Klimaendringer og
konstruksjonssikkerhet
Arne Kvitrud, Sondre Nordheimsgate
9, 4021 Stavanger. (arne.kvitrud@online.nox
- men ikke bruk x-en!! Don’t use
the x!)
Versjon 2007.
Jeg har med
bakgrunn i klimarapporten utgitt av World Meteorological Organization (WMO)
gjort en vurdering av hvilke effekter de angitt endringene vil medføre for petroleumsvirksomheten
til sjøs og på landanlegg. Betydningen av klimaendringer vil være avhengig av
størrelsen av endringene. Vi har lagt til grunn en økning av lufttemperaturen
fram til år 2100 mellom 2,3 og 5,3 grader - i samsvar med minste og største
forvente temperaturøkning (WMO, 2007, side 854 og 873). Med et så langt
tidsperspektiv vil bare deler av dagens innretninger fortsatt være i bruk, men
nye kan komme til underveis og de vil lettere kunne tilpasses de endringene som
skjer.
Lufttemperatur
Økt
lufttemperatur vil isolert sett i hovedsak ha positive effekter. En vil ha
mindre behov for vinteriseringstiltak, og innretninger uten spesielle
vinteriseringstiltak vil kunne brukes lengre nord. Flere innretninger er bygget
for områder med temperaturer ned til minus 20 grader. Disse vil kunne brukes
lengre nord gjennom hele vinteren.
Det vil
være mindre behov for oppvarming i bolig- og arbeidsområder.
Økt
temperatur kan føre til at korrosjonshastigheter øker - hastighetsendringene
vil være avhengig av temperaturendringene og endringen i luftfuktigheten. Ved
ekvator - utenfor Afrika, er korrosjonshastigheten vesentlig større enn på
norsk sokkel, men ingen av scenariene vil bringe temperaturen opp til samme
nivå som i Afrika, verken i sjøen eller i lufta. Økt korrosjon vil medføre økte
utgifter til korrosjonsbeskyttelse og vedlikehold.
Temperaturøkninger
vil føre til at materialer utvider seg. Det vil kunne føre til økte
tvangslaster i konstruksjonene, men virkningen er antatt å være liten.
Sjøtemperatur
Temperaturene
i seg selv vil ikke virke inn på konstruksjoner i særlig grad, men økt
sjøtemperatur vil kunne medføre økte korrosjonshastigheter.
En økt
sjøtemperatur vil medføre en bedring dersom en skulle falle i sjøen. En har i
snitt en slik ulykke i året.
Temperaturøkninger
vil føre til at materialer utvider seg. Det vil kunne føre til økte
tvangslaster i konstruksjonene, men virkningen er antatt å være liten.
Begroing på innretninger
Økt sjøtemperatur
vil kunne føre til endringer i dyre- og plantelivet omkring innretninger.
For slanke
innretninger (jack-up`er og jacketer) bidrar marin begroing til en økning av
bølge- og strømlastene. Konstruksjonsdeler som er begrodd vil få større arealer
som bølgene kan virke på og de gjør at bølgene ikke så lett passerer, med den
følge at belastningen øker. Av de viktigste bidragsyterne er rur og blåskjell.
Vi vet ikke hvor avhengige de er av temperaturen. Men vi ser at det er en
effekt ved at begroingen avtar fra Nordsjøen til Norskehavet. Ved
temperaturøkninger vil en i Norskehavet kunne forvente like stor eller større
begroing enn i Nordsjøen i dag. For storvoluminnretninger betyr begroing lite,
og da heller ikke endringer i begroingen. En har bare storvolumkonstruksjoner i
Norskehavet slik at betydningen er minimal. Effekten av temperaturendringene i Nordsjøen
er derimot mer usikker.
Havstrømmer
Økt
sjøtemperatur kan medføre større temperaturvariasjoner mellom ulike vannmasser.
Ved storstilt smeltingen av breene i Antarktis og Grønland, vil dette medføre
økte mengder av ferskvann i havene. Det er uvisst hvordan dette vil virke inn.
Hurtige klimaendringer vil kunne medføre større forskjeller mellom lagene, og at
hastighetene i havstrømmene øker. Det vil medføre at strømbelastningene på
konstruksjoner vil øke. Effektene av en langsom smelting eller et tidspunkt
lenge etter at breene har smeltet er vanskeligere å forutsi.
En endring
av vindhastigheten (se under) vil påvirke strømhastighetene i overflaten
direkte og tilnærmet proporsjonalt med endring i vindhastigheten. Endringen i
strømmen vil likevel ikke være i samme retning som endringen i vindretningen.
Strømmen er
bare i sjeldne tilfeller den viktigste lasten, og en økning av
strømhastighetene vil trolig bare føre til mindre lastøkninger. Strøm vil
typisk bidra med 5-10 % av totallastene.
