Begroing av JACKETKONSTRUKSJONer i Nordsjøen

Av Maria Renate Dahle og Arne Kvitrud

Dokumentet er opprinnelig laget i 1995.

Det er forsiktig oppdatert og lagt på internett 29.5.2003.

Dette er en versjon uten figurer. For interesserte vises til originalrapporten.

INNLEDNING

Denne rapporten fra 1995 er et av grunnlagene for den teksten som i dag er i NORSOK N-003 om marin begroing.

Dette er en gjennomgang av inspeksjonsrapporter om marin begroing på jacketkonstruksjoner i Nordsjøen for å undersøke begroingsmønstret.

Det finnes ikke noe standardoppsett for registrering av opplysninger i forbindelse med marin begroing, og heller ingen standard prosedyre for måling av marin begroing. Dette betyr at sammenligningen av dataene allerede i utgangspunktet er forbundet med en del usikkerhet.

Det ble innhentet informasjon fra seks operatører; PPCoN, Amoco, BP, Elf, Statoil og Hydro. Vi hadde personlig kontakt med PPCoN v/Svein Andersen og Elf v/Svein Otto Vik og korrespondanse via brev med de andre, samt telefonkontakt. Vi er takknemlige for den hjelpen vi har fått.

Den marine begroingen varierer spesielt med dybde og geografisk plassering. Det er vanskelig å finne et spesielt begroingsmønster i henhold til geografisk plassering da en rekke andre faktorer også vil spille inn. Det var greiere å finne et generelt begroingsmønster med dypet.

Konklusjonen kan ikke betraktes som entydig da informasjonen som ble innhentet ofte var mangelfull, men generelt kan man si at det er forholdsvis mye begroing i Nordsjøen, også på større dyp.

SAMMENDRAG/KONKLUSJON

Vurdering mot Veiledning om fastsettelse av laster og lastvirkninger

"Veiledning om fastsettelse av laster og lastvirkninger" anbefalte disse verdiene:

Vanndyp	56-59° N	59-72° N
Over + 2 m	0	0
+ 2 m til - 40 m	100 mm	100 mm
Under - 40 m	50 mm	20 mm

For innretningene helt i sør (56-57° N) kan 50 mm under - 40 m vise seg å være litt lav. På to av fire plattformer ble verdien overskredet.

For plattformene nord for 59° N (Frigg DP2 og QP) ble verdien 20 mm overskredet med omkring 10 mm.

Om en beregner middelverdier av "effektiv begroing" ut fra målingene får en:

Vanndyp	56-59° N	59-72° N
Over + 2 m	0	0
+ 2 m til - 40 m	49mm	33mm
Under - 40 m	21mm	16mm

Tilsvarende får en for standardavvik i mm :

Vanndyp	56-59° N	59-72° N
Over + 2 m	0	0
+ 2 m til - 40 m	24mm	13mm
Under - 40 m	15mm	8mm

Sammenlikner en med Veiledningen så er den i alle tilfellene over middelverdiene. Om en beregner hvor mange standardavvik over middelverdien som framgår av Veiledningen får en :

Vanndyp	56-59° N	59-72° N
Over + 2 m	-	-
+ 2 m til - 40 m	2,2	5,1
Under - 40 m	2,0	0,6

Verdiene sør for 59° N er konsistente med hverandre, mens verdiene nord for 59° N ikke er det. Det framgår ikke direkte av NORSOK N-001 hvordan en skal velge tykkelsen på begroingen. Lastene skal likevel ha en årlig sannsynlighet på 10^-2. En beregning av kombinert sannsynlighet som også innkluderer begroingen vil derfor være nødvendig. Normal praksis er likevel å spesifisere en høy verdi som ikke skal overskrides. Det vil likevel være rimelig å legge seg på en høy verdi. Om en legger seg skjønnsmessig på middelverdien og to standardavvik får en :

Vanndyp	56-59° N	59-72° N
Over + 2 m	0	0
+ 2 m til - 40 m	97mm	59mm
Under - 40 m	51mm	32mm

En ser at verdiene for 2/4 -A avviker dramatisk fra de øvrige for dyp under -40m. Hva som er årsaken er usikkert. Vi har her ikke tatt hensyn til 2/4-A. Usikkerheten når det gjelder 2/4-A bidrar også til at en ikke bør foreta noen reduksjon i verdiene i dette området.

Veiledningen verdier sør for 59° N kan da forbli uforandret. Mens verdiene nord for 59° N kan justeres til 60mm og 30 mm. Det kan likevel være behov for å øke verdiene sør for 57° N under 40 m. En slik vurdering må da i hovedsak bygges på observasjonene på 2/4 A.

Begroingsmønsteret

Prosentvis dekke av marin begroing og begroingstykkelsen varierer fra år til år, noe også begroingsartene gjør. Tykkelsen på den marine begroingen vokser jevnt inntil det innerste laget dør og begroingen reduseres, med dette varierer også tykkelsen. Det ser ut til at begroingen går i en syklus; den bygger seg opp både i utbredelse og tykkelse, reduseres ved at noe av begroingen faller av eller blir utkonkurrert, og begynner deretter og gro igjen. En regner med at begroingen har stabilisert seg etter 5 år, muligens med tykkelser lavere enn de som da har vært registrert tidligere år, men det er det ingen eksempler på.

Typer av marin begroing varierer også. Begroingssamfunnet på konstruksjonene like etter installering endres ofte gradvis de første årene. De aller vanligste typene av marin begroing som man finner på de fleste innretninger er: blåskjell, kalkrørsmakk, anemoner, hydroider og sjøgress.

Begroingstykkelsene som overskrider de fastsatte verdiene er i tabellene i vedleggene 2-4 uthevet med farget bakgrunn. Hvor vidt disse verdiene er representative er vanskelig å avgjøre da de er et resultat av ytterst få målinger. Hvis begroingstykkelsen bare ett sted på røret overskrider det tillatte vil ikke begroingen ha noen økt tyngdeeffekt som påvirker røret i særlig grad. Men hvis en ser på dataene fra operatørene, opereres det med både gjennomsnittsverdier og max verdier, noe som betyr at "større" områder må ha blitt inspisert og at verdiene da kan betraktes som "mer" representative.

I forbindelse med innsamling av data om marin begroing er det viktig å få en standard for hvordan dataene skal samles inn og behandles, samt en standard beregningsmetode for begroingstykkelser som innbefatter både myk og hard begroing. Hvis dette gjennomføres vil en få et mye riktigere bilde av begroingen, både begroingstykkelser, begroingsarter og dekke av marin begroing. Dette vil kunne gi en mer korrekt konklusjon.

Tidspunktene for når undersøkeslene bør også framgå da begroingen avhenger av årstiden.

MARIN BEGROING PÅ STÅLJACKETER I NORDSJØEN

Generelt

Marin begroing er en felles betegnelse på alger (planter) og dyr som vokser på kunstige underlag i sjøen. Begroings-organismer vil variere i størrelse fra mikroskopiske bakterier til store tarearter flere meter lange. Likeledes er det stor variasjon i form og hardhet fra myke, trådformede alger til harde, klumpformede blåskjell og rur. Begroingen er i stadig utvikling, nye arter kommer til mens andre forsvinner. Denne stadige forandringen av begroingen skyldes ikke bare biologiske faktorer, som tilgang på mat og spredning av larver og sporer, men i høy grad av ikke-biologiske faktorer som geografisk plassering, tidspunkt på året, dybdeforhold og så videre. Et begroings-samfunn er i kontinuerlig utvikling og forandring. Derfor vil begroingen på en plattform forandre seg både i sammensetning og mengde med tiden.

