Sammendrag av dokumenter om eiendommer fra Stavanger 1600-1699

Sammendrag av skjøter og andre dokumenter om eiendommer i tilknytning til Hospitalet Stavanger 1270-1845 (Summary of documents concerning properties in connection with the Hospital in Stavanger)

Arne Kvitrud, Sondre Nordheimsgate 9, 4021 Stavanger.

Versjon 11.11.2013. Under utarbeidelse! Ikke korrekturlest! (Draft document)

Listen nedenfor er i hovedsak sammendrag fra

· Bang A Chr: Den norske kirkes geistlighed i reformations-aarhundredet, Kristiania, 1897.

· Bing Just: Stavangers brevkiste, Historisk Tidsskrift, bind 29, rekke 5 bind 8, 1930-1933.

· Brandrud Andreas: Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630, utgivet for Det norske historiske kildeskriftfond, Kristiania, 1901, - se http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=stavdomkap

· Bærheim Anders, privatarkiv 1, Statsarkivet i Stavanger,

· Bærheim Anders: Eksteriører fra Garman & Worses by, Ætt og heim, 1959

· Dahl Eyvin: Hvem var skredderborger Peder Lauridzen i Stavanger omkring 1700, Ætt og heim, 1959 og 1960.

· Elgvin Johannes: privatarkiv 149, Stavanger Byarkiv (forkortet med SBA).

· Elgvin Johannes: En by i kamp, Stavanger bys historie, 1536-1814, Stavanger, 1956.

· Erichsen A E: En retsag fra 1618 som bidrag til Stavanger Kongsgaards historie, Stavanger, 1896.

· Erichsen A E: Samlinger til Stavangers historie, bind I og II, Stavanger, 1903 og 1906,

· Erichsen A E: Samlinger, Privatarkiv 110 (PA 110), Stavanger Byarkiv,

· Frimann Christopher: Stiftelser og gaverbrev i kongeriget Norge, anden del, København, 1777.

· Gundersen Erik: Stavanger rettsprotokoller 1617-1722 i utdrag etter A E Erichsens og Axel Kiellands manuskripter, Samlinger til Stavangers historie, tredje bind, Dreyer forlag, Stavanger, 1953,

· ”H A” (Harald Aurenes?): Personregister til Stavanger pantebøker nr 1-III 1682-1713, Statsarkivet i Stavanger, 1960,

· Hodne Kåre Oddleif: Grågås, Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca 1620, Kristiansand, 1986.

· Kielland Axel C., privatarkiv, Stavanger Byarkiv (SBA),

· Kielland Axel C.: Familien Kielland, 1897,

· Næss Hans E: Samlinger til Stavangers historie, bind IV, Stavanger, 1971,

· Kildeskriftavdelingen ved Riksarkivet i Oslo (forkortet med KA)

· Lexow Jan Henrik: Skiftet etter Anders Rosenov, Stavanger Museums årbok, 1952.

· Norsk Riksregistranter (forkortet med NRR) - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=riksreg4 (for bind 4 – for andre bind endre det siste tallet i adressen!)

· Norske Herredagsdombøker (Forkortet med NHD)

· Rostrup Randi, Per Inge Rotvoll Tautra og Eldar Myhre: Susanna Rasmusdotter – ektemennene og slekta hennar, Ætt og heim, 2001.

· Statsarkivet i Stavanger (SAS): Panteregister AC2,

· Statsarkivet i Stavanger: Pantebøker for Stavanger.

· Vinje Samuel V: Anna Reimer, En Stavangersk salmedikterinne og hennes brev Ao. 1704, Ætt og heim, 1961, side 13.

Sammendragene er gjort etter beste skjønn. Som med all håndskrift har hver person sine særegenheter! Originalene vil normalt inneholde mer informasjon enn det som er i sammendragene nedenfor, og når det er nødvendig bør en sjekke originalene.

? eller … er mine tegn når jeg ikke forstår hva som er skrevet.

Når jeg for eksempel har jeg skrevet: ”side 47b(-48b)” betyr det at jeg har fotografert av en del sider i pantebøkene, de sidetallene som er satt i parentes er sider jeg ikke har kopiert, og hvor teksten fortsetter på neste side.

Navnene er til en viss grad normalisert.

Husene hadde ikke adresser, noen gatenavn var i bruk, men de fleste hus ble stedsplassert ut fra bydel (Holmen eller Kuholmen, Bakken, Østervåg, Uren, Skagen, Torget, Kleven, Stranden og Sandviken) og hvem som var naboer.

