skipsbygger i Stavanger. I 1594 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) betalte Robert skipsbygger en mark for å gravlegge sitt barn i domkjerka i Stavanger.

Skomakere

Skomakerer var en gruppe av håndverkerer som en kjenner en del av. Det å lage lærsko har nok vært så spesialisert at ikke alle har kunnet lage seg sko selv. Tresko har en nok laget hjemme.

Navn	Når
Henning Albrektson Joakim Skomaker Hans Dortmund Sven Aslakson Joakim skomaker Hermann Skomaker	1445 1522 1575 1589 1590 1595-1602

3l.3.1445 i Stavanger (DN I nr 792) solgte Olav Erikson - abbed i Halsnøy kloster, og Gunnar Erikson - kannik i Stavanger Mid-Kriken, som Gunhild Prestesøster hadde gitt dem, til Henning Albrektsson for en mark gull. Bak på brevet står det at det er tomta til Henning Skomaker. Brøgger (1915, side 190) mente at fogden Henning (skomaker) Balhorn var sønn eller sønnesønn til Henning Albrektson. Det er likevel usikkert.

I 1522 (NRJ III side 471 og NRJ V side 8) bodde en Joakim Skomaker i Stavanger. Brøgger (1915) mente at han var tysk.

I 1522 (NRJ V side 8) betalte Morten skomaker en halv mannebot på Siver Knutsons vegne.

I 1575 (Nicolaysen, 1878, side 3) tok skomakeren Hans Dortmund fra Stavanger borgerskap i Bergen. Han var nok fra Dortmund i Tyskland, men hadde nok så bodd i Stavanger noen år.

22.9.1589 (Brandrud, 1901, side 48) ville Svend Aslakson skomaker gifte seg med Hjelte Marine. Hennes ektemann hadde vært borte i 4,5 år. Søknaden ble ikke innvilget. 19.6.1590 (Brandrud, 1901, side 54) var saken oppe igjen og ekteskapssøknaden ble innvilget. I 1602-03 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte en Peder grunnleie til kongen av Svend Aslaksons hus og grunn. Det kan være at Svend døde i pesten i 1599 eller 1600.

I 1595 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) betalte Hermann Skomaker en daler for gravferden til sin mor i domkjerka i Stavanger. Hermann var død 1602 (Kielland, 1935). 1603-08 (Næss og Gundersen, 1971, side 238 og Kielland samlinger pakke 3) betalte Margrete enka etter Hermann skomaker leding for seg selv og et hus. I 1604-09 betalte hun grunnleie til kongen. Hun er ikke oppført i skattelista for 1612-13 (NRA, byregnskapene).

Skreddere

Klesproduksjonen har nok i all hovedsak foregått i hjemmene og det har nok vært et beskjedent marked for de spesialisert tjenester som en skredder kunne tilby.

Navn	Tidspunkt
Olav skredder Bernt skredder Jens Jensson skredder Povel skredder	1567 1584 1597- 1599

I 1567 (NLR IV side 25) bodde en Olav skredder i Stavanger.

15.7.1585 (Brandrud, 1935, side 33) var Bernt skredder forlovet med Bente. Hun hadde fortalt at han var far til hennes barn. Det viste seg at det var en annen. Forlovelsen ble da hevet. I 1602-09 (Kiellands samlinger pakke 3 og Næss og Gundersen, 1971, side 240) betaler Bernt skredder leding for seg selv og ett par hus.

I 1597 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) ble Jens skredders barn gravlagt i domkjerka i Stavanger. Det ble betalt to mark for gravferden. 7.3.1598 (NRA 1595-97 og Kiellands samlinger pakke 3) betalte han accise for to tønner øl. 18.6.1599 (Kiellands samlinger pakke 2) er Jens skredder vitne. Jens var yngst eller hadde lavest status. I perioden 1602-09 (Kiellands samlinger pakke 3) ser vi ut fra ledingslistene for Stavanger at det var to mann som het Jens skredder i Stavanger. 9.1.1605 (Næss og Gundersen, 1971, side 238) ble den ene omtalt som Jens skredder i Smauget. Det blir da uråd å vite hvem som er hvem av dem.

20.7.1599 (NHD for 1599, side 206-208) stevnet lagmannen i Steigen Maren Pedersdatter som var gift med, eller enke etter Povel skredder i Stavanger. De hadde ikke etterlevd en tidligere dom av 7.12.1598 - om arven etter Kristoffer Grønn til Harestad og hans hustru. Gudrun var datter til Kristoffer Grønn og Maren Pedersdatter var hans etterlatte hustru. Maren Pedersdatter hadde også en bror som ikke ble navngitt. Hun kan da ha vært fra Stavanger.

Smeder

Navn	Periode
Hans smed Jakop smed Werner smed Nils smed	1512 1554 1576-1581 1597-1609

21.6.1512 (DN IV nr 1058) ble det gjort et forlik mellom Sjur Nilsson på vegne av presten Olav Torkilson, og Halvard tjukk om en del i gården Lagestein på Finnøy. Halvard tjukk og Hans smed hadde ulovlig tatt gården i eie. Olavs far hadde lovet Halvard tjukk tre merker i Lagestein, og han fikk nå denne delen. Lagtingsmøtet kan ha vært i Stavanger, men stedet er ikke oppgitt.

I 1554 (NRJ V, side 338-341) fikk Jakop smed betaling for arbeid med domkjerka.

Jakop Marlaug solgte 1.2.1575 (Elgvin, 1956, side 54 og 452) sin eiendom til Povel Pederson skriver. Povel skrivers eiendom ble senere solgt 7.12.1576 til Werner smed, så 18.4.1581 til Peter Buds.

I 1597 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) betalte Nils smed en mark for gravferden til sitt barn i domkjerka. I 1603-09 (Næss og Gundersen, 1971, side 239 og Kiellands samlinger pakke 3) betalte Nils smed leding. Nils smed betalte grunnleie for en tomt og en brygge i Stavanger i 1604-13 (Kielland samlinger pakke 3 og NRA - byregnskapene).

Snekkere

Vi kjenner bare en snekker i Stavanger. Fra Bergen ser en at snekkernes viktigste arbeidsområde var møbler og innredning, mens tømmermennene bygget hus (Gjerdi, 1983, side 24). Nye redskapstyper og håndverksmessige finesser ble oppfunnet rundt år 1600. Det var forskjellige høvler, sager og jern. Møbler fra 1500-tallet var gjerne tømmermannspreget, mens på nyere møbler ble det laget fine detaljer, blant annet med påliming av listverk.

7.6.1588 (Brandrud, 1901, side 41) ble Dorete Knutsdatter skilt fra sin ektemann Mogens Svendson snekker. Mogens Svendson hadde bodd både i Stavanger og Bergen.

Tømmermenn

Det er ikke mange tømmermenn en kjenner. Grunnen kan være at folk i hovedsak bygde selv eller på dugnad. Typiske er at de fleste tømmermennene kjenner vi fra den perioden det var omfattende restaureringsarbeider med domkjerka i 1554-1556. Det kan ha vært tilreisende tømmermenn, men det vet vi ikke.

Navn	Tidsperiode
Olav tømmermann Hemming tømmermann Nils Olavson tømmermann Nils (Nilsson?) tømmermann Rasmus Nilsson tømmermann Lasse tømmermann Arne tømmermann	1554 1554-1556 1554-1556 1556-1567 1556 1567 1567-1594

I 1554 og 1556 (NRJ V side 332, 338, 340, 341 og 342) gjør Hemming tømmermann arbeid med domkjerka i Stavanger.

I 1554 (NRJ V side 340) fikk Olav tømmermann lønn for arbeid med domkjerka.

I 1554 (NRJ V side 337, 338, 339, 340 og 341) fikk Nils Olavson tømmermann betaling for arbeid med domkjerka. Han bygde blant annet en ny prekestol (Elgvin, 1956, side 25). I 1554 og 1556 (NRJ V side 333, 334, 338 og 341) fikk Nils tømmermann betaling for å hogge opp bord og bygge på vestsiden av domkjerka. I 1556 får vi omtalt både gamle Nils tømmermann og unge Nils tømmermann (NRJ V side 335), som begge fikk betalt for arbeid med domkjerka. I 1556 (NRJ V side 335) fikk Rasmus Nilsson tømmermann utbetalt arbeidspenger for arbeid med domkjerka samen med Nils tømmermann. Det kan ha vært en familie med tømmermenn, men igjen blir det en hypotese.

I 1567 (NLR V side 11 og 12) var Arne tømmermann mannskap på et skip som førte varer fra Stavanger til Bergen. 21.9.1594 (Brandrud, 1901, side 74) ville Arne tømmermann skilles, siden hans kone var gammel og skrøpelig. Han fikk det ikke innvilget.

I 1567 (NLR IV side 25) bodde Lasse tømmermann i Stavanger. I 1567 (NLR V, side 12) førte en Tollef Ellingsen og Laurits Lauritsson (Lauritz tømmermann?) varer fra Stavanger til Bergenhus. I 1563 (NLR III side 51) skattet en Lasse tømmermann på Skiftun i Hjelmeland. Det kan ha vært samme mann.

Vevere

Veving har nok i hovedsak foregått hjemme med enkle mønster og metoder. Mer avanserte arbeider ble kjøpt inn fra utlandet. I tillegg til tøyer har nok veverne også laget åklede. Det er vevde tepper med mønster i.

4.7.1599 (NHD for 1599, side 35) stevnet Jørgen Erikson presten Kristen Pederson i Stavanger for uskikkelig livsførsel. 30.5.1599 (NHD for 1599, side 40) hadde Kristen Pederson vært sammen med Margrete vever. 17.6.1600 (Brandrud, 1901, side 112) hadde Hans vever hus i Stavanger. Han hadde en elskerinne som het Margrete. Det kan være samme Margrete som i 1599. I 1606-1607 (Kielland samlinger pakke 3) betalte en løs dreng – Hans vever – leding i Stavanger. Det er uvisst om det kan være samme mann.

Idland-familien

Tørris Svendson og Karin Idland

6.6.1550 i Stavanger (DN XI nr 677) var det en sak mellom Sivord (Sjur) på Øksnevad (på Klepp) og Karin på Idland (i Gjesdal) om Idland. Sjur mente at det var hans odel. Karin hadde kjøpt Idland av Sjurs mor og tilfredsstilt de rette odelsfolkene. Etter de framlagte brev og bevis ble Karin tilkjent Idland. Karin var nok da enke.

I 1563 (NLR III side 14) var det en Peder på Idland. Han var den eneste bonden på Idland. Vi finner også at Per på Idland (NLR III side 20) eide 0,5 pund korn, og en Bård på Idland (NLR III side 21) som eide 0,5 pund. Det var fire vetter i ett pund. Bård kan ha vært lovverge for barna til Tørris Svendson. I odelsmanntallet for 1563 (NLR III side 16) eide Karin Taraldsdatter 0,5 vetter korn. Det kan ha vært Karin på Idland (Valand, 1964, side 105), men det er usikkert. Det er ikke vanlig at en gift kvinne er oppført for seg selv.

27.3.1591 (Valand, 1964, side 100-101) ble det opplyst at Tørris og Karin hadde kjøpt Idland. De hadde barna: Svend, Olav, Lauritz, Domilde og Maritte. Da Tørris døde ble det avholdt skifte slik at barna fikk jordegods på to pund og enka fikk det samme. Karin ble så gift med en Peder (Idland?). De fikk barna Jakop, Olav, Maritte og Ingrid. Barna til Tørris arvet faren.

Svend Tørrisson og Eline Mortensdatter

14.1.1574 i Stavanger (DN XXI nr 1152) var Svend Tørrisson rådmann i Stavanger. Han er listet som nummer tre av fire rådmenn. Han er listet foran Gjert Mortenson, som var rådmann allerede i 1571. Så Svend Tørrisson må ha vært rådmann fra før 1571.

4.6.1616 (Aurenes, 1957, side 4) ble det lagt fram et udatert brev fra avdøde rådmann i Stavanger Sven Tørrisson og Kristen Trane. Det kan være at dette brevet var fra omkring 1573-79, da Kristen Trane var fogd på Utstein kloster.

26.8.1590 i Stavanger (Valand, 1964, side 100) ble det avsagt en dom mellom Domilde Torgeirsdatter (Tørresdatter?) på Ollestad og hennes brors kone Eline Mortensdatter i Stavanger. Hun var enke etter Svend Tørresson. Saken var om Idland i Gjesdal. Domilde hadde arvet 3 vetter og hadde kjøpte 3 vetter i Idland av søstersønnen Jakop Svenningsen i 1590. Elines sønn er borgeren i Stavanger Truls Svendson. 20.3.1599 (NHD tilleggsbind, side 65) ble det opplyst at Svend Tørrisson hadde arvet halve Idland og kjøpt den andre halvdelen av sine søsken. Eline vant saken.

Hvem var da Eline Mortensdatter? Dersom hun var fra Stavanger, så kjenner vi bare en Morten. Det var Morten Flint. Det er likevel bare en mulighet.

Eline Mortensdatter og Arne Nilsson

Eline Mortensdatter møter vi igjen i Stavanger. Vi får tro at det er den samme Eline Mortensdatter som Arnt Nilsson skilles fra 18.1.1588 (Brandrud, 1901, side 37). 18.3.1588 (Brandrud, 1901, side 38) ble det gjort et forlik. Arne Nilsson og Eline Mortensdatter skulle flytte sammen igjen. Navnet er skrevet vekselvis som Arne og Arnt, men ut fra sammenhengen må det være samme mann. 22.9.1591 (Brandrud, 1901, side 58) var Arne Nilsson borger i Stavanger. Han og kona levde ikke sammen.

13.4.1591 i Stavanger (Johnsen, 1929, side 49) var Arne Nilsson borger i Stavanger. Ut fra rekkefølgen får vi tro at han var ”middels” gammel – født på 1540-tallet?

Figur 48: Seglmerket til Arne Nilsson i 1591 (Engen, 1963, side 135 og avtegning i KA).

Truls Svendson og Magdalena Halvardsdatter

24.3.1592 på Hove på Sandnes (Valand, 1964, side 101-102) forteller Jon Svendson på Hove i Sandnes at han på vegne av sin avdøde kone Beritte Olavsdatters hadde fått 16 gamle daler av Svend Tørrisen for halve Idland. Halvparten skulle Magdalena Ormsdatter ha. Magdalena var enke etter Arne Undheim i Time, som var bror til Beritte. Teksten er her noe uklar, men enten ga Svend Tørrisson eller sønnen Truls Svendson også en hest som betaling i 1587. Handelen hadde da vært i 1587 eller tidligere.

27.3.1591 i Gjesdal (Valand, 1964, side 100-101) var det en sak om Idland. Domilde på Ollestad spurte om Truls Svendson ville tillate hennes barn å bo på Idland. Truls Svendson svarte at han ikke kunne gjøre det uten sine medarvingers samtykke. 22.6.1593 (NHD tilleggsbind, side 65) hadde Truls Svendsen bevist sin rett til Idland på Stavanger rådstue. 26.3.1599 (NHD tilleggsbind, side 65) ble Domilde på Ollestad stevnet til Herredagen. 19.7.1599 i Bergen (NHD for 1599, side 200) tok Truls Svendson som var borger i Stavanger opp saken for herredagen. Domilde på Olestad i Heskestad møtte ikke og tapte saken. I 1617 (Engen, side 33 og Haaland) eide følgende i gården Idland: Nils Idland, Torkel Lima, Mogens Idland og borgermester Søren Jensson i Stavanger. Søren Jensson hadde det som pantegods.

14.1.1595 (Brandrud, 1901, side 76-77) møtte Truls Svendson for domkapitlet i Stavanger med sin frille Magdalena Halvardsdatter. De hadde to gutter sammen. De ble nektet å gifte seg med hverandre av slektningene. Truls Svendson ga Magdalena Halvardsdatter penger og lovet å holde seg borte fra henne. 19.7.1599 (NHD for 1599, side 201-202) stevnet borgeren Truls Svendson Gjert Snip. Det var om noen sagbord Gjert etter en dom i 1594 skulle gi fra seg. Gjert Snip møtte ikke. Bak på dokumentet fra 6.6.1550 står det ble lest på Stavanger rådstue 22.8.1599. Sakens utfall ble da kunngjort igjen noen dager etter.

I 1603-07 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte Truls Svendson leding - fire skilling i 1603-04, men ellers fem skilling. 9.1.1605 (Næss og Gundersen, 1971, side 238) betalte Truls Svendson leding for seg og fire par hus. I 1606 (Lillehammer, 2000, side 36) betalte Truls Svendsons Lisbet skatt. Truls var da gift med ei som het Lisbet. Skrivemåten tilsier at hun trolig var enke. Når Truls Svendsen forsvinner fra skattelistene i 1607, dukker det opp en Truls på Valberget i 1608-10 (Kiellands samlinger pakke 3). Det kan være samme mann. Det var en relativt liten tomt. Ledingen minker fra fem skilling til to skilling. Truls på Valberget betalte 10 skilling i grunnleie til kongen. Om det er Truls Svendsen som flyttet vet ikke da ikke med sikkerhet. Kielland (1935, side 13) mente at Truls Svendson kan være Truls på Valberget. Truls på Valberget var gift med Aselin. Dersom det skal være rett må Truls ha blitt gift igjen.

Figur 49: Slektstavle for Truls Svendson (etter Valand, 1964).

Så dukker borgeren Truls Svendson opp igjen i 1619 (Kielland, 1935, side 13). 19.4.1627 (Gundersen, 1953, side 28) ble det opplyst at Gjert Snebs bo var oppgjort av Eilert Jespersen og Truls Svendson. Om det er den samme Truls Svendson er uvisst.

Halvard Trulsson

9.1.1599 (Nilson, 1601 og Erichsen, PA 110, nr 20) overleverte Halvard Trulsson 400 bord og 48 joakimdaler til Georg Frester fra Pittemuei i Skottland. 7.5.1599 ble det skrevet et brev i sakens anledning.

Halvard Trulsson betalte leding i Stavanger 1602-03 (Kielland samlinger pakke 3) og grunnleie til kongen 1602-04 (Kielland samlinger pakke 3) på ti skilling. Det har vært en relativt liten tomt. Lillehammer (2000, side 36) mente at dette er den samme som Halvard Trulsson på Bjerga i Hylsfjorden, og at han kunne være sønn til Truls Svendson.

Kanniker, prester og innehavere av prebender ved Stavanger Domkjerke

Domkapitlet var opprinnelig geistlige som valgte biskop, dømte etter kjerkeretten og som ga råd til biskopen. Medlemmene av domkapitlet ble kalt for kanniker eller korsbrødre.

Svein Torgillson - sogneprest i Gand

Svein Torgilson var kannik i Stavanger i perioden 1384-1414.

Vi kjenner Sven Torgillson i forbindelse med et par strider om eiendommer. 20.3.1384 i Steinhallen i Stavanger (DN IV nr 525) kunngjør biskop Olav rettsforhandlingene mellom korsbror Svein Torgilson - sogneprest i Gand sokn, og Torgils Arnbjørnson og Torleif Ogmundson om en testamentgave om gården Kirke-Høyland på Sandnes. 31.10.1386 på Vik på Klepp (DN IV nr 532) førte Svein Torgilson - korsbror i Stavanger, vitner om at hans far Torgils Ormson eide et mannsverk i Nes på Klepp. Han hadde arvet det av Sebjørn Ormson (DN IV nr 531). Vågslid (1989, side 536) skrev at dokumentet var skrevet av Svein Torgilson. 5.6.1388 på Eidsa (DN IV nr 550) får korsbroren Svein Torgilson i Stavanger tildømt ett mannsverk i gården Nes på Klepp. 3.12.1392 i Stavanger (DN IV nr 616) ble gården Høyland, som Torgils småsvenns enke Gudrid hadde testamentert til Høylands kjerke og til presten Svein som vederlag for mannens gjeld til kjerka, - delt likt mellom begge.

Ellers møter vi Svein Torgilson som korsbror eller kannik i Stavanger i noen dokumenter til: 26.4.1392 i Halsna (DN V nr 350), 1.9.1398 i København (DN IV nr 685, 19.6.1407 i Stavanger (DN II nr 596) og 22.10.1414 i Stavanger (DN IV nr 797). Ut fra håndskriften mente Vågslid (1989, side 537) at Svein Torgilson også hadde skrevet flere andre kjente dokumenter: 12.6.1387 (DN IV nr 538), i 1387 (DN VI nr 326), 14.4.1388 i Halsnøy (DN IV nr 549), 14.4.1388 (DN IV nr 549) og 29.6.1392 (DN IV nr 607). Alle dokumentene er satt opp i tjenestesammenheng.

Figur 50: Seglet til Svein Torgylson i 1407 (etter Sollieds våpenbok V nr 43)

Håkon Valtjolfson – prest på Tveit

21.2.1378 i Landvik (DN IV nr 510) var Håkon Valtjufson prost i Agder. Han var nok allerede da kannik i Stavanger, selv om det ikke står utrykkelig. Vi møter ham så som kannik i Stavanger: 22.9.1379 i Tveits kjerke (DN I nr 459) og 3.12.1400 i Hånes (DN XXI nr 220) - da som prest på Tveit og korsbror i Stavanger.

Ulf Grimson– sokneprest til Høgaseter

5.6.1402 i Vatikanet (Svensk Diplomatarium nr 15858) reserverte paven for Ulf Grimson - kyrkoherde i Högsäter i Skara stift: en til tre stillinger i Bergens og Stavangers stift med til sammen 40 marks inntekt.

16.8.1403 i Høgaseters kjerke (DN X nr 101) er Ulf Grimson - sokneprest til Høgaseter i Skara og kannik i Bergen og Stavanger.

Olav Asbjørnson – prest i Egersund

12.2.1403 i Bjerkreim (DN II nr 575) kjøpte Olaf Asbjørnson - prest i Eigersund en del av gården Bjerkreim av Foldeid Eivindsdatter. Videre en annen del av samme gård av Audun Gunnarson. 19.6.1407 i Stavanger (DN II nr 596) kjøpte kanniken Olav Asbjørnson i Stavanger og prest i Eigersund - 13,5 månedsmatsleie i gården Bjerkreim av Eindrid Torkelson.

22.9.1429 i Aa (DN IV nr 839) er presten Olav Asbjørnson vitne.

Anund Herleikson

20.1.1408 i Stavanger (DN I nr 614) var Anund Herleikson korsbror i Stavanger.

9.2.1416 i Stavanger (DN III nr 627) solgte domkapitlet i Stavanger gården Øyresland i Agder til Svein Herleikson - prest i Otternes. Denne eiendelen ble gitt av avdøde prest Anund Herleikson til domkapitlet. Det kan være at Anund og Svein var brødre.

Halvard Gunmarson - korealis og Bård Gunnarson

22.10.1414 i Stavanger (DN IV nr 797) var Halvard Gunmarson korealis og Bård Gunnarson prest og kannik i Stavanger.

Gunnar Håkonson - prest til Vår Frues alteret

14.4.1420 i Stavanger (DN II nr 656) var Gunnar Håkonson prest ved vår frue alteret i
Domkjerka. Vi møter ham så som kannik i Stavanger: 28.4.1438 Stavanger (DN VI nr 470), 14.11.1445 i Stavanger (DN IV nr 897) - Gunnar Håkonson er da blant de yngste av kannikene (nr 7 av 9), 8.5.1447 (DN IV nr 900) og 24.6.1449 i Bispegården i Stavanger (DN IV nr 909). Ut fra rekkefølgen på opplistingene kan vi kanskje gjette på at han er født omkring 1390. Daae (1899, side 300) skriver at han var sacrista = skattemester.

Bjørn Toreson

Vi møter Bjørn Toreson i funksjon som korsbror og kannik i Stavanger, i en lang rekke dokumenter: 21.9.1424 i Stavanger (DN IV nr 825), 7.4.1428 i Stavanger (DN II nr 695), 3.9.1429 i Tveit (DN IV nr 837), 5.9.1429 i Otternes (DN IV nr 838), 15.9.1429 i Møl (DN IV nr 836), 22.9.1429 i Å i Lyngdal (DN IV nr 839), 4.10.1429 i Mjølhus (DN IV nr 840), 21.3.1430 i Stavanger (DN IV nr 842), 3.11.1430 på Finnøy (DN IV nr 843), 27.11.1430 i Stavanger (DN IV nr 844) og 25.6.1431 i Stavanger (DN I nr 733). Vågslid (1989, side 688) skriver at Bjørn Toreson selv skrev flere av disse dokumentene. De forteller likevel ikke noe om Bjørn Toreson.

Magnus Nikolasson de Vesgocia - notar

19.6.1426 i Rom (DN XVII nr 451) frasa prosten Olav Laurentson i Uppsala og Magnus Nikolasson de Vesgocia - kannik i Stavanger, seg sin myndighet til Audun som biskop i Stavanger. De fikk følgebrev til domkapitlet, til geistlighet og folk i byen, videre til erkebiskopen i Nidaros og til konge Erik i Norge. 1.7.1426 i Rom (DN XVII nr 454) nevnes Magnus de Vesgocia. Brøgger (1915, side 160) skriver at Magnus Nikolasson var biskop Auduns notar.

Vi møter så Magnus Nikolasson som kannik i Stavanger: 21.3.1430 i Stavanger (DN IV nr 842) og 20.12.1436 Oslo (DN V nr 660).

Jon Asmundson

7.4.1428 i Stavanger (DN II nr 695) og 15.7.1440 (DN IV nr 877) Jon Asmundson korsbror i Stavanger.

Olav Erikson

Olav Erikson var korsbror i Stavanger: 7.4.1428 i Stavanger (DN II nr 695), 25.6.1431 i Stavanger (DN I nr 733), 21.5.1436 i Bygland (DN I nr 754), 12.6.1440 i Bratten i Stavanger (DN IV nr 876) og 23.9.1441 i Stavanger (DN IV nr 881).

1.4.1435 i Bergen (DN IV nr 858) selger rådmannen Trond Åsmundson i Bergen til presten Olav Eirikson sin gård Skeie i Hundvaka, for 12 gamle mark. 31.3.1445 i Stavanger (DN I nr 792) selger Olav Eriksen - abbed i Halsnøy kloster og Gunnar Erikson - kannik i Stavanger, tomta Mid-Kriken i Stavanger, til Henning Albrektson for en mark gull. Gunhild prestesøster hadde gitt dem tomta.

28.9.1444 (Lange, 1856, side 368) var Olav Erikson electus - utvalgt abbed til Halsnøy kloster. Han er omtalt som abbed fra til 1452 (Lange, 1856, side 368).

Figur 51: Seglet til Olav Erikson som abbed på Halsnøy kloster i 1450 (Lange, 1847, segl nummer 20). Vi merker oss at han har et segl, som er nesten likt det biskop Gunnar Erikson brukte.

Brøgger (1915, side 159) skriver at Gunnar og Olav Erikson var brødre. Det er nok en rimelig antakelse. Gunnar Erikson ble biskop i Stavanger, mens Olav Erikson ble abbed på Halsnøy kloster. Vågslid (1989, side 700) skriver at Olav Erikson i 1436 skrev Årdal som ”Aurdale”. Det kan tyde på at han var fra Hardanger eller Voss.

Hjarrand Toraldson – prest på Gjerpen

25.3.1429 i Hollin (DN XIII nr 97) og 26.9.1435 i Gjerpen (DN IX nr 265) var Hjarrand Toraldson - kannik i Stavanger og prost på Gjerpen.

Han er kjent i en rekke andre dokumenter også (Vågslid, 1989, side 686-687), men er da ikke omtalt som kannik i Stavanger.

Andor Halsteinson – prost på Lista

12.6.1429 (Vågslid, 1989, side 690 med referanse til DN II nr 699) skrev Andor Halsteinson et brev for biskop Audun.

Vi møter ham som kannik i Stavanger: 3.9.1429 Tveit (DN IV nr 837), 15.9.1429 i Otternes (DN IV nr 838), 15.9.1429 i Møl (DN IV nr 836), 22.9.1429 i Å i Lyngdal (DN IV nr 839), 4.10.1429 i Mjølhus (DN IV nr 840), 27.11.1430 i Stavanger (DN IV nr 844), 20.3.1444 (DN IV nr 891), 14.11.1445 i Stavanger (DN IV nr 897) – som nummer fem av ni listede kanniker, det vil si at han var ”middels” gammel i forhold til de øvrige, 23.3.1446 i Vansyn (DN VI nr 498), 11.7.1446 i Elgestraum (DN X nr 187) og 11.9.1446 i Vansyn (DN V nr 739). Han skrev også et brev 25.2.1476 hvor han selv ikke er omtalt i teksten (Vågslid, 1989 med referanse til DN IV nr 983).

3.7.1468 i Vansyn (DN IV nr 966) og 3.2.1469 (DN IV nr 967) kjøpte Andor Halsteinson - kannik og sogneprest på Lista, deler av Kylleberg i Vanse. Bak på det siste brevet står det at Andor ga Kylleberg til kannikene i Stavanger.

Hjarrand Herbjørnson

14.11.1445 i Stavanger (DN IV nr 897) var Hjarrand Herbernson den av kannikene som ble listet først og var nok da den eldste av kannikene. Vi kan kanskje gjette på han er født omkring 1380. Vi kjenner ham kun i dokumenter i tilknytning til sin funksjon som kannik og korsbror i Stavanger.

Hjarrand Herbjørnson er omtalt som korsbror i Stavanger: 4.10.1429 i Mjølhus (DN IV nr 840), 30.4.1430 i Stavanger (DN IV nr 870), 20.12.1436 Oslo (DN V nr 660), 14.11.1445 i Stavanger (DN IV nr 897), 11.7.1446 i Elgestraum (DN X nr 187), 11.9.1446 i Vansyn (DN V nr 739), 20.4.1447 i Stavanger (DN IV nr 899), 8.5.1447 (DN IV nr 900) og 15.1.1448 (DN IV nr 902). Ut fra håndskriften mente Vågslid (1980, side 702) at han selv skrev flere av brevene.

Håkon Svendson

Vi møte Håkon Svendson som prest i Stavanger 27.11.1430 i Stavanger (DN IV nr 844) og 25.6.1431 i Stavanger (DN I nr 733).

Håkon Svendsen var ikke blant kannikene ved bispevalget 14.11.1445 (DN IV nr 897). Han har da trolig fått Gunnar Eriksen sin kannikstilling da Gunnar ble biskop. Vi møter ham så som korsbror i Stavanger 11.9.1446 i Vansyn (DN V nr 739), 15.1.1448 (DN IV nr 902) og 20.1.1448 i Stavanger (DN IV nr 903).

Martein Mikkelson

21.3.1430 i Stavanger (DN IV nr 842) er Martein Mikkelson prest. Vi vet ikke her sikkert om Martein var prest i Stavanger eller et annet sted.

Steinar Vilkinson - prest i Suldal

Ut fra navnet – Vilkin – mente Brøgger (1915, side 160) at han selv eller faren var tysk. 14.11.1445 i Stavanger (DN IV nr 897) ble Steinar Vilkinson listet som nummer tre av ni kanniker. Det tyder på at han da var en av de eldste kannikene i Stavanger. Vi kan kanskje tro at han er født tidlig på 1380-tallet.

Vi møter Steinar Vilkinson som korsbror i Stavanger: 21.3.1430 i Stavanger (DN IV nr 842), 14.11.1445 i Stavanger (DN IV nr 897) og 21.10.1446 i Hinderå i Nedstrand (DN IV nr 898).

Figur 52: Seglet til Steinar Vilkinson i 1441 (etter Sollieds våpenbok IV nr 151)

Botolf Toreson - korprest og Sebjørn Gunvatson - prest i Mariastuko

12.1.1431 Stavanger (DN IV nr 846) er Sebjørn Gunvatson - prest ved Maria-alteret i Domkjerka og Botolf Toreson er korprest.

Henrik Didrikson

15.9.1437 Stavanger (DN IV nr 867) var Hinrik Didrikson prest og prelat i Stavanger Domkjerke.

Arnfinn Toreson

12.6.1440 i Bratten i Stavanger (DN IV nr 876) og 16.7.1440 i Tanger (DN II nr 740) ble det gitt vitnemål om at den avdøde korsbroren Arnfinn Toreson hadde brukt fiskenot og båt utenfor Tange i Bore. Når han levde vet vi ikke.

Olav Arneson

14.11.1445 i Stavanger (DN IV nr 897) ble Olav Arneson listet som nummer to av ni kanniker. Det vil si han var av de eldste kannikene i Stavanger. Vi kan kanskje gjette på at han er født omkring 1380.

Olav Arneson møter vi som kannik i Stavanger 23.9.1441 i Stavanger (DN IV nr 881), 14.11.1445 i Stavanger (DN IV nr 897), 20.1.1448 i Stavanger (Vågslid, 1989, side 709, jamfør DN IV nr 903), 24.6.1449 i Stavanger (Vågslid, 1989, side 708, jamfør DN IV nr 909), 15.5.1449 i Hjelmeland (DN IV nr 907), 26.11.1449 på Finnøy (Vågslid, 1989, side 708, jamfør DN IV nr 914 og 915), 10.2.1450 på Madla (Vågslid, 1989, side 707, jamfør DN IV nr 916), 25.2.1450 i Stavanger (Vågslid, 1989, side 708, jamfør DN IV nr 917), 13.4.1450 i Stavanger (Vågslid, 1989, side 708, jamfør DN IV nr 919), 21.7.1451 i Sedberg (DN IV nr 927) og 15.1.1462 i Stavanger (Vågslid, 1989, side 708, jamfør DN IV nr 952).

Olav Gudbrandson og Even Asmundson

14.11.1445 i Stavanger (DN IV nr 897) meldte Stavangers korsbrødre at de enstemmig har valgt Gunnar Eirikson til biskop i Stavanger. Olav Gudbrandson og Even Asmundson er listet blant de siste i lista. Det tyder på at de er av de yngste kannikene. En kan gjette på at de var født omkring 1400-1415.

Nikolas Hemundson – sokneprest i Strand

14.11.1445 i Stavanger (DN IV nr 897) er Nikolas Hemundson er listet sist av ni kanniker. Det tyder på at han var den yngste av kannikene. Vi kan kanskje gjette på at han er født omkring 1415.

21.3.1430 i Stavanger (DN IV nr 842) er presten Nicolas omtalt i forbindelse med en eiendel i Bjelland, men om det er Nikolas Hemundson, er nok lite trolig.

Vi møter Nikolas Hemundson som kannik i Stavanger 14.11.1445 i Stavanger (DN IV nr 897), 2l.10.1446 i Hinderå i Nedstrand (DN IV nr 898) og 24.11.1449 i Skutegjerde på Finnøy (DN IV nr 913).

25.2.1450 i Stavanger (DN IV nr 917) kunngjør domkapitlet i Stavanger, at det har avstått til biskop Gunnar, hva det eide i Vormster. Kanniken Nikulas Hemundson - sokneprest på Strand, avsto det presten eide i samme gård.

Johannes Tome og Hannes Tomasson

14.11.1445 i Stavanger (DN IV nr 897) er Johannes Tome listet som nummer fire av ni kanniker. Vi kan gjette på at han var født på 1390-tallet.

15.9.1437 Stavanger (DN IV nr 867) er Hannes Tomasson prester og prelat i Stavanger Domkjerke. Det kan være den senere Johannes Tome, som var kannik 3.9.1450 i Bergen (DN IV nr 922) og 25.8.1454 i Oslo (DN IV nr 935), men det er uvisst. Daae (1899, side 85) skriver at han var sacrista = skattemester.

Erik Halvardson – prest i Gand

14.11.1449 på Hallingstad i Vikedal (DN IV nr 912) og 10.2.1450 på Madla (DN IV nr 916) er Erik Halvardson korsbror i Stavanger. 10.2.1450 er han i tillegg omtalt som prest i Gand.

20.3.1450 på Fogn (Vågslid, 1989, side 713 – jamfør DN IV nr 918) skrev Erik Halvardson et brev.

Brodder Jonson - prest i Skjold

14.11.1449 på Hallingstad i Vikedal (DN IV nr 912) er Brodder Jonson prest i Skjold. 9.4.1459 (DN IV nr 943) takserte ti mann bygningene på Hopalstad på Rennesøy for Brodder Jonson – korsbror i Stavanger. 12.4.1459 (DN IV nr 944) takserte fire mann gården Helgevold for presten Brodder Jonson.

Brøgger (1915, side 159) mente at han ut fra fornavnet måtte være fra Jemtland.

Erik Hemmingson

21.7.1451 i Sedberg (DN IV nr 927) var Erik Hemmingson kannik i Stavanger.

Olav Torsteinson – prest i Øyestad

2.10.1453 i Asdal i Øyestad (DN XVIII nr 70) er Olav Torstenson - prest på Øyestad og kannik i Stavanger.

27.10.1478 i Stavanger (DN IV nr 987) var kannikene Magnus og Olav vitner. Olav kan ha vært Olav Torsteinson.

Trond Kjetilson - prest i Suldal

18.5.1454 i Vatikanet (DN XVII nr 610) bevilget paven en søknad fra kanniken Trond Kjetilson i Stavanger om å få Tune prestegjeld i Oslo og sankt Nicolai alteret i Oslo Domkjerke. De ble ledige da Sigvard ble biskop i Stavanger. Han måtte oppgi soknekjerka i Vinje (Suldal).

13.12.1455 i Suldal(?) (DN VI nr 550) hadde presten Trond Kjetilson - prest i Suldal og kannik i Stavanger, kjøpt 3,5 månedsmatabol i Vatshus, ett spann i Lagarhus og en fjerding i Videid i Suldal. Hvorfor Trond fortsatt var i Suldal i 1455 vet vi ikke.

Jens

I 1461 (NHD for 1578, side 139) skrev Jens korsbror, en prest og en kannik i Stavanger et brev om Falkeid.

Tord Olavson

15.1.1462 i Stavanger (DN IV nr 952) var Tord Olavson kannik i Stavanger.

Arnulf

Vi møter kanniken Arnulv 13.8.1464 i Rom (DN XVII nr 666) og 11.9.1468 i Sokndal (DN XII nr 237).

Det kan være at Arnulf er den Arnulf som 26.11.1449 (DN IV nr 915) var prest på Finnøy.

Halstein Gunnarson – prest på Lye

Halstein Gunnarson er omtalt som kannik i Stavanger og sokneprest på Lye 17.9.1475 i Vestly (DN II nr 895). 14.9.1477 i Stavanger (DN IV nr 986) er Halstein Gunnarson med og lager et bekreftelsesbrev.

19.7.1487 (DN IV nr 1003) verdsatte fem mann gården Holmsland i Gjesdal for presten Halstein Gunnarson. Det kan være at det er en eiendel han eide selv, eller at presteembetet på Lye eide i gården.

Laurens

27.10.1478 i Stavanger (DN IV nr 987) skrev biskop Alf (Torgardson) av Stavanger sitt testamente. Han ga presten Laurens – sin kannik, en brun kappe.

Aslak Anderson

27.10.1478 i Stavanger (DN IV nr 987) skrev biskop Alf (Torgardson) av Stavanger sitt testamente. Han ga presten Aslak et sølvbeslått horn som Aslaks far ga til Alf. Aslak var nok Aslak Anderson.

Aslak Anderson er omtalt som kannik i Stavanger 14.9.1477 i Stavanger (DN IV nr 986), 27.10.1478 i Stavanger (DN IV nr 987), 8.4.1483 i Lødebak / Valeberg på Jåtten (DN III nr 941) og 8.4.1483 i Lødebek (DN IV nr 994). Aslak i de to siste dokumentene burde ut fra innholdet - være samme mann, men den ene er omtalt som ”Andhersøn” og den andre ”Audesøn”. Ut fra at Aslak ellers er omtalt som Anderson, er nok det rette.

Guttorm Monsson – prest på Øyestad og Lista

27.10.1478 i Stavanger (DN IV nr 987) skrev biskop Alf (Torgardson) sitt testamente. Han ga presten Guttorm - sin frende, en sølvskål. Guttorm var altså i slekt med biskopen.

21.1.1486 i Bringsvær (DN XXI nr 618) var Guttorm Monsson - kannik i Stavanger og prest på Øyestad.

I 1522 (NRJ V side 6) betalte Guttorm prest på Lista 59 lot sølv i skatt og 1,5 mark i penger. Han var da en rik mann. 17.9.1523 i Vanse (DN VI nr 688) var Guttorm Monsson - kannik i Stavanger og sokneprest på Lista. 3.8.1527 i Bjelland (DN VI nr 702) var Guttorm Monsson - kannik i Stavanger og sokneprest på Lista.

Håkon

27.10.1478 i Stavanger (DN IV nr 987) skrev biskop Alf (Torgardson) sitt testamente. Han ga presten Håkon en sølvskjei som var forgylt på skaftet.

Magnus

11.9.1468 i Sokndal (DN XII nr 237) var Magnus prest.

27.10.1478 i Stavanger (DN IV nr 987) skrev biskop Alf (Torgardson) sitt testamente, og presten og kanniken Magnus var vitne. Alf ga også presten Magnus en sølvskål.

Asgaut Svendson

23.4.1486 (Lange, 1852, side 80) ble Asgaut Zwenonis (latin for Svendson) fra Stavanger (bispedømme) immatrikulert ved Universitetet i Rostock. Vi finner også 17.4.1458 (Lange, 1852, side 77) en Asgotus Zwenonis fra Norge, som ble i immatrikulert ved Universitetet i Rostock. De kan ha vært i slekt, eller det kan være samme person, men det er usikkert.

Eirik Nilsson - prest i Øyestad

11.7.1513 i Marstrand (DN XXI nr 713) var Eirik Nilsson - kannik i Stavanger og prest på Øyestad.

Olav Torsteinson

I 1510 på Skagen i Stavanger (NHD for 1622, side 160) og 15.7.1512 i Stavanger (DN I nr 1035) var Olav Torsteinson kannik i Stavanger.

Jørgen

2.7.1517 i Stavanger (DN IV nr 1074) var Jørgen kannik i Stavanger.

I 1521 (NRJ III side 281) betalte presten Jørgen skatt for sine to drenger. I 1522 (NRJ V side 6) betalte presten Jørgen 6,5 mark i penger og 2 lot sølv og en kvart samt en ”d.” sølv i skatt.

Torkill Wundson

11.10.1519 (Lange, 1852, side 83) ble Torhillus fra Stavanger innmatrikulert ved universitetet i Rostock.

I Bergen høsten 1519 - vår 1520 (DN XXII nr 123 og Kjellberg, 1995, side 123-124) skrev Jon Ellingsen at Orm Erikson hadde holdt ting og drev bort presten Torkild med våpen. Se mer om saken under Orm Erikson. Hendelsen det viser til må da ha skjedd før Torkild dro til Rostock høsten 1519. Torkild var da allerede prest, og studiet i Rostock må da ha vært en videreutdanning.

5.4.1533 (DN XXII nr 239) var kanniken Torkild i Stavanger og en nordfarer som het Anders Svart i en tvist om en tjener.

22.6.1553 (NRR 1, side 164) skal Simon Stoel ha Stokka prebende etter Torkild Wundson. Det er mulig at Torkild hadde vært skolemester før Simon, men det er ikke sikkert. I 1554 (NRJ V side 331) kom presten Torkild med katedralikum til domkjerka. Om dette er samme Torkild som over - er ukjent.

Nils - kapellan

I 1522 (NRJ V side 7) er Nils kapellan i jomfru Marias prebende og betaler 3,5 lot sølv i skatt.

Truls Amundson – abbed på Utstein kloster

4.7.1525 i Rom (Jørgensen og Saletnich, 1999, side 153) hadde presten Torgillus (Truls eller Torkill?) Amundson tidligere (8.2.1525) drept en mann i Kommunshuset i Stavanger. Torgillus fikk Vatikanets tilgivelse.

15.9.1530 i Stavanger (DN IV nr 1094) var Truls Amundson abbed på Utstein kloster.

5.6.1554 i Stavanger (DN VI nr 782) ble det avsagt en dom mellom Geirlaug Sveinsdatter og Arnbjørn på Jill (Ile i Vats?). Hennes mann Are Markusson solgte Vaule til kanniken Truls - Arnbjørns bror, men nå tildømmes Geirlaug til gjenløsning. Det er mulig at denne Truls er den tidligere abbeden på Utstein. Det var en annen abbed på Utstein i 1531 (Lexow, 1961, side 59). Truls må i så fall ha gått av som abbed i 1530 eller 1531. Det normale var likevel at munker ble i klosteret hele livet. Det er derfor gode muligheter for at dette er forskjellige personer.

Velde (1957, side 16) skriver at Arnbjørn Amundson var sønn til lensmannen Amund på Ile i Vats.

Sten – prost i Agder

17.5.1535 på Austrått (DN XI nr 613) skriver fru Ingerd Ottesdatter at det i Agder ble røvet fra prester og bønder. De hadde tatt mye korn fra biskopen i Stavanger. En av biskopens proster het Sten. Som prost var en nok også kannik.

Bertel og Jakop Prestø – prester i Mandal

19.7.1552 (NRR 1, side 153, jamfør Storm, 1885, side 442) skrev kongen at Jakop Prestø slottsskriver og kapellan på Bergenhus skal ha Mandal prestegjeld og kannikstillingen i Stavanger Domkjerke, som ble ledig etter presten Bertel.

Rasmus Tordson – prest på Torvastad

31.1.1553 (NRR 1, side 171) fikk Rasmus Toreson på Avaldsnes prebendet og kannikstillingen i Stavanger etter presten Eivind. 13.7.1569 (NRR 1, side 628) skriver kongen at Rasmus Tordson sokneprest til Skare og Torvastad for noen år siden fikk en kannikstilling i Stavanger etter presten Eivind Koll. Kongen krever nå at Rasmus også skal få inntektene.

I 1554 (NRJ V side 333) ga Rasmus Toreson 12 daler til domkjerka i Stavanger. 1563 (NLR III side 56) er en Rasmus prest på Hovland. Det er usikkert om det er samme mann.

22.8.1570 (NRR 1, side 664-665) gir kongen ordre om at Rasmus Tordson ikke lengre skal ha kommunsgods i Stavanger, og at han skal holde seg til kapitelsreglene. Rasmus hadde brutt seg inn i sakristiet i Stavanger Domkjerke og tatt dokumenter som tilhørte domkapitlet og biskopen.

Fjortende søndag etter treenighet i 1574 på Strand (KA - avskrift) var Rasmus Toreson kannik.

22.7.1575 (NRR II, side 161-162) var Rasmus død.

Brynjulf

I 1554 (NRJ V side 339) fikk presten Brynjulf (”Rynulff”) låne en mark og en ort av kassen til domkjerka. I 1556 (NRJ V side 334) solgte presten Brynjulf tøyer til domkjerka.