Myk begroing er meget kompressibel og en direkte måling av tykkelsen på denne typen marin begroing vil derfor ikke gi et riktig bilde på effekten begroingen har på økningen av diameteren på stagene. Det finnes ulike metoder for beregning av en samlet begroingstykkelse; MTD's absolute thickness og BP's EMGT (Effektive Marine Growth Thickness). Det er umulig å fastslå hvilken metode som er best egnet. Dersom det i verdien for myk begroing er tatt hensyn til kompressibiliteten, vil en samlet begroingstykkelse kunne fås ved å addere tykkelsen på myk og hard begroing da disse ofte (ikke alltid) vokser oppå hverandre. Sannsynligheten for at begroingstykkelsen skal overskride denne verdien er da liten.

Ved beregning av tykkelsen på den marine begroingen er det tatt hensyn til prosentvis dekke av begroing. Det er ikke tatt hensyn til de største verdiene (hverken for myk eller hard begroing) som avviker mye fra høyeste gjennomsnittsverdi i et dybdeintervall; da det antas at disse verdiene ikke er representative for den samlede begroingstykkelsen.

Høye gjennomsnittsverdier er derimot tatt med i beregningene. Tang, tare og sjøgress kan oppnå store gjennomsnittlige lengder (tykkelser) som får gjennomsnittsverdien i et dybdeintervall til å bli unaturlig høy da denne type begroing ikke har noen særlig effekt på grunn av at egentyngden er noenlunde lik vannets og de gir etter for vannbevegelse.

Ruheten på begroingen avhenger av hvilken begroingstype som vokser øverst. Beskrivelsen av den marine begroingen er ikke god nok til at det kan estimeres noen verdi for ruheten.

Marin begroing har størst innvirkning på lastene på rørene som har "minst" diameter, dvs i den øverste delen av plattformen. Her utgjør stort sett muslinger største delen av den harde begroingen, og kan dekke opp til 100 % av observerte områder og nå tykkelser på opp til 250 mm.

Et begroingssamfunn er i kontinuerlig utvikling, nye arter kommer til mens andre utkonkurreres. Organismenes tilstedeværelse og vekstrater avhenger av faktorer som:

- geografisk plassering

- tidspunkt på året

- tilgjengelig plass

- lystilgang

- avstand fra andre installasjoner

- avstand fra kysten

- tilstedeværelse av andre organismer

- strømforhold

- dybde

- vanntemperatur

- saltholdighet

- grad av bølgeeksponering

- vann-kvaliteter

- installasjonens utforming

- tilstedeværelsen av eventuelle anti-begroings stoff

- type korrosjonshindrende system

- rengjøringsprosedyrer

Ut fra erfaringer fra engelsk sektor og noe (sparsomt) fra norsk sokkel kan en si følgende om de ulike artene av begroing :

Alger er begrenset til de øverste 30 meter av massene, grunnet reduksjon i lys med økende dybde.

Begroing vil være størst i volum i de øverste 10 - 30 meter, grunnet mer lys, mer mat, høyere vanntemperatur etc.

Mer blåskjell og mindre tare i sørlige strøk.

Mer tare og mindre blåskjell i nordlige strøk.

Hovedtyngden av vekstsesongen fra mars til november.

Noen organismer foretrekker mer skyggefulle områder.

Noen organismer foretrekker mer lys-eksponerte områder.

Begroings-samfunnene vil utvikle seg gjennom flere trinn, fra der første tynne lag av bakterier og små alger til et "stabilt" samfunn med større alger, tare, blåskjell, rur, anemoner etc.

Valg av innretninger for nærmere studier

For å kunne se om det er geografiske forskjeller i begroingen er det valgt innretninger med en en rimelig geografisk spredning.

Følgende innretninger er valgt :

Grader nord: Felt: Innretning: Operatør:

56 - 57° Ekofisk 2/4 A PPCoN

Ekofisk 2/4 B PPCoN

Valhall DP Amoco

Valhall QP Amoco

57 - 58° Ula DP BP

Ula QP BP

58 - 59° Statpipe 16/11 S Statoil

59 - 60° Heimdal HMP1 Elf

Frigg DP2 Elf

Frigg QP Elf

60 - 61° Oseberg Oseberg B Hydro

Oseberg Oseberg C Hydro

Flere detaljer om de valgte konstruksjonene er gitt i vedlegg 1.

Beregning av effektiv tykkelse

Begroingen består av ulike typer med ulike egenskaper som myk og hard begroing. Det er da konservativt, men ikke alltid riktig å legge sammen all begroingen. Begroingen vil heller ikke dekke hele stagene. I praksis vil en måtte lage en form for kombinasjonsformel. Det er ulike slike formler i bruk. Vi vil her se på det som brukes av BP, Elf og av MTD.

1. BP Norway Effektive Marine Growth Thickness (EMGT)

De bruker følgende formel :

EMGT = A x B + 0.5 (C x D)

A - Cover of hard marine growth

B - Thickness of hard marine growth

C - Cover of soft marine growth

D - Thickness of soft marine growth

2. Elf Calculations for Soft/Hard Marine Growth

Elfs beregningsmetode kan illustreres med følgende eksempel :

Organisme % Dekkning Gjennomsnittlig tykkelse (mm)

Species A 7.5 x 30 = 225

Species B 15 x 40 = 600

22.5 825/22.5

= 37 mm

Eller med følgende formel for beregning av gjennomsnittlig størrelse :

Gjennomsnittlig tykkelse = (Sum av (% dekkning x gjennomsnitlig størrelse) for alle grupper)/100

3. MTD's metode

Gjennomsnittlig tykkelse = (Gjennomsnittlig tykkelse for hard begroing) +

(Gjennomsnittlig tykkelse for komprimert myk begroing)

For hard begroing er gjennomsnittlig tykkelse beregnet som:

Gjennomsnittlig tykkelse = (Sum av (prosent dekke x gjennomsnittlig høyde) for alle grupper)/100

Den gjennomsnittlige komprimerte tykkelsen (ACT) kan beregnes som følger:

ACT = (Sum av (prosent dekke x gjennomsnittlig høyde x CTF) for alle grupper)/100

hvor CTF er Compressed Thickness Factor

Type organisme	CTF under driftsbetingelser	CTF under stormbetingelser
Tare	0,08	0,08
Sjøgress	0,08	0,08
Myke koraller	1,00	0,67
Anemoner	0,75	0,33
Sekkedyr	1,00	1,00
Hydroider	0,15	0,15

Beregningene er tatt fra: Appraisal of marine growth on offshore installations

The Marine Technology Directorate Limited

Elf hadde tilstrekkelige data slik at det var mulig å beregne gjennomsnittlig begroingstykkelse med MTD's metode. Som et eksempel på forskjellen mellom metodene vises det til figuren for Frigg QP som er vist nedenfor. På den horisontale aksen er det vist dybden i meter og vertikalt tykkelsen i millimeter.

Ved beregning Effektive Marine Growth Thickness (EMGT) er det behov for å kunne regne ut en samlet myk og en hard begroingstykkelse. Dette ble gjort med en metode som er beskrevet av Elf. Det som ga det største utslaget ved denne beregningsmetoden er verdiene for den harde begroingen. Ved MTD's metode ligger verdiene for tykkelsen av hard begroing langt under verdiene en får ved å beregne gjennomsnittlig hard begroing ved hjelp av Elf's metode. Dette betyr at den harde begroingen har større effekt på verdien EMGT enn på gjennomsnittlig begroingstykkelse beregnet ved MTD's metode, noe som betyr at sistnevnte verdier da domineres av tykkelsen på den myke begroingen.

