Sammendrag av skjøter og andre dokumenter om Eiganes, Hetland, Eikanes, Bispeladegård (Lagård) og Forstedene (Pedersgjerdet, Konventgrunnen, Pedersdalen mm) i Stavanger før ca. år 1800

(Summaries of documents concerning Eiganes, Hetland, Eikanes, Bispeladegård (Lagård) and Forstedene in Stavanger prior to the 19th century)

Arne Kvitrud, Sondre Nordheimsgate 9, 4021 Stavanger.

Versjon 16.2.2014. Under utarbeidelse! Ikke korrekturlest! (Draft document)

Sett: Pantebok 3a (1741ff) side 1-63 +. Samlinger tom 1659

Retur

Listen har ikke med dokumenter om hospitalet. Hospitalet er dekket i en egen fil.

Listen nedenfor er i hovedsak sammendrag fra:

Bing Just: Stavangers brevkiste, Historisk Tidsskrift, bind 29, rekke 5 bind 8, 1930-1933.

Brandrud Andreas: Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630, utgivet for Det norske historiske kildeskriftfond, Kristiania, 1901, - se http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=stavdomkap

Bærheim Anders, privatarkiv 1, Statsarkivet i Stavanger,

Anders Bærheim: En markegangsforretning mellom Bispelagård og Hetland prestegård 1686 på gården Eikanes : med orientering i terrenget og om storgårdens deling i to gårdsparter og Bispelagård, Stavanger Museums årbok, 1958.

Bærheim Anders: Eksteriører fra Garman & Worses by, Ætt og heim, 1959

Elgvin Johannes: privatarkiv 149, Stavanger Byarkiv (forkortet med SBA).

Elgvin Johannes: En by i kamp, Stavanger bys historie, 1536-1814, Stavanger, 1956.

Erichsen A E: En retsag fra 1618 som bidrag til Stavanger Kongsgaards historie, Stavanger, 1896.

Erichsen A E: Samlinger til Stavangers historie, bind I og II, Stavanger, 1903 og 1906,

Erichsen A E: Samlinger, Privatarkiv 110 (PA 110), Stavanger Byarkiv,

Gundersen Erik: Stavanger rettsprotokoller 1617-1722 i utdrag etter A E Erichsens og Axel Kiellands manuskripter, Samlinger til Stavangers historie, tredje bind, Dreyer forlag, Stavanger, 1953,

”H A” (Harald Aurenes?): Personregister til Stavanger pantebøker nr 1-III 1682-1713, Statsarkivet i Stavanger, 1960,

Hodne Kåre Oddleif: Grågås, Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca 1620, Kristiansand, 1986.

Kielland Axel C., privatarkiv, Stavanger Byarkiv (SBA),

Kielland Axel C.: Familien Kielland, 1897,

Kildeskriftavdelingen ved Riksarkivet i Oslo (forkortet med KA)

Norsk Riksregistranter (forkortet med NRR) - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=riksreg4 (for bind 4 – for andre bind endre det siste tallet i adressen!)

Norske Herredagsdombøker (Forkortet med NHD)

Næss Hans E: Samlinger til Stavangers historie, bind IV, Stavanger, 1971,

Hans Eyvind Næss: Bispeladegård, Stavangeren nr 1, 2011,

Rørdam Holger Fr: Et Bidrag til Stavangers Stifts Kirkehistorie i det 16de Aarhundrede, Kirkehistoriske samlinger, bind 4IV, København, 1895-97.

Sevald Simonsen: Hetlandsmarken historie, Ætt og heim, 1972.

Sevald Simonsen: Hetlandsmarken historie, Ætt og heim, 1973.

Sevald Simonsen: Hetlandsmarkens historie. Stavanger Aftenblad, 17.2.1973.

Statsarkivet i Stavanger (SAS): Panteregister AC2,

Statsarkivet i Stavanger: Pantebøker for Jæren og Dalene (forkortet PBJ).

SAS (kopi), En klar Jordbog paa det geistlige gods oc aarlige indkomst i som Kanikkene, sokneprestene oc Kierken følger oc opbærer udj Staffuangers Stigt. Den er fra ca 1587-1598, Danske kanselli, skapsaker 9, pakke 133^I, Litra F. Forkortet Jordebog1590.

Sammendragene er gjort etter beste skjønn. Som med all håndskrift har hver person sine særegenheter! Originalene vil normalt inneholde mer informasjon enn det som er i sammendragene nedenfor, og når det er nødvendig bør en sjekke originalene.

? eller … er mine tegn når jeg ikke forstår hva som er skrevet.

Når jeg for eksempel har jeg skrevet: ”side 47b(-48b)” betyr det at jeg har fotografert av en del sider i pantebøkene, de sidetallene som er satt i parentes er sider jeg ikke har kopiert, og hvor teksten fortsetter på neste side.

Navnene er til en viss grad normalisert.

Kildene er oppgitt i parentes like etter datoen. Noen steder har kilden opplysninger uten dato. For eksempel betyr da ”1686” at opplysningen står mellom to opplysninger fra 1686, og da trolig er fra 1686.

