Av Arne Kvitrud, Sondre Nordheimsgate 9, 4021 Stavanger.
Dokumentet er laget i 2001-2002, men lagt på internett 3.3.2003.
På 1500-tallet møter vi navnet Falenkamp- eller Valenkamp-navnet både i Stavanger, flere steder i Tyskland og i Kolding i Danmark. Jeg har likevel ikke funnet noe som knytter dem sammen. Det er likevel mulig at en ved bruk av danske eller tyske kilder kan finne tilbake til opphavet til Falenkampene i Stavanger. De jeg kjenner er Arent Falenkamp, som var en handelsmann fra Westphalen. Han var gift med Catrine. De hadde datteren Magdalene Arentsdatter Falenkamp. Hun er født senest i 1554 i Kolding og døde i 1602 i Kolding. Hun var gift i 1573 med Jens Povelsen (Otkjer, 2000). I 1594 i Bremen (internett) var det en sjømann som het Dirk Valenkamp.
I 1566 (Aurenes, 1962, side 163) kjøpte Johan Falenkamp Kjølvik sag i Jelsa av Jørgen Stabel. I 1586 (Foldøy, 1970, side 105) kjøpte Orm Stokka saga. Trolig var Johan Falenkamp eller hans arvinger selgeren.
I 1567 betalte Johan Falenkamp leding, bypenger (skatterestants for ledingen fra 1566?) og grunnleie til kongen (NLR IV side 25). Han må ha leid en stor tomt, for han er den som betalte den størst grunnleien til kongen i Stavanger.
I 1567 betalte Bernt Falenkamp leding og grunnleie i Stavanger (NLR IV side 25). Han betalte også grunnleie for ”Jekis” hus. Til sammen betalte han den nest største grunnleia som kongen mottok i Stavanger – etter Johan Falenkamp.
I 1597 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte Bernt Falenkamp toll for tre tønner øl og i 1598 for en halv lest øl. Vi kan her ikke være sikre på at det er den samme Bernt Falenkamp som er omtalt i 1567, siden det er så mye som 30 år mellom dem.
29.1.1599 leide domkapitlet ut en tomt på Grimsåkeren til Bernt Falenkamp (Brandrud, 1901, side 469). Tomta var mellom Povel Skrivers og Eilert Brynings hager. Grimsåkeren var på strandsida av Vågen. Elgvin (1955) skriver at domkapitlet eide Grimsåkeren, vest for Vågen, men det kunne ikke få nyttiggjort den. Borgerne hadde i lang tid før 1578 brukt den som beitemark, men kom i konflikt med domkapitlet som krevde bruksavgift. Enden på hele striden ble at domkapitlet tok til å stykke åkeren ut i tomter, dette begynner allerede i 1578 (Elgvin, 1955). 19.10.1602 (Brandrud, 1901, side 470) ble hagen som Bernt Falenkamp leide i 1599, leid videre ut til Willum Jonson.
I 1602-1613 (Kiellands samlinger pakke 3 og Riksarkivet byregnskaper) betalte Bernt Falenkamp leding i Stavanger. 9.1.1605 betalte han for seg selv og ett par hus (Næss, 1971, side 239). 28.4.1610 (Johnsen, 1929, side 136) er Bernt Falenkamp med og underskriver et hyllingsbrev. 2.7.1612 (Engen, 1963, side 244) er Bernt Falenkamp borger i Stavanger.
21.6.1616 (Valand, 1964, side 104) var borgermester Søren Jensson i Stavanger i ombud for enka Margrete. Hun var stevnet om Idland i Gjesdal, av Aslak Eide og Torjus Eriksdal. Margrete - enka etter Bernt Falenkamp - kan ha vært Margrete Tørrisdatter eller Margrete Pedersdatter (Elgvin, 1955).
Vi møter noen personer som bruker Falenkamp-navnet utover på 1600-tallet i Stavanger og tidlig på 1700-tallet i Sandnes. De er trolig etterkommere enten til Bernt eller Johan Falenkamp
Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 73) betalte Simen
Walenkamp leie til kapitelet i Stavanger for en del av Grimsakeren.
I 1637 var Lauritz Falenkamp julevekter i Stavanger (Erichsen, 1903, side 197). 29.4.1637 ble Lauritz Falenkamp i Stavanger stevnet for byretten i Stavanger for 5 riksdaler i husleie av Kirsten mag. Jens Jørgensens (Gundersen, 1953, side 49).
Lauritz Falenkamp betalte i 1657 skatt (Næss, 1971, side 262) i Stavanger for ”hus og eiendom”, ”handel og formue” samt til ”byens nytte”. Sammenliknet med de andre på skattelista hadde han et lite hus og en liten handel. Sammenholder vi lista fra 1657 med 1650 (Næss, 1971, side 262) har han trolig bodd i rode 9. I 1650 bodde det i rode 9 fire Lauritz-er: Iversen, Svenningsen, Kristensen og Persen. Det kan være å en av dem var Lauritz Falenkamp.
Lauritz Falenkamp betalte i 1661 fire riksdaler i skatt (Næss, 1971, side 273) i Stavanger for ”hus og eiendom”, men ikke noe i ”handel og formue”. Han er på samme plass i opplistingen som i 1657 og bor nok på samme sted.
Hans Simensen (uten slektsnavn) er hos Kielland (1935, side 49) ført som ”1661, skulle 21.12.1662 avlegge lagretteeden, skredder, oldermann, 1685”.
I 1673 (Tore Hermundsson Vigerust: Ligningsmanntall for kontribusjonsskatt av Stavanger by – internett, utgave 18.11.2001) bodde Hans Simensen i rode 15.
I 1676 (Tore Hermundsson Vigerust: Ligningsmanntall for Badskjærkistens utredning samt Barberer- og trompeterskatten av Stavanger by 1676, internett, utgave 18.11.2001) bodde Hans Simensen i rode 10.
Hans Simensen (uten slektsnavn) bodde 11.6.1684 i rode 7-9 i Stavanger (Næss, 1971, side 284). Han er ført i manntallet med fem barn, men uten at navnene på dem opplyses.
Hans Simensen (uten slektsnavn) bodde i Sandnes i 1701. Han var 71 år gammel, skredder og forarmet. Sammen med ham bodde Ola som var 16 år og vannfør.
Ola Aurenes (Kielland, 1935) tilføyer i en merknad at dette er skredderen Hans Simensen Falenkamp som døde 28.1.1702.