Verdien EMGT avhenger i stor grad av gjennomsnittlig hard begroingstykkelse da tykkelsen for den myke begroingen ganges med en faktor 0,5, men øverst oppe (blant annet i skvettsonen) der begroingen domineres av tang, tare og sjøgress vil EMGT (sannsynligvis) få en verdi som er høyere enn det som er reelt.

Fra 0 til - 40 m og fra - 40 m og til bunn eller mudline er det her beregnet to verdier for hvert intervall angående dekke av begroing, en for myk og en for hard begroing. Gjennomsnittsverdier for hvert år med målinger er beregnet og den største verdien brukes.

For tykkelsen av marin begroing beregnes en gjennomsnittsverdi og en max verdi både for myk og hard begroing der gjennomsnittsverdien er anslått til å være cirka 80 % av max verdien, noe som har vist seg å stemme ganske bra i mange sammenhenger. Det er videre anslått verdier som skal dekke samme intervaller som nevnt ovenfor. Her er det ikke tatt hensyn til dekke av marin begroing på overflatene.

Det er videre beregnet verdier som inkluderer prosentvis dekke av marin begroing, og ved å legge sammen verdiene for myk og hard begroing har en nå en verdi for total begroingstykkelse.

Det er usikkert på hvilket grunnlag verdiene for myk begroing er angitt i inspeksjonsrapporten. Det kan være feilaktig å ikke ta hensyn til at den myke begroingen er kompressibel. Det kan derfor være greit å sammenligne verdiene ovenfor med EMGT (Effektive Marine Growth Thickness) som er et empirisk mål på total begroingstykkelse. En kan heller ikke være sikker på at den myke begroingen gror oppå den harde begroingen, eller om begroingsmønsteret er noe annerledes. Det er i mange inspeksjonsrapporter ikke angitt noe totalt begroingsdekke.

Observert begroing

I vedlegg 2 er det gitt verdier for marin begroing på de ulike konstruksjonene.

På Valhall QP var det relativt tung begroing i 1990 med muslinger som dominerende begroing øverst. Begroingstykkelsen som ble beregnet holdt seg likevel innenfor rammene av det spesifiserte.

På nederste del av Valhall DP og QP overskred begroingstykkelsen den fastsatte verdien i 1992. Begroingen, som var innrapportert, besto kun av myk begroing, anemoner på DP og anemoner og hydroider på QP.

Den marine begroingen på nederste del av 2/4 - A besto i 1980 av 100 % dekke av rur og

100 % dekke av sjøgress. Den harde begroingen hadde alene en tykkelse på 70 mm, altså over den fastsatte på 40 mm.

Begroingen på Frigg DP (1986) og QP (1987) hadde tykkelsen 27 mm og 33 mm i dybdeintervallet - 40 m og ned til sjøbunnen. Type begroing var kun beskrevet for QP. Den besto hovedsaklig av anemoner, hydroider og kalkrørsmakk.

Verdiene som er oppgitt for Oseberg B og Oseberg C er basert på eksperimentelle data og er derfor ikke relevante i forhold til en konklusjon.

I vedlegg 3 er det gitt prosentvis dekke av marin begroing og i vedlegg 4 hvilke arter av begroing som er observert.

Hard begroing

Ser er på hva slags begroing en har ut fra geografien får en :

Depth	56 - 57° N	57 - 58° N	58 - 59° N	59 - 60° N	60 - 61° N
(m)	Hard marine growth
0 to - 3	Mussels	Mussels	Mussels	Mussels	Mussels
- 3 to - 10	Mussels (Moss animals) (Barnacles)			Tubeworms	Barnacles
- 10 to - 14	Mussels	Mussels	Mussels
- 14 to - 20		Tubeworms		Mussels Tubeworms
- 20 to - 30	Mussels	Mussels		Tubeworms
- 30 to - 35	(Moss animals)	-	Mussels
- 35 to - 40	Tubeworms
- 40 to - 52	Tubeworms	-	Tubeworms Barnacles	Tubeworms	Tubeworms Barnacles
- 52 to - 66	Tubewomrs	-
- 66 to - 70	Tubeworms
- 70 to seabed				Tubeworms	Tubeworms Barnacles

56 - 57° N : Den harde begroingen består av muslinger og kalkrørsmakk. Mosdyr og rur (barnacles) er observert på 2/4 - B i 1984.

57 - 58° N : Hard begroing er bare rapportert ned til - 30 m og består av muslinger og kalkrørsmakk. Rur er observert på Ula QP.

58 - 59° N : Muslinger dominerer de øverst 30 metrene. Fra - 40 m og ned til sjøbunnen består den harde begroingen av rur og kalkrørsmakk.

59 - 60° N : Muslinger dominerer de øverste 20 metrene deretter overtar kalkrørsmakk. På Heimdal er muslinger og kalkrørsmakk observert på alle dyp.

60 - 61° N : Muslinger dominerer de øverst metrene, mens kalkrørsmakk dominerer fra - 40 m og ned til sjøbunnen. På Oseberg B er rur observert på alle dyp.

Oseberg B ble installert i 1987, 3 år før Oseberg C ble installert. Begroingsmønsteret på de to plattformene var mer eller mindre identisk i 1994, bortsett fra begroing av rur på Oseberg B. På grunn av manglende informasjon var det ikke mulig å sammenligne begroingen på Oseberg B & C like etter installering, men i og med at begroingen på de to plattformene er så lik, er det grunn til å tro at begroingen på Oseberg C er et resultat av begroingen på Oseberg B, eller så må forholdene i 1994 vært spesielt gunstige for akkurat denne typen begroing.

Myk begroing

Ser er på hva slags begroing en har ut fra geografien får en :

Depth	56 - 57° N	57 - 58° N	58 - 59° N	59 - 60° N	60 - 61° N
(m)	Soft marine growth
0 to - 3	Seaweeds Anemones	Hydroids	Hydroids Seaweeds etc.	Seaweed etc. Hydroids	Hydroids Wrack
- 3 to - 10	Seaweeds Anemones Hydroids Seasquirts			Soft corals	Seaweed
- 10 to - 14	Anemoens	Anemones	Hydroids
- 14 to - 20	Hydroids Seaweeds?			Seaweeds Hydroids Soft corals
- 20 to - 30	Anemones	Anemones		Hydroids
- 30 to - 35	Hydroids Soft corals Seaweeds (Sponges)	Anemones (Hydroids)	Hydroids Anemones	Anemones Soft corals
- 35 to - 40	Anemones Soft corals Seaweeds
- 40 to - 52	Anemones	Anemones Hydroids	Anemones Hydroids	Hydroids Anemones Soft corals	Hydroids Anemones Seasquirts
- 52 to - 66	Anemones	Anemones
- 66 to - 70	Anemones Hydroids Seasquirts	Hydroids
- 70 to seabed				Hydroids Anemones Soft corals	Hydroids Anemones

56 - 57° N : Svamper (sponges) ble observert på - 20 m og - 35 m på 2/4 - B så sent som i 1984, som er siste rapporteringsår - kan derfor ikke si noe om videre utvikling. Myke koraller er observert på alle plattformer. Plattformene har vært begrodd av sjøgress ned til nærmere - 40 m. Begroingen av hydroider og anemoner er som for resten av Nordsjøen.

57 - 58° N : Den myke begroingen består hovedsakelig av hydroider og anemoner, men de øverste ti til tyve meterne domineres av sjøgress. Myke koraller har ved en anledning vært observert på Ula DP på dypt vann.