***

I 1563 (NLR III side 3 - http://www.nb.no/nbsok/nb/1429d82d0ce256f71bde8a4a4dee452e?index=0#11) skattet Hans på ”Egeness” tre ort.

I 1567 (NLR IV side 168 - http://www.nb.no/nbsok/nb/83b87330b3cd228ca0d7a636ef81c3f7?index=2#177) eide stigtet (det gamle bispegodset) 1,5 pund korn i ”Egenes”.

10.9.1568 (NRR 1, side 606 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=304&innhaldid=2&storleik=150) fikk lagmannen Kristoffer Grønn: Hetland prebende fri for avgift så lange han var lagmann.

I 1571 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, benificeret gods, 2) ble det fortalt at Lagård hadde tilhørt biskopen i Jon Guttormsens tid (fra 1541 til 1557).

13.5.1574 (NRR 2, side 113-114 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=57&innhaldid=2&storleik=) fikk superintendenten lagt Ladegård til embetet. Det hadde også vært slik i Jon Guttormsons tid.

27.6.1574 (Rørdam, 1895-97, side 220) skrev superintendent Jørgen Erikson at de residerende kanniker, kirkens og skolens tjenere klaget over at kanniken Jon Guttormson hadde gjort dem stor urett med noe av deres gods. Han hadde avhendet noe og noe beholdt han som om det var hans egen odel. Han bruker alene noen åkrer og enger ved byen, samt noen grunner i byen – som alle kirketjenerne og skoletjener hadde part i.

6.7.1577 (NRR 2, side 224 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=113&innhaldid=2&storleik=150) fikk skolemester Hans Pederson og en ikke navngitt hører ”Egenes” og Kielland prebender.

9.3.1578 (NRR 2, side 266 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=134&innhaldid=2&storleik=150) hadde skolemester Hans Pederson etter lagmann Kristoffer Nilsson Grønn et prebende kalt ”Ekenes” eller Hetland prebende, Lagmannen var nå blitt lagmann i Steigen, og nektet å gi fra seg prebendet. Skolemesteren fikk retten.

3.6.1579 (NRR 2, side 342 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=172&innhaldid=2&storleik=150) var Hans Pederson død. Han hadde hatt ”Eikanes” prebende. Det legges nå til soknepresten i Stavanger, som da var Jørgen Svendson.

20.7.1579 (NRR 2 side 347 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=174&innhaldid=2&storleik=150) hadde Østen Jensson festet en ødegård utenfor Stavanger av Henrik Brokkenhus. Han hadde bekostet og forbedret den. Han fikk nå kongens brev på å leie gården.

9.6.1580 (NRR 2, side 385 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=193&innhaldid=2&storleik=150) fikk Østen Jonson kongens brev på å beholde ”Egenes” gård som han har oppbygd og forbedret, mot å betale landskyld. Festet av Henrik Brokkenhus. Gir landskyld til lensmannen i Stavanger.

Ca. 1587-1598 (NRA, Bispearkivet, ca 1590 og Jordebog1590) hadde soknepresten Egenes prebende, med blant annet (tiende?) Fra Egenes i Mariakirkesoknet to pund korn og to pund korn i Hetland i Mariakirkesoknet. Og Stokke i Vår Frues sokn 3 pund korn.

16.4.1591 (Bing, 1930-1933, side 525) Stavangers tagemark strekker seg en mil omkring byen. Etter et brev utstedt av 24 menn.

I 1602 (Bakkevik, side 14) betalte Guttorm Hetland 3 spann korn i tiende i Vår Frues sokn.

I 1602 (Bakkevik, side 14) betalte Jon Østenson tre spann korn i tiende av ”Eggenis” i Vår Frues sokn. I 1603 (Bakkevik, side 36) skattet Jon på ”Egenes” i Jåtten skipreide. Jon Østenson betalte førstebøgsel for Eiganes i 1605 (Kielland pakke 3).

8.8.1607 (NRR 4, side 224 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg4&sideid=113&innhaldid=2&storleik=200 og Bing, 1930-1933, side 522) ga kong Kristin IV mens han var i Stavanger, en mark kalt ”Egisnes” (NRR) eller ”Eggeness” (Bing) til Stavanger by.

15.8.1608 (Brandrud, 1901, side 180) ble det gjort avtaler om Pedersgjerdet. Pastor Jens Jørgenson og skolemester Mattis Henriksen skulle ha halvparten hver av en åker i Pedersgjerdet. Videre skal biskoppen, soknepresten, medhjelperen og skolemesteren ha fjerdeparten hver av enga i Pedersgjerdet. 15.8.1608 (Brandrud, 1901, side 180) byttet pastor Jens Jørgenson og skolemester Mattis Henriksen retter. De fikk hver halvparten av grunnleien av en plass Kristoffers enke nå har (leie 4 mark), og halvparten av en åker i Pedersgjerdet. Kristen Daffinsen skal ha grunnleien av den åkeren som Bernt smed har bygd på.