Havis, isfjell
og ising
Økte
sjøtemperaturer vil føre til at havisen i Arktis trekker seg lengre nord eller
forsvinner (WMO, 2007, side 878-879). En vil da ha flere isfrie områder der en
kan drive petroleumsvirksomhet. Ingen av innretningene som brukes i dag er dimensjonert
for å brukes i is, disse riggene kan da brukes i et større havområde. Med fem
graders temperaturøkning vil det meste av den arktiske isen være borte, og være
enkelt tilgjengelig for petroleumsvirksomhet.
Økt
lufttemperatur kan medføre (om nedbørmengdene ikke vokser betydelig) at breer
på Svalbard, Kvitøya og Franz Josephs land blir mindre. Det vil kunne føre til
at de kalver færre isfjell ut i fjorder og i havet, og at kalvingen etter hvert
blir borte. I området mellom Bjørnøya og Kvitøya er det nå normalt i
størrelsesorden 100 isfjell. Disse representerer en risiko om vi skulle starte petroleumsvirksomhet
der. Igjen vil vi kunne utvide det området vi i dag driver
petroleumsvirksomhet, uten at risikoen blir større.
Smelting av
polisen vil føre til økt skipstrafikk fra Asia og Sibir forbi kysten. Det vil
øke kollisjonsfaren mellom innretninger og passerende skip. Det er vanskelig å
anslå hvor mye trafikken vil øke og dermed kollisjonsfaren.
Saltinnhold
i havet
En reduksjon av den relative saltholdigheten i sjøen (WMO, 2007,
side 395-396) på grunn av avsmelting av
breer eller økt nedbør vil ha minimale effekter, og da trolig bare på
korrosjon.
Redusert saltholdighet vil også kunne redusere egenvekten på vann. Det
vil gi noe mindre oppdrift og noe lavere strøm- og bølgelaster. Effekten antas
likevel å være neglisjerbar.
Lokale økninger av saltholdigheten (WMO, 2007, side 397-398) vil på samme måte ha
neglisjerbar betydning.
Nedbør og
snø
WMO (2007,
side 874) skriver at midlere nedbør vil øke et sted mellom 0 og 16 %.
Dette vil
ikke være noe stort problem for virksomheten til sjøs. Vi vil også kunne forvente
mindre nedbør i form av snø og is. Det vil gi marginalt tryggere konstruksjoner
på en del tak, og andre utsatte konstruksjoner til sjøs.
På landanlegg
vil økt nedbør føre til økt vannføring i elver med mulighet er for
oversvømmelser. Ingen av landanleggene ligger ved større elver, og effekten på
landanleggene vil trolig være små.
Økt nedbør vil
også føre til at grunnvannsstanden kan øke, det kan gi lokale skred eller
utrasninger. Alle landanleggene ligger imidlertid på utplanerte områder, og
effekten er trolig minimal.
Skred i skjæringer
på land er i stort grad avhengig av vekslinger mellom vann som fryser og tiner.
Ved frysing utvider vannet seg og dermed sprekker de er i, ved tining smelter
vannet og kan fylle opp nye tomrom inntil fjellet gir etter. Høyere
temperaturer vil ved kysten føre til færre fryse/tine-situasjoner i løpet av
året, mens økt nedbør vil sannsynlighet for at det er vann tilstede i sprekker
under frysingen/tiningen.
Økt
lufttemperatur og luftfuktighet vil kunne føre til økte korrosjonshastigheter,
som i så fall må kompenseres med økt vedlikehold eller bedre beskyttelse.
Vannstand
Termisk
utvidelse av havet og smelting av is vil føre til at havnivået vil øke ved økt
temperaturer. Vannstandsøkningen fra 1993 til 2003 er 3,1mm/år (WMO, 2007, side
5). Beregninger av framtidige scenarier spriker en god del, men
vannstandsøkningen er beregnet til å være i området 0,2-0,6m i år 2100 (WMO,
2007, side 821).
Siden 1987
har en i regelverket vårt (nå i NORSOK N-003) anbefalt å legge inn en
sikkerhetsmargin på 30 cm økning av vannstanden for nye innretninger på grunn
av klimaendringer. Eldre innretninger har ikke inne tilsvarende tiltak.
Økt vannstand
vil kunne medføre at kriteriene for avbemanning blir endret for en del
innretninger i forkant av storm, og for andre at det må innføres kriterier for
avbemanning ved varsel av høye bølger. I verste fall vil det kunne medføre
skade på innretningene. Med de endringene som er beskrevet i WMO rapporten er det
neppe aktuelt å stenge ned innretninger.
For
landanlegg vil økt vannstand føre til at sjøen står høyere på kaier og andre
anlegg nær sjøen, men vil neppe medføre større problemer. I verste fall vil det
føre til at en må bygge på anleggene i høyden eller gjøre begrensninger i
bruken.
Økte
ekstrembølger (se nedenfor) vil på landanlegg ha effekt ved økt stormflo.
Effekten vil være avhengig av endringen.