58 - 59° N : Myk begroing domineres av hydroider, anemoner og sjøgress, som ved en anledning var observert helt ned til - 30 m dyp.

59 - 60° N : Myk begroing domineres av hydroider og anemoner. Myke koraller er observert på alle dyp. Annen myk begroing som sekkedyr er observert i små mengder.

60 - 61° N : Myk begroing domineres av sjøgress øverst og hydroider og anemoner på større dyp. Sekkedyr er hyppig observert ved omkring - 40 m.

Statistisk analyse av dataene

OD har i sin veiledning som angitt over skilt anbefalte verdier ut fra geografisk plassering (nord eller sør for 59 grader nord og ut fra dybde (over eller under 40m). Det er i alt gitt 4 verdier i tabellen som her skal undersøkes nærmere. Det er valgt å bruke den beregningsmetoden som BP bruker Effektive Marine Growth Thickness (EMGT) selv om det her ikke er gjort noe forsøk på å vurdere kvaliteten av denne metoden opp mot det som er anbefalt av MDT. Det er valgt EMGT fordi det blir en større dataserie ved bruk av disse dataene.

1. Sør for 59 grader +2m til -40m.

Det er følgende tykkelser i mm :

Ekofisk 2/4-A : 94 + 50 + 41 + 36

Ekofisk 2/4-B : 35 + 19 + 21 + 13

Valhall DP : 44 + 82 + 53

Valhall QP : 37 + 92 + 80

Ula DP : 31 + 49

Ula QP : 38 +44

16/11-S : 44 + 72

Dataene for 16/11-S for 1986 er ikke brukt da det ligger like etter innstalleringstidspunktet.

Middelverdien for dataene er 49 mm med et standardavvik på 24 mm. En verdi på 100 mm er da middelverdien + 2,2 * standardavviket. Antas de årlige verdiene å være normalfordelt, tilsvarer det at det er 1,5% av målingene vil ha en høyere verdi enn den som er spesifisert av OD.

2. Sør for 59 grader under -40m.

Det er følgende tykkelser i mm :

Ekofisk 2/4-A : 123 + 100 + 98

Ekofisk 2/4-B : 26 + 18

Valhall DP : 18 + 50

Valhall QP : 19 + 4 + 53

Ula DP : 12 + 19

Ula QP : 13 + 18

16/11-S : 17 + 8

Dataene for 16/11-S for 1986 er ikke brukt da det ligger like etter innstalleringstidspunktet.

En ser at verdiene for 2/4 -A avviker dramatisk fra de øvrige. Vi velger derfor i første omgang å se på dataene uten å ta hensyn til 2/4-A.

Middelverdien for dataene er 21 mm med et standardavvik på 15 mm. En verdi på 50 mm er da middelverdien + 2,0 * standardavviket. Antas de årlige verdiene å være normalfordelt, tilsvarer det at det er 2,3 % av målingene vil ha en høyere verdi enn den som er spesifisert av OD.

Tar en med verdiene fra 2/4-A får en at middelverdien for dataene er 37 mm med et standardavvik på 37 mm. En verdi på 50 mm er da middelverdien + 0,34 * standardavviket. Antas de årlige verdiene å være normalfordelt, tilsvarer det at det er 37 % av målingene vil ha en høyere verdi enn den som er spesifisert av OD.

3. Nord for 59 grader +2m til -40m.

Det er følgende tykkelser i mm :

Heimdal : 58 + 46 +7

Frigg DP2 : 47 + 34 + 28 + 22 + 39 + 54 +32

Frigg QP : 37 + 30 + 45 + 42 + 36 + 51

Oseberg B : 21 + 20 + 14 + 14

Oseberg C : 27 + 27 + 34 + 34

Dataene for Heimdal for 1985 er ikke brukt da det ligger like etter innstalleringstidspunktet.

Middelverdien for dataene er 33 mm med et standardavvik på 13 mm. En verdi på 100 mm er da middelverdien + 5,1 * standardavviket. Antas de årlige verdiene å være normalfordelt, tilsvarer det at det er omtrent ingen målinger vil ha en høyere verdi enn den som er spesifisert av OD.

4. Nord for 59 grader under -40m.

Det er følgende tykkelser i mm :

Heimdal : 10 + 10

Frigg DP2 : 12 + 13 + 15 + 20 + 23 + 27

Frigg QP : 9 + 17 + 14 + 14 + 32 + 23 + 33

Oseberg B : 18 + 11 + 10 + 11

Oseberg C : 5 + 10 + 10 + 11

Dataene for Heimdal for 1985+86 er ikke brukt da det ligger like etter innstalleringstidspunktet.

Middelverdien for dataene er 16 mm med et standardavvik på 8 mm. En verdi på 20 mm er da middelverdien + 0,59 * standardavviket. Antas de årlige verdiene å være normalfordelt, tilsvarer det at 28 % av målingene vil ha en høyere verdi enn den som er spesifisert av OD.

LITTERATURLISTE

DnV : ulike inspeksjonsrapporter for Ekofisk

C Do og S Govindasamy : The control of marine growth on offshore structures be ocean waves, tides and currents, Malaysia, ca 1993

G N R Forteath, G B Picken og R Ralph : Patterns of macrofouling on steel platforms in the central and northern North Sea, UK, 1984

K I Johannessen : Marine growth data bank : Recommended inspection procedures for marine growth, Veritec rep 86-3279, Høvik, 21.4.1986

T Kleppe : Marin begroing, en generell innføring i emnet marin begroing med vekt på de organismer som påvirker stabiliteten til offshore innstallasjoner, udatert, ca 1980?

The Marine Technology Directorate Limited : Appraisal of marine growth on offshore installations, MTD publication 92/102, London, 1992.

NGN Subsea Engineering : ulike inspeksjonsrapporter for Ula

T Olsen : Marin begroing på stålstrukturer i Nordsjøen, diplomoppgave Institutt for Marin byggteknikk, Trondheim, 1982

G B Picken : The operational assessment of marine growth on offshore structures, Aberdeen, ca 1984

Rockwater : ulike inspeksjonsrapporter for Valhall

Southgate og Myers : Mussel fouling on the Celtic Sea Kinsale field gas platforms, i Estuarine, Coastal and Shelf Science, bn 20, London, 1985 side 651-659

A M Skullerud : Marine fouling a growing problem in offshore oil and gas industry, North Sea Observer, no 9, 1985

Stolt Comex Seaway : ulike inspeksjonsrapporter for Oseberg

Stolt-Nielsen Seaway : ulike inspeksjons rapporter for 16/11-S

Taywood Engineering : Assessment of marine growth on the structures in the Frigg, North East Frigg and Heimdal fields, 1985-87, Middlesex, UK, 1988.

T Undrum : Antifouling on North Sea platforms, 1986.