Klemet Halvorson – sokneprest på Klepp

I 1554 (NRJ V side 337 og 341) er Klemet i Karmsund og samler inn domkjerkas renter. Han solgte også okser til domkjerka. I 1556 (NRJ V side 331, 332 og 334) kjøpte presten Klemet inn og solgte varer til domkjerka.

10.9.1562 i Stavanger (NHD for 1599, side 233), 30.1.1564 på Bergenhus (Beyer, 1858, side 245-246) og 12.5.1565 i Stavanger (DN VI nr 803) ble Klemet Halvorson omtalt som kannik.

I 1563 (NRJ III, side 26) var Klemet Halvorsen sokneprest på Klepp. Han betalte 12 daler, en ort og 36 lot sølv i en 50% inntektsskatt som ble utliknet det året på grunn av krigføringen.

Kristoffer Sivertson - prost i Karmsund

I november 1553 (Lange, 1852, side 85) ble Kristoffer Sivertson fra Stavanger immatrikulert i Rostock. I 1554 (NRJ V side 342) fikk ”frater” Kristoffer betalt en halv løp smør fra regnskapet til domkjerka. Det kan ha vært støtte til studiene.

I 1563 (NLR III side 56) var Christoffer prest på Avaldsnes. 10.4.1570 (NRR 1, side 652) fikk Kristoffer Sivertson brev på en kannikstilling og et prebende i Stavanger etter presten Jakop Matsson. 20-23.8.1570 (NRR 1, side 662-665) ble Stokka prebende overført fra Kristoffer Sivertson til soknepresten i Stavanger Jon Guttormson. 13.5.1574 (NRR 2, side 113) fikk Kristoffer Sivertson sokneprest til Avaldsnes og prost i Karmsund Harvid prebende i Stavanger. Harvid prebende hadde han fortsatt omkring 1590 (Riksarkivet, Jordebok). 7.7.1575 (Brandrud, 1901, side 202 og 225) er Kristoffer Sivertson prost i Karmsund og sokneprest på Avaldsnes. 5.7.1588 (NRR 2, side 224) fikk Kristoffer Sigurdson på Avaldsnes kongens brev på å overta kongens del av tienden fra Avaldsnes. Han hadde det fortsatt i 1604-05 (Kielland, Samlinger, pakke 13 – note i Thraps prestehistorie).

I perioden 19.6.1590 - 25.11.1608 (Brandrud, 1901, side 55, 120-121, 562 og 152) møtte Kristoffer Sivertson flere ganger i domkapitlet i Stavanger som kannik og sokneprest i Avaldsnes.

24.9.1592 (NHD for 1599, side 231 og KA, regeste) lot Kristoffer Sivertson Anne Jensdatter leie sin tomt i Stavanger. Den lå nærmest opp til bryggen ved Torget. I 1607 (Brandrud, 1901, side 225) ble det opplyst at Jørgen Erikson tok to gårder fra presten Kristoffer på Avaldsnes fordi han ikke ville sette stesønnen Hans Simonson i Kopervik i bann. Han hadde også en datter Martha som var gift med Anders Monsson Velde (Lillehammer, 1991, side 278). Lillehammer skriver at noen jordegodssaker tyder på at Kristoffer Sivertson hadde slekt på Torvastad.

Kristoffer Sivertson hadde trolig et fuglehode i sitt segl 24.9.1592 (KA, regeste).

Olav Audunson

I 1563 (NLR III, side 26) skattet presten Olav Audunson 4,5 daler av sitt prebende. Det var halvparten av inntekten det året.

Rasmus Olson – kapellan og predikant og Katrine Johannesdatter

I 1567 (NLR V, side 11) fikk Rasmus prest betaling for å ha ført malt fra Stavanger til Bergenhus. Det kan ha vært Rasmus Olson, men også Rasmus Toreson.

Vi finner Rasmus Olson omtalt som predikant og kannik 21.3.1576 (Brandrud, 1901, side 11), 2.4.1576 (Brandrud, 1901, side 9), 6.10.1577 (Brandrud, 1901, side 16), 14.11.1579 (Brandrud, 1901, side 21) og 2.3.1581 (Brandrud, 1901, side 26).

I 1584 (Bang, 1897, side 238) ble Rasmus Olson sokneprest til Hausken (Rennesøy). 6.7.1584 (Kiellands samlinger pakke 9) fikk Rasmus Olson løfte om et prebende i Stavanger.

Rasmus Olson møter en rekke ganger i domkapitlet i Stavanger fra 17.6.1594 (Brandrud, 1901, side 69) til 14.9.1614 (Brandrud, 1901, side 246). Han var da hele tiden kannik og sokneprest på Rennesøy.

I perioden 1605-1616 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte presten Rasmus på Rennesøy grunnleie til kongen på åtte skilling for en hage i Stavanger.

6.3.1615 (Hodne, 1986, side 79) døde Rasmus Olson. Enka het Katarina Johannesdatter. Om etterslekten se Rostrup med flere (2001, side 99ff).

Anders Jonson – sokneprest til Lye

I 1554 (NRJ V side 341) solgte presten Anders en tønne tjære til domkjerka.

I 1563 (NLR III side 56) var Anders prest på Hausken. 13.5.1574 (NRR II side 113) fikk Anders Jonson sokneprest på Lye - Stenberg prebende ved Stavanger Domkjerke. Om det er samme mann er uvisst. 10.10.1576 (Brandrud, 1901, side 13) var sokneprest Anders Jonson til Lye også kannik i Stavanger. Han var den yngste av de som ble listet opp. 3.6.1579 (NRR II side 341) fikk Palle Kristensen overta Stenberg prebende i Stavanger etter Anders Jensson som var død.

Peder Jakobson - sokneprest på Sola

I 1563 (NLR III side 26) betalte Peder Jakobson som prest i Håland (Sola) - to daler og 20 lot (ca 300 gram) sølv i skatt. Det var halvparten av prestens inntekt dette året.

13.5.1574 (NRR II, side 113) fikk Peder Jakobson sokneprest til Håland, Løffre prebende for å møte i domkapitlet. 10.10.1576 (Brandrud, 1901, side 13) var Peder Jakobson sokneprest til Håland og kannik i Stavanger.

3.6.1579 (NRR II side 340-341) var Peder Jakopson død.

Jon Ellingson – prest på Bø

I 1563 (NLR III side 26) var Jon Ellingson prest på Bø. Han betalte 13 daler og 24 lot sølv i skatt, som 50% inntektsskatt.

23.9.1568 i Stavanger (NHD for 1607, side 78) ble Jon Ellingson sokneprest på Bø, - tildømt ”Hoffwog” laksefiske. 8.8.1607 (NHD for 1607, side 78-79) var Jon igjen i en sak om laksefisket.

3.6.1579 (NRR II side 340-341) fikk Jon Ellingson overta Løffre prebende i Stavanger etter Peder Jakopson. 18.3.1588 (Brandrud, 1901, side 38-39), 17.6.1601 til 17.6.1612 (Brandrud, 1901, side 120-121, 172, 181, 186, 198, 199 og 320) var Jon Ellingson oppgitt å være kannik og sokneprest på Bø.

21.3.1603 (Brandrud, 1901, side 139-140) ble kona til Jon Ellingson beskyldt for å være utro med en dreng, og Jon Ellingson selv beskyldt for å motta penger i forlik fra guttens far.

I 1602-04 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte presten Jon en mark i grunnleie til kongen i Stavanger. 9.1.1605 og i 1605-06 eide presten Jon på Bø to par hus i Stavanger som han skattet for.

28.3.1625 (Aurenes, 1953, side 263) er Jon Ellingson død. Han må da ha vært gammel.

Mauritz Nilsson og Vibekke Hansdatter

25.8.1578 (NRR II side 291-292) hadde presten Mauritz Nilsson og hans hustru Vibekke Hansdatter fornærmet og kommet med løgner om Jørgen Erikson. Han ble dømt fra sitt embete og Vibekke ble kakstrøket (pisket). De ble også landsforvist. Beskyldningene må ha vært alvorlige – men de har ikke vært i stand til å bevise det. Vi kan i dag bare gjette hva saken dreide seg om.

Andrei Olson på Øiestad

28.6.1574 (KA- regeste) var Andrei Olson prediker på Øiestad og med i Stavanger domkapittel.

Lauritz Kristenson (Lind) – prest på Klepp og Karen Hansdatter

Lauritz Kristenson ble prest på Klepp etter 1565 (DN VI nr 803). 21.3.1576 (Brandrud, 1901, side 11) er Lauritz Kristenson soknepresten på Klepp - med i domkapitlet. Han var da trolig kannik. Vi møter så Lauritz Kristenson som kannik og prest på Klepp 18.3.1588 (Brandrud, 1901, side 38-39), 19.6.1590 (Brandrud, 1901, side 54), 2.8.1599 (NHD for 1599, side 235-238), 14.3.1601, 25.11.1605 og 15.8.1611 (Brandrud, 1901, side 119, 152 og 203). Fra 14.3.1601 (Brandrud, 1901, side 119) er han også omtalt som prost på Jæren.

27.2.1612 (Kiellands samlinger pakke 3) måtte Lauritz Kristenson stille med en soldat til krigen mot Sverige. Lauritz Kristenson er nok død omkring 1612. 6.3.1615 (KA, regeste) var Lauritz Kristenson omtalt som død. Enka Karen Hansdatter kjøpte da tre spann korn i Tjøtta på Klepp. Vi finner likevel at presten Lauritz på Klepp betalte grunnleie til kongen for en tomt i Stavanger fra 1612 til 1616. De siste årene kan det da være at enka betalte.

Rasmus Otteson – sokneprest i Torvastad

4.6.1579 (NRR 2, side 343) fikk Rasmus Otteson - sokneprest til Torvastad, løfte om det første ledige prebendet i Stavanger.

Palle Kristenson - prest på Rennesøy

3.6.1579 (NRR 2, side 341) fikk Palle Kristenson overta Stenberg prebende i Stavanger etter Anders Jensson som var død. Palle Kristensen var prest på Hausken på Rennesøy.

Det har vært gjettet på at Palle Kristenson kan ha hatt sønnen Kristen Palleson Trane. Når Kristen Palleson hadde navnet Trane, og om faren ikke hadde det navnet kan det være at faren var gift med ei i Trane-familien. Det blir likevel spekulasjon. Det er ingen kjente kilder som knytter ham til Trane-familien!

Peder Pederson – sokneprest til Vikedal og Gjertrud Pedersdatter

2.6.1579 (NRR 2, side 340) fikk Peder Pederson løfte om det første ledige prebende i Stavanger. Omkring 1590 (Rostrup med flere, 2001, side 96) hadde Peder Pedersen Steinberg prebende. 19.6.1590 (Brandrud, 1901, side 54) var Peder prest i Vikedal.

3.12.1578 (Brandrud, 1901, side 468) leide domkapitlet ut en grunn på Grimsageren til presten Peder Pederson i Vikedal. Den lå nord for Østen Jonsons sjøbod. Peder og hans hustru Gjertrud skal ha det i sin livstid uten avgift. Peder Pederson hadde gitt sagbord for å ferdigstille kapitelshuset. 13.9.1613 (Kielland samlinger pakke 2) og omkring 1620 (Hodne, 1986, side 73) hadde Gjertrud i Vikedal fortsatt grunnleie av eiendommene på Grimsåkeren.

11.4.1589 (Kiellands samlinger pakke 2 og KA regeste) leide domkapitlet ut en tomt på 28 norske alen * 28 norske alen på Skagen til Peder Pederson. Peder Pederson var prest i Vikedal og gift med Gjertrud Pedersdatter.

Peder Pedersen døde i 1603 (Rostrup med flere, 2001, side 96).

Kristen Pederson - prest i Sola

Han kom fra Lund prestegjeld før han kom til Sola som prest. Han bodde først på Håland, og flyttet så til Jåsund. 14.4.1599 hadde han en hustru, men hun ble ikke navngitt.

6.3.1588 i Stavanger (Erichsen, 1903, side 239) solgte Jørgen Knutson en grunn til presten Kristen Pederson. Den lå i 1640 opp til Kristen Trane (dy)s og hustru Anne Jensdatters grunn, som de selv bor i. Eiendommen lå ved Torvet – på Skagensiden.

12.6.1591 (Tjelta, 1980, side 587) fikk Kristen Pederson kongens del av korntienden i Sola sokn. 18.6.1593 (Brandrud, 1901, side 64) var Kristen prest i Håland sokn (Sola).

23.9.1594 (Brandrud, 1901, side 74) fikk presten Kristen Pederson på Jåsund tre daler i bot for ikke å holde helligdag. 17.6.1596 (Brandrud, 1901, side 83) ble Kristen på Jåsund innstevnet for ikke å besøke syke. 17.6.1597 (Brandrud, 1901, side 90 og 105) ble det klaget fra Sola på Kristen Pederson for å forsømme sitt embete på grunn av fyll. Kristen Pederson ble fradømt sin stilling av domkapitlet. Kristen Pederson har nok så anket saken inn for Herredagen. 30.5.1599 (NHD for 1599, side 40) ble det hevdet at Kristen Pederson hadde vært usømmelig sammen med Margrete vever. Han hadde ikke preket på helligdager, ikke besøkt syke, drukket tett, tist på prekestolen, sølte sakramenter på golvet og skjelte ut folk fra prekestolen. Kristen Pederson ble endelig avsatt av Herredagen.

Kristen hadde da tydeligvis bosatt seg i Stavanger. Han er likevel ikke omtalt i skattelista i 1602, og kan da ha dødd i pesten i 1599 eller 1600.

Hans Mikkelson, Jørgen Jørgenson og Kristen Hammer

28.6.1587 (Elgvin, 1956, side 447) fikk Hans Mikkelson Kolsnes og Overvatne prebender. Hans Mikkelsen var skriver for Christoffer Valkendorf (Riksarkivet, Jordebok, ca 1590).

1.8.1598 (NRR III side 542) fikk Jørgen Jørgenson som kongelig renteskriver brev på Kolsnes og Overvatne prebende i Stavanger etter ”afgangne” Hans Mikkelson.

23.10.1598 (NRR III side 553) fikk Kristen Hammer som kongelig renteskriver - brev på Kolnes og Overvatne prebende i Stavanger etter Jørgen Jørgenson.

Gummarus (Gunnar?) Mikkelson

I november 1590 (Lange, 1852, side 85) ble en Gummarus Michaelis fra Stavanger (bispedømme?) immatrikulert ved Universitetet i Rostock. Vi kan kanskje gjette på at han er født omkring 1565. Det er trolig Gunder Mikkelson som var sokneprest i Skjold i 1612 (Thrap, 1899).

Jens Svan og Anne Lauritsdatter

15.2.1596 (Brandrud, 1901, side 83) møtte presten Jens Svan i domkapitlet. Han klagde på sin kone Anne Lauritsdatter. Da han dro til Danmark hadde hun reist fra Stavanger til Bergen, og vært utro med en svensk degn som het Oluf Tomasson.

Vi kan ikke se bort fra at Jens Svan i 1596 og Jens Severinson/Søfrenson i 1599 var samme mann. En annen mulighet er Jens Matsson som 17.6.1601 (Brandrud, 1901, side 120-121) var medhjelper til domkjerka. I 1602-1613 (Kiellands samlinger pakke 3 og NRA, byregnskaper) betalte Jens Matsson leding i Stavanger. Jens Matsson er ikke oppført som prest.

Jens Severinson og Jens Søfrenson

12.1.1599 (Brandrud, 1901, side 102) var presten Jens Severinson i Stavanger.

14.4.1599 (NHD for 1599, side 37) var presten Jens Søfrenson medtjener i Stavanger. Det kan ha vært samme mann.

Koll-slekten

Navnet Koll er brukt allerede i sagalitteraturen. Koll-slekten er behandlet av flere personer gjennom årene. De viktigste bidragene er nok fra Steinnes (1925, 1949 og 1950), Finne-Grønn (1926), Velde (1957), Balle (1988) og Næss (2001a). Jeg har i stor grad bygget på deres arbeider.

Vi ser at enkelte blir gitt tilnavnet Koll etter sin død. De har ikke brukte navnet selv. Årsaken kan være at det var et kallenavn – som en kanskje ikke likte selv? Ordet ”koll” betyr skalle eller skallet (Steinnes, 1925). Det å være skallet er ofte arvelig, så når en har personer som er skallete, så kan det også være et indisium på at de er i slekt, men da bare sammen med andre indisier.

Tore Torkelson Koll – lagmann i Stavanger

19.8.1458 i København (DN XVI nr 200) utnevnte kong Kristian (I) Tore Torkelson til ny lagmann i Stavanger. Det var biskop Sigurd som hadde underrettet kongen om at den forrige lagmannen var død. Vi kjenner ikke selve brevet, men det er ikke urimelig at biskop Sigurd samtidig foreslo hvem som skulle bli den nye lagmannen. Tore Torkelson var da over 30 år gammel. Vi kan gjette på at han var født omkring 1420.

15.1.1462 i Arnegård i Stavanger (DN IV nr 952) var Tore Torkelson lagmann i Stavanger.

Vi møter ham så i flere dokumenter som lagmann: 1463 på et ikke oppgitt sted (DN XXI nr 543), 18.6.1472 i Arnegård i Stavanger (DN XVIII nr 94), 19.6.1472 i Arnegård i Stavanger (DN IV nr 972), 21.6.1479 i Arnegård i Stavanger (DN IX nr 377), 20.6.1482 i Krigen i Stavanger (DN II nr 920), 8.4.1483 i Lødebek (DN IV nr 994) og 17.6.1490 (DN IV nr 1008).

25.7.1489 i København (DN II nr 955) velger Norges riksråd - med blant annet biskop Eiluf i Stavanger og Tore Koll lagmann i Stavanger, kong Hans’ sønn – Kristian - til konge i Norge etter hans fars død.

Figur 53: Tore Torkelson seglmerke fra 1489 slik det er gjengitt av Velde (1957, side 122) og av Erichsen (Stavanger byarkiv, PA 110, pakke 20, side 233). Seglet har vært tolket som en stjerne over en rose. Seglet fra 1462 er så utydelig at Asgaut Steinnes beskriver seglmerket som ”en mindre klatt over en større”, og som knapt kan tolkes som en stjerne over en rose.

27.9.1492 trolig i Stavanger (DN VI nr 615) er Evind Evindson og Tore Torkilson vitner. Det er usikkert om dette er Tore Koll. I så fall har han blitt avsatt eller gått av som lagmann.

Uansett ville han på denne tiden ha vært gammel. En annen problemstilling er at Tore er omtalt etter Evind Evindson, som da må ha vært enda eldre eller ha en høyere rang. Evind Evindson er så vidt jeg kan se - ukjent ellers, men vi skal se at navnet Eivind blir brukt i Koll-slekten.

Vi ser at de fleste dokumentene er satt opp i Arnegård i Stavanger. Det er rimelig å tro at Tore Torkilson Koll bodde på Arnegård. Vi ser at omkring år 1600 eide kongen en del av Arnegård. Som kongens mann er det ikke urimelig at Tore bodde på en tomt eid av kongen. Tore Torkilson er den eneste lagmannen på 1400-tallet som vi vet laget dokumenter på Arnegård, så det er nok lite trolig at Arnegård bare var et kontor for lagmannen. Lagmannen Morten Nilsson laget også dokumenter på Arnegård på sluttet av 1500-tallet.

5.4.1322 er Torkild Koll med og utsteder et brev i Stavanger (Steinnes, 1925, side 4 og Velde, 1957, side 122). Torkild er en mulig kandidat til å være oldefar til Tore Torkildson Koll, men jeg har ikke gjort noe forsøk å lete etter mulige mellomledd.

Torger Koll

8.4.1757 (Finne-Grønn, 1926, side 254) ble det opplyst at den eldste odelsmannen på Nesse i Nedstrand var Torger Koll. Han var første mann i en opplistet slektslinje på sju generasjoner. Om han har levd og når vet vi ikke noe om. Erfaringer med andre slektsopplysninger fra 1600- og 1700-tallet som går langt bakover, er at en må være svært forsiktige med å tro på dem. Det kan også være at en her har ment Torkild Koll og ikke Torger Koll, men uansett kan vi ikke vektlegge denne opplysningen.

Eivind Pederson Koll – kannik i Stavanger

29.3.1533 (DN XXII nr 237) skriver kannikene i Stavanger at de ikke er enige med Eske Bille om at Hoskuld har sviktet kong Fredrik. Kanniken Even drar med brevet til Bergen. 12.4.1536 (DN XXII nr 286) og 28.5.1536 (DN XXII nr 298) var Even Pederson kannik.

31.1.1553 (NRR 1, side 171) fikk Rasmus Toreson på Avaldsnes prebendet og kannikstillingen i Stavanger etter presten Eivind. 13.7.1569 (NRR 1, side 628) skriver kongen at Rasmus Tordson sokneprest til Skare og Torvastad for noen år siden fikk en kannikstilling i Stavanger etter presten Eivind Koll. Kongen krever nå at Rasmus også skal få inntektene.

Det er ikke helt sikkert, men det er rimelig antakelse at Even Pederson og Even Koll var samme person. Even Pederson var en katolsk prest. Even Koll var prest etter reformasjonen. Det er likevel ikke urimelig at Even Pederson har fortsatt som prest også etter reformasjonen. Navnene Even, Evin og Eivin ser en brukt om hverandre.

Karen Koll og Trond Sigurdson

I henhold til Bergs gamle stamtavle (Meidell, 1942, side 14) var Karen Koll gift med Trond Sigurdson. De hadde sønnen Kristoffer Trondson på Seim i Kvinnherad.

Siden Fartegn Matsson bodde på Seim i 1519, har Steinnes (1942, side 330) gjettet på at enka (Karen Koll) til Trond Sigurdson giftet seg med Fartegn Matsson. Meidel (1942, side 14) mente i stedet at Trond Sigurdson var gift med ei søster til Sigurd Matsson på Talgje.

Finne-Grønn (1926, side 254) mente at Karen Koll av Nesse var død i 1565. Steinnes (1942, side 330) mente at hun var død før ca 1535, da Fartegn Matssons sønn Samson Fartegnson ble født. Karen Koll er ikke kjent fra samtidige kilder. Om Karen Koll har levd vet vi ikke, heller ikke hvem hun i så fall var gift med eller når hun levde.

Olav Eivindson Koll på Indre Nessa

I 1519 (NRJ II side 450) bodde en Olav på Indre Ness (Nessa) i Nedstand. Han betalte ni lodd sølv i skatt.

27.7.1530 på Hesby på Finnøy (DN XXII nr 159) kunngjør Nils Klausson lagmann i Stavanger og 21 lagrettemenn at Henning Balhorn har ført fram en fange som har hatt seksuell omgang med ei ku. Han ble dømt til døden. Mellom lagrettemennene var først Sivert Matsson på Talgje, så Ola Evindson på Nessa og så 19 andre. Ola Evindson må ha vært over 30 år gammel for å være lagrettemann. Olav Eivindson var altså listet som nummer to av 21 mann. Det tilsier at han var av de aller eldste eller at han var av høyere rang enn de fleste. Sivert (Sjur) Matsson var væpner (Velde, 1957, side 219). Vi kan også se for oss at Olav Evindson hadde en lavadelstittel – på samme måte som sønnen Peder Koll. Her er da Olav Evindson trolig listet langt framme ut fra stand og ikke alder.

19.4.1534 (Kurseth, 1985, side 55-56) nevner biskop Hoskild i et brev til Eske Bille en sak mot Olav Koll (”Kool”), men uten videre opplysninger. Det er ikke urimelig, men likevel ikke helt sikkert at det var Olav Eivindson. I 1535 (Seip, 1936, side 70) var Oluf Koll en av sveinene til erkebiskopen, men er der utstrøket med opplysningen: hvil i fred. Så vi kan gå ut fra at han døde i 1535.

I 1563 (NLR III side 41 og 47) skattet Liva på Indre Nes tre daler for halvparten av sitt jordeie. Hun har da eid gårder som ga seks pund i landskyld. Liva var da enke eller fraskilt. Det kan ha vært Liva Olavsdatter, men det kan også ha vært en annen Liva. En mulighet er at hun var enka etter Olav Eivindson Koll. Vi finner både Liva på Indre Nesse og Åge på Hebnes som jordeiere i 1563. Det er da ikke urimelig at Åge i 1563 var gift med Liva Olavsdatter, og at Liva på Indre Nesse var enka etter Olav Eivindson,

5.4.1624 (Næss, 1977, side 255) var det en åstedsprosess om Midt-Kvam i Nedstrand. Erik Byre, Knut Dalve, Jakop Øvrebø og Jon Tøtland framla et byttebrev fra deres mor Oline Koll og hennes brødre. Det ble videre framlagt (Næss, 1977, side 260) et dokument fra 1438 der Evind Anbjørnson kjøpte to månedsmatabol i Midtkvam. Det ble videre opplyst at Liva var datter til Olav Eivindson, som var sønn til Eivind Arnbjørnson.

Skal vi forsøke å finne tilbake til eiendommene som Olav Eivindson (Koll) kan ha eid, må vi se på hva barnebarna eide. Det de eide kan være arv i Koll-slekten, men også kjøpegods, pantegods eller arv fra svigerforeldre. Om en tilbakefører alt jordegods barnebarna eide til Olav Eivindson, så blir det feil. En farbar vei er å se hvilke eiendeler som minst to av barna til Olav Eivindson kan ha eid i. Jeg har i hovedsak tatt utgangspunkt i skattelista fra 1617, men også tatt med opplysninger fra tingbøkene. Sammenstiller vi dette kan vi kanskje føre tilbake til Olav Eivindson på Nessa blir det disse eiendelene: Fisket i Yrkesvågen i Skjold, Dalve i Nedstand, Indre Nessa i Nedstrand, Tjøssem, Midkvam i Nedstrand, Hove i Sandnes og Lindanger i Skjold. Det er fristende å ta med en del andre eiendommer – som Store Nessa i Nedstrand, men vi mangler en metode for å gjøre det, uten at usikkerheten blir for stor.

Eivind Arnbjørnson

5.4.1624 (Næss, 1977, side 255) var det en sak om Midt-Kvam i Leiranger. Det ble framlagt (Næss, 1977, side 260) et dokument fra 1438 der Eivind Anbjørnson kjøpte to månedsmatabol i Midtkvam. Det ble videre opplyst at Liva / Oline Koll var datter til Olav Eivindson, som var sønn til Eivind Arnbjørnson.

12.3.1440 i Hesby (DN XXI nr 384) var Jens Benktson, lagmann i Ryfylke, Samson Filippusson og Eivind Arnbjørnson vitner. Eivind Arnbjørnson er her listet sammen med lagmannen og ombudsmannen (fogden?), men han er listet sist og har lavest rang.

6.2.1450 uten at sted er oppgitt (DN XXI nr 459) var det et arveskifte mellom Sigborg og Ingeborg Eivindsdøtre. Det ble listet opp eiendeler – løst og fast - som ble skiftet mellom dem, blant annet Yrkevågen. Disse to dokumentene blir brukt i 1687 og 1688 for vise Koll-slektens retter til fisket. Det et er rimelig å tro at personene i de to dokumentene var forfedre til Olav Eivindson eller hans kone. I det korte sammendraget er det ikke utrykkelig sagt at det bare var de to kvinnene som deltok i skiftet, så det kan ha vært flere. Det er rimelig å tro at det her var skifte etter en av eller begge deres foreldre. Når dette er en eiendel som senere var i Koll-slektens eie – så er det rimelig å tro at dette var skiftet etter Eivind Arnbjørnson.

30.9.1400 i Øverland (DN XXI nr 218) makeskifter Astrid Bjarnesdatter bort ei halv notstø i Yrke til Omund Endreson. Det er den eiendelen som var med i skiftet senere mellom Sigborg og Ingeborg Evindsdøtre. En mulighet kan være at Omund Endreson var svigerfar til Eivind Arnbjørnson, men det kan også være kjøpegods. Om en vil granske Eivind Arnbjørnsons øvrige forfedre, kan en få ideer ut fra hypotesene til Balle (1988).

Mellom Eivind Anbjørnson og Olav Eivindson

Vi kan se for oss at Eivind Arnbjørnson var født om lag 1390 og døde i 1450. Han kan ha hatt døtrene Sigborg og Ingeborg. Olav Eivindson kan vi se for oss ble født 1490-1500. Siden de begge er vist til i senere dokumenter fra Koll-slekten, er det ikke rimelig å tro at de var i nær slekt og at Eivind Anbjørnson var blant forfedrene til Olav Eivindson. Balle (1988, side 123) mente at det kunne mangle noen ledd mellom Olav Eivindson og Eivind Arnbjørnson, mens Velde (1957, side 124) lar hver person bli svært gamle. Etter min vurdering er nok Balle sin konklusjon den riktige. Med et så stort tidsspenn i fødselstidspunktene er det rimelig at det er to ledd i mellom. Hvem er det så som skal være mellom dem? Det kan være to menn, to kvinner eller en mann og en kvinne. Vi ser ikke at Eivind Arnbjørnson brukte Koll-navnet. Det kan være at Koll-navnet er kommer inn ved at Sigborg eller Ingeborg Eivindsdøtre var gift med lagmannen i Stavanger Tore Torkildson Koll. Det gir også en rimelig forklaring på hvorfor flere av barnebarna til Olav Eivindson hadde eiendommer på Jæren. Den store eiendomssamlingen i Nedstrand kan komme fra Eivind Arnbjørnson. Tore Koll kan med bosted i Stavanger ha kjøpt eiendeler på Jæren, eller det kan være arvegods.

7.2.1467? – syvtallet er usikkert (DN VI nr 563) selger Gunnar Einarson en del av Hoge i Jelsa. Vitner er Torgrim Bergulfson, Enner Sigurdson, Bottolf Tollefson, Hans Lavranson og Even Anbjørnson. Even er listet sist av vitnene. Even Anbjørnson er da den yngste av dem. Balle (1988) mente at dette kunne være Eivind Arnbjørnson fra 1438. Etter mitt skjønn er det neppe samme mann som var i voksen alder i 1438. Denne Even må være over 30 år gammel. Ut fra rekkefølgen på lagrettemennene vil jeg tro at han er født omkring 1430.

Lagmenn

De lagmennene som vi kjenner fra Stavanger er listet i tabellen nedenfor:

Navn	Periode
Torbjørn Toraldson Erik Gunnarson Gard Toreson - se Gard-familien Jønes Benktson Erik Torgilson Tore Torkelson Koll - se Koll-slekten Larens Pederson Nils Klausson Grønn - se Grønn-familien Laurents Hansson Nils Jensson Jens Pederson skriver Kristoffer Nilsson Grønn til Harestad - se Grønn-familien Daniel Olson Kosmos Arildson Hans Teiste til Fet Morten Nilsson	1392-1402 1408-1419 1423 1434-1444 1446-1458 1458-1490 1492-1523 1529-1550 1554-1557 1557-1559 1561-1564 1565-68 og 1568-1576 1568 1578-1585 1585-1591 1591-1601

Torbjørn Toraldson

21.6.1392 i Stavanger (DN IV nr 604), 23.6.1392 i Stavanger (DN IV nr 606) og 16.6.1402 på Foss (DN V nr 419) var Torbjørn Toraldson lagmann i ”Ryghia fylki.”.

Utenom disse dokumentene er han ukjent.

Figur 54: Seglmerket til Torbjørn Toraldson 21.6.1392 og 23.6.1392 (Huitfeldt-Kaas, 1902, nummer 1186)

Eirik Gunnarson

20.1.1408 i Stavanger (DN I nr 614) erklærte lagmannen Eirik Gunnarson i Ryafylki i samråd med biskop Håkon i Stavanger, hvem som var arvinger etter fru Katarina Knutsdatter.

Vi møter ham så i forbindelse med eiendomshandel. 12.4.1418 i Vikedal (DN IV nr 805) selger lagmannen i Ryfylke Eirik Gunnarson tre månedsmatabol i Håland i Vikedal til Asbjørn Gunnarson. Eirik hadde kjøpt det av Raude i Arneøy. 3.9.1419 i Stavanger (DN III nr 648) selger Torkel Torlakson med samtykke fra sin kone Gunhild sin gård Skeie på Hundvåg, til lagmannen i Ryfylke Eirik Gunnarson. 30.4.1444 Utstein (DN IV nr 892) stadfester abbed Henrik av Utstein abbed Erlends salg av gården Krigen i Stavanger til lagmann i Ryghiafylke Eirik Gunnarson.

De kildene vi har om Erik Gunnarson er i seg selv utilstrekkelige til å kunne si noe særlig om ham. Torbjørn Toraldson er den siste kjente lagmannen før Erik Gunnarson. Han var lagmann i 1402. I 1423 hadde Gard Toreson overtatt som lagmann. Erik Gunnarson kan da ha vært lagmann i hele perioden fra 1402 til 1423, men vi kjenner ham bare omtalt som lagmann i perioden 1408 til 1419.

Det har vært gjettet på (Helle, 1975, side 152) at Erik Gunnarson var far til biskopen i Stavanger Gunnar Erikson og kanniken i Stavanger Olav Erikson. De var senere eiere av Krigen som Erik Gunnarson kjøpte. En slik antakelse er rimelig. Det kan være at Erik Gunnarson bodde på Voss eller i Hardanger før han kom til Stavanger - se under Olav Erikson.

Jønes Benktson

Vi møter Jønes Benktson som lagmann i Stavanger 25.9.1434 i Nedenes (DN XXI nr 351), 17.4.1436 i Stavanger (DN IV nr 861), 12.3.1440 i Hesby (DN XXI nr 384), 22.7.1440 i Oslo (DN IV nr 878) - Jønes Benktson er omtalt som nummer to at fire lagmenn – han var da den nest eldste av lagmennene, 22.8.1440 i Oslo (Taranger, 1912, side 188) og 10.12.1444 i København (DN I nr 790). 23.3.1446 (DN VI nr 498) var det kommet en ny lagmann i Stavanger.

31.3.1456 på Austrått (DN III nr 834) ble det vist til en dom i riksrådet i 1450. Mellom de som dømte i 1450 var Jøns Benktson - som hadde vært lagmann både i Stavanger og Tønsberg. I årene 1457-1458 (Helle, 1982, side 852) var Jønes Benktson lagmann i Bergen. Jønes Benktson var da altså lagmann både i Tønsberg og Bergen, etter sin periode i Stavanger.

Eirik Torgilson

Vi møter Erik Torgilson i noen ganske få saker som lagmann. 23.3.1446 i Vansyn (DN VI nr 498), i 1453 (Kiellands samlinger pakke I-1 side 22 – uten kildereferanse) og 19.1.1458 i Skara (DN III nr 842).

Figur 55: Tegning av seglet til lagmannen Erik Torgilson i Stavanger i 1458 (Sollieds våpenbok VI nr 51). Det samme seglmerket er tegnet av Terkel Klevenfeldt (DRA), men med en slags ramme rundt skjoldet. Rundt ramma står det der ”s : erik : torgillccon”.

19.8.1458 i København (DN XVI nr 200) underretter kong Kristian (I) innbyggerne i Stavanger lagdømme om han hadde utnevnt en ny lagmann. Biskop Sigurd hadde innberettet at deres lagmann var død.

Larens Pederson

17.6.1490 (DN IV nr 1008) er Tore Torkildson Koll omtalt siste gang som lagmann i Stavanger. Larens Peterson har da blitt lagmann en gang mellom 1490 og 1492.

Vi møter så Larens Peterson som lagmann i flere dokumenter: 7.9.1492 muligens i Stavanger (DN VI nr 615), i 1492 uten at sted er oppgitt – Asdal? (DN XXI nr 653), 3.8.1493 i Huseby (på Lista) (DN XXI nr 657), 12.9.1499 i Nederstein (DN IV nr 1035), 21.6.1512 i Stavanger (DN IV nr 1058), 19.8.1512 på Sandem (KA regeste), 7.6.1522 i Aukland (DN XXI nr 736) og 1523 (de Fine, 1987, side 86). Det er siste gang Larens Pederson er omtalt.

29.9.1525 (NRR 1, side 7-8) ble Agder skilt ut fra Stavanger, med egen lagmann. Det kan være at det skjedde i forbindelse med skifte av lagmann,

Laurents Hansson

de Fine (1987, side 86) skriver at i 1554 var det en lagmann i Stavanger som ble drept av sjørøvere og fribyttere ved Kvitsøy. Det er plass til en slik lagmann mellom 1550 og 1554, men om dette var et sagn med en historisk kjerne vet vi ikke.

Det er skrevet en god del om Laurents Hansson. Hovedgrunnen er at han samlet og oversatt kongesagaer fra gammelnorsk.

Nicolaysen (NM I, side XXVIII) mente at Laurens Hansson kunne være den Laurentius Johannis Nidrosiensis dioces som studerte i Rostock fra 17.10.1520, men det er usikkert.

Fra 1528 til 1537 var han skriver i kanselliet for kansleren i Krogen (Kronborg) i Danmark (Storm, 1899, side VI). Han omtales da som Lauritz Normann. 30.4.1537 (DN XXII nr 384, NRR 1, side 50 og Danske Magazin IV, side 67-68, jamfør Storm, 1899, side VI) fikk Lauritz Hansson – som en kalte for Nordmann; gården Støle i Etne i forlening uten avgift på livstid. I juli 1548 deltok han i kongehyllingen i Oslo (Storm, 1899, side VI og Skadsem, 1950, side 14). Han kan ha bosatt seg trolig på gården Skaug i Sund ved Bergen, før han ble lagmann i Stavanger (NM I side XV og Storm, 1899, side VI).

Lauritz Hansson var lagmann i Stavanger 5.6.1554 i Stavanger (DN VI nr 782), i 1556 (de Fine, 1987, side 86) og 18.1.1557 (NRR 1, side 208). 18.1.1557 (NRR 1, side 208) ble alle lagmennene bedt om å møte i Bergen 29.7.1557, men det spørs om han møtte for 11.8.1557 (DN XXI nr 1062) hadde Stavanger fått ny lagmann.

16.7.1570 (Storm, 1885, side 398 og 413) skal lagmannen Lasse Hansson i Stavanger ha skrevet et dokument, men dateringen er nok feil! Datoen kan vise til når avskriften av dokumentet ble foretatt. Nilsen (1970, side 15-16) skriver at Laurens Hansson kan være den senere slottsskriveren på Bergenhus, som døde i 1596. Det kan nok heller ikke være rett. Vi ser at i 1537 fikk Laurens Hansson gården Støle i forlening for sin livstid. I 1559 fikk Erik Ormson denne forleningen. Laurens Hansson var nok da død i 1557-59. Kanskje døde han i 1557, og enka i 1559. En annen mulig tolkning er at han ble syk i 1557, og døde i 1559.

Før 1551 (Storm, 1899, side VI-VII) hadde han laget ferdig en sagaoversettelse som han sendte til kongen i København. En lovbok (Erichsen, Stavanger byarkiv, PA, 110, nr 12, side 112 med referanse til Thott fol 1272) er underskrevet i 1551 med ”Lauren: Joan:” (Laurens Hansson). Lovboka omhandler kristenretten, samt mål og vekter. Neste side begynner med Anno 1552 og med en helt annen håndskrift. Denne delen er undertegnet med ”Lau: Jo: Ostmandh”. Flere har ment at Ostmann var Laurens Hanssons etternavn eller tilnavn, mens Erichsen tydeligvis mente at det måtte være to personer.

Nils Jensson

Det er usikkert om den neste lagmannen het Nils Jonson eller Nils Jensson. Ser vi på de kildene hvor han i dokumentet er omtalt som lagmann, så er det bare noen få dokumenter:

a) 11.8.1557 i Bergen (DN XXI nr 1062) ” Niels Jensen”. Dokumentet er likevel bare kjent i en avskrift fra 1718,

b) 2.6.1558 i Stavanger (DN VI nr 791) ”Nils Jonszonn”.

c) 4.8.1558 i Bergen (NM I side 592 og Paus, 1751, side 333) ”Niels Jenssøn”,

d) 20.3.1559 (NRR 1 side 261) ”Nils Jenssøn”,

e) i et udatert dokument (NRR 1 side 125) ”Niels Jonssøn”

Det er noen dokumenter med Jensson og noen dokumenter med Jonson. Det kan heller ikke ha vært to lagmenn – en Nils Jensson og en Nils Jonson. Lagmannen Nils Jensson brukte 2.6.1557 og i 1558 (DN VI nr 791 og Munthe, 1928, side 186) det samme seglmerket som Jens Nilsson til Semeleng. Så navnet til lagmannen er nok da Nils Jensson, jamfør det som står nedenfor.

Figur 56: Seglmerkene til Nils Jonson/Jensson 2.6.1558 (avtegning i KA) og to avtegninger av seglet til sønnen Jens Nilsson til Semeleng (Ødegård, 1931, side 63 og avtegning i KA - segl) fra 10.8.1584.

I 1520-28 (Stillof, 1935, side 170) var det tre brukere på Semeleng i Valdres. En av dem var Nils. Stillof mente det kunne være den senere lagmannen Nils Jensson. Det er lite trolig siden Nils på Semeleng ikke var adelig (Bjønnes med flere, 1994, side 167-168). Det er nok en større sjanse for at han var fra Sogn. Det er bare et kjent dokument som vi kan tro at Nils Jensson har skrevet (DN VI nr 791). Ser vi på ordvalget i dokumentet har han er utstrakt bruk av ”ao”-lyder: ”pao” = på, ”sau” = så, ”frao” = fra, ”dau” = då, ”aor” = år og ”staor”= står. Ao-lyden gjenspeiler nok dialekten. Det er ikke dialektord som knytter ham mot Valdres, men snarere mot Sogn eller Hordaland. Vi kan likevel ikke være helt sikre på at Nils Jensson skrev dokumentet.

de Fine (1987, side 86) skriver at Nils Jonson til Simbling var lagmann i Stavanger i 1530, men det er ikke andre kilder som støtter dette. 1.2.1550 (NHD for 1578, side 117-122) ble det avsagt en herredagsdom om arv, der Nils Jensson trolig deltok – se under Nils Klausson Grønn.

Nils Jensson ble lagmann i Stavanger etter 18.1.1557, - da Lauritz skriver fortsatt er lagmann (NRR 1 side 208). 5.5.1561 er det kommet en ny lagmann i Stavanger. Det er vanlig at lagmennene hadde stillingen ut sin levetid eller så lenge de kunne utøve sin funksjon. Nils kan likevel ha blitt avsatt.

4.8.1557 i Bergen (DN XXI nr 1061) er Nils Jonson omtalt som ærlig og velbyrdig mann. Det vi si at han var adelsmann av fødsel.

I 1567 (NLR V, side 11) eide Østen Jonson og Nils Jensson to jakter. Det kan være at dette er den tidligere lagmannen Nils Jensson. I 1569 (Steinnes, 1942, side 309) er en Nils Jensson omtalt foran Fartegn Matsson med flere som svorne lagrettemenn i Kvinnherad. Det kan være at en av disse er den tidligere lagmannen. Det er i tilfelle siste gang han er omtalt. Det er nok mer trolig at han døde i perioden 1559-1561.

3.5.1581 og 10.8.1589 (Ødegård, 1931, side 62-63) solgte Jens Nilsson til Semeleng to eiendommer i Bergen, som han hadde odel på. Eiendommene lå i Korskjerkesoknet ved Skredderstredet – mellom Halvardkjerka og Bryggesporen. Dette var trolig eid av lagmannen Nils Jensson tidligere. 11.5.1484 (DN IV nr 998) leide en Anders Janson ut en eiendom i Bergen. Ut fra beskrivelsen mente Bjønnes med flere (1994, side 178) at eiendommen kunne være den samme som i 1581 og 1484. Anders Janson (eller Jonson) kunne da være farfaren til lagmannen Nils Jensson. Bryggesporen er et område mellom Bryggen og Korskjerka. Det første som slår en om en leser de to dokumentene fra 1484 og 1581, er at størrelsen på tomtene ikke er like. Lorentzen (1952, side 182-183 og 253) viser også til de to dokumentene og mener at det er to naboeiendommer med forskjellige navn. Bjønnes med flere (1994) legger stor vekt på at det er en kålhage med begge eiendommene, men som Lorentzen skriver flere steder, - var der svært mange kålhager rundt om i Bergen. En kan nok ikke se bort fra at Anders Janson eide to naboeiendommer. En må nok likevel bare se på dette som en hypotese på lik linje med de andre forslagene som er gjengitt av Bjønnes med flere (1994, side 177).

24.6.1592 (Ødegård, 1925, side 64) ble det gjort et forlik i Bergen. Det var mellom brødresønnene Jens Samsonson og Samson Nilsson, om den arv som var etter deres avdøde farfar (“gode far”) Jens Anderson. Jens Samsonson han hadde arvet gården Tandle i Luster etter sin far Nils Jensson. Eiendelen var på to løper smør. Jens Nilsson hadde noen hustomter i Bergen som han hadde solgt (trolig er det de han solgte i 1581 og 1584). Jens Anderson må vi tro har vært eier av deler av Tandle i Luster, Tjugum i Leikanger, Semeleng i Valdres og to eiendommer (en kålhage og en tomt ved Bryggessporen) i Bergen. Laberg (1926, side 607) har gjettet på at Ågot på Tandle i 1563 (NLR III side 135) var enka etter Jens Anderson. Det er mulig, men vi kan ikke se på det som annet enn en hypotese. Det Jens Anderson eide har nok lagmannen Nils Jensson også eid.

Fra en dom som er utstedt en gang mellom 1525 og 1531 (Sollied og Sollied, 1928, side 14-16 og Nilson, 1601, side 75b-76) eller 1525-1531 (Bjønnes med flere, 1994, side 176), fra senere rettsdokumenter, en våpenbok fra 1687-88 (Bjønnes med flere, 1994, side 169 med referanse til Nasjonalbiblioteket i Oslo, håndskriftsamling nummer 597 4º, pag 69, nr 43 - Hirzholms våpenbok) og dokumentene det er vist til over kan en sette opp slektstavlen nedenfor.

Sollied og Sollied (1928, side 28) mente at Nils Jensson kunne ha vært gift med ei som het Lucresita, da navnet er brukt blant etterkommerne. Bjønnes med flere (1994, side 175 – note 37) mente at det ikke nødvendigvis var slik.

Nils Jensson kan ha hatt barna:

a) Jens Nilsson til Semeleng og Sterri. Han er kjent i perioden 1577-1618 (Bjønnes med flere, 1994),

b) Samson Nilsson til Tjugum. Han er omtalt i 1591 og døde i 1612. Han var gift med Inger Kristensdatter (Bjønnes med flere, 1994, side 169),

c) Magdalena Nilsdatter. Hun er oppført som datter til Nils Jensson i det som kalles Hirzholms våpenbok, men er ukjent i andre kilder. Hun er der oppført å være gift med Kristen Trane i Stavanger. Om det er rett må hun ha dødd ung – se under Tranefamilien.