Kildene er oppgitt i parentes like etter datoen. Noen steder har kilden opplysninger uten dato. For eksempel betyr da ”1686” at opplysningen står mellom to opplysninger fra 1686, og da trolig er fra 1686.

1269-70 (DN X nr 4) Th. med guds miskunn biscop i Stavangre sendir lærdom oc ulærdom verandom oc vidrkomandom ollum guds vinom oc sinom Ýeim sem Ýetta bref sia eda h¿yra q. g. oc s. En ver vilium ollum monnum kunnict gera at a eno xv. are rikis vars Ýa tedom ver varom herra M. kononge oc korsbr¿drom varom ætlan vara Ýa sem nu mego fleire mænn sia at ver villdum gera lata almosohus nokor austr ved Petrskirkiu sem stadrenn atte Ýa akr at leggia Ýar in Ýa fat¿ka mænn er syktist i b¿nom at bida Ýar annat tveggia bot eda bana hælldr en Ýeir være borner siuker eda sarer eda nesta dauder garda i mædal sem adr var gort. Sva skylldim ver oc lata gera Ýar sva morg hus sem prestr sa er Ýar sæte mætte val lita vid oc Ýæir mænn sem honom Ýionade. En var herra M. konongr lagdi Ýa til Ýeirra somu husa Petrs kirkiu odals kirkiu sina sem bref hans vattar. En ver logdom Ýar til husanna Ýa Ýessar iarder, Aamot sva mykyt sem konongdomrenn atti i Jngiallz vager scattalausar vid konongdomenn sem bref vars herra Hakonar konongs vattar, Scialgsnæs allt Ýat er eigi a kirkian, Folld¿yar ¿y halva, Oganæs allt, Vidarak i Sirudali, Solbiargir Saxland i Æikudale, scolo Ýessom iordum fylgia ij. konor . . . . . oc Ulvilldr frendkona var oc *»orom dotter hennar Ýa logdum ver enn hær til husanna vid rade oc samÝykt korsbr¿dra vara akrenn tvæim vegium at gotunni sem austr gængr til bækkiarins Ýar sem nu standa husinn a annan veg oc myrar engiu gardenn vid oc scog heimilan i Lysi heima ser til Ýarfvænda oc sva til husanar a iordum Ýeim er til liggia. Ýa logdum ver hær enn til ij. engiugarda annan Ýann er ver k¿yptum af Einari dunnu en annan Ýann er ver k¿yptum af Thomase Jonssyne, varo Ýæssare varre scipan samÝykkiande oc radandi aller korsbr¿der varer Andres ærchidiaknn, Eirikr unge Bardarsun korsbroder. Jon blakollr korsbroder Eirikr mæistare. E. a Hylu, Arne kapalin oc aller adrer korsbr¿dr.

RN 2 nr 89: Gåvebrev (RN) frå biskop T[orgils] av Stavanger for fattighuset ved Peterskyrkja i Stavanger: I sitt 15. embetsår melde biskopen kong M[agnus Håkonsson] og kannikane at han ville bygge eit fattighus aust for Peterskyrkja der bispestolen åtte jord, og dessutan hus til presten og hans tenarar (jfr nr 88 ). Til dette fattighuset har han gitt jordegods i Åmot, Ingjaldsvåg, Skjelsnes (Scialgsnes), Foldøy, Oganes, Virak (Vidarak) i Sirdal, Solbjør og Saksland i Eikedal. Med desse jordene følgjer hans frenke Ulvhild og Torunn (?), dottera hennar. Med samtykke frå kannikane har biskopen vidare gitt åkeren på begge sider austover til bekken, og myrar, enggard, ved og skog i Lyse, og likeeins to enggardar kjøpt av Einar Dunna og Tomas Jonsson. Denne skipan blei gitt med råd og samtykke frå erkediakonen Andres, kannikane Eirik Unge Bårdsson og Jon Blåkoll, magister Eirik, Eirik på Hylje og alle dei andre kannikane.