Vind
Dersom
økningen av lufttemperaturen fører til økte temperaturforskjeller mellom sjø og
land, kan det føre til økt hyppighet av lavtrykksdannelser. Modellresultatene
spriker en del (WMO, 2007, side 876-878) fordi de vektlegger ulike fysiske
fenomener. For Nordsjøen og Barentshavet gir modellene små endringer, men for den
nordlige delen av Nordsjøen og Norskehavet gir modellene store variasjoner –
fra en reduksjon i midlere vindhastighet på 5 % til en økning opp mot 10 %. En
like viktig faktor som gjennomsnittsverdier er om lavtrykksbanene vil endres i
et varmere klima. Målinger og observasjoner av vind sammen med de siste års
temperaturøkninger spriker også (WMO, 2007, side 283).
En eventuell
økning av middelverdiene kan gi konstruksjonene en utmattingslevetid som er
lavere enn forventet. Det vil normalt kompenseres med en økt hyppighet av
inspeksjon og vedlikehold. Vind bidrar en del til lastene, men den viktigste
faktoren for offshore konstruksjoner er bølgene.
Økt vindhastigheter
eller stormhyppighet vil kunne medføre at maritime operasjoner ikke kan utføres
som planlagt, og medføre mer ventetid til neste godværsperiode.
I dag
ligger det et nærmest konstant høytrykksområde over de arktiske strøkene. Dette
tvinger lavtrykkene til å passere sør for disse. Issmelting vil føre til at
vanlige lavtrykk kan gå lengre nord enn det de gjør i dag. Det vil igjen
påvirke om vindhastighetene øker eller minker på norsk sokkel.
Ekstremverdiene
(WMO, 2007, side 878) kan være knyttet til middelverdiene, men modellene er
dårlige til å modellere slike forhold. En eventuell økning av ekstremverdier
for vind kan gi konstruksjonene lokale skader. En eventuell reduksjon i vindhastigheter
vil i seg selv bare ha positive effekter for konstruksjonene.
En særlig
fenomen i nordområdene er polare lavtrykk som oppstår i grenseflaten mellom
kald luft over havisen og oppvarmet luft like over åpen sjø. Dette gir kraftige
stormer i Barentshavet og i nordlig del av Norskehavet. Dersom havisen i Arktis
går lengre nord vil polare lavtrykk i kystnære farvann sannsynligvis minke. Reduksjon
i antall polare lavtrykk vil ha en positiv effekt både i forhold til utmatting
og styrke.
Bølger
Størrelsene
på bølgene er i hovedsak styrt av styrken på vinden, hvor lenge den blåser i en
bestemt retning og hvor stort område bølgene har til å bygge seg opp
(strøklengde). Økt vindstyrke vil normalt gi høyere bølger, men selv om en får
en økning av midlere vind eller de ekstreme vindhastighetene trenger ikke det
føre til endring av bølgehøydene. I Norskehavet er det så åpent (lang
strøklengde) at en endring i vindhastigheter normalt også vil føre til
tilsvarende endring i bølgehøydene.
Bølgene er
den viktigste belastningen på konstruksjoner, og forverring av bølgeklimaet kan
få store konsekvenser for hvordan en driver og hvordan en vedlikeholder konstruksjonene,
og hvor flyttbare innretninger kan brukes.
En
eventuell økning av middelverdiene for bølgene kan gi konstruksjonene en
utmattingslevetid som er lavere enn forventet. Det vil normalt kompenseres med
en økt hyppighet av inspeksjon og vedlikehold, men kan også føre til at
konstruksjoner vil få kortere levetid enn ved dagens bølgeklima.
Økt
stormhyppighet vil kunne medføre at maritime operasjoner ikke kan utføres som
planlagt, og medføre mer ventetid til neste godværsperiode.
Økt
stormhyppighet og økte vindhastigheter vil mest sannsynlig gi økte
ekstremverdier for bølger. En eventuell økning av ekstremverdier for bølger kan
gi konstruksjonene store skader. En har likevel lagt seg på et nivå i
dimensjoneringen som gjør at bølgene skal vokse en god del før det er
umiddelbar fare. En økning kan også føre til hyppigere evakueringer av innretningene
i forkant av stormer, og vedlikeholdsarbeid i etterkant av stormen. En
eventuell reduksjon i bølger vil bare ha positive effekter for konstruksjonene.
Konklusjon
En global
oppvarming i området 2,3-5,3 grader vil få en del konsekvenser.
Temperaturendringene vil i seg selv i hovedsak ha mindre positive effekter. Størst
effekt vil oppvarmingen ha dersom det skulle medføre endringer i vind og
bølgeforholdene. Her uttrykker imidlertid WMO at det er usikkert om det vil bli
en endring, og om det vil bli bedre eller verre hos oss.
Referanser:
NORSOK N-003
WMO: Climate Change 2007, The Physical Science
Basis, 2007.