Vi kan nok ikke helt utelukke at vi har omtale av både en Nils Jensson og en Nils Jonson i noen av dokumentene jeg har vist til over. Vi kjenner på Vestlandet også en Nils Jonson (Skak) og en Nils Jonson (Haar) på denne tida (Sollied, 1932, side 281).

Figur 57: Slektstavle for lagmannen Nils Jensson

Jens Pederson skriver

Vi finner Jens Pederson omtalt som lagmann i Stavanger: 5.5.1561 i Bergen (NRR 1, side 312 og NM I, side 454), 11.8.1561 i Bergen (NM I, side 454), 28.3.1562 i Bergen (NM I, side 466), 28.3.1562 (NRR 1 side 337), 8.4.1562 (NRR 1 side 341), 4.8.1562 i Bergen (NM I, side 469), 7.11.1562 (NRR 1 side 363-364 og NM I, side 471) og 30.1.1564 på Bergenhus (Beyer, 1858, side 245-246). 1.6.1564 (NRR 1, side 419) skriver kongen at lagmannsstillingen i Stavanger er ledig.

I 1563 (NLR III side 26) betalte lagmannen i Stavanger Jens Pederson 13 daler og en ort i skatt (50% inntekstskatt).

17.8.1563 forteller Absalon Pederson Beyer (1858, side 224) om Mikkel Jonson som var kannik og sokneprest til domkjerka i Bergen. Da Mikkel kom til Stavanger lå han med Jens Pedersons skrivers søster og giftet seg så med henne. Jens Pederson hadde altså en søster, men vi vet ikke hva hun het. Det kan også være at Jens Pederson var fra Stavanger, men noen høvelig far i Stavanger er ikke lett å peke på.

4.5.1564 (NRR 1, side 411) ble Jens Pederson utnevnt til lagmann i Steigen. Hvorfor Jens Pederson ble flyttet til Steigen i Nordland vet vi ikke. Vi møter så Jens Pedersen som lagmann i Steigen 8.5.1564 (NRR 1 side 416), 15.8.1564 (NRR 1 side 433), 15.8.1564 (NM I, side 473), 7.10.1565 (NRR 1, side 474-475), 21.5.1567 (NRR 1, side 554) – dette kan også være Jens Pederson til Bru og 25.5.1567 (NRR 1, side 560).

7.8.1568 (NRR 1, side 602) ber kongen tre menn om å dømme i striden mellom lagmannen Jens Pederson og Hans Gås – superintendent i Trondheim. 10.8.1568 (Danske magazin, 1752, side 331) skriver kongen at Hans Gås og Jens Pederson hadde skrevet brev til hverandre om innholdet i en bok som Hans Gås hadde skrevet om ekteskapet. Kongen frikjente Hans Gås for anklagene.

19.8.1568 (NRR 1, side 604) skriver kongen at sist riksrådet var samlet i Norge hadde de sendt bud på lagmannen i Steigen Jens Pederson. Da han ikke kom og de ikke visste annet enn at det var med forsett, hadde de avsatt ham og innsatt lagmannen i Stavanger Kristoffer Nilsson i stedet. Jens Pederson hadde så vært hos kongen og fått tilgivelse. Kristoffer Nilsson skulle igjen overta lagmannsembetet i Stavanger. 24.2.1569 (KA-regeste), 29.9.1570 (NRR 1 side 667-668) og 18.4.1571 (Beyer, 1858, side 409) finner vi igjen Jens Pederson som lagmann i Steigen.

19.4.1571 (Beyer, 1858, side 415) skriver Absalon Pederson at Jens Pederson fikk Jens skriver urettmessig hengt. 24.5.1571 (Beyer, 1858, side 423) fikk Gudrun – Jens skrivers enke brev fra kongen om å stevne lagmannen (Jens Pederson). 30.6.1571 (Beyer, 1858, side 430) ble Jens Pederson stevnet til Oslo av rikets kansler. 25.1.1572 (NRR 2, side 6) ber kongen Mats Sheel stevne lagmannen Jens Pederson på grunn av mange klager – til lagtinget i Bergen. Dersom Jens Pederson er uskikket skal Pros Lauritzson innsettes som lagmann. 13.8.1572 (NM I, side 505-510) ble Jens Pederson fradømt stillingen som lagmann. I 1575 (Lauritzson, 1858, side 564) ble Jens Pederson henrettet med sverd - for å ha drevet mye tyranni!

29.7.1561 (Christiansen, 2002, side 58) hadde Jens Pederson et segl med et bumerke og bokstavene ”IP” over skjoldet. Christensen gjengir et foto av seglet. Vi vet ikke noe om hans foreldre.

Daniel Olson og Margrete Olavsdatter på Nesheim

Daniel Olson hadde en svært kort karriere som lagmann. Vi møter Daniel Olson som lagmann i Stavanger i et udatert dokument fra 1568 (Nilson, 1601, side 47) og 6.9.1568 (NM I, 1858, side 494). Han har trolig vært lagmann i den korte perioden Kristoffer Nilsson var lagmann i Steigen - i stedet for Jens Pederson skriver. 23.4.1569 (NRR 1, side 618) fikk Daniel Olson kongens brev på Hopperstad på Varhaug uten avgift. Det kan ha vært en kompensasjon for tapet av lagmannsstillingen, men det kan også ha vært betaling for andre oppdrag han gjorde for kongen. 16.8.1575 i Bergen (NM II, side 79) var Daniel Olson ”af Stavanger” vitne. 25.6.1577 i Oslo (Huitfeldt-Kaas, 1895, side 152) ble Daniel Olson omtalt som opphavsmann til et rykte om Henrik Brokkenhus.

14.11.1579 (Brandrud, 1901, side 21) var Daniel Olson og Margrete - enke etter avdøde Nils Skandelborrig, enige om å gifte seg. De hadde vært forlovet to ganger med hverandre. 18.4.1580 (Brandrud, 1901, side 23) ble Daniel Olson og Margrete igjen forlikte. 6.3.1585 (Brandrud, 1901, side 33) ble Daniel Olson og Margrete Olavsdatter på ”Nessem” (Nesheim) skilt. 9.11.1588 (Brandrud, 1901, side 44-46) stevnet Daniel Olavson sin kone Marite Olavsdatter for å ha forlatt ham fire år tidligere. De hadde så flyttet sammen igjen, men så hadde hun igjen forlatt barn og hus. Kona hadde slått ham og hennes svoger Henrik Blank. Daniel hadde fremmet klager i Bergen, og nå også i Stavanger. Henrik Blank var gift med Anna Olavsdatter på Nesheim (Velde, 1957, side 174).

En Daniel Olson er omtalt som død 14.3.1627 (Jåthun, 1955, side 60). Han var bror til Maglene Olsdatter, som var gift med Erik Jakopson på Byre. Denne Daniel Olson kom da trolig fra Skiftun. Det er usikkert om det er den samme Daniel Olson som tidligere var lagmann i Stavanger.

Daniel Olson hadde altså et ulykkelig ekteskap med Margrete Olavdatter. Steinnes (1956, side 7) skriver at Margrete Olavdatter først hadde vært gift med Olav Lauritsson på Nesheim.

Kosmos Arildson

Det har vært gjettet på at Kosmos Arildson kan ha vært sønn av lagmannen Arild Olavson (Gyldensø) i Oppland og Barbra Teiste. Finne-Grønn (1910, side 8) skrev at det er feil, men at det er mulig at han var sønn av admiralen Arild Olufson (Green). Senere skrev Finne-Grønn (1920, side 34) at Kosmos Arildson kunne være sønn av borgermester Arild Hake og Kirstine Hansdatter i Oslo. Alle varianter er usikre.

Vi kjenner Kosmos Arildson i flere dokumenter fra Oslo og han har nok bodd der før han kom til Stavanger. 16.10.1572 i Oslo (Huitfeldt-Kaas, 1895, side 22) bekyldte Torger Sørum Kosmos for tyveri. Han måtte så bevise det eller unnskylde seg. Trolig ble det det siste! 31.3.1573 i Oslo (Huitfeldt-Kaas, 1895, side 38) hadde Kosmos kjøpt en del av et skip. 27.8.1574 i Oslo (Huitfeldt-Kaas, 1895, side 82) ble en skomaker tiltalt for voldtekt mot Kosmos Arildsons pike Marin Herlofsdatter, men ble frikjent. Pike kan her være både (ste)datter og tjenestepike, men mest trolig det siste. 18.3.1577 i Oslo (Huitfeldt-Kaas, 1895, side 149), 26.6.1577 i Oslo (Huitfeldt-Kaas, 1895, side 153), 23.1.1578 i Oslo (Huitfeldt-Kaas, 1895, side 187) og 29.7.1578 i Oslo (NHD for 1578, side 67) er han omtalt.

23.8.1578 (NHD for 1578, side 136-137) er Kosmos Arildson lagmann i Stavanger. 26.8.1578 (NHD for 1578, side 176) fikk Kosmos Arildson brev på lagmannsembetet i Stavanger.

Vi møter så Kosmos Arildson som lagmann i Stavanger: 14.11.1579 (Brandrud, 1901, side 21), 15. og 16.8.1582 i Bergen (Edvardsen, 1951, side 101), 21.6.1581 (NHD for 1585, side 4), 2.4.1582 (NRR II side 528) og 20.6.1583 (NHD for 1585, side 4 og Langebæk XIV B. Norge 16.).

28.6.1579 (NRR II side 346) fikk Jens Pederson til Bru forleningsbrev fra kongen på Obrestad gård på Jæren, som lagmannen Kosmos Arildson hadde hatt før. Hvorfor han måtte gi fra seg Obrestad er ukjent. 14.8.1580 (NRR II, side 392) fikk Kosmos Arildson forlening på gårdene Bru, Obrestad og Norland (Nærland), samt kongens del av Dirdalsfisket som lagmannen Kristoffer Nilsson hadde sist. Kosmos Arildson fikk da igjen Obrestad som han ga fra seg året før. 26.6.1581 (NRR II side 412) fikk Jens Pederson forlening på Bru og Obrestad etter lagmannen i Stavanger Kosmos Arildson. På ny fikk Jens Pederson til Bru forlening på Obrestad og Kosmos Arildson måtte gi det fra seg. Administrasjonen i København har tydeligvis hatt problemer med å bestemme seg. Vi kan se for oss en brevveksling disse årene, der det ble argumentert fram og tilbake, om hvilken stilling som hadde sedvane eller rett på å ha Obrestad i forlening.

17.6.1584 (Brandrud, 1901, side 31) tilsto Anne Christen Judes under tortur at Kosmos hadde hentet henne til kona. I tillegg hadde en annen kvinne lest over Kosmos’ Tore (kona?). En mann hadde skåret inn fem blodige kors på Tores kropp. 16.3.1594 (Nicolaysen, 1852, side 256) ble det i en trolldomssak i Bergen framlagt et brev av Jørgen Erikson at Anna Knutsdatter hadde gjort ugudelig signing av Kosmos sin hustru i Stavanger. Trolig er det her vist til saken fra 1584.

30.6.1585 (NHD for 1585, side 24-26) stevnet Jørgen Erikson lagmannen Kosmos Arildson for beskyldninger mot ham selv, hans hustru, hustruens mor med flere. Presten i Stavanger Jørgen og andre hadde også kommet med beskyldninger. Beskyldningene ble lagt døde.

24.8.1585 utnevnte kongen Hans Teiste “på Fit” til lagmann i Stavanger (NRR II side 619) etter Kosmos Arildson. Det kan ha sammenheng med saken med Jørgen Erikson, og at Jørgen Erikson har fått Kosmos Arildson forflyttet.

Vi finner så Kosmos Arildson som lagmann i Fredrikstad: 23.7.1591 (NRR III, side 196), 27.6.1592 (NHD tilleggsbok, side 6), i 1592 (Paus, 1751, side 436) og 8.2.1595 (DN VII nr 379).

Hans Teiste til Fet

I 1566 og 1567 (NLR V side 43 og 47) fikk Hans Teiste svennelønn på Bergenhus. I 1575 (Langebæk, XV – med referanse til Rosenholmarkivet) var Hans Teiste deltaker ved en skiftesamling i Kruckowfamilien. Selve dokumentet er tapt. 15. og 16.8.1581 var blant annet Hans Teiste “til Fiidt” på befaring i Bergen (NRR II side 528 og Edvardsen, 1951, side 101). Hans Teiste var altså en adelsmann med Fet (i Luster) som sin setegard. 15.6.1583 (Paus, 1751, side 405) var Hans Teiste til Fet i Bergen.

24.8.1585 (NRR II side 619) utnevnte kongen Hans Teiste “på Fit” til lagmann i Stavanger etter Kosmos Arildson. Vi møter Hans Teiste som lagmann i Stavanger: 25.6.-7.8.1585 (NHD for 1585, side 3-35 og NM II side 104 og 108), 1.10.1585 (NRR II, side 624), i 1587 (Engen, 1963, side 185), 16.1.1588 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571), 18.3.1588 (Brandrud, 1901, side 38-39), 29.5.1588 (Brandrud, 1901, side 40), 25.11.1588 (Tingbok for Ryfylke for 1622, folie 54), i 1589 (de Fine, 1987, side 86) da omtalt som Hans ”Kristi”, 27.4.1590 i Lund (Dahl, 1953, side 119), 26.5.1590 i Stavanger (SAS, O-Diverse, O-0022 - fotokopi), 24.7.1590 (NHD, tilleggsbok, side 73 og NHD for 1599), i 1590 (Myhre, 1997, side 36), 15.1.1591 (NHD for 1599, side 205) og i 1591 (Engen, 1963, side 181).

Figur 58: Seglene til Hans Teiste i 1575 (Langebæk, XV – med referanse til Rosenholmarkivet) og i 1591 (Engen, 1963, side 181).

7.6.1591 ble Morten Nilsson lagmann i Stavanger, da den tidligere var død (NRR III side 180). Hans Teiste døde da mellom 15.1.1591 og 7.6.1591.

Hans Teiste har eid flere lovbøker (Storm, 1885, side 395). I 1589 (Storm, 1885, side 398 med mer) eide Hans Teiste en bok der det står initialene ”IA. 1588” – det kan ha vært Jon Anderson, som var sønn av Karine Teiste og Anders Nilsson skriver på Kroken i Luster. I en annen lovsamling (Storm, 1885, side 54) er det opplyst at Anders Nilsson i Kroken eide boka i 1577. Rett under står initialene ”HT”.

25.6.1585 (NHD for 1585, side 7-8) var det en sak om gården Fet i Luster i Sogn. Samson Engelbretson på “Tønnel” i Vik i Sogn stevnet Hans Teiste “på Fitt” for herredagen for noen odelsbrev til “Fitt”. Da saken ikke var pådømt i en lavere rett før, ble den avvist og sendt tilbake. Vi ser senere Samson som eier av Fet, så han kan ha vunnet saken. I 1594 møtte Henrik Munn i en sak i Bergen på vegne av avdøde Hans Teistes datter i en sak mot Anders Nilsson på Kroken (Bastiansen, 2000). Thomle (1889, side 124, note 3 og 1903, side 122 og 126) skriver at datteren til Hans Teiste het Anna Hansdatter Teiste og var gift med Trond Tordson Benkestokk og senere med Nils Jakopson Friis.

Det er mulig at Hans Teiste var sønn eller brorsønn av Jon Teiste – se Thomle (1889, side 124, note 3 og 1903, side 132-133) og Kvitrud (1998). Jon Teiste var gift med Anna Kruckow. Han kan i så fall ha vært bror til Karen Jonsdatter Teiste – se under Henrik Munn.

Morten Nilsson og Barbra Trondsdatter

Tord Bratt som døde 27.8.1560 (Iversen, 1970, side 5), var gift med Barbra Trondsdatter. Vi må nok da gå ut fra at vi har to som het Barbra Trondsdatter. Begge ser ut til å være fra Gudbrandsdalen. Hougen (1974) mente den eldste var tante til den yngste.

20.8.1571 (Beyer, 1858, side 379) ble den yngre Barbra Trondsdatter fra Gudbrandsdalen forlovet med skolemester Jon Pederson i Bergen. Beyer skrev at hun ”sies” å være søsterdatter til Tord Bratt. 2.9.1571 (Beyer, 1858, side 434) giftet de seg. Hun var av ”de Bratters” folk. Jon døde trolig i 1574 (Hougen, 1974, side 24).

30.9.1578 (NHD for 1578, side 254) er Morten Nilsson fogd i Moss. 13.1.1586 (Nilson, 1601, side 48) var Morten Nilsson fogd i Luster i Sogn. Hougen (1974, side 24 og 1968, side 91) skriver at Morten Nilsson var i tjeneste hos Jørgen Kruckow på Tjerne før han kom til Bergen. Morten Nilsson var byskriver i Bergen i 1588 (Sollied og Sollied, 1928, side 14), 26.9.1589 (MRA II side 128) og 6.4.1590 (MRA II side 133).

23.10.1590 på Arnegård i Stavanger (Balle, 1961, side 33) undertegnet Morten Nilsson et skiftebrev. Morten Nilsson var altså på dette tidspunktet lagmann, men han var ikke utnevnt til lagmann. 7.6.1591 klokka 08.00 (NRR III side 180 og Storm, 1885, side 664) sverget Morten Nilsson lagmannseden på Akershus. Han fikk brev på Stavanger lagdømme da forgjengeren var død. Dagen etter (Johnsen, 1929, side 105) var han som adelsmann med på hyllingen i Oslo.

Figur 59: Seglet til Morten Nilsson i 1591 etter avtegning i KA og etter Engen (1963, side 181).

Vi møter så Morten Nilsson som lagmann i en lang rekke saker: i 1591 (Engen, 1963, side 181), 25.9.1591 (NHD for 1599, side 205), 10.5.1592 (Aurenes, 1957, side 211), 28.6.1592 på Sand (Drange, 2000, side 620), 17.8.1593 i Bergen (Bastiansen, 2000), 8.6.1594 (Brandt, 1852, side 340), 20.6.1594 i Stavanger (KA), i 1596 (Brandrud, 1901, side 86), i 1596 (Velde, 1957, side 22), i 1596 (Vigerust, 2000b) – han ble da innkalt til kongehyllingen i København, 13.3.1596 i Arnegård (Tingbok for Ryfylke 2.11.1660), 22.3.1596 i Stavanger rådstue (Brandt, 1852, side 353), 15.6.1596 i Arnegård (KA, regeste), 28.6.1596 i Egersund (KA, regeste), 23.10.1596 i Arnegård (Steinnes, 1951, side 31 og KA, regeste), 20.1.1597 i Stavanger (DN XXI nr 736), 18., 19. og 21.11.1597 (Brandt, 1852, side 338ff), 21.8.1598 (NM 2, side 143), 6.11.1598 (NHD for 1599, side 236), 7.12.1598 (NHD for 1599, side 207), 2-18.7.1599 (NHD for 1599 side 53ff), 6.12.1599 (Brandrud, 1901, side 109-110) og 9.5.1600 (Dahl, 1953, side 119). 2.8.1599 (de Fine, 1987, side 86 og NHD for 1599, side 253) ble lagmannsstillingen delt. Lagmannen hadde også vært byskriver i Stavanger. Borgermesteren og rådet skulle nå ansette en egen byskriver. Det hadde tydeligvis vært en konflikt dem i mellom. Morten Nilsson hadde en skrivestue på Arnegård (KA, regeste).

1.8.1599 i Stavanger (NHD for 1599, side 230-232) var Nils Knutson og hans to stesønner Lauritz og Jens Hanssønner stevnet av lagmannen Morten Nilsson om et ”bulverk” og grunn i Stavanger på 50 alen etter avdøde Hans Lauritsson. 25.3.1600 (Kiellands samlinger) solgte de en grunn og bolverk, hvor Nils Knutsons hus sto - til Morten Nilsson for 36 riksdaler. Morten Nilsson og Nils Knudsen hadde bygd et ildhus sammen. De var naboer.

Mikkel Eskildson skrev til lagmannen Morten Nilsson i Stavanger 18.4.1596 (KA, avskrift). Brevet er skrevet på Halsnøy. Han fikk da ti daler fra Morten Nilsson for husleie. Han omtaler at Morten Nilsson vil vedlikeholde og gjøre huset bedre. Videre viser han til at Peder Trane hadde samtykket i at Morten Nilsson fikk leie en tomt. Mikkel Eskildson ga sitt samtykke, mot at Morten Nilsson betalte grunnleie. Trolig er det her snakk om hus og tomter i Stavanger, selv om det ikke er skrevet direkte. Vi ser også i 1609 (KA regeste) at Barbra Trondsdatter betalte leie til Mikkels sønn Jens Mikkelson.

29.3.1595 (NHD for 1599, side 108-111) gjorde Bernt Færøysk et forlik om gården Amdal med lagmannen Morten Nilsson i Stavanger. 11.7.1599 (NHD for 1599, side 108f) ble Morten Nilsson stevnet for herredagen av Olav Nilsson om Amdal gård. Olav Nilsson tapte.

20.7.1599 og 1.8.1599 (NHD for 1599, side 251 og 232-234) hadde lagmennene Peder Hansson på Steigen og Morten Nilsson en strid om Kokkegrunnen (på Skagen) i Stavanger. 8.8.1607 (NHD for 1607, side 83-85) stevnet Barbra Trondsdatter - enka etter Morten Nilsson, lagmannen i Steigen Peder Hansson for en tomt i Stavanger. 2.4.1595 hadde Kristoffer Grønn blitt spurt om tomta, som Morten Nilsson hadde bebygd, - uten at han visste hvem som eide den. 1.8.1599 hadde Peder Hansson ikke kunnet bevise sin rett til tomta i et tingmøte i Stavanger. Morten Nilssons arvinger vant saken.

Morten Nilsson (Lillehammer, 1987, side 41) skal ha hatt et sagbruk på Jørstad på Ombo.

Morten Nilsson har eid en rekke gamle håndskrifter om eldre norsk rett (Storm, 1885, side 404). Han laget også sine egne lov- og domssamlinger. Steinnes (1962b, side 58) skrev at Morten Nilsson skrev av Erlend Fraks lovbok i Bergen før 1580, så han må i perioden som fogd også vært interessert i lovsaker.

6.4.1601 (NRR III side 629) er Morten Nilsson død. Det ble (NRR III side 635) opplyst at til stillingen hørte det gods, landskyld, leding, tiende, lagmannstoll og andre visse og uvisse renter og inntekter.

I de Fines (1987, side 76) referat fra en sak i 1633 fortalte et vitne at hun gikk til hustru Barbra, som var superintendent Jørgen Eriksens hustru – se videre under Jørgen Erikson.

I 1602 (Bakkevik, side 13) betalte hustru Barbra 2,5 spann i tiende av Skeie. Hun betalte også en daler i grunnleie i Stavanger og åtte skilling av en hage. 24.9.1603 (Brandrud, 1901, side 471) fikk Barbra Trondsdatter - enka etter Morten Nilsson, leie Skeie som tilhørte Krikens prebende. Barbra Trondsdatter hadde altså hatt Skeie før hun fikk dette leiebrevet. 9.1.1605 (Næss og Gundersen, 1971, side 241) betalte hustru Barbra leding for tre par hus i Stavanger, men ikke for seg selv. Hun har nok hatt tre tomter med hus i Stavanger. Hun er ført i ledingslistene for 1604-09. I perioden 1604-31 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte hun også grunnleie til kongen i Stavanger. 9.11.1614 (Kiellands samlinger pakke 2 og KA, regeste) fikk hustru Barbra grunnbrev på en tomt ved Torvet, som hennes hus sto på. 16.11.1617 (Erichsen, 1903, side 168) solgte Barbra Trondsdatter en eiendom Stavanger til Mikkel Glarmester. Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 74) betalte hustru Barbra leie til domkapitlet i Stavanger for en del av Breiavatnet. Hun eide to hus i Bergen (KA, regeste). 27.1.1629 (Erichsen, 1903, side 165) solgte Barbra Trondsdatter en sjøtomt ved Hollenderstredet i Bergen til Rasmus Lauritsson. Hun eide også i Tunnål i Gudbrandsdalen (Hougen, 1974, side 24).

Det kan også være at hun drev med handel. 27.3.1621 (Aurenes, 1957, side 278) stevnet hustru Barbra Orm Bokn for to stuter som han var skyldig hennes avdøde mann. 21.11.1621 (Aurenes, 1957, side 254) stevnet hustru Barbra Trondsdatter Johans Eide (i Idsø og Høle skipreide) for en tønne salt. 20.4.1630 (Gundersen, 1953, side 39) skyldte Anne en tønne malt til hustru Barbra.

31.7.1610 (NRR IV, side 389-390) hadde Barbra Trondsdatter klaget over hvorledes en kvinne hadde blitt pinlig avhørt (torturert) til hun hadde forulempet Barbra Trondsdatters navn og rykte. Da torturen var over hadde hun trukket tilbake tilståelsen. Barbra var så blitt uthengt til spott. Barbra hadde så skrevet til kongen og klaget. Kongen ba nå Jørgen Kås undersøke både trollkvinnens og Barbra Trondsdatters sak.

I 1615 (Hougen 1968, side 99ff) er Barbra Trondsdatter omtalt som ”Barbra Årgunen”. Hougen (1968) har drøftet hvor dette navnet kan komme fra, men en må nok se på det som en rimelig usikker hypotese.

25.10.1632 (Erichsen, 1903, side 184) lot Søren Pederson lese for retten et avkallsbrev på arven etter Barbra Trondsdatter fra arvingers fullmektige Mogens Antoniusson på Eide i Luster, Siver Trondson på Tunål, Peder Trondson på Valbjør og Tord Tordson på Tunål alle i Gudbrandsdalen. Søren Pederson hadde også 24.10.1632 kjøpt en enghage på Marken i Stavanger, som hadde tilhørt Barbra Trondsdatter. Barbra Trondsdatter hadde da tydeligvis ingen livsarvinger. Hougen (1968, side 91 og 1974, side 24) skrev at Barbra Trondsdatter var datter til Trond Trondson og Åse Øysteinsdatter (Bratt) på Tunnål i Lesja.

Både Morten Nilsson og Barbra Trondsdatter var innflyttere. Morten Nilsson kom fra en byfogdstilling i Bergen. Det er da mulig at han var bergenser, men helt sikre kan vi ikke være. Han var sønn til Nils Marteusson (Storm, 1885, side 712) – se under ”enkeltpersoner”.

Vi kjenner bare et barn til Morten Nilsson. 17.3.1592 ble sønnen Samuel Mortenson født (Storm, 1885, side 712). Han var nok død før 1632.

Officialis

Officialisen var (Brøgger, 1915, side 154 og 162) en embetsmann hos biskopen som var rettskyndig. Han var medlem av domkapitlet og dommer i mindre eller enkle geistlige saker. Mer alvorlige saker ble behandlet av biskopen eller av domkapitlet. Stavanger biskopens officialis hører vi alt om 17.6.1451 (DN I nr 817). De vi kjenner navnet på var:

Navn	Periode
Olav Botvidson Gote Peder Hansson Finde	1512 1517-1518

Olav Botvidson Gote

27.10.1478 i Stavanger (DN IV nr 987) skrev biskop Alf (Torgardson) av Stavanger sitt testamente. Han ga presten Olav Gote en sølvskål.

8.4.1483 i Lødebak / Valeberg (DN III nr 941), 8.4.1483 i Lødebek (DN IV nr 994) og 1508 i Bygland (DN V nr 1003) var Olav Bodvitson korsbror i Stavanger.

15.7.1512 i Stavanger (DN I nr 1035) var Olav Botvidson officialis.

Brøgger (1915, side 161) mente at Olav Gote og Olav Botvidson var samme mann, og at han var fra Gotland.

Peder Hansson Finde

I 1510 på Skagen i Stavanger (NHD for 1622, side 160) og 15.7.1512 i Stavanger (DN I nr 1035) var Peder Hansson kannik i Stavanger.

I august 1515 i København (DN VII nr 539) kunngjør Henrik Benediktson - abbed i Utstein, på latin om alle de forfølgelser, som han og hans kloster hadde lidd på grunn av biskop Hoskuld i Stavanger, og som han nå påtaler. Han klager også på Peder Finde (”Petrum dictum
Fynde”).

2.7.1517 i Stavanger (DN IV nr 1074) laget biskop Hoskold av Stavanger, Klaus Jensson erkedegn, Peder Hansson officialis, Orm Ivarson og Jørgen kanniker, en fortegnelse over de hellige gjenstander som var i sankt Svithuns skrin i Stavanger Domkjerke.

10.7.1518 på Sele (DN IV nr 1075) var Peder Hansson officialis i Stavanger.

I 1521 (NRJ III side 281) betalte drengene til presten Peder i Stavanger skatt. I 1522 (NRJ V side 6) betaler Peder Hansson 2,5 mark i penger og 16,5 lot sølv i skatt.

Orm-slekten

I 1839 viste J. Chr. Berg (1839, side 255) en slektstavle der Orm Erikson var oppført å være sønn til en Erik Ormson og hadde en onkel som het Tord Ormson. Tord var kannik i Stavanger i 1485. DAA (1907, side 332) fører væpneren Orm Håkonson som en mulig ættefar, men med et spørsmålstegn etter. Han er kjent i et dokument fra 17.6.1425 i Varbjerg i Danmark. Orm Håkonson er her nevnt som ett av mange vitner i en lang opplisting (Erslev, 1906, side 352). Det er ikke noe her som skulle tyde på tilknytning til Norge. Det kan likevel være at han har hatt et seglmerke som gjør at Repertorium Diplomaticum Degni Danci Mædiævalis i stikkordslista gir ham etternavnet Orm. 19.6.1487 på Lye (DN IV nr 1003) var Tord Ormson kannik i Stavanger.

29.5.1482 på Vossevangen (DRA, Håndskriftsamlingen, 1. Jacob Langebeks samlinger, XIV. B. Norge 12) får vi vite at Erik Tosthason hadde pantsatt Vinje på Voss til Jon Bragha for ei skute. Jon skulle ha landskylden inntil seks kyrlag var betalt. Ormer Eirikson krevde jorda som hans far hadde pantsatt og som nå var innløst. Jon Bragha hadde solgt eiendelen, og Orm Erikson fikk kompensasjon. Velde (1957, side 203) tolker dokumentet som at Erik Torsteinson var far til Orm Erikson. Det er ikke urimelig, men ordet ”fader” kan også vise til farfar eller svigerfar. Erik Torsteinson var åpenbart død på dette tidspunktet. Når han levde vet vi ikke så mye om. Mandag etter påske 1484 (DRA, Håndskriftsamlingen, 1. Jacob Langebeks samlinger, XIV. B. Norge 12) solgte Orm Erikson til soknepresten på Voss Ivar Ormson fem matabol i Vinje på Voss. Årsaken var at prestestillingen alt eide seks matabol i samme gård. Om Ivar Ormson – se nedenfor under Orm Ivarson.

I 1463 (DN XII nr 232) i Munkeliv klosters jordebok er det oppført en innbetaling fra Erik Torsteinson til Munkeliv kloster. Det kan ha vært den samme Erik Torsteinson som er omtalt i dokumentet fra 1482, men det er usikkert. Erik Torsteinson synes å være nesten usynlig i kildestoffet, men kan ha hatt en sønn som er væpner.

Det er usikkert om Orm Erikson på Voss i 1482 var den samme som borgeren og senere væpneren Orm Erikson, som vi senere møter i Stavanger. Steinnes (1952, side 28) skriver at det ikke kan være tvil om at Orm Erikson i 1484 og 1497 er samme mann. Begrunnelsen er at eiendelen i Vinje fra 1482 ser ut til å dukke opp i skiftet i 1497 (DN XXI nr 672). I 1494 i Bergen (DN XXI nr 665) arvet hustru Herborg og hennes søster Gyrid Bårdsdatter Elling Håkonson på Sandven. Mellom det som ble fordelt i skiftet 17.4.1497 på Torsnes (DN XXI nr 672) var 1,5 løp smør og 2 huder i Vinje på Voss. Steinnes (1962c, side 28f) mente at dette var det samme som de fem matabolene i 1484. Det ser likevel ut til at eiendelene i Vinje fra 1484 havnet hos Apostelkjerka i Bergen 6.6.1492 (DN V nr 955 og Leiro, 1964, side 93). Det er unektelig enklest å la Orm Erikson fra 1497 være den samme som i dokumentene fra 1482 og 1484. På grunn av dokumentet fra 1492 har jeg likevel problemer med å bruke kunnskapen (om Vinje) fra skiftet i 1497 som grunngiving. Så er spørsmålet om vi har noen alternativer til Orm Erikson. Vi møter en Orm Erikson 23.8.1489 i Oslo (DN V nr 945) og 14.4.1513 i Vatikanet (DN XVII nr 807) en ”Omerus Erici” – Orm Erikson provisor og økonom ved Nonneseter klosterkjerke i Bergen. Det er nok en stor sjanse for at det er ”vår” Orm, som er omtalt på Voss, men det er også en sjanse for at det var en annen.

18.6.1529 (DN XIII nr 531) skrev Eske Bille at biskop Hoskild Hoskildson og Erik Ormson var frender. I en sak 19.4.1653 om Kårhus i Vats, ble det opplyst at Siver Matsson på Talgje var i slekt med Erik Ormson (Steinnes, 1942, side 311). Hvor nær de var i slekt får vi ikke vite. Vi vet heller ikke nok om Hoskuld eller Siver Matsson sine slekter, til å få informasjon om Orm Erikson slekt.

I mange slektstavler er Orm Eriksen omtalt som Orm Eriksen Orm. Orm blir da brukt som slektsnavn. Det er ikke kjent noen kilder hvor Orm Eriksen brukte dette navnet. Heller ikke noen andre brukte det navnet på ham. Før vi møter Erik Ormson som Erik Orm, var det flere som brukte Orm som etternavn eller tilnavn i Sverige, Danmark og Finland. Den eldste er 5.9.1352 (Kjøbenhavns Diplomatarium, IV nr 14) der vi møter Laurencii Orm. Se ellers webdebatt nr 16872. Det er også en Kætil Orm 4.4.1493 i Bergland i Telemark (DN IX nr 414) og en Knut Orm som var borger i Oslo omkring 1550 (Steinnes, 1962b). Om det er noen som helst sammenheng mellom dem er uvisst.

En annen tilnærming er å se på seglmerker med ormer og seglmerker til personer som bruker Orm-navnet. Vi kjenner seglmerket til en Erik Ormson fra 1473 (Sollieds våpenbok), men hvor han levde vet vi ikke. Han hadde en drage i sitt seglmerke. Jeg kan ikke se at vi uten videre kan knytte ham til de øvrige. I DAA (1907, side 332) oppgir at andre også brukte det samme seglmerket som Erik Ormson. I 1582 skal Henning Olsen og Ulf Ulfson i Båhuslen ha brukt det samme seglmerket som Orm-slekten, men uten hornene på hjelmen. Seglet til Oluf Halvorson og Oluf Anderson er beskrevet 3.1.1504 (DN XXII nr 29 og 30). Så like som DAA omtaler seglene var de likevel ikke. Ellers kjenner vi Knut Orms bumerke (Handegård, 2003), Mauritz Orms seglmerke i Danmark (Petersen, 1886 side 75 nr 893) og seglene til Jon og Svend Orm i Sverige (Raneke, 1982, side 402-403), men ingen av dem er like de vi har på Vestlandet. Vi har ikke nok kunnskap om dem til å si om de var i slekt med Orm Erikson.

Orm Erikson og Astri Ormsdatter

Vi kjenner Orm Erikson i noen dokumenter før 1518. Orm Erikson er omtalt første gang i Stavanger 17.6.1490 (DN IV nr 1008). Lagmannen og fem lagrettemenn stadfestet riktigheten av et dokument. Orm Erikson er listet som nummer to av de fem. Han hadde på dette tidspunktet ikke noen adelstittel. En gang i 1509 (DN I nr 1027) hadde Orm Erikson fått tittelen væpner. Den hadde han trolig har fått mellom 1490 og 1509. Orm Erikson av våpen og hustru Astri Ormsdatter kjøpte i 1510 gården Hana på Sandnes (NHD for 1622, side 160) av Olav Gunnarson. Dokumentet ble laget på Skagen i Stavanger. Dette er det eneste dokumentet som knytter Orm Erikson til noe bestemt sted i Stavanger. Det kan være at kjøper eller selger bodde på Skagen, slik at Orm Erikson kan ha bodd på Skagen. 21.6.1512 trolig i Stavanger (DN IV nr 1058) var væpneren Orm Erikson med og kunngjorde et forlik. 15.7.1512 i Stavanger (DN I nr 1035) var Orm Erikson av våpen vitne da biskop Eilif (Jonson) satte opp sitt testament. Til det siste dokumentet er det opplyst at ”Stumper af 1, 3 og 5 Segl" henger ved. Det vil si at det her er rester av Orm Eriksons segl, men ikke mye.

17.4.1497 på Torsnes i Hardanger (DN XXI nr 672) ble det som nevnt over satt opp et skifte. Gottskalk, - biskop på Hólar på Island, kunngjør et arveskifte foretatt 4.3.1497 mellom ham selv på den ene side, på vegne av hans mor Herborg Bårdsdatter og hans brødre Peder og Guttorm Nikulassønner, og på den annen side Orm Eirikson - borger i Stavanger, og Hans Marteinson på Aga, på vegne av Herborgs søster Gyrid Bårdsdatter og hennes døtre Ingerid, Astrid - Orm Eriksons hustru - og Gudrun - Hans Marteinsons hustru. Skiftet omfattet en rekke gårdparter i Hardanger, Voss, Sunnhordland og Ryfylke. Det er en lang liste med arvedelen som tilfalt Gyrid Bårdsdatter (se Steinnes, 1962c, side 16-22). Det framgår ikke hva Astrid og Orm arvet eller hva de andre arvet, men de har nok fått tredjedelen av arven. Steinnes (1962c, side 23) mente ut fra en vurdering av hvem som senere eide de ulike delene av denne arven, at Astrid (og Orm Eriksen) fikk følgende gårder: Storebrandvik (på Voss), Nesheim (i Vats), Håland (i Vikedal) og Ervesvåg (i Vikebygd). Med grunnlag i dette skiftet kan vi sette opp denne slektstavlen:

Figur 60: Familien til Astri Ormsdatter. Det som står i parentes er fra andre kilder enn DN XXI nr 672.

Figur 61: Slektstavle for Astri Ormsdatter – i hovedsak ut fra dokumentene i 1538 og 1539. Hvem som var far til Orm Ivarson er ikke sikkert, men Ivar Vikingson og Ivar Ormson (Djekn?) er to mulige kandidater.

På Voss i 1538 (DN XXI nr 838) ble Ingrid på ”Lydun” og hennes datter hustru Gyrid spurt av Jens Rikardson om vitner om gården Dagestad på Voss. Ingrid og søstrene Astrid og Gudrun Ormsdøtre samtykte at deres bror presten Ivar, som var prest på Voss, kunne gi Stenvor Brynjulfsdatter så mye han eide i Dagestad. Broren Ivar er ikke omtalt i arveskiftet fra 17.4.1497 (DN XXI nr 672). Trolig betyr det at han var halvbror til søstrene med samme far. Han hadde da ingen retter i skiftet etter søstrenes mor. 1538 er siste gang Astri Ormsdatter er omtalt. Når hun døde vet vi ikke.

Kleppe (1960, side 142) og Steinnes (1962c, side 38) mente at Orm Erikson hadde en datter som var gift med Ivar på Tokheim. Grunnlaget for hypotesen var skiftet i 1497. Ivar på Tokheim har trolig senere eid en del av de eiendelene som ble skiftet i 1497. Da passer det best om en innfører en datter av Orm Erikson som var gift med Ivar på Tokheim. Det kan også være at en del av eiendommene i skiftet senere ble solgt til Ivar på Tokheim.

I 1521 reiste to mann til Stavanger for å fengsle Orm Erikson. De førte ham til Bergen, hvor han ble hengt. Noen beskriver Orm Erikson som en lokal helt mot danskenes undertrykkelse. Hvorfor ble så Orm Erikson hengt?

Henrettelsen skjedde i en periode med flere kriger mellom Danmark og Sverige. Krigen endte foreløpig i mars 1520 da svenskene anerkjente Christian den andre som svensk konge. Krigen berørte Rogaland med krav om soldater og ekstraskatter. I 1518 krevde kongen inn en ekstraskatt på to mark. Det utløste et opprør i Rogaland. I 1519 ble det i Rogaland utliknet en straffeskatt for opprøret mot tomarks-skatten, og 1521 ble det innkrevd en ekstra 10% formuesskatt.

Trolig en gang på høsten 1519 (DN XXII nr 123) satt Jon Eilivson fengslet på Bergenhus. Han var sønn av den tidligere biskopen i Stavanger Eilif Jonson. Han skrev der et klageskriv til kongen. Allmuen i Ryfylke hadde bedt ham om å reise til kongen for å få nedsatt skattene. På veien til kongen ble han arrestert. Han skrev at det kom til vold i striden mellom allmuen og lensherren på Bergenhus - Jørgen Hansen. Han mente likevel at mange brukte mer vold enn ham selv. Han skrev så at Orm Erikson var en forræder! Orm hadde holdt ting og drev bort presten Torkild med våpen og ville slå ham i hjel.

Hvorfor og hvor Orm Erikson holdt ting og hvem Torkild var er ikke åpenbart. Trolig er det presten Torkild fra Stavanger bispedømme, - som i 1519 reiste til Rostock for å studere videre. Trolig har Torkild reist sommeren 1519, slik at hendelsen senest kan ha funnet sted sommeren 1519. Det kan være at biskop Hoskuld sendte Torkild til utlandet på studier for å få ham unna en periode. Han kunne ellers ha vært et brysomt vitne. Samme taktikken med å sende vitner utenlands hadde Hoskuld brukt før - i striden mot abbeden på Utstein. Vi vet også at Hoskild selv hadde studert i Rostock. Eilif Jonson skrev at Orm Erikson holdt ting. Orm Erikson var ikke lagmann, og etter det vi vet heller ikke fogd. I 1520 kan det se ut til at han var byfogd i Stavanger. Som lavadelsmann og byfogd har han nok likevel vært i stand til å få til tingmøter. Uansett ga tingmøtet eller tingmøtene, det som skjedde som følge av tingmøtet, samt brevet fra Jon Ellingson problemer for Orm Erikson. Kongen og lensherrene på Bergenhus har nok nå iverksatt undersøkelser, men prosessen gikk langsomt. Torkild var utenlands og kunne ikke avhøres, og bøndene har neppe vært særlige medgjørlige. Det var heller ikke bare-bare å dømme en adelsmann. Ut fra håndskriften kan en se at brevet fra Jon Eilifson var ført i pennen av en av fogdene til Jørgen Hansson (DN XXII, side 123 – note og Kurseth, 1985). Brevet kan ha vært satt opp med velsignelse eller støtte fra lensherren, men det vet vi ikke. Kurseth (1985) mente at formålet med brevet synes å ha vært å ramme Orm Erikson.

I et brev mellom oktober 1519 og sommeren 1520 (DN XXII nr 126) ba Jørgen (Hansson) i Bergen om at kongen ikke avgjorde striden med biskop Hoskuld i Stavanger før han hadde fått anledning til å forklare seg. Hoskuld hadde da klaget til kongen over Jørgen. Hva striden gikk ut på vet vi ikke. Hoskuld klarte altså i sine første år å legge seg ut med både abbeden på Utstein og med lensherren på Bergenhus. Skal en gjette på en årsak, kan det være henrettelsen av Jon Eilivson, som var sønn til den tidligere biskop Eilif Jonson. Det kan også være knyttet mot saken om Orm Erikson. Orm Erikson var i slekt med Hoskuld, og også var en mektig mann i Stavanger.

Omkring 20.9.1519 (NRJ bind I side 395) ga Orm Erikson en bukk til Jørgen Hansson på Bergenhus. Bakgrunnen for gavene kjenner vi ikke. Det kan være at Orm Erikson ønsket å forbedre et problematisk forhold. 7.9.1520 (NRJ bind I side 558) betalt Orm Erikson inn 83 lodd sølv og 83 mark i penger i skatt. Det var 10% av Orm Eriksons formue. Videre betalte Orm inn seks mark til Bergenhus fra Stavanger. Han fikk igjen to mark til byens (Stavangers) beste. Dette kan tyde på at Orm Erikson var byfogd i Stavanger. I 1520 (NRJ bind I side 608) ga Orm Erikson smør som gave til Bergenhus. Igjen ga Orm Erikson en gave til lensherren på Bergenhus. Lensherren tok i mot gavene, men han tok ikke mot dem personlig. Han førte dem klokelig inn i det offentlige regnskapet på Bergenhus. Vi kan nok se for oss gavene som et forsøk på å blidgjøre lensherren. Vi ser likevel at også før opprøret i 1519 ga Orm Erikson gaver til lensherren. I 1518 (NRJ I side 108 og side 139) ga Orm Erikson to okser til lensherren Jørgen Hansson på Bergenhus.

I 1521 (NRJ III side 107) finner vi i regnskapene at Hans Fynbo og Rikort fikk betaling for å ha fanget Orm Erikson. Jørgen Hansson på Bergenhus har nok da sendte eller bedt de to arrestere Orm Erikson i Stavanger og få sendt ham til Bergen. I en annen regnskapsinnførsel (NRJ II side 633) ser vi at Orm Erikson ble hengt. Kongen (NRJ II side 564-565) tok 50% av det Orm Erikson eide og hans hustru fikk beholde like mye. Klaus Rod - erkedegn i Stavanger og Per Finde - kannik i Stavanger, var vitner ved delingen av boet til Orm Erikson. Når Orm Erikson ble hengt vet vi ikke nøyaktig, men det må ha vært en tid før 8.5.1521.

Alle som har skrevet om Orm Eriksen knyttet ham til protestene mot innkrevingen av ekstraskattene. Benedictow (1977, side 320-321) knytter saken opp mot protestene i Rogaland mot tomarksskatten i 1518. Brøgger (1915, side 233-237) knytter saken opp mot protestene i Rogaland mot krigsskatten i 1519. Tomarkskatten i 1518 var for både Jon Eilifson og Orm Eriksen en svært beskjeden skatt uten noen praktisk betydning. For fattige bønder var nok forholdet annerledes. Vi skulle likevel da ha forventet bønder som sto fram og protesterte, og ikke at to adelsmenn risikerte karrieren og livet for fattigfolk. Dersom årsaken var tomarksskatten så må en tro at protestene bare var et påskudd til opprør mot kong Christian II.