J Wolfram og A Theophanatos : Marine roughness and fluid loading, i Environmental forces on offshore structures and their prediction, 1990 s 137-158

J Wolfram, I Jusoh og D Sell : Uncertainty in the estimation of fluid loading due to the effects of marine growth, foredrag OMAE, 1993

Vedlegg 1

DETALJER OM KONSTRUKSJONENE

AMOCO Steel Jackets

Field	Platform	Legs	Water depth (m)	Installation
Valhall	Valhall 'DP' Platform	4	69	Oktober 1980
Valhall	Valhall 'QP' Platform	4	69	Oktober 1980

BP Steel Jackets

Field	Platform	Legs	Water depth (m)	Installation
Ula	Ula Drilling Platform	4	70	Juni 1985
Ula	Ula Quarters Platform	4	70	Juni 1985

Elf Steel Jackets

Field	Platform	Legs	Water depth (m)	Installation
Frigg	Frigg 'QP' Platform	4	104	Juli 1975
Frigg	Frigg 'DP2' Platform	8	102	Mai 1976
Heimdal	Heimdal Platform	8	116	Juli/August 1984

Norsk Hydro Steel Jackets

Field	Platform	Legs	Water depth (m)	Installation
Oseberg	Oseberg 'B' Platform	8	108,4	Juni 1987
Oseberg	Oseberg 'C' Platform	8	106	Sommer 1990

PPCoN Steel Jackets

Field	Platform	Legs	Water depth (m)	Installation
Ekofisk	Ekofisk 2/4-A Platform	8	71,4	1972
Ekofisk	Ekofisk 2/4-B Platform	12	70,8	August 1972

STATOIL Steel Jackets

Field	Platform	Legs	Water depth (m)	Installation
Statpipe	16/11 S	4	70	Høst 1992

Vedlegg 2

VIRKELIGE OG EFFEKTIVE VERDIER FOR TYKKELSE AV MARIN BEGROING

56 - 57° N

Valhall Drilling Platform

Depth	Soft growth thickness (mm)			Hard growth thickness (mm)
(m)	1986	1990	1992	1986	1990	1992
0 to - 40	113	-	68	15	125	60
- 40 to - 69	35	-	100	5	-	-

Depth	Cover of soft growth (%)			Cover of hard growth (%)
(m)	1986	1990	1992	1986	1990	1992
0 to - 40	75	29	33	5	65	68
- 40 to - 69	95	68	100	5	2	-

Depth	Soft growth thickness dep. cover (mm)			Hard growth thickness dep. cover (mm)
(m)	1986	1990	1992	1986	1990	1992
0 to - 40	85	-	23	1	82	41
- 40 to - 69	34	-	100	1	-	-

Depth	EMGT (mm)			Average thickness (mm) MTD (1992)			Total growth
(m)	1986	1990	1992	Soft	Hard	Total	(%)
0 to - 40	44	82	53	16	43	59	100
- 40 to - 69	18	-	50	75	-	75	100

Marin begroing er over fastsatt verdi, men denne verdien er basert på bare en observasjon

(ved - 41 m), noe som medfører en viss usikkerhet.

Valhall Quarter Platform

Depth	Soft growth thickness (mm)			Hard growth thickness (mm)
(m)	1986	1990	1992	1986	1990	1992
0 to - 40	80	-	*	-	119	75
- 40 to - 69	68	-	105	5	75	-

*Gjennomsnittsverdien er ikke representativ

Depth	Cover of soft growth (%)			Cover of hard growth (%)
(m)	1986	1990	1992	1986	1990	1992
0 to - 40	92	21	45	-	77	54
- 40 to - 69	53	67	100	5	5	-

Depth	Soft growth thickness dep. cover (mm)			Hard growth thickness dep. cover (mm)
(m)	1986	1990	1992	1986	1990	1992
0 to - 40	74	-	71*	-	92	44
- 40 to - 69	36	-	105	1	4	-

*Beregnet vha Elf's metode

Depth	EMGT (mm)			Average thickness (mm) MTD (1990)			Total growth	Average thickness (mm) MTD (1992)			Total growth
(m)	1986	1990	1992	Soft	Hard	Total	(%)	Soft	Hard	Total	(%)
0 to - 40	37	92	80	21	78	98		22	36	58	100
- 40 to - 69	19	4	53					69	-	69	100

Marin begroing fra - 40 m ned til sjøbunnen overskrider fastsatt verdi.

Beregninger: Marin begroing på Valhall

Valhall DP 1992

MTD (mm)

Total growth (%) Soft Hard Total

- 3 m 100 4 60 64

- 14 m 100 29 25 54

- 41 m 100 75 - 75

- 69 m 100 - - -

Valhall QP 1992

MTD (mm)

Total growth (%) Soft Hard Total

- 3 m 100 23 35 58

- 15 m 100 20 38 58

- 41 m 100 113 - 113

- 69 m 100 25 - 25

Valhall QP 1990

0 to - 14 m 85 % muslinger (100 mm), 10 % myke koraller (100 mm),

2 % sjøgress (550 mm)

- 14 m to - 41 m 45 % muslinger (150 mm),

45 % anemoner/hydroider/myke koraller (109 mm)

- 41 m to - 66 m

- 66 m to - 69 m

Tykkelsene for myk begroing er anslåtte snittverdier av eksperimentelle data hentet fra "Patterns of macrofouling on steel platforms in the central and northern North Sea".

CTF - verdien som er brukt for den samlede tykkelsen på anemoner, hydroider og myke koraller er snittverdien av CTF - verdiene til hver av begroingstypene.

EKOFISK 2/4 - A

Depth	Soft growth thickness (mm)						Hard growth thickness (mm)
(m)	1979	1980	1982	1983	1984	1987	1979	1980	1982	1983	1984	1987
0 to - 40	92	45	84	67	-	-	79	49	15	28	-	-
- 40 to - 70	40	70	-	65	-	-	80	70	100	73	-	-

Depth	Cover of soft growth (%)						Cover of hard growth (%)
(m)	1979	1980	1982	1983	1984	1987	1979	1980	1982	1983	1984	1987
0 to - 40	57	45	75	74	33	61	84	79	60	39	35	61
- 40 to - 70	-	100	-	74	5	43	-	100	100	78	20	53

Depth	Soft growth thickness dep. cover (mm)						Hard growth thickness dep. cover (mm)
(m)	1979	1980	1982	1983	1984	1987	1979	1980	1982	1983	1984	1987
0 to - 40	53	21	63	50	-	-	67	39	9	11	-	-
- 40 to - 70	-	105	-	82	-	-	-	70	100	57	-	-

Depth	EMGT (mm)						Average thickness (mm) MTD (1980)
(m)	1979	1980	1982	1983	1984	1987	Soft	Hard	Total
0 to - 40	94	50	41	36	-	-	2	44	46
- 40 to - 70	-	123	100	98	-	-	6	70	76

Fra 1980 til 1983 er det rapportert om relativt tung begroing, både myk og hard, noe som har ført til høye verdier for EMGT. Hvis den innrapporterte begroingen er representativ for alle stagene på gitte dyp er begroingen altfor tung, se merkede verdier for EMGT. For å kunne gi en riktig konklusjon, er det nødvendig med flere og mer detaljerte opplysninger på 2/4 - A.

Ved å bruke MTD's metode reduseres verdien for tykkelsen på den myke begroingen. Tykkelsen på den harde begroingen er som før og totalverdien overskrider fastsatt verdi.