Omkring 1620 (Hodne, 1986, folio 46f) disponerte sognepresten Stokka og ”Ekenes” prebender med blant annet Hetlands grunner ved ”Nødstedt” 6 riksmark. Videre sammen med skolemesteren halvparten en åker i Pedersgjerdet som ga 2 slette mark. Videre fjerdeparten av Pedersgjerdets eng, som ga 0,5 slette daler. Videre fjerdeparten av Kannikgjerdet som ga 0,5 riksdaler.

Omkring 1620 (Hodne, 1986, folio 69 og 81) fikk skolemesteren og medtjeneren hver grunnleie av fjerdeparten av Kannikgjerdet 0,5 riksdaler og fjerdeparten av Pedersgjerdet på en halv slett mark. Skolemesteren hadde også et stykke mark i samme gjerde som kaldes ”Campen” på 8 skilling.

Omkring 1620 Eiganes prebende (Hodne, 1986, side 51) to pund i Eiganes (??).

I en bok fra 1625 (Gundersen, 1953, side 397 og 399 + Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) var det skrevet at Peder på Bjerget ved Skolebekken plass vært målt og vurdert i lengde øst og vest ut med Pedersgjerdet 37 norske alen, i bredde i øst 11 norske alen og i bredde i vest utenfor huset 14,5 alen. I sør 39 norske alen henimot Steilene.

6.4.1635 (Brandrud, 1901, side 498–499) fikk Steffen skomaker grunnbrev på en grunn ved Skolebekken. Den støtte opp til Hetland – sokneprestens avlsgård ved Pedersgjerdet. Den var 5 + 24 norsk alen i bredde, ved den østre kant 24,75 norske alen. I bredde til den vestre kant 10,5 norske alen.

10.6.1637 (SBA, Kielland, pakke 2) Povel Svendsen stevnet fordi han ikke ville hjelpe til med arbeid på broen ved Skolebekken.

14.3.1638 (Erichsen, 1903, side 216) stevnet Elias Jakopsen (Agricola) på egne og medsøskens vegne Sissel enke etter Torn Sørensen for en grunn som Ole på Kleven hadde pantet til Elias avdøde far – presten Jakop på Jåsund 3.3.1626. Ole hadde rømt byen for en god tid siden. Anføres å ha hørt til byens ”Tagemark” (= Bymark). Ingen opplysninger om betalt grunnleie. 26.4.1638 (Kiellands samlinger pakke 2 og Erichsen 1903, side 217) er saken oppe igjen om ”Kogjerdet”. Ole Tarildsen rømte for sin forseelse for om lag 12 år siden. Ingen grunnleie var betalt til byen siden, og grunnen var forbrutt til grunneier.

21.12.1639 (SBA, Kiellands samlinger pakke 2, legg 3, side 109) ble det forbudt å spa torv i byens tagemark til brensel. Gjentatt 21.12.1640 og i vedtekter av 1644 (SBA, Kiellands samlinger pakke 1, side 55).

31.7.1685 (Kielland, pakke 4c) skrifte etter Knut Klaussen. Enke Anne Knutsdatter og barna Karl, Karen, Anne, Maren, Frøken og Ellen. Eiendeler i flere gårder i Rogaland. Sjøhus og naust i Sandviken.

I 1651-52 bodde (Kielland, pakke 3) Knut ”ved Nøstet”. Han var forarmet. Dito 1653. Dito 1655.

23.12.1685 kjøpte amtmann Daniel Knoff gården Lagård (Bærheim, 1958 og Næss, 2011).

14.4.1688 (Næss, 2011, side 31 med henvisning til Elgvin, 1956, side 470) kjøpte Jørgen Thomasen Bispeladegård ved kongeskjøte.

13.8.1691 (Kielland, pakke 4c) skifte etter overtolltjener Johan Pettersen Friis. Gift første med Suanke Botesdatter med barna Botte Johanne Friis, Henning, Annike gift med Jakop Thomassen Wegner. Så gift med Maren Jørgensdatter og barn Jørgen Johansen Friis. … Et naust på Hetlandsmarken 10 riksdaler med mer.

10.10.1691 (HA med referanse til pantebok II side 56 og Erichsen, 1906, side 463) skjøtet lensmann i Høle Jakop Thomassen Weigner et naust uten grunn i Hetlandsmarken til Mogens Sivertsen. Det var arvet etter hans avdøde svigerfar Johan Pettersen Friis. Undertegnet av Jakop Thomassen Weigner hustru Annike Johansdatter.

16.5.1696 (HA med referanse til pantebok III side 16) skjøtet Guri Kristensdatter til Peder Sørensen og Valentin Wegner hus, grunn og hage. Det er det aller ytterste av byen utenfor Skolebekken ved Breiavatnet, nest utenfor de hus Jakop Sivertsen nå bor i. Ved steinbroa og veien som strekker seg ut til Ladegården.