Senhøstes 1519 (Benedictow, 1977, side 322) ble det skrevet ut en 10% ekstra formuesskatt. Innkrevingen av skatten ble likevel ikke gjort før i 1520-21. 7.9.1520 (NRJ bind I side 558) betalt Orm Erikson inn 83 lodd sølv og 83 mark i penger i skatt. Det var 10% av Orm Eriksens formue. Det er mulig at det var utskrivingen av denne formuesskatten som var årsaken til opptøyene. Skattebeløpet for Orm Eriksen var da formidabel i forhold til tomarksskatten i 1518,- så stor at det kunne være rimelig grunn til å reagere. Ut fra tidspunktene for når skattene ble utskrevet, når Jon Eilifson og Orm Eriksen ble straffeforfulgt og størrelsen på skattene er det nok mer rimelig at det var skatten som ble utskrevet i 1519 og ikke tomarksskatten i 1518 som kan ha vært årsaken.

Årsaken til at Orm ble hengt kan en bare gjette seg til, men vitnesbyrdet til Jon Eilifson og kanskje også en del andre vitnesbyrd (Torkilds?), er nok de mest sannsynlige forklaringene. Som adelsmann må Orm Erikson ha blitt dømt av likemenn – av adelsmenn, kongen eller den kongen ga myndighet. Noen dom eller domspremisser kjenner vi likevel ikke. For å se på ulike muligheter har jeg sett på to samtidige saker – mot Jon Eilifson og Knut Knutsen. Jon Eilifsons brev ser ikke ut til å ha hjulpet noe særlig for hans egen del. Jørgen Hansson (DN XXII nr 125) skrev til kongen at Jon Eilifson hadde fått kongens brev på at bare kongen eller den kongen selv befalte skulle dømme ham. Jon Eilifson døde i Bergen (DN I nr 1075). Vi ser at kongen overtok halvdelen av Evjegodset (DN I nr 1075) og i 1519 (NRJ II side 537) ble en del sølv og kobber som Jon Eilifson hadde eid, ført inn som inntekt i regnskapet på Bergenhus. Det er trolig i perioden oktober til desember 1519. Det er da rimelig å tro at han har blitt dømt til døden og henrettet. Knut Knutsen hadde gjort seg skyldig i klanderverdige forhold som høvedsmann (Benedictow, 1977, side 318). Saken ble stevnet inn for det danske riksrådet – selv om Knut Knutsen var norsk. Det ble normalt bare gjort om partene hadde det travelt. I dette tilfellet hadde det norske riksrådet ikke blitt innkalt til møter i perioden 1515-23 (Benedictow, 1977, side 336). Knut Knutsen ble frikjent, men kong Christian II fikk ham likevel halshogd uten rettskraftig dom.

Ut fra erfaringen med de andre sakene må Orm Eriksen da ha blitt:

a) dømt av det danske riksrådet (som Knud Knudsen),

b) av Christian II selv (som Knud Knudsen) eller

c) av dommere utnevnt direkte av kongen (som Jon Eilifson).

Flere framstillinger forteller at lensherren i Bergen - myrdet eller egenrådig sto for henrettelsen av Orm Eriksen. Jørgen var så langt vi vet ikke adelig og kunne ikke dømme Orm Eriksen verken alene eller sammen med andre. Om han sto for henrettelsen har det nok ikke skjedd uten ved dom eller etter ordre fra Christian II. Vi ser også at biskop Hoskuld tidligere hadde klaget til kongen på lensherren. Om Jørgen hadde gjort noe egenrådig må vi forvente å ha funnet bevart klagebrev og forsvarsskriv. Hoskuld forholdt seg så langt vi vet passiv etter Orm Eriksens død.

Orm Eriksons løsøre ble delt mellom kongen og enken. Kongen fikk en lang liste over eiendeler (Nicolaysen, 1880, side 298, NRJ II, side 633, 638, 668-671 og NRJ III side 30). Det var blant annet 7,7 kg sølvtøy, 133 gram gull, 3 rhinske gylden, en ungarsk gyllen, en seglstamp, daggert, kopper, vadmel og penger. 1521 (NRJ II side 638) ble det betalt inn 0,5 voger rots på Bergenhus fra Shetland, som tilhørte Orm Erikson. Trolig er dette landskyld fra en gård, som Orm Erikson eide på Shetland. 8.5.1521 betalte hustru Astrid åtte lodd sølv for halvdelen av en bryggekjel (NRJ II side 566-567). Det siste var nok også en del av boten. Også i 1522 (NRJ III side 475) ble det betalt gods fra Orm Eriksons hustru til Bergenhus. I 1522 (NRJ III side 550) ble det fra regnskapet til Bergenhus betalt en skjorte som tilhørte Orm Erikson, til Mats kapellan for messe til Orm Eriksons sjel. I tillegg må vi nok regne med at kongen tok halvparten av jordegodset etter Orm Erikson.

Orm Erikson og Astri Ormsdatter hadde da trolig sønnen Erik Ormson, og kanskje en datter som var gift med Ivar på Tokheim.

Erik Ormson Orm til Vatne og Valvatne

12.8.1523 i Roskilde (DN VI nr 686 og NRR 1, side 1) tok kong Fredrik (I) Erik ”Wormsen” i sin beskyttelse og forlener ham avgiftsfritt (for leding, landskyld og sakeøre) og på livstid med gården Tjore i Ryfylke. Det er rimelig å tro at dette var Erik Ormson, siden sønnen Erik Erikson fikk den samme forleningen i 1565.

I 1523 (Knudsen, 1836, side 328-329) var Johan Kruckow, Erik Ormson og Trond Benkestokk lensherrer i Sogn. Samtidig ser vi at biskopen i Stavanger hadde forlening til Midtsyssel og Råbyggelaget (Setesdalen). Erik Ormson hadde Vik, Lavik og Årdal skipreder. For det måtte han betale 20 mark og stille med fire soldater. Hvorfor akkurat denne kombinasjonen? De har nok fått disse embetene i forbindelse med valget av ny konge i 1523. Hoskild og Johan Kruckow var med i riksrådet og kunne påvirke kongevalget. Erik Ormson og Trond Benkestokk var derimot ikke med. Når de fikk embeter må det ha vært fordi de har fått det i stedet for noen andre i riksrådet. Det kan være at Johan Kruckow har skaffet Trond Benkestokk hans forlening siden de var i nær slekt, og at biskop Hoskild har skaffet Erik Ormson en forlening ut fra at de var i slekt. Dette vet vi likevel ikke, men Erik Ormson må ha fått hjelp til å få denne posisjonen. For både Erik Ormson og Trond Benkestokk ble æren og gleden av å ha len kortvarige.

I 1525 (Vigerust, 7.11.2002) hadde Erik Ormson de samme forleningene. 26.12.1525 (DN V nr 1046 og 1048 og NRR 1 side 9) hadde Erik Ormson betalt avgifter av len. Erik Ormson var da fortsatt lensherre. Forholdet mellom Vincent Lunge og de tre lensherrene i Sogn ble etter hvert dårlig. Vincent Lunge likte ikke at han ikke også hadde full kontroll over lenene i Sogn, og prøvde å få de andre vekk.

Vincents Lunge skrev til erkebiskop Olav høsten 1526 (DN IX nr 572), at bøndene i Vik i Sogn hadde klaget på Erik Ormson. De ville ikke ha Erik Ormson som deres fogd fordi han ikke holdt loven med stevninger, holdt ting uten lagrettemenn og ikke innkrevd avgifter på rett måte. Erik kan ha oppgitt sitt len, mot å få være fogd der i stedet, men det kan også være et nedlatende ord Vincent Lunge bruker om Erik Ormson. Vincent skriver at han henvender seg til erkebiskopen, fordi Erik Ormson var i erkebiskopens tjeneste. Vincent Lunge var nå storlig forundret over at Erik Ormson klaget over Vincent Lunge. Hadde det ikke vært for biskopen i Stavanger som har gjort ham godt vant og for hans ungdoms skyld, hadde han latt ham avsette uten å stille ham for retten. De neste årene klarer Vincent Lunge også å bli kvitt Trond Benkestokk og Johan Kruckow som lensherrer i Sogn.

18.6.1529 i Bergenhus (DN XIII nr 531) skrev Esge Bilde til kong Frederik (I) at han hadde gitt lagmannsstillingen til en aktet riddermantzmann (lavadelstittel) som er født i Danmark. Videre fortalte han at det i Stavanger bor en ung mann som heter Erik Ormson, og som er frende til biskopen av Stavanger. Han hadde vært hos Eske og bedt om å få lagtingsstillingen. Eske turte ikke å gjøre det, ut fra den situasjon som riket var i. Årsaken var at en lagmann har stor forståelse blant bønder og allmuen.

16.11.1529 i Stavanger (DN X nr 593) skriver Nils Klausson, lagmann i Stavanger til Esge Bilde på Bergenhus. Erik Ormson hadde snakket om en påtenkt reise til Danmark. Nils Klausson ber om at løse rykter om ham ikke blir trodd, før Nils får Eske selv i tale. Erik Ormson hadde altså trolig klaget på Nils Klausson. Vi hører ikke noe mer om saken, men kanskje prøvde Orm å overprøve Eske Billes beslutning om å utnevne Nils Klausson som lagmann. 12.8.1531 (NRR 1 side 26) får Nils Klausson kongens brev på å være lagmann i Stavanger. Nils Klausson hadde da allerede i to år i praksis, vært lagmann. Det kan være at klager fra Erik Ormson og eventuelle støttespillere – med påfølgende undersøkelser har utsatt den formelle godkjenningen fra kongen. Det kan være at Erik Ormson hadde fått et løfte om å bli lagmann i Stavanger – kanskje av Vincent Lunge da han oppga lenene i Sogn. I den aktuelle politiske situasjonen har likevel Eske Bille valgt å gjøre dette annerledes – ved å få inn en danske som han kunne stole helt på.

Vi møter så væpneren Erik Ormson i noen dokumenter: 5.4.1533 (DN XXII nr 239), 6.4.1535 i Stavanger (DN X nr 683), 24.6.1537 i Stavanger (DN XXII nr 397) og 17.6.1562 i Bergen (DN V nr 1134) – i det siste dokumentet omtalt som Erik Ormson til Valvatne. I 1539 i rådstuen i Bergen (DN XXI nr 847) tapte Eirik Ormson i Stavanger en sak mot Jens Rikardson i Dal om gården Dagestad (på Voss).

Figur 62: Seglmerkene til Erik Ormson 6.4.1535 (Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen) og Eline Eriksdatter Orm (Ekkja, 1982). Etter DAA (1907, side 332) var ormene blå i sølv-felt. På hjelmen var det en halvt oppreist blå orm mellom to av sølv og blått delte oksehorn. Hva som er kilden til fargene er uvisst. Videre seglmerke til Anne Eriksdatter Orm (Klevenfeldt, 67 II, diverse våpen nr 93)

I 1554 (NRJ V side 337) fikk Erik Ormson sju tønner korn og tre daler av domkjerka i Stavanger for å levere 800 sperrer til svalene på domkjerka og så mange ”murlege” som det var behov for. Det var siste gang vi hører om Erik Ormson i Stavanger. 13.2.1555 (NRR 1 side 179) er Erik Ormson ført som lensherre – han hadde da en forlening, men uten at det ble oppgitt hvor det var.

Arven etter Magdalena Olavsdatter ble det mange rettstvister om. I et udatert skriv (NRR 1 side 100), men som kan være fra 1547 - stevner Gude Galde: Trond Benkestokk og Erik Mogenson for noe arvegods etter Jomfru Magdalena Olsdatter (Bagge). De stevnes til å møte i retten i Oslo 24.6.(trolig 1548). Sollied (1930, side 163) mente at Erik Mogenson var en feilskriving for Erik Ormson. I 1550 (Berg, 1833, side 385) var det strid mellom Erik Orm og Gaute Galde om gods etter jomfru Magdalena Olsdatter. Det er første gang ”Orm” blir brukt som slektsnavn eller tilnavn. 1. og 2.8.1555 i Bergen (DN XV nr 652) fastsetter Trond Benkestokk, lagmannen, borgermesteren og rådet i Bergen, at Tønne Galde til Nygård, som av Erik Ormson var stevnet i anledning av noe gods etter avdøde jomfru Magdalene (Bagge), om et år skulle møte for retten uten ny stevning med sine bevis på sin brors enke eller hennes barns formyndere. I motsatt fall vil godset foreløpig bli overdradd til Erik Ormson. Tønnes Galde var sønn til Gaute Sveinson Galle (Vigerust, 1999a, side 22). Det kan se ut som om sønnen til Tønne Galde tapte 1556, og at Erik Ormson og Trond Benkestokk satt igjen med hver sin rettskjennelse på at de hadde retter i arven etter Magdalena Olavsdatter. Seg i mellom var de heller ikke enige! 1.6.1556 (Danske Magazin, 1751, side 355) skriver kongen en befaling til Kristoffer Falkendorf på Bergenhus. Erik Orm hadde fortalt at han i lang tid hadde hatt en trette med Trond Benkestokk om jordegods. De skal ha gjort en avtale som Trond Benkestokk ikke har overholdt. Kongen ber Kristoffer Falkendorf om å innkalle partene til et rettsmøte.

11.8.1557 (DN XXI nr 1062) ble det kunngjort et forlik mellom Erik Ormson til Vatne (på Stord) og Trond Benkestokk til Meløy etter en “langsommelig” trette om deling av smørsgodset. Deres sønner hadde også gitt sitt samtykke til avtalen. Det var arv etter avdøde jomfru Magdalena Olavdatter (Bagge). Trond Benkestokk og hans arvinger skal beholde Hananger og Hananger gods på Lista og i Lista len. Smørsgården i Bergen ble delt i to like deler, unntatt det Trond selv bodde på. Erik Ormson på sin hustrues og hans hustrus søsters vegne, skulle ha Værne og Haga på Jæren. Det øvrige godset ble delt i to like deler og fordelt etter loddtrekning, herunder også det færøyske og shetlandske godset. Så får vi en lang liste av gods som er tilfalt de to partene. Dette falt på Erik Ormson, Jon Guttormson, Jon Gauteson, og unge Erik Ormson:

a) Vatne, tre løper smør og tre huder (på Stord),

b) Tindeland, to løper smør og to huder,

c) Stue, et spann smør (på Stord),

d) Litlebø, en løp smør (på Stord),

e) Valvatne, to løper smør og en hud (på Stord),

f) Almose, en løp smør (på Stord),

g) Fogde Saleck, et pund smør (Fuglesalt),

h) Håland, to løper smør og tre huder (i Oppdal sokn),

i) Omeland, to løper smør og en hud, et bukkeskinn (i Oppdal sokn),

j) Søe, en løp smør og en hud (i Oppdal sokn),

k) Helgeland øde, et spann smør,

l) Haukefjord, en løp smør og en hud,

m) Lokne, en løp smør (i Findås sokn),

n) Veflene, en løp smør,

o) Aga, ti tønner korn (i Hardanger),

p) Kvige, tre tønner korn,

q) Kvernen, to tønner korn (på Ogna),

r) Tredjeparten av Husvæg, to tønner korn (på Varhaug),

s) Grefsland, en tønne laks og to huder (i Mandal),

t) Vatne en løp smør (i Agder),

u) Trelmannnes, to huder (i Topdal)

v) Frillestad, to huder (i Agder),

w) Kåste, en løp smør og åtte alen nest (i Tysnes),

x) Fevig, to huder (i Fjære),

y) Bruelagrud, tre huder (i Vestfold),

z) Skarvelstad, fem pund smør (i Vestfold),

æ) Derlene, en løp smør,

ø) Sundby, en løp smør,

å) Gravdal, en løp smør (i Vestfold eller Bjerkreim?),

aa) Helvig, tre løper smør og tre huder (i Eigersund)

bb) Vambheim, tre løper smør, en hud og en tønne salt (i Ulvik),

cc) Lynge, tre løper smør, en hud og en tønne salt (i Strandebarm),

dd) ødegård hos Vambheim, en løp smør (i Ulvik),

ee) Høgløden, en løp smør,

ff) Tjødeflog, en løp smør og et bukkeskinn,

gg) Hamer, en tønne salt,

hh) ødegården hos Omen, en løp smør,

ii) Ødegård i øde, et geiteskinn,

Smørsgården i Bergen ble delt i to deler. Erik fikk en krambod og et hus med grunn. Den kålhagen som jomfru Magdalena etterlot seg, ble delt i to parter.

17.8.1557 (DN I nr 1120) ble jomfru Magdalenas brev fra 1540 framlagt, der hun ga jomfru Adelis Trondsdatter (Benkestokk) gården Hananger og Hananger gods. Kristoffer Erikson var gift med Adelis. Trond Benkestokk og Erik Ormson til Vatne er nå kommet til enighet om smørsgodset. Kristoffer mente at Hananger og Hananger godset tilhørte smørsgodset. Kristoffer eller hans arvinger skal ha Hananger og Hananger gods når Trond Benkestokk dør. Unntatt er om noe av det er Kane eller Galtunggods. Da skal både Trond og Erik eie det. Henvisningen til Kane-godset er eiendeler som er kommet fra Kaneslekten, via Sigrid Gunnarsdatter (Kane), jamfør figur 63.

12.10.1559 (NRR 1, side 276) ble Eirik Orm forlent med kronens eiendel i Støle i Etne avgiftsfritt. Garden hadde 16 tønner korn i landskyld. Årsaken må være at Erik Orm arbeidet for kongen, og at dette var betalingen. Stavangers lagmann Laurens Hansson hadde denne tidligere.

Ærlige og velbyrdige (det vil si adelsmann av fødsel) Erik Ormson til Valvatne døde 7.5.1564 og ble gravlagt i (Stord) hovedkjerke (Beyer, 1858, side 263). Erik Ormson er nok født på 1490-tallet.

Erik Ormson hadde barna (Velde, 1957, side 204):

a) Erik Erikson Orm på Stord gift med Magdalena Kristoffersdatter (DRA, RFB 1586-92, side 57b),

b) Anna som ble gift med superintendenten i Stavanger Jon Guttormson - se nedenfor,

c) Eline gift med Jon Gauteson til Sveen.

Erik Ormson har nok hatt en sønn som het Orm, siden Eriks far het Orm. Om han døde ung eller er den unge Orm og Orm Erikson vi finner omtalt senere vet vi ikke sikkert. 19.8.1565 i Bergen (Beyer, 1858, side 289) var blant annet Orm den unge i et bryllup i Bergen. Det er usikkert om det her er vist til den unge (Erik Erikson) i slekten Orm eller til en Orm (Erikson). I 1567 (NLR V side 13) fraktet Orm Erikson kyr fra Stavanger til Bergen. Vi møter også en Orm Erikson i Hardanger i 1578 (Karin Romstad, webdebatt nr 16872). Om noen av disse var sønn til Erik Ormson er likevel tvilsomt.

I en sak 19.4.1653 om Kårhus i Vats, ble det opplyst at Siver/Sjur Matsson på Talgje var i slekt med Erik Ormson (Steinnes, 1942, side 311). Erik Ormson hadde eid fire løper i Kårhus.Det var i en strid om arven etter Sjur Matsson og hustru Cissilie. Sjur Matsson var sønn av Mats og Anna Fartegnsdatter – se Steinnes (1942) og Ugulen (webdebatt nr 16872). Vi kjenner foreløpig ikke nok til Sjur Matssons slekt til å utnytte dette i forbindelse med Erik Ormson.

Kirstine Torsteinsdatter

Kirstine Torsteinsdatter er kun kjent i noen få kilder, og bare med navn etter at hun ble enke.

9.7.1573 (DRA, RFB 1586-92, side 57b-58b) ga Erik Erikson Orm til Vatne fra seg tre gårder. Det var etter råd fra sin mor hustru Kistine – Erik Eriksons (!) enke til Valvatne og sin kjære hustru fru Magdalena Kristoffersdatter. Vi kjenner det fra en avskrift laget av Arild Huitfeldt. Kirstine har satt sitt segl under originalen, men dessverre er dette bare en kopi. Vi får her vite at Kirstine var velbyrdig. Det vil si at foreldrene er adelsfolk. Videre at hun var mor til Erik Erikson Orm.

26.9.1589 (MRA, bind II, side 129) var hustru Kirstine Torsteinsdatter død. Hun hadde gitt et gavebrev til sin sønnedatter - Otte Tomassons hustru. Vi får her vite at faren heter Torstein.

16.2.1609 (MRA bind II, side 104) ble det opplyst at avdøde hustru Kirsten til Valvatne hadde gitt sin datterdatter Gro Jonsdatter tre vetter korn i Nes på Jæren.

11.8.1557 (DN 21 nr 1062) ble arven etter Magdalena Olavsdatter fordelt. Erik Ormsons møtte på vegne av sin hustru og hans hustrues søster. Erik Ormsons hustru hadde da en søster. Storm (1885, side 530 med referanse til København Universitets Bibliotek, AM 330 fol og foto i Norsk slektshistorisk tidsskrift bind 36, side 93) gir følgende forbindelse mellom aktørene:.

Figur 63: Slektstavle for Kirstine Torsteinsdatter. Det som er i parentes er tilleggsopplysninger fra andre kilder.

Slektstavlen viser hvordan slektskapsforholdet er mellom Trond Benkestokk, Kirsteine Torsteinsdatter og jomfru Magdalena Olavsdatter. Over Kristine Torsteinsdatter er det i originalen to bobler (ringer). Mellom boblene er det en dobbelstrek med ordet ”hiun”, som ut fra sammenhengen nok bør forstå som at de var gift med hverandre. I boblene står det henholdsvis Christin Andersdatter og Torstein. Fra disse to boblene er det streker til en ny boble med navnene Kirstine Torsteinsdatter og Erik Ormson. De står altså i samme boble. Fra denne boblen er det strek til en boble med navnet Erik Orm. På denne streken står det også ”hiun”, som betyr at Christine Torsteinsdatter var gift med Erik Orm. Fra boblen med Kirstine Torsteinsdatter + Erik Ormson og boblen med Erik Orm og nedover - er det tre barn: Erik, Anna og Eline. Datteren Anna er så ført med ektemann, barn og barnebarn. Tavlen oppgir ikke at Kirstine hadde en søster, slik vi kan lese av saken i 1557 – så tavlen er ikke fullstendig.

Så langt jeg har sett har tavlen vært forsøkt datert til 1546, til mellom 1546 og 1557, og senest i første halvdel av 1600-tallet. Anna Eriksdatter kan ikke ha blitt gift med superintendenten Jon Guttormson før reformasjonen i 1537. Vi kan se for oss at Jon Guttormson kanskje kan ha blitt superintendent som følge av sitt ekteskap. De kan da senest blitt ha blitt forlovet eller gift senest i 1541. Har de giftet seg i 1538, og er Magdalena født i 1539 kan hun ha giftet seg 16 år gammel. Hun har nok trengt minst to år for få to barn, som gjør at tavlen tidligst kan være fra 1557. Er Magdalena født omkring 1539, må hun ha vært godt over 80 år gammel da hun giftet seg for siste gang. Hvor sannsynlig det er nok kan nok diskuteres. Om mora Kirstine Torsteinsdatter også var 15-20 år da hun fikk Anna (født ca 1520-25), kan Kirstine ha vært født omkring 1505. Er Magdalenas fødselssår mye senere enn ca 1540, kan Kirstine ha vært født tilsvarende senere. Slektstavlen blir da også yngre. Magdalenas sønn Svale Kristofferson er ikke med på tavla. Han var voksen i 1606. En sannsynlig alder på tavla vil da kunne være 1557-1575. Fødselsåret for Kirstine Torsteinsdatter blir da omlag 1505-20.

Slektstavlen sier at Kirstine var gift med Erik Orm. Dokumentet fra 1573 sier at han het Erik Erikson Orm. Det kan ha vært en skrivefeil. De fleste har vært enige i at hennes ektefelle var Erik Ormson Orm. Hvorfor er så både Kirstine Torsteinsdatter og Erik Ormson omtalt i samme boblen på slektskartet, og hvorfor er Erik Ormson Orm tilsynelatende ført to ganger? Har den som laget tavlen forsøkt å forklare at Erik Ormson og Erik Orm er to personer? Dette er likevel vanskelig å kombinere med at arvegods fra Orm Erikson og Astri Ormsdatter ender hos Kirstine Torsteinsdatters etterkommere. En annen mulighet er at vi mangler et ledd mellom Erik Ormson og Erik Erikson som var gift med Magdalena Kristoffersdatter. En Erik Erikson som i tilfelle var gift med Kirstine Torsteinsdatter har jeg ikke klart å skille fra de andre.

Kirstine var i live i 1573, og død i 1589. I sin enkeperiode bodde hun på Valvatne på Stord.

Det har vært foreslått at Inga Torsteinsdatter og Kirstine Torsteinsdatter var døtre til Torstein Askjellson, men som en kan se av oppsettet hos Steinnes (1962d, side 199) så er det er feil. Kirstine er ikke blant arvingene. Valand (1972, side 119-120) foreslo at Kirstine Torsteinsdatter kunne være datter til Torstein Anundson på Åmot og Rødberg i Audnedal i Agder. Hypotesen var bygd på eiendeler i Frillestad og Vatne. Dette var Kirstines gods fra jomfru Magdalena Olavsdatter (DN XXI nr 1062), så det kan ikke brukes som argument.

Orm Ivarson – kannik i Stavanger

Omkring 2.7.1517 i Stavanger (DN IV nr 1074) var Orm Ivarson med og laget en fortegnelse over de hellige gjenstander som var i sankt Svithuns skrin i Stavanger Domkjerke. I 1518 (NRJ I side 311) hadde presten Orm på Jæren lånt Mauritius de Haffnia penger, som Jørgen Hansson betalte Orm. Mauritius skulle tjene Jørgen Hansson for disse pengene. Orm kan være den samme som presten Orm på Bø i 1522 (Kurseth, 1985, side 29).

I 1539 i rådstuen i Bergen (DN XXI nr 847) hadde Jens Rikardson i Dal reist en sak mot Eirik Ormson i Stavanger om gården Dagestad (på Voss). Mor til Jens hadde fått et barn med presten Ivar (Ormson). Ivar hadde gitt eiendelen i Dagestad til henne da hun giftet seg. En av sønnene til Ivar – presten Orm, hadde så pantsatt eiendelen til Erik Ormson. Erik Ormson mente at Ivars barnebarn var like nær til å løse inn jorden som Jens. Garden ble tildømt Jens. Orms barnebarn (som her vel må vise til Orm Ivarson – gift med Gyrid Bårdsdatter) hadde ingen rett, siden Jens mor døde før barnet ble født. Det er mulig at dette er den samme presten som i 1517 var i Stavanger. Ivar Ormson var nok broren til Astrid Ormsdatter – se over.

Orm og Ivar er en navnekombinasjon vi møter flere ganger i Stavanger og i Hordaland:

a) Ivar Ormson i Stavanger i perioden 1405–1451 – se under sysselmenn,

b) 17.11.1448 på Voss (DN XXI nr 447), 25.9.1468 på Finnen på Voss (DN I nr 885- 886 og DN II nr 870), 20.8.1472 på Birke (DN IV nr 974) og 11.3.1475 på Gerde (DN VI nr 580) er Orm Ivarson lagrettemann på Voss. 1.6.1478 i Kinsarvik (DN XXI nr 579 og 580) tar Orm Ivarson opp vitnemål om gården Sandven. Han må her ha vært gammel! Sandven dukker opp igjen i skiftet etter 17.4.1497 på Torsnes i Hardanger (DN XXI nr 672), der Orm Erikson opptrer for første gang – da gift med Astrid Ormsdatter. Astrids mor opplyses der å være Gyrid Bårdsdatter, men uten at noe sted eller gårdsnavn knyttes til henne. Orm Ivarson er da trolig far til Astrid Ormsdatter. Det vi kan henge hypotesen på - er eiendelen i Sandven.

c) I 1484 (DRA, Håndskriftssamlingen, Langebæk, XIV) selger Orm Erikson fem månedsmatabol i Vinje til presten Ivar Ormson, i 1490 (DRA, Langebæk, XIV B12), 6.6.1492 i Bergen (DN V nr 955 og Leiro, 1964, side 93) og 7.10.1496 (DN III nr 1000) var Ivar Ormson kannik og sokneprest på Voss. Han var halvbror til Astrid Ormsdatter.

d) Kanniken Orm Ivarson i 1517 i Stavanger og prest i 1539 – se over. Orm Ivarson kan ha vært sønn til soknepresten Ivar Ormson på Voss.

Anna Eriksdatter Orm og Jon Guttormson

Sommeren (?) 1537 (DN XVI nr 590) skrev kannikene i Stavanger til Eske Bille. Under dokumentet er det et bumerke i et skjold med bokstavene ”JG” – trolig Jon Guttormson. Det er første gang vi møter Jon Guttormson.

20.3(?).1541 (NRR 1, side 61-62) ble Jon Guttormson utnevnt til superintendent i Stavanger. Kongen ber Tord Rodt om å gi Jon Guttormson lønn og å opprette skole i Stavanger. Vi møter så Jon Guttormson som superintendent i Stavanger: i 1542 (Bruun, 1865-66, side 83), i 1543 i Stavanger (DN XVI nr 611), 18.1.1544 (Faye, 1867, side 125), i 1546 (Bruun, 1865-66, side 88), 11.10.1550 (NRR 1 side 126), i 1552 i Stavanger (DN XXI nr 981 og Brandrud, 1901, side 94), 18.6.1552 i Stavanger (DN IV nr 1130) og 5.6.1554 i Stavanger (DN VI nr 782). I perioden 1554-1556 (NLR V) fikk Jon Guttormson gjennomført et omfattende restaureringsarbeider på domkjerka i Stavanger. I 1556 (Elgvin, 1956, side 23) underholdt Jon Guttormson to studenter i København.

22.1.1557 (NRR 1, side 217) skrev kongen at Jon Guttormson hadde sagt fra seg embetet som superintendent i Stavanger. 10.6.1557 (NRR 1 side 225) skrev kongen at superintendenten i Stavanger var avsatt. Friis (1881, side 425) skriver at Jon Guttormson ble avsatt. Absalon Pederson Beyer skrev at Jon Guttormson hadde blitt klagd på - han hadde forsømt sitt kall, og at han sa opp embetet sitt i København (Beyer, 1858, side 245). Det er ikke urimelig at Jon ble bedt om å si opp stillingen, mot en viss kompensasjon. 27.1.1557 (NRR 1 side 217) skrev kongen at Jakop Matsson hadde hatt Kolnes prebende, men at Jon Guttormson nå skulle ha det. Dette var nok en del av kompensasjonen. 10.6.1557 (NRR 1 side 225) skrev kongen at Jens Skjelderup skulle være biskop både for Stavanger og Bergen bispedømmer.

11.8.1557 (DN XXI nr 1062) ble det kunngjort et forlik mellom Erik Ormson til Vatne og Trond Benkestokk til Meløy om deling av smørsgodset. Tilstede var Erik Ormson, presten Jon Guttormson, Jon Gauteson, og unge Erik Ormson. Jon Guttormson må da ha vært svigersønnen til Erik Ormson.

Vi møter ham også i en del dokumenter etter sin periode som superintendent: 2.6.1558 i Stavanger (DN VI nr 791), 10.9.1562 (NHD for 1599, side 233), i 1563 (NLR III side 26) betalte Jon Guttormson 61,5 daler i skatt (halvparten av inntekten), i perioden 23.11.1563 til 10.2.1564 (Beyer, 1858, side 245-246) var Jon Guttormson i Bergen, 30.1.1564 på Bergenhus (Beyer, 1858, side 247-248), 12.5.1565 i Stavanger (DN VI nr 803), 7.10.1565 (NRR 1 side 475), 10.12.1571 (Brandrud, 1901, side 225) og 1.8.1574 (KA).

27.3.1570 (NRR 1, side 649-650) hadde Jon Guttormson inntekter fra mange prebender, to prestegjeld og de inntekter som før gikk til underhold av studenter i København. 12.6.1570 til 27.6.1570 (NM I, side 374 og DRA Langebæk, XIV B15) kranglet Jon Guttormson og de andre kannikene om inntekter. Rasmus på Torvastad ble utnevnt til å dele riktig mellom dem. 22.8.1570 (NRR 1, side 664) skrev kongen at kannik og sokneprest Jon Guttormson hadde vært i København. Han fikk tilbake Stokka prebende. 27.6.1574 (Rørdam, 1895-97, side 220) skrev superintendent Jørgen Erikson at de residerende kanniker, kirkens og skolens tjenere klaget over at kanniken Jon Guttormson hadde gjort dem stor urett med noe av deres gods. Han hadde avhendet noe og noe beholdt han som om det var hans egen odel. Han bruker alene noen åkrer og enger ved byen, samt noen grunner i byen – som alle kirketjenerne og skoletjener hadde part i (muligens Pedersgjerdet). Han betalte kappelanen sin dårlig – som en vanlig arbeider. Han har sine prebender og all sokneprestens rente av et kirkesokn.

21.3, 2.4. og 10.10.1576 (Brandrud, 1901, side 9, 11 og 13) er Jon Guttormson kannik og pastor i Stavanger. Jon er nok død ikke lenge etter. Jon Guttormson var nok død før 20.9.1577.

Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 272) er det opplyst at soknepresten i Helleland Knut (Ormson) overlot ”sin gode venn” Jon Guttormson gården Gryssereid, som siden solgte den til Tollak Grøsfjeld. Videre (Hodne, 1986, side 271-272) ga Knut (Ormson) en hud i Vassbø i Ørsdalen til Jon Guttormson. Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 97) ble det opplyst at Knut Mikkelsen var søstersønnen til (superintendenten) Jon Guttormson. Jon Guttormson ga Knut Mikkelsen inntekter fra Strand prestebol. Dette må ha vært en gang før 1577.

15.5.1548 (Elgvin, 1956, side 446 og KA - regeste) solgte presten Olav Tøstelson på Evje ødegården Iveland på Evje. Noen år etter 18.6.1552 i Stavanger (DN IV nr 1130) unte superintendent Jon Guttormson ødegården Iveland i Evje til Gunnar Sveinungson og Torleif Bergulfson, inntil de fikk deres penger igjen. Elgvin har tolket dokumentene som at Jon Guttormson hadde odel i Iveland, og at han på det grunnlaget bekreftet at de to kunne beholde eiendommen. Mer trolig var det nok at Iveland hørte til prestestillingen (Knut Fjogstad, webdebatt 12052, 25.09.2004).

Figur 64: Seglet til Jon Guttormson 18.6.1552 (avtegning i KA). Et foto av seglet er vist hos Elgvin, 1956, side 21).

Elgvin (1956, side 446) skriver at en tidligere har trodd at Jon var sønn til lagmannen Guttorm Nilsson i Bergen. Siden Jon Guttormson aldri nevnes i arvestridene etter Guttorm, så må det være feil. Skal en lete etter personer i eller i tilknytning til Stavanger, som kan ha vært far til Jon Guttormson er nok den eneste muligheten kanniken Guttorm Monsson. Dersom Jon Guttormson eide i Ivesland (Elgvin, 1956, side 446), kan da se for oss en knytning mot Evje. Utover fornavnet har vi opplysningen om at Knut Mikkelsen var søstersønnen til Jon Guttormson. Jeg kjenner likevel ikke noe om Knut Mikkelsens ektefelle. En annen mulighet er at Jon Guttormson var fra Larsgård. Når vi kan knytte Larsgård til Jon Guttormson, kan en mulighet være at han var sønn til den Guttorm som bor på Larsgård i 1528 (Tore H Vigerust, Webdebatt 12052, 27.1.2003). I 1652 var Magdalenas sønnesønn i slekt i fjerde ledd med Rønnaug Olavsdatter på Nordre Larsgård i Ål. Slektskapet kan likevel vise både til Ormslekten og til Jon Guttormsons slekt.

Jon Guttormson og Anna Eriksdatter skal ha hatt barna:

a) Svale Jonson på Jarlsøy eller Tysnesøy gift med Anna Hansdatter. Svale Jonson er omtalt på en stamtavle (Storm, 1885, side 530) som senest er fra midten av 1600-tallet, men er ellers ukjent.

b) Magdalena Jonsdatter – se nedenfor.

Valand (1969, side 91ff) mente å vise at presten Oluf Jonson i Egersund også kunne være sønn av Jon Guttormson. Hovedgrunngivingen er slik jeg leser det, basert på eiendomsforholdene i Haga på Sola. Det er lite som tyder på Oluf Jonson har eid i Haga, og grunnlaget for hypotesen blir da svak (Arne Kvitrud 20.5.2004, webdebatt nr 12052).

24.1.1621 (NHD for 1622, side 158) ble det slått fast at Magdalena Jonsdatter mors hovedbøl var Helvik. Anne Eriksdatter hadde bodd hos sin datter og svoger på Hana.

Magdalena Jonsdatter og Kristoffer Nilsson til Hana

I en slektstavle som senest er fra midten av 1600-tallet (Storm, 1885, side 530-531) er Magdalena Jonsdatter oppført å være gift med Nils Thiste (Teiste eller Thisted?). Hun er her oppført med sønnene Guttorm og Joen. De er ellers ukjente. Det er uvisst om det er rett.

17.6.1587 på Jæren (Kiellands samlinger pakke 2 og KA - regeste) skrev Kristoffer Nilsson seg til Hana (”Hanne”). Preposisjonen ”til” viser her til at han var adelig. 26.9.1589 (MRA II side 99 og 128) møter vi ”ærlige og forstandige mann” Kristoffer Nilsson på Hana (”Hanne”). I 1591 (Engen, 1963, side 182) var Kristoffer Nilsson på ”Hane” underskriver av et brev.

I 1606 (Kiellands samlinger pakke 3) eide Kristoffer på Hana jordegods med landskyld på fire løper, to huder og seks vetter korn. I 1611 (Aurenes, 1952, side 170) eide Kristoffer Nilsson to løper smør som jordeiende bonde. Han kan da ha sagt fra seg adelsskapet. I 1612-13 (NRA, byregnskap) betalte Kristoffer Hana leding i Stavanger. I 1613 og 1614 (Kiellands samlinger pakke 3 og Bakkevig, side 94) skattet Kristoffer ”Hanne” av jordeie på to løper, to huder og tre vetter korn. Som vi ser varierer verdiene en del mellom skattelistene. Kristoffer Nilsson må vi da tro døde omkring 1615. Det er fristende å sette likhetstegn mellom Kristoffer Nilsson på Hana og Kristoffer Nilsson Grønn på Harestad. Kristoffer Nilsson på Harestad døde imidlertid omkring 1597. 24.11.1623 (Erichsen, 1903, side 114) ble det opplyst at Kristoffer Nilsson og sønnen Svale Kristoffersen hadde solgt hus og en eiendom i Stavanger. Det må ha vært senest i 1615. Magdalena og Kristoffer hadde sønnen Svale Kristofferson på Malkenes i Tysnes og kanskje datteren Magdalena på Fugleberg i Kvinnherad.

Hustru Magdalena skattet i 1617 (Kiellands samlinger pakke 3) for 13 løper og ett pund smør, sju huder, åtte pund og en vett korn. Hun var nok da enke. Den kraftige økning i jordegods skyldtest nok arv.

Da Kristoffer Nilsson døde har Magdalena trolig flyttet en tid til Malkenes i Tysnes. Sønnen Svale Kristofferson omtales på Malkenes i 1614/15 (Drange, 1989, side 746). Etterpå er ”enken” ført som bruker til 1620. Enka får vi tro er Magdalena Jonsdatter. Omkring 1620 (Valand, 1972, side 120) skattet hustru Magdalena på Malkenes for åtte huder. I 1622 (NHD for 1622, side 158) ble det også opplyst at hun hadde bodd på Malkenes.

29.7.1622 (NHD for 1622, side 155-161) var Magdalena gift med Mats Nilsson. De har trolig bodd på Haga på Sola. I 1637 ble Magdalena Jonsdatter omtalt som død.

Det jeg kjenner til at Magdalena eide av jordegods var i Nesheim og Skruenes - begge i Vats (Aurenes, 1957, side 53 og Tingbok Jæren og Dalane, 1638, sak nr 123 i tingboka for 1637-1639 – på internett), Skaret i Sandnes (Aurenes, 1952, side 326), Larsgård i Ål i Hallingdal (Reinton og Reinton, 1973, side 404-405), Venja på Sjernarøy (Tingbok Jæren og Dalane, sak nr 123 i tingboka for 1637-1639 – på internett), Haga på Sola (MRA II, side 130-131), et sagbruk på Stord (MRA II, side 150), Vambheim i Ulvik, Hana i Sandnes (NHD for 1622, side 155-16), Helvik i Eigersund (Aurenes, 1953, side 227 og 249), Ræge på Sola (Aurenes, 1953, side 220), Sande på Sola (Aurenes, 1953, side 219), kanskje i Hellestøl i Sola (Aurenes, 1953, side 254) og en eiendom i Stavanger – trolig nær dagens Posthus (Erichsen, 1903, side 114).

Oppsummering

Skal en oppsummere, blir følgende slektstavle den mest sannsynlige:

Figur 65: Slektstavle over Ormslekten.

Rådmenn

Nedenfor har jeg listet de rådmennene jeg har funnet i forskjellige kilder om Stavanger. Det ser ut som om de hadde fritak for skatten som het leding.

Navn	Periode
Simen Kjeldson Erik Erikson Jon Tollefson Erland Ivarson Helge Olson Asgaut Levardson Jakop Berling Hans Slytter Østen Jonson - se Østen Jonsons familien Gjert Mortenson Sven Tørrisson – se Idlandfamilien Hans Lauritzson Eilert Spekkmann - se Spekkmann Egbert Jesperson Hans Johanson – se byfogder Povel Pederson Kristen K. Trane - se Tranefamilien Anders Rasmusson Eilert Brynning	1478 1494 1558 1558 1562-1577 1562 1562 1571-1574 1571-1574 1571-1596 1574 1587-1591 1587-1599 1587-1607 1587-1588 1587-1614 1587-1600 1591 1596-1617

Årstallene er minimums tall for perioder som rådmenn. De vil i de fleste tilfeller ha en lengre periode som rådmann, men uten at jeg har funnet flere kilder enn for den perioden som er oppgitt. Når en som ved Hans Lauritzson kjenner ham omtalt som rådmann i et dokument fra 1588, men sammen med Povel Pederson og listet foran Povel Pederson. Så kan vi gå ut fra at Hans Lauritzson hadde høyere rang – det vil si en lengre periode som rådmann enn Povel Pederson. Vi kan da trekke Hans Lauritsens periode som rådmann minst tilbake til 1587, som er det første året vi finner Povel Pederson som rådmann for første gang. Dette prinsippet er brukt i lista over, der det har vært mulig.

Jeg har antatt at borgere som har vært med som dommere i domkapitlet i Stavanger har vært rådmenn dersom de ikke er oppgitt med en annen tittel, selv om de ikke uttrykkelig er omtalt som rådmann.

Simon Kjeldson

14.9.1477 i Stavanger (DN IV nr 986) utstedte blant annet Symon (det er åpen plass til etternavn, men det er ikke fylt inn) et bekreftelsesbrev. 27.10.1478 i Stavanger (DN IV nr 987) skrev biskop Alf (Torgardson) av Stavanger sitt testamente. Han ga der blant annet til Symon Ketilson ”wor radzmann” en liten sølvskål. Det er nok rimelig å tro at det er samme Simon som i 1477.

Det kan bety at Simon Kjeldson var biskopens rådmann, men også at han var rådmann i Stavanger.

Erik Erikson

Elgvin (1956, side 12) ga Erik Erikson navnet ”Erik Erikson Orm”. I referanselista på side 445 har han kun med dokumentet av 23.2.1494 (DN II nr 978). Der kan jeg ikke se at det står noe om at han brukte navnet Orm. Det kan være at Elgvin gjettet på at Erik Erikson kunne tilhøre Orm-slekten. Det er også fristende å innføre ham som far til Orm Erikson. Grunnlaget for en slik hypotese må være navnebruken (Erik) og den framtredende stillingen som Erik Erikson og Orm Erikson begge hadde i Stavanger. Orm Erikson dukker fram i kildene fra det tidspunkt som Erik Erikson forsvinner – se Orm familien.

15.1.1462 i Stavanger (DN IV nr 952) er Erik Erikson er listet som nummer tre av ti ”bymenn” i Stavanger. Erik Erikson var nok da over 30 år, men ut fra plasseringen på lista (rangeringen) er det mer trolig at han var en god del eldre. Om han var yngre enn de som er listet etter ham, kan han ha vært en lavadelsmann.

Figur 66: Seglmerket til Erik Erikson 15.1.1462 (KA - segl). Som vi ser bruker han ikke det seglmerket som Orm-slekten brukte hundre år senere.

18.6.1472 i Stavanger (DN XVIII nr 94), 19.6.1472 i Stavanger (DN IV nr 972), 14.9.1477 i Stavanger (DN IV nr 986) og 21.6.1479 i Stavanger (DN IX nr 377) samt 8.4.1483 i Lødebek (DN IV nr 994) var Erik Erikson vitne eller meddommer.

27.10.1478 i Stavanger (DN IV nr 987) skrev biskop Alf (Torgardson) av Stavanger sitt testamente. Erik Erikson fikk en sølvskjei i testamentgave. Det kan være både Erik Erikson i Stavanger og Erik Erikson i Oslo. Erik Erikson kommer litt ”malplassert” i opplistingen. Han er listet opp midt i mellom en rekke geistlige. Erik Erikson er likevel ikke titulert som geistlig. Gavene til biskop Alf sin egen nære familie kommer rimelig tidlig i testamentet. På den andre side, dersom Erik Erikson var en god venn i Stavanger skulle vi nok ha forventet ham lengre nede på lista. Konklusjonen må vel da være at testamentet ikke er presist med hensyn til hvilken Erik Erikson det er tale om. For biskop Alf må det ha vært åpenbart, siden han ikke har gitt flere detaljer for å unngå misforståelser. Med et daglig virke i Stavanger, virker det for meg mest naturlig at biskop Alf hadde Stavanger-mannen Erik Erikson i tankene!

23.2.1494 i Oslo (DN II nr 978) ga væpneren Mons Peterson på sin hustrus Greta Heynesdatter vegne sin fullmakt til å innkreve 1400 stykker gull og 112 nobler hos biskop Eilif i Stavanger, og to kister med klær hos rådmannen Erik Erikson. Hermann Kremer - borger i Oslo, hadde gitt dem i forvaring før reisen til Skottland, hvor han omkom. Erik Erikson er her omtalt som ” Erich Ericsson radman i Stawangher”. Dette er det eneste tilfellet Erik Erikson utrykkelig er omtalt som rådmann. Stavanger fikk bystatus i 1425 og fikk tidlig byfogd. Borgermester fikk de ikke før på 1550-tallet og et fast råd (med rådmenn) omtrent på samme tid. Det kan være at en i Oslo ikke har kjent Erik Eriksons tittel, og for sikkerhets skyld latt ham bli rådmann. Vi kjenner en annen rådmann i Stavanger på samme tid - Symon Ketilson. Han var rådmann i Stavanger, eller biskopens rådmann. Da uten tittel. Jeg lar det være usikkert om Erik var Stavangers rådmann. Han kan også ha vært biskopens rådmann.