EKOFISK 2/4 - B

Depth	Soft growth thickness (mm)						Hard growth thickness (mm)
(m)	1979	1980	1982	1983	1984	1987	1979	1980	1982	1983	1984	1987
0 to - 40	76	64	50	15	12	40	79	15	23	15	-	-
- 40 to - 70	40	-	-	15	40	-	80	-	-	30	-	-

Depth	Cover of soft growth (%)						Cover of hard growth (%)
(m)	1979	1980	1982	1983	1984	1987	1979	1980	1982	1983	1984	1987
0 to - 40	40	27	24	59	53	12	24	67	65	52	-	27
- 40 to - 70	10	-	-	5	20	5	30	-	-	55	-	65

Depth	Soft growth thickness dep. cover (mm)						Hard growth thickness dep. cover (mm)
(m)	1979	1980	1982	1983	1984	1987	1979	1980	1982	1983	1984	1987
0 to - 40	31	18	12	9	7	5	19	10	15	8	-	-
- 40 to - 70	4	-	-	1	8	-	24	-	-	17	-	-

Depth	EMGT (mm)
(m)	1979	1980	1982	1983	1984	1987
0 to - 40	35	19	21	13	-	-
- 40 to - 70	26	-	-	18	-	-

Beregninger av marin begroing på Ekofisk

Ekofisk 2/4 - A 1980

- 6 m 45 - 75 % barnacles (15 mm), 25 % seaweed (15 mm)

- 20 m 100 % barnacles (72 mm), 100 % seaweed (45 mm)

- 35 m 85 % barnacles (58 mm), 10 % seaweed (75 mm)

- 70 m 100 % barnacles (70 mm), 100 % seaweed (70 mm)

MTD

Soft Hard Total

- 6 m 0.3 9 10

- 20 m 4 72 76

- 35 m 1 49 50

- 70 m 6 70 76

57 - 58° N

Ula Drilling Platform

Depth	Soft growth thickness (mm)			Hard growth thickness (mm)
(m)	1991	1992	1994	1991	1992	1994
0 to - 40	65	-	99	43	-	50
- 40 to - 70	50	-	46	2	-	-

Depth	Cover of soft growth (%)			Cover of hard growth (%)
(m)	1991	1992	1994	1991	1992	1994
0 to - 40	58	75	70	27	38	28
- 40 to - 70	48	82	74	1	-	-

Depth	Soft growth thickness dep. cover (mm)			Hard growth thickness dep. cover (mm)
(m)	1991	1992	1994	1991	1992	1994
0 to - 40	38	-	70	12	-	14
- 40 to - 70	24	-	34	*	-	-

*Umålbart

Depth	EMGT (mm)
(m)	1991	1992	1994
0 to - 40	31	-	49
- 40 to - 70	12	-	17

Ula Quarters Platform

Depth	Soft growth thickness (mm)			Hard growth thickness (mm)
(m)	1991	1992	1994	1991	1992	1994
0 to - 40	80	-	89	32	-	50
- 40 to - 70	30	-	89	4	-	-

Depth	Cover of soft growth (%)			Cover of hard growth (%)
(m)	1991	1992	1994	1991	1992	1994
0 to - 40	55	83	66	50	28	28
- 40 to - 70	76	90	39	4	-	-

Depth	Soft growth thickness dep. cover (mm)			Hard growth thickness dep. cover (mm)
(m)	1991	1992	1994	1991	1992	1994
0 to - 40	44	-	59	16	-	14
- 40 to - 70	23	-	35	1	-	-

*Umålbart

Depth	EMGT (mm)
(m)	1991	1992	1994
0 to - 40	38	-	44
- 40 to - 70	13	-	18

58 - 59° N

16/11 S

Depth	Soft growth thickness (mm)				Hard growth thickness (mm)
(m)	1986	1988	1991	1992	1986	1988	1991	1992
0 to - 40	3*	Thin	28		3*		55	80
- 40 to - 68	0.5*	Thin	39		0.5*		15	20

*Soft and hard growth thickness

Depth	Cover of soft marine growth (%)				Cover of hard marine grwoth (%)
(m)	1986	1988	1991	1992	1986	1988	1991	1992
0 to - 40	31	20	58	45	75	57	62	90
- 40 to - 68	42	84	13	83	2	10	90	40

Depth	Soft growth thickness dep. on cover (mm)				Hard growth thickness dep. on cover (mm)
(m)	1986	1988	1991	1992	1986	1988	1991	1992
0 to - 40	3*		17		3*		35	72
- 40 to - 68	0.2*		5		0.2*		14	8

*Soft and hard growth thickness

Depth	EMGT (mm)
(m)	1986	1988	1991	1992
0 to - 40	3		44	72
- 40 to - 68	0.2		17	8

59 - 60° N

Heimdal HMP1

Depth	Soft growth thickness (mm)				Hard growth thickness (mm)
(m)	1985	1986	1987	1988	1985	1986	1987	1988
0 to - 40	26	97	108	9	2	27	18	10
- 40 to - 118	30	18	27	25	5	5	11	1

Depth	Cover of soft marine growth (%)				Cover of hard marine grwoth (%)
(m)	1985	1986	1987	1988	1985	1986	1987	1988
0 to - 40	46	84	67	58	10	60	47	37
- 40 to - 118	5	3	64	75	10	6	6	10

Depth	Soft growth thickness dep. on cover (mm)				Hard growth thickness dep. on cover (mm)
(m)	1985	1986	1987	1988	1985	1986	1987	1988
0 to - 40	12	82	73	6	0.2	17	9	4
- 40 to - 118	2	1	18	19	0.5	0.3	1	0.1

Depth	EMGT (mm)
(m)	1985	1986	1987	1988
0 to - 40	6	58	46	7
- 40 to - 118	2	1	10	10

Frigg DP2

Depth	Soft growth thickness (mm)							Hard growth thickness (mm)
(m)	1981	1982	1983	1984	1985	1986	1987	1981	1982	1983	1984	1985	1986	1987
0 to - 40	81	50	66	50	207*	98	50	37	31	4	28	27	29	28
- 40 to - 97	20	19	26	39	44	52		4	5	5	11	18	14

*Høy pga en verdi, (77)

Depth	Cover of soft growth (%)							Cover of hard growth (%)
(m)	1981	1982	1983	1984	1985	1986	1987	1981	1982	1983	1984	1985	1986	1987
0 to - 40	73	81	75	30	81	87	90	45	42	57	50	25	36	32
- 40 to - 97	74	76	76	60	36	55		79	92	94	66	80	80

Depth	Soft growth thickness dep. on cover (mm)							Hard growth thickness dep. on cover (mm)
(m)	1981	1982	1983	1984	1985	1986	1987	1981	1982	1983	1984	1985	1986	1987
0 to - 40	60	41	50	15	63	86	45	17	13	3	14	7	11	9
- 40 to - 97	15	15	20	24	16	29		4	5	5	8	15	12

Depth	EMGT (mm)
(m)	1981	1982	1983	1984	1985	1986	1987
0 to - 40	47	34	28	22	39	54	32
- 40 to - 97	12	13	15	20	23	27

Begroingen på DP2 i 1986 er ikke godt nok beskrevet til å kunne beregne

gjennomsnittlig tykkelse med MTD's metode.

Frigg QP

Depth	Soft growth thickness (mm)							Hard growth thickness (mm)
(m)	1981	1982	1983	1984	1985	1986	1987	1981	1982	1983	1984	1985	1986	1987
0 to - 40	79	45		87	84	59	103	4	14		34	33	28	23
- 40 to - 97	15	29	24	36	54	41	73	4	5	5	8	19	15	5

Depth	Cover of soft growth (%)							Cover of hard growth (%)
(m)	1981	1982	1983	1984	1985	1986	1987	1981	1982	1983	1984	1985	1986	1987
0 to - 40	90	94	99	79	74	83	84	22	51	19	27	28	38	30
- 40 to - 97	63	83	82	64	73	84	87	89	90	67	26	61	67	16

Depth	Soft growth thickness (mm)							Hard growth thickness (mm)
(m)	1981	1982	1983	1984	1985	1986	1987	1981	1982	1983	1984	1985	1986	1987
0 to - 40	72	43		69	63	49	87	1	8		10	10	11	7
- 40 to - 97	10	24	20	23	40	35	64	4	5	4	2	12	10	1

Depth	EMGT (mm)
(m)	1981	1982	1983	1984	1985	1986	1987
0 to - 40	37	30		45	42	36	51
- 40 to - 97	9	17	14	14	32	23	33

Begroingen på QP i 1987 er ikke godt nok beskrevet til å kunne beregne

gjennomsnittlig tykkelse med MTD's metode.