2.4.1697 (SAS, Pantebok IIa, side 17) skjøtet Anders Lauritsen en jordeplass mellom Hetland og Ladegården her i byen som kalles Bergeland, til Godske Godsen, etter den fullmakt selger har fått fra Holland gitt av Jørgen Pedersens sønnedatter Else Antonidatter, som hadde arvet det etter sin farfar. Vitner Wibolt Jæger og Peder Pettersen.

26.4.1697 (HA med referanse til pantebok III side 17) skjøtet Anders Sandersen til Godske Sørensen Godsen en jordeplass mellom Hetland og Ladegård som kalles Bergeland.

25.4.1701 (HA, 1960, med referanse til Pantebok III 89b) pantsatte Godske Sørensen Godsen til Mikkel Norman sitt iboende hus, en ny våning til gaten, samt tilhørende grunn og hage samt en liten avlsgård kalt Bergeland.

8.5.1709 (SAS, Pantebok for Stavanger 1695-1713, side 156b-157 og Gundersen, 1953, side 253) ble det vist til kong Kristians skjøte av 8.8.1607 som ga en mønstreplass for byen som ”Eggenes”. Magistraten har bortleid adskillige grunner her grunnen som er bebygd våningshus og sjøhus, og til åker å så med korn mot en liten årlig grunnleie. Overrådmann Kort Høyer skjøtet til Lauritz Smith et stykke myr og steinet utmark av Eiganes grunn liggende her i byens distrikt nest ved en hage på Stranden som kalles Prestehagen. Den er 229 alen fra nord til sørøst, og 68 alen bred omtrent midt på ned til Rasmus Rasmussens hus. 36 alen bred der den smaler seg i nord og vest. T… alen inntil Almannveien. Alt i danske alen. Lauritz Smith tillates å sette opp fehus utenfor hans gjerde i vest. 16 eller 20 kyr kan ligge der om natten. Årlig grunnleie.

4.12.1709 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3, side 128b) skattet Elling «ved Nøsted», Aader ved Nøsted», Abraham ved «Nøsted» og Tørris Bergeland.

I 1711 (Sevaldsen, 1972, side 52) ble det fortalt at i Hetlandsmarken bodde en del fattige husfolk i røykhytter, og som betaler grunnleie og arbeidet på Hetlandsgården. Presten bodde ikke på Hetland, men brukte den som avlsgård.

I 1715 (Vigerust, Krigsstyr) skattet Elling ved Nøstret. Dito 1717 (Vigerust, Krigsstyr).

5.9.1716 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3) kjøpte Kristian Koth plassen Bergeland og fikk skjøte 28.1.1717. Årlig grunnleie 2 ort 9 skilling til lektoren i Kristiansand.

26.1.1717 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) ble avdøde Mogens Sivertsens påboende og tilliggende grunn nedenfor og hosliggende hageplass og en sjøgrunn beliggende mellom Torn Halvorsens og avdøde Ole Olsens sjøgrunn utlagt til hans myndling Petter Prael. Sjøgrunnen ble solgt ved offentlig auksjon 25.6.1717 for 26 riksdaler 12 skilling. 25.6.1717 (Gundersen, 1953, side 402) på skiftet etter Mogens Sivertsen 26.1.1717 ble det til sikkerhet for hans myndling Petter Prahl av hans morfars arv utlagt hans påboende grunn for 60 riksdaler, en sjøgrunn mellom Thomas Halvorsen og avdøde Ole Olsens sjøgrunn og et naust på Hetlands grunn. Nå solgt sjøgrunnen for 36 riksdaler og naustet for 7 riksdaler.

I 1718 skattet (Vigerust, Krigsstyr) Elling Torkildsen ved Nøstret og Tørris Jonsen Bergeland. Dito 1719 (Vigerust, Transportskatten) og (Vigerust, Krigsstyr).

21.8.1719 (Gundersen, 1953, side 399) dom om Bergeland ovenfor Skolebekken. Den hadde vært i bruk i avdøde Jørgen Pedersens tid, i hans enke og tidligere byfogd Godske Godsens tid. Sist kjøpt av Kristian Koth etter byfogd Godske Godsen på offentlig auksjon 5.9.1716. Årlig grunnleie til lektoratet på 2 ort 9 skilling.

1719 (Axel C. Kiellands avskrifter i ”Samlinger”, pakke 2, legg 3, håndskrift i Stavanger bibliotek) Capittels Grunder hvoraf de Geistlige Grundleie oppebærer. Tørres Bergeland til Hr Hartvig 0.0.4. Christian Koth af hans paaboende til Hr Hartvig 0.1.16 og af en Grund ligeledes betales til Lector af Bergeland 0.2.9.

24.7.1719 (SBA, PA 110 Erichsen, bok 19, side 233f) framkom Kr. Koth mot sokneprest Hr O Schelderup om hans tilkjøpte plass Bergeland om skifte mellom Bergeland og sokneprestens benifiserte jord. Prestens medhjelper Isak Isaksen møtte på Schelderups vegne og framviste en bok med tekst fra 1625. Se over.Kr Koth påsto at boka var uautorisert og måtte bli i retten til nærmere ettersyn. Grunnleien heves av Lars Smith. Isak Isaksen viste til at Peder på Bergets plass ved Skolebekken nå ble kalt Bergeland.