Vi kan tro at han er født omkring 1420-1430. Søker vi etter hans foreldre i Stavanger, er det flere mulige kandidater, men uten at det kan forelegges dokumenter som støtter eller avkrefter noen spesiell hypotese.

Jakop Berlin(g)

28.5.1536 (DN XXII nr 298) vitnet blant annet Jakop Berling og Jon Torleifson - begge uten tittel. 10.9.1562 (NHD for 1599, side 233) var Jakop Berlin rådmann i Stavanger.

Navnet er altså skrevet på to ulike måter. Den ene varianten kan vise til at han var fra Berlin. Det er lang tid mellom dokumentene så de kan også vise til to forskjellige personer. I dokumentet fra 1562, er Jakop Berlin yngst av fire rådmenn. Dersom det er samme mann i begge dokumentene burde Jakop ha vært født omkring 1500. Da er det rart at han er yngst i 1562. Han kan likevel være den som sist ble rådmann.

Jon Torleifson

28.5.1536 (DN XXII nr 298) vitnet blant annet Jakop Berling og Jon Torleifson - begge uten tittel. Jon Torleifson var da yngre enn Jakop Berling. 2.6.1558 i Stavanger (DN VI nr 791) er Jon Tolleson og Erland Ivarson rådmenn i Stavanger.

20.4.1561 i Bergen (DN XV nr 695) fikk Magdalene Svendsdatter Erik Hanssons grunn i Stavanger. Den lå mellom Jon Tollaksen og Klostergården i Stavanger. Det er nok ikke urimelig å tro at Jon Torleifson og Jon Tollaksens var samme person, men helt sikkert er det ikke. Navnet Klostergården peker mot det gamle Olavsklosteret i Olavskleivå.

Vi kan kanskje gjette på at Jon Torleifson er født omkring 1500-1510.

Erland Iversen

2.6.1558 i Stavanger (DN VI nr 791) er Jon Tolleson og Erland Ivarson rådmenn i Stavanger. Erland Ivarson var yngre enn Jon Tolleson.

Figur 67: Seglet til Erland Iversen 2.6.1558 (avtegning i KA).

Helge Olson

10.9.1562 (NHD for 1599, side 233) var rådmennene i Stavanger Olav Pederson, Helge Olson, Asgaut Levardson og Jakop Berlin. Helge Olson er her rangert etter Olav Pederson, som også var borgermester på denne tida, men før to andre rådmenn.

I 1567 (NLR IV, side 25) var det ikke noen Helge Olson som betalte skatt i Stavanger. Det kan være at han som rådmann har vært fritatt.

Helge Olson var også rådmann i april 1577 (Kielland, samlinger pakke 2). Han solgte da en grunn ved Torvet til Henrik Brokkenhus.

Asgaut Levardson

10.9.1562 i Stavanger (NHD for 1599, side 233) var Asgaut Levardson rådmann. Han var listet som nummer tre av fire rådmenn.

Det kan være at det er samme ”Asguud” som er i skattelista i 1567 (NLR IV, side 25). Han betalte leding, bypenger og grunnleie til kongen (leie av en tomt). Det var en liten tomt.

Hans Lytter og Hans Slytter

I 1567 (NLR IV side 25) var det en Hans Lytter i Stavanger, som betalte leding og grunnleie til kongen for en liten tomt. Det kan være at dette var Hans Slytter som vi møter senere, men det kan også være to forskjellige personer.

20.6.1571 (Kiellands samlinger pakke 2 og KA-regeste) er blant annet rådmennene Østen Jonson, Hans Slyther og Gjert Mortenson vitner. 14.1.1574 i Stavanger (DN XXI nr 1152) er Hans Slytter rådmann i Stavanger. Han var den eldste av fire rådmenn. Vi kan kanskje gjette på at han var født 1510-1520.

Gjert Mortenson

Vi kan kanskje gjette på at han er født på 1530-tallet.

Kielland (1935, side 7 – uten kildeanvisning) skriver at Gjert Mortenson var borger i Stavanger fra omkring 1555. I 1567 (NLR IV side 25) betalte Gjert Mortenson skatt i Stavanger. Han betalte leding og bypenger. Han betalte ikke grunnleie til kongen. I 1567 (NLR V side 14) fikk Gjert Mortenson betaling for utleie av en jakt (et skip) for å transportere varer til Bergen.

Vi møter Gjert Mortenson som rådmann i en lang rekke dokumenter: 20.6.1571 (Kiellands samlinger pakke 2 og KA - regeste) - han var da den yngste rådmannen, 14.1.1574 i Stavanger (DN XXI nr 1152), 10.10.1576, 6.9.1577 og 4.7.1578 (Brandrud, 1901, side 13, 15 og 18), 2.3.1581 (Brandrud, 1901, side 26), i 1587 (Engen, 1963, side 185), 16.1.1588 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571), 18.3.1588 (Brandrud, 1901, side 38-39) - da som eldste rådmann, 15.4.1589 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2), 13.4.1591 i Stavanger (Johnsen, 1929, side 49), i 1591 (Engen, 1963, side 181), 24.9.1592 (Kiellands samlinger pakke 9 og KA regeste), 20.6.1594 (KA avskrift fra Sokndal prestearkiv), 15.9.1595 (Kiellands samlinger pakke 9), 22.3.1596 (Kiellands samlinger pakke 9) og 23.10.1596 i Arnegård (Steinnes, 1951, side 31-32).

Figur 68: Det første seglet er brukt av Gjert Mortenson i 1587 og 1591 (etter Engen, 1963, side 181, 185 og 135). De to neste seglene er brukt i 1591 og 1594 (slik de er avtegnet i KA).

19.7.1599 (NHD for 1599, side 204-206) stevnet Gjert Mortenson borger i Stavanger Kristoffer Olson borger i Bergen om gården Mortvedt i Skjold. Det var på Gjerts hustru og hennes medarvingers vegne. 15.1.1591 og 25.9.1591 hadde to lagmannsdommer gått i Gjert Mortensons favør. Kristoffer Olson møtte ikke. I 1617 (Engen, side 103) eide en Knut Litlesund garden Martvedt som pantegods. Om det er noen sammenheng vet vi ikke.

Gjert Mortenson betaler ikke leding eller grunnleie i Stavanger i 1602-09 (Kielland samlinger pakke 3 og Næss og Gundersen, 1971).

Kielland (1935, side 7) skriver at Gjert Mortenson var skredder, men med et spørsmålstegn bak. Jeg vet ikke hvilket grunnlag han har for antakelsen.

Valand (1963, side 24) viser til at Gjert Mortenson hadde et bumerke som var tilnærmet likt bumerket til Morten Gjedrem. Valand viser også til en dreng på Jæren eller i Dalane Morten Gjertson i 1563 (NLR III, side 23), som han mente var far til Gjert Mortenson. Det er svært hypotetisk!

Anne Jensdatter, Hans Lauritzson og Nils Knutson

Anne Jensdatter (Kielland, 1935, side 8) var først gift med rådmannen Hans Lauritzson, og så med Nils Knutson.

16.1.1588 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571 og KA regeste), 26.8.1590 (SAS, Diverse, O-diverse, O-0022) og 13.4.1591 i Stavanger (Johnsen, 1929, side 49) var Hans Lauritzson rådmann. I 1588 var han yngst av fire rådmenn. 15.4.1589 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2) som rådmann.

22.9.1591 (Brandrud, 1901, side 60) er det en hollandsk badskjærdreng i Stavanger. Han het Peter Peterson. Han tjente enka til Hans som het Anne Jensdatter. Hans Lauritzson var da død.

Figur 69: Seglmerket til Hans Lauritzson 13.4.1591 (etter Engen, 1963, side 135 og avtegning i KA)

24.9.1592 (NHD for 1599, side 231, KA, regeste og Elgvin, 1956, side 452) leide Anne Jensdatter en tomt nest opp til Brygga på Torget av presten Kristoffer Sivertson. Hun kunne bygge den til sjøen.

Avaldsnes-presten Kristoffer Sivertson lot leide Christoffer Sivertsen ut sin tomt nærmest opp til Bryggen på Torvet til borgerkvinnen Anne Jensdatter. Hun kunne bygge den til sjøen. Grunnleien var fortsatt to skilling danske for hver alen. Som borger har Anne Jensdatter trolig drevet handel.

Anne Jensdatter ble gift andre gang (Kielland, 1935, side 10) med borgeren Nils Knutson. Han var borger i 1595.

1.8.1599 i Stavanger (NHD for 1599, side 230-232) var Nils Knutson og hans to stesønner Lauritz og Jens Hanssønner stevnet av lagmannen Morten Nilsson om et bulverk og grunn i Stavanger på 50 alen, - etter avdøde mester Hans Lauritsson. 25.3.1600 (Kiellands samlinger) solgte Nils Knudsen – gift med Anne Jensdatter, Lauritz og Jens Hanssønner, en grunn og bolverk, hvor Nils Knutsons hus sto - til Morten Nilsson for 36 riksdaler. Morten Nilsson og Nils Knudsen hadde bygd et ildhus sammen. De var naboer.

I 1602-03 betalte Anne Nils Knutsons (det vil si enke) leding i Stavanger (Kiellands samlinger pakke 3), men ikke i de påfølgende årene (1603-09). I 1602-03 og 1603-04 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte Nils Knutson en mark i grunnleie til kongen. Trolig var det enka eller sønnene som betalte. Vi får tro at Nils Knutson døde i 1600-02. Anne har trolig giftet seg igjen, flyttet eller dødd omkring 1603.

Egbert Jesperson og Wybret Hermandsdatter

22.10.1583 solgte soknepresten Jørgen Svendson (Elgvin, 1956, side 54 og 452) sin eiendom til Egbert Jesperson. Eiendommen lå på en kapitelstomt. 19.10.1602 (Brandrud, 1901, side 470) hadde Egbert Jesperson en eiendom på Grimsåkeren. Den kan være den samme.

16.1.1588 i Stavanger (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571) møter vi Egbert Jesperson listet som nummer sju av ni borgere og edsvorne lagrettemenn. 18.3.1588 (Brandrud, 1901, side 38-39) var Egbert Jesperson dommer i domkapitlet.

13.4.1591 (Johnsen, 1929, side 49) ble blant annet borgeren Egbert Jesperson, valgt som utsendinger til hyllingen i Oslo.

I 1595 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) ble en hollandsk skipper som hadde tilhold hos Egbert gravlagt i domkjerka. Det ble betalt 3 mark for gravferden. 9.11.1597 (Myhre, 1997, side 74-75) var Egbert Jesperson borger i Stavanger.

Egbert Jesperson var rådmann i 21.8.1598 (NM 2, side 143) - omtalt på latin som Egbertus Caspari, 13.4.1603 og 14.1.1604 (Brandrud, 1901, side 141 og 163), 14.1.1605 (Brandrud, 1901, side 150) er Egbert Jesperson den eldste av rådmennene, 25.11.1605 (Brandrud, 1901, side 152) og 13.3.1607 (Brandrud, 1901, side 163). I 1602-09 (Kielland samlinger pakke 3 og Næss og Gundersen, 1971) betalte ikke Egbert Jesperson leding i Stavanger. Når vi likevel møter ham både før og etter dette tidspunktet i Stavanger, må han ha var fritatt for skatten. 25.11.1605 (Brandrud, 1901, side 152) var Egbert Jesperson også hospitalsforstander.

Vi kan ellers se at Egbert Jesperson drev med handel og spesielt med trelasthandel. På 1580-tallet (Elgvin, 1956, side 39) eide Egbert Jesperson Maldalssaga og drev Kyrkjebøsaga sammen med Jon Villumson. 14.3.1598 (NRA 1595-97 og Kiellands samlinger pakke 3) betalte Egbert Jesperson accise for tre tønner øl. I 1603 og 1604-05 (Kiellands samlinger, pakke 1 og 3) var Egbert Jesperson skipper på sin skute på 24 lester. Lester var et mål for lastekapasiteten til skuta. Han utførte trelast fra Sauda og Suldal. I 1605-1606 (Maaland, 1981, side 111) eksporterte Egbert Jesperson trelast. Det samme gjorde han årene før. I 1605-1606 (Maaland, 1981, side 111) betalte Egbert Jesperson skatt for sagbruk i Ryfylke. I 1606 (Kiellands samlinger pakke 3) eide Egbert Jesperson Kirkebø sag i Sauda. Han skar da 2000 bord. I 1607 solgte han tømmer til Tyskland (Kielland samlinger pakke 3). I 1607 (Kielland, 1935, side 8) tappet Egbert Jesperson øl for herredagsmøtet i Stavanger. 5.7.1605 og 8.8.1607 (NHD for 1607, side 72-74) hadde Jakop Kramis i Dundi i Skottland en sak mot Egbert Jesperson, om skipet Blåduen. 8.8.1607 (NHD for 1607, side 67) var rådmann Egbert Jesperson stevnet om en regnskapsbok. Egbert Jesperson var 1610 og 1611 medeier i Kirkebø og Maldals sagbruk i Ryfylke (Kielland, 1935, side 8 og Kiellands samlinger pakke 3). I 1607 (Elgvin, 1956, side 93) fikk han en dom for tollsvik ved trelasthandel, ulovlig øltapping og selvtekt ved et tyveri.

18.6.1593 (Brandrud, 1901, side 65) møtte Egbert Jesperson og hans hustru Wybret i domkapitlet med hans søsterdatter Anne Albrigtsdatter og Johan Johanson. Johan Johanson mente at de var forlovet med Anne Albrigtsdatter, men de var ikke rettkraftig forlovet. Egbert Jesperson hadde da altså en søster som var gift med en Albrigt. Albrigt kan være Albrigt gullsmed eller Albert Pederson.

2.7.1612 (Engen, 1963, side 244) er Wibret Hermansdatter oppført som enka etter Jesper Engebretsen! Det er skrive- eller trykkfeil for Egbert Jesperson.

For å oppsummere var Egbert Jesperson rådmann og handelsmann. Han hadde sagbruk og skip. Han solgte tømmer i Skottland og Tyskland. Han kjøpte øl og trolig andre varer i utlandet. Han hadde ølsalg i Stavanger.

Egbert Jesperson og Wibret Hermansdatter hadde sønnen Jesper Egbertson. Wibret Hermandsdatter fortsatte mannens handelsvirksomhet. Hun var død i 1626 (Kielland, 1935, side 8).

Povel Pederson skriver

1.2.1575 solgte Jakop Marlaug (Elgvin, 1956, side 54 og 452) sin eiendom til Povel Pederson skriver. Povel skriver solgte den så videre 7.12.1576 til Werner smed. 25.6.1577 (Huitfeldt-Kaas, 1895, side 152) var Povel Pederson i Oslo på vegne av Henrik Brokkenhus.

I perioden 1587-1614 møter vi Povel Pederson som rådmann ved en rekke anledninger. I 1587 (Engen, 1963, side 185), 16.1.1588 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571 og KA regeste), 18.3.1588 (Brandrud, 1901, side 38-39) som dommer i domkapitlet, 15.4.1589 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2) som rådmann, 26.8.1590 (SAS, Diverse, O-Diverse, O-0022), 13.4.1591 i Stavanger (Johnsen, 1929, side 49), 7.7.1591 (NHD for 1599, side 246 og NHD tilleggsbind side 74), i 1591 (Engen,1963, side 182), 18.3.1593 i Stavanger (Steinnes, 1952, side 8), 21.8.1598 (NM 2, side 143), 14.4.1599 (NHD for 1599 side 37), 18.6.1599 (Kiellands samlinger pakke 9 og KA, regeste), 6.12.1599 (Brandrud, 1901, side 109-110) her omtalt som Povel skriver, 13.4.1603 (Brandrud, 1901, side 141), 14.1.1604 (Brandrud, 1901, side 162), 14.1.1605 (Brandrud, 1901, side 150), 13.3.1607 (Brandrud, 1901, side 163), 28.4.1610 (Johnsen, 1929, side 136), 7.10.1611 (Brandrud, 1901, side 210) og 25.11.1614 (Brandrud, 1901, side 477) var Povel Pederson rådmann. I 1587 var han nevnt etter rådmannen Gjert Mortenson, men foran og Hans Lauritzson. I 1605 er Povel Person den eldste og nevnes først blant ni rådmenn. Vi kan kanskje gjette på at han er født på 1540-tallet.

Figur 70: Seglet til Povel Pederson i 1587 og 1599 etter Engen (1963, side 182 og 185) og etter avtegning i KA.

I perioden 1602-09 (Kielland samlinger pakke 3 og Næss og Gundersen, 1971) betalte Povel Pederson ikke leding i Stavanger. Trolig har han vært fritatt - i funksjon av rådmann. I 1602-09 og 1615-17 (Kiellands samlinger pakke 3 og NRA, byregnskaper) betalte han 29 skilling i årlig grunnleie til kongen.

I 1603 (Kielland samlinger pakke 3) innførte han vin. 15.2.1617 (Gundersen, 1953, side 1) er Povel Pederson omtalt. 3.3.1618 (Gundersen, 1953, side 10) lånte Povel skriver penger. Fra regnskapsåret 1617-1618 betalte Rakel Povel skrivers 29 skilling i grunnleie til kongen (Kiellands samlinger pakke 3). Hun var nok da enke. I Stavanger Domkjerke er det et epitafium over Povel Pederson (Maaland, 1981, side 67).

27.2.1619 (Erichsen, 1903, side 35) var Rakel Jakopsdatter enke etter Povel Pederson. Povel Pederson hadde ikke livsarvinger. Villum Jonsons sønn Peder Villumson var søstersønn til Povel Pederson (Erichsen, 1903, side 35, 46 og 49). Margrete Lauritsdatter i Danmark var søsterdatter til Povel Pederson. 10.4.1619 (Gundersen, 1953, side 6) er Rakel stevnet for gjeld. 17.1.1621 (Gundersen, 1953, side 10) hadde Peder Willumson stevnet Rakel for gjeld på arven etter Povel.

30.12.1621 var Rakel Jakopsdatter gift andre gang med Dinus Henrikson (Erichsen, 1903, side 100). I 1625 og 1630-31 (Kielland samlinger pakke 3) var Rakel omtalt som Rakel Povel Pedersons igjen. Hun betalte da 29 skilling i grunnleie til kongen. I 1629-30 (Kielland samlinger pakke 3) betalte Dinus skredder grunnleien på 29 skilling.

Anders Rasmusson

Figur 71: Seglmerket til Anders Rasmusson 13.4.1591 (avtegning i KA)

13.4.1591 i Stavanger (Johnsen, 1929, side 49) var Anders Rasmusson rådmann. Anders Rasmusson var da den yngste av disse rådmennene.

Eilert Brunich og Anne Ollertsdatter

11.12.1623 (Erichsen, 1903, side 115) ble det opplyst at Eilert Brunich var fra Tyskland. I 1597 (Nicolaysen, 1878, side 17) ble en Henrik Bryning borger i Bergen. Han kom fra Stottel utenfor Bremen. Det kan da være en mulighet at Eilert Brunich også kom derfra.

Vi ser at etternavnet til Eilert skrives på varierende måter. Axel Kielland (1935, side 8) normaliserte det til Brønning. Vi finner i 1595: Brunningh, i 1597 Brunick, i 1598 som Brunink og 1599 som Brønning. 18.6.1611 (Engen, 1963, side 242) skrev Eilert med egen hånd, navnet som ”Brunich”.

Kielland (1935, side 8) skriver at Eilert Brynning var borger omkring 1595 og rådmann i 1595, men uten kildeanvisning. Vi møter ham så 22.3.1596 (Kiellands samlinger pakke 9), 18.6.1599 (Elgvin, 1956, side 453 og KA, regeste), 9.3.1608 (Elgvin, 1956, side 453) og 18.6.1611 (Engen, 1963, side 242), i 1617 (Erichsen, 1903, side 1, 5 og 6) som rådmann i Stavanger. I Stavanger hadde Eilert Brynning i 1617 (Kiellands samlinger pakke 4b) også ansvar for de husarmes bøsse (= fattigkassen).

Eilert Brynning har drevet med handel. 23.12.1595, 7.3.1597 og 26.2.1598 (NRA 1595-97 og Kiellands samlinger 3) betalte Eilert Brynning accise for øl i Stavanger, for henholdsvis 10 tønner, 14 tønner og en halv lest. 2.7.1599 (NHD for 1599 side 3-6) stevner Lauritz Sandrid Kristen Trane, Kristen Nilsson, Eyler Brynke for et skip han hadde solgt, men ikke fått betaling for. Skipet var solgt i 1597 for 250 riksdaler og 18 alen engelsk (tøystoff). Skipet skulle være på 40 lester, men målte ved levering bare 30 lester. Lauritz tapte saken. En gang i perioden 1591-1601 (Nilson, 1601, side 85b-86b) hadde Eilert Brynning og Jon Østenson solgt et skip til to skotter i Montrose i Skottland. 8.3.1617 (Gundersen, 1953, side 2) var Eilert Brynning kommisjonær for Johan Oldenstedt i Bergen, som handlet på Stavanger. Maaland (1981, side 115) skriver at Johan Oldenstedt var fra Bremen, og at han handlet jevnlig med Stavanger og Ryfylke. 26.11.1619 (Gundersen, 1953, side 8) hadde Eilert Brynning en part i ei sildenot.

Figur 72: Seglmerket til Eilert Brunich 8.6.1611 (Engen, 1963, side 242).

29.1.1599 (Brandrud, 1901, side 469) hadde Eilert Brunick hage i Grimsageren ved siden av Bernt Valenkamp. 9.1.1605 (Næss og Gundersen, 1971, side 240) betalte Eilert Brynning leding for to par hus og i 1606-07 for tre par hus (Kielland samlinger pakke 3). Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 73) betalte Eilert Brynnings kone Anne leie til domkapitlet i Stavanger for en del av Grimsageren. 12.10.1622 (Erichsen, 1903, side 95) makeskiftet Anne sitt hus og tomt med borgermester Nils Høeg. Hennes eiendom var en ”fri frels” odelsgrunn. For å være odel må det ha vært i familiens eie siden før 1592. Begrepet ”fri frels” viser normalt til at det var adelsgods – Anne er likevel ikke omtalt som adelig.

12.10.1622 (Erichsen, 1903, side 95) er Anne Ollertsdatter enke etter Eilert Brynning. 11.12.1623 (Erichsen, 1903, side 115) er Anne stevnet for penger som Eilert Brynning var skyldig som rådmann. 24.3.1626 (Gundersen, 1953, side 25) hadde Eilert Brynning hatt en stol i domkjerka. Eilert Brynning hadde kjøpt den av avdøde mester Jonas Jensson da han var kjerkeverge. 23.4.1627 (Erichsen, 1903, side 157) pantsatte Anne sitt hus og eiendom til svigersønnen Karsten Lytke. 16.12.1628 (Gundersen, 1953, side 35) var Anne død - etter langvarig sykdom.

De hadde barna:

a) et ikke navngitt barn som ble gravlagt i 1597 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139). Eilert Bryning betalte en daler for gravferden i domkjerka. Det var en kostbar gravferd for et barn.

b) Anne Eilertsdatter som var gift med Karsten Lytke (Kielland, 1935, side 26 og Erichsen, 1903, side 157)

c) en sønn som er omtalt 24.3.1626, men ikke er navngitt (Gundersen, 1953, side 25)

Sirit Dalesdatters familie

Stene (1932, side 253ff) kobler Sirit Dalesdatter til en familie som skrev seg til gården Frang på Hedemark. Det er senere underbygd av Sollied (1954, side 97ff). Slektsforbindelsene kan trekkes langt bakover i tid i Hedemark (Stene, 1932), og for de yngste leddene kan en sette opp følgende slektstavle:

Figur 73: Slekten til Sirit Dalesdatter. Den er i hovedsak basert på Stene (1932). Det er usikkert om Jens Pederson var sønn eller svigersønn til Sirit Dalesdatter. Dersom svigersønn er rett, hører ikke Hans Pederson til her.

Sirit Dalesdatter og Peder (Skjolderbånd?)

I Trond Teistes likpreken fra 1660 står det (Vigerust, 2000) Tronds farmor var Brøndelle Benkestokk av Hananger, hans mormor var Kirstine Skjolderband av Jordanger, hans mormors far var Jens Skjolderband til Bru, som igjen var sønn til Peder Skjolderband til Bru og Sidtzel Adelsten av Sarpsbogård. Hans mormors mor var Adelus Bjelland, som var datter til Gaute Fieland til Valen og Guri Finde av Femerijed. Hvor mye en skal og kan legge i de siste leddene er usikkert. Sirit er her omtalt som Sidsel Adelsteen. Etter hundre år er ikke forskjellen større enn at en i en muntlig tradisjon kan forstå hvorfor et sjeldent navn som Sirit er blitt til Sidsel. Navnet Adelsteen kan jeg ikke se at hun brukte selv.

Stene (1932, side 261) skriver at det ”oppgis” at Sirit Dalesdatter hadde en datter Anne som var gift med Jens Pederson. Det er i strid med kongens brev av 6.3.1560, som forteller at Sirit Dalesdatter var mor til Jens Pederson, og med Trond Teistes slektstavle. Ordet mor ble likevel også brukt som betegnelse på svigermor.

En Anders Skjolderbånd finner en omtalt allerede i 1220-1222 (Storm, 1888), men jeg har ikke funnet at noen har brukt navnet om seg selv i nyere kilder. Navnet dukker altså opp i noen kilder på 1600-tallet og da knyttet mot Jens Pederson til Bru, men uten at han selv brukte dette navnet.

Sirit Dalesdatter og Trond Ivarson

Trond Ivarson møter vi som erkebiskopens fogd i Jemtland: 2.8.1529 på Lungegård i Bergen (DN XIV nr 661), 4.12.1529 på Bergenhus (DN XIV nr 665), 13.1.1530 på Bergenhus (DN IX nr 652), 9.2.1530 i Ovik (DN XIV nr 676), 20.3.1530 (DN XIV nr 679), 4.4.1532 i Trondheim (DN VIII nr 679), 26.4.1532 i Oslo (DN VIII nr 682), 26.4.1532 i Oslo (DN VIII nr 683), 10.7.1532 på Stenviksholm (DN XIV nr 711), i 1532 (Seip, 1936, side 18-19) og 7.3.1534 på Sunde (DN XIV nr 727).

I løpet av sommeren 1534 skiftet Trond Ivarson arbeidsgiver. Han blir Vincent Lunges medarbeider og flyttet til Bergen. Vi finner ham så i et par dokumenter: 28.10.1534 på Lungegård (DN XI nr 603) og 17.5.1535 på Østeråt (DN XI nr 613).

5.2.1536 på Halle Ting (DN XIV nr 746) var Trond Ivarson igjen fogd i Jemteland. Det kan være at dette dokumentet er feildatert. En annen forklaring ligger i at Vincent Lunge ble drept i januar 1536. Trond Ivarson mistet da sin arbeidsgiver, og kan igjen ha fått seg en stilling hos erkebiskopen. 18.5.1537 (Palludan-Müller, 1853, side 313 og Christiansen, 2002, side 54) var Trond Ivarson med og inntok Stensvikholm festning. 24.8.1537 (NRR 1, side 52) får Trond Ivarson Utstein kloster som forlening, mot å underholde munkene på klosteret. En kan undres over hvorfor Trond Ivarson fikk denne forleningen når han hadde arbeidet for erkebiskopen! Det tyder på at han skilte lag med erkebiskopen igjen i 1536 eller tidlig i 1537.

16.6.1539 på Bergenhus (DN XIII nr 651) skrev Tord Rodt til kong Kristian III om Kristoffer Trondson og hans ledsageres angrep på Utstein kloster som Trond Ivarson hadde i forlening. De tok fra ham alt han eide. De hadde også angrepet Stavanger bispegård ved pinsetider. I 1543 (Wegener, 1866-70, side 239-240) var Trond i Bergen.

30.7.1547 i Bergen (DN XII nr 615 og 616) var Trond Ivarson befalingsmann over Utstein Kloster. Trond Ivarson er nevnt etter flere adelsmenn i rang. Dersom han var adelig var han nok enten nylig utnevnt eller ung. 5.6.1554 i Stavanger (DN VI nr 782) er Trond Ivarson væpner.

21.10.1547 (NRR 1 side 99) fikk Trond Ivarson pantebrev på Utstein kloster for 300 daler.

5.3.1550 (NRR 1 side 121) får de som har len i Norge, brev om å stille med skip til våren - mot sjørøvere. 13.2.1555 (NRR 1, side 179) får de som har len i Norge (blant annet til Trond Ivarson av Utstein), brev om å stille med skip mot sjørøvere og folk til reise til Vestersjøen.

18.1.1557 (NRR 1 side 212-213) ba kongen Trond Ivarson om å dra til Bergenhus. 4.4.1557 (NRR 1, side 220) fikk Trond Ivarson ordre om å komme til København straks. Trond Ivarson hadde vært fogd på Vardøhus. Trond Ivarson skulle hjelpe til å finne folk som kunne sendes til Russland, hvor de skulle finne ut hva engelskmennene gjorde (spioner?). 26.3.1558 (NRR 1, side 243) var Trond Ivarson høvedsmann for fem skip. Han skulle finne sjørøvere. 25.6.1558 (NRR 1, side 246) har Trond Ivarson jaktet på sjørøvere. Kongen ba Trond Ivarson å komme til Oslo, og legge skipene sine der.

I 1558 (Friis, 1881, side 327) sank et av kongens skip med fem klokker fra Stavanger Domkjerke ved øya Håstein. Det var et rikt skip, som var bygd i Spania. Heskestad (1986, side 152 – uten kildeopplysninger) skriver at i november 1588 var Trond Ivarson i Stavanger og hentet klokkene i domkjerka. Ved Håstein gikk skipet på grunn og sank. Trond Ivarson druknet.

18.12.1558 (NRR 1, side 252) ba kongen om at Trond Ivarsons pant i Ustein kloster ble innløst. 19.2.1559 (NRR 1, side 255) fikk Jørgen Då forlening på Utstein kloster som Trond Ivarson hadde hatt før.

24.5.1702 (SAS, 1695-1713, side 93b) solgte Tormod Torfeusson sin sjøgrunn på Skagen. Tormod skriver at han hadde fått to pergamentbrev av sorenskriveren som omhandlet denne eiendommen. De var fra 1559 og 1593. 20.7.1559 ga Kordt Korduorson skjøte til Trond Iversens velbyrdige frue Siridt. Det er enten den samme eiendelen som Lauritz Anderson senere selger i 1593, eller to eiendommer som i 1702 var slått sammen til en. Det kan være at Sirit flyttet fra Utstein til Stavanger etter mannens død.

23.9.1559 (NRR 1 side 271) fikk hustru Sigrid Dalesdatter, enka etter Trond Ivarson, brev på gården Sele (på Klepp) som Trond Ivarson hadde hatt i verge, uten avgift. Landskylden på gården var på seks tønner blandkorn og en tønne laks. Dette er en forlening som Trond Ivarson hadde før (NHD tilleggsbind, side 70-71). I 1599 ble det ført vitner om hva Trond Ivarson hadde tatt av fisket.

6.3.1560 (NRR 1, side 281) fikk Jørgen Då embetsmann på Utstein kloster som gave gårdene Bore og Sele, som Jens Pederson (kongens mann og tjener) og hans mor Siridt – enken etter Trond Ivarson, hadde hatt i forlening. Trolig er Sirit død på dette tidspunktet.

19.12.1560 (Beyer, 1858, side 196) ble Trond Iversens gård i Bergen ødelagt i bybrannen. Om opplistingen følger rekkefølgen på husene, så har Trond Ivarson hatt huset sitt mellom husene til Eske Bille og Skelteus Klausson. Det kan være ”vår” Trond Ivarson, og at han kjøpte seg hus i Bergen da han flyttet dit omkring 1534.

14.8.1575 (Sollied, 1954, side 98) er det i et brev fra Ryfylke omtale av Sirid Dalesdatter og Jens Pederson. Brevet er om slektsforhold i Hedemark.

Figur 74: Seglene til Trond Ivarson 4.4.1532 (KA, segl) og 30.7.1547 (KA,segl og publisert hos Christiansen, 2002, side 54). Grønli (1952, side 231) skriver at Trond Ivarson hadde samme seglmerke som fogden i Jemtland, og som lensherren på Utsteinkloster. Forskjellen er bare at seglmerket er snudd. Seglmerket er noen steder oppgitt som en variant av Losna-seglet. Det mente Grønli var en feiltolkning av seglet.

I en slektstavle fra 1500-tallet (Grønli, 1952, side 231) var Trond Ivarson gift med Elisabet Torgersdatter. Hun var datter til Torgeir Amundson og Anngjerd Torsteinsdatter Kuse. Dette må i så fall ha vært før Trond giftet seg med Sirit Dalesdatter.

Jens Pederson til Bru

Det har vært noe forvirring om Jens Pederson, da alle opplysningene ikke synes å stemme innbyrdes. Årsaken er at det samtidig var to betydningsfulle personer som het Jens Pederson i Stavanger og omegn. Den ene er Jens Pederson til Bru og den andre er lagmannen Jens Pederson i Stavanger. I to brev i Norske riksregistranter bind 1 (side 471 og 474) ser en tydelig at det er to forskjellige personer. I det ene brevet fra kongen er Jens Pederson til Bru omtalt foran lagmennene. Han er blant annet omtalt foran Mats Størson som var lagmann i Bergen. Jens Pederson til Bru hadde da en høyere sosial status enn lagmennene. I det andre brevet er lagmannen Jens Pederson listet etter Mats Størson. I noen dokumenter er det likevel usikkert hvem som er hvem.

6.3.1560 (NRR 1, side 281) fikk Jørgen Då embetsmann på Utstein kloster gårdene Bore og Sele, som Jens Pederson (kongens mann og tjener) og hans mor Siridt – enken etter Trond Ivarson, hadde hatt i forlening.

Før 24.3.1562 (NHD for 1578, side 152-153) hadde Jens Pederson kjøpt Knutsvik av rette eiere. Jens Pederson hadde spurt daværende lagmann i Stavanger (og søskenbarn?) Kristoffer Nilsson, som hadde gitt ham rett til gården inntil noen kunne vise bedre rett til Knutsvik. Gunder Anbjørnson hadde så overlatt gården til Erik Rosenkrans 24.3.1562. Det førte til rettstvister.

Vi møter Jens Pederson til Bru i en lang rekke dokumenter. I de fleste er han i kongens tjeneste: 22.8.1564 i Bergen (Beyer, 1858, side 272), 24.9.1564 i København (Beyer, 1858, side 273), 26.9.1564 i Helsingør (Beyer, 1858, side 273), 11.3.1565 i Bergen (Beyer, 1858, side 310), 12.5.1565 i Stavanger (DN VI nr 803 og Christiansen, 2002, side 57), i 1565 (NRR 1, side 471-472), 22.5.1565 i Lista (DN XIII nr 727 og Brandrud, 1901, side 28), 18.8.1565 (Beyer, 1858, side 289), 19.8.1565 (Beyer, 1858, side 289), 7.10.1565 (NRR 1 side 475), 12.10.1565 (Meyer, 1904, side 40 og NHD for 1599 side 193), 13.10.1565 (NRR 1, side 482), i 1571 (Steinnes, 1949, side 78), 20.6.1571 (Balle, 1988, side 124 og KA regeste), 14.1.1574 i Stavanger (DN XXI nr 1152), 21.3.1576 (Brandrud, 1901, side 13), 18.7.1576 i Skien (Christensen, 2002, side 56) og 26.1.1582 i Oslo (Christiansen, 2002, side 56).

Figur 75: seglmerket til Jens Pederson 12.5.1565 (KA - segl). Et foto av seglmerket fra 26.1.1582 er gjengitt hos Christiansen (2002, side 56). Seglet til familien Skjolderband finnes i Sollieds våpenbok II nr 121. Thomle (1896, side 154) skriver at seglet til slekten Skjolderbånd var en lilje fast på delingen og i det andre feltet to stjerner over hverandre. På tvers av delingen og over liljen var det en knute eller en knutelignende figur. Det var ni strutsefjær på hjelmen. Et nesten likt seglmerke ble brukt av Kvamsslekten i Luster – se Kvitrud (1998). Jens Pederson er likevel ikke kjent å ha brukt navnet Skjolderbånd!

Som betaling for sitt arbeid fikk Jens Pederson noen forleninger – det vil si gårder som han fikk inntektene av. 18.6.1565 (NRR 1, side 461) fikk Jens Pederson kongens brev på Frafjord. 21.8.1570 (NRR 1, side 663) fikk Jens Pederson til Bru følgende gårder i forlening, alle gårdene uten avgift til kongen og alle var i Ryfylke. I sum ga de en årlig leieinntekt på 21 pund korn:

a) Sørbø på Rennesøy med landskyld 6 pund korn,

b) Hausken med landskyld 2 pund korn,

c) Vik med landskyld 1,5 pund korn,

d) Dal med landskyld 2 pund korn,

e) Horn med landskyld 1,5 pund korn,

f) Våle med landskyld 1,5 pund korn,

g) Underberge med landskyld 0,5 pund korn,

h) Bjørge ødegård med landskyld 0,5 pund korn,

i) Hefne i Skåre skipreide med landskyld 2,5 pund korn,

j) Fossand i Høle med landskyld 1,5 pund korn,

k) Holleland i Sand med landskyld 1,5 løper.

29.7.1571 (NRR 1, side 687) fikk Jens Pederson brev fra kongen om å overlevere biskop Jørgen Erikson gården Frafjord – som var i hans verge. 28.6.1579 (NRR II side 346) fikk Jens Pederson til Bru forleningsbrev fra kongen på Obrestad på Jæren. 4.9.1580 (NRR 2 side 392-393) skriver kongen at adelsmannen Jens Pederson har full forlening på et gods ved sjøkanten (Obrestad?). Det var kommet noe vrakgods, som Jens Pederson hadde tatt. Jens Pederson måtte nå gi det fra seg. 26.6.1581 (NRR II side 412) fikk Jens Pederson forlening på Bru og Obrestad.

14.8.1575 ved Aske kjerke på Mosterøy (Sollied, 1954, side 98 og Christensen, 2002, side 52 – med ref til NRA Deischm Dipl I-Fasc 23 nr 8 – I 257) er det i et brev fra Ryfylke omtale av Sirit Dalesdatter og Jens Pederson. Brevet er om slektsforhold i Hedemark.

17.1.1588 (Brandrud, 1901, side 36-37) var det en skillsmissesak oppe i domkapitlet i Stavanger. Bernt Færøysk vitnet at søster til Jens Pederson på Brus frille hadde drevet hor med to ektemenn. Det er da ikke sagt noe om Jens Pederson var i live eller ei.

Elgvin (1956, side 51-52) mente at tomtene til Wennike, Eivind, Laurits og Tord Benkestokk må ha utgjort det gamle ytre Skagen. Nygård ble enten kjøpt av Tord Benkestokk, eller han kan ha fått den ved sitt giftermål med datter av Jens Pederson til Bru.

19.7.1604 (NHD for 1604, side 62-64) stevnet fru Kirsten Mauritsdatter Hans Teiste på sin hustrues vegne for gjeld som hans hustrus avdøde morfar Jens Pederson skulle betale etter sin bror Hans Pederson, og som Jens Pederson hadde arvet. Hans Pederson hadde gjeld til fru Kjerstin Mauritsdatter far Maurits Pederson. Det ble vist til dokumenter fra 1551 i København, fra 1555 i Gunderistorp og i 1560 i Nykøping. Hans Teiste og medarvinger må betale. Hans Teistes svigerfar var Tord Benkestokk, som da altså var gift med en datter til Jens Pederson. Det har vært noe diskusjon om denne Jens Pederson er den samme som Jens Pederson til Bru (Løberg, 1999, side 92-93 og Christiansen, 2002). Ser vi på de eiendelene som Jens Pederson eide selv og som ikke var forleninger sitter vi igjen med Skagen i Stavanger og Knutsvik. Vi ser at Knutsvik senere ble eide av Hans Teiste (Steinnes, 1961, side 51-52). Vi ser også at Tord Benkestokk eide to eiendommer på Skagen. Det kan da neppe være noe tvil om at det er Jens Pederson til Bru som er omtalt.

I Trond Teistes anetavle fra 1660 (Vigerust, 2000) ble det opplyst at Trond Teistes mormors mor var Adelus Bjelland, som var datter til Gaute Fieland til Valen, og Guri Finde av Femerijed. I så fall var Jens Pederson gift med Adelus Bjelland, som var datter til Gaute Friedland til Valen og Guri Finde til Fimreite (?). I en våpentavle for Brynhild Teiste (Sollied, 1932, side 295 og 299) var Jens Pederson også oppgitt å være gift med en kvinne som hadde seglmerket til slekten Friedland. Navnet Adelus ser vi var i bruk i Kruckow - og Benkestokkslektene. En Gaute (Ivarson) kjenner vi var knyttet til Valen – se under lagmannen Nils Klausson, men noen datter Adelus er ikke omtalt i rettssakene. Jens Pederson er heller ikke omtalt som part i rettssakene. Vi må kunne gå ut fra at dette er feil.

Jens Pederson hadde altså en datter Kirstine eller Anne, som var gift med Tord Benkestokk.

Kirstine (?) Jensdatter og Tord Trondson Benkestokk til Jordanger

Tord Trondson Benkestokk var sønn til Anna og Trond Torleifson Benkestokk – se mer om dem hos Kvitrud (1998) og Vigerust (1999a), samt figur 63. Tord er ikke underskriver av avtalen i 1557 (DN XXI nr 1062). Han var nok da umyndig.

6.9.1570 var det skifte etter Trond Benkestokk (DN VI nr 805). Tord Benkestokk arver sammen med Jon Benkestokk en grunn på Stranden i Bergen, videre Smørsgården i Bergen, og deler av en rekke eiendommer i Sogn: Jordanger, Høgi, Hjosvanger, Belgen, Talle, Ottum, Mørkrid, Sterri, Øvrebø i Solvoren, Haug i Lærdal, Ølnes, Fimreite, Njøs og eiendeler i Hardanger: Aksnes, Lott, Lofthus, Birkeland, Østhus, Innstenes, samt Ølvernes i Skånevik. 12.9.1570 var Anders (Nilsson) i Krogen med på en grenseoppgang i Bergen på Jon og Tord Benkestokk sine vegne (NM I side 382-383). I 1575 ble inngått et forlik der Tollef Person (på Høgi) hadde avstått til Tord Benkestokk gården Høgi i Luster (NHD for 1604, side 56).

13.10.1572 ble det framlagt et brev for domkapitlet i Stavanger beseglet av Tord Benkestokk, om en farskapssak (Brandrud, 1901, side 5). 26.5.1573 (Brandrud, 1901, side 7) hadde Kirstine Hansdatter som var gift med Hans Povelson, vært utro med Tord Benkestokk.

Vi kjenner Tord Trondson Benkestokk i fra noen dokumenter i kongens tjeneste: 5.5.1572 i Bergen (NM I side 449), omkring 1573 (DN XXI nr 1149), 26.5.1573 - som fogd over Jæren og Dalane. Han hadde bosted på gården Orre på Jæren og hadde bodd der i lang tid (Brandrud, 1901, side 7), 9.11.1573 og 14.1.1574 (NHD for 1599, side 244, NHD tilleggsbind side 72 og DN XXI nr 1152) – som kongens fogd over Jæren og Dalane og 2.4.1582 i Bergen (NRR II side 528 og Edvardsen, 1951, side 101).

4.11.1578 fikk Tord Benkestokk forleningsbrev på Salten len (NRR II side 296-297), men 1.6.1579 (NRR II side 340) mistet han forleningen igjen.

I 1581 solgte Tord Benkestokk bygården Nygård i Stavanger til Kristen Trane (Erichsen, 1903, side 481 og Elgvin, 1956 side 52). Garden lå mellom Wennikes gård og Mortensgård.

I 1582 (Bjønnes, 1999, side 51) var Tord Benkestokk i Oslo. 15.6.1583 (Paus, 1751, side 405) var Tord Benkestokk til Jordanger i Bergen. 3.8.1583 fikk Tord Benkestokk for sin tjeneste som lagmann forleningsbrev på Steigen, med alle de inntekter som har ligget til lagmannsstolen tidligere, og som Kristoffer Grønn hadde før (NRR II side 534).

Figur 76: Seglet til Trond Benkestokk. Sønnen Tord Benkestokk brukte det samme merket, jamfør foto hos Bjønnes (1999, side 51).

29.5.1587 (Bastiansen, 2000 – tingboka for 1592) beseglet lagmannen Tord Benkestokk et dokument. Det er siste gang vi hører om Tord Benkestokk i live. 13.9.1587 (NRR II side 723) opplyses det at Peder Hansson ble lagmann i Nordland, - da deres lagmann Tord Benkestokk var død.

10.7.1591 (Erichsen, 1903, side 480) solgte Jon Benkestokk en bygård på Skagen til Kristen Trane. Salget var på sine brorbarns vegne, som han var verge for. 12.8.1592 på Bergen rådhus (Bastiansen, 2000 – tingboka for 1592) hadde Nils Bille Tord Benkestokks setegård Jordanger i Luster i pant. Tord Benkestokks arvinger kan da ha pantsatt Jordanger etter hans død.

Han hadde barna:

a) Anna Tordsdatter Benkestokk gift med Jon Kristenson Gran i Stavanger (Brandrud, 1901, side 129 og 155-158)

b) Brynhild Tordsdatter Benkestokk gift med Hans Teiste til Lundegård,

c) Trond Tordson Benkestokk – se noe om ham under lagmannen Hans Teiste.

Sjøfolk

Olav Båtsmann og Nils Båtsmann

Olav Båtsmann er omtalt i 1554 og 1556 (NRJ V side 332) for arbeid på Domkjerka. I 1554 (NRJ V side 338) fikk Nils Båtsmann lønn for arbeid med Domkjerka.

Knut Rolfson

I 1556 (NRJ V side 335 og 336) fikk Knut Rolfson betaling for arbeid med Domkjerka. Han hogg opp tømmer sammen ned Nils tømmermann. I 1556 (NRJ V side 335) var Knut Rolfson med som jektemannskap og fikk lønn fra regnskapet til Domkjerka i Stavanger. Det kan være samme mann som i 1554, men det er usikkert.

