Av Arne Kvitrud, Sondre Nordheimsgate 9, 4021 Stavanger.
Versjon 21.4.2007, men heftet er datert 8.11.2004.
Navnet Koll er brukt allerede i sagalitteraturen. Koll-slekten er behandlet av flere personer gjennom årene. De viktigste bidragene er nok fra Steinnes (1925, 1949 og 1950), Finne-Grønn (1926), Velde (1957), Balle (1988) og Næss (2001a). Jeg har i stor grad bygget på deres arbeider.
Vi ser at enkelte blir gitt tilnavnet Koll etter sin død. De har ikke brukte navnet selv. Årsaken kan være at det var et kallenavn – som en kanskje ikke likte selv? Ordet ”koll” betyr skalle eller skallet (Steinnes, 1925). Det å være skallet er ofte arvelig, så når en har personer som er skallete, så kan det også være et indisium på at de er i slekt, men da bare sammen med andre indisier.
19.8.1458 i København (DN XVI nr 200) utnevnte kong Kristian (I) Tore Torkelson til ny lagmann i Stavanger. Det var biskop Sigurd som hadde underrettet kongen om at den forrige lagmannen var død. Vi kjenner ikke selve brevet, men det er ikke urimelig at biskop Sigurd samtidig foreslo hvem som skulle bli den nye lagmannen. Tore Torkelson var da over 30 år gammel. Vi kan gjette på at han var født omkring 1420.
15.1.1462 i Arnegård i Stavanger (DN IV nr 952) var Tore Torkelson lagmann i Stavanger.
Vi møter ham så i flere dokumenter som lagmann: 1463 på et ikke oppgitt sted (DN XXI nr 543), 18.6.1472 i Arnegård i Stavanger (DN XVIII nr 94), 19.6.1472 i Arnegård i Stavanger (DN IV nr 972), 21.6.1479 i Arnegård i Stavanger (DN IX nr 377), 20.6.1482 i Krigen i Stavanger (DN II nr 920), 8.4.1483 i Lødebek (DN IV nr 994) og 17.6.1490 (DN IV nr 1008).
25.7.1489 i København (DN II nr 955) velger Norges riksråd - med blant annet biskop Eiluf i Stavanger og Tore Koll lagmann i Stavanger, kong Hans’ sønn – Kristian - til konge i Norge etter hans fars død.
27.9.1492 trolig i Stavanger (DN VI nr 615) er Evind Evindson og Tore Torkilson vitner. Det er usikkert om dette er Tore Koll. I så fall har han blitt avsatt eller gått av som lagmann.
Uansett ville han på denne tiden ha vært gammel. En annen problemstilling er at Tore er omtalt etter Evind Evindson, som da må ha vært enda eldre eller ha en høyere rang. Evind Evindson er så vidt jeg kan se - ukjent ellers, men vi skal se at navnet Eivind blir brukt i Koll-slekten.
Vi ser at de fleste dokumentene er satt opp i Arnegård i Stavanger. Det er rimelig å tro at Tore Torkilson Koll bodde på Arnegård. Vi ser at omkring år 1600 eide kongen en del av Arnegård. Som kongens mann er det ikke urimelig at Tore bodde på en tomt eid av kongen. Tore Torkilson er den eneste lagmannen på 1400-tallet som vi vet laget dokumenter på Arnegård, så det er nok lite trolig at Arnegård bare var et kontor for lagmannen. Lagmannen Morten Nilsson laget også dokumenter på Arnegård på sluttet av 1500-tallet.
5.4.1322 er Torkild Koll med og utsteder et brev i Stavanger (Steinnes, 1925, side 4 og Velde, 1957, side 122). Torkild er en mulig kandidat til å være oldefar til Tore Torkildson Koll, men jeg har ikke gjort noe forsøk å lete etter mulige mellomledd.
8.4.1757 (Finne-Grønn, 1926, side 254) ble det opplyst at den eldste odelsmannen på Nesse i Nedstrand var Torger Koll. Han var første mann i en opplistet slektslinje på sju generasjoner. Om han har levd og når vet vi ikke noe om. Erfaringer med andre slektsopplysninger fra 1600- og 1700-tallet som går langt bakover, er at en må være svært forsiktige med å tro på dem. Det kan også være at en her har ment Torkild Koll og ikke Torger Koll, men uansett kan vi ikke vektlegge denne opplysningen.
29.3.1533 (DN XXII nr 237) skriver kannikene i Stavanger at de ikke er enige med Eske Bille om at Hoskuld har sviktet kong Fredrik. Kanniken Even drar med brevet til Bergen. 12.4.1536 (DN XXII nr 236) og 28.5.1536 (DN XXII nr 298) var Even Pederson kannik.
