Orm før 1550

 

Av Arne Kvitrud, Sondre Nordheimsgate 9, 4021 Stavanger.

Dokumentet er oppdatert 6.5.2005.

Retur

 

Dette er i hovedsak en sammenstilling av opplysninger som er gitt i Digitalarkivets webdebatt 16872. De fleste opplysningene er funnet av meg selv, Tore H. Vigerust, Knut Fjogstad og Kent Williamson.

 

Mange slektstavler har Orm Eriksen i Stavanger omtalt som Orm Eriksen Orm. Orm blir da brukt som slektsnavn. Det er ikke kjent noen kilder hvor Orm Eriksen brukte dette navnet. Før vi møter Erik Ormson som Erik Orm omkring 1550, var det flere som brukte Orm som etternavn eller tilnavn i Norden. Om det er noen som helst sammenheng mellom dem er uvisst.

 

Laurencii Orm

 

5.9.1352 (Kjøbenhavns Diplomatarium, IV nr 14) er „Laurencii Orm“ omtalt i et latisk dokument, der Biskop Henrik af Roskilde stadfæster Gotfred von Unnas og hans Hustru Katrines Dotering af det af dem stiftede Alter i Vor Frue Kirke

 

Magnus Orm

 

29.6.1387 (Repertorium Diplomaticum Degni Danci Mædiævalis, bind 1 II): Magnus Orm i en latinsk (uforståelig for meg) tekst.

Olluff Orm

1405 i Danmark (Diplomatarium Danicum, rekke 4, bind 10, nr 240) solde her Steen Basze sinn gaard vdi Nyborrig som Olluff Orm iboede liggenndis i Synnder gaade emellom preste gaarden och Ies Perszønns Laffuendtzfars gaard och huisz breffue som liude paa samme gaardt att skulle høre forne her Steenn thill.

 

Jens Orm i Øretorp

 

6.1.1424 (Repertorium Diplomaticum Degni Danci Mædiævalis, bind 1 III): Jens Orm i Øretorp som vitne i Kalundborg

 

Mats Orm, Hans Orm og Anders Orm i Tofte

 

30.4.1455 (Repertorium Diplomaticum Degni Danci Mædiævalis, bind 2 I side 156): Mats Orm i Tofte er vitne og 13.10.1462 (Repertorium Diplomaticum Degni Danci Mædiævalis, bind 2 I side 498) omtales en Mattis Orm av Tofte.

 

25.9.1448 (Erslev Kr: Repertorium Diplomaticum regni Danci Mediævalis, bind II 1401-50, København, 1906, side 744) er det omtalt en Hans Orm av Taffle i Danmark. 30.4.1455, 3.3. eller 22.9.1456, 30.10.1470 og 19.6.1475 (Repertorium Diplomaticum Degni Danci Mædiævalis, bind 2 I side 156, 183, bind 2 II side 212 og 488): er Hans Orm i Tofte vitne i Loland. Jamfør innlegg (9) i Digitalarkivets webdebatt 16872.

 

16.6.1501 (Repertorium Diplomaticum Degni Danci Mædiævalis, bind 2 V side 371) er Anders Orm i Rodhe og Jeppe Orm i Tofte vitner.

Anders Orm

5.6.1463 (Repertorium Diplomaticum Degni Danci Mædiævalis, bind 2 I side 529): vitnet væpneren Mauritz Nielsen i Viborg at han hadde gitt og ikke solgt Anders Orm gods ved Ringkjøbing til sankt Mikkelsalteret i Ribe.

 

Knut Orm borgermester i Horsens

Anders Thiset: Danske adelige Sigiller fra det XV, XVI og XVII Aarhundrede, København 1905, side 6 (tekst) og blansje BXI 1 (tegning) er seglet til borgermester Knut Worm i Horsens vist. Orm og Worm får vi tro er brukt om hverandre - se i Digitalarkivets webdebatt 16872 innleggene (58), (67), (68), (144) og (162) for andre eksempler. Seglmerket er fra 7.5.1468. Thiset klassifiserte motivet som ''Lindorm (?)''. Det kan vise to dyr (?) - det ene over det andre. Det nederste er nok en linnorm. Hva det øverste forestiller er nok mer uvisst. Thisets bok omhandler adelige segl, men han forteller ikke hvorfor han anser Knut Worm som adelig. Vi kan her ha den eldste kilde om en adelig Orm.