Hans Tymd

I 1556 (NRJ V side 335) fikk Hans Tymd betaling for å reise fra Stavanger til Bergen med et brev.

Sven Guttormson

I 1567 (NLR IV side 25) betalte Svend Guttormson ledning og grunnleie til kongen, og bodde i Østervåg. Tomta var liten. I 1567 (NLR V, side 12) var Sven Guttormson sjømann på en båt som seilte varer fra Stavanger til Bergen.

22.9.1591 (Brandrud, 1901, side 58) møtte en Sven Guttormson i domkapitlet på vegne av Bodil Nilsdatter. Det er usikkert om det er samme mann. 23.9.1594 (Brandrud, 1901, side 75) ble soknepresten Anders Einarson i Kvinesdal og Sven Guttormson forlikte. Det kan derfor være at denne Sven Guttormson hørte til i Kvinesdal.

Torgjer Sauskinn

I 1567 (NLR V, side 11) fikk Torgjer Sauskinn betaling for å ha ført malt fra Stavanger til Bergenhus.

I 1567 (NLR V, side 14) førte Torgjer Sauskinn også en jakt med korn til Bergen fra Stavanger. I 1567 betalte Torgjer Sauskinn leding i Stavanger (NLR IV side 25).

8.3.1576 (Brandrud, 1901, side 466-467) fikk Kristen Nilsson - borger i Stavanger og hans hustru Katarina Berentsdatter løyve av domkapitlet til å bygge på domkapitlets grunn. Den lå inntil Erik Rosenkrans sin gård. Den ble kalt for Mortensgård og er innerste delen av indre Skagen. Den grenset mot Torgjer Sødskinn i sør.

11.4.1589 (Kielland samlinger pakke 2) hadde domkapitlet en tomt mellom borgermester Kristen Nilsson og Torgjus Sauskinns grunn. Det er siste gang vi finner Torgjus Sauskinn omtalt. Med eiendom på Skagen, får vi tro at han også var handelsmann.

Tollef Ellingson

I 1567 (NLR IV side 25) betalte Tollef leding i Stavanger. Han betalte også 10 skilling i grunnleie til kongen. Det var ei lita tomt. I 1567 (NLR V, side 11-15) var Tollef og Håkon Andersson styrmenn på to jakter som førte malt fra Stavanger til Bergenhus. I 1567 (NLR V, side 12) førte en Tollef Ellingson varer fra Stavanger til Bergenhus. Det kan ha vært Tollef som vi kjenner i skattelista.

Steffen (Andersson)

I 1567 (NLR IV, side 25) betalte Steffen leding og grunnleie til kongen i Stavanger. Han hadde en liten tomt. I 1567 (NLR V, side 13) var Stefen Andersson styrmann på en jakt som fraktet varer fra Jæren til Bergenhus. Det kan være samme mann.

Rasmus Aslakson, Klemet Jude og Håkon Andersson

I 1567 (NLR V, side 11) fikk Torgjer Sauskinn, Rasmus prest, Peder Jonson, Rasmus Aslakson og Klemet Jude betaling for å ha ført malt fra Stavanger til Bergenhus. Tollef og Håkon Andersson var styrmenn på de to jaktene. Østen Jonson og Nils Jensson eide jaktene.

Levor

I 1597 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) ble det betalt tre mark for å ringe for Levor i Domkjerka. Han var nok da død – kanskje i et skipsforlis?

Levor er et uvanlig navn. Det kan ha vært det samme som Levard. Vi finner en Asgaut Levardson i Stavanger i perioden 1562-1567. De kan også ha vært i slekt, men vi mangler kilder til å slå fast noen sammenheng.

Skeie-familiene

Gunhild Halvardsdatter og Torkel Torlakson

31.1.1379 trolig i Stavanger (DN IV nr 513) solgte Viking Torgilson med sin hustru Olofuo Eriksdatters samtykke, tre månedsmatabol i Skeie på Hundvaka til Torkel Torlakson for 12 gamle mark. 1.2.1379 i Stavanger (DN IV nr 514) avsto Gudrun Torleifsdatter til Torkel Torlakson tre månedsmatabol i Skeie på Hundvåg. Hun hadde hatt hans gods fra hans umyndige år.

3.9.1419 i Stavanger (DN III nr 648) selger Torkel Torlakson med samtykke fra sin kone Gunhild, - gården Skeie på Hundvåg, til lagmannen i Ryfylke Eirik Gunnarson. 14.4.1420 i Stavanger (DN II nr 656) kunngjør presten Gunnar Håkonson at Gunhild Halvardsdatter bekreftet, at hun, hennes mann Torkel (Torlakson) og sønnen - presten Halvard hadde fått full betaling for gården Skeie. Det ble ikke oppgitt hvor stor del av Skeie det var snakk om.

24.6.1449 i Bispegården i Stavanger (DN IV nr 909) solgte Olav Sigurdson på vegne av sin mor Sigrid Jonsdatter, Jon Halvorson og Astri Jonsdatter til biskop Gunnar hver deres månedsmatabol i Skeie på Hundvåg. Jon Halvorson hadde arvet det etter sin far Halvard og mora Astri.

Figur 77: En mulig slektstavle for Gunnhild Halvardsdatter. Det er mulig at Sigrid og Astrid var søstre.

Trond Osmundsons familie

22.10.1414 i Stavanger (DN IV nr 797) solgte Alvald, Bjørn og Sigurd Osmundssønner til deres bror Trond hva de eide i Skeie på Hundvåg.

1.4.1435 i Bergen (DN IV nr 858) solgte rådmannen i Bergen Trond Åsmundson til presten Olav Erikson tre månedsmatabol i Skeie i ”Hundvaka” for 12 gamle mark. Salget ble gjort med samtykke fra sønnen Klement.

Figur 78: Slektstavle for Trond Osmundson

Skolemestere og hørere

Jeg kjenner følgende skolemestere i Stavanger i denne perioden:

Navn	Periode
Nils Erikson Simon Stall - se under Stålfamilien Mikkel Ibson Jakop Matsson - se under sokneprester Johannes (Hans) Pederson Birck Kristen Daffinson Severin Vincent Vellius Elling Simenson Per Henrikson	1522 1554-1556 1561-1563 1564 1574-1578 1579 -1587 1588 1593-1599

Nils Erikson

15.8.1522 Høland (DN IV nr 1081) opptok tre menn på oppfordring av skolemesteren Nils Erikson i Stavanger, vitnemål om, hvilke hus som hørte til skolens del i Kolnes. 22.8.1522 Opperstad (DN IV nr 1082) opptok fire lagrettemenn på oppfordring av skolemesteren Nils Erikson i Stavanger, vitnemål om hvilke hus som hørte til skolens del i Kolnes.

I 1522 (NRJ V side 7) betaler Nils Skolemester 2,5 lot sølv i skatt. Det var ikke spesielt mye.

10.11.1520 i Stavanger (DN VI nr 680) var Nils Erikson sokneprest på Rennesøy. Om det her er samme mann er uvisst.

Mikkel Ibson

4.8.1560 (Beyer, 1858, side 189 og Iversen, 1963, side 5) ble Mikkel ”Jacobi” ordinert av Jens Schjelderup til kappelan i Haus. Vanligvis betyr ”Jacobi” det samme som Jacobson, men ut fra det Absalon Pedersen ellers skriver, er dette samme mannen som senere ble skolemester i Stavanger. Absalon Pederson (NM I side 224 og Iversen, 1963, side 37) skriver at Mikkel av Stavanger var født i Lund i Skåne. Han krenket frilledatteren til lagmannen Guttorm Nilsson i Bergen og fikk barn med henne. Han dro så fra Haus til Stavanger. 17.8.1563 (Iversen, 1963, side 37) var presten Mikkel i Stavanger gift med søsteren til lagmannen Jens (Pederson) skriver i Stavanger.

I 1561-1563 (Elgvin, 1956, side 35) var Mikkel Ibson skolemester i Stavanger. I 1563 (NLR III, side 26) betalte Mikkel Ibson skolemester i Stavanger 14 daler og 15,5 lot sølv i skatt (50% inntektsskatt).

Hans Pederson ”Birck”

27.6.1574 (Rørdam, 1895, side 216 og 221) skulle skolemester Hans Pederson reise til Danmark som biskopens og domkapitlet sendebud. 21.3.1576 (Brandrud, 1901, side 11) er Hans Pederson skolemester i Stavanger.

17.10.1576 (Brandrud, 1901, side 4 på latin og Aas, 1925, side 32 i norsk oversettelse) er Johannes Pederson ”Birck Fionius” rektor ved skolen i Stavanger. Han ble valgt til notar. Fionius viser til hans hjemsted, som kan ha vært Fyn i Danmark. 10.10.1576 (Brandrud, 1901, side 13) og 6.10.1577 (Brandrud, 1901, side 16) var Hans Pederson skolemester i Stavanger. 23.8.1578 (NHD for 1578, side 135) klager Jørgen Erikson og skolemesteren i Stavanger Hans Pederson over å bøndene ikke betaler den skatt de skal til skolen.

6.7.1577 (NRR 2, side 224) fikk Hans Pederson og en ikke navngitt hører to prebender i Stavanger. Det var Eiganes og Kielland prebende. 3.6.1579 (NRR 2, side 342) var Hans Pederson død. Han hadde hatt Eiganes prebende. Det er mulig at høreren da hadde Kielland prebende.

Severin Vincentius Velleius (Søren Finnson fra Veile?)

28.2.1587 (Brandrud, 1901, side 36 på latin og Aas, 1925, side 44 i norsk oversettelse) hadde bestyreren ved Stavanger skole og domkapitlets notar Severin Vincentius Velleius sluttet.

Kristen Daffinnson

10.4.1570 (Iversen, 1963, side 162) var Kristen Daffinnson student i København. Han fikk økonomisk støtte fra Bergen. I november 1571 (Iversen, 1963, side 228 og 234) var Kristen Daffinnson fortsatt student. Han hadde forlovet seg med Ragnhild Laurensdatter. I mai 1572 brøt hun forlovelsen. I 1573 (Nilsen, 1970, side 148) var Kristen Daffinnson trolig prest i Bergen.

14.11.1579 (Brandrud, 1901, side 21) møter skolemesteren Kristen Daffinnson i domkapitlet i Stavanger. 2.3.1581 (Brandrud, 1901, side 26) møter Kristiano Daffinut (Kristen Daffinnson) i domkapitlet, men da uten tittel.

15.7.1585 (Brandrud, 1901, side 34), 16.1.1588 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571 og Drange, 2000, side 629), 18.3.1588 (Brandrud, 1901, side 38-39), 29.5.1588 (Brandrud, 1901, side 40), 3.5.1591 (Johnsen, 1929, side 43), 7.7.1591 (NHD for 1599, side 246), 18.9.1595 (Kiellands samlinger pakke 2), 14.6.1597 (Brandrud, 1901, side 90), 18.4.1599 (NHD, tilleggsbok, side 71) og 4.8.1599 (NHD for 1599, side 243) var Kristen Daffinnson predikant i Stavanger.

4.12.1593 (Bastiansen, 2002 - tingboka for 1593) får vi vite at Peder skredder i Bergen hadde kjøpt et par hus av Kristen Daffinnson - guds ords tjener i Stavanger. 10.5.1595 (NRR III, side 377) fikk Kristen Daffinnson kongens brev på at han skulle få den første ledige kannikstillingen i Stavanger. 17.6.1601 (Brandrud, 1901, side 120-121) er Kristen Daffinnson kannik og predikant. I 1602 (Bakkevik, side 14) betalte Kristen Daffinnson seks spann korn i tiende for gården Grannes. 23.9.1605 (Brandrud, 1901, side 562) avla han ed som kannik. 3.5.1606 (NRR IV side 147) fikk Kristen Daffinnson Vagle prebende. I 1606 (Brandrud, 1901, side 472-473) leide Kristen Daffinnson Kannikgjerdet (ved kannikbekken) i Stavanger av domkapitlet. I 1607-1608 (Maaland, 1981, side 112) solgte kapellanen Kristen Daffinnson varer til utlendinger. I 1617 (Engen, side 95 og 69) eide Kristen Daffinnson 0,5 løper i Helgenes i Suldal og fire vetter i Vaule i Aske skipreide.

Vi møter også Kristen Daffinnson 8.10.1610 (Johnsen, 1929, side 126), 26.6.1617 (Aurenes, 1953, side 65), 11.8.1621 (Aurenes, 1957, side 223), 19.10.1621 (Aurenes, 1957, side 234) og 27.10.1623 (Aurenes, 1953, side 211).

I 1606 (Brandrud, 1901, side 472-473) var Kristen Daffinnson gift med Madelene Tomasdatter. 12.7.1621 (Erichsen, 1903, side 68) var kona til Kristen Daffinnson død. Kona Madelene Tomasdatter var datter til soknepresten i Korskjerka i Bergen Tomas Jensson (Nilsen, 1970, side 148, med referanse til Bang, side 238). Thomas Jensson var kannik i Bergen alt i 1564 (Iversen, 1963, side 50). Hustruen til Thomas døde av pest 31.10.1565 (Iversen, 1963, side 100), men uten at hun ble navngitt. 30.10.1566 giftet Thomas seg igjen. Hans far igjen var presten Jens som også var prest i Korskirken i Bergen (Iversen, 1963, side 81-82). Jens var død før 27.2.1569 (Iversen, 1963, side 146).

23.1.1625 (Erichsen, 1902, side 135) døde Kristen Daffinnson

Daffin er et uvanlig navn. Leter vi litt, finner vi likevel en Daffin på Riska i 1563 (NLR III). Han eide noe jord. Han kan i det minste være en mulig kandidat til å være faren. I 1578 (NHD for 1578, side 136) var det en borger i Bergen som het Daffin Nilsson. Kona eide i Riska (!). I 1563 (NLR III side 21) er en Daffin bagge dreng på Jæren eller i Dalane.

Figur 79: Glassmaleri fra Utstein kloster fra 1624 med Kristen Daffinsons navn og seglmerke (Lexow, 1938, figur 99).

Elling Simondson

16.1.1588 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571 og Drange, 2000, side 629), 18.3.1588 i Stavanger (Brandrud, 1901, side 38-39) og 29.5.1588 (Brandrud, 1901, side 40) er Elling Simondson skolemester i Stavanger.

Fra 1594 (Brandt, 1852, side 340) til 15.8.1611 (Brandrud, 1901, side 203) er Elling Simondson omtalt som sokneprest på Finnøy. 24.9.1605 (Brandrud, 1901, side 153) var Elling Simondson i tillegg blitt prost i Ryfylke. 5.3.1614 (Brandrud, 1901, side 242) er Elling Simondson omtalt siste gang i domkapitlet.

Elling Simondson var gift med Ingrid Ormsdatter, som var datter til Orm Olavson og Birgitte Sevatsdatter på Skiftun. Ingrid var død omkring 1619 (Bjørkvik, 1993, side 274). Elling Simondson (Steinnes, 1952, side 13 og Bjørkvik, 1993, side 274) hadde døtrene:

a) Marita som var gift med Johan Eivindson på Få på Finnøy - se ”Finnøyfolket på Skagen”.

b) Anne som var gift med Hans Halvardson på Steinnes på Finnøy.

Per Henrikson (Høhrlich?)

18.3.1593 i Stavanger (Steinnes, 1952, side 8) og 14.6.1597 (Brandrud, 1901, side 90) var Peder Henrikson skolemester i Stavanger. 17.6.1594 (Brandrud, 1901, side 69) er Per Henrikson kannik. I 1590-årene (Maaland, 1981, side 46) hadde skolemesteren Viger prebende. Han hadde også tiende fra Rennesøy, Tysfjord og Madla sokn.

17.6.1598 (Brandrud, 1901, side 100-101) anklaget borgermester Kristen Nilsson skolemester Per Henrikson i Stavanger for å ha komme til hans hus i drukken tilstand og skjelt ut Kristen Nilssons hustru Anna Hansdatter. Presten Knut Mikkelson klager også over Per Henrikson. Per har tatt offer som tilhørte ham. Biskop Jørgen Erikson anklaget Per Henrikson for utilbørlig oppførsel.

12.1.1599 (Brandrud, 1901, side 102) anklaget Jørgen Erikson Per Henrikson for ulydighet. Per ville ikke la skoleelevene synge i gravferden til rettermannen Kristen. 12.7.1599 (NHD for 1599, side 249-251) ble det inngått en avtale mellom superintendent Jørgen Erikson og skolemester Peder Henrikson.

Per Henrikson var prest i Jelsa før 1611 (Næss, 2001, side 138) og døde trolig i august 1621. Kielland (Samlinger pakke 13 – note til Thrap, 1899) skriver at en Peder var prest i Jelsa i 1605. Næss (2001, side 138) gir ham etternavnet Høhrlich. Enka het Margrete (Kiellands samlinger pakke 4b).

6.12.1599 (Brandrud, 1901, side 109-110) var det en sak i domkapitlet om Peder hører, som hadde vært utro med Mogens Jonsdatters kone Else (Trane). Om dette er Peder Henrikson er usikkert.

Jørgen Gotzow fra Ribe

I 1599 i Bergen (Seland, 1976, side 213-214 og Randi Rostrup 27.8.2003, webdebatt nr 16366) skrev Georgius Gotzovius Ripensis et brev. Navnet viser til at han kom fra Ribe på Jylland. Det framgår av brevet at han på den tiden var lærer eller hører ved latinskolen i Stavanger. Han omtalte også at han hadde en sak som skulle behandles i det danske riksrådet. Han skulle nå bo hos presten Hans ved Korskirken i Bergen.

Sokneprester

Følgende er kjent som sokneprester i Stavanger. Det var selvfølgelig prester i Stavanger også før 1561, men ingen av dem er titulert som sokneprest.

Navn	Periode
Jakop Matsson Jon Guttormson – se under Orm-slekten Jørgen Svendson Knut Mikkelson	1561-1569 1570 1579-1588 1591-1607

Jakop Matsson

Beyer (1858, side 245), Edvardsen (1952, side 16) og Lampe (1896, side 192) skriver at Jakop Matsson var fra København. Hans far var klokker i Roskilde. Jakop Matsson var så skolemester i Kjøge. Omlag 1546 ble han skolemester i Bergen. Han ble så sokneprest i Innvik i 1552. Han reiste så til Danmark og kom til Stavanger som skolemester og senere sokneprest.

Omkring 1556 (Bang, 1897, side 235) ble Jakop Matsson skolemester i Stavanger og forlent med Kolnes prebende. 27.1.1557 (NRR 1 side 217) skrev kongen at Jakop Matsson hadde hatt Kolnes prebende, men at Jon Guttormson skulle ha det nå. Trolig var det en del av kompensasjonen for å si opp stillingen som superintendent. I 1562 (NHD for 1599, side 233) var presten Jakops grunn ved Kokkegrunnen.

I 1563 (NLR III, side 26) var Jakop Matsson sokneprest i Stavanger. Han betalte 10,5 daler og 65 lot sølv i skatt (50% inntektsskatt). Han var da rik. 30.1.1564 på Bergenhus (Beyer, 1858, side 245-246) var Jakop predikant og skolemester i Stavanger. Det spørs om Absalon Pederson Beyer her var helt oppdatert på hvilken stilling Jakop Matsson hadde.

26.4.1565 (Beyer, 1858, side 281) ble Jakop Matsson - sokneprest til Domkjerka, utnevnt til superintendent Jens Ribers stedfortreder. Han skulle ha en tredjedel av superintendentens rente.

19.8.1567 (NM I side 331) døde presten Jakops datter i Nordfjord. Om det er vist til Jakop Matsson er usikkert.

I 1569 døde Jakop Matsson i Valdres av pest (Iversen, 1963, Orasjonen, side 51 og Nicolaysen, 1952, side 16). 10.4.1570 (NRR 1, side 652) fikk Kristoffer Sivertson (på Avaldsnes) brev på en kannikstilling og Stokka prebende i Stavanger etter presten Jakop Matsson.

Jørgen Svendson og Maren Bårdsdatter

5.8.1573 (Kiellands samlinger pakke 9 og KA regeste – referanse til Kristiansand bispearkiv) var Jørgen Svendson predikant og kapellan i Stavanger.

14.5.1574 (NRR II, side 115) fikk Jørgen Svendson Espedal prebende i Stavanger. Han var da predikant i Stavanger. 14.8.1574 (KA, regeste), 21.3.1576 (Brandrud, 1901, side 11), 12.4.1576 (Brandrud, 1901, side 9), 10.10.1576 og 6.10.1577 (Brandrud, 1901, side 13 og 16) omtales Jørgen Knutson som kannik og predikant i Stavanger

3.6.1579 (NRR II, side 342) var Jørgen Svendson sokneprest i Stavanger. Han fikk Eiganes prebende etter presten Hans Pedersons død. 14.11.1579 (Brandrud, 1901, side 21) og 2.3.1581 (Brandrud, 1901, side 26) møtte Jørgen Svendson i domkapitlet. 15.7.1585 (Brandrud, 1901, side 34), 16.1.1588 i Stavanger (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571 og Drange, 2000, side 629) og 17.1.1588 (Brandrud, 1901, side 36) er Jørgen Svendson – sokneprest i Stavanger.

26.8.1581 (Elgvin, 1956, side 54 og 452) solgte Peter Buds en eiendom i Stavanger til soknepresten Jørgen Svendson. Jørgen Svendson solgte den så videre til Egbert Jesperson 22.10.1583. Denne eiendommen lå på en kapitelstomt.

30.6.1585 (NHD for 1585, side 24-26) stevnet Jørgen Erikson lagmannen Kosmos Arildson for beskyldninger mot ham selv, hans hustru, hustruens mor med flere. Presten i Stavanger - Jørgen (Svendson) og andre hadde kommet med beskyldninger mot Kosmos. Beskyldningene ble lagt døde.

15.4.1589 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2. Jamfør Elgvin, 1956, side 54 og 452) hadde soknepresten Jørgen Svendson sin residens på kapitelsgrunnen tvers overfor bispeboligen, mellom den gamle bispegården og Egbert Jespersons grunn opp til Domkjerka. Prestens (Jørgen Svendsons) enke Marne Baardsdatter solgte husene til fast residens for soknepresten eller predikanten. Hun fikk 60 gamle daler for husene.

I 1597 (SAK 1594-97 og Finne-Grøn, 1934, side 139) ble en skotte begravd i Stavanger Domkirke. Han hadde bodd i huset til Maren – enka etter presten Jørgen. Denne presten kan neppe være noen annen enn Jørgen Svendsen.

Knut Mikkelson (Skaug?)

Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 97) ble det opplyst at Knut Mikkelsen var søstersønnen til (superintendenten) Jon Guttormson. Jon Guttormson hadde gitt Knut Mikkelsen inntekter fra Strand. Dette må ha vært en gang før 1577. Fjortende søndag etter treenighet i 1574 (KA – avskrift fra Kristiansand bispearkiv) var Knut Mikkelson prest i Strand og prost i Fjordane.

Figur 80: Seglet til Knut Mikkelson i 1574 (Engen, 1963, side 185)

2.3.1581 (Brandrud, 1901, side 26) møtte Canuto Mikeelis (Knut Mikkelson) i domkapitlets møte. Knut Mikkelsen er av de yngste kannikene. Vi kan gjette på at han er født omkring 1540.

6.7.1584 (NRR II side 558 og Kiellands samlinger pakke 9) var Knut Mikkelson sokneprest i Strand og prost i Fjordane. Han fikk kongens del av tienden i Birkenes (=Bjerkreim?). 19.7.1587 (Paus, 1751, side 416) hadde han den samme stillingen.

19.6.1590 (Brandrud, 1901, side 55) skulle presten Knut Mikkelson være mekler. 10.8.1590 (Brandrud, 1901, side 55) møtte Knut Mikkelson i domkapitlet på vegne av Olaug Knutsdatter fra Hallingdal.

Elgvin (1956, side 54 og 454 - jamfør Brandrud, 1901, side 170) skriver at 28.8.1590 klagde soknepresten Knut Mikkelson over at residensen er forfalt. Domkjerka hadde ikke inntekt nok til å reparere den, men ifølge biskopen var Strand kjerke nå både godt vedlikeholdt og hadde penger den ikke umiddelbart trengte. Stattholderen Aksel Gyldenstjerne ga tillatelse til å sokneprestens hus skulle gjenreises for pengene til kjerka i Strand. De strakk på langt nær til, og Knut forsto stattholderens brev slik at han også skulle bruke de penger kjerka i Strand fikk til overs på det følgende regnskapet. 29.7.1607 (Brandrud, 1901, side 169-170) var Knut Mikkelson i en sak mot Jørgen Kaas om bruken av inntekter fra Strand.

Vi møter så Knut Mikkelson som prost og sokneprest til Domkjerka i Stavanger: 3.5.1591 (Johnsen, 1929, side 43), 7.7.1591 (NHD for 1599, side 246), 10.6.1591 (Brandrud, 1901, side 55), 28.6.1592 (Drange, 2000, side 629), 17.6.1598 (Brandrud, 1901, side 100-101), 12.1.1599 (Brandrud, 1901, side 102), 4.8.1599 (NHD for 1599, side 243 og NHD, tilleggsbok, side 71), 17.6.1601 (Brandrud, 1901, side 120-121), 25.11.1605 (Brandrud, 1901, side 152), 8.12.1606 (Brandrud, 1901, side 162-163) og 7.8.1607 i Stavanger (NHD for 1607, side 60-61).

I 1590-årene (Maaland, 1981, side 46) hadde soknepresten tre prebender: Jomfru Maria, Stokka og Eiganes. I tillegg hadde han tienden av Randaberg, Vår Frue og Finnøy soknene.

I 1601 (Bang, 1897, side 237, med referanse til en sak fra 1618) kjøpte Knut Mikkelson hagen til Kongsgård ved Breiavatnet. I 1603-14 (Kielland samlinger pakke 3 og NRA, byregnskapene) betalte presten Knut Mikkelson grunnleie til kongen for huset og hagen sin. Ut fra beløpet må vi tro at det var en stor hage og et fint hus. De siste årene kan det ha vært enka som betalte.

15.8.1608 (Bang, 1897, side 237) ble en ny sokneprest innsatt i Stavanger. 24.7.1611 (Erichsen, 1896, side 19) va det skifte etter Knut Mikkelson.

Knut Mikkelsen hadde barna:

a) Ariel Knudsen kjenner vi fra Stavanger 12.1.1599. Han ble prest i Åmli (Brandrud, 1901, side 102 og 334).

b) Ingeborg Knutsdatter som ble gift med Mats Olavson Svale i Stavanger (Erichsen, 1903, side 8 og Brandrud, 1901, side 243).

c) Birgitte (Erichsen, 1903, side 7 og Kielland, 1935, side 22), - som var gift med Ivar Mortenson i Stavanger.

Et foto av et epitafi som kan være er av Knut Mikkelsen og hans familie - er vist hos Aurenes (1937/38, side 90). Dersom det var ham, viser det at han hadde fire sønner og to døtre. Navnene på de øvrige barna er ukjent.

Elgvin (1956, side 54) gir Knut Mikkelson navnet Knut Mikkelson Skaug, uvisst med hvilket grunnlag. Skaug viser nok til et gårdsnavn.

Speckmann

Eilert Speckmann

16.1.1588 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571) var Eilert Spekkmann, borger og edsvorne lagrettemann. Ut fra opplistingen var han en av de eldste borgerne. Vi kan kanskje gjette oss til at han var født på 1540-tallet.

18.3.1588 (Brandrud, 1901, side 38-39) var Eylert Speckmann meddommer i domkapitlet i Stavanger. Vi får da tro at han var blitt rådmann. 26.8.1590 (SAS, Diverse, O-Diverse, O-0022), 13.4.1591 (Johnsen, 1929, side 49), 7.7.1591 (NHD for 1599, side 246 og NHD tilleggsbind side 74), 6.4.1595 (Brandrud, 1901, side 85), 15.6.1596 på Arnegård i Stavanger (Kiellands samlinger pakke 9 og KA, avskrift), 23.10.1596 i Arnegård (Steinnes, 1951, side 31), 21.8.1598 i Stavanger (NM II, side 143) – omtalt som Elbardus Spechmand på latin, i 1599 (Engen, 1963, side 182) og 6.12.1599 (Brandrud, 1901, side 109-110) ble Eylert Speckmann omtalt som rådmann.

Figur 81: Seglmerket til Eilert Speckmann i 1599 (Engen, 1963, side 182)

I 1602-04 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte Bertil Lampe grunnleie til kongen av Eilert Spekmanns hus og tomt. Eilert Speckmann betalte leding i Stavanger i 1602-03. Det kan være at Eilert Spekkmann døde eller flyttet fra Stavanger på denne tida. Om Bertil Lampe hadde noe slektsforhold til Eilert Spekkmann vet vi ikke.

Gjert Speckmann

15.5.1590 (NRR III side 122) fikk Gjert Spekmann tillatelse til å handle i Stavanger. 6.11.1591 (NRR III side 217) fikk han tillatelse til å bosette seg i hvilken som helst kjøpstad han ville. Brevet var skrevet til biskopen i Bremen og Lübeck. Den samme tillatelsen fikk også han i 1592 (NRR III side 232). Det ble her opplyst at tillatelsen ble gitt etter forespørsel fra biskopen i Bremen. Gjert Speckmann var nok derfra. Om der var noen slektsmessig forbindelse mellom Eilert og Gjert Spekkmann vet vi ikke.

Omkring 1588 (Nicolaysen, 1578, side 9) ble Hans Speckmandt borger i Bergen. Om det er noen sammenheng med de to i Stavanger er uvisst.

Stål

Stål finner vi brukt som etternavnet eller tilnavn like tilbake på 1200-tallet. Fra 1400- og 1500-tallet har jeg funnet navnet Stål brukt noen ganger utenfor Rogaland. 14.6.1423 i Hauger i Båhuslen (DN III nr 667) Asmund stål, 29.12.1427 i Mo i Lom (DN X nr 145), 5.7.1462 trolig i Hamar (DN XXI nr 527), tidligst 18.9.1462 i Fron (DN XXI nr 529), 20.12.1468 i Hamar (DN XXI nr 560), 5.6.1520 i Gudbrandsdalen (KA, regeste), Brynjulf Stål, 28.5.1522 i Fron (DN III nr 1090) om Jon Stål, i 1567 (Beyer, 1858, side 336) hadde en Hans Stål en stue i Bergen og 2.9.1591 (KA, regeste) en Ivar Stål i Agder. En Hans stål er også kjent i Danmark i 1542.

Erik Stål

I 1519 (NRJ II side 354) betalte Erik Stol i Høle skipreide skatt. I 1519 (NRJ II side 486) lånte Erik Stål på ”Skeresonk” 1,5 mark av fire menn for å betale skatten. Det var av Lauritz Malmeim, Nils Sem, Sevold Ask og Mauritz Wald. De bodde på Sandnes, Sola, Mosterøy og Klepp. Det kan ha vært slektningen av ham selv eller kona.

Simen Stall/Stoel

27.6.1553 (NRR 1, side 164) fikk Simon ”Stoel” kannikstillingen (Stokka) etter Torkild Wundson. Simon var i 1554 skolemester i Stavanger (Maaland, 1981, side 37). Det er ikke urimelig å tro at Torkild hadde vært skolemester før Simon, men det er ikke sikkert. Valand (1969, side 90) mente at Simon var den samme som soknepresten Simon Villasson i Egersund.

En gang perioden 1554-56 (NRJ V side 342) fikk Simen med seg 12 lot sølv til Danmark fra domkjerkas eie. Simon ”Stall” samlet også inn renter (landskyld) til Domkjerka (NRJ V, side 344).

I 1556 (NRJ V side 332) fikk Simon skolemester tre løper smør fra kassen til Domkjerka til sin underholdning. Stoel/Stall kan være navnet Stål, men det er usikkert.

Erik Stål

I 1597 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side, 139) ble det betalt to mark for gravferden for Erik Ståls mor i Stavanger Domkjerke. Navnet hennes ble ikke oppgitt.

I 1602-1608 (Kiellands samlinger pakke 3 og Næss og Gundersen, 1971, side 240) betalte Erik Stål leding i Stavanger. Han betalte ikke leding i 1608-09. De fleste årene betalte han to skilling. Da har han trolig betalt for seg selv og for et par hus. I 1603-14 (Kiellands samlinger pakke 3 og NRA, byregnskaper) betalte Erik Stål i Stavanger en mark i året i grunnleie til kongen. På samme plass i opplistingen av grunnleie som vi fant Erik Stål i 1607-14, finner vi i 1615-16 en Erik Helleson. Det er mulig at det var samme person.

Vi møter senere Jahan og Johannes Stål i Stavanger (NRA – byregnskaper og Erichsen, 1906, side 146). Det kan være sønnen(e) til Erik Stål.

Sysselmenn

I begynnelsen av 1400-tallet var Rogaland styrt administrativt av en sysselmann. Sysselmannen var den øverst offentlige myndighet i et len. Han rapporterte direkte til kongen. Han hadde ansvaret for blant annet skatteinnkreving. Fra 1440-tallet ble Rogaland i hovedsak styrt administrativt fra Bergenhus, sammen med de øvrige lenene på Vestlandet. Vi ser likevel at Rogaland i en periode var et eget len (om Henrik Brokkenhus – se under adel). Jeg tar her bare med sysselmennene. De fleste lensherrene hadde lite med Rogaland å gjøre i det daglige. Han var sjefen for fogdene og hadde ansvaret for å ansette dem.

Navn	Periode
Peter Nikolasson Ivar Ormson Eindrid Erlandson	1390-1405 1416 1423(19?)-1440

Peter Nikolasson

Fra 3.12.1376 (DN III nr 407) og utover er Peter Nikolasson omtalt i en rekke dokumenter. 27.10.1382 (Regeste Norvegicum VII nr 1051) er Peter sysselmann i Helgeland. På 1380-tallet finner vi han som medlem av riksrådet.

Figur 82: Seglet til Peter Nikolasson i 1390 (Sollieds våpenbok I nr 122)

18.10.1390 i Bergen (DN I nr 527), i juni 1391 i Midtskagen i Stavanger (DN IV nr 594), 21.6.1392 i Midtskagen i Stavanger (DN IV nr 604), 22.6.1392 i Midtskagen i Stavanger (DN IV nr 605), 23.6.1392 i Stavanger (DN IV nr 606), 2.8.1392 i Stavanger (DN IV nr 610), 11.3.1393 i Ingemundsgården i Stavanger (DN IV nr 624) og 20.10.1405 i Ingemundgården i Stavanger (DN IV nr 753) er Peter Nikolasson omtalt som sysselmann i Ryfylke. I det siste dokumentet ble det gjort kjent at Peter Nikolasson ga 1,5 mannsverk i Ysthus på Karmøy til kannikene i Stavanger. Kannikene skulle da holde årtidehold for Peter. Det kan være at han da lå for døden. 13.1.1406 i Stavanger (DN IV nr 756) ble Peter Nikulasson omtalt som tidligere sysselmann i Ryafylki.

Ivar Ormson

20.10.1405 i Ingemundgården i Stavanger (DN IV nr 753), 13.1.1406 i Ingemundgården i Stavanger (DN IV nr 756) og 7.11.1410 på Hesby (DN IV nr 782) var Ivar Ormson vitne.

26.7.1416 i Stavanger (DN IX nr 225) var Ivar Ormson sysselmannen i Ryfylke. 23.6.1439 i Stavanger (DN I nr 770) var Ivar Ormson tilstede i lagmannens sted. 15.7.1440(?) i Lunde (DN V nr 694) ble det avgitt vitnesbyrd om at en Ivar Djekn hadde vært kongens ombudsmann i Ryafylke. Djekn kan være det samme som djakn/dekn, som betyr diakonus eller diakon – en kjerketjener.

Sysselmann er en svært høy stilling, for å møte i lagmannens sted krever nok en høy stilling, ombudsmann er nær en fogdestilling og diakon er en lavkirkelig stilling. Spørsmålet er så om det er samme mann? Vi kjenner ikke noen annen sysselmann enn Ivar Ormson i perioden 1405-1423. I 1405 var Peter Nikolasson sysselmann. I 1423 var Eindrid Erlendson sysselmann. Vi møter likevel Eindrid Erlendson som ’fogd’ over Ryfylke 15.11.1419 i Bergen (DN XII nr 168). Tituleringen mellom fogd/ombudsmann/sysselmann var da nok ikke så fast som senere. Det er da ikke urimelig å tro at det er samme mann.

Figur 83: Seglet til Ivar Ormson i 1405 og 1406 (KA – segl)

I 1438 på Hatteberg (KA, regeste) solgte Ivar Ormson sin jord i Konungsvik på Ordost i Moland i Båhuslen. Dette kan være Ivar Ormson i Stavanger, men det er usikkert. 13.3.1461 på Relstad på Finnøy (DN XVIII nr 81) ble det kunngjort at Ivar Diekn for 50 år siden (ca 1411) hadde kjøpt det Hene Brunsvig eide i Lindanger i Skjold. Det var pantsatt for gjeld. Lindanger var tidlig på 1600-tallet eid av personer i Koll-familien.

Orm og Ivar er en navnekombinasjon vi møter flere ganger i Stavanger og i Hordaland – se under kanniken Orm Ivarson.

Eindrid Erlandson

Eindrid Erlandson var sønn til Erlend Fillippusson (Sollied, og Sollied, 1928, side 16) og regnes som en del av det en kaller for ”Losna-slekten”. Slekten av er drøftet i detalj av flere. I Lagmannsannalen (Storm, 1888, side 289) er det i året 1407 skrevet at Erlend bonde Fillippusson døde. Det er eneste gang han er ført med noe tilleggsnavn til Erlend Fillippusson. Eindrid Erlandson var ridder og medlem av riksrådet.

Eindrid Erlandson var (Nielsen, 1880, side 64-65, Taranger, 1912, side 74 og Bull, 1927, side 552) i ulike perioder: kjøgemester for kongen, høvedsmann på Akershus, fehird i Bergen, fogd i Bergen, høvedsmann på Tønsberg hus, sysselmann på Sunnmøre, sysselmann på Agder og fogd/sysselmann i Rogaland. Han kunne ikke være alle plasser samtidig, så han har nok hatt folk som sto for den daglige driften i de stillingene han hadde.

Vi møter Eindrid Erlendson som ”fogd” over Ryfylke 15.11.1419 i Bergen (DN XII nr 168). Han makeskiftet to gårder. Senere også som sysselmann i Ryfylke i 1423 på Hesby (DN XXI nr 297), 5.9.1429 i Otternes (DN IV nr 838), 12.3.1440 i Hesby (DN XXI nr 384) og 15.7.1440 (DN IV nr 877).

Vi ser at biskop Audun og Eindrid Erlandson opptrer sammen i flere sammenhenger. Trolig var de gode venner. I 1425 får Stavanger sitt byprivilegium. Uten bidrag fra Eindrid Erlandson hadde det neppe vært mulig, men vi vet ikke noe om hva som skjedde forut for at kongen ga Stavanger byprivilegiet.

Figur 84: Seglet til Eindrid Erlandson i 29.8.1398 (Huitfeldt-Kaas, 1902, nummer 1310). I 1416 (DRA, Langebæk samlinger XV) brukte han det samme merket, men med to drager over skjoldet.

30.9.1438 i Stavanger (DN VII nr 409) klager biskop Audun av Stavanger og Eindrid Erlendson til byene Stettin, Anklarn, Wolgast, Greifsvald og Stralsund over hertug Wratislav av Wolgast, som uten grunn har røvet deres skip med varer fra Stettin, og oppfordret byene til å bidra til skipets og lastens frigivelse. Det er det første kjente eksempelet på utenrikshandel fra Stavanger, etter at Stavanger fikk sine byprivilegier i 1425. Når biskop Audun og Eindrid Erlendson her opptrer sammen er det nok noe de har gjort en tid. Det er ikke urimelig å tro at de to var pådrivere for at Stavanger fikk privilegiene i 1425. 12.3.1427 i Borde (DN V nr 580) kunngjør Eindrid Erlandson - høvedsmann i Tønsberghus og sysselmann i Ryfylke, at han ga biskop Audun Eyvindson skatteletter.

24.12.1432 i København (DN nr VI nr 446 på latin og Huitfeldt, 1603, side 490-502 i dansk oversettelse) sluttet kong Erik og den engelske konge Henrik VI en traktat om forskjellige tvister. I avtalen ble det skrevet at ”forleden år” ble Audun Eivindson og ridderen Eindrid Erlandson tatt til fange av engelske sjørøvere på en reise til Danmark. De skulle nå få erstatning for spott og spe.

Vi kjenner også Eindrid Erlandson i en lang rekke dokumenter utenfor Rogaland, blant annet: i 1397 i Kalmar (Kindem, 1926, side 10), i 1399 (Nielsen, 1880, side 64) - som ridder, i 1405 (Taranger, 1912, side 74-75) - som kjøkemester hos kong Erik, 29.7.1426 i Bergen (Huitfeldt, 1603, side 407 og 415), 25.1.1427 i Bergen (DN VII nr 382), I 1429 (Brøgger, 1915, side 209) - som sendemann til Skottland, 7.8.1434 i København (DN V nr 646), i 1434 i København (Huitfeldt, 1603, side 519), i 1435 i Stockholm (Huitfeldt, 1603, side 545 og 548), 23.6.1436 i Jersø (DN III nr 733), før 13.12.1436 i Oslo (DN VI nr 465), 18.2.1437 i Oslo (DN II nr 727), 18.2.1437 i Oslo (DN II nr 728),

I 1442 i Oslo (Huitfeldt, 1603, side 655) var Eindrid Erlandson med og hyllet kong Kristoffer av Bayern. Eindrid døde nok da ikke lenge etter (Bull, 1927, side 552).

Trane-familien

I den eldste Trane-generasjonen i Stavanger vet vi med rimelig sikkerhet at Peder Trane hadde en halvbror som het Christen C. Trane og en søster som het Else. Vi vet ikke sikkert hvor søskenflokken kom fra, men det er rimelig å tro at de kom fra Danmark.

Trane-navnet møter vi mange steder i Sverige og i Danmark før vi kjenner noen i Norge. Første gang i Sverige i 1349 (Svensk Diplomatarium nummer 5823) da omtales Trugoti Trane, og første gang i Danmark 1.7.1377 (Wegener, 1856-1860 side 25) da vi hører om adelsmannen Ivar Trane. Kristen Trane i Stavanger hadde ”CC” i sitt segl, slik at det ikke er urimelig å gjette på at faren også het Kristen. 4.4.1542 (Kjøbenhavns Diplomatarium, bind 6, side 35 og Rostrup, 2002, side 31) bodde Christen Trane i Kjøbenhavn i en av universitetets gårder i Vandmøllestrædet. Rostrup mener ut fra sammenhengen at han overlot huset til en annen. Det kan ha vært far til Kristen Trane i Stavanger. En Kristen Trane betalte i 1582 (Kjøbenhavns Diplomatarium, bind 1, side 524) leie av en gård eller en grunn ved Vollen i København. Tiden mellom de to dokumentene tilsier at det nok er to forskjellige personer.

Kristen K. Trane og Karen Povelsdatter

Kristen Trane kan da være født enten i 1532-1533. Kilden er et epitafium, som nå er i Stavanger museum (se foto hos blant annet Elgvin, 1956 side 66, Rostrup, 2000 side 54 og Rostrup, 2002, side 28). Eller etter Paul Tranes stambok (Rostrup, 2000, side 63 note 7) var Christen C Trane født i 1527-28. 12.7.1600 (Kielland, 1935, side 8) døde Kristen Trane. Tidspunktet tilsier at han kan ha dødd i pesten.

Kielland (1935, side 8) skriver at Kristen Trane ble borger i Stavanger omlag 1570-1580. Elgvin (1956, side 41) og andre skriver at Kristen Trane kom til Stavanger meget nær 1570. Hva som er grunnlaget for det Elgvin skriver er ukjent. Første gang jeg har funnet ham i Stavanger er i 1581.

I sitt virke i Rogaland var han fogd for Utstein kloster fra 1573. Hvor han da hadde sitt bosted er usikkert. Det kan ha vært på Utstein, men også i Stavanger. Han kjøper eiendommer i Stavanger fra 1581 og kan ha bosatt seg på Skagen. Han var fogd i Rogaland fra 1590, og han var rådmann i Stavanger fra 1587. Han var nok skipsreder, drev import og kanskje også detaljhandel i Stavanger.

Vi vet at Kristen Trane var fogd over Utstein kloster i 1573 og 1579. Han hadde stillingen noen år før 1573 (fra 1571?), og han kan ha hatt stillingen til ut på 1580-tallet. 5.8.1573 (Kiellands samlinger pakke 2 og 9, og Elgvin, 1956, side 41) førte han en sak på klosterets vegne om laksefiske på Sele. Christen Trane var da Jørgen Dås fogd. 27.6.1574 (Rørdam, 1895, side 221) beskrev Jørgen Erikson sin strid med Christen Trane. 2.8.1574 (NRR 2, side 133) skrev kongen til Kristoffer Huitfeldt og ba ham ordne opp i tvisten mellom superintendent Jørgen Erikson og Kristen Trane som var fogd ved Utstein kloster. Kristen Trane hadde hatt inntekt av noe tiende som Jørgen Erikson mente tilhørte superintendenten. 14.8.1574 (KA, avskrift) var Kristen Trane Jørgen Dås befalingsmann til Utstein kloster. 19.5.1579 (Rostrup, 2003c) var Kristen K Trane fogd over Utstein kloster. I et dokument fra en gang på 1580-tallet (Jåthun, 1952, side 37) var Gjert Gerding fogd på Utstein kloster. 24.7.1590 i Stavanger (NHD tilleggsbind, side 512) forklarte Christen Trane at han hadde vært fogd på Jørgen Dås vegne. 4.6.1616 (Aurenes, 1957, side 4) ble det lagt fram et udatert brev fra avdøde Kristen Trane fordums fogd over Utstein kloster.