31.1.1553 (NRR 1, side 171) fikk Rasmus Toreson på Avaldsnes prebendet og kannikstillingen i Stavanger etter presten Eivind. 13.7.1569 (NRR 1, side 628) skriver kongen at Rasmus Tordson sokneprest til Skare og Torvastad for noen år siden fikk en kannikstilling i Stavanger etter presten Eivind Koll. Kongen krever nå at Rasmus også skal få inntektene.
Det er ikke helt sikkert, men det er rimelig antakelse at Even Pederson og Even Koll var samme person. Even Pederson var en katolsk prest. Even Koll var prest etter reformasjonen. Det er likevel ikke urimelig at Even Pederson har fortsatt som prest også etter reformasjonen. Navnene Even, Evin og Eivin ser en brukt om hverandre.
I henhold til Bergs gamle stamtavle (Meidell, 1942, side 14) var Karen Koll gift med Trond Sigurdson. De hadde sønnen Kristoffer Trondson på Seim i Kvinnherad.
Siden Fartegn Matsson bodde på Seim i 1519, har Steinnes (1942, side 330) gjettet på at enka (Karen Koll) til Trond Sigurdson giftet seg med Fartegn Matsson. Meidel (1942, side 14) mente i stedet at Trond Sigurdson var gift med ei søster til Sigurd Matsson på Talgje.
Finne-Grønn (1926, side 254) mente at Karen Koll av Nesse var død i 1565. Steinnes (1942, side 330) mente at hun var død før ca 1535, da Fartegn Matssons sønn Samson Fartegnson ble født. Karen Koll er ikke kjent fra samtidige kilder. Om Karen Koll har levd vet vi ikke, heller ikke hvem hun i så fall var gift med eller når hun levde.
I 1519 (NRJ II side 450) bodde en Olav på Indre Ness (Nessa) i Nedstand. Han betalte ni lodd sølv i skatt.
27.7.1530 på Hesby på Finnøy (DN XXII nr 159) kunngjør Nils Klausson lagmann i Stavanger og 21 lagrettemenn at Henning Balhorn har ført fram en fange som har hatt seksuell omgang med ei ku. Han ble dømt til døden. Mellom lagrettemennene var først Sivert Matsson på Talgje, så Ola Evindson på Nessa og så 19 andre. Ola Evindson må ha vært over 30 år gammel for å være lagrettemann. Olav Eivindson var altså listet som nummer to av 21 mann. Det tilsier at han var av de aller eldste eller at han var av høyere rang enn de fleste. Sivert (Sjur) Matsson var væpner (Velde, 1957, side 219). Vi kan også se for oss at Olav Evindson hadde en lavadelstittel – på samme måte som sønnen Peder Koll. Her er da Olav Evindson trolig listet langt framme ut fra stand og ikke alder.
19.4.1534 (Kurseth, 1985, side 55-56) nevner biskop Hoskild i et brev til Eske Bille en sak mot Olav Koll (”Kool”), men uten videre opplysninger. Det er ikke urimelig, men likevel ikke helt sikkert at det var Olav Eivindson. I 1535 (Seip, 1936, side 70) var Oluf Koll en av sveinene til erkebiskopen, men er der utstrøket med opplysningen: hvil i fred. Så vi kan gå ut fra at han døde i 1535.
I 1563 (NLR III side 41 og 47) skattet Liva på Indre Nes tre daler for halvparten av sitt jordeie. Hun har da eid gårder som ga seks pund i landskyld. Liva var da enke eller fraskilt. Det kan ha vært Liva Olavsdatter, men det kan også ha vært en annen Liva. En mulighet er at hun var enka etter Olav Eivindson Koll. Vi finner både Liva på Indre Nesse og Åge på Hebnes som jordeiere i 1563. Det er da ikke urimelig at Åge i 1563 var gift med Liva Olavsdatter, og at Liva på Indre Nesse var enka etter Olav Eivindson,
5.4.1624 (Næss, 1977, side 255) var det en åstedsprosess om Midt-Kvam i Nedstrand. Erik Byre, Knut Dalve, Jakop Øvrebø og Jon Tøtland framla et byttebrev fra deres mor Oline Koll og hennes brødre. Det ble videre framlagt (Næss, 1977, side 260) et dokument fra 1438 der Evind Anbjørnson kjøpte to månedsmatabol i Midtkvam. Det ble videre opplyst at Liva var datter til Olav Eivindson, som var sønn til Eivind Arnbjørnson.