8.6.1470 (Repertorium Diplomaticum Degni Danci Mædiævalis, bind 2 II side 183) var Knut Orm borgermester i Horsens.

 

Vi har da både en Knut og flere Anders-er i Danmark, jamfør Knut og Anders Orm i Oslo.

 

Jens Orm i Kærby

 

1.-7.12.1480 (Repertorium Diplomaticum Degni Danci Mædiævalis, bind 2 III side 125) er Jens Orm bonde i Kærby. Gården han bodde på ble solgt.

 

Nis Orm

 

22.7.1481 (Repertorium Diplomaticum Degni Danci Mædiævalis, bind 2 III) var en Nis Orm i Kaasberg sokn.

 

Jeep Orm byfogd i Roskilde

 

23.6.1482, 19,3,1483, 13.4.1485 (Repertorium Diplomaticum Degni Danci Mædiævalis, bind 2 III side 219, 273 og 440) var Jeep Orm byfogd i Roskilde. Han hadde et bumerke i seglet sitt.

 

Jess Orm på Bog

 

13.7.1489 (Repertorium Diplomaticum Degni Danci Mædiævalis, bind 2 IV side 47) omtales en Jess Orm på Bog.

 

Kætil Orm

 

4.4.1493 i Bergland i Telemark (DN IX nr 414) er Olaf Hergiwlsson oc Kætil Orm(sson) lagretis men a Thelamarkænne. På forespørsel bekreftet Riksarkivet at ”(sson)  er lagt til av utgiverne av diplomatariet og ikke finnes i originalen – uvisst med hvilket grunnlag. Teksten skal da leses som Olaf Hergiwlsson oc Kætil Orm lagretis men a Thelamarkænne.

 

Jørien (Jørgen?) Orm

 

21.3.1495 i København (Kjøbenhavns Diplomatarium, bind II, nr 184 og Repertorium Diplomaticum Degni Danci Mædiævalis, bind 2 IV side 536) Hans Jepsen Glentze lejer af St. Peders Kirke i Kjøbenhavn en Bolig norden for St. Pedersstræde og vesten for et lille Stræde. Den er liggendes norden wed sancti Peders strede, østhen nest then iord oc bolegh, som Gwmme Bager aff Roskille køpt haffwer aff Jørien Orm, ….

 

Peder Orm

 

12.3.1503 i Kronoberg (Svensk Diplomatarium nr 34675 og Diplomatarium Fennicum nr 4968) Peter Worm (det vil si Orm) og kona Anna Erlandsdotter säljer godset Koltila i Janakala socken, vilket hans hustru ärvt, till fogden på Tavastehus Henrik Stensson för 70 mark örtugar

 

13.10.1503 i Lehijärvi (regeste i Svensk Diplomatarium nr 34624 og Diplomatarium Fennicum nr 4992) Erik Erlandsson intygar att hans måg Peder Orm och dennes hustru, hans syster Anna, rätteligen uppbjudit den senares arvslott Koltila gods till honom och hennes övriga syskon samt stadfäster försäljningen av detta till Henrik Stensson. Dateringen til 1503 synes mer sannsynlig sett i forhold til det andre dokumentet.

 

Anders Orm i Rodhe

 

16.6.1501 (Repertorium Diplomaticum Degni Danci Mædiævalis, bind 2 V side 371) er Anders Orm i Rodhe og Jeppe Orm i Tofte vitner.

 

Mattis Orm i Rimsiø

 

9.8.1501 (Repertorium Diplomaticum Degni Danci Mædiævalis, bind 2 V side 385) var en Mattis Orm i Rimsiø.

 

Andree (Anders) Orm

 

I Peter Fredrik Suhm: Kong Christian II. Aabne Breve Lolland angaaende, Samlinger til den Danske historie, 2II, Kiøbenhavn, 1782 finner en på side 62 i en latisk tekst fra 1515 omtalt ”andree orm” Teksten omhandler trolig gården Østre Torsnes.

 

Svend Orm

 

28.11.1534 i Spigerud Prestegård (DN VIII nr 724) og 20.12.1534 i Båhuslen (DN VIII nr 725) hadde bonden Sven Orm som bodde i nærheten av Båhus, slått en prest av hesten med en øksehammer.