Vi møter Kristen Trane som oppkjøper av eiendommer i Stavanger fra 1581. I 1581 solgte Tord Benkestokk bygården Nygård i Stavanger til Kristen Trane (Erichsen, 1903, side 481). Gården lå mellom Wennikes gård og Mortensgård. 10.7.1591 i Stavanger (Erichsen, 1903, side 480 og Gundersen 1953, side 171) solgte Jon Benkestokk til Meløy en bygård på Skagen med hage i Stavanger til Kristen Trane. 18.3.1593 i Stavanger (Steinnes, 1952, side 8) solgte Eivind Johanson på Vestby og Anne Tørrisdatter deres odelsgrunn som var halvparten av ytre Skagen. Den lå inntil indre Skagen som avdøde Erik Rosenkrans arvinger eide. Den gikk fra Valberget og til sjøen. Han solgte til Kristen Trane og hans kone hustru Karine Povelsdatter. Samme dag - 18.3.1593 på Skutegjerdet på Finnøy (Erichsen, 1903, side 479-480 og Steinnes, 1952, side 9) solgte Lauritz Andersson på Få på Finnøy en odelsgrunn som ble kalt for Ytre Skagen til Kristen Trane. Den lå nærmest Indre Skagen - som tilhørte Erik Rosenkrans arvinger. Lauritz Andersson fikk 24 riksdaler og en slettedaler i skjøttingsøre. Trolig var dette en eiendom, hvor brødrene Eivind Johanson og Lauritz Andersson eide halvparten hver. I 1680 (Erichsen, 1903, side 481) viser en til et skjøte – uten at dato oppgis (1575-1599?) – der Nils Heljeson, som var Helvig Hardenbergs ombudsmann (enka etter Erik Rosenkrans som døde i 1575) solgte til Kristen Trane et stykke grunn på sørsiden av Mortensgård og til Kristen Tranes hus. Helvig døde i 1599.

6.11.1598 (NHD for 1599, side 236) ble Kristen Trane omtalt som borger i Stavanger.

Kristen Trane var rådmann i Stavanger i perioden 1587-1599. Det var 29.11.1587 (Engen, 1963, side 185 og Elgvin, 1956, side 451), 16.1.1588 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571 og KA regeste), 18.3.1588 (Brandrud, 1901, side 38-39) var han sammen med flere andre dommer i domkapitlet i Stavanger – som rådmann?, 26.8.1590 (SAS, Diverse, O-Diverse, O-0022), 13.4.1591 (Johnsen, 1929, side 49), 4.8.1599 (NHD, tilleggsbok, side 71) ble det vist til at ærlige og velaktede mann Kristen Trane 18.4.1599 var fogd over Jæren og Dalane, og nå (4.8.1599) var han rådmann i Stavanger. Vi ser også at 26.8.1590 ble et rettsmøte avholdt i Kristen Tranes stuer (stover).

Vi møter så Christen Trane som fogd i Rogaland i en lang rekke dokumenter i perioden 1590-1600. Tituleringen og hvilke deler av Rogaland varierer nesten fra dokument til dokument. Vi får helst tro at han var fogd over hele Rogaland, men avgrenset tittelen til den aktuelle delen av fylket ut fra den sammenhengen. I 1590 (Næss, 1981, side 117) var han fogd over Jæren og Dalane, 22.9.1591 (Brandrud, 1901, side 56) var han fogd i Stavanger len, 8.10.1591 (Tingbok for Ryfylke for 1622, A5, folie 54a - internettutgave) - møtte trolig som fogd, 28.6.1592 (Kiellands samlinger pakke 2 og Drange, 2000, side 629) var Kristen Trane fogd over Ryfylke, Jæren og Dalane, 20.6.1594 (KA – avskrift) var han fogd over Stavanger len, 15.6.1596 på Arnegård i Stavanger (KA – avskrift) som fogd i Stavanger len, 28.6.1596 i Egersund (KA, regeste) som fogd over Stavanger len, 21.11.1597 (Brandt, 1852, side 338) var han fogd over Ryfylke, Jæren og Dalane, 9.1.1598 (NHD for 1599, side 224) var han på Skåre skipreideting – som fogd?, 21.8.1598 (NM bind II, side 143) var han ”regius præfectus”, 22. og 24.5.1599 (Tingbok for Ryfylke 31.10.1660) var han fogd over Stavanger len, i juli 1599 i Bergen (NHD for 1599, side 3 og 34) var han kongelig fogd, 11.7.1599 (NHD for 1599, side 102) var han kongelig ridefogd over Stavanger len, 4.8.1599 (NHD for 1599, side 243 og NHD, tilleggsbok, side 71) ble det vist til at ærlige og velaktede mann Kristen Trane 18.4.1599 var fogd over Jæren og Dalane og nå (4.8.1599) var han rådmann i Stavanger, og 27.6.1600 (Brandrud, 1901, side 115) møter Peder Trane i domkapitlet i Stavanger på vegne av sin bror Kristen Trane som er fogd i Stavanger.

Vi kjenner Kristen Trane som handelsmann i perioden 1590-1599. 2.9.1590 (Elgvin, 1956, side 41 og 451) var Kristen Trane med i en klagedeputasjon fra Stavanger til stattholderen (som rådmann eller handelsmann?). 22.12.1595, i 1597 og 20.2.1598 (Elgvin, 1956, side 41 og Kiellands samlinger pakke 3) importerte Kristen Trane til sammen 86 tønner øl til Stavanger. 2.8.1598 (Elgvin, 1956, side 41 og 451) omtales det i et brev til Valkendorf, sendinger fra Kristen Trane til England for 1800 daler. 2.7.1599 i Bergen (NHD for 1599, side 3-6) stevner Lauritz Sandrid Kristen Trane, Kristen Nilsson, Eyler Brynke for et skip han hadde solgt, men ikke fått betaling for. Skipet var solgt i 1597 for 250 riksdaler og 18 alen engelsk (tøystoff). Skipet skulle være på 40 lester, men målte ved levering bare 30 lester. Lauritz tapte saken. Kristen Trane og Kristen Nilsson møtte.

Figur 85: Seglmerket til Kristen K. Trane fra 19.5.1579 (Rostrup, 2002, side 30), et seglmerke fra 29.11.1587 (Engen, 1963, side 185) og i tillegg er det et merke fra 20.6.1594 (KA). De må så langt jeg kan se være fra det samme stempelet. Den siste er etter Axel Kielland (Kiellands samlinger) fra 16.1.1588. Christen C. Tranes segl viser en fugl med en slange i nebbet, men uten løftet fot eller kule i foten. Fuglen står på en sammenfletting av bokstavene T og C. Symboler med en fugl med en slange i nebbet ble vanligvis brukt når en avtegnet storker (Hans Cappelen 2.11.2003, webdebatt 15554).

Det som skurrer i Kristen Tranes yrkesbeskrivelse over - er at han 6.11.1598 (NHD for 1599, side 236) ble omtalt som borger i Stavanger. Tituleringen her er langt under en ellers finner. 4.8.1599 (NHD for 1599, side 243 og NHD, tilleggsbok, side 71) ble det vist til at ærlige og velaktede mann Kristen Trane 18.4.1599 var fogd over Jæren og Dalane og nå (4.8.1599) var han rådmann i Stavanger. Hvorfor var det nødvendig å presisere? Han var jo ført som fogd igjen etterpå. Kan det ha vært mer enn en Kristen Trane helt på slutten av 1500-tallet i Stavanger? Om så, - hvilken av de to var Peder Trane bror til?

Christen Trane hadde følgende barn (Rostrup, 2000 og 2002, side 32):

a) et barn som ble gravlagt mellom 1.1 og 26.2.1595 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) fra Stavanger Domkjerke. Han betalte to daler for begravelsen. Det var en kostbar gravferd for et barn!

b) Kristen Trane – trolig født ca 1580 (student i 1602). Borger i Stavanger.

c) Povel Trane som var prest i Nes i Hedemark,

d) Magdalena – som var død før 1616,

e) Kirsten gift med presten Jens Jørgenson – sønn til superintendent Jørgen Erikson.

Etter en våpenbok fra 1600-tallet (Bjønnes med flere, 1994, side 169 og 183) var Kristen Trane gift med Magdalena Nilsdatter. Hun var oppgitt å være datter av lagmannen i Stavanger Nils Lauritsson, og ha brødrene Jens Nilsson og Samson Nilsson. I utgangspunktet skal vi være skeptiske til alle våpenbøker fra 1600-tallet. Vi kjenner heller ikke noen lagmann i Stavanger som het Nils Lauritsson. Lagmannen Nils Jensson hadde derimot sønnene Jens Nilsson og Samson Nilsson. Det er da trolig han som er ment. At Kristen Trane skulle ha vært gift med Magdalena Nilsdatter er det ingen samtidige kilder som omtaler. Vi møter heller ikke Magdalena eller Christen Trane i noen av rettssakene i stridene om arven etter Nils Jensson, men de kan ha vært barnløse.

Et ekteskap med Magdalena Nilsdatter kan likevel ha vært en måte å komme seg inn i og bli en del av det øvre sosiale laget i Stavanger. Kristen Trane var innflytter og ble snart rådmann i Stavanger. Et ekteskap med lagmannsdatteren i Stavanger, kan ha vært døråpner for hans videre karriere. Et annet argument for et ekteskap er at Kristen Trane hadde en datter som het Magdalena (Rostrup 2000, side 56). Hun kan ha vært oppkalt etter Magdalena Nilsdatter. I tillegg vurderer Rostrup (2000, side 61) Karine Poveldatters fødselsår til ”mest sannsynlig” ca 1557-58, men med åpning for en større tidsramme. Er Kristen Trane født omkring 1530, har han også hatt god tid til å være gift med en annen før han ble gift med Karine Povelsdatter. Det er nok også en stor sannsynlighet for at han var gift mer enn en gang.

Kristen Trane var altså gift med Karen Povelsdatter – jamfør kjøpebrevet fra 1593. I ledingslista for 1602-03 (Kiellands samlinger, pakke 3) i Stavanger finner vi ”Karen Tranes” to ganger. Det er nok Karen Povelsdatter (Kristen Tranes enke) og Karen Mikkelsdatter (Peder Tranes enke). Den ene Karen betalte fem skilling i 1602-03, mens den andre betalte to skilling i 1602-03 og 1603-04. I listene over grunnleie til kongen i 1602-03 og 1603-04 finner vi at Karine Peder Tranes betalte grunnleie på: en pluss en riksdaler - for to tomter. Skrivemåten "Karine Peder Tranes" viser til at Karine var enke etter Peder Trane. I regnskapet for 1604-05 som er satt opp i januar 1605 betalte Hans Simenson grunnleie for to daler. Trolig har Hans Simenson giftet seg med Karine i 1604. Det er da trolig Karen Povelsdatter – Kristen Tranes enke, som betalte fem skilling i leding i 1602-03 (i januar 1603?). Hun har da trolig giftet seg med Søfren Jensen før skatten skulle betales neste gang. 2.5.1603 (NHD for 1607, side 5) var Karen Povelsdatter i en sak om noen skipsanker, uten at husbonden var tilstede. Hun gift seg da trolig igjen i perioden januar til mai 1603.

Etter byvedtektene for Stavanger fra 1594 (Erichsen, 1906, side 34) skulle det betales leding på en skilling for hvert par hus, for hver mannsperson og for hver enke. Karen Povelsdatter har da i 1602-03 betalt leding for seg selv og for fire par hus i Stavanger. Det kan være for de eiendommene på Skagen i Stavanger som er listet over.

Jeg har prøvd å se om det er noen sammenheng mellom rekkefølgen på personene ledingslistene for 1602, 1603 og 1604, men uten at jeg kan se noen systematikk. Jeg har plukket ut personer som er i mer enn en liste. Jeg har gitt hver innførsel et nummer i hver av listene – kronologisk etter som de står i listene. Jeg har så brukt et regneark og plottet nummerne mot hverandre for de som er ført i mer enn en liste. Det blir da bare en stor sky uten noen synlige korrelasjoner. Noen ganske få er ført i nærheten av hverandre i to lister, men årsaken kan da være at de har tatt følge til byfogden eller det er en ren tilfeldighet. Trolig er listene ført forløpende etter hvert som folk har kommet til byfogden og betalt. Listene sier da ikke noe om hvor de to Karen Trane-ene bodde i forhold til hverandre.

Flere skriver at Søren Jensson ble borger i Stavanger på 1590-tallet. Første gang jeg har funnet ham omtalt er i Stavanger 31.8.1603 (NHD for 1622, side 58). I perioden 1602-09 (Kielland samlinger pakke 3) betalte ikke Søren Jensen leding eller grunnleie til kongen i Stavanger. Grunnen kan være at han ble rådmann kort tid etter at han kom til byen. 14.1.1605 (Brandrud, 1901, side 150) ble Søren Jensen for første gang omtalt som rådmann. Han var da den yngste rådmennene av de som ble listet opp. Han kan da ha flyttet til Stavanger da han giftet seg. Grunnen til at han som nyinnflyttet ble rådmann, må da ha vært ekteskapet med Kristen Tranes enke.

Mellom 22.1.1614 og 12.3.1614 er Karen Trane omtalt (Erichsen, 1906, side 140). 16.5.1616 (Erichsen, 1903, side 88-89) var det trolig skifte etter Karen Povelsdatter i Stavanger. Karen Povelsdatter døde da trolig i perioden 1614-1616.

Peder Trane og Karine Mikkelsdatter

Kielland (1935, side 11) og Rostrup (2002, side 27 - med referanse til Povel Tranes stambok) skriver at Peder Trane var Kristen Tranes halvbror.

18.6.1588 i Bergen (KA regeste og Rostrup, 2003a, side 36 - med henvisning til et diplom i Universitetsbiblioteket i Bergen) var Peder Trane fogd over Sunnhordland, 28.6.1592 på Sand (Drange, 2000, side 629) som fullmektig for Mikkel Eskildson, 12.10.1593 som fogd i Sunnhordland (Nicolaysen, 1852, side 331 og Bastiansen, 2002 – Bergen Rådstueprotokoll for 1593) og 22.10.1594 i Strandevig skiprede (Rostrup, 2003a, side 37 - med henvisning til et utrykt diplom, og SAS, Kielland privatarkiv 21 boks 16 nr 66IV). 7.3.1598 (DN IX nr 788 og Rostrup, 2003a, side 38) skrev Peder Trane en bekreftelse på et diplom på et «retterting». Ordet retterting ble som regel benyttet for en høyere rettsinstans, kanskje mente man her lagtinget. I så fall fant dette antakelig sted i Bergen. Ut fra når barna ble født og under forutsetning av at Peder Trane var gift bare en gang i Norge, mente Rostrup (2003a, side 39) at Peder Trane kom til Norge minst 4-5 år før 1588. I 1593 var Peder Trane fogd for Peder Taatt og 18.6.1599 (Kiellands samlinger pakke 2 og KA - regeste) var Peder Trane befalingsmann over Apostelgodset.

Første gang vi møter Peder Trane i Stavanger er 18.4.1596. Da skrev Mikkel Eskildson et brev til lagmannen Morten Nilsson i Stavanger (KA - avskrift). Brevet er skrevet på Halsnøy. Han viser til at Peder Trane hadde samtykket i at Morten Nilsson fikk leie en tomt. Mikkel Eskildson ga så sitt samtykke, mot at Morten Nilsson betalte grunnleie. Mikkel Eskildson og Peder Trane eide da trolig sammen en tomt. Trolig er det her snakk om en tomt i Stavanger, selv om det ikke er skrevet direkte. 14.4.1599 (NHD for 1599, side 37) var Peder Trane borger i Stavanger. 27.6.1600 i Stavanger (Brandrud, 1901, side 115) møtte Peder Trane i domkapitlet på vegne av sin bror Kristen Trane, som er fogd i Stavanger.

6.12.1599 i Stavanger (Brandrud, 1901, side 109-110) klaget Peder Trane på sin søsters vegne (Else) at Mogens Jonson hadde anklaget henne for å være med en annens barn.

Så langt jeg kan se av de dokumentene jeg har fra Stavanger, skulle grunnleie i Stavanger by uten unntak betales ved Mikkelsdag (29.9.). Det betyr at for regnskapsåret 1602-1603, må Karen Mikkelsdatter ha betalt grunnleien til kongen nokså nær 29.9.1602. Peder Trane døde mest trolig en gang mellom 27.6.1600 og 29.9.1602.

Et foto av Peder Tranes segl fra 18.6.1599 er vist hos Rostrup (2003a, side 37). Peder Trane og hans to sønner Christen og Michel har begge traner med kule i løftet klo i sine segl, men med ulik form og design. Peder Tranes segl er omtrent identisk med sønnen Christens. Seglmerket viser nok trane med en stein formet som en kule. Dette er et velkjent symbol for vaktsomhet eller årvåkenhet. Symbolet er basert på sagnet om den våkende tranen som slipper steinen hvis den sovner, slik at den da vekker de andre fuglene (Hans Cappelen, webdebatt 15554, 2.11.2003).

I 1602-04 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte Peder Tranes enke Karine grunnleie i Stavanger til kongen på to riksdaler for to tomter. Det har vært store eiendommer. Omkring 29.9.1604 betalte Hans Simenson grunnleie for to daler i Stavanger. Trolig har Hans Simenson giftet seg med Karine i 1604. I 1602 (Bakkevig side 14) er en Hans Simonson i Stavanger ført under Frue sokn i tiendeskattelista, men uten noe skattebeløp. Han betalte leding i Stavanger fra 1603-04, så han kan ha bodd i Stavanger eller i Frue soknet før han giftet seg med Karine. 14.1.1605 (Brandrud, 1901, side 150) var Hans Simenson rådmann i Stavanger. Rostrup (2002, side 32) skriver at Karen Mikkelsdatter døde omkring 1630.

Peder Trane har altså vært medeier i en eiendom i Stavanger i 1596 sammen med Mikkel Eskildson. I 1602-04 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte ”Karine Peder Tranes” grunnleie i Stavanger til kongen på to riksdaler. Vi ser i årene etter at Hans Simonson fortsatte å betale grunnleie til kongen for en eiendom i Stavanger i mange år – selv etter at han flyttet fra byen. Trolig har de da leid ut denne eiendommen. Det kan være at det er den samme som arvingene solgte i 1631.

20.6.1631 (Kiellands samlinger pakke 2 og Rostrup, 2003a) får vi vite at Peder Trane og Karine hadde barna Mikkel, Christen og Margrete. Videre hadde hun sammen med Hans Simenson barna Peder, Simen og en datter som ikke ble navngitt. Se mer om barna hos Rostrup (2003a, side 39-40). Hans Simenson ble fogd på Sunnmøre og de flyttet dit.

Else, Mogens Jonson og Appelone Bårdsdatter

17.6.1581 (UiB, Marcus http://marcus.uib.no/instance/charter/ubb-1581-06-17.html, jamfør Erichsen, PA 110, pakke 20 side 346 – med referanse til et dokument i Bergen Museum, jamfør Gundersen, 1953, side 35) overlot Peder Klausson (Friis) på vegne av Kriken prebende, en grunn til borger Mogens Jonsen og Apelone Bårdsdatter på Krikens plass. Den er ved sjøen nedenfor gaten mellom Øystein Jonsen og Albrikt Pedersen. De hadde trolig datteren Eline Mogensdatter, som var gift med Jesper Kristenson i Stavanger.

6.12.1599 (Brandrud, 1901, side 109-110) klaget Peder Trane på sin søsters - Elses - vegne at Mogens Jonson hadde anklaget henne for å med en annens barn. Vi må nok tolke dette som at Mogens Jonson var gift med Else. Det framgår av saken at Else var med barn i 1599, eller så hadde hun nylig vært det. Kvinner kan få barn så lenge de har menstruasjon – fra ca 14 år til ca 50 år. I praksis vil den aktuelle tidsperioden være kortere. Else vil nok med stor sannsynlighet ha vært en god del yngre enn 50 år. Selv da var hun da mye yngre enn Christen C. Trane som var født omkring 1527-1533. Når aldersforskjellen var større enn ca 25 år, kan vi nok også regne med at de ikke har samme mor.

13.4.1603 (Brandrud, 1901, side 141) var Mogens Jonson gift med Margrete Torkildsdatter. De var innstevnet for domkapitlet for bråk og krangel i ekteskapet som hadde vart i lang tid. De ble separert for tre år. 22.9.1606 (Brandrud, 1901, side 160) var saken oppe igjen i domkapitlet. 13.3.1607 (Brandrud, 1901, side 163) ble de skilt. Det ble også vist til saken fra 6.12.1599, så det var samme Mogens Jonson som tidligere var gift med Else. I dommen ble det sagt at Mogens Jonson var ”tyrannisk”. Else døde nok trolig i 1600.

I 1602-1607 (Kiellands samlinger pakke 3 og Næss og Gundersen, 1971) betalte Mogens Jonson leding for seg selv og ett par hus i Stavanger. Han betalte sakefall i Stavanger i 1603-04 (Kielland, pakke 3). Han er ikke i ledningslistene for 1607-08 eller 1608-09. Han kan da ha dødd, fått en stilling eller funksjon i Stavanger hvor han ikke trengte å betale leding, eller ha flyttet.

Brødrene til Else var fogder og hørte da til et øvre sosialt lag. Det er rimelig å tro at Else også var gift standsmessig. Mogens Jonson han kan ha vært en handelsmann eller håndverker. Det er også en liten mulighet for at Mogens Jonson er den samme som bonden Mogens Jonson på Sunde i Stavanger, som vi kjenner på Sunde i perioden fra 1591-1612. Seglet hans er kjent – se under Sunde. Vi vet at byborgeren og rådmannen Jon Østenson på denne tida hadde Eiganes, og at han skattet både i byen og på Eiganes. Mogens Jonson kan hypotetisk ha bodd i Stavanger, og vært deltidsbonde på Sunde.

8.11.1628 (Gundersen, 1953, side 35) får vi vite at avdøde Mogens Jonson hadde fått bygd en stol i Domkjerka i Stavanger. Han hadde trolig også bekostet en stol på kvinnesiden.

Mikkel Eskildsen Jude og Karen

I 1581 (Storm, 1885, side 582 med referanse til København Universitetsbibliotek AM 85 qv) hadde Mikkel Eskildson en lovsamling. I boka har Kristen Trane skrevet har han fått boka av sin bror og gode venn Mikkel Eskildson. Det er undertegnet av. Ordet bror ble også brukt om svogere. I 1571 (Beyer, 1858, side 435-436) var Mikkel Eskildsen gift. Kona hadde en ugift søster. Teksten er i følge Nicolaysen delvis uleselig, men ut fra sammenhengen er det rimelig å tro at hun bodde i Hardanger. Dersom bror er å forstå som svoger, må Kristen Trane hatt to søstre i Hardanger. En annen mulighet til et nært slektskap er at Mikkel Eskildsen var far til Karine Mikkelsdatter – som var gift med Peder Trane. En skulle da likevel forvente at et annet ord enn bror ble brukt. Rostrup (2003b) mente at ordet bror i siste halvdel av 1500-tallet var vanlig for kollega. Mikkel Eskildsen og Kristen Trane var fogdekolleger i Rogaland. Kristen Trane ba i 1579 Mikkel Eskildsen om å medforsegle kontrakten han inngikk med kannikene om å bruke domkapitlets part av laksefisket på Sele. Hadde de vært brødre i bokstavelig forstand, mente Rostrup at Kristen Trane også her burde kalt Michel Eskildsen bror. Rostrup skriver at Peder Trane må ha giftet seg med Karine Michelsdatter rundt 1584 eller litt før. Kristen og Mikkel kan derfor ikke ha vært besvogret i 1579. Mikkel Eskildsen ga lovboka til Christen Trane en gang etter 1581. Kristen Trane kan ha fått boka i forbindelse med at han overtok som fogd på Jæren og Dalane etter Mikkel i 1591. På det tidspunkt hadde Peder og Karine giftet seg, noe som etter Rostrups mening ikke utelukker at også betydningen svigerbror kan ligge i ordet bror.

I lensregnskapet for Akershus i 1560-61 (NLR II, side 282) møter vi en Mikkel Jude. Det er nok svært usikkert om det er vår Mikkel Jude. Vi møter Mikkel Eskildsen første gang 22.6.1565 (Johnsen, 1929, side 24) og utover som fogd over Halsnøy klosters gods. Hos Absalon Pedersen Beyer (Nicolaysen, 1858, side 291) omtales fogden på Halsnøy i 1565 som Mikkel Jude – det vi si Mikkel fra Jylland. I 1567 (NLR V side 125) fikk Mikkel på Halsnøy utlevert mat på Bergenhus for en reise til Oslo. Det var trolig i forbindelse med krigen. 21.6.1568 (KA, regeste fra DRA danske selskap og DRA, håndskriftssamlingen, Langebæk, XIV B 15 Norge 1551-1575 - avskrift) som fogd over Halsnøy kloster. 13.4.1569 (KA - regeste og Rostrup, 2003a, side 42) var Mikkel Eskildson fogd over Halsnøy kloster og Hardanger len. Det er nok derfor mulig at han ble fogd over Halsnøy og Hardanger len noenlunde samtidig. 19.2.1570 (Nicolaysen, 1858, side 368) var en Mikkel fogd for Anna Benkestokk, men om det var Mikkel Eskildsen er uvisst. 6.4.1594 i Ulvik (Haukanes og Haukanes, 1944, side 258) og 12.4.1594 (NHD for 1599, side 149) var Mikkel Eskildson fogd i Hardanger.

Første gang vi møter Mikkel Eskildsen i tilknytning til Rogaland var 27.7.1578 (NHD for 1578, side 59). 19.3.1579 (Rostrup, 2003a, side 43) signerte han et brev sammen med Kristen Trane. 2.3.1581 (Brandrud, 1901, side 26) møter vi Mikkel Eskyldsen (uten tittel) i domkapitlet i Stavanger. 27.6.1582 i Stavanger (Rostrup, 2003a, side 43) er han fogd, 17.6.1587 på Jæren (Kiellands samlinger og KA avskrift) ble ærlige og velaktede mann Mikkel Eskildsen omtalt som fogd over Jæren og Dalane. 15.1.1588 (Drange, 2000, side 629) var Mikkel Eskildson befalingsmann over Halsnøy kloster, 16.1.1588 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571) var Mikkel Eskildson fogd over Jæren og Dalane samt befalingsmann over Halsnøy kloster. 18.3.1588 (Brandrud, 1901, side 39) var han fortsatt fogd over Jæren og Dalane, samt befalingsmann over Halsnøy kloster. 18.6.1588 (KA regeste og Rostrup, 2003a, side 44) var Mikkel Eskildson fogd over Halsnøy kloster. Noen år etter hadde Christen C. Trane overtatt Mikkel Eskildsens stilling som fogd over Jæren og Dalane.

Figur 86: Seglet til Mikkel Eskildson 19.3.1579 (Engen, 1963, side 186). Det samme seglmerket brukte han 6.4.1594 (Haukanes og Haukanes, 1944, side 258). Et foto av seglet 19.3.1579 er vist hos Rostrup (2003a, side 43).

Mikkel Eskildson skrev til lagmannen Morten Nilsson i Stavanger 18.4.1596 (KA, avskrift). Brevet er skrevet på Halsnøy. Han fikk da 10 daler fra Morten Nilsson for husleie. Han omtaler at Morten Nilsson vil vedlikeholde og gjøre huset bedre. Videre viser han til at Peder Trane hadde samtykket i at Morten Nilsson fikk leie en tomt. Mikkel Eskildson ga sitt samtykke, mot at Morten Nilsson betalte grunnleie. Mikkel Eskildson leide altså ut et hus i Stavanger til Morten Nilsson. Videre eide Mikkel Eskildson og Peder Trane trolig sammen en tomt, eller de hadde bruksrett til den.

6.7.1599 (NHD for 1599, side 55) er Mikkel Eskildson omtalt som fogd på Halsnøy kloster. Det er siste gang jeg har funnet ham omtalt. 9.7.1599 (NHD, 1599, side 87) var Mats Jørgenson fogd på Halsnøy klosters gods. Mikkel Eskildson har hatt jobben på Halsnøy for Erik Valkendorf til Glorup på Fyn (Lange, 1856, side 369).

Jens Mikkelsen som var ektefødt sønn til Mikkel Eskildsen og Karen (Erichsen, 1903, side 78-79 og Rostrup, 2003a, side 35) ba i 1622 om et vandelsbrev. Det ble da opplyst at faren hadde vært fogd over Jæren og Dalane, ombudsmann over Halsnøy kloster og Hardanger. Stillingene som sønnen oppgir stemmer altså med det vi ellers kan finne av kildene. Karin er også omtalt i brevet av 18.4.1596. Jens Mikkelsen var oppvokst i Stavanger (Erichsen, 1903, side 78-79 og Erichsen, PA 110, nr 12, side 149 – med henvisning til Povel Tranes stambok).

Østen Jonsons og Villum Jonsons familier

Østen Jonson og Magdalena

Kielland (1935, side 7 – uten kildeanvisning) skrev at Østen Jonson var borger omkring 1555. Mest trolig er det en antakelse. Han kan også ha blitt borger senere.

I 1567 (NLR V, side 11, 12, 14 og 80) eide Østen Jonson en jakt sammen med Nils Jensson, som fraktet varer til Bergen. I tillegg ser det ut til at han også eide en jakt alene. I 1567 (NLR IV, side 25) skatter Østen Jonson i Stavanger. Han er sammen med Karl Andersson den som betaler mest leding.

20.2.1571 (Kiellands samlinger pakke 2 og 9, og KA - regeste) og 14.1.1574 i Stavanger (DN XXI nr 1152) er Østen Jonson rådmann. Han er listet som nummer to av fire rådmenn. Når han betalte leding i 1567 var han ikke rådmann på det tidspunktet. Elgvin (1956, side 40) skriver at han forsvinner ut av rådmannslistene før 1587.

20.7.1579 (NRR 2, side 347) hadde Østen Jensson festet en - ikke navngitt - ødegård utenfor Stavanger. Han hadde bekostet og forbedret den. Han fikk nå kongens brev på å leie gården. Østen ”Jensson” får vi tro er en feilskriving av Østen Jonson. Kielland (1935, side 7) mente trolig at dette var Stokka, mens Austrumdal (1937/1938) mente det var Blidensol. Om en ser det i sammenheng med brevet fra 1580, kan det også ha vært Eiganes. For 9.6.1580 (NRR 2, side 385) fikk Østen Jonson kongens brev på å beholde Eiganes gård som han har oppbygd og forbedret, mot å betale landskyld. Han hadde leid den av Henrik Brokkenhus. Det vil si i en gang i periodene 1569-78. Vi ser også at sønnen hadde Eiganes senere. Det kan likevel være at brevet fra 1579 omhandlet Stokka, og det fra 1580 omhandlet Eiganes.

I 1594 (SAK, 1594-97) betalte Østen Jonson i Frue sokn en vett korn i tiende til Domkjerka og i 1595 betalte han seks spann korn. I 1596 betalte så Østens Magdalena en vett. Magdalena var da Østens enke. I 1597 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) ble Østen på Stokka gravlagt i Domkjerka. Det ble betalt en daler for gravferden. Det var en kostbar gravferd. Kielland (1935, side 7) skriver at Østen Jonson var død i 1597. Han har da gått ut fra at Østen på Stokka er den samme som Østen Jonson. Det kan ha vært to som het Østen. Østen som var gift med Magdalena og som var død i 1596, og en Østen på Stokka som døde i 1597. Østen på Stokka betalte ikke tiende i 1594-96. Vi kan likevel ikke være helt sikre på hvem av de to som var Østen Jonson, men når tiendebeløpet i 1594 og 1596 er det samme er det et tegn på at det var Østen Jonson som var gift med Magdalena. En kan også se for seg Østen på Stokka som en mulig sønn til Østen Jonson.

22.2.1574 i Bergen (Gundersen, 1953, side 10) pantsatte Tore Tordson en del av Varberg (på Åmøy – jamfør Elgvin, 1956, side 407) til Østen Jonson. 3.12.1578 (Brandrud, 1901, side 468) hadde Østen Jonson en sjøbod på Grimsåkeren. 17.6.1581 (UiB, Marcus http://marcus.uib.no/instance/charter/ubb-1581-06-17.html, jamfør Erichsen, PA 110, pakke 20 side 346 – med referanse til et dokument i Bergen Museum, jamfør Gundersen, 1953, side 35) overlot Peder Klausson (Friis) på vegne av Kriken prebende, en grunn til borger Mogens Jonsen og Apelone Bårdsdatter på Krikens plass. Den er ved sjøen nedenfor gaten mellom Øystein Jonsen og Albrikt Pedersen. 19.10.1602 (Brandrud, 1901, side 470) leide domkapitlet til Willum Jonson og hans hustru Ragnhild Østensdatter flere tomter i Stavanger, herunder tomten mellom avdøde Østens gårder ved Grimsåkeren, og tomten som avdøde Østen Jonsons sjøhus sto på. Østen Jonson hadde da gård og sjøhus på Grimsåkeren.

I 1624 oppga svigersønnen Svend Hansson Vogt at kona hadde odel i Hognestad og i Auestad (Elgvin, 1956, side 407). Trolig var dette arv fra Østen Jonson og Magdalena. I 1617 (Haaland) eide Sven Hansson 0,5 pund i Hognestad (i 1624 ble denne altså oppgitt å være konas odel), Jakop Søfrenson tre vetter og Sven O(lavson?) Hognestad 0,5 pund. Jakop Søfrenson vet vi var gift med oldebarnet til Ivar Hognestad. Det kan være at det jordegodset disse tre eide opprinnelig kom fra Ivar på Hognestad. Østen Jonson eller Magdalena kan da også være knyttet til denne familien – se Hognestad-familien.

Østen Jonson hadde trolig barna:

a) Kirsten som var gift med Sven Hansson Vogt i Stavanger (Velde, 1957, side 87),

b) Ragnhild som var gift med Willum Jonson – se nedenfor,

c) Jon Øystenson (Gundersen, 1953, side 10) – se nedenfor.

d) Jens Øystenson – se nedenfor

Det har vært gjettet på at Østen Jonsons enke er den Magdalena på Marken som er betalte leding i Stavanger i 1602-07 og grunnleie til kongen i 1602-04, og den gamle Magdalena som betalte grunnleie til kongen i perioden 1604-09. Når datteren Ragnhild og ektemannen Willum Jonson overtar en rekke eiendommer i 1602, er det mer trolig etter at Magdalena døde.

Annike Albertsdatter og Mogens Nilsson

16.1.1588 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571) var Mogens Nilsson, borger og edsvoren lagrettemann. Ut fra opplistingen kan vi slutte at Mogens her var en av de yngste borgerne. 13.4.1591 i Stavanger (Johnsen, 1929, side 50) var Mogens Nilsson borger.

Figur 87: Seglmerket til Mogens Nilsson i 1591 (Engen, 1963, side 136 og KA).

I 1595 (SAK, 1594-97) ble Mogens Nilssons lille barn gravlagt i Domkjerka. Det ble betalt to mark for gravferden.

27.12.1596 betalte Mogens Nilsson accise for en lest øl i Stavanger (NRA 1595-97 og Kiellands samlinger pakke 3) og 12.1.1598 (Kiellands samlinger pakke 3) for 12 tønner øl. Mogens Nilsson er omtalt siste gang 18.6.1599 (Kiellands samlinger pakke 2).

Mogens Nilsson er ikke med i ledinglistene i 1602-1609. Når det så senere kommer en Mogens Nilsson i Stavanger det ikke være samme person. Mogens Nilsson skal ha vært gift med Anneken Albertsdatter (Kielland, 1935, side 9), men hva som er kilden for det er ukjent for meg. 8.11.1628 (Gundersen, 1953, side 33) ble det opplyst at avdøde Mogens Jonson og avdøde Mogens Nilsson hadde bekostet og bygd en kjerkestolen i Domkjerka.

De hadde barna:

a) Albert Mogenson (Erichsen, 1903, side 154 og Gundersen, 1953, side 33),

b) Maren Mogensdatter (Gundersen, 1953, side 12)

Annikke Albertsdatter var senere gift med Jon Østenson – se nedenfor.

Jon Øystenson og Annike Albertsdatter

I 1594 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) betalte Jon Østenson to daler for klokker og gravsted til sitt barn i Domkjerka. Han var da trolig gift og etablert i Stavanger. Vi kan nok gjette på en fødselsdato på 1560-talet. Navnet på hans første kone er ukjent.

18.6.1599 (Kiellands samlinger pakke 2) er Jon Østenson vitne. Ut fra rekkefølgen på opplistingen var Jon Østenson av de yngste vitnene. 14.1.1604 (Brandrud, 1901, side 163) og 14.1.1605 (Brandrud, 1901, side 150) er Jon Østenson rådmann. Han er listet som henholdsvis nummer tre av fire rådmenn og som nummer tre av ni rådmenn. Han var da ikke den yngste rådmannen, men det er heller ikke noe som tilsier at han da hadde vært rådmann lenge. Pesten i 1599-1600 har nok gjort at det ble behov for nye. 13.3.1607 (Brandrud, 1901, side 163) og i 1609 (Kielland, 1935, side 9) var Jon Østenson også rådmann.

Jon Østenson har drevet med handel og vært skipsreder. 8.1.1595 (NRA 1595-97 og Kiellands samlinger pakke 3) betalte Jørien Øystenson accise for en lest øl, i 1596 og i 1598 betalte han skatt for en halv lest øl, og i 1603 for åtte tønner. En gang i perioden 1591-1601 (Nilson, 1601, side 85b-86b) hadde Eilert Brynning og Jon Østenson solgt et skip til to skotter i Montrose i Skottland. I 1602-1603 (Maaland, 1981, side 107) befraktet Jon Østenson varer med et frisisk (hollandsk) skip. 20.7.1605 (Gundersen, 1953, side 31 og Erichsen, 1903, side 153) hadde Jon Østenson 100 riksdaler i gjeld til Jens Kjølvik. I 1605-1606 (Kielland pakke 3) skattet Jon Østenson for Imsland sagbruk i Ryfylke. Han handlet i Vikedal, Suldal og Jelsa (Kielland pakke 3). I 1609 utførte han trelast med sin egen skute (Kielland pakke 3). I 1611 (Kiellands samlinger pakke 3) skattet enka etter Jon Østenson for Blankenborg sag.

I 1602 betalte Jon Østenson tre spann korn i tiende av Eiganes (Bakkevik, side 14). I 1603 skattet Jon på Eiganes. Jon Østenson betalte førstebøgsel for Eiganes i 1605 (Kielland pakke 3). Det kan være at han også bodde på Eiganes deler av året. I 1607 ble kongens del av Eiganes lagt ut som bymark for Stavanger. Hva det betydde for Jon Østenson vet vi ikke. I 1604-09 (Næss og Gundersen, 1971, side 240 og Kielland samlinger pakke 3) betalte Jon Øystenson seks skilling i leding i Stavanger – trolig for fem par hus og seg selv. 4.12.1612 (Brandrud, 1901, side 478) er Jon Østensons grunn omtalt. 13.9.1613 (Brandrud, 1901, side 475) bodde Annecken på Grimsåkeren. 6.2.1627 (Brandrud, 1901, side 486) ga Annecken fra seg Grimsåkeren. Jon Østenson har da også hatt hus på Grimsåkeren – trolig etter foreldrene.

Jon Østenson døde da i perioden 1609-1611.

Etter Jon Østensons død drev enka Anniken Albertsdatter også næringsvirksomhet. 18.1.1619 (Erichsen, 1903, side 31) stevnet Anniken Albertsdatter Brynhild Nilsson for gjeld til avdøde Østen Jonson. I 1619 (Gundersen, 1953, side 7) eide Annike et notbruk sammen med Gjert Brauer og Torn Søfrenson. I 1620-21 (Kiellands samlinger pakke 3) solgte Annikken ”kramvarer” som klær og lærvarer i Stavanger. 17.1.1621 (Gundersen, 1953, side 10) stevnet Anniken Albertsdatter enke etter Jon Østenson Gilbert Davidson om Varberg. Gilberts formann avdøde Tore Tordson, skal ha pantsatt en del av Varberg til Østen Jonson. Det ble også i 1621 framlagt en regnskapsbok for Tore Tordson der Jon Østenson skyldte Tore Tordson penger. I 1624 (Elgvin, 1956, side 407) eide Annikken Albertsdatter 11 spann i Varberg på Åmøy som pantegods. Kielland (1935, side 10) skrev at Anniken Albertsdatter eide Imslands og Blankenburgs sagbruk. 19.4.1627 (Erichsen, 1903, side 144) stevnet Anniken Albertsdatter Anne Jakopsdatter for gjeld fra 1598 og 1599. 12.7.1623 (Erichsen, 1903, side 109) tinglyste Anniken Albertsdatter skjøtet på en tomt i Stavanger. 24.12.1624 (Erichsen, 1903, side 152) lånte Anniken Albertsdatter 200 riksdaler mot pant i huset sitt. 18.12.1626 (Erichsen, 1903, side 131) stevnet Anniken Albertsdatter to personer for gjeld. 16.2.1627 (Brandrud, 1901, 486) omtales Annike.

10.1.1628 (Gundersen, 1953, side 31) hadde Annike Albertsdatter gjeld til Svend Hansson. 5.4.1628 (Erichsen, 1903, side 154) var Anniken Albertsdatter død. Hun døde da mellom disse tidspunktene. Kielland (1935, side 10) skriver at Anniken Albertsdatter visstnok var en søsterdatter av rådmannen Egbret Jesperson. I så fall hadde hun også en søster som het Anne Albrigtsdatter (Brandrud, 1901, side 65). Det er nok ikke urimelig å gjette på at Anniken var datter til Albret Pedersen eller Albrigt gullsmed, men vi vet det ikke sikkert.

Med utgangspunkt i Stavanger bys tingbok (Kielland samlinger pakke 4b) for 27.8.1623 mente Axel Kielland at Annike var i slekt med Karen Jonsdatter, som var gift med Eggert Eggertson i København.

I 1635 (Brandrud, 1901, side 492-493) er Annikens hager i Stavanger omtalt. Vi får tro at de var oppkalt etter Annikke Albertsdatter.

Jens Østenson

I 1596 (NRA 1595-97 og Kiellands samlinger pakke 3) betalte Jens Østenson accise for en halv lest øl i Stavanger. Vi vet ikke noe mer om han, men navnet tilsier at han kan ha vært sønn til Østen Jonson.

Jon Willumson

Kielland (1935, side 9) skriver at Willum Jonson var sønn av borgeren Jon Willumson. Hva som er kilden er ukjent. Trolig har han gjettet. I 1563 –72 (NLR III og Beyer, 1858, side 445) er det en Villum Jonson i Bergen – som var fra Orknøyene (Nicolaysen, 1878, side 3). Om det er noen sammenheng mellom Villum Jonson i Bergen, Jon Willumson og Willum Jonson som vi møter i Stavanger senere er uvisst.

22.6.1570 i Stavanger (DN XVI nr 661) var Jon Willumson lagrettemann i Ryfylke. 16.1.1588 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571) var Jon Willumson borger og edsvoren lagrettemann. Han var listet som nummer tre av åtte menn. Det tyder på at han var av de eldste. På 1580-tallet (Elgvin, 1956, side 39) eide Egbert Jesperson og Jon Willumson Kyrkjebø-saga. I 1602-03 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte Jon Willumsen på Marken leding i Stavanger. Året etter og de påfølgende årene betalte han ikke leding. Jon Willumsen er da trolig død omkring 1603.

Ragnhild Østensdatter og Villum Jonson

I perioden mai 1583 til nyttår 1586 (Elgvin, 1956, side 45) var Villum Jonson byfogd i Stavanger. 13.4.1591 (Johnsen, 1929, side 49) var Villum Jonson borger i Stavanger. Det går nå flere år til vi hører om Willum Jonson igjen. Det kan derfor være at det var mer enn en Willum Jonson – en i 1583-1591 og en i perioden 1602-1640.

19.10.1602 (Brandrud, 1901, side 470) leide domkapitlet flere tomter på Grimsageren (Straen) til Willum Jonson og hans hustru Ragnhild Østensdatter og deres arvinger for to riksdaler i året:

a) den Villum Jonson selv bor på (29,5*24 alen),

b) en hage ute med Jens sagemester (31*25 alen),

c) tomten med bolverket ved avdøde Østens gård ved Grimsåkeren, - fra sjøen og opp til gaten (13 alen),

d) den tomten avdøde Østen Jonsons sjøhus står på (26*20 alen),

e) hagen mellom Povel skriver og Egbert Jesperson (60*29,5 alen).

Vi finner også Villum Jonson senere omtalt en rekke ganger i forbindelse med eiendommer Grimsageren: 31.3.1614 (Brandrud, 1901, side 243), 31.3.1617 (Erichsen, 1903, side 12), 28.11.1618 (Brandrud, 1901, side 480), 12.7.1623 (Erichsen, 1903, side 109-11) og 6.4.1635 (Brandrud, 1901, side 502). Han hadde hus og sjøbod på Grimsåkeren. Dette var eiendommer han leide av domkapitlet. Vi ser også at han hadde eiendommer ved Torvet som han leide av kongen og av domkapitlet: i 1602-31 (Kiellands samlinger pakke 3 og Riksarkivet byregnskaper), 20.9.1619 (Erichsen, 1903, side 122), Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 73), 26.10.1621 (Erichsen, 1903, side 185), 21.7.1622 (Erichsen, 1903, side 73), 18.1.1621 (Gundersen, 1953, side 10), 10.2.1640 (Erichsen, 1903, side 240 og Kiellands samlinger pakke 2). I tillegg ser vi i 1619 (Kiellands samlinger pakke 4b) at Villum Jonson solgte et hus på Kuholmen. Han har da hatt flere eiendommer på Grimsageren, ved Torvet og på Kuholmen (Holmen). Han har nok ikke eid grunnen selv, men betalt grunnleie til kongen og domkapitlet. 9.1.1605 (Næss og Gundersen, 1971, side 238) betalte Villum Jonson leding av fire par hus. De øvrige årene i perioden 1602-09 betalte han ikke leding, og har nok da vært fritatt – trolig fordi han var rådmann.

Figur 88: Seglene til Jon Willumson 16.1.1588 (Kielland samlinger pakke 2), Villum Jonson i 1610 (Velde, 1957, side 87) og Willum Jonson i 1612 (Engen, 1963, side 244). Som en ser er de forskjellige.

14.1.1605 (Brandrud, 1901, side 150) var Villum Jonson rådmann. Han er listet sist av ni rådmenn og var nok da den som sist ble utnevnt. Vi kan kanskje gjette på at han ble født omkring 1555 – dersom det er samme Willum Jonson som i 1583-1591, eller omkring 1570 om det var to forskjellige Willum Jonson-er. 28.4.1610 (Johnsen, 1929, side 136), 1.7.1612 (Engen, 1963, side 244), 16.1.1617 (Erichsen, 1903, side 1), 27.3.1618 (KA, regeste) og 28.8.1625 (Erichsen, 1903, side 158) var Villum Jonson rådmann. 14.2.1639 (Erichsen, 1903, side 228) ble Villum Jonson omtalt som tidligere rådmann i Stavanger. I 1613 (Erichsen, 1906, side 131) betalte Villum Jonson ti daler for å bli kvitt sitt ombud ved Stavanger hospital. I 1617-18 (Kielland pakke 3) var Villum Jonson byfogd i Stavanger. 21.11.1619 (Brandrud, 1901, side 483) er Villum Jonson omtalt i fattigstyret (?). 28.8.1625 (Erichsen, 1903, side 158) hadde Rasmus Klemetson oppsatt folk mot rådmannen Villum Jonson, men uten at vi får vite hva striden gjelder.