1269-70 (Brøgger, 1915, side 48-49 og Skadberg, 2002 – uten kildeanvisning, men som trolig har modernisert språket til Brøgger) "Th[orgils] med guds miskunn biskop i Stavanger, sender lærd og ulærd værende og tilkommende alle guds og sine venner, dem som ser eller hører dette brev guds og sin hilsen. Og vil vi for alle kunngjøre at i det femtende år av vår regjering da meddelte vi vår herre M[agnus] konge og alle våre korsbrødre som vår hensikt det, som alt flere nå kan se, at vi ville la gjøre et fattighus øst ved Peterskirken der hvor bispestolen eier grunn, for der inn å legge fattige menn som ble syke i byen for der å gi dem annen pleie eller for at de kan dø der heller enn at de skal bæres syke eller sårede eller nesten døde gård imellom som før er gjort. Så skulle vi også la gjøre der så mange hus som presten som tjener der, synes rimelig og for de menn som tjener hos ham der. Og vår herre M[agnus] konge la dertil Petri kirke, hans odelskirke så som hans brev vitner. Og vi la til husene jordeiendommer. Åmot så meget som kronen eier i Ingjaldsvåg skattefritt for kongen. Skjalgsnes alt som kirken eier der. Oganes [Oanes i Høle] alt. Vidarok i Sirdal, Solbjør i Saxland i Eikudal. Skal disse (sistnevnte) jordeiendommer følge to kvinner ... [navnet står åpent] og Ulvildr min frendekone og Thora hennes datter. Så la vi også til med råd og samtykke av våre korsbrødre de to inngjerdete åkrene ved porten som går østover til bekken der hvor nå står hus [engstrekningen fra Domkirken og østover til Skolebekken ved nåværende Handelens hus til Hospitalsgata og halvveis til Asylgata] på annen vei. Så la vi også herav til (hospitalet) to engstykker, det ene som vi kjøpte av Einar dunn og det andre som vi kjøpte av Thomas Jonson. I denne vår skipan samtykket rådet alle våre korsbrødre, Anders erkedjakn, Eirik unge Bådsson korsbroder, Jon Blåkoll korsbroder, Eirik meistare. E. på Høle. Arne kapellan [den seinere biskop Arne av Stavanger] og alle andre korsbrødre."

I et testamente som ble opprettet i 1286 ga Asbjørn på Heimnes (Hebnes i Jelsa) en mark veiet sølv til Peterskirken i Stavanger.

1297 febr 27 (RN 2 nr 865) instruks frå hertug Håkon Magnusson til herr Basse Guttormsson: Melder at han har gitt kannikane i Stavanger ei gardstomt ved hospitalsåkeren fram mot gata ved St Svithuns kyrkjegard. Basse skal måle den opp og skrive til hertugen før utferding av gåvebrev.

Wareberg[1] skriver at Nils Norås engang hadde fortalt at da de grov opp kjelleren (Asylgata 15), fant de en svingtrapp av kleberstein.

Midt på 1500-tallet ble Huseby på Lista lagt til Hospitalet (Erichsen, 1890).

1557 (Erichsen, 1906) er hospitalet omtalt.

15.7.1573 Jørgen Erichsen og Hospitalet om tiende…., men senere glipp av denne (Erichsen, 1890).

29.1.1606 (Brandrud, 1901, side 472) leide Bernt smed tredjeparten av grunnen som Kristen Daffinsen nå har til underholding av kapitelet. Det ligger mellom Kristoffer skredders hus (hvor han bor) og hospitalets åker. I lengde 43 norske alen og i bredde fra Kristoffer skredders hus til Hospitalets vei – så langt det kan tåles. Grunnleie en riksdaler.

8.12.1606 (Brandrud, 1901, side 162-163) ble det gjort en avtale mellom sokneprest Knut Mikkelsen og Kristen Daffinsen om en åker mellom Kristoffer skredders bolig og Hospitalsveien. I år var det satt hus på åkeren. Bernt smed leide tomta.

14.9.1612 (B, 1901) fundas for Hospitalet…

I 1614-15 (Erichsen, 1906, side 146) slo Nils ved Skolebekken gras av plassen der de bleker på, for Hospitalet. Tre skilling lønn.

21.11.1619 (Brandrud, 1901, side 483) leide Peder Ormsen av domkapitelet en grunn like vest for Jorenholmen. Den er ved den grunn som borgermester Søren Jenssen i Gabriel Kuses fravær, biskopen, Villum Jonsen og Jesper Egbertsen på de fattiges vegne leide til Peder Ormsen. Grunnen er fra Hospitalsgjerdet ut til Almenningen. Grunnleien er en slett mark eller 16 danske skilling.

Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 73) hadde Kristen Daffinnsen bebygd noen grunner nedenfor Hospitalsåkeren mot sjøen, som han hadde livbrev på. I tillegg har han den del av Jon Riskes grunn – nordenfor den samme grunn som Thomas bor på. Kristen Daffinnson hadde livbrev. Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 74) av samme grunnepart ga Thomas Lett i grunnleie til Hospitalet på fem slettemark og 12,5 skilling.

Omlag 1620 (Hodne, 1986) hadde Hospitalkirken en messehagel (klesplagg brukt av presten under messer) av ”klosterverk”.

I 1634-35 (Erichsen, 1906, side 147) fikk Hospitalet grunnleie fra: Blegeplassen på 3 riksort.

15.2.1636 (Kiellands samlinger pakke 2, side 109) er den store steinen ved Hospitalet omtalt.

29.3.1637 (Erichsen, 1803, side 208) ble hospitalsforstander Søren Torkelsen forlikt med Kristoffer tømmermann om at han skal bygge et hus på Hospitalet til egen kost med 10 eller 11 naver 20 alen langt 14 alen bredt med 9 omferder under bjerkene med et underlag og fire støkker ovenpå lemmen, men sparrer og en sval på den nordre side av bindingsverket. Pris 40 riksdaler.

22.6.1685 (SAS, pantebok I side 53b-54) skjøtet Nils Gunnbjørnsen til Ingebrigt Hansen et hus i Østervåg på Hospitalgrunnen. Årlig grunnleie.

27.2.1686 (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3) rådmann Seehusen kjøpte på auksjon to grunner som tilhørte og hadde vært bebodd av magister Klaus Lauritssen Scaboes enke Maren Schønnebøl. Den ene lå nedenfor Seehusens beboede grunn, den andre ved Hospitalet. 320 riksdaler 1 ort. Det var avdøde Marchen Henriksdatter og tidlige medtjener Laurits Klaussen til Domkirkens eiendommer. Bak på dokumentet: Auksjonsskjøte på Marcken enke etter Hr. Lars’ grunn her nedenfor meg og så den grunnen ved Hospitalet for min sønn Hans Seehusen.

23.4.1688 (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3) overførte president Gram til M Kaspar Werling grunnen ved hospitalet. 13.4.1689 skjøte fra Werling til amtmann … på grunnen. 9.7.1690 skjøte fra amtmannen til Tormod Tofuesen. 29.4.1691 skjøte fra Torfesen til Johan Prahl. 4 riksdaler i året til Hospita… Prals hagegrunn med underliggende grunner.

9.7.1690 (HA med referanse til pantebok II side 18b og Erichsen, 1906, side 452) skjøtet amtmann Kristian Fredrik Powisch til historiograf Tormod Torvesen i Karmsund tre grunner som tidligere president Kristian Gram hadde pantsatt for 100 riksdaler. Den tredje en hage ved Hospitalet.

29.4.1691 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3, SAS, pantebok II side 34-35 og Erichsen, 1906, side 458) solgte kongelig ”Historiographus” i Norge Tormod Torvesen til borger og handelsmann Johan Prahl en grunn ved Torvet og en grunn ved Hospitalet. Han kjøpte den av Kristian Fredrik Povisch Hafnia. Den grunn på Torget der president Kristian Grams våning sto før den brant ned. Samt en hagegrunn ved Hospitalet. Det ble betalt 4 riksdaler i grunnleie til Hospitalet. Det resterer grunnleie fra 27.4.1689. (=0)

16.2.1694 (Erichsen, 1906, side 481 og Kielland, pakke 2, legg 3 side 15b) skjøtet Morten Seehusen til Nils Olsen urtegårdsmann på en hage nedenfor Hospitalet langs ved Jan Prahls hage. Årlig grunnleie 2 riksdaler.

25.5.1705 (HA, 1960, med referanse til Pantebok III 122) pantsatte Sven Iversen til Oluf Jakopsen et hus på Hospitalsgrunn i Østervåg for 12 riksdaler.

Skadberg 2002 - Kirken er avtegnet på U. F. Aagaards bykart fra 1726. En radering av G. Haas etter maleri av C. A. Lorentzen fra 1790 synes å vise at Hospitalskirken ligger på det høyeste punktet på St. Pedergjerde - altså på Hospitalsberget. Men jeg vet ikke når C.A. Lorentzen har malt sin original.