 

Anders Orm og Citse Ormsdotter

 

I det svenske anbytarforum er det flere innlegg om personer som het Orm i Sverige på 1600-tallet. Det er også et innlegg av Christian Svensson 27.5.2000 om en Orm på 1500-tallet. Han forteller at ”I Malmö Rådstueprotokol från 1542 nämns Ander Matsen, klockare i Lund och hans skydsling Citse Orms dotter och Anders Orm. Troligen är de släkt med kyrkoherden Hans Siundesen (död 1563) i Malmö som tillsammans med Jens Kock hade deras fädernegods i förvaring.”

 

Nils Orm, Joen Orm og Sven Orm

 

Raneke Jan: Svendska medeltidsvapen, bind I, Lund, 1982, side 403 omtaler kortfattet: Nils Orm kjent fra 1527-62, Joen Orm kjent fra 1562 og Sven Orm kjent fra 1562. Forstår jeg det rett er Nils Orm far til Joen og Sven Orm, og at de eide gods i Åshuvud (sønnene arvet?).

 

Knut Orm og Anders Orm i Oslo

 

Jon Gunnar Jørgensen: ”Sagaoversettelser i Norge på 1500-tallet”, Collegium Medievale, 1993/2 skriver at i manuskriptet til Bergsbok er det skrevet inn ”Knud orms bog”. I 1549 var den danskfødte slottsherren på Akershus eier av boka. Så Knut Orm må ha eid den en gang før 1549.

 

Asgaut Steinnes: ”Om Bergsbok i 1500-åri”, Maal og Minne, 1962, side 11 forteller at teksten ”Knud orms bog” står sammen med et bumerke. Han forteller ikke hvordan bumerket ser ut, men det er siden gjengitt hos Handegård Odd: Våre felles forfedre, Hardanger, Sunnhordaland og Ryfylke, publisert på CD, 2003. Videre mener Steinnes at teksten er skrevet i andre fjerdedel av 1500-tallet.

 

Steinnes viser videre til NLR bind II. Der solgte Knut Orm et mårskinn til Akershus (NLR II side 234), videre solgte han to tønner mjød julaften og nyttårsafta (1560) (NLR II side 241) og han kjøpte mel (NLR II side 281).

 

I 1585 var enka til Knut orm gift igjen (Steinnes med ref til Norske Herredagsdombøker for 1585 side 216-217). Knut Orm hadde mottatt Borger i Torsnes i pant fra biskop Hans Rev i Oslo. Det var strid om dette. Rasmus Grib forteller at tidligere biskop Hans Rev hadde pantsatt til hans hustrus tidligere ektemann Knud Orm en at stiktets gårder: Borger i Torsnes. Kopier av dokumentet kantes i kanselliet og hos biskopen. En som het Anders Stabel hadde fått kongens brev på garden i forlening fordi kongen ikke visste om pantsettelsen. Knut Orm som da var en gammel mann, og hadde ikke ønsket å gå mot kongens brev. Når Anders Stabel nå var død, ønsket Rasmus Grip å få landskylden av gården til pantet var betalt. Tore Vigerust (webdebatt) skriver at ” Opplysningene om at Knut Orm mottok Borge i Torsnes sogn i pant av biskop Hans Rev, må vise til pant omkring 1537 eller noen år før, noe som gjør at Knut må være født senest ca 1510.”

 

En skipper Knut ”Orn” er omtalt i en tysk kilde i 1550 som fører av varer mellom Oslo og Rostock (Steinnes med referanse til Hildegard Thierfelder: Rostocker-Osloer Handelsbeziehungen im 16. Jahrhundert, Weimar, 1958, side 52 og 212). Steinnes antar at dette kan være Knut Orm.

 

I august 1589 (A E Erichsen, Stavanger byarkiv, PA 110, III Dansk og norsk historie, B, 13, side 26-27) møtte flere menn i anledning av en grensestrid mellom Vollen Kverne og Ederstad (Etterstad). Erichsen skriver så tilslutt at saken er for vidløftig til at han kan ta seg tid til å skrive av alt. Men omtaler så at det ble vist til prov av Anders Orm – borger i Oslo, og Margrete – enke etter Knut Orm. De vitnet som gamle folk om hva de husket at deres foreldre hadde fortalt.