Skal vi forsøke å finne tilbake til eiendommene som Olav Eivindson (Koll) kan ha eid, må vi se på hva barnebarna eide. Det de eide kan være arv i Koll-slekten, men også kjøpegods, pantegods eller arv fra svigerforeldre. Om en tilbakefører alt jordegods barnebarna eide til Olav Eivindson, så blir det feil. En farbar vei er å se hvilke eiendeler som minst to av barna til Olav Eivindson kan ha eid i. Jeg har i hovedsak tatt utgangspunkt i skattelista fra 1617, men også tatt med opplysninger fra tingbøkene. Sammenstiller vi dette kan vi kanskje føre tilbake til Olav Eivindson på Nessa blir det disse eiendelene: Fisket i Yrkesvågen i Skjold, Dalve i Nedstand, Indre Nessa i Nedstrand, Tjøssem, Midkvam i Nedstrand, Hove i Sandnes og Lindanger i Skjold. Det er fristende å ta med en del andre eiendommer – som Store Nessa i Nedstrand, men vi mangler en metode for å gjøre det, uten at usikkerheten blir for stor.
5.4.1624 (Næss, 1977, side 255) var det en sak om Midt-Kvam i Leiranger. Det ble framlagt (Næss, 1977, side 260) et dokument fra 1438 der Eivind Anbjørnson kjøpte to månedsmatabol i Midtkvam. Det ble videre opplyst at Liva / Oline Koll var datter til Olav Eivindson, som var sønn til Eivind Arnbjørnson.
12.3.1440 i Hesby (DN XXI nr 384) var Jens Benktson, lagmann i Ryfylke, Samson Filippusson og Eivind Arnbjørnson vitner. Eivind Arnbjørnson er her listet sammen med lagmannen og ombudsmannen (fogden?), men han er listet sist og har lavest rang.
6.2.1450 uten at sted er oppgitt (DN XXI nr 459) var det et arveskifte mellom Sigborg og Ingeborg Eivindsdøtre. Det ble listet opp eiendeler – løst og fast - som ble skiftet mellom dem, blant annet Yrkevågen. Disse to dokumentene blir brukt i 1687 og 1688 for vise Koll-slektens retter til fisket. Det et er rimelig å tro at personene i de to dokumentene var forfedre til Olav Eivindson eller hans kone. I det korte sammendraget er det ikke utrykkelig sagt at det bare var de to kvinnene som deltok i skiftet, så det kan ha vært flere. Det er rimelig å tro at det her var skifte etter en av eller begge deres foreldre. Når dette er en eiendel som senere var i Koll-slektens eie – så er det rimelig å tro at dette var skiftet etter Eivind Arnbjørnson.
30.9.1400 i Øverland (DN XXI nr 218) makeskifter Astrid Bjarnesdatter bort ei halv notstø i Yrke til Omund Endreson. Det er den eiendelen som var med i skiftet senere mellom Sigborg og Ingeborg Evindsdøtre. En mulighet kan være at Omund Endreson var svigerfar til Eivind Arnbjørnson, men det kan også være kjøpegods. Om en vil granske Eivind Arnbjørnsons øvrige forfedre, kan en få ideer ut fra hypotesene til Balle (1988).
Vi kan se for oss at Eivind Arnbjørnson var født om lag 1390 og døde i 1450. Han kan ha hatt døtrene Sigborg og Ingeborg. Olav Eivindson kan vi se for oss ble født 1490-1500. Siden de begge er vist til i senere dokumenter fra Koll-slekten, er det ikke rimelig å tro at de var i nær slekt og at Eivind Anbjørnson var blant forfedrene til Olav Eivindson. Balle (1988, side 123) mente at det kunne mangle noen ledd mellom Olav Eivindson og Eivind Arnbjørnson, mens Velde (1957, side 124) lar hver person bli svært gamle. Etter min vurdering er nok Balle sin konklusjon den riktige. Med et så stort tidsspenn i fødselstidspunktene er det rimelig at det er to ledd i mellom. Hvem er det så som skal være mellom dem? Det kan være to menn, to kvinner eller en mann og en kvinne. Vi ser ikke at Eivind Arnbjørnson brukte Koll-navnet. Det kan være at Koll-navnet er kommer inn ved at Sigborg eller Ingeborg Eivindsdøtre var gift med lagmannen i Stavanger Tore Torkildson Koll. Det gir også en rimelig forklaring på hvorfor flere av barnebarna til Olav Eivindson hadde eiendommer på Jæren. Den store eiendomssamlingen i Nedstrand kan komme fra Eivind Arnbjørnson. Tore Koll kan med bosted i Stavanger ha kjøpt eiendeler på Jæren, eller det kan være arvegods.
7.2.1467? – syvtallet er usikkert (DN VI nr 563) selger Gunnar Einarson en del av Hoge i Jelsa. Vitner er Torgrim Bergulfson, Enner Sigurdson, Bottolf Tollefson, Hans Lavranson og Even Anbjørnson. Even er listet sist av vitnene. Even Anbjørnson er da den yngste av dem. Balle (1988) mente at dette kunne være Eivind Arnbjørnson fra 1438. Etter mitt skjønn er det neppe samme mann som var i voksen alder i 1438. Denne Even må være over 30 år gammel. Ut fra rekkefølgen på lagrettemennene vil jeg tro at han er født omkring 1430.