12.4.1734 (Kielland, pakke 2 nummer 3, side 16) lå Pralehagen ved Gaten til Østervåg og strakte seg: 1) fra gaten hjørnet av Ole Frosts iboende hus langs hans hages plankeverk ned til hjørnet til Hospitalsgrunnen, kalt Fædet 144 alen. 2) fra dito hjørne tvers over hagen langs Fædet til Nils Olsens hage Plankeverk 117 ¾ alen. 3) Fra nord i Mæden på de hager nedenfor Fædet opp til gaten 147 alen. 4) I bredde langs øvre gaten fra Bjørn Olsens hushjørne til Ole Frosts hus 59 ¼ alen. Utmålt med sjællandske alen. Foruten grunnen fra Bjørn Olsens hus langs gaten alt til Nils Olsens (Urtegård?) hus1,5 alen på hans grunn, hvis grunner tilhører Pralehagen. Hagen hadde for 40 år siden tilhørt Johan Prahl. I 1691 tilhørte den avdøde president Gram. I 1734 tilhørte den avdøde byfogd Søren Ringholm. Den svarte 4 riksdaler grunnleie til Hospitalet.

26.8.1735 (SAS, Pantebok for Stavanger 1732-1747, side 142b-143, Kielland, pakke 2-3, side 42 og pakke 4b, XIII) skjøtet madam Elisabet Godsen enke etter magister Ole Schjelderup til prost og sokneprest magister Klaus Winter sitt tidligere iboende gård, hus, grunn og hageplass, tidligere kalt Stavanger Bispegård. Med Kirkegården i sør og Algaten på tre sider. Hagen strekker seg til gaten i øst og vest, og i nord til madam Prahls hage, i sør til allgaten. I øst til Skolebekken som nå er innhegnet. Grunneleiekjennelse av Jonas Kirsebom og ellers intet. Gammelt kongeskjøte av 16.1.1686.

Skadberg 2002 jf Elgvin, side 291- Først i 1739 ble det gitt kongelig tillatelse til å selge hospitalets "tilhørende" jordegods, og i løpet av de to neste årene ble så den gamle Spitalsåkeren samt annet jordegods som tilhørte Hospitalet - særlig i Lister len - auksjonert bort til høystbydende.

1751-1752 (K2-3, side 116) ble broen ved risten over bekken reparert. Omtalt ”gamlestuevinduene”.

9.1.1755 (SAS, Pantebok for Stavanger 1747-1760, side 159-159b og Kielland, pakke 2-3, side 60) skjøte fra byfogd Ringholm til Torger Torgersen Edland på Pralehagens grunn ved Ole Frosts hus. Etter skjøte av 16.5.1730. Strekker seg fra gaten og hjørnet av Sr Ole Frosts tilhørende hus langs hans hageplass nedtil Hospitalsgrunnen som kalles Fædet, derfra tvers over til Margrete enke etter Ole Ommundsen hus, som tilhører Pralehagen med 1,5 sjællandske alen der det ble holdt målingsforretning 12.4.1734. Derfra langs gaten opp etter til nå avdøde Bjørn Olsens enkes iboende hus. Og atter derfra langs gaten til hjørnet av førnevnte Ole Frosts hus. Over hvilken strekning målingsforretning forklarer alle mål. Med kornlade. Årlig grunnkjennelse til Stavanger Hospital på fire riksdaler.

16.9.1759 (Kielland, pakke 2-3, side 56) skjøtet Ole Enoksen Årsvoll til Elias Jakopsen et hus på Hospitalgrunnen for 80 riksdaler. Det var østenfor Skolebekken i Østervåg.

10.12.1764 (Kielland, pakke 2-3, side 87 og SAS, Pantebok, side 90-90b) skjøte fra Elias Jakopsen og hans hustru til pike Torgjer Svendsdatter på hus på Hospitalgrunnen mellom Nils Åsmundsens hus og Anders i Klosterets hus for 90 riksdaler. Årlig grunnleie til Hospitalet 20 skilling.

I 1765-66 var det et hus i en høyde med stue og kammer av tømmer. Over stuen et tømret kammer og fattigstue av tømmer.

I 1767:[2]

a) Et hus en etasje 300 rd

b) Een latt Bod een etasje 40 rd

c) En Lach een etasje 10 rd

20.4.1769 (Kielland, pakke 2-3, side 49) auksjonsskjøte til Anders Hansen Smith på Jakop Tøtlands hus kjøpt ved auksjon 11.4.1769 for 320 riksdaler beliggende ved Hospitalet.