 

F H Friis: ”Hidtil ukjendte optegnelser af biskop Jens Nilssøn”, Historisk Tidsskrift 3II, Kristiania, 1893, side 150 er det gjengitt flere latiske tekster etter Jens Nilssøn. I en latisk tekst om 28.2.1570 finner en ”Margreta Knud Orms”. Jeg forstår ikke resten av teksten, men ut fra det Steinnes (Asgaut Steinnes: ”Om Bergsbok i 1500-åri”, Maal og Minne, 1962) skrev - mener jeg å huske at det forteller at hun var tilstede under en fødsel i familien til biskopen. Så mye informasjon gir nok ikke det. Friis har derimot en fotnote av interesse! ”Hun døde 18. Mai 1898 (Ligsten i en Trappe i Oslo).” Han gir dessverre ikke noen referanse videre til hvor en kan finne denne liksteinen beskrevet. Forsøk på å spore den opp i museer i Oslo har heller ikke gitt resultater. Etter Lars Roede i Oslo Bymuseum er den trolig funnet i Gamlebyen i Oslo.

 

Christian Orm

 

Sophus Wilhelm Wiberg: Personalhistoriske, statistiske og genealogiske bidrag til en almindelig dansk præstehistorie, bind II, Odense, 1870, side 444 oppgir at Christian Orm var prest i 1545 på Nidløse på Skjælland. Han levde enda i 1582 og skal ha vært munk. Han skal i følge Wiberg ha blitt over 100 år gammel.

 

Mikkel Orm

 

Sophus Wilhelm Wiberg: Personalhistoriske, statistiske og genealogiske bidrag til en almindelig dansk præstehistorie, bind II, Odense, 1870, side 20 opplyser at Mikkel Orm som var prest i Søndre Jernløse på Skjælland i 1545.

Mauritz Orm i Ribe

17.2.1509 (Repertorium Diplomaticum Degni Danci Mædiævalis, bind 2 VI) var Mauritz Orm prest i Vilsleff kjerke og vikar i Domkjerka i Ribe. For seglet se innlegg (72).

 

Hans Petersen: Danske geistlige sigiller fra middelalderen, Kjøbenhavn, 1886 side 75 nr 893 med referanse til Ribe stifts breve 466; oppgir at en Mauritz Orm hadde et segl som er omtalt å ha bokstaven M under en vinget linnorm. Selve seglet er avtegnet. Jeg ville ha sagt at det var en drage med fire bein, vinger, en kort ormehale, den har muligens horn (eller er det et øre?). Under er det noe som ser ut som en høygaffel, eller noe som likner på en McDonalds ”M”, med en liten tapp på toppen.

 

Svend Orm

 

I Landbohistorisk Selskab, Adkomstregistrering 1513-50 møter vi en Svend Orm i 1524 og 1540. ’’Landbohistorisk Selskabs Adkomstregistrering 1513-1550 indeholder sted- og personnavnene fra alle de dokumenter i perioden, som vedrører et ejendomsforhold til landgods, det vil i hovedsagen sige gårde, jorder, enge og skove. Registreringen dækker det nuværende Danmark samt Skånelandene og Sydslesvig’’. Det som opplyses er:

 

’’Svend Orm, mon = rådmanden i Ålborg ? ; (27.3.1459) 1524-161 ; (27.3.1459 og 1524) 1540-314 ” og ”Svend Orm adelig ? er han en Orning ? død, i Laurbjerg, mageskifte med Oluf Sommer ; (27.3.1459) 1524-161 ; (27.3.1459) 1540-314’’.  Hvordan årstallene i parentesene skal forstås er jeg usikker på!

 

Vi har fra før en Svend Orm i Sverige i 1503, i Båhuslen i 1534 og en i Sverige i 1562.

 

Jens i Ajstrup og Mikkel Orm i Elmose

 

I Landbohistorisk Selskab, Adkomstregistrering 1513-50:

 

Jens Orm bonde i Ajstrup, far til Mikkel Orm i Elmose ; utrykket dokument fra1543 (nr 1545-383), fra 1546 (nr 1546-079) og utrykket dokument fra 1546 (nr 1546-087c).

 

Mikkel Orm bonde i Elmose, sønn av Jens Orm ; utrykket dokument fra 1545 (nr 1545-385) og utrykket dokument fra 1545 (nr 1546-087c).

 

Jens Orm i Blistrup og Klunge

 

I Landbohistorisk Selskab, Adkomstregistrering 1513-50:

 

Jens Orm bonde i Blistrup sokn i 1547 (nr 1547-106).

 

Jens Orm bonde, i Kylinge ? i 1520 (nr 1520-018).