28.9.1719 (SBA, PA 110 Erichsen, bok 19, side 234) samme sak om Bergeland på åstedet. Karen Karstensdatter 63 år, vitnet at hun hadde tjent hos Jørgen Pedersen for 34 år siden i ni år. Pedersgjerdet som nå kalles Bergelands strekning fra samme hus besto på Berget fra dets østre nov til en stor stein, så kun bekjenne nest ved at ha vært et led mellom samme og nevnte store stein like langs gjerdet opad sørøst til øst til en annen stor stein derfra i SSV langs Parken (Sic!) til en liten grunnstein, hvor et lite piletre står. Derfra igjen hvor et steinlag har vært lagt, som enn en. Noe grunnsteinene bevises til en undaktig grund. Lars Smith p. lektor i Kristiansand hans v. formod., at den ham benifiserte grunnleie 2 ort og 9 skilling av Bergeland av ingen lede diskuteres, helst som ved deling mellom de herrer capituleres denne grund m.fl. til lektors femtepart eft. lodtagelse er anvist. 1.8.1719 dom: som vitnet forklarte at den plassen overfor Skolebekken vi kaller Bergeland har vært i bruk over 34 år, skal lengde og bredde som deres bekjent utviser, og da det ikke bevises at soknepresten oppebærer der nogen rett el. riktighet, og da Bergeland har gått i arv og eie i mer enn manns minne, og nu siden kjøpt av Kr. Koth nye Bergelands åker med hus og lade, men betale lektoratet årlig grunnleie 2 ort og 9 skilling. Soknepresten måtte betale sakens omkostninger.

3.1.1723 (SAS, Pantebok for Stavanger 1716-1731, side 97b-98 og Næss, 1971, side 205-206) skjøtet Kristian Koht til Tarald Svendsen en jordplass eller kornhage utenfor Stavanger by ved Skolebekken med påstående våningshus, som kalles Bergland. Er fra husets østre nov i lengde Jandet? og ad sørøst til en stor grunn stein, derfra i sør sørvest langs en park til en liten grunn med et juletre (piletre?), derfra igjen hvor det har vært et steinlag. Med noen grunnsteiner til en flat stein og hjørnestein nord ved Hesten etter nord nordvest ved gjerdet var lagt med store steiner langs med siden som løpet vest ved åkeren til Maren Nilsdatters hus. Derfra går gjerdet vest til Nils Seffensens åker. Derfra nord nordøst oppad til mellom veien og Bergelands åker fra samme åker strekker seg Bergelands nordre hjørne i øst sørøst. Hvis plass med hage og strekker seg som anført. Grunnleie.

I 1723 (Næss, 2011, side 32 med henvisning til Matrikkel for Jæren og Dalene 1723, Statsarkivet i Stavanger) står Herman Høyer og Ericia Maria Pedersdatter Leganger, svigersønn og svigerdatter av Jørgen Thommesen, oppført som eiere av Bispeladegård.

2.3.1724 (SAS, Pantebok Jæren (PBJ), I, side 11b-12 og Sevaldsen, 1973, side 64ff) soknepresten i Stavanger Klaus Nilsen Winter leide ut Hetland gård rett utenfor Stavanger by til sersjant Hans Rasmussen Vatne med fire pund korn i landskyld med åker, eng og torveskur. Arbeidplikt med to dager for husmennene på prestegården, men unntatt Spilderhaug, der den gamle mannen Rasmus Larsen skal slippe i sin levetid. Presten beholder grunnleien selv grunnleien fra husmannsplassene og fisket i Hillevåg. Plikt til å holde noen dyr for presten. Presten skal ha 20 spesidaler årlig, mens presten svarer skattene. Ikke skjære mer torv enn til eget bruk. Tinglyst 11.12.1724.

I 1724 (Ætt og heim, 1973, side 67 og Næss, 2011, side 31) eide Thomas Jørgensen og Herman Høyer gården Lagård.