1.5.1769 (Kielland, pakke 2-3, side 49) skjøte fra Ole Olsen Berg til Rasmus Nilsen på hus med liten hage og grunn på Hospitalberget for 28 riksdaler.

7.7.1773 (SBA, Diverse arkiv, eske 404) ble J. H. Meer tillatt å sette opp en bygning eller våningshus på Hospitalets grunn, ved siden av Hospitalets hus og adskilt fra disse. Det var på egen kost og regning. Akseptert av hospitalinspektørene prost Arentz og byfogd Schiøtz.

I 1777[3] :

a) et vånhus 80 rd

b) en tilbygging 20 rd

c) lemmenes bolig 20rd

d) 1 Lack 20 rd

e) 1 ildhus 20 rd

f) 1 Stolpeboe 20 rd

g) Hospitalets kirke 80 rd

29.4.1782 (SAS, Pantebok, side 42 og Kielland, pakke 2-3) skjøtet Elias Jakopsen for sin gjeld til Mikkel Sigbjørnsen Viga som bor i Høle skiprede, hus 200 for 45 riksdaler. Skjøte 6.7.1767. Våningshus, grunn og hageplass. Øst for Skolebekken. Mellom Lars Jakopsens iboende hus i øst og Mons Monsens hus i sørvest. Årlig kjennelse til Hospitalet 32 skilling.

I 1786 ble Dollhuset bygd (Lunde, 1924).

I 1787[4] var det

a) Hus i en etasje med tegltak og tre tømrede værelser 140 rd

b) Lemmenes hus en etasje med tegltak 3 tømrede værelser

c) 1 Sejæa Bileggerovn 20 rd og ditto mindre 10 rd

d) 1 lade 1 etasje med løøvetag 20 rd

e) 1 Stal og bad 1 etasje med tegltak 20 rd

f) Hospitalets kirke med sit taarn, som alt noch Træde med tegltak 150 rd

g) 1 klokkes 60 rd

h) og 1 jern Ur 20 rd

27.2.1790 (SBA, Diverse arkiv, enke 404) festet Hospitalet til Hans Gundersen en åpen grunn på en Søyle på Jorenholmen. Den strekker seg fra gaten ut for hans hus og til Berget. .. fra Johannes Helgesens naust i lik linje. Den går like ved gaten mot vest inntil steinbroen som er ved siden av Anders Houe. Følger med broen i en krum linje. Hans Gundersen ble tillatt å flytt sitt naust til Søylen på Berget på Jorenholmen, ved siden av Lars Svads naust. Årlig grunnleie 16 skilling. Tekst under om at den siden er overlatt til Anders Houe 2.10.1790.

11.5.1797 (Kiellands samlinger, pakke 2-3, side 97) auksjonsskjøte til kjøpmann Korn. Middeltun på hus 309 i Hospitalgaten for 235 riksdaler.

I 1797 [5] var det:

a) Et hus i en etasje med tegltak og 3 tømrede værelser 140 rd

b) Et hus i en etasje med tegltak og tre tømrede værelser 220 rd

c) En stor jern bileggerovn 20 rd

d) En enke dito vedovn. 10 rd

I 1807 var bygningene:[6]

a) Våningshus. 15*10 alen (9,4*6,3m), fire værelser, kjøkken og skorstein. 7 vinduer.

b) Tømret tilbygg i nord en etasje 31*13 alen (19,5*8,2m). Tre værelser 4 ½ vindu til lemmenes bolig.

c) Bindingsverk lade i øst 15 * 8 alen (9,4*5,0m).

d) Tømret stolpehus i nord en etasje 10*9 alen (6,3*5,6m).

e) Hospitalkirken med tårn i vest av tømmer 14*8 alen (8,8*5m) 2 vinduer.

24.7.1799 (SBA, Diverse arkiv, enke 404) festet Hospitalet til Torkel Larsen en husgrunn med hage. Strekker seg opp til Berget. Noen mål oppgitt. På den østrte side Rasmus Birkeland. Årlig grunnleie på 24 skilling skal betales 11. desember.