Tykkelsen på den marine begroingen på Frigg DP2 og QP mellom - 40 m og sjøbunn overskrider fastsatt verdi.

Recalculations (average) of soft and hard marine growth on QP for 1987

	Soft marine growth		Hard marine growth
Depth	Cover	Thickness	Cover	Thickness
(m)	(%)	(mm)	(%)	(mm)
- 6.1	93	54	23	28
- 15	98	42	40	18
- 23.4	99	91	11	5
- 35	98	107	-	-
- 46.2	96	111	20	5
- 58	95	80	9	5
- 68.9	87	69	25	5
- 83	63	49	17	5
- 99	93	54	5	4


Depth	Total cover	EMGT (mm)
(m)	(%)
- 6	90	31.6
- 23	80	45.6
- 46	90	54.3
- 69	60	31.3
- 99	60	27.1

	Cover by soft growth					Cover by hard growth		Average Thickness (mm)
Depth	Weeds	Soft	Anemones	Hydroids	Others	Mussels	Tubeworms	Soft	Hard	Soft & Hard
(m)		corals						growth	growth	growth

- 6.1	35	1	P	58	P	12	P	49.4	3.5	52.8
- 15	34	52	-	12	-	10	3	40.9	3.2	44.1
- 23.4	9	32	51	6	-	-	6	89.5	0.3	89.8
- 35	-	25	73	-	-	-	-	104.9	-	104.9
- 46.2	-	18	77	1	-	-	3	107.7	0.1	107.8
- 58	-	2	62	32	-	-	8	77.8	0.4	78.2
- 68.9	-	3	64	18	-	-	8	63.2	0.4	63.6
- 83	-	2	18	43	1	-	17	30.8	0.9	31.7
- 99	-	1	11	81	1	-	3	49.6	0.1	49.7

Fra - 40 m til sjøbunnen er det den myke begroingen som dominerer. Likevel overskrider samtlige verdier i dette intervallet den fastsatte begroingstykkelsen på 20 mm. Det er mulig at gjennomsnittsverdien beregnet med MTD's metode ville gitt en mer redusert verdi. Begroingen i dette intervallet domineres av anemoner (CTF = 0,75) og hydroider (CTF = 0,15). Dette er CTF - verdier under driftsbetingelser.

60 - 61° N

Oseberg B

Depth	Soft growth thickness	Hard growth thickness
(m)	(mm)	(mm)
0 to - 40	90	25
- 40 to - 108	37	15

Depth	Cover of soft growth (%)				Cover of hard growth (%)
(m)	1991	1992	1993	1994	1991	1992	1993	1994
0 to - 40	44	38	25	28	2	6	6	4
- 40 to - 108	90	50	48	50	5	7	7	7

Depth	Soft growth thickness dep. on cover (mm)				Hard growth thickness dep. on cover (%)
(m)	1991	1992	1993	1994	1991	1992	1993	1994
0 to - 40	40	35	23	26	1	2	2	1
- 40 to - 108	34	19	18	19	1	1	1	1

Depth	EMGT (mm)
(m)	1991	1992	1993	1994
0 to - 40	21	20	14	14
- 40 to - 108	18	11	10	11

Oseberg C

Depth	Soft growth thickness	Hard growth thickness
(m)	(mm)	(mm)
0 to - 40	90	25
- 40 to - 108	37	15

Depth	Cover of soft growth (%)				Cover of hard growth (%)
(m)	1991	1992	1993	1994	1991	1992	1993	1994
0 to - 40	53	39	53	50	9	35	40	43
- 40 to - 108	20	48	48	53	5	5	5	5

Depth	Soft growth thickness dep. on cover (mm)				Hard growth thickness dep. on cover (%)
(m)	1991	1992	1993	1994	1991	1992	1993	1994
0 to - 40	48	36	48	45	3	9	10	11
- 40 to - 108	8	18	18	20	1	1	1	1

Depth	EMGT (mm)
(m)	1991	1992	1993	1994
0 to - 40	27	27	34	34
- 40 to - 108	5	10	10	11

Vedlegg 3

PROSENTVIS DEKKE AV MARIN BEGROING

Dekke av marin begroing 56 - 57° N

Cover of marine growth on Valhall DP

	Cover of marine growth (%)
	1986						1990						1992
Depth (m)	Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth
	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.
0 to - 40	75	90	60	5	-	-	29	80	10	65	90	10	33	50	15	68	85	50
- 40 to - 69	95	-	-	5	-	-	68	90	45	2	-	-	100	-	-

Cover of marine growth on Valhall DP

(Highest mean value)

	Cover
Depth (m)	(%)
	Soft	Hard
0 to - 41	75	68
- 41 to - 69	100	5

Cover of marine growth on Valhall QP

	Cover of marine growth (%)
	1986						1990						1992
Depth (m)	Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth
	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.
0 to - 40	92	95	90				21	7	80	77	90	10	45	55	30	54	70	45
- 40 to - 69	53	75	30	5			67	90	41	5	10	2	100	-	-

Cover of marine growth on Valhall QP

(Highest mean value)

	Cover
Depth (m)	(%)
	Soft	Hard
0 to - 41	92	77
- 41 to - 69	100	5

Cover of marine growth on 2/4 A

	Cover of marine growth (%)
	1979						1980						1982
Depth (m)	Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth			Soft growth				Hard growth
	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean		Max	Min.
0 to - 35	57	100	10	84	100	60	45	100	10	79	100	50	75	90	55	60		100	20
- 35 to - 70							100	-	-	100	-	-				100		-	-

	Cover of marine growth (%)
	1983						1984						1987
Depth (m)	Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth			Soft growth				Hard growth
	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean		Max	Min.
0 to - 35	77	90	55	39	100	20	33	50	5	35	80	10	61	68	50	30		-	-
- 35 to - 70	74	100	30	78	90	50	5	-	-	20	30	10	43	55	30	53		70	35

Cover of marine growth on 2/4 A

(Highest mean value)

	Cover
Depth (m)	(%)
	Soft	Hard
0 to - 35	77	84
- 35 to - 70	100	100

Cover of marine growth on 2/4 B

	Cover of marine growth (%)
	1978						1979						1980
Depth (m)	Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth			Soft growth				Hard growth
	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean		Max	Min.
0 to - 35	40	75	15	24	40	5	27	20	40	67	80	60	24	10	50	65		80	50
- 35 to - 70	10	-	-	30	40	20

	Cover of marine growth (%)
	1981						1982						1984
Depth (m)	Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth			Soft growth				Hard growth
	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean		Max	Min.
0 to - 35	54	100	10	52	90	25	53	80	25				12	25	1	45		80	5
- 35 to - 70	5	-	-	55	100	10	20	-	-				5	-	-	65		95	35

Cover of marine growth on 2/4 B

(Highest mean value)

	Cover
Depth (m)	(%)
	Soft	Hard
0 to - 35	54	67
- 35 to - 70	20	65

Dekke av marine begroing 57 - 58° N

Cover of marine growth on Ula DP

	Cover of marine growth (%)
	1991						1992						1994
Depth (m)	Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth			Soft growth				Hard growth
	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean		Max	Min.
0 to - 40	57.1	100	20	26.7	100	20	75	95	50	37.5	70	40	70	100	20	27.5		40	10
- 40 to - 70	47.2	100	1	1	5	0	81.7	90	70	-	-	-	73.3	90	50	-		-	-

Cover of marine growth on Ula DP

(Highest mean value)