25.4.1724 (Sevaldsen, 1972, side 52 og Sevaldsen, 1973, side 61ff) var det beiktigelse på Hetland ved skifte av sokneprest. Det noen få hus, skur til tjenerne, en lade og fehus på Hetland. Til tjenernes hus var det et tilliggende kjøkken av bord uten loft og en kornbod av tømmer, alt under ett tak. Winter mente det måtte være gården tilhørende, mens enken Elisabet Godzen mente det var satt opp og bekostet av hennes mann, og hun aktet å flytte det. De startet ved Nøstet hos Isak Baker, hvor det lå to store steiner inntil et steingjerde i åkeren. Den vestre siden til Hospitalet og den østre prestegården Hetland. Alle husene ga grunnleie til presten. De fulgte strekningen oop i SSV til Steingjerdet ved Ole Olsens grunn. Der etter fulgte de en vei til en stor stein ved Ståles hus på Hospitalets grunner. Så fulgte en veien oppover ved skillet mellom Hospitalets eiendom og Hetland inntil Pedersgjerdet. Der var fortsatt Hospitalets eiendom i vest og Prestegården i øst. Videre går veien strekningen ved Pedersgjerdet i «S.O.T.O.» ved berget, der Hospitalets grunn ender ved gjerdet. Derfra går prestegårdens eiendom ned til en stor stein mellom Bergeland og Kalvehagen, igjen derfra går den over åkeren og fiskeparkene på den vestre side eller nedre side nærmest byen ved en stein i kanten av den midterste parken, hvor en (stump?) av et piletre står. Deretter videre ved parkene over åkeren til en grøft ved enden av parkene, inntil en grønn haug. Deretter over åkeren til en annen grønn haug, der to stener ble satt opp. Videre går strekningen over åkeren i en halvsirkel til et hus mot kanten av skiftet, mellom kommunsgodset og Prestegården, med kommunsgodset i vest og prestgårdens marker i øst, hvor et gjerde nedenfor huset skiller nevnte Kommunsgods og prestegårdens grunn inntil det store berget, der Kommunsgodset ender. Herfra grenser Prestegården til Ladegårds marker, slik at Prestegårdens jord er på den østre side på toppen og ytterst på berget til et steingjerde ved den østre hjørne av gjerdet. Derfra igjen til en stein kalt Padden, i linje S.O. og «S.O.T.S.» der steinen Padden ligger overfor. En vei O.S.O fra Lagårds hus er ytterst på berget. Derfra vises strekningen atter S.S.O. og S.T.O ned til bergets ytterst til Stranden i rett linje. Her er tre store steiner av ulik form og størrelse. Her ble det også satt opp en stein, mellom de to andre steinene. Ellers grenset Prestegården til sjøen. En plass kalt Kalvehagen var leid til Tormod Bergeland. Videre var det to holmer Marøyene kalt. Winter mente at kakkelovnen i tjenerstuen hørte til gården, selv om den var nesten ubrukelig.

19.4.1725 (Kiellands samlinger pakke 4b) fikk Herman Høyer etter sin svigerfar 11/16 part eller 24 ¾ spann i Ladegård. 5/16 eller 11 ¼ spann i Ladegård tilhørte Thomas Jørgensens barn. 31.11.1722 sa Herman Høyer opp felleseiet til utskifting. På skiftet etter Jørgen Thomassen utlagt til alle hans barn. Jørgen Thomassen hadde ikke bodd på Ladegård, men bodde i Stavanger til sin dødsdag.

I 1737 (Vigerust, Viborgskatten, 1727) skatter Elling i Hetlandsmarken og Tollef ved Verket,

16.7.1731 (SAS, Pantebok for Stavanger 1716-1731, side 189b-190) skjøtet Ole Jakopsen Smith til sin svoger Jens Abrahamsen Ploug og selgers datter Anne Katrine Olsdatter Smith et tilhørende sjøhus med grunn i Sandviken, med Lauritz Smiths sjøhus i sør. Grunnleie av sjøhusgrunnen i Sandviken 16 skilling.

24.8.1735 (SAS, Pantebok for Stavanger 1732-1747, side 53-53b og Kielland, pakke 2-3) skjøtet Jens Ploug til Paulus von der Lippe i Bergen sjøhus i Sandviken sør for Lauritz Smiths sjøhus. 160 riksdaler. Lyder Schultz i Bergen eide før. Leieinntekt 4 riksdaler i året. Årlig grunnleie 16 skilling til byfogd Ringholm.

2.9.1735 (Formannskapets forhandlinger, 1865, side 195ff) ble det i handelsprivilegiene for Stavanger skilt mellom byen og Egenes mark. Det var heller ikke tillatt for fremmede å ha sine dyr i byens mark, kalt Egenes.

24.4.1737 (SAS, Pantebok for Stavanger 1732-1747, side 77-77b) ”i den hellige trefoldighets navn” inngikk amtmannen Henning Frimann og Nikolay Berven en avtale om et båtnaust i Sandviken. Det var mellom toller Ebbels naust og Lauritz Westlyes sjøhus. Frimann skal beholde det som en fri eiendom.

3.6.1737 (Kielland, pakke 4b, XII) ble det tinglyst en kontrakt mellom Frimann og Nikolay Berven av 8.8 om et båtstø i Sandviken mellom toller Ebbels naust og Laurs Westlyes sjøhus.

I 1737 (Næss, 2011, side 35 med henvisning til Pantebok for Jæren og Dalane sorenskriveri 1727-1740, fol. 350b-351a, Statsarkivet i Stavanger.) solgte Jørgen Thommesen d.y. Bispeladegård til søsteren Karen Lind Thomesdatter og moren Ericia Maria Pedersdatter Leganger.