Første gang jeg har truffet på navnet Konventgrunnen er 23.11.1807.[7] Kapellanen Børge Petersen von Fyren skjøtet til Børge Christian Petersen von Fyren våning og uthus på Konventgrunnen ved byen. Før 1793 fylte Børge Petersen von Fyren ut i Breiavatnet ved Steglebakken, – Kongsgate 41-45 (med dagens Charlottenlund, Elisabeth Restaurant og Gasellen),[8] men om kapellanen i 1807 solgte dette eller et område nærmere byen er uvisst for meg.

Naar Du nu fra Hospitalsbakkens Top ser St. Petri nye Kirke med omgivende vakkre Planering, aner Du neppe, at dette Sted forhen dannede et højst ujævnt og ufremkommeligt Terrain. Paa Bakken heroppe foregik i 1812 en særsynt Højtidelighed. En varmblodet dansk Patriot alias Skuespiller Knudsen kom paa sine deklamatoriske Rejser Landet rundt ogsaa til vor By. Her fik han Autoriteternes Tilladelse til at deklamere og oprejste et Katheder tilligemed Bænke paa Bakken. Det talrige Publikum, der efter Sigende skal have været rørt indtil Taarer dels af hans Tale, dels af et Sangkor af Damer og Herrer, gav ikke saa lidet endda til Festens Øjemed: at skaffe Bidrag til vore fangne Sømænd i England. En af disse, Gabriel Jonasen (nu Kjøbmand i Stavanger), lever endnu. Rigtignok var ogsaa for Sikkerheds Skyld Byens Rigfolk tilsagt at møde frem med en spækket Pung "for at offre paa Fædrelandets Alter".[9]

3.8.1815 (Lunde[10]) ble Hospitalkirken solgt ved kgl res. Lunde mente den lå ved kjøpmann Nordås butikk, fordi kirkegården var nordøst for denne. Bakkeskråningen opp mot Petrikirken er kirkegården.

Skadberg 2002 Ved kongelig resolusjon av 3. august 1815 ble det bestemt at hospitalets kirke, som da var til nedfalls, skulle "nedtages og sælges". Det ble farger Lars Mouritzen fra Stavanger som fikk tilslaget på kirketømmeret for 400 riksbankdaler ved auksjonen som ble avholdt 29. september 1815. Mouritzen var en av kompanjongene til den lokale haugianerhøvdingen John Haugvaldstad ved driften av Boganes Teglverk som ble opprettet i 1814. Trolig nyttet Mouritzen seg av tømmeret fra kirken da han like etterpå satte seg opp nytt hus ved Skolebekken. Huset solgte han imidlertid raskt videre til Salve Torgersen Hovland for 300 spd. (Mouritzen døde i 1817). Mouritzen fikk tilslaget også på kirkens urverk med "3 Visere og Skiver" som viste tiden fra tre sider.

5.10.1838 (Kalsund, 1919, side 82) hadde Asser Tollaksen og Helge Myhre en eiendom på Hospitalets grunn ned mot Bekken.

17.4.1839 (Kalsund, 1919, side 128) Asser Tollaksen og Helge Myhre ville endre løpet på Skolebekken som skulle avgrense Hospitalsmarken på den kanten.

12.7.1841 (Kalsund, 1919, side 311ff med referanse til Stavanger Amtstidende) viser til St Pedersklosteret for spedalske. Hospitalet var ca hundre år gammelt og elendig. 12 koner hadde et felles soverom. I 1736 ble det laget to celler for sinnsyke. Forstanderens bolig ble bygget i 1833 av gammelt tømmer. I 1773 bygget hospitalsforstanderen et hus for egen regning adskilt fra de øvrige. Det sto fortsatt. Kapellet ble revet i 1815 og kirkegården er nedlagt. Videre (side 317) foreslås at de nye bygningene oppføres like foran det nåværende Hospital på gråsteinsmur. Det nye portrommet (side 318) skal ha tilkomst til det gamle Hospitals tilhørende hage. Det hele (side 319) oppføres i passe avstand fra 8 til 10 alen fra avdøde pastor Schawlands på den såkalte Hospitals kirkegård, og så langt fram foran den gamle Hospitalsbygningen, som må nedrives, at den veggen som skiller legens værelse fra badstuen og portrommet kommer i flukt med hovedfasaden.