Villum Jonson drev også med handel. I 1605-1606 (Kiellands samlinger pakke 3 og Maaland, 1981, side 111) solgte Villum Jonson trelast og betalte skatt for Eie sagbruk i Idse. I 1607 (Kiellands samlinger pakke 3) tappet han øl for Herredagen i Stavanger. 24.6.1619 (Erichsen, 1903, side 52) pantsatte Johan baker sin gård til Villum Jonson for 113 daler. 16.11.1619 (Aurenes, 1957, side 159) er Willum Jonson i Vikedal og ber om skussmål om sitt kjøpmannskap i Vikedal og sin livsførsel. 26.11.1619 (Gundersen, 1953, side 8) tiltalte Villum Jonson Henrik Hermundson for i 1618 å ha tatt Villum Jonsons lodd på nota fra sildefisket. 20.3.1620 (Aurenes, 1957, side 200-202) har Willum Jonson en rettssak med Willum smed. I 1622 (Kiellands samlinger pakke 3) drev Villum Jonson kremmerhandel i Stavanger. 27.3.1623 (Gundersen, 1953, side 18) hadde Søren Jensson og Villum Jonson eide et skip sammen, men nå hadde Villum Jonson kjøpt hele skipet. 18.11.1623 og 28.7.1625 (NHD for 1625, side 6) var rådmannen Villum Jonson i en sak mot Peder Ravn. Peder Ravn vant saken.

26.8.1619 (Gundersen, 1953, side 7 og Erichsen, 1903, side 46) var det en sak om arven etter Povel Pederson skriver. Fra denne saken kan en sette opp følgende tavle:

Figur 89: Slektstavle for Villum Jonsons ektefelle. Villum Jonson må da ha vært gift to ganger. Gundersen (1953, side 7) har i tillegg oppført Østen Willumson som bror til Peder Willumson, men han omtales ikke som arving etter Povel Pederson.

I 1623 (Elgvin, 1956, side 148-139) fikk Villum Jonson og Ragnhild Østensdatter laget et sølvkrus. Det er nå i et museum i Glasgow. Det var laget av svigersønnen Jockum Kirsebom.

30.3.1640 (Erichsen, 1903, side 241) er siste gang vi hører om Villum Jonson i live.

Villum Jonson var altså først gift med en søster av rådmann Povel Pederson. Han var så gift med Ragnille Østensdatter. Hun var datter av Østen Jonson. Hun er omtalt til 1642 (Kielland, 1935, side 9). Velde (1957, side 87) skriver at de ble gift i 1594 eller 1595, men uten å oppgi kilde eller begrunnelse.

Villum Jonson hadde barna:

- Peder Willumson (Gundersen, 1953, side 7 og Erichsen, 1903, side 46);

- Østen Willumson (Erichsen, 1903, side 69 og Kielland, 1935, side 26);

- Karl Willumson (Erichsen, 1903, side 241, Gundersen, 1953, side 29 og Kielland, 1935, side 29);

- Jon Willumson (Erichsen, 1902, side 28, Erichsen, 1903, side 106, Velde, 1956 og Rygh, 1977);

- Maren Willumsdatter gift med Jokkum Kirsebom gullsmed (Gundersen, 1953, side 23 og Kielland, 1935, side 20).

Slik jeg tolker Gundersen (1953, side 7) var sønnen Peder av første ekteskap. De andre kan da være med Ragnhild Østensdatter - eventuelt fra et tredje ekteskap.

Forkortelser

DAA = Dansk Adels Aarbog

DN = Diplomatarium Norwegicum

DRA = Rigsarkivet i København

KA = kildeskriftavdelingen ved Riksarkivet i Oslo

MRA = Meddelelser fra det norske Rigsarkiv.

NHD = Norske Herredags dombøger

NLR = Norske Lensregnskapsbøker

NM = Norske Magasin

NRA = Riksarkivet i Oslo

NRR = Norsk Riksregistranter

NRJ = Norske Regnskaber og Jordebøger

NS = Norsk Samlinger

PA = Privatarkiv

SAK = Statsarkivet i Kristiansand

SAS = Statsarkivet i Stavanger

Webdebatt = Digitalarkivets brukerforum på internett.

Kilder

Noen få av kildene nedenfor er ikke henvist til i teksten, men de er likevel brukt på ulike måter. Den referansekonvensjonen jeg prøver å bruke er å vise til forfatter, utgiverår og sidetall i teksten (der det er mulig). Dersom jeg har mer enn ett arbeid av samme forfatter fra samme år, så nummereres de i tillegg med en bokstav bak årstallet, - som eksempel Rostrup, 2003a, side 36.

Aas Einar: Stavanger Katedralskoles historie, Stavanger, 1925

Aurenes Ola: Stavangers folkemengde og bebyggelse omkring år 1600, Stavanger Museums årshefte for 1934-35, Stavanger, 1936

Aurenes Ola: To ukjente epitafier på Stavanger Museum, Stavanger Museum Årbok, Stavanger, 1937-38.

Aurenes Ola: Epitafiet i Høyland kirke, Stavanger Museum Årbok, Stavanger, 1939-40.

Aurenes Ola: Rogalendingar som har teki borgarskap i Bergen, Rogaland historielag årsskrift, Stavanger 1943.

Aurenes Ola: Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år 1500-1900, Høyland, 1952.

Aurenes Ola: Tingbøker frå Jæren og Dalane 1613-1663, band 1 (1613-1625), Rogaland historie og ættesogelag, Dreyer forlag, Stavanger, 1953.

Aurenes Ola: Tingbøker frå Ryfylke 1616-1663, bind I (1616-1621), Stavanger, 1957.

Austrumdal Sem: Gardssoga for Stavanger, Stavanger Museums årbok, 1937/38.

Austrumdal Sem: Um præbendi ved Stavanger domkyrkja i 1600-talet og jordegodset deira, Rogaland historielag årshefte, Stavanger 1939.

Bakkevig Oskar: Manntall – Dalane, Jæren, Ryfylke – 1602, 1603, 1613, udatert. Inneholder korntiendemanntall 1602, ledingsmanntall 1602, skattemanntall 1603 og skattemanntall 1613.

Balle Einar: Hustveit i Imsland 1603-1730, Ætt og heim, 1961.

Balle Einar: Torbjørn / Navars ætta på Vanvik og Eide i Sand, Ætt og heim, 1962

Balle Einar: Islands-arven, Ætt og heim, 1988.

Ballantyne John H. og Brian Smith: Shetland Documents 1195-1579, Shetland Islands Council & The Shetland Times Ltd. Lerwick, Shetland, 1999

Bang A Chr: Den norske kirkes geistlighed i reformations-aarhundredet, Kristiania, 1897.

Bastiansen Gro Elisabeth: Bergen Rådstueprotokoll, Internett, 2000. Her gjengis dommer i perioden 1592-1594.

Benedictow Ole Jørgen: Fra rike til provins 1448-1536, i Norges Historie, bind 5, Oslo, 1977

Benedictow Ole Jørgen: Plague in the Late Medevial Nordic Countries, Epidemiological Studies, Middelalderforlaget, reprint, Oslo, 1996.

Berg J Chr: Erik Munk til Hjørne, Samlinger til det norske folks spraag og historie, bind I, 1833.

Berg J Chr: Kongeligt Lehnsbrev af 1678 paa det ældre Rosendal baronie m.m., Samlinger til det norske folks spraag og historie, bind VI, 1839.

Berge Olav: ”Odelsjordebok 1617, Danske kanseli, skap 9, pakke 133, Riksarkivet, Oslo”, udatert. SAS har en kopi.

Beyer Absalon Pederssen (1528-1575): Norges Beskrivelse i 1567-1570, i N Nicolaysen: Norske Magasin, bind 1, Kristiania, 1858.

Beyer Absalon Pedersen: Dagbok og Oration om Mester Geble, tekstbind ved Ragnvald Iversen, Bergen, 1963.

Bispearkivet, Riksarkivet: ”En klar Jordbog paa det geistlige gods oc aarlige indkomst som kanikkerne sokneprestene oc kirkerne følger oc opbarer udj Staffuanger stigt”. Den er fra en gang i perioden 1587-1598, i teksten er den referert til som Bispearkivet, 1590.

Bjønnes Anders, Lars Løberg, Tore H. Vigerust og Tor Weidling: Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXXIV, Oslo, 1994

Bjønnes Anders: Våpenskjold og annen heraldikk tilknyttet Benkestokk-slekten, Benkestokkseminaret, Meløy 14.-15.8.1999.

Bjørkvik Halvard: Finnøy gard og ætt, bind 1 og 2, Finnøy, 1993 og 1995.

Brandal Trygve: Hjelmeland, gardar og folk 1, Hjelmeland, 1989.

Brandrud Andreas: Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630, utgivet for Det norske historiske kildeskriftfond, Christiania, 1901.

Brandt Fr: Proces fra 1597 angaaende en Støl Nødeteig, under Gaarden Thoug i Ryfylke, som herr Olaf Nilsøn, Ridder og Høvedsmann på Bergenhus, i sin Tid skulde have tilvendt sin Gaard paa Talgøen, Norske Samlinger bind III, 1852.

Brinchmann C og Angerholt, J. (utgiver): Olav Engelbrektssens Jordebok, Oslo, 1926.

Bruun Chr: Dansk Bibliographi, I. Peder Palladius, Danske samlinger, bind 1, 1865-66

Brøgger A W: Svithuniaa av Stavanger domkirkes inventar før restaurationen, Fortidsminneforeningens årbok, 1911.

Brøgger A W: Stavangers historie i middelalderen, Stavanger, 1915.

Brøgger Anton Wilhelm: Registerkort om Stavanger middelalderhistorie, Riksarkivet, privatarkiv, PA 117. Dette er i hovedsak kartotekkort over DN til enkeltpersoner i Stavanger. Bugge Alexander og Fredrik Scheel: Regnskap over skibsskatten aar 1563, Trondhjem, 1917

Bull Edv: Norske embedsmænd som sjørøvere i Sirevaag 1445, Stavanger Museums årbok, 1914.

Bull Edv: Bergen og hanseatene, noen oplysninger fra nordtyske arkiver, Bergens historiske forenings skrifter, nr 33, 1927.

Christiansen Per Reidar: Folk på Agder 1500-1560, Norsk Slektshistorisk forening, internett, 2001

Christiansen Per Reidar: Var Tord Benkestokks ektefelle av Tjøtta-ætt eller en “Skjolderbånd til Bro”?, Genealogen, nummer 2, 2002.

Daae Ludvig: Småstykker, Historisk Tidsskrift, bind II, 1872.

Daae Ludvig: Om Stavanger stift i Middelalderen, Historisk tidsskrift, bind 3V, 1899

Daae Ludvig: Stavanger Stifts tvende første lutherske superintendenter, udatert særtrykk.

Dahl Eyvin: Gard Toresons hustru: Ramborg Knutsdotter, Lagnaden, nr 6, 1946

Dahl Eyvin: Gard Toresøns hustru: Ramborg Knutsdotter II, Lagnaden, nr 7, 1947

Dahl Eyvin: Fru Elitza Eskildsdotter, Hr Olav Nilsson til Talge’s hustru, Ætt og heim, 1953.

Dahl Eyvin: Bispen Stephan Middelboe’s oldefar, Ætt og heim, 1953

Dahl Eyvin: Rådmennene Hans Petersen og Hans Pedersen samt Bagge-slekten fra Stavanger, Ætt og heim, 1958

Dahl Eyvin: Hvem var skredderborger Peder Lauridzen i Stavanger omkring 1700, Ætt og heim, 1960

Dahl Eyvin: Litt om Stavangerbispen Hr Jørgen Erichsen og domkapitlet, Ætt og heim, Stavanger, 1961.

Dahl Eyvin: La oss se litt på Jakop Rasmussen Lea (Høylandsboka’s Lea 11a), Ætt og heim, 1961

Dale Børn Jonson: Hustru Ingrid Povelsdatter og ætta hennar - Nokre utfyllande opplysningar om Synnesætt, Tidsskrift for Sunnmøre Historielag, 2000. Har noe om Koll.

Dansk Adels Aarbog: Grøn, København, 1895.

Dansk Adels Aarbog: Brockenhus, København, 1897.

Dansk Adels Aarbog: Orm, København, 1907.

Danske Magazin: Trond Benkestoks Seigl, med et hans Brev skrevet imod 1540, Dansk Magazin, 72. hefte, Kiøbenhavn, 1751, side 353-356.

Diplomatarium Norvegicum, som er forkortet med DN. Jeg har i hovedsak brukt internett-utgaven.

Drange Ernst Berge: Tysnes, gards- og ættesoge, bind 3, 1989

Drange Ernst Berge: Sand – Gardar og folk, bind III, 2000.

Dreyer Rudolf: Litt om ætta etter Saksbjørn på Bakka, Ætt og heim, 1954.

Edland Torgeir: Gards og ættesoga for Nærbø, Hå, 1971.

Edvardsen Edvard: Bergen, utgitt av Bergens historiske forening ved Olav Brattegard, Skrifter utgitt av Bergens historiske forening nr 55/56, 1949/1950 og nr 57/58, 1951/52.

Eikeland I Berner: ”Fassgarbyen” i Sokndal, Ætt og heim, 1955.

Ekkja Kolbjørn T: Den kløyvde lilja, Sveio, revidert utgave, 1983.

Elgvin Johannes: En by i kamp, Stavanger bys historie, 1536-1814, Stavanger, 1956.

Engelstoft C T: Den gamle Danske Adelsslægt Brockenhuus, Dansk Historisk Tidsskrift, bind 4V, Kjøbenhavn.

Engen A (?) – heftet har ikke forfatternavn, men A Engen har lagt til en rettelse bakerst: ”Enn rigttigh jordeboegh och anntegnelsse paa alle dee odelss bønder som vdj Dallernne og Jederernne lehne boendis ehre, 1617”, udatert stensil.

Engen Sigleif: Bumerker og segl fra Rogaland, bind II, Stavanger, 1963.

Engen Sigleif: Lagmannsætta, Gard Toreson ætta frå Sør-Talgje i Rogaland, Stavanger, 1984

Erichsen A E: En retssag fra 1618 som bidrag til Stavanger Kongsgaards historie, Stavanger, 1896.

Erichsen A E: Optegnelser af presten Oluf Bentsen Mandal for aarene 1625-36, PT 4V, Kjøbenhavn, 1902.

Erichsen A E: Samlinger til Stavangers historie, bind I og II, Stavanger, 1903 og 1906.

Erichsen A E: Samlinger, Privatarkiv 110 (PA 110), Stavanger Byarkiv.

Ericksøn Jørgen: En lig predicken: som bleff predicket vdi erlige velbyrdig, gudfrycktige oc salige Frue Elisabet Pedersdatters Erlige oc velbyrdige Henrick Brockenhusis Hustruis Begraffuelse, København, 1578. Stavanger Bibliotek har ett ekspemplar.

Ersland Geir Atle: Eit forsøk på rekonstruksjon av grunneigefordelinga i Bergen ved utgangen av seinmellomalderen, Hovedfagsoppgåve i historie, Universitetet i Bergen, 1989.

Erslev Kr: Repertorium Diplomaticum regni Danci Mediævalis, bind III, 1401-50, København, 1906.

Espeland Anton: Lagmannen Lauritz Hanssøn Bonde, Rogaland historielag årshefte, 1922.

Espeland Anton: Lagmannen Jens Pedersen til Bro, Rogaland historielag årbok, 1925.

Espeland Anton: Jens Pedersen til Bro, Rogaland historielag årbok, 1927.

Espeland Anton: Den første evangeliske biskop i Stavanger, Rogaland historielag årbok, 1929.

Espeland Anton: To Stavanger-lagmenn, Rogaland historielag årbok, 1929.

Espeland Anton: Brynhilde Benkestok og Adelsslægten ”Skjolderbånd”, Personalhistorisk Tidsskrift, 9de rekke bind III, 51te årgang, København, 1930.

Espeland Anton: Storgårder og storætter i Rogaland i middelalderen, Rogaland historielag årshefte, 1932.

Faye Andreas: Mag. Jørgen Erichson, den tredje evangeliske superintendent i Stavanger Stift: et bidrag til Norges reformationshistorie, hovedsagelig af utrykte kilder, Christiania, 1859.

Faye Andreas: Christiansands stifts bispe- og stiftshistorie, Christiania, 1867.

de Fine Bendix Christian: Stavanger amptes udførlige beskrivelse, utgave ved Per Thorson, Stavanger, 1987.

Finne-Grønn S H: Arild Olufssøn Gyldensø, Norsk Tidsskrift for genealogi, bind 1, Christiania, 1910.

Finne-Grønn S H: Nedstammer den nulevende Christiania-slægt Besh fra Oslobispen Franz Berg? Om paalideligheden af ”Lagmand Berghs Vaapenbog”. Opplysninger om slegten Winche, Norsk Tidsskrift for genealogi, bind 2, Oslo, 1920.

Finne-Grønn S H: Lidt om slegten Kold (Cold), Norsk Tidsskrift for genealogi, bind 3, Oslo, 1926.

Finne-Grønn S H: Begravelsesdata fra Stavanger domkirkes regnskap, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift nr 4, 1934. Har begravelsesdata fra 1594-1597, men avskriften er ikke komplett.

Finne-Grønn S H: Genealogiske – personhistoriske oplysninger fra Agdesiden, Norsk Slekthistorisk Tidsskrift, bind V, 1936.

Fladby Rolf: Fra lensmannstjener til kongelig majestets foged, Universitetsforlaget, 1963.

Foldøy Ola: Kjølvik sag i Jelsa 1566-1950, Ætt og heim, 1970

Friis F H: Hidtil ukjendte optegnelser af biskop Jens Nilssøn, Historisk Tidsskrift 3II, Kristiania, 1893.

Friis Peder Claussøn (levde 1545-1614): Samlede skrifter, (utgave ved Gustav Storm), Kristiania, 1881.

Gjerdi Trond: Blant håndverkere og laugsbrødre, i Norges Kulturhistorie, bind 3, Oslo, 1983.

Grønli Oddvar: Ei ættetavla frå reformasjonstida, Norsk Slekthistorisk Tidsskrift, bind XIII, 1952.

Gundersen Erik: Stavanger rettsprotokoller 1617-1722 i utdrag etter A E Erichsens og Axel Kiellands manuskripter, Samlinger til Stavangers historie, tredje bind, Dreyer forlag, Stavanger, 1953.

Haaland R A (død 1937): Mantall fra flere steder, arkiv nr 7, håndskrift i Stavanger bibliotek, udatert. Jeg har brukt avskriftene av jordebøkene for 1617 og 1624.

Hamre Lars: Til soga om ættene på Sandvin og Torsnes på 13-1400-talet, Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind XII, 1949.

Handegård Odd: Våre felles forfedre, Hardanger, Sunnhordaland og Ryfylke, publisert på CD, 2003.

Haukanes K og Jon Haukanes: Segl og bumerker fra Hardanger, Oslo, 1944

Helle Knut: Stavanger fra våg til by, Stavanger, 1975.

Helle Knut: Bergen bys historie, bind 1, kongesete og kjøpstad fra opphavet til 1536, Bergen, 1982

Heskestad Sverre: Historien omkring skipsforliset ved Håstein i 1558, klosterfogden på Utstein – klokkerøveren i Stavanger domkjerke, Ætt og heim, 1986

Hodne Kåre Oddleif: Grågås, Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca 1620, Kristiansand, 1986.

Holmsen Andreas: Sogns økonomiske og administrative historie, i Norske Bygder, bind IV, Oslo, 1937

Hougen Engebret: Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind 2 og 3, Otta, 1968 og 1974.

Huitfeldt Arild: Danmarks Rige, krønike – En kaart Historisk Beskriffuelse paa hues merkeligt som sig Aarlig under kong Christian den tredje, Danmarkis, Norgis, Vendis og Gottes konning etc haffuer tildraget, Kiøbenhaffn, 1595.

Huitfeldt Arild: Danmarks Rige, krønike – Chronologia III fra Oluf Håkonsson til Christoffer af Bayern, København, 1603.

Huitfeldt-Kaas H J (utgiver): Nils Stubs optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing 1572-1580, Christiania, 1895.

Huitfeldt-Kaas H J: Skiftebrev efter Christoffer Throndssøn Rustung 1578, Personalhistorisk Tidsskrift 4II, 1899

Huitfeldt-Kaas H J: Norske Sigiller fra middelalderen, Christiania/Oslo, 1899-1950.

Huitfeldt-Kaas H J: Bidrag til den norske Adels historie, MRA, bind 2, 1903.

Iversen Ragnvald (utgiver): Absalon Pederssøns dagbok og Oration om mester Geble, Universitetsforlaget, 1963.

Jakobsen Stein Rune: Ramborg Knutsdatter – hellige Birgittas barnebarn?, Sandnes historie- og ættesogelag årbok 5, Sandnes, 2002.

Jenssen Sophus: Erik Munks Breve 1591, Aust-Agder museets årbok 1956, Arendal, 1957.

Johnsen Oscar Albert, Oluf Kolsrud og Absalon Taranger: Kirkens lovgivning 1448-1482. Norges gamle love, anden række, 1388-1604, Oslo, 1914-1918.

Johnsen Oscar Albert: Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661, bind I, Oslo, 1929.

Jørgensen Torstein og Gastone Saletnich: Brev til paven, norske forbindelser med den hellige stol i senmiddelalderen, Stavanger, 1999.

Jåthun J J: Lensmann Asbjørn Rasmussen Ims, Ætt og heim, 1952.

Jåthun J J: Gamle Rogalands-brev, Ætt og heim, 1955.

Kaae Bue: Peder Hegelunds almanakoptegnelser 1563-1613, bind 1, Historisk samfunn for Ribe amt, 1976.

Kielland Axel: Stavangers borgerbog 1436-1850, Stavanger, 1935.

Kielland Axel C: Samlinger. Dette er pakker med varierende innhold knyttet til Stavanger. Det meste er avskrifter av ulike kilder. Håndskrifter i Stavanger Biblioteks magasin.

Kielland Axel: Privatarkiv 21 Kielland, boks 15 og 16 om Schankeslekten, Statsarkivet i Stavanger.

Kielland Axel: Privatarkiv 21 Kielland, pakke 21 kirkebøker, skifteekstrakter med mer, Statsarkivet i Stavanger.

Kielland Thor og Helge Gjessing: Gammelt sølv i Stavanger amt, katalog over Stavanger museums sølvutstilling 1916 og de Stavangerske Guldsmeders historie, Stavanger museum, 1918.

Kielland Thor Bentz: Stavanger Domkirke – en historisk – arkeologisk utredning, Stavanger, 1933.

Kindem Lars: Losnaætti paa Voss med greiner av Galtungætti og Rustungætti, Voss, 1926.

Kjellberg Halvard: Norges gamle love, annen rekke 1388-1604, fjerde bind 1513-1536, Oslo 1995.

Klepp Georg: Tanker omkring Gard Toresons opphav og etterslekt, Sydvesten nr 3, Stavanger, 1992

Kleppe K S: Nils Christensen på Gjerdesviks ætt og etterslekt, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XVI, Oslo, 1958

Kleppe K S: Hørte Sigurd Matssøns hustru Sissilias arvinger til Galtungslekten, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XVII, Oslo, 1960

Klevenfeldt Torkel: Segl fra Norge, Håndskriftssamlingen I, Klevenfeldt Samlinger 50.I.3 C.III, 54.I.5.B og 55.I.6 Norsk Herald, Rigsarkivet, København.

Klevenfeldt Torkel: Segl fra Norge, Håndskriftssamlingen I, Klevenfeldt Samlinger 67. og 68. Segl og våpentegninger, Rigsarkivet, København.

Klitgaard C: En samling jydske Testamenter fra o. 1681-1734, Personalhistorisk Tidsskrift, 5VI, Kjøbenhavn, 1909.

Knudsen H: Register over de danske Slotte, Lehn og Kiøbsteder, der laae til kongens Faderbuur i kong Fredrik den Førstes Tid, m.v. (1523), Nye Danske Magazin, Kiøbenhavn, 1836.

Kolsrud Oluf: Den norske kirkes erkebiskoper og biskoper indtil reformasjonen, tillægg til DN XVII, Christiania, 1913

Kolsrud Oluf: Stavanger bispestol, i Stavanger 1125-1425-1925, Stavanger, 1925

Kurseth Unni: Hoskuld Hoskuldsson. Den siste katolske biskop av Stavanger 1513-37, Hovedoppgave i historie, Universitet i Oslo, 1985.

Kvitrud Arne: Luster etter den store mannedauden, Stavanger, 1998.

Laberg Jon: Luster - bygd og ætter, Bergen, 1926.

Lampe Johan: Bergens stifts biskoper og præster efter reformationen, bind I-II, Christiania, 1895-96.

Langebæk Jakob: Avskrifter av dokumenter. Håndskriftssamlingen I, Langebek Samlinger XIV. B. Norge, Rigsarkivet, København.

Langebæk Jakob: Segltegninger – norsk adel m.v., Håndskriftssamlingen I, Langebek Samlinger XV, 7. Gr 10-12, og 5.B. IX-6, Rigsarkivet, København.

Lange Christian C. A: De norske klosters historie i middelalderen, Christiania, 1847 og 1856.

Lange Chr: Matrikel over norske Studerende ved Rostocks Universitet, 1419-1690, Norske Samlinger, bind I, Christiania, 1852.

Lauritssøn Herluf: Bergens fundas 1580-1583, Norske Magasin bind I, 1858.

Laursen L: Kancelliets brevbøger 1566-1570, København, 1896.

Laursen L: Kancelliets Brevbøger 1588-1592, København, 1910.

Leiro Andreas: Mellomalderbrev frå Vossabygdene, Voss, 1964.

Lexow Einar: Norske glassmalerier fra laugstiden, Oslo, 1938

Lexow Jan Hendrich: Utstein kloster etter reformasjonen, Stavanger Museums årbok, 1961.

Lexow Jan Hendrich: Kongsgård, Stavanger Museums årbok, 1960.

Lexow Jan Hendrich: Middelalderens steinkirker i Rogaland; Kunst - kultur og historie, i Jan Hendrich Lexow 70 år, 7. november 1988, Stavanger 1988.

Lillehammer Arnvid og Birger Lindanger: Den nye landnåmstida, i boka fra Vistehola til Ekofisk, Stavanger, 1987.

Lillehammer Arnvid: Skottehandelen og Rogaland, by mot land på 1600-talet, Ætt og heim, 1987.

Lillehammer Arnvid: Bygdebok for Karmøy, Avaldsnes I, Karmøy, 1991.

Lillehammer Arnvid: Ingrid Torkjellsdotter og Hadle Torbjørnsson på Vandvik – jordegodset og ættetilhøva deira, Ætt og heim, 2000.

Lindanger Birger: Randaberg, gard og ætt, bind 1, Randaberg, 1983.

Lindanger Birger: Rogaland og den store mannedauden, i boka fra Vistehola til Ekofisk, Stavanger, 1987.

Lorentzen Bernt: Gård og grunn i Bergen i middelalderen, Det Hanseatiske Museums Skrifter nr 16, Bergen, 1952

Løberg Lars: En sosio-demografisk krise – slekten Dall i fire generasjoner, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXXVI, Oslo, 1997.

Løberg Lars: Benkestokkenes tap av adelsskapet, Benkestokkseminaret, Meløy 14.-15.8.1999.

Løland Jacop Sverre: Sjernarøy bygdebok, bind I, gard og ætt, Finnøy, 1972.

Løwold Oluf A: Fra Jæderen – Gammelt og Nyt, Stavanger, 1888.

Maaland Harald: Borgerskapets framvekst – Stavanger fra reformasjonen til ca 1620, Hovedfagsoppgave i historie, Bergen, 1977

Maaland Harald: Fra bispesete til borgerby, Stavanger 1530-1630, Stavanger, 1981.

Meidell Sigurd: Litt om en norsk-dansk arvetrette fra unionstiden, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind VIII, 1942

Meyer Hildebrand: Samlinger til den Berømmelige og Navnkundige Norske Handelsted Bergens Beskrivelse (fra 1764), Bergen, 1904.

Midbrød Arvid: Hvor var Peder Claussøn Friis født?, Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind 18, 1962.

Munthe C M: Norske slegtsmerker, Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind 1, 1928

Munthe af Morgenstierne O. v.: Brynhilde Benkestok’s Moder og Adelsslægten ”Skjolderbaand”, Personalhistorisk tidsskrift rekke 9 bind I, 49de årgang, København, 1928

Munthe Gerhard: Heraldisk-historiske Optegnelser eller tillæg og Rettelser til det av ”Det danske genealogiske – heraldiske selskap” fra 1782 til 1813 utgivne Adels-Lexicon, Samlinger til det norske folks språk og historie, Kristiania, 1835ff.

Munthe Gerhard: Tvende Aktstykker til Norges Statsret under den Calmarske Union,

Samlinger til det norske folks språk og historie, bind IV, Kristiania, 1836.

Myhre Eldar: Underbakka i Suldal og medarvingene etter Odd Fevoll, Ætt og heim, 1996

Myhre Eldar: Ei ætt på Steinsland, Sedberg og Mele, Ætt og heim, 1997

Nicolaysen N: Uddrag af Bergens Rådhus-Protokol for Tidsrummet juli 1592 – mai 1594, Norske Samlinger, bind I, Christiania, 1852.

Nicolaysen N: Uddrag af Edvardssøns Bergens Beskrivelse, Norske Samlinger, bind I, Christiania, 1852.

Nicolaysen N. (utgiver): Absalon Pedersøns kapitelsbog 1552-1572, i Norske Magasin bind 1, Christiania, 1858.

Nicolaysen N. (utgiver): Bergen borgerbog 1550-1751, Kristiania, 1878.

Nicolaysen N: Smaastykker, Historisk Tidsskrift, 2II, Kristiania, 1880.

Nilsen Halkild: Kommentarbind til Absalon Pederssøn dagbok og Oration om mester

Geble, Universitetsforlaget, 1970

Nielsen Yngvar: Om nogle middelalderske slægter i det vestenfjeldske Norge, Historisk Tidsskrift, bind 2II, Oslo, 1880.

Nilson Morten (død 1601): En dombog med adskillige norske Dommer fra det XIV Seculo, Bergens Sager især angaaende, Thotts samlinger 1279 fol., Københavns Kongelige Bibliotek. Jeg har brukt Digitalarkivets internettkopi. Jeg har anført denne håndskrevne boka med Nilson (1601), selv om den kan være noen år eldre (1599-1601),

Nordstrøm J A: Lågadelsslekten på Tjuvkil i Bohuslen och dess slektførbindelser med norska høgadeln, NST V, 1936.

Næss Hans E (og Erik S Gundersen): Samlinger til Stavangers historie, bind IV, Stavanger, 1971.

Næss Hans E: Tingbøker fra Ryfylke, bind 2-5, Stavanger, 1976-1978.

Næss Hans Eyvind: Fogder og sorenskrivere i Stavanger len og amt, i tidsrommet 1500-1700, Ætt og Heim, Stavanger, 1981.

Næss Hans E: Tysvær – gard og ætt, bind 7, Tysvær, 2001a.

Næss Hans Eyvind: En dansk kvinne som prosessfullmektig på norske ting – Sofie Jensdatter 1599-1678, Ætt og heim, 2001.

Olsen Ståle J: Øde og bygde garder i Goa og Jåtten skipreider o. 1350-1660, Hovedfagsoppgave i historie, Bergen, 1976.

Olsen Ståle: Stavanger-området – Byen og avlsgårdene, i boka ”Senmiddelalderen i norske bygder”, Universitetsforlaget, 1981.

Otkjer Jan: Slekten Falenkamp, internett, 2000.

Paludan-Müller C: Aktstykker til Nordens historie i Grevefeidens tid, Odense, 1853.

Paus Hans: Gamle Kongelige Forordninger og Privilegier udgivne for Kongeriget Norge, Kjøbenhavn, 1751.

Petersen Hans: Danske geistlige sigiller fra middelalderen, Kjøbenhavn, 1886

Pontopidan Erich: Annales Ecclesiæ Daniice, Kopenhagen, 1747. Forteller litt om superintendentene i Stavanger. Stavanger Bibliotek har en kopi.

Quam John Elliott: Jørgen Erikssøn, a study in the Norwegian reformation 1571-1604, avhandling for Degree of Doctor of Philosophy, Yale University, 1968

Raneke Jan: Svendska medeltidsvapen, bind I, Lund, 1982

Rasch Maurits Madssøn: Optegnelser fra Nordlandene 1581-1639, Norske Samlinger, bind II, Christiania, 1860.

Refheim Sigurd: Gard og ætt i Sola, Sola, 1974

Refheim Sigurd: Gard og ætt i Madla, frå ikring 1600 til først på 1900-talet, Stavanger, 1981.

Reinton Lars og Sigurd D Reinton: Folk og fortid i Hol, bind IV, Oslo, 1973

Rian Øystein: Jørgen Eriksen, Norsk biografisk leksikon, 2000.

Reitzel-Nielsen Erik: Danske Domme 1375-1662, de private domssamlinger, I : 1375-1553 (nr 1-198), København, 1978

Riksarkivet: En klar Jordbog paa det geistlige gods oc aarlige indkomst, som kannikkerne, sokneprestene oc kirkene følger oc opbarer udj Staffuangers Stigt. Den er fra perioden 1587-1598. I teksten over viser jeg til 1590, Danske kanselli, skapsaker 9, pakke 133^I, Litra F. Jeg har brukt en fotokopi i SAS.

Riksarkivet: Rentekammeret, Bergenhus len, pakke 2.3, vedlegg H, Har acciseregnskap for Stavanger fra 1595-97. Jeg viser til NRA 1595-98 i teksten.

Riksarkivet: Rentekammeret, Byregnskap, Stavanger, pakke 01, 1602-1639.

Rostrup Randi: Hvem var mor til Christen Tranes barn; Magdalena Nilsdatter, Karen Povelsdatter eller begge?, Ætt og heim, 2000.

Rostrup Randi, Per Inge Rotvoll Tautra og Eldar Myhre: Susanna Rasmusdotter – ektemennene og slekta hennar, Ætt og heim, 2001.

Rostrup Randi: Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen, med eksempler fra eldre og nyere litteratur om den norske Traneslektens eldste ledd, Genealogen, nummer 2, 2002.

Rostrup Randi: Karine Michelsdatter og hennes to ektemenn Peder Trane og Hans Simonsen, Genealogen 2/2003, 2003a.

Rostrup Randi: Christen Trane og Michel Eskildsen var ikke brødre, Sydvesten, nr 4, 2003b.

Rostrup Randi: Michel Eskildsen, fogd over Jæren og Dalene 1578-1591, Sydvesten, nr 4, 2003c.

Rygh Sigurd: Lensmenn i Vats ca 1570-1837, Ætt og heim, 1977

Rørdam Holger Fr: Bidrag til Norges kirkehistorie, Ny kirkehistoriske samlinger, bind III 3, Kjøbenhavn, 1864-66.

Rørdam Holger Fr: Peder Christensens Almanakoptegnelser 1584-95, Kirkehistoriske samlinger 3III, Kjøbenhavn, 1877-80.

Rørdam Holger Fr: Et Bidrag til Stavangers Stifts Kirkehistorie i det 16de Aarhundrede, Kirkehistoriske samlinger, bind 4IV, København, 1895-97.

Sandal Per: Senmellomalderen 1350-1536, Sogndal Bygdebok, 1986.

Seip Jens Arup: Olav Engelbriktssons rekneskapsbøker: 1532-1538, Utgitt av Noregs Riksarkiv, Oslo, 1936.

Seland Per: Styrme-navnet og Ytyrme-navnet i Rogaland og Vest-Agder, Ætt og heim, 1960.

Seland Per: Hr. Hans Jørgensen Gotzow i Undal, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind 25, 1976.

Sinding Olav: En gravtale av Jørgen Erickssøn, Kirke og kultur, Kristiania, 1923.

Sinding Olav: Bisp mot borger i reformasjonens Stavanger, Stavanger Museums årbok, 1938/1939.

Skadsem Marius: Lagmenn i Rogaland, Rogaland Historie- og ættesogelag, Stavanger, 1950

Slettebø Helge: De eldste i Eigersund skipreide, Ætt og heim, 1963.

Solberg Grete G: Rådmenn i Bergen i Middelalderen fram til ca 1500, Hoveoppgave i historie, Universitetet i Bergen, 1975.

Sollied Henning og P R Sollied: Losna-ætten, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I, 1928.

Sollied Henning: Ænes’ ætten og Galtung’erne, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind II, Oslo, 1930.

Sollied Henning: Nogen oplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkestok, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind III, Oslo, 1932.

Sollied Henning: Nogen oplysninger om bonde-aristokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemark, 1. Bratt, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind III, Oslo, 1937.

Sollied Henning: Kildekritiske undersøkelser vedrørende noen middelalderslekter, 1. Bratt, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind VIII, Oslo, 1942.

Sollied Henning: Frang-slekten og Dallene i Hordaland, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XIV, Oslo, 1954.

Sollied Henning: Våpenbok, ms 8⁰ nr 1515 I og II, Håndskriftssamlingen, Nasjonalbiblioteket, Oslo

Spangen Christian: Genealogi og arverettsregler, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XII, 1950.

Sprauten Knut: Oslo bys historie, bind 2, Oslo, 1992.

Statsarkivet i Kristiansand (SAK): Stavanger domkirkes regnskap 1594-97. Jeg har brukt en fotokopi i SAS. Nøyaktig kildehenvisning er ikke oppgitt. I teksten vises til SAK 1594-97.

Statsarkivet i Stavanger: Stavanger byfoged: Pantebok nr 2A, 1695-1713.

Steinnes Asgaut: Koll-ætt i Ryfylke, Haugesund, 1925.

Steinnes Asgaut: Mats-sønene og ætta deira, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 8, Oslo, 1942.

Steinnes Asgaut: Eit brev frå 1621 om arven etter Odd på Fevoll, Ætt og heim, Stavanger, 1949.

Steinnes Asgaut: Eit brev frå 1423 om garden Aske i Mosterøy herad, Ætt og heim, Stavanger, 1950.

Steinnes Asgaut: En herredagsdom frå 1563 om Foss-godset i Ryfylke, Ætt og heim, 1950

Steinnes Asgaut: Foss-godset i Ryfylke, Ætt og heim, 1951.

Steinnes Asgaut: Eivind Johansson på Få og den næraste ætta hans, Ætt og heim, Stavanger, 1952

Steinnes Asgaut: Om ætta til Sebjørn Toreson på Nord-Talgje, Ætt og heim, Stavanger, 1956.

Steinnes Asgaut: Eit ættehistorisk reknestykke i smør og laks, Ætt og heim, 1961.

Steinnes Asgaut: Klostergods i Rogaland, Ætt og heim, Stavanger, 1962.

Steinnes Asgaut: Om lovarbeidi etter Peder Claussøn Friis, Maal og minne, Oslo, 1962b.

Steinnes Asgaut: Nokre Galtung-problem, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XVIII, 1962c.

Steinnes Asgaut: Om Rike-Torstein, nemnen hans på Bjørko og rikdomen hans, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XVIII, 1962d.

Steinnes Asgaut: Hev ”Tolga” vore krungods, Ætt og heim, 1969.

Steinnes Asgaut: AM 370 fol. Jonas Andersson fra Skånevik om fornminner i Bergen bispedømme, Oslo, 1972.

Stene N: Slekten “Dal” til Frang, Norsk Slekthistorisk Tidsskrift bind III, Oslo, 1932.

Stilloff Anders: Hvem var Anders?, Tidsskrift for Valdres Historielag, 1935.

Storm Gustav: Samlede skrifter af Peder Claussøn Friis, Christiania, 1881.

Storm Gustav (1845-1903): Norges gamle love indtil 1387, fjerde bind, Christiania, 1885.

Storm Gustav: Islandske Annaler indtil 1578, Christiania, 1888.

Storm Gustav: Laurents Hanssøns sagaoversættelse, Videnskabsselskabets skrifter II, Historisk-filosofisk klasse 1898 nr 1, Christiania, 1899.

Suhm Peter Fredrik: Kong Christian II. Aabne Breve Lolland angaaende, Samlinger til den Danske historie, 2II, Kiøbenhavn, 1782.

Tank Roar: Træk av Stavangers verdslige historie 1425-1814, i Stavanger 1125-1425-1925, Stavanger, 1925.

Taranger Absalon: Norges gamle Love, annen rekke, 1388-1604, Christiania, 1912.

Thomle Erik Andreas: Hvis datter var Fru Brynhilde Benkestok til Lunde og hvis Søn hendes angivelige Fader Trond Benkestok til Hananger? Personalhistorisk Tidsskrift, rekke 2IV, 1889.

Thomle Erik Andreas: Nogle Oplysninger om den adelige Familie Benkestok, Personalhistorisk Tidsskrift, rekke 3V, 1896.

Thomle Erik Andreas: Hvorledes er Familienavnet Teiste kommet til den nulevende Slægt av dette Navn?, Personalhistorisk Tidsskrift, bind 4VI, 1903.

Thomle Erik Andreas: Den saakaldte familie Bratt i Gudbrandsdalen, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind II, Oslo, 1930.

Thrap D: Christiansands stifts prester i det syttende aarhundrede, Christiania, 1899.

Tjelta Hjalmar: Prestar, prestegardar, kyrkjer, kyrkjegardar og fattigvesen i farne tider i Sola og Madla, i Soga om Sola og Madla, Sola, 1980.

Tveterås R: Biskop Jørgen Erichsen, Rogaland historielag årbok, 1931.

Ugulen Jo Rune: Bidrag til slekts- og personhistorisk utgreiingar i Sogn. I. Kring Amla-godset i Sogndal, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 36, 1998.

Utne Bjørn Saxe: Rogaland fra sysler til fogderier, Stavanger Museum Årbok, 1973

Valand Petrus: Manges opphav i Dalane, corrigenda et addendum, Ætt og heim, 1960.

Valand Petrus: Bringsvær-problemer, Ingeborg Gundersdatter Bringsværs første mann og svogerskap med lagmannen Bernt Henningsen, Årsskrift for Agder historielag, Mandal, 1960b.

Valand Petrus: Gard Toressons ætlinger og forbindelse med biskop Audun Eivindson. Var Gard Toresson en ætling av Erling Skjalgson fra Sola? Middelalderproblemer II, Ætt og heim, 1963a.

Valand Petrus: Sokneprest til Helleland, Peder Tøgersen Schiøtts hustru Lisbeth, Ætt og heim, 1963.

Valand Petrus: Gamle ætter i Dalane, Corrigenda et addenda III, Ætt og heim, 1964

Valand Petrus: Eidlandsætta i Gjestdal, Corrigenda et addenda IV, Ætt og heim, 1964

Valand Petrus: Tillegg til Eidlandsætta i Gjestdal, ættlinger etter Tørres Sveinssons og Karine Eidlands sønn Oluf Tørreson, Ætt og heim, 1964.

Valand Petrus: Hvorfor de ytterst sjelden navn: Svale og Villas omkring år 1600 i Bjerkreim? Ætlinger av biskop Jon Guttormson?, Ætt og heim, Stavanger, 1969.

Valand Petrus: Forskjellige problemer i Rogaland, især Dalane og Stavanger, Ætt og heim, 1970

Valand Petrus: Olav Komp til Obrestads arvingar, Ætt og heim, 1971

Valand Petrus: Var Kristine Tostensdatter til Vatne g.m. Erik Ormson Orm, fra Åmot i Sokndal, Ætt og heim, 1972.

Valand Petrus: Var Ramborg Knutsdatter (Lejon) allikevel ektefødt? Ætt og heim, 1979

Velde Berge: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter, Oslo, 1957

Vigerust Tore Hermundsson: De Benkestokkers historie ca 1350-1550. I boka Benkestokk-seminaret 14.-15.8.1999 Meløy, Oslo, 1999a.

Vigerust Tore Hermundsson: Adelsnytt, Genealogen nr 1, Oslo, 1999b.

Vigerust Tore Hermundsson: Likprekener og anetavler 1548-1702, Manderup Pederssøn Skjønnebøll til Bertnes 1682, internett versjon 2000.

Vigerust Tore Hermundsson: Likprekener og anetavler 1548-1702, Trond Teiste til Lund (død 1660), internett, 2000.

Vigerust Tore Hermundsson: Missiv 27. Mai 1596 til noen norske adelige og lagmenn om personlig å møte til kroningen i København den 24. august, Internett, 2000b.

Vigerust Tore Hermundsson: Den norske adelens forleninger 1525, Oslo, internett 07.11 2002. Gjengitt etter Arrild Huitfeldt: Danmarckis Rigis Krønicke, II (1652) [Den anden Tomus eller Part / aff Danmarckis Rigis Krønicke / angaaende dend Høylofflige Oldeborgiske Stamme], side 1315-1316. - men der datert til 1529.

Vigerust Tore Hermundsson: Bosteder for dem som kalles adel i kongehyllingene 1582-1596, Internett, 2002,

Vigerust Tore Hermundsson: Eldre og nyere prosopografi til norsk middelalder (inntil 1537), Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 36,

Vinje Samuel V: Litt korrigering vedrørende Hjelm-ætten, Ætt og heim, 1952.

Vogt Susanne: Landbohistorisk Selskabs Adkomstregistrering 1513-1550, internett

Vågslid Eivind: Norske skriverar i Millomalderen, Stord, 1989

Wegener C F: Diplomatarium Christierni Primi, København, 1856.

Wegener C F: Aarsberetninger fra Det kongelige geheimearchiv, indeholdende bidrag til dansk historie af utrykte kilder, andet bind, Kjøbenhavn, 1856-1860.

Wegener C F: Aarsberetninger fra Det kongelige geheimearchiv, indeholdende bidrag til dansk historie af utrykte kilder, fjerde bind, Kjøbenhavn, 1866-1870.

Weidling Tor: Adelsøkonomi i Norge fra reformasjonstiden og fram mot 1660. Nr 43, Acta Humaniora. Oslo: Universitetsforlaget, 1998.

Wiborg Sophus Wilhelm: Personalhistoriske, statistiske og genealogiske Bidrag til en almindelig dansk præstehistorie, bind II, Odense, 1870.

Ødegård O K: Similjenger, ei ættesoge, Tidsskrift for Valdres Historielag, 6-10. årgang, annet bind, 1921-1930, Gjøvik, 1931. I teksten viser jeg til heftet for 1925.