I 1737 (Kielland, pakke 2 nummer 3, side 44) hadde toller Ebel et naust i Sandviken ved siden av Nikolay Bervens naust, ved siden av Mette?? Lars Westlyes sjøhus.

13.4.1739 (Kielland, pakke 2-3, side 43) hadde Sr Laurs Smiths sjøhus i Sandviken.

27.9.1740 (tinglyst 7.3.1741) (SAS, Pantebok Jæren, IIIa, side 1b-2 - http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?urnread_imagesize=gigant&info=topp&hode=ja&show=3&uid=17871&js=j) Maren Lind Thomasdatter og hennes mor madam Erika Maria Leganger selger, skjøter og avhender Ladegården til Peder Valentinsen. Landskyld 1 pund og 0,5 spann korn. Under gården ligger plassen Hillevåg. Hjemmel fra broren Jørgen Thomassen av 24.5.1737. Salgssum 700 riksdaler. Kvern.

21.7.1742 (SAS, Pantebok for Stavanger 1732-1747, side 205) ga Rasmus Arnesen obligasjon til Peder Valentinsen for 30 riksdaler. 5 % rente. Pant i hans iboende hus ved Bagerbryggen på presten Hr magister Winters grunn med en stue med et kammer.

22.6.1744 (Kielland, pakke 2-3) var plassen Bergeland tett utenfor byen. Den besto av noen åkerflekker uten eng. Skattet årlig til kongen… korn. Bebos av Guri.

2.12.1745 (SAS, Pantebok for Stavanger 1747-1760, side 88b-89b og Kielland, pakke 2-3) auksjonsskjøte til Hans Hjort. Det er fra Susanne enke etter Lund med hennes svoger og lovverge Jakop Sadolin. 1: våningshuset på Grimsageren med en berggrunn nedenfor. Årlig grunnleie 11 riksort. 2: sør for Grimsageren fra Wegners grunn hvor det gis 1 ort. 3: Den i vest liggende grunn kalt Erik Trulsens grunn gir 16 skilling i grunnleie. 4: En grunn med innhegning kalt Piihegrunnen med årlig grunnleie 8 skilling. 5: den såkalt Jon kippers grunn med grunnleie 11 skilling. 6: innhegning ved steingjerdet kalt Lundsberget med grunnleie 1 ort. Det er opp for husene på bergkanten i vest og mot innhegningen til de andre grunner kalt Erik Trulsen og Pii..egrunnen. 324 riksdaler. Byfogden reserverte byen den ”innbefallelse” eller den såkalte Lunds Bjerg så vidt derav hører inn under Eiganes mark.

5.1.1746 (Kielland, pakke 2-3, side 38) var Rasmus Arnesens oppbygde hus på Hetlandsgården ved den såkalte Bagerbryggen.

I 1746 (Kielland, pakke 2-3, side 38) var Paulus von der Lippes nyoppbygde naust og pakkhus i Sandviken samt et do (dito?) kjøpt av avdøde Jens Ploug.

26.3.1748 (Sevaldsen, 1973, side 66ff) overlot Kalus Winter prestegården Hetland til Gunder Eriksen Berrje. Landskyld 4 løper smør. Årlig avgift til presten 12 riksdaler 2 ort. Bonden skal holde en del dyr for presten, inkludert de presten har på Pedersgjerdet. Om han tar inn fremmede dyr til beite skal han bøte til Hospitalet. Husmennene har to dagers arbeidsplikt i året. Spilderhauger unntatt, som svarer alt til presten. Presten eide selv et nybygd torvhus ved bredden av Spillerhaugmyren nedenfor Storhaug, et lite kammer med steinmurt kjeller under. En smie (smedhuset) med smie og belg. I smia står en murt «Kiølle». Det tredje huset var Sommers hevdhus ned mot Spildehaug.

28.12.1753 (SAS, Pantebok for Stavanger 1747-1760, side 148b-149 og Kielland, pakke 2-3) skjøte fra madam Elisabet Seehusen enke etter Paulus von der Lippe til Sr Mikael Smith på to sjøhus i Sandviken. Det ene er kjøpt av avdøde Jens Ploug ved skjøte av 24.8.1735. Det andre er kjøpt etter bevilling av 15.5.1741. Nyoppbygd med forhen sjøhus på den ene og Anders Smiths sjøhus på den andre side. 295 riksdaler. Grunnkjennelse til byfogden 16 skilling av det ene og 24 skilling av det andre.

19.11.1760 (Sevaldsen, 1973, side 71) festebrev fra presten Hans Kamstrup til Elias Larsen Byberg på Ramsvik. Det er en vannkilde på tomta. Får ikke selge torv. Årlig avgift to ort seksten skilling. Arbeidsplikt tre dager på Prestegården.

6.1.1765 (K2-3, side 85) skjøtet borger og handelsmann Anders Smith til det Norske Glasscompagnie et sjøhus på byens grunn i Sandviken for 300 riksdaler.

22.2.1767 (Kielland, pakke 2-3, side 118) pantsatte Sverre Mogensen Ongn sjøhus i Sandviken og naust mellom Anders i Vigens sjøhus for 60 riksdaler.