I 1843 opførtes her Amtssygehuset, en to Etages Træbygning, der kostede 7,000 Spd. Dens højeste Belæg er 60 Patienter; desuden findes her Bolig for Assistenten og Økonomen; Distriktslægens Kontor samt endelig en Badeindretning. Af Sygehusmarken har Byen kjøbt

Grund for 4,000 Spd.[11]

24.9.1844 (Gundersen, 1844-1850, side 58) opplyses det at det skal oppføres et steingjerde fra arbeids- og sykehusbygningens sørvestre hjørne i skå retning over bergskrenten nedenfor Hospitalkirkegården mot Abel Søilands våningshus’ øvre hjørne (=ukjent adresse?). De ønsket den nedenfor linjen liggende bergspiss bortminert og muren oppført fra grunnen av. En så for seg gateløpet fra Asylgata fortsatte mot Nygata.

31.10.1844 (Gundersen, 1844-1850, side 73f) møte om hele stykket av Hospitalets grunn som ligger på vestre side utenfor den bebygde delen og som grenser til Fr. Pettersen og Asser Tollaksens tomter skal utlegges til gate, eller om det skal være en del av sykehuset. Utlegges til gate.

31.10.1844 (Gundersen, 1844-1850, side 75-82) Kandidat Hansen foreslo et alternativ til makeskifte av enten hele eller deler av den nedenfor hans hus beliggende og til Hospitalet tilhørende hageplass. Gaten ble da uavbrutt i linje med forsiden av Abel Søilands hus på Pedersgjerdet og Hospitalet har hele hagen til fri disposisjon. Hele hagen bak Hanssen hus unntatt to alen grunn nærmest hans hus. Hospitalshagen nevnes + en brønn. Hansen eier hus 373 (nordsiden av Hospitalgata opp mot Petrikirken). Hansen på renonserte på inngangen gjennom huset og det gamle Hospitals port og til en brønn. Hospitalshagen bak 373 makeskiftet han til byen.

20.5.1845 (Gundersen, 1844-1850, side 129) ble fomannskapet bedt om å beslutte at Asylgata skulle fortsette fra St Pedersgjerdet til Nygata. Ved oppføringen av det nye Hospitalet har man sløyfet gangstien fra den gamle Hospitalsbygningen til Østervåg. Bredde 15 alen.

18.9.1847 (Gundersen, 1844-1850, side 273-274) makeskifte med naboen bødtker P Sunde om en liten strekning av Hospitalets tomt gis til Sunde mot et stykke av sin hage som skjærer inn i Hospitalets tomt.

12.10.1849 (Gundersen, 1844-1850, side 458) kjøpt inn 14 kvadratalen av tomta til Johannes Mortensen i anledning broa over Skolebekken i gaten til Jorenholmen.

23.11.1849 (Gundersen, 1844-1850, side 463) betalt for to nye steinbroer i Østevåggata og i Nygata over Skolebekken.

1.2.1850 (SAS, PA1, XI) ble det betalt en regning for minering av berget ved Hospitalet.

23.6.1852 (Gundersen, 1851-1855, side 144) omtales St Peders plass.

30.4.1855 (Gundersen, 1851-1855, side 350) omtales den såkalte Hospitalsgrunn like ovenfor Møbelmagasinet hvor en har fast fjellgrunn og er fri for vann (til mulig skole).

14.7.1858 (Gundersen, 1856-1861, side 278 og 315) skolen i Møbelmagasinet ønsket å bruke Hospitalsmarken som tumleplass.

13.8.1859 (Gundersen, 1967, side 450) for den nye Petri kirke finner man Hospitalsberget som egnet.

21.9.1859 (Gundersen, 1967, side 465) ved befaring på Hospitalsberget fant en at naboene hadde tatt i bruk deler av eiendommen. Hus 343 Ole Moshaug og huset til Peder Sunde.

20.4.1861 (Gundersen, 1967, side 743, 745 og 756) flere gater trenger forbedring, som den smale gaten fra Bagerbryggen opp til Hospitalberget og den brede gaten fra politibetjent Olsens hus opp til Hetlandsveien.

11.11.1861 (Gundersen, 1967, side 817) planeringen av Hospitalsberget skal begynne.

[1] Wareberg, SAS, PA 156, skissebok 6-8, side w.9-unummerert side og side w.10 og Skadberg 2002, s. 7.

[2] SAS, Branntakstprotokoll for Stavanger 1767, matrikkelnummer 231A

[4] SAS, Branntakstprotokoll for Stavanger 1787, matrikkelnummer 310

[5] SAS, branntakstprotokoll 1797, side 63 matrikkelnummer 304.

[6] Næss, 1971, side 413. Bruker 1 alen = 62,75 cm.