	Cover
Depth (m)	(%)
	Soft	Hard
0 to - 40	75	40
- 40 to - 70	82	1

Cover of marine growth on Ula QP

	Cover of marine growth (%)
	1991						1992						1994
Depth (m)	Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth
	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.
0 to - 40	55	100	10	50	100	0	85	100	70	28	40	20	60	100	30	30	40	20
- 40 to - 70	76	90	40	4	15	0	89	100	80	-	-	-	39	80	10	-	-	-

Cover of marine growth on Ula QP

(Highest mean value)

	Cover
Depth (m)	(%)
	Soft	Hard
0 to - 40	85	50
- 40 to - 70	89	4

Dekke av marin begroing 58 - 59° N

Cover of marine growth on 16/11 S

	Cover of marine growth (%)
	1986						1988
Depth (m)	Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth
	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.
0 to - 40	31	50	10	75	100	50	20	50	0	57	80	0
- 40 to - 68	42	-	-	2	-	-	84	84	50	10	30	5

	Cover of marine growth (%)
	1991
Depth (m)	Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth
	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.
0 to - 40	58	90	30	62	80	25	45	100	30	90	-	-
- 40 to - 68	13	20	10	90	80	40	83	90	60	40	50	30

Cover of marine growth on 16/11 S

(Highest mean value)

	Cover
Depth (m)	(%)
	Soft	Hard
0 to - 40	58	90
- 40 to - 68	83	62

Dekke av marin begroing 59 - 60° N

Cover of marine growth on Frigg DP2

	Cover of marine growth (%)
	1981						1982						1983
Depth (m)	Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth
	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min
0 to - 40	73	100	30	45	70	19	81	100	55	42	100	13	75	100	21	57	100	27
- 40 to - 97	74	90	55	79	100	19	76	100	25	92	100	59	76	100	40	94	100	83

	Cover of marine growth (%)
	1984						1985
Depth (m)	Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth
	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.
0 to - 40	30	60	2	50	100	20	81	100	55	25	55	0
- 40 to - 97	60	100	5	66	100	1	36	96	2	80	100	3

	Cover of marine growth (%)
	1986						1987
Depth (m)	Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth
	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.
0 to - 40	87	98	60	36	55	5	90	100	85	32	75	10
- 40 to - 97	55	100	15	80	100	10

Cover of marine growth on Frigg DP2

(Highest mean value)

	Cover
Depth (m)	(%)
	Soft	Hard
0 to - 40	90	57
- 40 to - 97	76	94

Cover of marine growth on Frigg QP

	Cover of marine growth (%)
	1981						1982						1983
Depth (m)	Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth
	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min
0 to - 40	90	98	85	22	25	20	94	100	72	51	74	30	99	100	86	19	48	2
- 40 to - 99	63	90	21	89	100	40	83	100	61	90	100	50	82	100	50	67	100	43

	Cover of marine growth (%)
	1984						1985
Depth (m)	Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth
	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.
0 to - 40	79	100	20	27	80	1	74	100	40	28	80	1
- 40 to - 99	64	100	12	26	56	10	73	95	60	61	100	3

	Cover of marine growth (%)
	1986						1987
Depth (m)	Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth
	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.
0 to - 40	83	100	53	38	100	2	84	99	60	30	50	11
- 40 to - 99	84	100	50	67	100	0	87	96	63	16	25	5

Cover of marine growth on Frigg QP

(Highest mean value)

	Cover
Depth (m)	(%)
	Soft	Hard
0 to - 40	99	51
- 40 to - 99	87	90

Cover of marine growth on Heimdal HMP1

	Cover of marine growth (%)
	1985						1986
Depth (m)	Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth
	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.
0 to - 40	46	97	5	10	30	0	84	95	72	60	100	27
- 40 to - 118	5	-	-	10	-	-	3	5	1	6	10	1

	Cover of marine growth (%)
	1987						1988
Depth (m)	Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth
	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.
0 to - 40	67	85	50	47	100	11	58	80	30	37	43	24
- 40 to - 118	64	71	50	6	6	5	75	91	63	10	22	2

Cover of marine growth on Heimdal HMP1

(Highest mean value)

	Cover
Depth (m)	(%)
	Soft	Hard
0 to - 40	84	60
- 40 to - 118	75	10

Dekke av marin begroing 60 - 61° N

Cover of marine growth on Oseberg B

	Cover of marine growth (%)
	1991						1992
Depth (m)	Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth
	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.
0 to - 40	32	80	5	2	-	-	25	40	10	4	5	2
- 40 to - 108	90	-	-	5	-	-	49	60	30	7	10	2

	Cover of marine growth (%)
	1993						1994
Depth (m)	Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth
	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.
0 to - 40	25	40	10	4	5	2	25	40	10	4	5	2
- 40 to - 108	40	60	10	7	10	2	44	70	10	7	10	2

Cover of marine growth on Oseberg B

(Highest mean value)

	Cover
Depth (m)	(%)
	Soft	Hard
0 to - 40	32	4
- 40 to - 108	90	7

Cover of marine growth on Oseberg C

	Cover of marine growth (%)
	1991						1992
Depth (m)	Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth
	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.
0 to - 40	60	100	30	9	15	2	34	60	20	47	70	30
- 40 to - 108	20	-	-	5	-	-	54	70	30	10	20	2

	Cover of marine growth (%)
	1993						1994
Depth (m)	Soft growth			Hard growth			Soft growth			Hard growth
	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.	Mean	Max	Min.
0 to - 40	50	-	-	58	100	0	50	40	60	58	100	0
- 40 to - 108	54	70	30	5	10	2	54	70	30	5	10	2

Cover of marine growth on Oseberg C

(Highest mean value)

	Cover
Depth (m)	(%)
	Soft	Hard
0 to - 40	60	58
- 40 to - 108	54	10

Vedlegg 4

MARINE BEGROINGSARTER I NORDSJØEN

Valhall Drilling Platform

	Year
Depth (m)	1986		1990		1992
	Soft growth	Hard growth	Soft growth	Hard growth	Soft growth	Hard growth
0 to - 3	Weeds		Soft corals Weeds	Mussels	Weeds Anemones	Mussels
- 3 to - 41	Weeds Soft corals		Hydroids Soft corals Weeds	Mussels	Anemones	Mussels
- 41 to - 66	Hydroids Anemones	Tubeworms	Anemones Hydroids		Anemones
- 66 to - 69	-	-	Hydroids Anemones	Tubeworms	-	-

Types of marine growth on Valhall DP (in general)

	Marine growth
Depth (m)	Soft growth	Hard growth
0 to - 3	Weeds Anemones	Mussels
- 3 to - 41	Anemones	Mussels
- 41 to - 66	Anemones Hydroids*
- 66 to - 69	Hydroids* Anemones*	Tubeworms*

*Inspection 1990

Valhall Quarter Platform

	Year
Depth (m)	1986		1990		1992
	Soft growth	Hard growth	Soft growth	Hard growth	Soft growth	Hard growth
0 to - 14	Weeds Soft corals Anemones		Soft corals Weeds	Mussels	Anemones Weeds	Mussels
- 14 to - 41	Weeds Soft corals		Soft corals Anemones Hydroids	Mussels	Anemones Hydroids Weeds	Mussels
- 41 to - 66	Anemones Hydroids	Tubeworms	Anemones Hydroids	Mussels	Anemones
- 66 to - 69	Hydroids		Hydroids Anemones	Tubeworms	Hydroids Anemones

Types of marine growth on Valhall QP (in general)

	Marine growth
Depth (m)	Soft growth	Hard growth
0 to - 3	Anemones Weeds	Mussels
- 3 to - 41	Anemones Hydroids	Mussels
- 41 to - 66	Anemones
- 66 to - 69	Hydroids Anemones