27.6.1770 (SBA, PA Axel Kielland, Pakke 2, legg 3. Bemerkninger fra Generalveimesteren Søndenfjelds, oberstløytnant Georg Krogh av 27.6.1770.) hadde borgerne i Stavanger plikt på å vedlikeholde veien fra broa til Stenkorset.

20.7.1771 (Formannskapets forhandlinger, 1865, side 195ff) ble det tillatt å bebygge Eiganes.

14.3.1773 (Kielland, pakke 2-3) ble en Lauritz Smith tilhørende bordbrygge med grunn i Sandviken etter hans forlangende oppropt til auksjon.

19.9.1777 (Kielland, pakke 2-3) skjøtet Jakop Kielland, Gabriel Kielland, Børge Rosenkilde, Ole Smith Ploug og Laurits Ankermann Smith til repslager Gjert Gjetsen på Reperbanen i Sandviken med hus, herberge og inventar for 65 riksdaler.

31.8. 1780 (Sevaldsen, 1973, side 71) ga soknprest Arentz festebrev til Ole Torstensen på plassen Ramsvik.

20.4.1782 (Kielland, pakke 2-3) skjøtet Lars Holm til Jens Knutsen Grønnestad et naust i Sandviken. 1.12.1782 (Kielland, pakke 2-3) skjøtet Lars Holm til Jens Knutsen Grønnestad på et naust i Sandviken for 23 riksdaler.

I 1785, 1787 og 1789 (Næss, 2011, side 41) solgte Peder Walentin Valentinsen og medarvingene hans, bl.a. svogeren Børge Rosenkilde, ved en rekke avtaler alle rettigheter til Bispeladegård til Peder Klow.

12.4.1787 (Kielland, pakke 2-3, side 91) Giert Giertsen skjøte på reperbanen i Sandviken med underliggende plass, hus og alle tilhørende for 440 riksdaler. (da Gjertsen i disse dager var under rettsforfølgning for gjeld vil det formodentligvis sige at han har solgt reperbanen). Kornelius Middelton pantsatte Reperbanen til kirken for 300 riksdaler 28.4.1787.

I 1788 (Sevaldsen, 1973, side 71) fikk Ole Torstensen på plassen Ramsvik utvidet sitt festebrev med en myr.

10.11.1791 (Kiellands samlinger, pakke 2-3, side 93) auksjonsskjøte til Kornelius Middeltun på Lorentz Ankermann Smiths sjøhus i Sandviken mellom G S Kiellands tilkjøpte naust i sør og Helmik Gabrielsens sjøhus i nord for 90 riksdaler.

22.3.1792 (Kiellands samlinger, pakke 2-3) auksjonsskjøte til Gabr S Kielland på Laurs A Smiths tidligere tilhørende eiendommer: Valberg Sjøhuset for 350 riksdaler, Butlerhuset med brygge for 159 riksdaler, kranbryggen med tilbehør 350 riksdaler og ”Nøstet” i Sandviken for 151 riksdaler.

1.4.1793 (Sevaldsen, 1973, side 74f) søkte H. H. Tybring til kongen om å ansette en husmann på plassen Storhaug.

31.10.1793 (Kiellands samlinger, pakke 2-3) ble hus nummer 478 i Sandviken med en inngjerdet engløkke tilhørende Kornelius Middeltun taksert til 500 riksdaler.

29.11.1793 (Kiellands samlinger, pakke 2-3) skjøtet kjøpmann Kornelius Middeltun til borger og repslager Erik Tollersen Berge på Reperbanen i Sandviken her i byen med tjærehus, inventar og redskaper for 599 riksdaler.

25.6.1794 (Sevaldsen, 1973, side 76) fester sokneprest Gjellebø Sven Olsen Grøden plassen Storhaug. 122 favner i lengde og 120 favner i bredde.

28.7.1794 (Kiellands samlinger, pakke 2-3, side 81) skjøtet repslager Erik Tollefsen Berlo til sønnen Fredrik Eriksen Berge på Reperbanen i Sandviken med tjærehus og videre under nummer 478 for 599 riksdaler. Fredrik B. bodde i hus nummer 136.

16.10.1794 (Kiellands samlinger, pakke 2-3) skjøtet Kornelius Middeltun til byfogd Løvoll en med steingjerde innhegnet jordløkke i Sandviken med påstående vånings- og uthus for 560 riksdaler.

9.9.1796 (Kielland, pakke 2-3) skjøtet Fredrik Eriksen Berge til faren Erik Tellefsen Berge Reperbanen i Sandviken med Banevei, ..hus og tilhørende inventar for 599 riksdaler.

26.6.1798 (Sevaldsen, 1973, side 77) festet Omund Ådnesen Årsland plassen Storhaug.

29.10.1799 (Kiellands samlinger, pakke 2-3, side 100) skjøtet skomaker Jonas Jonsen til P V Rosenkilde et naust i Sandviken for 44 riksdaler.